Til tross for at flyene er mindre, tukter Widerøe statistikken fra Braathens-dagene. I juni fløy hele 13,9 prosent fler til og fra Røros, sammenlignet med juni i fjor.
Det gir den beste junimåneden på over 20 år, da Braathens opererte med store jet-maskiner på Røros. Så langt i år har 13071 passasjerer fløyet til og fra Røros, en økning på 4,7 prosent mot 2018 – da 12479 fløy i de seks første månedene av året.
– Widerøe er en godt kjent merkevare, og har et innarbeidet rutetilbud og et godt interline-system som betyr at det er lett å komme seg videre også fra Gardermoen. Det viser at publikum tar godt i mot flytilbudet til og fra Røros, sier lufthavnsjef Gudbrand Rognes.
Passasjerøkningen er også godt nytt for både næringsliv, privatpersoner og reiseliv i regionen, understreker Rognes, og sier også god regularitet er å takke for suksessen.
– Regulariteten var veldig god målt mot 2018, med kun to kanselleringer i juni 2019. Fra slutten av oktober kommer det jo også en tredje daglig avgang på ukedager, i tillegg til en ekstra på søndag kveld. Det er det beste flytilbudet vi har hatt i Røros noen gang, og det blir spennende å se hvordan det blir tatt imot, sier Rognes.
Trøndelag fylkeskommune setter i gang med planprogram for Regional plan for kulturminner og kulturmiljø. Til det trenger de innspill fra kommunene.
– Fordelen med en regional plan for kulturminner er at fylkeskommunen, kommunene og andre viktige aktører som musea kan gå i dialog og samordne seg om tema som er aktuelle i flere kommuner, og for hele regionen, sier Hilde Arna Tokle Yri, prosjektleder i Trøndelag fylkeskommune. Hun håper kommunene kommer med sine innspill til planprogrammet sendes ut på høring i månedsskiftet august/september.
– Meld inn
– Vi er helt i starten nå, og inviterer kommunene til å melde inn tema som de ønsker å løfte opp i en slik prosess. Etterpå kommer planprogrammet, som sier noe om hva vi foreslår planen skal handle om og hvordan vi skal jobbe med det, ut på høring til alle kommunene. Innspillene på dette stadiet kan være om områder eller tema de har utfordringer med, eller der de ser muligheter, sier Yri.
Velger temaer
Kommunene har ansvar for å ivareta kulturminner gjennom plan- og bygningsloven og andre virkemidler som for eksempel i landbrukets SMIL-midler. Mange kommuner er i ferd med eller er ferdig med å utarbeide kommuneplan eller temaplan for kulturminner. En regional plan for kulturminner har en naturlig sammenheng med kommunenes arbeid.
– Vi kommer til å begrense oss i planen og velge ut noen få tema, hvor vi oppretter egne arbeidsgrupper. Vi ønsker også innspill på hvordan vi kan rigge arbeidet med planen, og hvem som bør sitte i arbeidsgruppene, understreker Yri.
Samordne aktivitet
Fylkeskommunen har et spesielt ansvar for kulturminnene, og er både regional kulturminnemyndighet og planmyndighet.
– Vi ønsker å samordne aktiviteten og mobilisere offentlige og private kulturvernaktørene i fylket til et løft for historien. Det er en mulighet blant annet til å sette fokus på bygningsvern som klima- og miljøvern, kulturminner i stedsutvikling, og hvordan vi skal få til flere kulturminner som ressurser for opplevelsesnæring. Fylkeskommunen følger opp planen med et årlig handlingsprogram med tiltak, avslutter Yri.
Rørosis har blitt en sommerslager, og i år kommer isprodusenten i Galåen med 14 forskjellige smaker. 10 av smakene i nye posjonsbeger, med skje under lokket. Isen gjør stor suksess på alle markedene der Galåvolden Gård deltar.
Gunn Brønnum mater knekkeriet med egg. Foto: Tore Østby
Isprodukjonen foregår i produksjonslokalene på gården. I tillegg til posjonsbokser, levere Rørosis i større bokser. Mye av dette går til hotell og restaurant, og Rørosis er å finne i mange kuleisdisker.
Galåvolden Gård er regionens ledende leverandør av ferske egg og gårdsmat, og har mottatt en rekke utmerkelser og priser de siste årene. Det startet med egg og gårdsdrift. De siste årene foredler Galåvolden Gård egne råvarer av egg, mjølk, storfekjøtt, og hønsekjøtt til mange produkter og satser mye på nyutvikling.
Galåvolden Gård har et stort spekter av produkter, og kjernen i mye av det er egg. Eggelikør fra Galåvolden Gård er i bestillingsutvalget til vinmonopolet. Mange polutsalg har den i butikken, og de som ikke har den, leverer på bestilling. I tillegg er likøren kjøpt av hotell og restaurant. Dette er den eneste norskproduserte eggelikøren.
Fabrikksjef Rune Krogh.
Foto: Tore Østby
Galåvolden Gård er inne i Askos sortiment med sin Røros Majones, og salget er økende. Majonesen selges mest i Menybutikker.
Galåvolden Gård i ferd med å utvikle dette til å bli et større produkt, er med i et utviklingsprosjekt sammen med Norgesgruppen. Ekte majones er bestselgeren, og nå satses det i tillegg på einebærmajones og ramsløkmajones fremover.
Kaffestuggu er det eldste spisestedet på Røros. Historien startet i 1914. Da kom det representanter fra Tynset Mållag og Ungdomsforbundet Breidablikk til Røros. De var på utkikk etter lokale de kunne leie for å ha Kaffestuggu i.
De fikk leie lokaler litt lenger opp i Kjerkgata enn der Kaffestuggu ligger i dag. 1. januar 1915 ble Kaffestuggu åpnet, og et serveringssted som skulle få lange tradisjoner på Røros så dagens lys. Etter 5 år kjøpte Bergstadens Vel ut Mållaget. I 1924 tok de også over Breidablikk sin halvdel. I 1926 ble Kaffestuggu flyttet til der den er i dag, no. 32 i Røros Bergstad. Det var middagsservering oppe og kafévirksomhet nede.
Kaffestuggu holder til i en av de eldste bygningene i Bergstaden. Dette var en av de første tomtene som ble bebygd. Men man vet at gruvearbeider Zacharias Olsen satte opp et lite gårdsbruk der på 1600-tallet. I årenes løp har gården også hatt flere fornemme eiere: Hyttskriver, handelsmenn, feltskjærer, presteenke, overstiger, proviantskriver, sogneprest, sakfører, politimester, sorenskriver, bergkirurg og tannlege.
Det er ingen som kjenner hele historien til gården. Men man vet at også denne gården har en dramatisk historie fra 1600-tallet, fra da svenskene satte fyr på Røros i 1678 og 1679. Huset som Kaffestuggu er i ble satt opp andre halvdel av 1700-tallet. I 1748 kjøpte hytteskriver Peder Dybdal ved Femund hytte huset av Anders Erichsen. Siden den gang har gården hatt navnet Dybdalsgården.
Blårommet
Bergstadens Vel ga opp å drive Kaffestuggu for egen regning i 1976. De inngikk leiekontrakt med Røros Turisthotell, som tok over drifta 1. januar 1977. Kaffestuggugården er en av de få store gårdene på Røros man kan komme inn. I det blå-rommet er det original maling. I dette rommet hadde Johan Falkberget et eget standbord. Tidligere gikk serveringsdamene på Kaffestuggu rundt i svart kjole, hvitt forkle og hvit huve. Den tiden er forbi.
Andre periode
Sjef for Kaffestuggu i dag er Rolf Hamland. Dette er hans andre periode som sjef her. Første periode var han fra 1996 – 2001. Etter flere år som bilselger hos Slettum Bil kom Rolf tilbake til Kaffestuggu i 2016.
Rolf og de andre ansatte ved Kaffrstuggu får ofte spørsmål om historien til til det historiske spisestedet. Ved lag og tilstelninger blir gjestene ofte ønsket velkommen med ei god historie.
Lokalmat
Kaffestuggu kjøper mange lokale ingredienser. Ost fra Eggen Gardsysteri i Vingelen, kjøtt fra Rørosmat og Røros slakteri, reinsdyr fra reinsdyrslakteriene og melk fra Rørosmeieriet.
Kaffestuggu har kafé og middagsservering. Torsdag, fredag og lørdag har de åpent på kveldstid. Det er også mulig å ha selskap i de historiske omgivelsene. På menyen hos Kaffestuggu er det mange lokale retter. bl.a. surpølse. Kaffestuggu har arrangement der de serverer Røroskål.
– Mange Rørosinger kommer på slike arrangement, og hyttefolk er flinke til å bruk oss. Det setter vi innmari stor pris på. Kaffestuggu er blitt en stor del av Rørossamfunnet, sier Rolf Hamland.
Miljøfyrtårn
Kaffestuggu er en Miljøfyrtårnbedrift, det har de vært noen år. Bedriften skal ha fokus på miljøet på alt de gjør. Fra innkjøp av mat, energi, papirbruk og ved bruk av bil og fly i arbeid.
– Vi tenker miljø hver gang vi gjør noe, sier Rolf.
Kaffestuggu er en del av De Historiske spisesteder. Det gjør at de har sine egne standarer som de må holde.
Bakgården
Før var bakgården mot Kjerkgata ei stor flate. Uthuset som står der nå er bygd etter tegninger av Sverre Ødegaard. Bakgården blir ikke brukt bare om sommeren, men brukes ganske mye om vinteren også. Baren i bakgården er populær.
– Sverre Ødegaard satt ofte på Kaffestuggu og tegnet. Han var her neste daglig. Tegnet og planla. Han tegnet huset ute i gården på skissestadiet. Det har stått en stall eller fjøs der, sier Rolf.
Det er Sverre som har designet møblementet som er på Kaffestuggu. Det er kopi av gamle Rørosstoler.
Fele
I det grønne rommet henger ei fele som den som vil kan få spille på. Den mest prominente som har prøvd den på Kaffestuggu er Arve Tellefsen. Han spilte på den litt for seg selv da han var her under de første Vinterfestspill. Tilbudet «Kulturkafe med egen fele» ble etablert under Vinterfestspill i 2001. Det er fortsatt mulig å spille på fela dersom det kommer innom noen som ønsker det. I dette rommet henger bilder som Eli Wintervold har laget, biler laget av Terje Risberg og tre bilder som Sverre Ødegaard har laget.
Spøkelse
I årenes løp er det mange som har bodd i Kaffestuggugården. Rolf er sikker på at det spøker der. Han varsler når han går opp i 3. etasje.
– Jeg er usikker på hvem det er, men tror det er ei dame. Det er et godt spøkelse, sier Rolf, som legger til at han tror det bare er fantasi. Men at synske har opplevd ting på Kaffestuggu.
Kaffestuggu ligger i den gamle Mathisen- eller Rodeveta mellom Bergmannsgata og Kjerkgata.
Rolf holder ei drakt som serveringsdamene brukte tidligere. Foto: Tove Østby
Det er et yrende liv på Cafe loftet i Funäsdalen. Betjeningen løper mellom kjøkkenet og bordene med forskjellige retter. Samtalene går ved bordene, og språket som dominerer er Rørosdialekten. Rørosnytt har fått plass ved bordet nærmest inngangsdøra. Der sitter jeg og venter på Ivar Näs.
Ivar Näs har drevet med husbygging siden 1971. Det startet i Funäsdalen, der han ble født, og fikk sin første jobb på tømmerhusfabrikken. Nå har han sitt hovedkontor på Røros, og driver med bygging på begge sider av grensen.
I det lynet slår ned i Funäsdalsberget, og himmelens sluser åpnes, kommer byggentreprenøren inn døra. Han smiler og hilser på alle, før han setter seg ved bordet. Dagens på Cafe loftet er elg, så det valget er enkelt.
Ivar Näs er på vei til et møte i Östersund. En liten pause i «oskväderet» passer bra, og at det «ljungner» (lyner) og kommer noen korte strømbrudd går også fint, for maten er varm. Det blir en del turer på Cafe loftet i løpet av en måned.
– Café Loftet er en mysig plass med bra service og trivelige folk. Det blir en del turer hit i løpet av måneden, sier han mens den siste biten elg-kjøtt møter sin skjebne. Mange år på Røros, har påvirket språket, og Ivar snakker Svorsk med Rørosvri.
Nå skal Ivar Näs begynne på et prosjekt i Funäsdalen, det er knyttet mye følelser til. Planen er å bygge to leiligheter i det samme huset som fruen, Ann-Marie Näs, hadde bakeri fra 1986 – 2006.
– Det skal bli to legenheter for fastboende. Slike er det for lite av her i Funäsdalen. Det mesta er fritidsboliger. Prosjektet startet 20. juni, og når leilighetene er klare, er de etterlengtet, sier han.
Ivar Näs startet på Funäsdalens timmerhus i 1971. Fabrikken lå der XL-bygg kom senere. Det var samme året som ingeniøreksamen ble fullført i Østersund. Ivar jobbet i tømmerhusfabrikken i tre år. Fabrikken drev byggentreprise i tillegg til husfabrikken. Så skulle den eksterne byggeaktiviteten skilles ut og Ivar tok over entreprenørvirksomheten . Siden har det handlet om bygg.
Ivar etablerte BEF på Røros i 1998. Drev det som rent Rørosfirma fram til 2007, da virksomheten ble utvidet til Funäsdalen. Han driver nå selskapet sammen med sønnen Kristoffer. BEF driver med alle typer bygg. både nybygg og renovering.
– Noe av det mest spesielle vi har gjort, var et bygg i Tolgafjellet, men en helt ny byggeteknikk. Ombyggingen av Øgle, var også et spennende prosjekt. Det har blitt mange små og store prosjekter gjennom årene. Akkurat nå er det litt rolig, og et større prosjekt står høyt på ønskelisten, sier Ivar Näs før han haster ut i bilen, for å kjøre til ôstersund.
Han får med seg 20 sekunders oppholdsvær, og en god start på turen videre……
Byggingen av det nye helsesenteret på Øverhagaen er godt i gang. Kjelleren er straks ferdig og snart begynner de med etasjene over bakkenivå.
– Det vi ser nærmest her blir parkeringskjelleren for hjemmetjenesten. De har støpt gulv og satt opp vegger. På kjellerplanet blir det teknisk rom, vaktmesterverksted, lager og garderober, slike typer funksjoner, sier Dag Øyen virksomhetsleder ved tekniske områder i Røros kommune.
Planen er å være ferdig med kjellerdelen nå i sommer, og 16. september skal de begynne å montere massivtreelementer, som skal brukes over kjellerplanet. Da bygges det fort i høyden.
– Det er jo snart bare et år til byggetrinn én er ferdig og hjemmetjenesten skal flytte over i det nye bygget, det går fort, sier Øyen.
– En prosess vi jobber med på siden av byggeprosjektet er jo å organisere tjenesten og flytte inn, skaffe midlertidige lokaler og slike ting. Selve flyttingen skal gå relativt raskt, i løpet av en uke, men det er mye planlegging i forkant. Det er mye som skal være på plass før det skjer, fortsetter han.
https://vimeo.com/347740042
Jevnlige byggemøter
Røros kommune har byggemøter med entreprenøren hver 14. dag. Som byggherre følger de jevnlig opp det med helse, miljø- og sikkerhet. Da blir det rapportert vernerunder og uønskede hendelser.
– Hittil har det ikke vært meldt noen personskader. Noen avvik har det vært men det går på hendelser som stillas som har vært for høye i forhold til reglementet om arbeidshøyde, og arbeidere uten hjelm og den slags type ting. Disse avviksmeldingene blir jo lukket etter hvert som de blir avdekket, forteller Øyen.
God dialog med naboene
For beboerne både på omsorgsboligene og sykehjemmet sier tjenesten at byggingen har vært spennende. De sitter gjerne og følger med på byggingen.I forhold til andre naboer så føler Øyen at de har en god dialog.
– Vi varsler når vi skal ha store leveranser og massetransport, og når vi må stenge av veier. Er det naboer som har noe å utsette på byggingen så ordner vi dette. Det kan jo være noe småtteri når det er snakk om et så stort byggeprosjekt. Vi har blant annet spylt og kostet veiene for støv for å hindre støvproblematikk, sier han.
Snill arkitektur
Over kjelleren blir det to etasjer. Det nye bygget blir litt høyere enn det eksisterende helsesenteret, men det blir utformet på en slik måte at det går godt inn i landskapet forteller Øyen.
– Det blir ikke et stort massivt bygg men blir delt opp i flere seksjoner slik at man får luft mellom byggene og flere fasader. Relativt likt hvordan prinsippene bak utformingen av LHL-bygget er, avslutter han.
Trinn 1 blir ferdig i august neste år og da flytter hjemmetjenesten over og man skal rive det gamle sykehjemmet. Omsorgsboligene skal fortsatt stå og tilknyttes det nye bygget. Trinn to blir bygget der det gamle sykehjemmet er. Trinn to skal være ferdig i februar 2021 og da vil hele det nye helsesenteret på Røros være ferdig.
UP har gjennomført laserkontroll i 60 sone på fylkesvei 30 nord for sentrum i dag.
Resultatet av kontrollen var syv fartsforseelser, hvor høyeste hastighet var 86 km/t. Dette resulterte i førerkortbeslag og anmeldelse, melder Politiet på Twitter.
Mikael Forselius har nådd til topps i hotell-Norge som direktør for ærverdige Britannia Hotel i Trondheim. Hans karriere skjøt fart på Røros. Som direktør ved Røros hotell, pådriver i lokalmateventyret på kobberberget, TV-kokk og kokebokforfatter gjorde han seg svært bemerket. Da Remagründer Odd Reitan skulle realisere sin store drøm, om å løfte Britannia til fordums prakt, var «Mikke» et naturlig valg.
Foto: Tore Østby
I løpet to år har Mikael Forselius ledet et oppussingsarbeid, som kostet 1,2 milliarder kroner. Nå tar han imot gjester ved Norges flotteste hotell, med restauranter blant annet i Palmehaven og Speilsalen.
– Det har vært en tøff men spennende reise. Fantastisk stort å jobbe med en eier med store ambisjoner. Her har best kvalitet vært prioritert hele veien. Under restaureringen kom det fram at det var stor slitasje med mye råte på det ærverdige bygget. Men fin ble det. Vi har fått et hotell hele byen kan være stolt av, sier Mikael Forselius til Rørosnytt.
Etter nyåpningen har Britannia fått strålende kritikker internasjonalt. Nå er arbeidet i gang med å få formell internasjonal anerkjennelse. En Michelin-stjerne er et naturlig mål. Michelin-stjerner og plass i Michelinguiden er restaurantbransjens mest anerkjente utmerkelse. Guiden lages forøvrig av det samme selskapet som står bak både bildekk og Michelin-mannen. Målet er også å få anerkjent Britannia som et internasjonalt femstjerners hotell.
https://vimeo.com/345175239
Mikael Forselius intervjuet av Tore Østby.
En del av arbeidet har vært å grave i Britannias 150 år gamle historie. Den er meget innholdsrik. Deler av norsk historie er skapt på Britannia. Noe av forberedelsene til Nasjonen Norges fødsel foregikk her. 30. august 1896 var polarforskeren Fridtjof Nansen gjest på hotellet og 247 personer var benket i spisesalen.
Mikael Forselius tar imot gjester fra hele verden til Norges fineste hotell.
Foto: Tore Østby
Som en radikal unionsmotstander og nasjonalist deltok Nansen allerede da aktivt i uavhengighetsprosessen som førte til unionsoppløsningen i 1905. Han utnyttet sin verdensberømmelse og foredragsturneene utenlands til å utbre forståelse for det norske synet på unionen. Mange ville til og med Fritjof Nansen som norsk konge. Nansen selv bidro aktivt til å overtale prins Carl og prinsesse Maud til å takke ja til å bli kongepar i Norge.
I denne fontenen bor gjedda Jonathan. Foto: Tore Østby
En annen spennende figur i Britannias historie er Gjedde Jonathan. Gjeddehistorien startet da Byggstudentenes Linjeforening, satte ut den første gjedda i bassenget inne Palmehaven i 1940. Det ble gjort som en markering for gjenopprettelse av norske sjøstridskrefter.
En student ved NTH, Kristin Faye Klaveness, hadde brukt gjedder i sin diplomoppgave (som for øvrig omhandlet umettede fettsyrer), og ett gjenlevende eksemplar ble sjøsatt i Palmen ledsaget av taler som hyllet den norske marinen. Tilstedeværende tyske offiserer som hadde beslaglagt hotellet, fant situasjonen mistenkelig. Historien vil ha det til at Jonathan 1. senere ble funnet bak en busk i Palmehaven henrettet med nakkeskudd, kaliber 9, hvilket peker i retning av en tysk Lüger,skriver Strinda historielag på sine nettsider.
Tradisjon med å sette ut Gjedde Jonathan har fått leve, selv om bassenget er erstattet av en fontene. Også i år satte studenter fra NTNU ut ei gjedde i fontenen. Gjedda har gitt navn til et av spisestedene; Jonathan Mat & Vinkjeller.
Lampene som henger i taket i Palmehaven, ble laget i Skanckesmia på Røros. Foto: Tore Østby.
Mikael har tatt med seg en del fra Røros til Britannia Hotell. Egg fra Galåvolden gård, meieriprodukter fra Rørosmeieriet og kjøtt fra Røroskjøtt serveres i restaurantene. Forselius fant også Røroshistorie i den ærverdige restauranten i Palmehaven. Lampene som henger i taket, ble laget i Skanckesmia på Røros.
Rørosfirmaet ble grunnlagt i 1874 Lars Skancke. Skanckesmia gikk konkurs i 1976 etter 102 års industrieventyr. Eventyret lever videre i Norges mest sagnomsuste restaurant, der Mikael Forselius har Norges gjeveste hotelljobb.
Førsteinntaket til Røros videregående skole er gjort og det er mange søkere til vg1 yrksesfag kommende skoleår.
Rektor Hilde Knutsen er glad for at så mange elever har søkt vg1 yrkesfag.
– Vi har ikke hatt så mange søkere på vg1 yrkesfag på mange år. At vi må kjøre to klasser på vg1 helse- og oppvekstfag og vg1 teknologi- og industriell produksjon er veldig positivt. Det er tydelig at satsingen vi har gjort på yrkesfag her ved Røros videregående skole gir resultater, sier hun.
Røros har tradisjonelt sett hatt en stor andel yrkesfagelever. På vg1 studiespesialisering er det nå 40 søkere, men 32 som har det som førsteønske. Derfor er det usikkert om det blir en klasse, eller to parallellklasser.
– Vi kommer til å vite mer etter andreinntaket. Med 32 elever er man akkurat i skjæringspunktet for om det blir en eller to klasser, forteller hun.
Vg2 frisørfag har bare fem søkere og akkurat det er Hilde Knutsen lei seg for.
– Skolen har jo en ny fin frisørsalong og da er det leit at det blir bare fem elever som starter. Årsaken til dette ligger nok i studieforløpet der vg1 design – og håndverk som er vg1-kurset som fører frem til vg2 frisør, ikke har så mange søkere og de har flere andre årskurs å velge mellom, sier hun.
På vg2 transportarbeiderfag er det bare to søkere som har dette som førstevalg, men Knutsen lover at den som har søkt får plass. Frem mot andreinntaket 17. juli så forventer hun en del endringer.
– Som regel blir det en del forflytninger og vi forventer og ha et mer endelig bilde i begynnelsen av august. Vi gleder oss til å ta i bruk nyskolen og ønsker alle nye og gamle elever velkommen til skolestart, avslutter hun.
Søkertallene
Vg1 bygg – og anleggsfag: 16 søkere
Vg1 design og håndverksfag: 15 søkere
Vg1 helse og oppvekstfag: 31 søkere, her blir det to klasser
Vg1 teknologi og industriell produksjon: 34 søkere, her blir det to klasser
