Oppvekst

I dagens formannskap ble det oppnevnt to politiske representanter til forprosjektet “Den gode Rørosbarnehagen”.

I forrige formannskap ble det etterlyst mer innvolvering og hendene på rattet fra politisk hold i prosjektet med de nye barnehagene på Røros. En konsekvens av dette er at man ønsket å ha med to politiske representanter inn i forprosjektet som er av et års varighet.

Bakgrunn

Dagens barnehager skal erstattes med nye og moderne barnehagebygg, som har nok kapasitet i årene som kommer. Praktiske og funksjonelle barnehagebygg, skal gi de ansatte gode arbeidsforhold. God tilrettelegging i den praktiske hverdagen bidrar til å skape økt trivsel på arbeidsplassen, gjør det enklere å samarbeide på tvers av avdelinger, tilrettelegger for å bruke mer tid på oppgaver som styrker kvaliteten på tjenesten. Prosjektet skal ha bred involvering.

• Politisk involvering  Forprosjekt (2 politiske representanter)  

• Kommunedelplan sentrum (plassering) – planutvalg  

• Økonomiplanarbeid – budsjettprosess  

• Vedtak om bygging etter gjennomføring av konkurranse – formannskap, kommunestyre  Byggekomité (2 politiske representanter) 

• Det må oppnevnes 2 politiske representanter til prosjektet.

Som representanter ble Hilde Fjorden (Ap) og Sigrid Meli Simensen (Sp) enstemmig valgt.

I kommunestyret i kveld kom det mange beklagelser men ingen løsninger fra politikerne i kommunestyret på saken med manglende barnehageplasser.

Hilde Fjorden (Ap) sa at det ikke vil være økonomisk forsvarlig å gjøre de tiltakene som kommuneadministrasjonen hadde på skisseblokka og beklaget til de som ikke hadde fått plass.

– Jeg ser ikke hvor vi kan hente midler for å finansiere løsningene som er skissert fra administrativt hold. Vi har store utgifter i helse -og omsorgssektoren fremover og det vil ikke være forsvarlig. Vi må ha trykk på nasjonalt plan for å se på retten til barnehageplass og om den kan endres slik at det kan følge med mer penger. Vi må bare beklage til de som ikke har plass og jobbe videre med saken, men kan ikke gjøre noe på grunn av den økonomiske situasjonen i kommunen, sa Fjorden.

Kommunalsjef Marit Trollerud sa i sin orientering til kommunestyret at kostnaden for å ha tilgjengelige barnehageplasser hele tiden ville være cirka 7 millioner i året. I tillegg sa Trollerud at det ikke er sikkert at denne løsningen ville la seg gjennomføre i praksis.

– Denne løsningen koster mye penger og vi vet ikke om det er praktisk mulig å få det til. Per dags dato er det ikke lokaliteter i noen av barnehagene for så mange barnehageplasser, sa Trollerud.

Varaordfører Christian Elgaaen (SV)  sa at det er en kjedelig og krevende sak og løftet blikket mot de nasjonale normene og rammeoverføringene fra staten i sin forklaring på hvorfor man ikke har plasser ledig.

– Det er en kjedelig og krevende sak. Det finnes ingen tvil om at alle kunne ha tenkt seg å ha de nødvendige tilgjengelige barnehageplassene, men slik er det ikke. Mange kommuner er i samme situasjon som Røros og det henger i stor grad sammen med de nasjonale reglene og normene. Vi må løfte blikket og ønsker å endre barnehageloven slik at man har rett på barnehageplass fra den måneden man fyller ett år. Det er et nasjonalt tiltak og flere partier må jobbe for å få dette til. Kommuneøkonomien er veldig avhengig av rammeoverføringene fra staten og legger premissene for antallet ledige plasser. Det er ikke hyggelig med venteliste for barnehageplasser men den økonomiske og politiske situasjonen gjør at vi ikke har plasser ledig. Av og til handler det om å stå for de valgene man har gjort og vise lederskap, sa Elgaaen.

I formannskapet i dag kom barnehagesaken opp til debatt og kommunedirektør Kjersti Jensås reagerte sterkt på utspillene i media fra enkelte politikere i saken.

Akkurat nå er det foreldre som har søkt barnehageplass for totalt 14 barn som fortsatt må vente på plass. Av disse er 14 er det to barn som er under ett år.

Kommunedirektør Jensås startet sitt innlegg i saken med å si at Røros kommune har full barnehagedekning og at administrasjonen har fulgt de retningslinjer som kommunestyret har vedtatt.

– Røros kommune har full barnehagedekning per definisjon, og oppfyller kommunestyret sine vedtekter fra desember 2018. Vi ligger akkurat på grensen i forhold til bemanningsnormene i barnehagene og skolene, sa Jensås.

Hun reagerte også sterkt på utspillene i media som har kommet fra enkelte politikere i forhold til saken og gav uttrykk for at hun syns det var over streken.

– Budsjettet for 2020 ble vedtatt for litt over en måned siden og vi hadde folkevalgteopplæring i forrige uke. At oppslag i media som det som var i Arbeidets Rett kommer nå er langt over min tålegrense og setter flinke medarbeidere i knipe. Det insinueres at vi ikke har fulgt opp politiske vedtak og det er ganske alvorlig, vi har per definisjon full barnehagedekning i forhold til vedtektene, sa Jensås.

Jensås mente at politikerne burde ha avventet dagens orientering i formannskapet før de uttalte seg og pekte på de potensielle økonomiske konsekvensene av utspillene som politkerne hadde kommet med.

– Hvis dere går ut så hardt når vi har fulgt rammene og premissene som kommunestyret har vært med på å sette, hva skjer den dagen vi ikke gjør det? Skal vi løse dette må vi ta tre millioner kroner fra oppvekstbudsjettet og vi ligger allerede fem millioner i bakleksa totalt sett budsjettmessig, sa hun.

Økonomisjef i Røros kommune Roger Mikkelsen kommenterte det økonomiske aspektet av saken slik.

– For å få til at alle som søker barnehageplass skal få det når ønsker det vil det koste seks millioner kroner, og det er galemattias. Da vil vi komme tilbake til ROBEK før den neste barnehagen er ferdigbygd, sa han.

Kommunalsjef Marit Trollerud hadde en presentasjon hvor kostnader og mulige løsninger var skissert, men understreket vanskeligheten av pedagog- og arealnormene i forhold til å til en enkel løsning på saken. Røros kommune sliter med å rekruttere pedagoger for å oppfylle normkravene, og Trollerud nevnte situasjonen i Svaale som et eksempel på rekrutteringsproblematikken.

– Det er kjempeproblemer med å få tak i samisk personell til Svaale på Ysterhagaen. Vi har hatt krisemøte, og vi blir nødt til å dra til Sametinget for å snakke med dem om situasjonen. Vi vet ikke om vi klarer å opprettholde tilbudet fremover, sa hun.

Det kom ingen løsningsforslag i formannskapet i dag. Saken kommer opp på nytt i kommunestyret i neste uke, og det blir sannsynligvis debatt i partigruppene frem mot møtet neste torsdag for å komme frem til en løsning i saken.

Politikere i formannskapet som Rørosnytt snakket med etter møtet reagerte sterkt på kommunedirektør Jensås sine uttalelser i formannskapet i et åpent møte med media tilstede.

Høyres Rob Veldhuis stilte tidligere i uken spørsmål til ordfører Isak Busch angående manglende barnehagedekning. I dagens formannskap svarte Busch på spørsmålene. Svaret fra Busch er gjengitt under i sin helhet.

Stemmer det at 14 barnefamilier har fått avslag de siste ukene på sin søknad om barnehageplass på Røros?

Det er dessverre riktig at 14 søkere har fått avslag på sin søknad om barnehageplass. Avslag ble sendt ut 8. januar, siden Røros kommune ikke har kapasitet til å gi plass pr. d.d., til dem som har fått avslag. Dette handler både om hvor mange plasser avdelingene er planlagt for praktisk og arealmessig, og bemanningsmessig.  

Når hadde de som søkte og har fått avslag på barnehageplass tenkt å ha oppstart?

Det er litt variasjon i når søkerne har søkt om opptak, og hvilken størrelse på plassen de har søkt på.

De som nå har fått avslag har lovfestet rett til barnehageplass fra og med august 2020.

Søker plass fra januar                  5
Søker plass fra februar                1
Søker plass fra mars                    5
Søker plass fra april                     1
Søker plass fra mai                      2

Det virker som at mangel på barnehageplasser ikke ble fanget opp av administrasjonen i en tidlig fase, hvilke rutiner har Røros Kommune for kapasitetsplanlegging?

Virksomheten får informasjon fra helsestasjonen på hvor mange barn som er født og ventes født, slik at det kan lages en oversikt måned for måned. Nå vet vi f.eks hvor mange barn som ble født i fjor, og hvor mange som ventes født fram til juni i år. Det er vanskelig å ha oversikt over tilflyttere og flyktninger på forhånd, samt hvor mange av fødte barn som faktisk søker barnehageplass. Derfor kan det bli noe avvik fra det vi vet. I planleggingen forholder virksomhetsledere seg til gitte økonomiske rammer, vedtekter og sentralt gitte normer (bemanning, pedagogtetthet og areal).

Kommunens økonomiske situasjon og de økonomiske rammene kommunestyret har satt for barnehagene tillater ikke å planlegge og bemanne med overkapasitet, slik at barnehagene til enhver tid har litt å gå på. Slik det ser ut i dag finnes det noen muligheter for kapasitetsøkning, men dette vil ha en kostnad utover det som er budsjettert for 2020. Formannskapet vil få et utkast på dette den 16/1 – 2020

Jeg ønsker gjerne å vite hvordan Røros Kommune har tenkt å sikre barnefamiliene barnehageplass når de trenger det. Altså «full barnehagedekning» i praksis og ikke bare etter loven. Fra ulik hold nevnes med jevn mellomrom at dette en forutsetning for å lykkes med tilflytting og befolkningsvekst på Røros.  Noe som også Røros Høyre er helt enig i. Jeg etterlyser en tydelig plan og konkrete tiltak som sikrer de barnefamiliene som har søkt barnehageplass og har fått avslag den plassen de trenger og når de trenger den.

Ordføreren er helt enig i at løpende opptak i barnehagene er viktig for potensiell befolkningsvekst. Røros kommune har vedtatt å bygge to nye sentrumsbarnehager. En realisering av disse vil være en permanent løsning på arealproblemene i den situasjonen vi nå står ovenfor.

Det ligger også en del prinsipielle spørsmål og vurderinger i dette, både politiske og faglige. Hvor små barn skal tas inn i barnehage? Det hender at Røros kommune har søknad om plass til barn helt ned i 8-måneders alder. Så små barn har langt større omsorgsbehov enn barn som er ett år. Da er det vanskelig å forutse det reelle bemanningsbehovet. Denne søkergruppen er imidlertid ikke så stor.

Vi har de arealene vi har per i dag, og den muligheten vi har akkurat nå, er å utnytte det vi har av fysisk plass, men det må også bemannes opp. Det vil ha en betydelig kostnad å bemanne slik at vi til enhver tid har overkapasitet i barnehagene.

Ordføreren synes det er trasig at lovverket er utformet slik at man må være født til «riktig tid» på året for å ha lovfestet rett til barnehageplass. Arbeiderpartiet mener alle barn skal ha rett på barnehageplass fra og med den måneden de fyller ett år, og har også i stortinget foreslått å utvide nåværende rettigheter, uten å ha fått gjennomslag for dette. En slik endring i loven vil bety at denne problemstillingen blir ryddet av veien en gang for alle, men vil medføre store kostnadsøkninger for kommune-Norge og man er avhengig av en økning i rammeoverføringene fra staten for å få innført dette nasjonalt.