Fremtiden i boks for bryggeriet

Falkbergets helter og historie viker plass for humoristiske engelske navn, og flasker avløses av pantbare bokser. Foto: Tore Østby.

Bryggeriet på Røros er i ferd med å gjennomgå et skikkelig hamskifte, og det starter meg årets påskeøl. Heretter vil en rekke nye øltyper komme på boks, og boksene er med i panteordningen. I tillegg til overgang fra flaske til boks, er det navnebytte, ny logo og nye etiketter.

Tema på boksene blir ikke Johan Falkbegets forfatterskap og gruvehistorie, men humoristiske engelske navn. Kort sagt: Alt blir nytt.

Røros F&B Group, som eier bryggeriet, har hatt noen tunge år økonomisk. I fjor sommer ble ny kapital tilført, og det satses friskt videre. Salgsleder Per Bakken Grindstad sier endringene er godt mottatt i markedet. Falkberget og flasker er historie, og fremtiden er i boks.

Salgsleder Per Bakken Grindstad intervjuet av Tore Østby.

Ragnhild på flyttefot

Billedkunstner Ragnhild Bjerkan flytter sin butikk og galleri fra Kjerkgata 44 til Skjerdingstadgården lenger nede i Kjerkgata. Hun er godt i gang med flyttingen inn i de nye lokalene, som er større og som gir henne spennende muligheter. Ragnhild skal bl.a. ha en hjerteromkrok, der hun skal ha trykksaker og mindre gaver. Det nye navnet på butikk/galleriet er Røros kunst – Ragnhild Bjerkan – trivsel og hjerterom. Det blir åpning i nye lokaler før påske.

Ragnhild gleder seg til å komme på plass i de nye lokalene, selv om hun har trivdes godt i de gamle lokalene.

Utfordres av fem andre søkere

Simen Bjørgen utfordres av fem andre søkere til stillingen som direktør for Kulturminnefondet. På den offentlige søkerlisten står det seks navn, og det dreier seg om fem menn og en kvinne. Her er hele lista:

Stillingen som direktør i Kulturminnefondet er ei åremålsstilling. Bjørgens seksårskontrakt går ut i 2019. Dermed må han konkurrere med nye søkere om å få fortsette i jobben.

Simen Bjørgen har vært direktør siden 2013, i en periode der Kulturminnefondet har hatt sterk vekst. Kulturminnefondets økonomiske ramme har vokst med 83 prosent fra 2014 til 2019. I den samme perioden har antall søknader mer enn fordoblet seg.

God stemning mellom direktør og statsminister. Foto: Høyre

Simen Bjørgen har gjort seg bemerket i det politiske miljøet i flere partier. Flere ganger har hans samtaler med politikere, gjort seg utslag i påplussinger under prosessen fra Regjeringen har lagt fram sitt budsjettforslag, til Stortinget har gjort sitt vedtak. 

Bjørgen har i sin tid som direktør lyktes i å få mer fokus på å ta vare på kulturminner. Tilskudd fra Kulturminnefondet har utløst store investeringer fra private eiere, og mange bygninger og fartøy er restaurert og tatt i bruk. Simen Bjørgen har vært en sterk forkjemper for at Norsk Kulturminnefond skal fortsette å være lokalisert på Røros.

Norsk kulturminnefond ble opprettet av Stortinget i 2002. Administrasjonen ligger på Røros og har vært i drift fra 2003. Norsk kulturminnefond ble omorganisert i 2013 som et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter underlagt Miljøverndepartementet.

Vokser ut av sine lokaler

Røros Produkter har fått i land en rekordstor ordre fra en enkeltkunde, som skal starte kildesortering, og kjøper flere tusen avfallsmøbler. Det er fortsatt stor interesse for leskur til ladestasjoner og økende etterspørsel etter vasketraller til renholdsbransjen. Aktiviteten ved fabrikken på Øverhagaen er stor, og selv med toskifts produksjon er de 2.500 kvadratmeterne fabrikken har å boltre seg på, i ferd med å bli for lite.

Røros Produkter kjører to skift for første gang i historien, og har gjort det siden november. Det er gjennomført et skikkelig taktomslag, blant annet ved hjelp av midler fra Skattefunn og Innovasjon Norge. Hele produksjonen er digitalisert. Det har også vært en omstilling fra masseproduksjon til masseprodusert skreddersøm. Det gjør at kundene får produktene akkurat slik de ønsker, men stiller store teknologiske krav.

Røros Produkter hadde 35 millioner i omsetning i 2018 på 28 ansatte. Produktene selges i hovedsak gjennom grossister, og Lilleborg er størst. Røros Produkter har noen direkteavtaler, blant annet med Avinor og YX/Seven eleven.

44 vil bli lærer ved Røros skole

44 personer har søkt på undervisningsstillinger ved Røros skole. 13 menn og 31 kvinner har søkt på stillingene som har startdato 1. august 2019.

De som har søkt på stillingene er:

Solfrid Augensen (46) fra Røros – Rådgiver formidling

Vidar Aune (28) fra Elverum – Student faglærer i kroppsøving og idrettsfag

Silje Dahl Benum (29) fra Oslo – Lærer/lektor

Arne Bones (29) fra Heimdal – Adjunkt

Linda Erlien Borren (27) fra Ålen – Adjunkt

Rasmus Bossum (29) fra Røros – Lærer

Gunn – Katrin Eidset (36) fra Røros – Adjunkt med tilleggsutdanning

Grønli Mari (29) fra Tiller – Lærer

Mari Grønnerøe (32) fra Røros – Faglærer idrett og kroppsøving

Mona Langeng Hammerås (27) Trondheim – Lektor m/tillegg

Vegard Hammerås (23) Støren – Lærer

Nikolai Hassel (30) Oslo – Lærer

Frida Keiserås Haugen (23) Melhus – Grunnskolelærer

Solbjørg Holden (23) fra Ålen – Adjunkt

Hanne Uglem Hovdahl (35) fra Røros – Adjunkt

Mats Leinan Indset (27) fra Røros – Adjunkt

Ivancevic Maja (25) fra Os i Østerdalen – Lektor

Kristine Schwartz Kjelsberg (22) fra Røros – student ved dronning maud

Mari Kjelsberg (28) fra Røros – Adjunkt

Anna Krusell (39) fra Funäsdalen – Lärare

Edith Kvernes (60) fra Røros – Adjunkt

Benedicte Angelsen Langsjøen (29) fra Sømådalen – Lektor

Knut Skatvedt Langsjøen (39) fra Sømådalen – Lektor med tillegsutdanning

Christina Løkslett (31) fra Sogndal – Høgskulelektor i engelsk fagdidaktikk

Mate Maraca (29) fra Røros – Lærer

Marius Moseng (25) fra Trondheim – Student

Turid Myrtrøen (33) fra Kjerrgarden – Adjunkt

Marit Hegseth Rønning (29) fra Røros – Lærer

Janne Mari Røros (26) fra Glåmos – Lektor i realfag

Bed Shrestha (45) fra Oslo – Lærer

Gøril Lundereng Skjefte (22) fra Trondheim – Grunnskolelærer / Adjunkt

Ingrid Bekken (25) fra Melhus – Student

Anette Dahl Solbakken (25) fra Ålen – Adjunkt

Cathrine Solvang (22) fra Smithfield – Student

Britt Sødal Svendsen (51) fra Røros – Rektor

Sigrid Svendsen (23) fra Røros – Adjunkt

Marlin Tamnes (22) fra Brekkebygd) – Adjunkt

Thorsvoll Signy (53) fra Glåmos – adjunkt med opprykk

Jon Kristian Trøen (24) fra Ålen – Adjunkt Fagkompetanse: Norsk, samfunnsfag

Anne Katrine Vangskåsen (37) fra Oslo – Lærer

Magnus Wold (31) fra Veidnesklubben – Adjunkt

Mette Østgaard fra Os i Østerdalen – Lærer/assistent/fagarbeider

Heidi Kristin Øvstetun (59) fra Ranheim – Lærer

Morten Aashammer (29) fra Trondheim – Adjunkt/Lektor







































Lokker bedrifter til å annonsere mot skolebarn

Ring Post annonser AS inviterer bedrifter på Røros til å annonsere mot barn. Firmaet vil gi ut en trafikkalender som skal deles ut til barn i første til fjerde klasse på barneskolene i Røros. Firmaet samarbeider ikke med Trygg Trafikk, eller andre organisasjoner som jobber med trafikksikkerhet.

I sin E-postkampansje mot bedrifter på Røros, opplyses det ikke at det er Ring Post annonser som står bak dette. En kan få inntrykk av at dette er et offentlig, og at de som annonserer støtter en fin sak.

– Vi har plass til 12 lokale bedrifter som får vist frem firmaet sitt og samtidig støttet en fin sak, nemlig skolebarn og lokal trafikksikkerhet, heter det i mailen til bedriftene.

Støtten går 100% i lommene på Ring Post Annonser, og slike utgivelser ser ut til å være god butikk. Bedriften omsatte for 8,136 millioner i fjor, og satt igjen med et resultat på før skatt på 1,856 millioner kroner. Varekostnader er på svimlende 445.000,- kroner, så avansen er imponerende.

I følge e-postkampanjen som pågår nå, har seks bedrifter på Røros allerede slått til med støtteannonser til Trafikkalenderen. Pris for deltagelse hver 2100 kr ekskl. mva. Det er forøvrig ikke MVA på gaver til gode formål.

Ring Post Annonser har fått tilbud om tilsvar til denne saken. Tilsvar kom ikke innen fristen for samtidig tilsvar. Om det kommer tilsvar senere, vil vi publisere det når det kommer.


Svar på «De fleste har råd til å betale eiendomsskatten»

Leserinnlegg av Arne M. Grådal
Dette er overskriften i Ljomen i et intervju med Bjørn Salvesen 14.mars. Påstanden får stå for hans regning. Han er sikkert oppriktig og dessuten deler han dette syn med flertallet i kommunestyret. Enslige minstepensjonister i eget hus er sikkert dypt uenig. Men ekstraskatten handler om mye mer: Trygghet, trivsel, til- og fraflytting, vekst, næringsvirksomhet og forutsigbarhet.

Jeg er oppriktig bekymret for de negative konsekvensene dette skatteregimet vil kunne få for Røros. At en marginal primærnæring som landbruket skal belastes slik det framgår i skattelistene er uforståelig og direkte uansvarlig. Min påstand er at kommunen over lang tid har hatt jevn og god skatteinngang takket være et godt fungerende næringsliv.

Så ble kommunal eiendomsskatt innført i 2009 med 13 mill ekstra i kommunekassa. Deretter en snarvisitt innom ROBEK, noe som hovedsaklig skyldes rot og ikke lave inntekter, dog kompensert med høyere eiendomsskatt. Nå i 2019 skal vi likevel betale 8 mill mer enn 2018, hele 38 mill. Og dette til tross for at kommunen har solid overskudd uten at eiendomsskatten økes.

Så tror jeg at vi har vilje til å betale litt dersom vi ser at pengene brukes fornuftig. Dessverre er det svært mange av oss som ikke føler det slik! Ljomen har nylig bidratt positivt til nødvendig engasjement om
saken. Og Nordbrekken skal ha ros for sine uttalelser. Det er dessverre blitt slik at skal en få de ansvarlige politikere i tale så må det være litt provokasjon og spissformulering. Etter min mening velger politikere og etatledere i alt for stor grad taushet. En god regel er at det nesten alltid er bedre med for mye enn for lite informasjon.

Er kommunikasjonsrådgiver påkrevet i en kommune av denne størrelse? Og kunne legekontoret skjøttet oppgaven som helsekoordinator? For noen år siden ble det brukt resurser (= penger) for å finne egnet slagord for kommunen. Hva ble slagordet? Medborgerdialog er det siste som innføres. Sunt(bonde)vett er gratis og fungerer utmerket. Og burde kommunen ventet et år med ansettelse av bygg- og eiendomsforvalter og i stedet malt rådhuset?

Hvor mange nye stilliger er det «på golvet» i hjemmebasert omsorg, skole, barnehage og sykehjem siste 10 år? Jeg har tidligere stilt spørsmål ved riving av sykehjem og bruk av modulbarnehage. Veien videre er fornyet behandling av eiendomsskatten. Bunnfradrag, kr 1000,- for helårsboliger. Det blir som «å pisse i buksa en kald vinterdag» å gjøre seg ytterligere avhengig, behagelig med det samme, men dramatisk på lengre sikt.

Da KRF gikk inn i regjeringen fikk de forhandlet bort forslag om at verdsetting fra SSB skulle gjøres gjeldende som grunnlag eiendomsskatt. Altså ikke salgsverdi, men ligningsverdi. Litt dramatisk for Røros kommune om det hadde blitt vedtatt? Og med all respekt for både kommunalt ansatte og politikere som alle på hvert sitt felt forsøker gjøre så god jobb som mulig – det må være ok å si sin mening når politikerne til de grader er i utakt med innbyggerne.

Godt valg!

Arne M. Grådal

Fjellrevturne

4. april kommer Fjellrevturneen til Storstuggu på Røros. Turneen er siste del av planleggingsfasen til Intereg-prosjektet «Felles fjellrev». Målet for prosjektet er å få opp igjen bestanden av fjellrev.

Under turneen vil prosjektleder Mats Ericson og representanter fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) informere om både prosjektet og fjellreven. Turneen består av åpne møter på kveldstid og besøk til utvalgte skoler på dagtid.

«Felles fjellrev» har allerede vært på turne i Nordland/Nord-Trøndelag, Västerbottens län og Jämtlands län. Nå står Midtre Gauldal, Holtålen, Tydal og Røros for tur. Fjellrevbestanden i området har vært i vekst de siste årene, og naturfotograf Arne A. Tønset har tro på at arten kan overleve.

Ja, du må fortsatt stille klokka

Natt til søndag 31. mars skal klokka stilles en time frem. Tidsminister Torbjørn Røe Isaksen har besluttet at den lyse sommertiden skal gjøre deg glad og mer effektiv.

-Mange har håpet på at det snart blir slutt på klokkestillingen. Det blir det altså foreløpig ikke. Et plaster på såret er at vi får lysere kvelder. Det er godt nytt for både A- og B-mennesker, sier tidsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

I likhet med EU har Norge stilt klokka i lengre tid. Europakommisjonen foreslo i høst at vi skal slutte å stille klokka frem og tilbake hvert halvår.

Tirsdag gikk Europaparlamentet inn for at det fra 2021 skal være opp til hvert enkelt medlemsland å bestemme om man vil beholde vintertiden eller sommertiden som sin standardtid.

Det pågår også diskusjoner i Rådet (EUs ministerråd). Det er først når Rådet har vedtatt innstillingen at forslaget er vedtatt i EU. Det skjer trolig i juni.

Medlemslandene i EU må bestemme seg for hvilken tid de vil følge innen 1. april 2020.

-Det er mange meninger om å stille klokka. Dette er noe som vekker engasjement hos veldig mange. Ikke minst småbarnsforeldre, som meg selv. Norge er i gang med å vurdere forslaget for vår del, og saken vil sendes på høring, sier næringsministeren.

Næringsministeren har ansvar for Justervesenet og dermed også full kontroll på nøyaktig tid. En grei huskeregel er at klokken alltid skal stilles mot nærmeste sommer. Altså en time frem om våren (mot sommeren) og en time tilbake om høsten (mot sommeren).

Tidsfakta:

Søndag 31. mars 2019 stilles klokken en time frem fra kl. 02.00 (UTC + 1 time) til 03.00 (UTC + 2 timer).
Klokken drives fra Justervesenets atomur, som har en usikkerhet på ca ± 0,1 mikrosekund.
Sommertid ble innført i en rekke land i Europa i 1916. På denne måten fikk man lys en time lengre på kveldene om sommeren. I Norge har vi hatt sommertid hvert år siden 1980.
EU-kommisjonen fremmet 12. september 2018 forslag om å oppheve sommertidsdirektivet. Forslaget innebærer at vi skal slutte å stille klokka frem og tilbake hvert halvår.
Norsk normaltid er en time foran den såkalte UTC-tiden. UTC står for «Coordinated Universal Time». Det er en felles tid som gjelder over hele verden.
Norsk sommertid er to timer foran UTC-tid. Sommertid gjelder normalt kl 02.00.00 siste søndag i mars til kl 03.00.00 siste søndag i oktober.

Tidsminister Torbjørn Røe Isaksen med klokke. Foto: NFD

Barnas Femundløp på Gjettjønna

Lørdag 6. april blir Barnas Femundløp arrangert på Gjettjønna. En hel dag med hundekjøring for hele familien. Denne dagen kan barn og ungdommer introduseres for sledehundkjøring, og få sjansen til å være med på en opplevelse i form av hundspannsturer.

Dette blir en dag for hele familien med hundspannsturer, pølsegrilling og underholdning ute på Gjettjønna. Barnas Femundløp passer barn og ungdommer i alle aldre som vil prøve å kjøre hund. De minste barna får sitte i sleden mens de litt eldre får kjøre selv dersom de vil eller sammen med sine foreldre.

Det er 9. året på rad at Barnas Femundløp blir arrangert i regi av Femund Trekkhundklubb. I år forsterkes også laget på arrangørsiden da Røros E-verk AS går inn som medarrangør.

Nytt i år er at det også kommer til å bli lengre hundespannsturer for de eldre. Dette kan bli en fin naturopplevelse for de som deltar.

En annen nyhet for årets arrangement er at de besøkende kan nyte matservering og et minimarked med matvarer fra Rørosmat.

Arrangørene ønsker små og store hundekjørere og deres familie velkommen til Gjettjønna for en spennende dag med dem og hundene.

Barnas Femundløp 2018 ble arrangert på Småsetran. I år er arrangementet på Gjettjønna. Foto: Tove Østby