Norges beste hotelljobb

Mikael Forselius har nådd til topps i hotell-Norge som direktør for ærverdige Britannia Hotel i Trondheim. Hans karriere skjøt fart på Røros. Som direktør ved Røros hotell, pådriver i lokalmateventyret på kobberberget, TV-kokk og kokebokforfatter gjorde han seg svært bemerket. Da Remagründer Odd Reitan skulle realisere sin store drøm, om å løfte Britannia til fordums prakt, var «Mikke» et naturlig valg.

Foto: Tore Østby

I løpet to år har Mikael Forselius ledet et oppussingsarbeid, som kostet 1,2 milliarder kroner. Nå tar han imot gjester ved Norges flotteste hotell, med restauranter blant annet i Palmehaven og Speilsalen.

– Det har vært en tøff men spennende reise. Fantastisk stort å jobbe med en eier med store ambisjoner. Her har best kvalitet vært prioritert hele veien. Under restaureringen kom det fram at det var stor slitasje med mye råte på det ærverdige bygget. Men fin ble det. Vi har fått et hotell hele byen kan være stolt av, sier Mikael Forselius til Rørosnytt.

Etter nyåpningen har Britannia fått strålende kritikker internasjonalt. Nå er arbeidet i gang med å få formell internasjonal anerkjennelse. En Michelin-stjerne er et naturlig mål. Michelin-stjerner og plass i Michelinguiden er restaurantbransjens mest anerkjente utmerkelse. Guiden lages forøvrig av det samme selskapet som står bak både bildekk og Michelin-mannen. Målet er også å få anerkjent Britannia som et internasjonalt femstjerners hotell.

https://vimeo.com/345175239
Mikael Forselius intervjuet av Tore Østby.

En del av arbeidet har vært å grave i Britannias 150 år gamle historie. Den er meget innholdsrik. Deler av norsk historie er skapt på Britannia. Noe av forberedelsene til Nasjonen Norges fødsel foregikk her. 30. august 1896 var polarforskeren Fridtjof Nansen gjest på hotellet og 247 personer var benket i spisesalen.

Mikael Forselius tar imot gjester fra hele verden til Norges fineste hotell. Foto: Tore Østby

Som en radikal unionsmotstander og nasjonalist deltok Nansen allerede da aktivt i uavhengighetsprosessen som førte til unionsoppløsningen i 1905. Han utnyttet sin verdensberømmelse og foredragsturneene utenlands til å utbre forståelse for det norske synet på unionen. Mange ville til og med Fritjof Nansen som norsk konge. Nansen selv bidro aktivt til å overtale prins Carl og prinsesse Maud til å takke ja til å bli kongepar i Norge.

I denne fontenen bor gjedda Jonathan. Foto: Tore Østby

En annen spennende figur i Britannias historie er Gjedde Jonathan. Gjeddehistorien startet da Byggstudentenes Linjeforening, satte ut den første gjedda i bassenget inne Palmehaven i 1940. Det ble gjort som en markering for gjenopprettelse av norske sjøstridskrefter.

En student ved NTH, Kristin Faye Klaveness, hadde brukt gjedder i sin diplomoppgave (som for øvrig omhandlet umettede fettsyrer), og ett gjenlevende eksemplar ble sjøsatt i Palmen ledsaget av taler som hyllet den norske marinen. Tilstedeværende tyske offiserer som hadde beslaglagt hotellet, fant situasjonen mistenkelig. Historien vil ha det til at Jonathan 1. senere ble funnet bak en busk i Palmehaven henrettet med nakkeskudd, kaliber 9, hvilket peker i retning av en tysk Lüger, skriver Strinda historielag på sine nettsider.

Tradisjon med å sette ut Gjedde Jonathan har fått leve, selv om bassenget er erstattet av en fontene. Også i år satte studenter fra NTNU ut ei gjedde i fontenen. Gjedda har gitt navn til et av spisestedene; Jonathan Mat & Vinkjeller.

Lampene som henger i taket i Palmehaven, ble laget i Skanckesmia på Røros.
Foto: Tore Østby.

Mikael har tatt med seg en del fra Røros til Britannia Hotell. Egg fra Galåvolden gård, meieriprodukter fra Rørosmeieriet og kjøtt fra Røroskjøtt serveres i restaurantene. Forselius fant også Røroshistorie i den ærverdige restauranten i Palmehaven. Lampene som henger i taket, ble laget i Skanckesmia på Røros.

Rørosfirmaet ble grunnlagt i 1874 Lars Skancke. Skanckesmia gikk konkurs i 1976 etter 102 års industrieventyr. Eventyret lever videre i Norges mest sagnomsuste restaurant, der Mikael Forselius har Norges gjeveste hotelljobb.

Skadeverk på politibil

Natt til torsdag 11. juli cirka klokken 05:00 ble det begått skadeverk på en politibil i bakgården ved Røros lensmannskontor.

Politiet er interessert i tips, ta kontakt med Røros lensmannskontor på telefon 479 79 724, hvis du har noen opplysninger angående saken.

Søkertallene klare

Førsteinntaket til Røros videregående skole er gjort og det er mange søkere til vg1 yrksesfag kommende skoleår.

Rektor Hilde Knutsen er glad for at så mange elever har søkt vg1 yrkesfag.

– Vi har ikke hatt så mange søkere på vg1 yrkesfag på mange år. At vi må kjøre to klasser på vg1 helse- og oppvekstfag og vg1 teknologi- og industriell produksjon er veldig positivt. Det er tydelig at satsingen vi har gjort på yrkesfag her ved Røros videregående skole gir resultater, sier hun.

Røros har tradisjonelt sett hatt en stor andel yrkesfagelever. På vg1 studiespesialisering er det nå 40 søkere, men 32 som har det som førsteønske. Derfor er det usikkert om det blir en klasse, eller to parallellklasser.

– Vi kommer til å vite mer etter andreinntaket. Med 32 elever er man akkurat i skjæringspunktet for om det blir en eller to klasser, forteller hun.

Vg2 frisørfag har bare fem søkere og akkurat det er Hilde Knutsen lei seg for.

– Skolen har jo en ny fin frisørsalong og da er det leit at det blir bare fem elever som starter. Årsaken til dette ligger nok i studieforløpet der vg1 design – og håndverk som er vg1-kurset som fører frem til vg2 frisør, ikke har så mange søkere og de har flere andre årskurs å velge mellom, sier hun.

På vg2 transportarbeiderfag er det bare to søkere som har dette som førstevalg, men Knutsen lover at den som har søkt får plass. Frem mot andreinntaket 17. juli så forventer hun en del endringer.

– Som regel blir det en del forflytninger og vi forventer og ha et mer endelig bilde i begynnelsen av august. Vi gleder oss til å ta i bruk nyskolen og ønsker alle nye og gamle elever velkommen til skolestart, avslutter hun.

Søkertallene

  • Vg1 bygg – og anleggsfag: 16 søkere
  • Vg1 design og håndverksfag: 15 søkere
  • Vg1 helse og oppvekstfag: 31 søkere, her blir det to klasser
  • Vg1 teknologi og industriell produksjon: 34 søkere, her blir det to klasser
  • Vg1 studiespesialisering: 40 søkere
  • Vg2 bygg – og anleggsfag: 21 søkere
  • Vg2 frisørfag: 5 søkere
  • Vg2 barne og ungdomsarbeiderfag: 5 søkere
  • Vg2 helsefagarbeiderfag: 12 søkere
  • Vg2 transportarbeiderfag: 13 søkere
  • Vg2 industriteknologi: 9 søkere
  • Vg3 påbygg: 28 søkere

Setter farge på Ålentorget

I 10 år pendlet Malin Skogås til Fjellpryd på Røros. I november i fjor tok hun på en måte arbeidsplassen med seg hjem, da Fjellpryd åpnet blomsterbutikk og litt antikk ved siden av Kaffekråa i Ålentorget.

Fjellpryd i Ålentorget er en avlegger fra Fjellpryd på Røros. Foto: Tore Østby

– Det er veldig trivelig for meg å jobbe for Fjellpryd i Holtålen. Jeg bor jo her, så det er veldig praktisk. Jeg er veldig glad for at jeg får være her, sier Malin Skogås til Rørosnytts sommermagasin.

En blomsterbutikk var et veldig savnet tilbud i Ålen. Når Fjellpryd gjorde comeback i november, samtidig som andre butikker i Ålentorget stengte dørene, var gleden stor i bygda.

Lokalbefolkningen bruker blomsterbutikken sin mye. Også hytteeierne i bygda er gode kunder. I sommer bugner butikken av fargerike sommerblomster både inne og ute.

For butikkeier Gunn Heidi Kvernrød var det å åpne butikk i Ålen, også litt som å komme hjem. Hun startet sin første blomsterhandel i Ålen, og drev tidligere butikk der i en periode på 15 år. De siste årene har basen for Gunn Heid vært på Røros, der hun driver Atelier Fjellpryd i Kjerkgata.

Butikken er fylt til randen med blomster året rundt, og sommerstid tas også utearealene i bakgården i bruk. Om sommeren utvides utvalget kraftig, men masse sommerblomster og hagevekster. Både lokalbefolkning, hytteeiere og turister strømmer til, og det er et yrende liv både ute og inne.

Foto: Tore Østby

Lærerbehovet kartlagt

(Foto: pexels.com)

Kommunene i Trøndelag har behov for minst 185 flere lærerårsverk fram mot 2030 sammenlignet med i dag. Det viser en kartlegging Fylkesmannen i Trøndelag har gjennomført. 

Fylkesmannen har bedt kommunene i Trøndelag om å stipulere lærerbehovet i årene fremover. Undersøkelsen er gjennomført med bakgrunn i at flere kommuner har utrykt bekymring for lærerrekrutteringen fremover.

39 av fylkets 48 kommuner har avgitt svar. I undersøkelsen ble de bedt om å oppgi hvor mange lærerårsverk kommunene har i dag, og hvor mange lærerårsverk de ser for seg som framtidig behov. Alt i alt svarer kommunene som har deltatt at de har et samlet behov på 185 flere lærerårsverk i 2030 sammenlignet med i dag.

Noen ned andre opp

19 av kommunene som svarte melder om mindre lærerbehov i framtiden, mens 14 kommuner melder om større behov. Trondheim kommune alene anslår at de har behov for 130 flere lærerårsverk i 2030. Seks kommuner oppgir at det ikke vil bli noen endringer i behovet for lærere.
 
Generelt kan vi si at kommunene i og rundt Trondheim melder om økt lærerbehov i årene som kommer, mens mindre sentralt beliggende kommuner melder om det motsatte. Men dette er likevel ikke gjennomgående, presiserer seksjonssjef Knut Olav Dypvik hos Fylkesmannen i Trøndelag.

Den kommunen som melder om størst nedgang i lærerbehovet er Verdal. Kommunen oppgir at de i dag har 178 lærerårsverk. Det framtidige behovet stipuleres til 150, noe som henger sammen med at kommunen planlegger å redusere antall skoler fra ti til sju.

Hvorfor endret behov?

Det er i hovedsak tre årsaker kommunene oppgir som forklaring på endret lærerbehov i framtiden. 71 prosent svarer endringer i elevtallet i skolen, elleve prosent oppgir alderen blant lærerne i kommunen og ni prosent oppgir de kommende kompetansekravene til lærere fra 2025. Flere av kommunene melder at det kan være en viss usikkerhet i tallmaterialet, blant annet som følge av kommende kommunesammenslåinger.

Rundt 60 prosent av kommunene som har gitt svar oppgir at de i noen eller i stor grad har problemer med å rekruttere kvalifiserte lærere til yrket. Likevel er det få kommuner som tror blir problematisk å oppfylle kravene til den nye lærernormen i grunnskolen. Her skiller dog Trondheim kommune seg ut, og kommunen oppgir at det blir utfordrende å oppfylle kravene som er satt. Det økte behovet for nye lærerstillinger, sammen med de som skal erstattes på grunn av naturlig avgang, viser et betydelige rekrutteringsbehov i årene fremover.

Fakta:

Samtlige kommuner ble invitert til å delta i undersøkelsen
39 av fylkets 48 kommuner svarte innen fristen
Funnene bygger på det kommunene selv har svart
Dette er ikke en vitenskapelig undersøkelse, mer en kartlegging

Naturglede med Røros Guide

I fjor sommer møtte Nils Henning Øglænd en tysk familie på tur med Fæmund II. De fortalte at de gjerne skulle vandret i Femundsmarka, men at de opplevde det som litt utrygt. Mange moderne mennesker er vant til å ferdes gatelangs, og ukjent med villmark og natur. Nå satser han som Røros Guide for å hjelpe flere til flotte naturopplevelser her i området.

– Jeg synes det er litt trist at ikke flere kommer seg ut i den flotte naturen rundt Røros. En tur i naturen vil gi de besøkende til Røros noe mer, og så blir de kanskje litt lengre her på Røros, sier Røros Guide Nils Henning Øglænd til Rørosnytts sommermagasin.

Det er mange som forbinder Nils Henning Øglænd med sykkel, og gjennom Røros Guide tilbyr han også sykkelturer, og sykkelutleie. Rørosområdet har svært mange fine sykkelstier, og Nils Henning kjenner de fleste.

Nå satser han minst like mye på vandring. Det er tre faste turer å velge mellom; Tur fra Langen Gjestegård inn til Femundsåsen, Tur til ville Femundsmarka med innlagt cruise med Fæmund II og fottur til Fløtarbua i Møllmannsdalen.

– Dette er ikke ekstremturer, men turer alle kan ta. Vårt mål er at de som er med på tur skal få en trygg og god opplevelse ved å bli guidet av en kjentmann. Vi går til de fineste stedene vi har her på Røros. Vi har turer til alle nivå og ambisjoner, alt fra korte dagsturer til heldagsturer, sier Nils Henning Øglænd.

Rikke inviterer på festaften

Rikke L. Norvik, leder for Røros Handelsstand gleder seg til nattåpent på fredag. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Førstkommende fredag arrangerer Røros Handelsstand nattåpent. Nattåpent er et populært arrangement for både lokalbefolkningen og turister.

Dette er et tradisjonelt sommerarrangement på Røros, der de fleste butikkene i gatene og på Domus kjøpesenter har åpent til klokken 24:00.

– Det er veldig mange grunner til at folk skal ta seg en tur, men hovedattraksjonene er Kaffestuggugården der man sitter ute og koser seg i godt selskap og hører Bergstaden Old Stars som spiller på plattingen, sier leder for Røros Handelsstand Rikke L. Norvik.

Det blir også levende musikk flere steder i sentrum. Polkagrisan og Vømmølknektan spiller på Domus kjøpesenter. I tillegg blir det grilling og levende musikk i bakgården ved Peder Hiort mathus.

– I utgangspunktet så er det en dag for hele familien med aktiviteter fra man åpner om morgenen til man avslutter ved midnatt. Nattåpent og slike dager er veldig viktig for Handelsstanden på Røros, det viktig for omsetningen at man har gode dager innimellom, forteller hun.

Norvik har fulgt spent med på værmeldingen i det siste, og ble glad for det fine været som er meldt på fredag. – Det ser ut til å bli kjempebra, det var et bra sammentreff at været skiftet denne uka her, sier hun.

Omsetningsmessig er dette vanligvis årets beste dag for bedriftene. Med glade kunder og levende musikk blir det en ekstra trivelig kveld å jobbe på.

– Det er en artig dag for ansatte, det skjer ting og er liv i gata. Kundene blir glade for gode tilbud og da blir jo vi glade også, avslutter Norvik.

Neste handelsdag på Røros er kveldsåpent den 2. august.

Tufta fortsatt stengt

Veien ved Tufta kan være stengt et par dager til. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Veien ved Tufta kan fortsatt være stengt i to dager til. Ola P. Skott ved Skotts maskin A.S. som utfører gravearbeidet forteller om mange ledninger i bakken som har gjort at arbeidet har tatt lengre tid enn planlagt.

– Vi kobler sammen rør og ledninger i natt og fyller igjen hullet etter det. Det kan ta et par dager før veien er åpen igjen, sier han.

Veien ved Tufta ble stengt på grunn av graving av nytt vann og avløp. Det var en vannlekkasje under Tufta kro som forårsaket arbeidet.

Førsteslåtten i gang

Førsteslåtten er i full gang. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Med det gode tørre været som er meldt resten av uka har bøndene startet med årets førsteslått.

I fjor sommer slet bøndene med tørke og lite gress, men i år ser det bedre ut. Den kalde våte starten på sommeren har sørget for at gresset har hatt gode vekstforhold.

I følge Bård Aas på Påsken som er i full gang med førsteslåtten så ser det mye bedre ut så langt i år.

– I år så har det regnet ganske mye slik at det ser bra ut. Nå ser det ut til å bli noenlunde oppholdsvær slik at vi kan få det i hus. Vi følger jo med på Yr for å finne ut når det er greit å starte med slåtten.

Værmelderne melder om tørt og fint vær inn i neste uke så da ser det ut til at vi kan få den første smaken av sommer på en god stund.

Yr melder om tørt og fint vær i hele langtidsvarselsperioden. Skjermbilde fra Yr.no.