Nyheter

Først med nyheter fra Røros

+ 2,7 millioner i tospråklighetstilskudd

av

Røros kommune har fått 2 757 000 kroner i Tospråklighetstilskudd fra Sametinget. Kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk får tospråklighetstilskudd og utviklingstilskudd. Innbyggerne i forvaltningsområdet for samisk språk kan aktivt bruke samisk i kommunikasjon med offentlige instanser. Offentlige instanser i forvaltningsområdet for samisk språk skal oppfylle samelovens kapittel 3, og betjene sine brukere på samisk, både muntlig og skriftlig. Dette fører til at samisk brukes aktivt på de samfunnsområder som berører kommuner.

Befolkningen har mulighet til å lære og utvikle språk. Utviklingstilskuddet skal på grunnlag av kommunens 3-årige språkplaner brukes først og fremst til å styrke situasjonen for samisk i barnehagene og i skolen. Tilskuddet skal ikke brukes til kommunens lovpålagte oppgaver, men til ekstra tiltak for styrking og utvikling av de samiske språkene hos de samiskspåklige barna i kommunene.

Kriterier for måloppnåelse: Flere samisktalende ansatte i kommunen, økt andel av dokumenter og skjemaer som er oversatt til samisk, økt andel av skriftlige henvendelser som blir besvart på samisk, økt andel av nettsidene som er på samisk, økt andel av offentlige bygg skiltet på samisk, økt bruk av samisk i helse- og sosialsektoren, økt bruk av samisk i kommunal og fylkeskommunal forvaltning og økt andel av befolkningen som har opplæring i samisk på grunnskolenivå.

Kriterier for måloppnåelse for utviklingstilskudd: Antall samiske språktiltak for barn i barnehagen og i skolen, og antall andre samiske språktiltak i kommunen.

Sametinget og kommunen har underskrevet samarbeidsavtale om bruken av tospråklighetsmidler, hvor formålet er å legge forholdene til rette for varig fast samarbeid.

Kommunen skal utarbeide treårige aktivitetsplaner 20/21 – 2023 med budsjett som skal vise hvilke tiltak kommunen prioriterer og hvordan Sametingets tilskudd skal brukes.

+ Pågrepet og tatt til Trandum

av

Han be født med ei sølvskje i munnen, som sønn av Hailemichael Mammo som var minister i Etiopias regjering, og guvernør i Bahir Dar. Familien levde uten å mangle noe i Etiopias turisperle, som ligger ved Tanasjøen som er kilden til Den blå Nil, fram til regjeringen ble styrtet og far satt i fengsel. Etter en vannvittig flukt endte han opp på Røros. Nå sitter Nega Hailemichael på Trandum med et vedtak om utsendelse til Etiopia hengende over seg. Han frykter for sitt liv, igjen.

Bakgrunnen for utsendelsen er blant annet at Nega en periode under flukten skiftet navn. Han kom til Libya, og der behandles muslimer bedre enn kristne. Det kan se ut som Norge tror grisebonden er muslim. Med i betraktningen er nok også at Nega er straffedømt.

– Jeg er uskyldig. Jeg har ikke gjort det jeg er beskyldt for, sier Nega, som har sonet etter at han ble dømt for vold i nære relasjoner.

Rørosnytt har fulgt Negas skjebne i mange år, og gjennomført mange timer med intervjuer. Nega etablerte seg som grisebonde i Høsøien. Han hjalp til mange steder, og fikk mange venner. Nega har fortalt sin historie til Rørosytt, og vi har kontrollert alle fakta etter beste evne. I en serie artikler vil vi fortelle Negas vanvittige historie.

+ Fire prikker til Bua

av

Kommunedirektøren innstiller på å gi Skanckebua fire prikker for skjenking etter skjenkestopp fastsatt i den lokale alkoholforskriften. I rapporten fra Securitas etter skjenkekontroll fredag under Rørosmartnan 2020 (21. februar) heter det at skjenking ble observert fram til 02.06. Skjenking ble dermed utført seks minutter på overtid.

Prikkbelastning på bakgrunn av brudd avdekket i skjenkekontroller ble innført i 2016. Det kan deles ut inntil 8 prikker for et avvik, og antallet vurderes ut fra alvorlighetsgraden på avviket. Skjenking etter skjenketid, er listet opp blant avvikene som gir fire prikker i alkoholforskriften. Prikkbelastningen behandles i Kommunestyret, og kan eventuelt påklages til Fylkesmannen.

Ordningen med prikkbelastning fungerer slik at dersom en bevillingshaver i løpet av en periode på to år er tildelt til sammen 12 prikker, skal kommunestyret inndra bevillingen for et tidsrom på én uke. Dersom det i løpet av toårsperioden blir tildelt flere enn 12 prikker skal kommunestyret øke lengden på inndragningen tilsvarende.

Sakarias fikk siste pass +

av
Sakarias på 3 ½ år fra Ålen ble historisk da han som den aller siste ble tatt passbilde av like før kl 1400 på i dag. (fredag.28. februar 2020)

Passutstedelse ved Røros Lensmannskontor er historie. Sakarias på 3 ½ år fra Ålen ble sistemann det ble tatt passbilde av like før kl. 1400 på fredag. Finaledagen ble hektisk for seniorkonsulent Bente Botnan og passkiosken. Det ble tatt bilder til hele 49 pass i dag.

Nedleggelse av passtjenesten har vært varslet en stund, og den siste uka holdt lensmannskontoret ekstra åpent. Heretter må Rørosingene reise et lite stykke for å skaffe seg reisedokumenter.

Det har vært streke reaksjoner fra lokalpolitikere på nedleggelsen, men de har ikke blitt hørt.

Trugetur til Vauldalskoia

av

 

Frivilligsentralen sin Trugegjeng planlegger nå årets trugetur til Vauldalskoia. Turen skal være tirsdag 10. mars. Turen går i ei flott trugeløype gjennom skogen, og etter ca 1 times vandring er alle fremme i koia. Her blir de godt mottatt, får servert suppe, kaffe og kake. Etter ei trivelig stund i koia går turen tilbake til hotellet. Det er mulig å gå veien innover for de som ikke ønsker å gå på truger.

-Husk varme klær, god hodelykt og staver. Det finnes truger til utlån. Si i fra om det ved påmelding, sier daglig leder ved Røros Frivilligsentral, Berit K. Sevatdal.

Det må være påmelding på turen da det er servering av mat. Påmelding innen fredag 6. mars til Røros Frivilligsentral. Mat og drikke betales i hotellets resepsjon før start. Turen har værforbehold.

-Bli med! Her er det folkehelse i alle ledd. Trening – sosialt samvær – god mat – masse humør- gode naturopplevelser, sier Berit.

Hva er egentlig konsultasjoner

av

Leserinnlegg av sametingspresident Aili Keskitalo (NSR)


Statsråd Jan Tore Sanner uttalte følgende fra sin tidligere post som statsråd med ansvar for samiske saker: «Kvaliteten på et samfunn kan måles med hvordan det behandler sine minoriteter. Med et slikt perspektiv blir demokrati noe mer enn et rent flertallsstyre.»

Det er nettopp dette konsultasjoner handler om. Det handler om reell likebehandling og like muligheter. Samene er i klart mindretall, og som urfolk har samene rett til reell deltakelse i myndighetenes behandling av saker som har særskilt betydning for samene.

Målet med konsultasjoner er å oppnå enighet, men likevel ikke et krav. I mange saker blir vi enige, nettopp fordi tidlig involvering gjør det lettere å bli enige – i motsetning til når involveringen skjer på tampen av en prosess. Det hender også at vi ikke blir enige. Men da er det en egenverdi at myndighetene også har involvert de samiske interessene, lyttet til og vurdert våre argumenter, før de endelige avgjørelsene blir tatt.

Å tilgjengeliggjøre konsultasjonsverktøyet for kommuner og fylkeskommuner er en naturlig utvikling av demokratiet vårt. At samene som urfolk blir ivaretatt gjennom konsultasjoner på alle forvaltningsnivåer er et tegn på et velutviklet demokrati. Og når flere oppgaver overføres fra staten blir avgjørelser i kommuner og fylkeskommunene enda viktigere for oss samer.

Jeg mener at lovforslaget om konsultasjoner foreslår en god og fleksibel løsning for kommunene og fylkeskommunene. Forslaget tar høyde for at kommunene er ulike, og det er i stor grad opp til kommunene selv å finne beste gjennomføring for konsultasjoner. Konsultasjonene skal i hovedsak skje med de lokale samene, ikke Sametinget. I mange kommuner finnes det allerede gode rutiner og praksis for hvordan de involverer sine innbyggere. Flere av disse eksemplene trekkes fram i veilederen for konsultasjoner på lokalt og regionalt nivå.

En myte om konsultasjoner er at det skal foregå i hemmelighet. Kommunene og fylkeskommunene bestemmer selv om konsultasjonsdokumenter skal unntas fra hovedregelen om offentlighet, slik de også kan i andre prosesser. Vi ser det som positivt om myndighetene velger å praktisere åpenhet rundt konsultasjoner. Uansett skal resultatet av konsultasjoner være offentlig, noe som vanligvis skjer ved at en sluttprotokoll fra konsultasjonene blir offentlig. Et paradoks med påstanden om «hemmelige konsultasjoner» er at det ikke føres protokoller fra de vanlige møtene til myndighetene. I så måte er det mer åpenhet rundt konsultasjoner enn rundt andre møter.

Jeg ser med glede i høringsuttalelsene som har kommet inn at flere kommuner, blant annet fra Røros, ser konsultasjoner som et verktøy som vil gjøre saksbehandlingen deres bedre. Det er et godt grunnlag for å få konsultasjoner til å fungere.

Sametingspresident Aili Keskitalo (NSR)

36 vil bli saksbehandler

av

Direktør Simen Bjørgen har mange å velge i. Kulturminnefondet utvider staben med en saksbehandler, og den stillingen er det kamp om. Det er hele 36 søkere på den offentlige søkerlisten.

Kulturminnefondet er et lavterskeltilbud og en rendyrket tilskuddsordning for private eiere av
verneverdige kulturminner, direkte underlagt Klima- og miljødepartementet. Kulturminnefondet har 19 medarbeidere i administrasjonen.

18 vil bli kommunikasjonsrådgiver

av

Kulturminnefondet vil styrke sitt kommunikasjonsarbeid og ansetter en ny medarbeider i ny fast stilling med arbeidsoppgaver innenfor digital historiefortelling, intern og ekstern kommunikasjon. 18 personer står på den offentlige søkerlisten.

Kulturminnefondet er et lavterskeltilbud og en rendyrket tilskuddsordning for private eiere av
verneverdige kulturminner, direkte underlagt Klima- og miljødepartementet. Kulturminnefondet har 19 medarbeidere i administrasjonen.

Buss til Olavsgruva i sommer

av

I sommer blir det et nytt tilbud til turistene som besøker Røros, og som ønsker å besøke Olavsgruva. Det blir satt opp buss fra Røros til Olavsgruva, og tilbake til Røros. Bussen skal gå en gang om dagen. Det er mange som kommer til Røros uten egen bil. Mange kommer med buss, fly og tog, noen har en bobil som de har parkert og noen synes det kan være vanskelig å finne frem til Olalvsgruva på egenhånd.

Formidlingsrådgiver hos Rørosmuseet, Solfrid Augensen, og teamleder avd. Røros/Holtålen Vy Buss AS, Per Matti Svendsen er glad for det nye turisttilbudet.

https://vimeo.com/393972844

Bussen til Olavsgruva er et samarbeidsprosjekt mellom Røros Hotell, Bergstadens Hotel, Røros/Holtålen Vy Buss og Rørosmuseet. Prosjektet har fått kr 100 000,- i støtte fra Næringsfondet i Rørosbanken. Den første bussen kjører til Olavsgruva lørdag 20. juni. Det er planlagt en tur om dagen frem til 15. august. Deretter blir det tre dager i uken frem til og med første uken i september.

Bussen kjører fra Malmplassen, gjennom sentrum og innom hotellene for å plukke opp gjester, og opp til gruva. Bussen kjører klokken 10.15 for å rekke omvisningen som begynner klokken 11. Bussen venter, og kjører passasjerene tilbake til Røros etter omvisningen. I utgangspunktet blir det satt opp en buss med 24 seter, men dersom det er behov blir det satt inn større buss.

– Det er veldig synd dersom folk kommer til Røros og ikke får oppleve Olavsgruva. Jeg tror at det er en av grunnene til at folk kommer hit. Vi ser på nett at folk søker på Røros, og så søker de på Røros og gruve, sier Solfrid.

– Med Røros som bærekraftig reisemål, skal vi tiltrekke oss flere av de som ønsker å velge grønt. Tror dette blir et fint tilskudd til den grønne profilen på Røros, sier Per Øyvind Riise, som er som er avdelingsleder formidling og verdensarvsenter hos Rørosmuseet.

Merkevareundersøkelsen som ble gjennomført i fjor viser at Røros blir forbundet med gruver.

– Det skal vi løfte. Det er det vi har. Det er det som gjør oss spesielle Så det må folk få lov til å oppleve, sier Solfrid.

Det er også et håp om at de som benytter seg av busstilbudet til Olavsgruva strekker oppholdet sitt på Røros en dag til. Solfrid er glad for samarbeidet med hotellene og busselskapet, at de ser de samme interessene. De skal gjøre tilbudet kjent sammen. Alle ser verdien av å utvikle ting sammen, og drar i samme retning.

Næringsfondet i Rørosbanken har valgt å gi 100 000 kroner til prosjektet. 50 000,- til hvert av prøveårene, sommeren 2020 og sommeren 2021. Selve bussturen kan bli en opplevelse i seg selv. I stedet for å kjøre bil på egenhånd. Det er planlagt å lage en lydguiding på veien opp til Olavsgruva. Dette skal gi en meropplevelse.

– Det tar liksom litt tid fra man bestemmer seg for å gjøre ei satsing, til man ser at dette begynner å virke. Veldig glad for at Rørosbanken er blitt med på å støtte oppstarten her. Det er strålende, sier Museumsdirektør ved Rørosmuseet, Odd Sletten. Han legger til at man får tre ting på en gang: Bedre tilgjengelighet, bedre formidlingstilbud og miljøaspektet.

Utvidet skjenketid ved spesielle arrangementer

av

Leserinnlegg av Arne M. Grådal

Jeg leser at kommunestyret under årets martna innvilget utvidet skjenketid  fram til kl 0200 dagene tirsdag til fredag.  AP v/Tønset er sitert med «viktig at bedriftene kan ta ut det de kan av inntekter.»

Innvilget med 15 mot 12 stemmer.  Dersom de øvrige 14 forfekter samme  syn som Tønset  er jeg bekymret for den videre behandling av ruspolitikken.

Når gjeldende forskrift har kl. 0100 unntatt fredag/lørdag som har 0200 så tilfredsstilles behovet også under martna og julemarked.  Argument som at Røros er et turiststed og derav bør være liberale mht skjenketid vil jeg påstå er misforstått.  Som representant for ordensmakta i ca 20 år på martnan har jeg fått mange undrende spørsmål fra turister hva gjelder alkoholkonsum på offentlig sted og inne på skjenkesteder. Så skal det sies at det over tid er en vesentlig bedring, men det sier mest om hvor ille det var før! Et annet argument for å utvide til 0200 er at trengselen blir mer spredt ut over natta. Lokalbefolkningen vil fort lære seg at det kan være greit å gå ut før midnatt når det stenger en time før! I framtidige diskusjoner bør definitivt folkehelsa vektlegges mest. Alle vet vi at kostnadene tilknyttet rus er formidable.  Vår region definitivt intet unntak. 

Mange spør sikkert om en time lengre skjenketid har noen innvirkning på alkoholkonsumet? Det handler om å gi tydelig signal hvordan vi vil ha det.  Ikke minst overfor ungdommen er dette viktig.

Det burde være en selvfølge at folkevalgte lytter mer til ordensmakt og legevakt for det er nå tross alt de som er på jobb og erfarer hva overdrevent alkoholkonsum kan medføre både på kort og lang sikt.

Jeg velger tro at også de ansatte på serveringsstedene ville se fram til å komme hjem «før mårråssola rinn».  

Røros, 26.feb. Arne M. Grådal