+ Et spesielt skoleår

For rektor Hilde Knudsen ved Røros videregående skole, har det første året i det nye skolebygget blitt mer spesielt enn forventet.

Røros videregående skole måtte som resten av landet stenge ned den tradisjonelle virksomheten i mars.

– Det var jo også nesten surrealistisk å skulle stenge ned alle skoler og barnehager bare over natten. Da måtte jo alle bare kaste seg rundt å tenke – Hvordan vi skal gjøre det her nå? Jeg er imponert over lærere, elever og andre ansatte som greide å utføre jobben sin fra hjemmekontor med kommunikasjon gjennom Skype og telefon, sier Knudsen.

Selv om den digitale skolehverdagen bidro til utvikling, sier Knudsen at ingenting kan erstatte den skolehverdagen der man møtes fysisk.

– Vi erfarer jo at ingenting kan erstatte en skolehverdag der man fysisk ser hverandre, men at vi greide å få så mye ut av det som ikke var forberedt er jeg veldig imponert over. Lærerne gjorde en kjempejobb og det gjorde elevene også. Samtidig så utviklet vi oss digitalt og jeg ser jo for min egen del med lange avstander i det nye fylket og med veldig mye møter, og det at mange av dem har blitt digitale, slik at man sparer masse tid som man heller kan bruke i møte med elevene, sier hun

Husvarm?

Det tar ofte litt tid når man flytter til et nytt hjem før man oppdager alle fordeler og eventuelle ulemper. Slik har det vært også for Røros videregående skole.

– Vi var veldig glad i høst nå vi flyttet inn i nye lokaler, så måtte vi bo oss litt inn og prøve oss frem. Vi oppdaget fort at skolen var godt egnet og det var lite vi var misfornøyd med, men det var jo en del ting som ikke var på plass. Slik er det i store byggeprosjekt at det er noen ting som tar litt lenger tid enn det man tror, sier Knudsen.

Hun kan fortelle om elever og ansatte som har hatt et bevisst forhold til det nye bygget.

– Vi har merket det hele året egentlig at ansatte og elever har hatt en stolthet og bevissthet rundt hvor heldige de er som får jobbe og gå på denne skolen, sier Knudsen.

Samhold

Som torget er en viktig møteplass i en liten landsby er kantina en viktig møteplass i skolen, sier hun.

– Det vi har kjent på veldig i de siste ukene er at vi ønsket oss veldig et hjerte i skolen, og det var jo kantina som skulle være vårt hjerte. Vi hadde avslutningen til avgangselevene i kantina nå i vår og har også hatt flere personalsamlinger med diverse forelesere, og det fungerer kjempebra. Så det har virkelig blitt slik vi ønsket oss, at kantina blir et hjerte der man kan samle alle. Til høsten nå skal innføre noe som vi kaller husmøter der vi en gang i måneden samler alle ansatte og elever i et felles møtepunkt. Dette skal være med på å styrke “vi” følelsen og samholdet som er viktig i et skoleperspektiv, sier en entusiastisk rektor.

+ Utvider skoledagen

Fra høsten 2020 utvides skoledagen med 190 årstimer på 1.-7.trinn melder Røros kommune på sine nettsider.

Dette grunngis med at Røros kommune  er en samisk forvaltningskommune, og skal følge fag- og timefordeling etter læreplanen Samisk, LK-20S.

Det fører til at skoledagen utvides med 45 minutter på mandag for alle trinn fra 1.-7.trinn. Denne timen vil gå til å styrke norskopplæringen for elever som ikke har samisk.

Dette medfører noen endringer:

● Buss-ventetid utgår for småtrinnet på mandag 

● Midtskyss på onsdag går klokken 12:45, for å gjennomføre leksehjelp

Dette vil si at fra høsten slutter undervisningen mandag, tirsdag, torsdag og fredag kl.13:40. Selve grunnopplæringen styrkes med et utvidet timetall. Midtskyssen er flyttet fra kl.12:00, for å kunne tilby leksehjelp på småtrinnet for 3. og 4.trinnselevene. Det blir da ventetid etter skoleslutt klokken 11:50 for elever som er avhengig av buss, dersom de ikke deltar på leksehjelp og/eller ikke går på SFO.

+ Foreldrene i Brekken: – Legger de ned skolen, legger de ned bygda!

Ellen-Ingrid Fjorden Sødal og Oda Mari Skott Svendsen er representanter for foreldre ved Brekken oppvekstsenter og brukte spørretimen i kommunestyret for å synliggjøre viktigheten skolen i Brekken har for bygda.

– Vi ønsket å bruke åpen spørretime for å synliggjøre hva det her betyr for oss. Vi tenker at det her er en så viktig sak at vi må prøve å bruke alle kanaler for å nå frem, sa Ellen-Ingrid Fjorden Sødal til Rørosnytt etter de var ferdige på talerstolen i Falkbergetsalen.

Foreldrene i Brekken føler at hvis skolen blir lagt ned så er det en beslutning som er irreversibel og som får store konsekvenser for bygda.

– Med det her ønsker vi at alle skal forstå at dette er en beslutning som tas for all fremtid, og at etter hvert så vil bygdene rundt Røros forsvinne hvis politikerne vedtar det kommunaldirektøren har foreslått. Hvis oppvekstsenteret blir vedtatt lagt ned så legger de egentlig ned bygda Brekken samtidig, sier Fjorden Sødal.

De refererte også til oppvekstsenteret i Haltdalen som var i samme situasjon, og det at tiltak der førte til at flere flyttet tilbake til bygda og at oppvekstsenteret der nå er i full blomst.

– Vi gikk jo til den saken med Haltdalen oppvekstsenter, der satset de på skolen i stedet for å legge den ned. Nå har barnefamilieantallet økt og tallet elever økt fra 20 elever når de bygde et nytt oppvekstsenter til 60 elever i dag. Til tross for at de sier at de samme endringene har blitt gjort i Brekken som i Haltdalen så kan vi ikke se at de har satset på oppvekstsenteret på samme måte. Det er fortsatt mange ting man gjøre for å få barnefamilier hit, sier Oda Mari Skott Svendsen.

Foreldrene i Brekken føler at det ikke er gjort grundig nok arbeid med rapporten som danner grunnlaget for det eventuelle vedtaket om å legge ned skolen i Brekken.

– Vi føler at rapporten er for snever, de omtaler det som en fagrapport, men vi føler at det blir for enkelt når det er snakk om en så stor og viktig sak. Da undrer vi oss over at politikerne og ordføreren kan ta en avgjørelse på dette grunnlaget, sier Fjorden Sødal.

Artikkelen er produsert med støtte fra Fritt ord

+ Glåmos skole er liv laga

Anne Marie Mørtvedt ønsker å kjempe for Glåmos skole. Hun er den eneste av lærerne ved Glåmos skole, som bor i bygda, og møtte opp ved skolen i dag sammen med sine sambygdinger.

Hun forteller om en liten skole, med godt læringsmiljø, der lærerkollegiet står på for sine elever, selv om nedleggingsspøkelset stadig truer. Hun mener Glåmos skole er verd å kjempe for, og tror på at hun får ta imot nye førsteklassinger også høsten 2021.

Anne Marie Mørtvedt intervjuet av Tore Østby

Reportasjen er produsert med støtt fra Fritt ord

+ Nettskole en god stund enda

I morgen er påsken 2020 over, og elevene starter avslutningen på skoleåret. Som de siste dagene før koronakrisen, skal undervisningen foregå på Internett. Det er sendt ut informasjon om dette fra skolen til elevene nå før oppstart. Som i perioden med nedstenging blir det et tilbud på skolen til utsatte barn og unge og barn av foreldre med kritiske samfunnsfunksjoner.

Det er bestemt at skolene skal åpne igjen når det gjelder 1. – 4. trinn, SFO og yrkesfagelever som skal ut i lære neste skoleår fra 27. april. Det planlegges en gradvis åpning. Når det gjelder de andre elevene vil det fortsatt bli hjemmeundervisning en tid fremover. Det er sagt at alle elevene skal få komme tilbake til skolen før sommerferien.

Det har ikke kommet detaljerte føringer på hvordan kommunene skal løse dette enda. Folkehelseinstituttet og Utdanningsdirektoratet utarbeider en veileder for smittevern i barnehager, skolefritidsordninger og skole, som det er ventet blir framlagt tidlig denne uken. Om det skulle komme en oppblomstring av covid-19 etter gjenåpning, vil skolen kunne bli stengt igjen på kort varsel.

Gjenopptar foreldrebetaling for barn i barnehage og SFO

Når barnehagene og SFO gradvis åpner igjen, blir det foreldrebetaling som vanlig. Foreldre skal betale fra den dagen de igjen får tilbud om plass. Barn som allerede er i barnehagen eller SFO, skal betale fra 14. april.

– Når vi nå beveger oss mot en gjenåpning av tilbudene, er det rimelig at også foreldrebetalingen gjeninnføres, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.

Det er en målsetning at alle barnehager og SFO-er skal være gjenåpnet innen 27. april. Så langt det er forsvarlig ønsker vi at barnehagene og SFO skal drive som normalt.

Foreldrene som får tilbud om plass, skal derfor betale det samme som de gjorde før stengingen.

Det vil være en del foreldre som har fall i inntekt som følge av for eksempel permitteringer. Disse kan søke om inntektsmoderasjon i foreldrebetalingen i barnehage og SFO på ordinær måte.

Barn og elever som ikke har tilbud om plass, vil som før ikke betale for plassen.

Ordinær foreldrebetaling for barn og elever som mottar et tilbud, vil gjøre det administrative arbeidet for kommunene og barnehagene enklere og mindre tidkrevende.

– Kommunene bør få bruke tiden sin på å tilpasse seg smittereglene og den nye situasjonen, istedenfor på administrativt arbeid knyttet til foreldrebetalingen, sier Melby.

Ingen konfirmasjon i vår

I en melding til alle konfirmantforesatte sier prestene og andre ansatte på kirkekontoret at de vil følge anbefalingene fra Kirkerådet om å utsette konfirmasjonen på Røros til i høst.

– I dag har det kommet rundskriv fra Kirkerådet med beskjed om at alle konfirmasjoner som er planlagt denne våren må utsettes til høsten. Vi har ikke fått diskutert dette i staben hos oss ennå, men vi vil følge de nasjonale anbefalingene. Vi vil komme tilbake med nærmere beskjed om nye datoer så snart vi kan, sier meldingen fra prestene og kirkekontoret på Røros.

+ Tiltak mot smitte på skolen

Ved Røros skole settes det nå inn noen enkle tiltak med sikte på å unngå koronasmitte. Dette gjøres i første rekke med mål om å begrense smitte for å beskytte eldre og utsatte risikogrupper. Det innføres blant annet håndhilse- og klemmeforbud. Elevene oppfordres om å hilse på andre kreative måter.

Skolen ber alle om å holde avstand ved forkjølelse, og ha fokus på god hosteatferd samt hyppig håndvask. Ved sykdom ber skolen om at elever holdes hjemme. Skolen avlyser/ utsetter møter som ikke er høyst nødvendige, deriblant foreldremøter.

+ Nye førsteklassinger

I ettermiddag ble de nye 1. klassingene skrevet inn for kommende skoleår. 42 elever skal starte som ferske skoleelever til høsten.

– Ved Røros skole skrives det inn 40 barn som skal bli det nye 1.trinnet fra august 2020. I tillegg vet jeg at det kommer 2 barn til fra andre kommuner så vi starter da opp med 42 elever i det nye 1.trinnet kommende skoleår, sier Alfhild Myhre avdelingsleder 1.- 4.trinn Sundveien, Røros skole og fagleder for samisk avdeling.

De siste årene har elevtallene i første klasse variert mellom 38 og 43 elever. I løpet av et skoleår er det bestandig noen elever som kommer til eller som flytter. Det som imidlertid er nytt for året er at det starter fem elever som har sørsamisk som 1. språk. Dette er veldig positivt, sier Myhre.

– Fem elever er samiskspråklige, alle med sørsamisk som 1.språk. I tillegg kommer det 1 elev på 1.trinnet i Brekken som også har sørsamisk som 1.språk. Det har ikke vært så mange samiskspråklige elever hos oss tidligere. Dette er et positivt resultat av at Røros kommune har en egen sørsamisk barnehageavdeling; Svaale. I inneværende skoleår har vi 3 elever på 1.trinn som har undervisning i sørsamisk; 2 har 1.språk, og 1 elev har 2.språk, sier hun.

Avdelingsleder Alfhild Myhre er klar til å ta i mot de nye førsteklassingene. Foto: Iver Waldahl Lillegjære.

Selv om det er veldig positivt at man får flere elever med sørsamisk som førstespråk så sier Myhre at det skaper utfordringer i forhold til lærerressurser på skolen.

– Utfordringen er at vi vil mangle lærerressurser, ja. Det vil ganske snart komme en utlysning etter flere lærerstillinger innen sørsamisk språk og kultur for at vi kan møte neste skoleår godt nok rusta til å ta vare på og utvikle samiskkompetansen til både de elevene vi har ansvar for fra før, og de nye elevene vi får. Så de som kjenner noen som har sørsamisk som sitt språk og er lærere, eller ønsker å bli lærer, – så anbefal dem å søke stillingene som vil bli utlyst fra Røros kommune, oppfordrer Myhre.

Sara Bransfjell med sønnen Nejla Andersen Bransfjell skrev seg inn i protokollen i dag. Hun er glad for at sønnen får undervisning på sørsamisk, men håper at skolen klarer å løse mangelen på lærerressurser.

– Det er bra at Nejla kan få undervisning på sørsamisk når han begynner i første klasse. Jeg er litt spent da, på papiret ser det veldig bra ut, men vi får se hva det blir til i praksis, sier hun.

+ Blant landets beste barnehager

Stenbråttet barnehage oppnådde karakteren 4,9 i Utdanningsdirektoratets foreldreundersøkelsen i 2019. Barnehagen i Gjøsvika er dermed på en eksklusiv liste over de 275 beste barnehagene i Norge. 71 barnehager fikk toppkarakteren 5,0.

Det er frivillig for barnehagene å gjennomføre foreldreundersøkelsen. Undersøkelsesperiode er 1.november til 20. desember. 3067 av 5152 ordinære barnehager har deltatt. Av disse er 1640 private og 1427 kommunale. 124 945 foreldre har svart på spørsmålene i undersøkelsen.

Av de andre barnehagene på Røros var bare Galåen Naturbarnehage (4,3) med.