Oppvekst

+ Skolestrukturen: – Sparer mellom ni og ti millioner

av

Førstkommende torsdag så er det første formannskapsmøtet etter sommerferien. Her kommer spørsmålet om nedleggelse av Brekken oppvekstsenter og Glåmos skole opp til behandling.

I saksdokumentet til formannskapet sier kommunen at de forventer å spare et sted mellom ni og ti millioner kroner på å legge ned Brekken oppvekstsenter og Glåmos skole.

– Dette betyr igjen at samlet driftskostnad for skoledelen av oppvekstsentrene kan spares inn ved en nedleggelse. Denne innsparingen vil være på i overkant av 10 millioner kroner. Til reduksjon av denne innsparingen kommer økte utgifter til skoleskyss. Disse utgiftene er på bakgrunn av dagens elevtall i oppvekstsentrene, beregnet til å øke med kroner 450’, sies det i saksdokumentet.

Fremdriften i saksgangen har blitt endret for å gi partiene i kommunestyret mulighet for ytterligere politisk prosess.

– Det legges derfor opp til en endret tidsplan der formannskapet i første behandling av saken får en vurdering av høringsinnspillene. Da vil alle politiske parti ha offentlig tilgang på den samme saksvurderingen. For at partiene skal ha mulighet for ytterligere politisk prosess, legges saken derfor først fram for realitetsbehandling i kommunestyrets oktobermøte, heter det i saksfremlegget til formannskapet.

Et annet viktig moment som trekkes frem i argumentasjonen er mangelen på godkjente lærere i fremtiden. Ved oppvekstsenteret i Brekken og på Glåmos skole så er det ingen lærere per dags dato som er godkjent til å undervise i norsk engelsk og matematikk fra 2025. Men det store antallet lærere på Røros skole brukes som argument for at elevene der vil bli undervist av lærere med godkjent kompetanse.

– Ved Røros skole er det så mange lærere at det er mulig å bruke faglærere der det trengs. Alle elever vil derfor ha mulighet til bli undervist av lærere med godkjent kompetanse, sies det i saksfremlegget til formannskapet.

Det virker å være en uttalelse som ikke er helt gjennomtenkt, og argumentet kan fort bli den tua som velter hele nedleggelseslasset.

Hvis det er greit å sende unger med skolebuss frem og tilbake fra Brekken og Glåmos til Røros, hvorfor er det er umulig for lærere med godkjent kompetanse å kjøre andre veien? Hvorfor kan ikke den godkjente kompetansen forflytte seg når elevene kan det?

Oktobermøtet i kommunestyret er den 29. oktober og da er saken med skolestrukturen i Røros kommune oppe til endelig behandling slik fremdriften er skissert nå.

+ Koronahverdagen i grunnskolen

av

Utdanningsdirektoratet har sendt ut et informasjonsskriv som skolene skal bruke til å informere foreldrene om skolehverdagen under Korona.

I skrivet sier Utdanningsdirektoratet at man skal bruke et trafikklyssystem med grønt, gult og rødt nivå ut fra smittesituasjonen i Norge.

– For å begrense smitte har vi satt i gang en rekke tiltak på skolen. Trafikklysene med grønt, gult og rødt nivå viser hvilke smitteverntiltak som gjelder for skolene for de ulike nivåene. Det er smittesituasjonen i Norge som avgjør hvilket nivå vi på skolen skal følge, heter det i skrivet.

Uavhengig av smittenivå så kommer man til å være opptatt av smittevern sies det i skrivet.

– Vi skal fremdeles sørge for at elevene har et trygt og godt skolemiljø. Alle som jobber på skolen skal følge med på at elevene har det bra. I perioden fremover vil vi være ekstra nøye med å sikre godt smittevern, heter det i skrivet.

Man er ekstra opptatt av tre enkle tiltak. Hvis man er syk så skal man holde seg hjemme fra skolen eller SFO, man skal vaske hendene før man kommer på skolen, og god håndhygiene og renhold er viktig på skolen.

I seksjonen om hvordan skolehverdagen kommer til å være er de konkrete forskjellene på de tre nivåene beskrevet nærmere.

Grønt nivå: Skolehverdagen vil være som normalt, men elever og lærere må unngå håndhilsning og klemming.

Gult nivå: Hele skoleklasser kan være samlet, og alle elever skal få et fulltidstilbud på skolen med vanlige skoledager. Skolegården kan bli delt opp for å skille klasser fra hverandre. Elever og lærere må unngå håndhilsning, klemming og store samlinger.

Rødt nivå: Elevene vil bli delt inn i mindre grupper. Det kan være nødvendig at vi begrenser hvor mange elever som kan komme på skolen. Vi kan også be elevene møte opp til ulike tider. Vi må holde god avstand til hverandre, og elevene vil være mye ute, også i vanlige skoletimer.

Skrivet avsluttes med å minne om at alle elever skal sikres et godt opplæringstilbud uavhengig av hvilke av de tre definerte smittenivåene man er på.

– Alle elever har krav på opplæring, og skolen skal sikre et godt opplæringstilbud til alle elever uavhengig om smittenivået er på grønt, gult eller rødt nivå, avslutter skrivet fra UDIR.

+ Tilsyn mot fagperson ved BUP Røros

av

Fylkesmannen i Trøndelag har opprettet tilsynssak mot en fagperson ved BUP Røros. I et brev datert 6. mai sier Fylkesmannen at de er i fasen hvor de samler inn opplysninger.

– Fylkesmannen i Trøndelag mottok den 05.05 2020 en klage fra advokat Anna Th. Flatmo. Flatmo bistår en person i denne saken som har fremmet klagen til Fylkesmannen, sier seniorrådgiver Hanne Saur i brevet fra Fylkesmannen i Trøndelag til BUP Røros.

I klagen anføres det til at det skal ha blitt sendt inn en bekymringsmelding fra denne fagpersonen uten at det var grunn til det.

På grunn av klagen har Fylkesmannen besluttet å opprette tilsynssak. I tilsynssaken skal Fylkesmannen vurdere om det foreligger brudd på helse- og omsorgslovgivningen. 

Dokumentet er i utgangspunktet unntatt offentligheten etter paragraf 13, men vi i Rørosnytt har fått tilgang på det i sladdet utgave etter forespørsel til Fylkesmannen. 

Barna bestemmer matpakken

av

Pressemelding fra Opplysningskontoret for brød og korn

Det er barnas matønsker som styrer innholdet i den klassiske skolematpakken. 98 % av de spurte foreldrene oppgir det som viktigst når de skal smøre matpakke, tett fulgt av at den er sunn (91 %). Men hele 3 av 10 foreldre opplever av barna har for liten tid til å spise skolematen gjennom skoledagen. Det viser en fersk undersøkelse gjort av Norstat på vegne av Opplysningskontorene i landbruket.

– Matpakken står fortsatt sterkt, men det er bekymringsfullt at 3 av 10 foreldre opplever at barna har for liten tid til å spise matpakken, kommenterer Torunn Nordbø, prosjektleder for Opplysningskontorene i landbruket sin matpakkesatsing og daglig leder for Opplysningskontoret for brød og korn.

Undersøkelsen viser også at det fortsatt er mor som tar mest ansvar for matpakken til barna, 72 % oppgir at det er mor som smører flest matpakker, deretter kommer far (49%) og til slutt barna selv (26%).

Matpakkesatsingen til opplysningskontorene til skolestart, tar utgangspunkt i at matpakken er skoledagens viktigste energi- og næringspåfyll. Undersøkelsen har blitt gjennomført for å sikre et godt faktagrunnlag om hvor mange som har med matpakke, hva som vektlegges når den lages og hvor mye tid det går med til å lage og spise matpakken.

– De fleste foreldrene oppgir at det verken tar lang tid eller er vanskelig å lage en god matpakke til barna. Den «vanligste» matpakken består av grove brødskiver med salami eller ost og med frukt og grønt ved siden av, enten medsendt hjemmefra eller som en del av skolefruktordningen. Etter vann er vanlig melk den mest populære drikken til, forteller Nordbø. Barn i Oslo-området har oftest med seg andre ting enn brødmat, hovedsakelig er det middagsrester og pasta som da er i nisteboksen.

Satsingen «Matpakken er skoledagens viktigste påfyll» er et felles samarbeid mellom Opplysningskontorene i landbruket: 
Opplysningskontoret for frukt og grønt – frukt.no
Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) – melk.no
Opplysningskontoret for egg og kjøtt – matprat.no / matstart.no 
Opplysningskontoret for brød og korn – brodogkorn.no

Vil belønne de som overholder fartsgrensene ved skolestart

av

Pressemelding fra Fremtind

Neste uke skal tusenvis av barn tilbake til skolen. For å bidra til tryggere skoleveier vil forsikringsselskapet Fremtind belønne bilister som overholder fartsgrensene i tettbygde strøk.

– Nå er det straks skolestart og vi skal bidra til en trygg skolevei for alle barn, spesielt for de minste som er mer uerfarne i trafikken. Ved skoler er det normalt fartsgrenser på mellom 30 og 50 km/t. Vi ønsker å belønne bilister som holder fartsgrenser på 50 km/t eller lavere i en hel måned fra og med skolestart, sier Svein Skovly, leder for innovasjon i Fremtind, forsikringsselskapet til SpareBank 1 og DNB.

Utfordringen skjer gjennom forsikringsselskapets nyeste versjon smart bilforsikring og appen Smartbil. Bilistene oppnår poeng for å la mobilen ligge når de kjører. Poengene kan byttes inn i gavekort i flere kjente butikkjeder. Nå kan bilistene også bli belønnet om de overholder fartsgrensene under årets skolestart.

– Sammen med uoppmerksomhet, som bruk av mobil, er fart en av de hyppigste årsakene til både store og små trafikkulykker. Skolestart, med mange myke trafikanter i trafikken, er en ypperlig anledning til å gjøre folk mer oppmerksomme på fart, sier Skovly.

Fremtind har valgt å ta med kjøring på lørdager og søndager, selv om skolene er stengt i helger.

– Fartsgrensene endrer seg ikke i helgene, og det å være bevisst på fart er viktig hele tiden, sier Skovly.

Hvor ofte bryter vi de laveste fartsgrensene?

I den nye smart bilforsikring registrerer Fremtind mobilbruk og fart blant brukerne, i tillegg til jevn kjøring (akselerasjon, brems og unna-manøver). Til nå er det registrert over 14 millioner kjørte kilometer blant ca. 6500 bilister.

Fra lansering sist vinter til starten av august har brukerne brutt fartsgrensene i snitt på om lag 25 prosent av alle bilturer. Bilistene bosatt i Agder er flinkest til å overholde fartsgrensene, men har likevel brutt fartsgrensene på én av fem turer. I motsatt ende finner vi bilister fra Viken, Trøndelag og Oslo, som har brutt fartsgrensene i henholdsvis 28, 27 og 27 prosent av turene.

Bilistene er flinkest til å overholde fartsgrensen i 30-soner. Til tross for det bryter 4 av 10 fartsgrensen i 30-soner av og til eller ofte. Fem prosent av oss bryter fartsgrensen i 30-soner ofte eller nesten alltid.

53 prosent av bilistene som bruker appen bryter 50-soner av og til eller ofte. Seks prosent bryter 50-soner ofte eller nesten alltid.

Kun belønning – ingen straff

Fartsutfordringen til forsikringsselskapet starter mandag 17. august og varer til søndag 13. september.

– Det er frivillig å bruke appen, og bilistene får kun mulighet til å oppnå belønning. De taper ingenting og blir, som alltid i smart bilforsikring, ikke straffet om de ikke får poeng i denne utfordringen. Kjøredata vil helle aldri bli brukt i forbindelse med et eventuelt skadeoppgjør, sier Skovly.

Om smart bilforsikring

Fremtind har hatt smart bilforsikring i markedet i over 3 år. Den første generasjonen ble lansert våren 2017 av daværende SpareBank 1 Forsikring. I denne løsningen monterer bilistene en smartplugg i bilens diagnoseport. Med denne løsningen, Spinn, har vi til nå registrert over 360 millioner kjørte kilometer blant over 30.000 kunder.

Vinteren 2020 lanserte Fremtind en ny generasjon smart bilforsikring, med kun mobilen som sensor. Vi opplevde at vi med den første versjonen ikke klarte å påvirke ulykkesstatistikken som vi ønsket. I dag har vi bedre og mer moden teknologi, og ikke minst så kunne ikke el-bileierne bruke smartpluggen i Spinn. Den nye generasjonen, og appen som i dag heter Smartbil, er tilgjengelig for alle. 

Som i første generasjon smart bilforsikring er målet med Smartbil-appen å belønne trygg kjøring og bevisstgjøre bilistene på deres kjøreatferd. Høy fart og mobilbruk under kjøring fører til ulykker, og nå fokuserer vi på mobilbruk ved å belønne de som lar mobilen ligge. Ved årets skolestart vil Fremtind også teste belønning av de som overholder de laveste fartsgrensene. Bilistene får ikke noen form for «straff» om de ikke kjører pent eller fikler med mobilen.

Flere jenter søker guttedominerte utdanningsprogram

av

Pressemelding fra Utdanningsdirektoratet

Av i alt 187 500 søkere i videregående skole, har 92 prosent fått tilbud om plass. Rekordmange jenter søker seg til bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon.

Det er store forskjeller i søkemønsteret til gutter og jenter; Gutter dominerer i svært stor grad blant søkere til bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon, men det har aldri vært flere jenter som søker seg til disse utdanningsprogrammene enn for skoleåret 2020-21. Antallet jenter som søker til Vg1 på disse tre utdanningsprogrammene har økt med 50 prosent de siste tre årene.

Søkertallene er nokså stabile fra år til år, men det er gledelig at flere bryter ut av tradisjonelle søkemønstre når de velger utdanningsløp, sier Hege Nilssen, direktør i Utdanningsdirektoratet.

– Hvis vi skal oppnå bedre kjønnsbalanse i arbeidslivet er det også en forutsetning at flere jenter og gutter velger utradisjonelt. Derfor er det veldig positivt at flere jenter vil gå utdanningsprogrammer som tradisjonelt har vært svært dominert av gutter, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.

Det er fremdeles en stor overvekt av jenter ved flere utdanningsprogram, blant annet helse- og oppvekstfag og kunst, design og håndverk. Aller størst overvekt av kvinnelige søkere er det til det nye utdanningsprogrammet frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign, med 90 prosent kvinnelige søkere.

4 av 5 får plass på førsteønsket

Inntakstallene viser at 85 prosent av elevene har fått tilbud om sitt førsteønske. 6 prosent står på venteliste. Dette er nokså stabile tall fra tidligere år. Søkere til Vg1 får i mindre grad oppfylt førsteønsket sitt enn søkere til Vg2 og Vg3. Det er også en lavere andel som får tilbud om førsteønsket i yrkesfag enn i studieforberedende utdanningsprogrammer.

Kunst, design og arkitektur er det utdanningsprogrammet med størst økning i søkertall med 160 flere søkere på Vg1 sammenlignet med i 2019. Dette tilsvarer en økning på 12 prosent.

Medier og kommunikasjon har størst nedgang i antall søkere på Vg1, med 370 færre søkere enn i 2019-20. Siden utdanningsprogrammet ble opprettet i 2016, har det vært en nedgang i antall søkere på 38 prosent.

Flere søkere til yrkesfag enn studieforberedende

Det er 1300 flere søkere til yrkesfag på Vg1, enn til studieforberedende utdanningsprogram. Helse- og oppvekstfag er det yrkesfaglige utdanningsprogrammet med flest søkere på Vg1 og Vg2, med teknikk og industriell produksjon og elektrofag på andre og tredjeplass.

Se alle inntakstallene

+ Overskudd på skolebygg

av

Om Glåmos og Brekken skole legges ned, vil Røros kommune få et stort overskudd på skolebygg. Hva som skal skje med det som i dag er Brekken Lokal- og oppvekstsenter og Glåmos skole har blitt en del av diskusjonen om nedleggelse.

En del av kostnadene med de to bygdeskolene, er knyttet til drift og vedlikehold av bygningene. Det spekuleres i om de to bygningskompleksene vil være salgbar, og om de kan bli base for etablering av ny virksomhet.

Røros kommune har, også om bygdeskolene ikke skulle bli nedlagt, et overskudd på skolebygg. De store gule murbygget ved ungdomsskolen var en gang nybygget folket på Røros var stolte av. Da det v ar nytt forandret det skolehverdagen ved Røros skole. Der kom det første skolekjøkkenet, og elevene fikk husstell på timeplanen.

Etter hvert ble bygget et problem. fordi det ikke tilfredsstiller dagens krav til undervisningslokaler. Store mangler på ventilasjon og isolering i veggene, gjorde at det ble forlangt nytt skolebygg. Arbeidstilsynet kom med pålegg, som påskyndet prosessen.

Etter at der nye skolebyggene ble ferdige, har dat gamle murbygge stått tomt og ubrukt. Det står som en hindring midt i det som kunne vært hjertet i skolens uteområde. Det er et sterkt ønske om at bygget rives, men det koster for mye. Hverken kommuneledelsen eller politikerne har så langt funnet plass på kommunebudsjettet til åtte millioner kroner, som en riving er anslått å koste.

Det store «Gulbygget», som huste kalles, sto ferdig i 1952. nå står mer eller mindre ubrukt, ble ferdig året etter at Reidun var ferdig på skolen. Skolehverdagen har forandret seg mye da det nye bygget ble tatt i bruk. I gulbygget kom det skolekjøkken, og elevene fikk husstell.

Artikkelen er produsert med støtte fra Fritt ord

+ Skoleplasser fordelt

av

Studieplasser ved Røros videregående skole i førsteinntaket er fordelt. Nå har alle med ungdomsrett som har søkt videregående skole i Trøndelag fått tilbud om skoleplass. 88,2 prosent av dem har fått sitt første ønske oppfylt. Elevene har en svarfrist satt til 17. juli.

Det er klart etter at Trøndelag fylkeskommune har gjennomført første inntak til videregående opplæring skoleåret 2020-2021.

– Til sammen har over 15 800 søkere med ungdomsrett fått tilbud om skoleplass ved første inntak i Trøndelag, og det er ekstra gledelig at så mange har fått innvilget sitt første ønske. Nå er det viktig at alle svarer på tilbudet innen fristen 17. juli, sier seksjonsleder for elevtjenester og inntak, Bjarne Lervang.

SØKNADSFORDELINGEN VG 1 (fjorårets tall i parentes)

Yrkesfaglig utdanningsprogram 54,37 % (52,69 %)
Studieforberedende utdanningsprogram 45,63 % (47,31 %)

Utdanningsprogram med høyest søking (fjorårets tall i parentes):

  • Studiespesialisering 28,83 % (29,99 %)
  • Helse og oppvekstfag 14,83 % (13,75 %)
  • Teknikk og ind. produksjon 9,35 % (8,54 %) 
  • Elektrofag 8,61 % (9,46 %) 
  • Bygg- og anleggsteknikk 8,08 % (7,59 %)
  • Idrettsfag 7,34 % (7,89 %)

Flere velger yrkesfag

Andelen elever til Vg1 som ønsker å gå på yrkesfaglige utdanningsprogram øker med ca. 1,7 prosent av det totale søkerantallet sammenlignet med forrige inntak i 2019 (fra 52,69% til 54,37%).

– Dette er en ønsket utvikling og et resultat av et godt samarbeid mellom de videregående skolene, næringslivet og fylkeskommunen sentralt sier seksjonsleder Bjarne Lervang. 

Dimensjoneringen av antall skoleplasser gjøres gjennom dialog med næringslivet i Trøndelag. Fylkeskommunen ønsker at det skal være størst mulig samsvar mellom antall elever og næringslivets behov for fagarbeidere. Dette arbeidet skal bidra til å sikre at flest mulig elever får en læreplass.

Studieforberedende utdanningsprogram har samlet sett en tilsvarende tilbakegang av det totale antall andel søkere.

Det er størst økning av søkere til utdanningsprogrammene helse- og oppvekstfag og teknikk og industriell produksjon. Det er også litt færre søkere til utdanningsprogrammet restaurant- og matfag sammenlignet med året før.

I den nye nasjonale strukturen for yrkesfag er det fire nye utdanningsprogram fra skoleåret 2020-2021. Det er 7,4% av søkerne som har valgt ett av disse utdanningsprogrammene.

Søknad til læreplass

Det er 1668 søkere med ungdomsrett til læreplass. Per i dag er 64,9 % av søkerne med ungdomsrett registrert med tilbud om læreplass. Totalt sett er 59,1 % av søkerne til læreplass, registrert med tilbud om læreplass.

– Vi er nå midtveis formidlingsprosessen, og andelen søkere som er formidlet på dette tidspunktet ligger noe over andelen på samme tid i fjor, til tross for den vanskelig situasjonen samfunnet og næringslivet har stått i de siste månedene, sier Lervang.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.