Røros kommune sliter med å få tak i barnehagelærere til den samiske barnehageavdelingen Svaale. Ordføreren har skrevet brev til Sametinget om dette problemet. Nå er det utlyst stillinger, og fungerende ordfører Christian Elgaaen håper det vil gi resultater.
Oppvekst
+ Takker nei til fast stilling
Begge kandidatene som var innstilt øverst til jobben som pedagogisk leder ved Brekken barnehage har takket nei til stillingen.
Elin Sjøvold var innstilt som nummer en av søkerne og Piotr Bak var innstilt nummer to. Begge har altså takket nei til jobben som pedagogisk leder ved Brekken barnehage.
Det var totalt fire søkere til stillingen, to kvinner og to menn.
+ Innstilt som lærer i samisk
Unni Fjellheim er innstilt som lærer i 60% stilling i et engasjement ved Røros skole. Det var 6 søkere til stillingen, tre menn og 3 kvinner.
Funn av ulovlige leker som skader ozonlaget
Miljødirektoratet har avdekket at flere butikker solgte leketøy som lekker ut ulovlige og ozonreduserende klimagasser.
Miljødirektoratet kontrollerer jevnlig kjemisk innhold i leketøy. I år har Miljødirektoratet fokusert på blant annet skumbasert leketøy. På oppdrag fra Miljødirektoratet har Norsk Institutt for Luftforskning (NILU) sjekket flere leketøy for ulovlige stoffer. Funnene viser bruk av stoffer som ødelegger ozonlaget, så kalte ozonreduserende stoffer. Ozonlaget beskytter jorda mot skadelig ultrafiolett stråling.
Ikke tillatt å importere produkter med ozonreduserende stoffer til Europa
Videre analyser indikerte at to av produktene inneholdt den ozonreduserende gassen HKFK-141b som følge av produksjonsprosessen. Fire av lekene antas å ha blitt kontaminert under produksjon eller lagring. HKFK-141b har tradisjonelt sett blitt brukt som blåsemiddel i skumplast.
Bruk av ozonreduserende stoffer i produkter har vært forbudt i Norge og i resten av Europa i over ti år. Dette er regulert gjennom EUs ozonforordning (forordning (EF) nr 1005/2009), som i Norge er implementert i produktforskriften.
–Det er skuffende at vi fremdeles finner ozonreduserende stoffer i nye produkter som importeres til Norge. Dette viser at kampen for å redde ozonlaget ikke er over. Vi skal fortsette å kontrollere at det ikke kommer ozonreduserende stoffer på det norske markedet, sier Mathieu Veulemans seksjonsleder for produkttilsyn i Miljødirektoratet.
Skumbasert leketøy, som squishies, myke baller og andre leker som er laget av skummet plast, importeres ofte til Norge fra land utenfor EU. Lekene var CE-merket for å vise at de overholdt kravene i leketøydirektivet, men de overholdt ikke et harmonisert europeisk regelverk som regulerer ozonreduserende stoffer.
–Virksomhetene må sørge for å ha gode rutiner for å kontrollere at produktene de omsetter overholder alle regelverkskravene. Dette inkluderer å etterspørre dokumentasjon som viser at skumbasert produkter ikke inneholder ozonreduserende stoffer, blant annet HKFK-141b, sier Veulemans.
Miljødirektoratet vil fortsette å kontrollere leketøy for innhold av regulerte helse- og miljøskadelige stoffer i 2020. I tillegg skal Miljødirektoratet fortsette å arbeide internasjonalt og støtte utviklingslandene i deres arbeid med å fase ut all produksjon og bruk av disse stoffene, slik alle land har forpliktet seg til i Montrealprotokollen.
Om regulering av ozonreduserende gasser
KFK og HKFK er eksempler på ozonreduserende gasser. I tillegg til å bryte ned ozonlaget, som beskytter jorda mot skadelig ultrafiolett stråling, er de også klimagasser.
Alle verdens land har ratifisert Montrealprotokollen av 1987 om vern av ozonlaget. FNs miljøprogram, UNEP, har beregnet at uten Montrealprotokollen ville mengden ozonreduserende gasser i stratosfæren i år 2050 ha vært fem ganger større enn i dag.
Om Montrealprotokollen hos FN (UNDP)
I Europa reguleres de ozonreduserende gasser gjennom ozonforordningen. Norge følger EUs mål for reduksjon og har implementert EUs regelverk i produktforskriftens kapittel 6. Siden 2002 har det vært en gradvis nedtrapping av import av HKFK gjennom tildeling av kvoter til importørene. Fra 1. januar 2010 er utfasingsplanen fullført, og import av HKFK er forbudt.
+ Et spesielt skoleår
For rektor Hilde Knudsen ved Røros videregående skole, har det første året i det nye skolebygget blitt mer spesielt enn forventet.
Røros videregående skole måtte som resten av landet stenge ned den tradisjonelle virksomheten i mars.
– Det var jo også nesten surrealistisk å skulle stenge ned alle skoler og barnehager bare over natten. Da måtte jo alle bare kaste seg rundt å tenke – Hvordan vi skal gjøre det her nå? Jeg er imponert over lærere, elever og andre ansatte som greide å utføre jobben sin fra hjemmekontor med kommunikasjon gjennom Skype og telefon, sier Knudsen.
Selv om den digitale skolehverdagen bidro til utvikling, sier Knudsen at ingenting kan erstatte den skolehverdagen der man møtes fysisk.
– Vi erfarer jo at ingenting kan erstatte en skolehverdag der man fysisk ser hverandre, men at vi greide å få så mye ut av det som ikke var forberedt er jeg veldig imponert over. Lærerne gjorde en kjempejobb og det gjorde elevene også. Samtidig så utviklet vi oss digitalt og jeg ser jo for min egen del med lange avstander i det nye fylket og med veldig mye møter, og det at mange av dem har blitt digitale, slik at man sparer masse tid som man heller kan bruke i møte med elevene, sier hun
Husvarm?
Det tar ofte litt tid når man flytter til et nytt hjem før man oppdager alle fordeler og eventuelle ulemper. Slik har det vært også for Røros videregående skole.
– Vi var veldig glad i høst nå vi flyttet inn i nye lokaler, så måtte vi bo oss litt inn og prøve oss frem. Vi oppdaget fort at skolen var godt egnet og det var lite vi var misfornøyd med, men det var jo en del ting som ikke var på plass. Slik er det i store byggeprosjekt at det er noen ting som tar litt lenger tid enn det man tror, sier Knudsen.
Hun kan fortelle om elever og ansatte som har hatt et bevisst forhold til det nye bygget.
– Vi har merket det hele året egentlig at ansatte og elever har hatt en stolthet og bevissthet rundt hvor heldige de er som får jobbe og gå på denne skolen, sier Knudsen.
Samhold
Som torget er en viktig møteplass i en liten landsby er kantina en viktig møteplass i skolen, sier hun.
– Det vi har kjent på veldig i de siste ukene er at vi ønsket oss veldig et hjerte i skolen, og det var jo kantina som skulle være vårt hjerte. Vi hadde avslutningen til avgangselevene i kantina nå i vår og har også hatt flere personalsamlinger med diverse forelesere, og det fungerer kjempebra. Så det har virkelig blitt slik vi ønsket oss, at kantina blir et hjerte der man kan samle alle. Til høsten nå skal innføre noe som vi kaller husmøter der vi en gang i måneden samler alle ansatte og elever i et felles møtepunkt. Dette skal være med på å styrke “vi” følelsen og samholdet som er viktig i et skoleperspektiv, sier en entusiastisk rektor.
+ Utvider skoledagen
Fra høsten 2020 utvides skoledagen med 190 årstimer på 1.-7.trinn melder Røros kommune på sine nettsider.
Dette grunngis med at Røros kommune er en samisk forvaltningskommune, og skal følge fag- og timefordeling etter læreplanen Samisk, LK-20S.
Det fører til at skoledagen utvides med 45 minutter på mandag for alle trinn fra 1.-7.trinn. Denne timen vil gå til å styrke norskopplæringen for elever som ikke har samisk.
Dette medfører noen endringer:
● Buss-ventetid utgår for småtrinnet på mandag
● Midtskyss på onsdag går klokken 12:45, for å gjennomføre leksehjelp
Dette vil si at fra høsten slutter undervisningen mandag, tirsdag, torsdag og fredag kl.13:40. Selve grunnopplæringen styrkes med et utvidet timetall. Midtskyssen er flyttet fra kl.12:00, for å kunne tilby leksehjelp på småtrinnet for 3. og 4.trinnselevene. Det blir da ventetid etter skoleslutt klokken 11:50 for elever som er avhengig av buss, dersom de ikke deltar på leksehjelp og/eller ikke går på SFO.
+ Foreldrene i Brekken: – Legger de ned skolen, legger de ned bygda!
Ellen-Ingrid Fjorden Sødal og Oda Mari Skott Svendsen er representanter for foreldre ved Brekken oppvekstsenter og brukte spørretimen i kommunestyret for å synliggjøre viktigheten skolen i Brekken har for bygda.
– Vi ønsket å bruke åpen spørretime for å synliggjøre hva det her betyr for oss. Vi tenker at det her er en så viktig sak at vi må prøve å bruke alle kanaler for å nå frem, sa Ellen-Ingrid Fjorden Sødal til Rørosnytt etter de var ferdige på talerstolen i Falkbergetsalen.
Foreldrene i Brekken føler at hvis skolen blir lagt ned så er det en beslutning som er irreversibel og som får store konsekvenser for bygda.
– Med det her ønsker vi at alle skal forstå at dette er en beslutning som tas for all fremtid, og at etter hvert så vil bygdene rundt Røros forsvinne hvis politikerne vedtar det kommunaldirektøren har foreslått. Hvis oppvekstsenteret blir vedtatt lagt ned så legger de egentlig ned bygda Brekken samtidig, sier Fjorden Sødal.
De refererte også til oppvekstsenteret i Haltdalen som var i samme situasjon, og det at tiltak der førte til at flere flyttet tilbake til bygda og at oppvekstsenteret der nå er i full blomst.
– Vi gikk jo til den saken med Haltdalen oppvekstsenter, der satset de på skolen i stedet for å legge den ned. Nå har barnefamilieantallet økt og tallet elever økt fra 20 elever når de bygde et nytt oppvekstsenter til 60 elever i dag. Til tross for at de sier at de samme endringene har blitt gjort i Brekken som i Haltdalen så kan vi ikke se at de har satset på oppvekstsenteret på samme måte. Det er fortsatt mange ting man gjøre for å få barnefamilier hit, sier Oda Mari Skott Svendsen.
Foreldrene i Brekken føler at det ikke er gjort grundig nok arbeid med rapporten som danner grunnlaget for det eventuelle vedtaket om å legge ned skolen i Brekken.
– Vi føler at rapporten er for snever, de omtaler det som en fagrapport, men vi føler at det blir for enkelt når det er snakk om en så stor og viktig sak. Da undrer vi oss over at politikerne og ordføreren kan ta en avgjørelse på dette grunnlaget, sier Fjorden Sødal.
Artikkelen er produsert med støtte fra Fritt ord
+ Glåmos skole er liv laga
Anne Marie Mørtvedt ønsker å kjempe for Glåmos skole. Hun er den eneste av lærerne ved Glåmos skole, som bor i bygda, og møtte opp ved skolen i dag sammen med sine sambygdinger.
Hun forteller om en liten skole, med godt læringsmiljø, der lærerkollegiet står på for sine elever, selv om nedleggingsspøkelset stadig truer. Hun mener Glåmos skole er verd å kjempe for, og tror på at hun får ta imot nye førsteklassinger også høsten 2021.
Reportasjen er produsert med støtt fra Fritt ord
+ Nettskole en god stund enda
I morgen er påsken 2020 over, og elevene starter avslutningen på skoleåret. Som de siste dagene før koronakrisen, skal undervisningen foregå på Internett. Det er sendt ut informasjon om dette fra skolen til elevene nå før oppstart. Som i perioden med nedstenging blir det et tilbud på skolen til utsatte barn og unge og barn av foreldre med kritiske samfunnsfunksjoner.
Det er bestemt at skolene skal åpne igjen når det gjelder 1. – 4. trinn, SFO og yrkesfagelever som skal ut i lære neste skoleår fra 27. april. Det planlegges en gradvis åpning. Når det gjelder de andre elevene vil det fortsatt bli hjemmeundervisning en tid fremover. Det er sagt at alle elevene skal få komme tilbake til skolen før sommerferien.
Det har ikke kommet detaljerte føringer på hvordan kommunene skal løse dette enda. Folkehelseinstituttet og Utdanningsdirektoratet utarbeider en veileder for smittevern i barnehager, skolefritidsordninger og skole, som det er ventet blir framlagt tidlig denne uken. Om det skulle komme en oppblomstring av covid-19 etter gjenåpning, vil skolen kunne bli stengt igjen på kort varsel.
Gjenopptar foreldrebetaling for barn i barnehage og SFO
Når barnehagene og SFO gradvis åpner igjen, blir det foreldrebetaling som vanlig. Foreldre skal betale fra den dagen de igjen får tilbud om plass. Barn som allerede er i barnehagen eller SFO, skal betale fra 14. april.
– Når vi nå beveger oss mot en gjenåpning av tilbudene, er det rimelig at også foreldrebetalingen gjeninnføres, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.
Det er en målsetning at alle barnehager og SFO-er skal være gjenåpnet innen 27. april. Så langt det er forsvarlig ønsker vi at barnehagene og SFO skal drive som normalt.
Foreldrene som får tilbud om plass, skal derfor betale det samme som de gjorde før stengingen.
Det vil være en del foreldre som har fall i inntekt som følge av for eksempel permitteringer. Disse kan søke om inntektsmoderasjon i foreldrebetalingen i barnehage og SFO på ordinær måte.
Barn og elever som ikke har tilbud om plass, vil som før ikke betale for plassen.
Ordinær foreldrebetaling for barn og elever som mottar et tilbud, vil gjøre det administrative arbeidet for kommunene og barnehagene enklere og mindre tidkrevende.
– Kommunene bør få bruke tiden sin på å tilpasse seg smittereglene og den nye situasjonen, istedenfor på administrativt arbeid knyttet til foreldrebetalingen, sier Melby.