Lotteri og stiftelsestilsynet har gjort vedtak om 105.473 kroner i tilskudd til Røros Sangforening. Tilskuddet er kompensasjon etter avlyst arrangement, og kommer fra krisepakken for fivillighets og idrettssektoren som følge av Covid 19-utbruddet.
Røros Sangforening har 28 medlemmer, og leder i foreninga er Thorfinn Rohde. Koret dirigeres av Lindsay Winfield-Chislett. De siste årene har Røros sangforening gjort suksess med sine forestillinger, fylt med humor og sangglede. Røros Sangforening ble stiftet i 1848.
I forbindelse med «Black Friday» fredag 27. november, oppfordrer Dyrebeskyttelsen Norge katteeiere til å kastrere og ID-merke katten sin. De oppfordrer samtidig alle dyreklinikker til å gi pakkepris på kastrering og ID-merking av katter. Kampanjen arrangeres for å forhindre hjemløshet og dårlig dyrevelferd.
Røros Dyreklinikk har tatt utfordringen fra Dyrebeskyttelsen Norge og deltar i kampanjen hele denne uken. De har en kraftig reduksjon av prisen på kastrering, ID-merking og vaksinering. Dette gjelder for de som bestiller denne uken, den siste uka i november.
– Det trenger ikke å gjøres denne uken, men innen utgangen av januar, sier Marit Sødal som er veterinær ved Røros Dyreklinikk. Hun legger til at kattene bør være over fem – seks måneder og helst over to kilo. Da har de fleste ikke blitt kjønnsmodne enda. Noen blir kjønnsmodne før, og da går det an å gjøre det før. Dyreklinikken synes kattene da er litt små, men det er mange som gjør det tidligere også. Kattene blir litt mer robuste med tenkte på narkose når de får litt størrelse på seg.
Det er enklest å kastrere hannkattene, der ligger det på utsiden det de skal fjerne. Kattene blir tatt inn til undersøkelse først, deretter får de nedsoving slik at de ligger stille og ikke får med seg det som skjer. Så får de lokalbedøvelse. Det er en større operasjon på hunnkattene, da åpner man inn til buken og tar vekk eggstokkene. Kattene får et sår på magen. Etter behandlingen blir både hann og hunnkatter lagt på overvåking hvor de har det varmt og godt, blir passet på, og får smertestillende. Dyreklinikken ønsker å ha kattene der til de er våkne, før de reiser hjem derfor blir kattene på dyreklinikken i noen timer selv om operasjonen ikke tar så lang tid.
Marit minner om at det er viktig at katten blir chipet i tilfelle den blir borte eller påkjørt, slik at eieren kan kontaktes.
– Antallet eierløse og forlatte katter som får hjelp fra våre lokalavdelinger øker for hvert år. Kastrering og ID-merking forhindrer uønskede kattunger og hjemløshet, og gjør det mulig å gjenforene bortkomne katter med dyreeier. Vi håper at denne kampanjen vil føre til at årets kattunger og alle kattemødre blir kastrert og ID-merket, sier Åshild Roaldset, daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge.
Stort samfunnsskapt problem
Hvert år redder Dyrebeskyttelsen Norges 27 lokalavdelinger over 6000 dyr fra hjemløshet og lidelse. Flerparten av disse er katter som enten har kommet seg vekk hjemmefra, blitt dumpet av eier eller er født av en allerede hjemløs kattemor. Uten ID-merking er det svært vanskelig å gjenforene katten med eier.
Hvert år fødes titusenvis av «uønskede» kattunger, fordi katteeiere lar katten sin gå ukastrert utendørs. Katter har høy forplantningsevne og kan få hundrevis av etterkommere på få år. Den som er eier av kattemor, blir også eier av kattungene.
Anbefaler kastrering før katten får bevege seg utendørs
På denne tiden av året vil mange av kattungene som fødes sommerstid være klare for kastrering og ID-merking. Det er viktig å gjøre dette før man gradvis tilvenner katten til å være utendørs, slik at man forhindrer uønskede kattunger, slåsskamper mellom hannkatter og minsker risikoen for at katten blir borte. Det er kun en myte at hunkatten må få et kull med unger før den kan kastreres.
Katter blir veldig fruktbare når sola snur og dagene blir lenger. Derfor oppfordrer vi alle til å kastrere katten sin nå før jul. Når våren kommer, kan det være for seint. Våre lokalavdelinger er fulle av katter som venter på nye hjem. Det fødes alt for mange katter og mange ender opp som hjemløse. Katteeiere bør være en del av løsningen ved å kastrere og ID-merke katten sin nå i høst.
Katter blir roligere og mer hjemmekjære etter kastrering. Hankatter streifer langt dersom de ikke er kastrert, i tillegg slåss de med hverandre. Dette er første året Røros Dyreklinikk deltar i kampanjen.
Vaksine
– Det er mange som ikke vaksinerer kattene, det er nok litt fordi at vi ikke har så mye av de sykdommene her nå. Men dersom de først kommer, jo flere som er vaksinert jo saktere sprer det seg. Den ene sykdommen det vaksineres mot er kattepesten, det er en veldig dødelig sykdom. Dersom de ikke er vaksinert og blir smittet så er det ca 50% sjanse for at de dør. De fleste blir veldig syke av det. Dersom de er vaksinert så er de beskyttet. Derfor anbefaler vi at de vaksineres selv om det per i dag ikke er noen stor fare for å smittes her. Det er ikke sikkert man noensinne får smitte, men det vet man jo ikke, sier Marit Sødal.
I kommunestyremøtet 29.10.2020 ble det vedtatt å videreføre eksisterende skolestruktur i kommunen, så nå kommer utfordringen med å sikre gode rammer for oppvekstetaten i kommende år. Røros kommune er i en krevende økonomisk situasjon, og det vil den nok være i flere år fremover.
I kommunedirektørens forslag til budsjett og økonomiplan 2021-2024 skriver hun: «… den økonomiske konsekvensen av redusert rammetilskudd ved redusert barnetall i all hovedsak måtte bli lagt til Røros skole og andre deler av oppvekstområdet. Det vil bli utfordrende å oppfylle normkrav til enhver tid i forhold til ansatte i skole og barnehage i årene som kommer. Det vil derfor kunne bli nødvendig og i tillegg til å betraktelig redusere omfanget av tilbudet gis i Røros skole og Røros barnehage, redusere tilbudet til andre, ikke lovpålagte eller forskriftsregulerte tjenester som er rettet inn mot barn og unge i årene 2022 – 2024»
«Det vil måtte kuttes i gjennomsnitt ca 1,5 millioner kroner hvert år i de neste ti årene i skolesektoren for å unngå at andre tjenesteområder skal belastes ytterligere enn de gjør i dag for å finansiere vedtatt skolestruktur. Det vil ikke være mulig å foreta nevneverdige kutt i grendeskolene. De årlige kuttene vil dermed måtte gjøres i rammene til Røros skole, som allerede i dag sliter med betydelig ressursmangel, eller i andre tjenester rettet inn mot ungdom i kommunen.»
Virksomhetsleder ved Røros skole skriver i forslaget til budsjett og økonomiplan 2021-2024 blant annet:
«Det er kjent at trange rammer og dårlig økonomi ofte får direkte følger for elevene – i både læringsmiljø og trygghet for den enkelte. Med større voksentetthet får de ansatte mer rom til å gripe inn i uakseptabel atferd, være i forkant av uønskede hendelser og det blir lettere å holde oversikt. Elever får mindre rom til å krenke, lage uro og ødelegge undervisning.
Vårt ønske er å kunne drive godt systemarbeid, og i størst mulig grad kunne være i forkant av uønskede forhold. Godt systemarbeid krever tid og ressurser. Det vil si at vi må ha tid og ressurser til å utvikle skolen for å kunne styrke elevenes læringsmiljø og -utbytte. Med en ramme med mer ressurser vil man kunne arbeide mer proaktivt, det vil si være i forkant.»
Dette bekymrer FAU Røros, og vi kommer derfor med en henstilling til kommunestyret. Kommunedirektøren skriver at Røros skole allerede sliter med betydelig ressursmangel, og virksomhetsleder sier mye om konsekvensene – dette fremstår for oss en bekreftelse på at det ikke kan forsvares å ta mer her.
I kommunestyremøtet 24.9.2020, ble tilstandsrapporten for Rørosskolen behandlet i sak 72/20(2020/1538). Der kan man lese: «Målet i Røros kommune bør være å ha lærertetthet utover nasjonale og lovfestede minstekrav. Innrapporterte tall viser at Røros skole innfrir kravet til lærernorm, men på statistikken ser det bedre ut enn realiteten. Det finnes ikke ressurser utover lovfestet norm. Statistikken som her vises inkluderer hele kommunen, og siden vi har så høy lærertetthet på de to små skolene blir statistikken misvisende når det er gjennomsnitt for kommunen som vises. Det må være et mål å få opp lærertettheten ved Røros skole i årene som kommer.»
I tillegg ble følgende tilleggsforslag enstemmig vedtatt :
«Kommunestyret er ikke tilfreds med resultatene av elevundersøkelsen av læringsmiljøet. Prosentandelen elever som blir mobbet er urovekkende høyt. Røros kommune har nulltoleranse for mobbing. Kommunedirektøren bes videreføre tiltakene med mål om å redusere mobbing til 0%. I neste tilstandsrapport ønsker kommunestyret mer detaljert tilbakemelding på tiltak gjort for å oppnå nullvisjonen.»
Alle disse utfordringene var tydelig kommunisert i forkant av valget av skole struktur, og vi forventer nå at kommunestyret ikke foretar kutt i de økonomiske rammene til oppvekst. Vi vil ikke se kutt som går på bekostning av elever med særlige behov, støtteundervisning osv.
Nulltoleranse for mobbing, et godt skole og læringsmiljø krever ressurser. Hva kunne ikke en sosiallærer utrettet ? FAU Røros tar som en selvfølge at elevene ved de ulike skolene skal ha tilgang til samme ressurser av lik kvalitet, og oppleve et trygt oppvekstmiljø.
Når det brenner i Røros kommer både røde og gule brannbiler susende med blålys og sirener. Slik var det også ved en brann i Hådalen 14. november. Den gule brannbilen kommer fra Røros lufthavn. Det er stasjonert to brannbiler på lufthavna.
Hovedformålet med dem, er å være i beredskap for fly som lander og tar av, men en avtale med Røros kommune utvider ansvarsområdet. Utrykningsleder Stig M. Kjelsberg og lufthavnbetjent Magne Kolstad stiller med brannbiler med stor kapasitet, og kan utgjøre en forskjell i slukningsinnsatsen.
Stig M. Kjelsberg og Gudbrand Rognes intervjuet av Tore Østby
Hessjøgruva AS er som kjent et selskap eid av Holtålen kommune, som arbeider for å realisere mineralutvinning i den kjente Hessjøforekomsten, beliggende nært grensa til nabokommunene Os og Holtålen.
Mineralnæringen generelt hevdes ifølge Direktoratet for Mineralforvaltning å omsette for ca. 13 milliarder kroner årlig i Norge, hvorav drøye 50% hevdes å gå til eksport. Staten Norge ved bl.a. NGU arbeider for å kartlegge landets mineralressurser bedre, så også i vår region. Det gjøres løpende arbeid bl.a. med geofysiske undersøkelser utført fra helikopter for å høyne kunnskapsnivået. Å legge til rette for fremtidig mineralutvinning oppfattes å være ønsket fra statens side.
Som Hessjøgruva tidligere har uttalt, viser det seg at etablering av ny gruvevirksomhet i Norge er en tid- og kapitalkrevende prosess. De fleste har gjennom media fulgt med på prosessen rundt Nussir i Finnmark, noe som illustrerer dette godt. Imidlertid har et moderne samfunn stort behov for tilgang på mineraler. Særlig når det virker som om et av tiltakene for å bli en mer bærekraftig verden, er storstilt elektrifisering.
Sett i det lys ber derfor Hessjøgruva kommunene og lokalpolitikerne som har tro på mineralutvinning som en fremtidig næring i regionen, om å legge til rette. I arealplanene kommunene legger, gjøres disponeringer av areal for forskjellige formål.
Hessjøgruva ber lokalpolitikerne i Røros og Holtålen arbeide for å unngå flere hindringer arealmessig sett, for fremtidig gruvevirksomhet.
For å begrense importsmitte har regjeringen innført en ordning med karantenehotell. Personer som er i innreisekarantene skal som hovedregel oppholde seg på karantenehotell, dette gjelder også for norske statsborgere. Det er noen viktige unntak.
Krav til negativ covid-19-test ved innreise til Norge
Det stilles krav om negativ covid-19-test ved innreise til Norge.
Kravet gjelder ikke for norske borgere og utlendinger som bor i Norge, men vil gjelde for de fleste utlendinger som ikke er bosatt her. Det gjøres noen unntak. Les mer her under spørsmål og svar om innreise.
Studenter i utlandet
Utenlandsstudenter, som før studiene var bosatt i Norge, vil ofte fortsatt være folkeregistrert i Norge i studietiden. De anses da også som bosatt i Norge og kan være i karantene på et egnet sted, for eksempel hjemme hos foreldrene sine. De trenger ikke bo på karantenehotell.
Norske studenter som studerer i et annet nordisk land kan også være i karantene hos for eksempel foreldrene sine, selv om de har registrert flytting fra Norge. Heller ikke disse trenger å bo på karantenehotell.
Studentene, som alle andre, må fortsatt etterleve de generelle karantenereglene de første ti dagene de er i Norge som betyr at de må unngå nærkontakt med familiemedlemmer og andre som de ikke bor med til daglig.
Det er ikke karanteneplikt på reiser innad i Norge, og derfor heller ikke røde områder.
Sosial kontakt i Norge
Helsemyndighetene anbefaler at alle i de kommende ukene i størst mulig grad holder seg hjemme og begrenser sosial kontakt med andre mennesker.
I private hjem, hager eller hytter bør man ikke ha mer enn fem gjester i tillegg til husstandsmedlemmer. Hvis alle gjestene er fra samme husstand, kan man være flere. To familier kan møtes selv om de har mange barn.
Utenriksdepartementet fraråder reiser til alle land og områder. Dette rådet gjelder foreløpig fram til 15. januar 2021. Unntatt fra reiserådet er de land og områder som tilfredsstiller spesielle smittevernskriterier. Disse kriteriene er det Folkehelseinstituttet (FHI) som setter.
Oversikten over hvilke land eller områder som til en hver tid er unntatt fra UDs reiseråd finner du på nettsiden Informasjon om reiser og koronavirus.
Rørosmuseets årbok, Fjell-Folk/Vaerien Almetjh 2020, har kommet fra trykkeriet og er nå i salg. Redaksjonen er godt fornøyd med årets utgave, som inneholder ti artikler med ulike tema knyttet til røroshistorien. Her finner leserne mye variert og spennende stoff. Årets hefte inneholder en fin blanding av biografisk stoff, bygningshistorie, handelshistorie og bergverkshistorie. Rørosmuseet er svært takknemlig for alle gode bidrag!
Kåre Granøyen Rogstad var en avholdt prest i distriktet, og han etterlot seg en beretning om sine opplevelser i Røros og Brekkebygd på 1950-tallet. Utdrag fra denne beretningen presenteres i årets utgave av årboka.
Samekvinna Sigrid Nilsdatter, «Prinsa», løftes fram i forbindelse med at Rørosmuseet fikk inn en gave til samlingene, bestående av Sigrids belte med tilbehør, og to skjeer. Denne artikkelen kan også leses på sørsamisk. En annen kvinnehistorie som mange vil finne interessant, er artikkelen om Malena Hansdatter Aasen. Hun utdannet seg til jordmor og var gift to ganger, først med Peder Kjeldsberg og så med prost Svend Aschenberg.
Mange har lagt merke til istandsettingsarbeidet som har foregått i Hyttstuggu på Malmplassen. En av artiklene tar oss med inn i bygningsarkeologien, og forklarer gjennom tekst og tegninger hvordan bygningen har endret seg over tid.
Det unike arkivet etter Handelshuset Engzelius er viet spalteplass. Forretningsvirksomheten til Engzelius var omfattende både tematisk og geografisk, noe artikkelen gir et lite innblikk i. Nyere kunnskap om de mange handelsmenn på Røros før 1818, vil nok også bidra med ny kunnskap for flere. Det var en mangfoldig handelsvirksomhet ved sida av verkets provianthus.
Jordbruket har alltid vært viktig i Røros-området, og framveksten av meierivirksomheten i distriktet på slutten av 1800-tallet fikk stort omfang. Dette var en del av en nasjonal utvikling, som også satte spor på Røros.
Spor finner en også etter Dragås smeltehytte i Holtålen, men disse kan være vanskelige å tolke slik de ligger i dag. Tekst og bilder gir forståelse for hvordan denne drifta ved Hyttfossen i Ålen foregikk. Innafor bergverket bidrar årets Fjell-Folk/Vaerien Almetjh også med stoff om den omfattende krommalmdrifta som foregikk i en hundreårsperiode i Feragen fra 1820-tallet og fram til etter 1. verdenskrig. Et spennende gruveområde!
Rørosforeningen i Trondheim er 110 år i år, og i en jubileumsartikkel får vi et sveip gjennom foreningens historie. Rørosmuseet har også jubileum i år, det er 90 år siden museumsutstillingene i Aasengården og Hyttstuggu ble åpnet. Både forside- og baksidebilde er utvalgt med tanke på dette.
Fjell-Folk/Vaerien Almetjh 2020 byr med andre ord på en variasjon av gode artikler med ulike temaer fra Røros-området. Her er det interessant stoff for noen og enhver!
Joseph Dennis er innstilt som sykepleier ved Gjøsvika sykehjem. Dette er en 100 % fast stilling ved sykehjemmet. Alicja Monika Dennis er innstilt som nummer to til stillingen.
Alicja Monika Dennis er innstilt som sykepleier i 55% fast stilling ved Gjøsvika sykehjem. Til denne stillingen er Joseph Dennis innstilt som nummer to.
Gjøsvika Sykehjem har fire avdelinger. Hver avdeling har fellesstue, kjøkken og seks rom med eget bad. Gjøsvika sykehjem har en stor sansehage med utgang fra alle avdelinger. Ved Gjøsvika sykehjem jobber flere helsefaglige yrkesgrupper for å gi helhetlig og best mulig pleie og omsorg. Gjøsvika sykehjem har fast tilsynslege.
Det er en myte at bankene ikke vil finansiere nye boliger i Glåmos og Brekken. Det skal aldri ha hent at et boligprosjekt i bygdene er avslått på grunn av frykt for verditap. Rørosbanken stiller heller ikke krav til større egenkapital i bygdene.
— RørosBanken har gitt lån til flere prosjekter med den utfordringen som er beskrevet her de siste årene og meg bekjent er det ikke gitt avslag på søknader om byggelån hverken på Glåmos eller i Brekken med bakgrunn i krav om høyere egenkapital enn hva tilfellet ville vært på et byggeprosjekt i Røros sentrum, sier avdelingsleder personmarked Kjetil Reinskou til Rørosnytt.
Problemer med å finansiere nye boligr i Brekken og Glåmos har vært løftet fram som en utfordring i diskusjonen om skolenedleggelse. Rob Veldhuis (H) har fremmet forslag om å fjerne boplikten i Glåmos og Brekken, for å gi boligene et verdiløft gjennom at de også kan brukes som fritidsboliger.
– RørosBanken er opptatt av å tilby gode finansieringsløsninger i hele Rørosregionen. Glåmos og Brekken som nevnes her er spesielt viktige områder for oss. Vi strekker oss derfor langt for å finne løsninger på det kundene ønsker så lenge prosjektet er fornuftig for kunde. Fra bankens side er det større risiko knyttet til byggeprosjekter der markedet trolig ikke er villig til å betale det som det koster å sette opp huset. Vi i RørosBanken har normalt likevel ikke andre krav til egenkapital i Brekken og Glåmos enn på Røros fordi vi ønsker å støtte opp om etablering i hele kommunen. Det viktigste for oss da er at betalingsevnen og betalingsviljen er god. Det er i slike saker viktig for oss å gi råd til kundene på hva som skjer hvis de velger å selge boligen på et tidspunkt og gjelden overstiger det boligen selges for og også hva som kan skje ved et eventuelt samlivsbrudd, sier Reinskou.
I følge Reinskou var kampen for bygdeskolene viktig også, for å bankens risikovurdering.
– Et viktig poeng er også verdivurderingen av boligprosjektet. Et godt bidrag her er vedtaket om å ikke endre dagens skole- og barnehagestruktur. En nedleggelse ville kunne bety betydelig verdireduksjon på eksisterende og nye boliger i Brekken og Glåmos sier Reinskou.
Det ligger regler til grunn for bankenes muligheter til å finansiere bolig. I det ligger både krav til egenkapital og vurdering av verdi på ferdig bolig. Også i tilfellene der disse reglene utfordres, vil Rørosbanken strekke seg for å få til en løsning.
– På noen byggeprosjekter utenfor sentrumsnære områder kan lånet komme i brudd med boliglånsforskriften og lånene må da gå på fleksibilitetskvoten banken har. I den grad dette er et problem er slike saker høyt prioritert som bruddsaker hos oss, sier Reinskou.
Dermed er det slik at boligbygging i Brekken og Glåmos står på om noen vil bygge og bo der. Egenkapitalkravet er det samme som i Røros sentrum.
Etter en grundig prosess, med mange gode søkere, har styret i Rørosmat SA ansatt Hilde Sorken som ny daglig leder. Hun tiltrer stillingen 1. mars. Nåværende daglig leder, Kristin Bendixvold, går fra årsskiftet over til Rørosregionen Næringshage som daglig leder.
Hilde er 53 år og bor i Trondheim, men er halvt Rørosing og har tilbrakt mye tid i barndommen og ungdomstiden på Røros. Familien har et feriehus på Røros som ofte besøkes, og hun og døtrene tilbringer ofte ferier her oppe. Hun kommer fra stillingen som markedssjef i Grilstad hvor hun har vært i 10 år. Der hadde hun i mange år markedsansvaret for Stranda spekemat og bidro til merkevaren gjennom logo- og designendring, samt oppbyggingen av en kommunikasjonsplattform som har vært å se i flere reklamefilmer. Produktutvikling har også vært en stor del av jobben. De siste par årene har hun hatt ansvaret for Grilstad-merkevaren med blant annet ny logo, kommunikasjonsplattform og flere produktlanseringer. Hilde har også jobbet i reklamebyrå som konsulent. Hun tok utdannelsen ved Norges markedshøyskole/BI i Oslo og arbeidet i Oslo etter utdannelsen. De siste Oslo-årene, før retur til hjembyen Trondheim, jobbet hun som merkevaresjef i Fjordland.
«Med Hilde Sorken har Rørosmat sikret seg en daglig leder med bred erfaring fra produktutvikling, merkevarebygging og salg. Jeg er sikker på at hun vil tilføre både Rørosmat og medlemsbedriftene verdifull ny kunnskap og erfaring som vil løfte Rørosmat til nye høyder framover og ytterligere befeste oss som Lokalmathovedstaden», sier styreleder Ingulf Galåen.
«Jeg gleder meg stort til å starte hos Rørosmat», sier en forventningsfull Hilde Sorken. «Jeg har sterke følelser for Røros, og synes det er spennende å få delta på den videre reisen til lokalmat fra Norges fremste matregion. Det er lagt ned mye godt arbeid i Rørosmat, og jeg ser frem til å kunne bidra til videre vekst gjennom å styrke merkevaren Rørosmat ytterligere. På Røros er det mye matglede – og det er med en viss ydmykhet jeg har takket ja til stillingen hos Rørosmat.»
