Nyheter

Først med nyheter fra Røros

+ Godkjente innstillingen av nytt styre til REN Røros

av

I et ekstraordinært elektronisk kommunestyremøte i kveld ble innstilligen av et nytt styre til REN Røros behandlet.

Valgutvalgets innstilling til styremedlemmer i Ren Røros AS ble godkjent og det betyr at disse kan velges på den kommende generalforsamlingen.

– Det er en gledens dag og vi har fått på plass kandidater av høy kvalitet, sa Liv Hanne Tønset (Ap).

Tina Steinvik Sund er innstilt som styreleder og resten av styremedlemmene i innstilligen er Jan Morten Ertsaas, Bente Lillestøl og Stein Inge Liasjø. Ann Merethe Lyse og Vegard Aune ble innstilt som varamedlemmer.

Innstillingen bryter med tidligere tradisjon om å gi disse styreplassene til politikere med lang fartstid i kommunen. Kandidatene er jobbet fram sammen med Headvisor.

Innstilligen ble enstemming vedtatt i det som må være røroshistoriens korteste kommunestyremøte. Møtet ble gjennomført på 13 minutter.

Norske kulturhus ønsker omkamp om avstandsrestriksjoner

av

Pressemelding fra Norske kulturhus:

De nye presiseringene fra FHI om avstandsrestriksjon i sal vil få store konsekvenser for konsert- og kulturhus om de blir stående.

Torsdag 18. juni kom FHI med nye nasjonale bestemmelser for avstandsrestriksjon for arrangement. I denne bestemmelsen står følgende presisering: «Der man sitter ved siden av hverandre må det være en meter fra skulder til skulder».

Daglig leder i Norske kulturhus, Nina Hodneland, mener at presiseringen som nå kommer fra Helsedirektoratet vil få dramatiske konsekvenser for konsert- og kulturhus sine medlemmer om de blir stående.

-Hadde vår anbefaling til Kulturdepartementet blitt godkjent kunne kulturhusene hatt drift med en publikumskapasitet på om lag 50%. Nå må de redusere driften tilpasset en publikumskapasitet på gjennomsnittlig 20%. Dette en begrensning som på ingen måte er bæredyktig for kulturhusene i Norge, sier Hodneland.

52% av medlemmene til Norske kulturhus hadde allerede fått salkart godkjent av sin lokale kommunelege før den nye presiseringen. Med andre ord er det svært dramatisk hvis de nye presiseringene til FHI blir stående.

Norske kulturhus tar selvsagt smittevernet på høyeste alvor, og alle produksjoner og forestillinger er underlagt strenge smittevernregimer. Samtidig ser vi at frustrasjonen øker da de økonomiske konsekvensene er så store, og man frykter at antallsrestriksjonen vil være de samme i lang tid fremover.

Det er gjort flere undersøkelser blant organisasjonenes medlemmer som med all tydelighet viser at det er meteren som er det største hinderet for lønnsomhet, og for i det hele tatt å kunne gradvis reetablere et etterlengtet tilbud til publikum. På bakgrunn av dette har en samlet kultursektor spilt inn konkrete forslag til departementet.

En samlet bransje foreslår to tiltak etter dansk modell

Fredag 19. juni sente Norske kulturhus, Arbeidsgiverforeningen Spekter, Virke, CREO – forbundet for kunst og kultur, Norsk teater- og orkesterforening, Film & Kino og Norske konsertarrangører et felles brev til Kulturdepartementet med forslag til tiltak som kan bidra til å lette situasjonen for kulturinstitusjonene i en svært vanskelig tid.

I brevet foreslås to tiltak vedrørende avstandsrestriksjoner, som kan bidra til å bøte på de økonomiske konsekvensene og samtidig ivareta smittevern. Dette er også slik man har løst det i f.eks. Danmark:

  1. Norske kulturhus anbefaler at ved arrangement der publikum sitter i fastmonterte seter/seterader, med ansiktet i sammen retning, kan annethvert sete benyttes. Det skal sikres 1 meters avstand mellom publikum målt fra midten av setet.
  2. Norske kulturhus anbefaler også at hver fastmonterte seterad kan benyttes, da det er avstanden fra ansikt til ansikt som er aller viktigst for å forhindre smittespredning. (Kilde FHI).

+ Optimisme i tøffe tider

av

Frank Norvik og Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk har vært gjennom en tøff periode med lite salg, men er optimistisk på utviklingen videre.

Etter nedstengingen av Norge i mars solgte de ikke så mye som en flaske brus til HORECA sektoren (Hotell, restaurant og caféer) og går glipp av salget til festivaler og andre festlige lag som skulle vært arrangert i sommer.

Finværet  og utviklingen av salget i dagligvarebransjen gjør imidlertid at Norvik er optimistisk på utviklingen videre. I tillegg har han en del spennende nyheter som kommer på tidlighøsten.

Frank Norvik intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære.

Rørosbankens Næringsfond delte ut 733.000 kroner i juni

av

Pressemelding fra Rørosbanken:

RørosBankens Næringsfond ønsker å være en aktiv samfunnsaktør og spesielt nå i disse
koronatider.

Fondet besluttet i april at det skulle bruke av disponible midler til å bidra til at
Næringslivet på Røros kommer velberget gjennom koronaperioden. Det var da kr 2,2
millioner disponibelt i fondet og i juni ble det bevilget kr 733.000 i støtte, både til ordinære
og koronarelaterte saker.

Til styremøte i juni kom det inn 19 søknader der i fleste var direkte relatert til
koronasituasjonen og alle fikk tildelt midler.

Mange bedrifter opplever at det faller utenfor myndighetene kriteriene til krisepakker og får ikke kompensasjon. Reiselivet, butikker og arrangement er veldig spente på hvordan sommeren blir. Det er også stor usikkerhet for utsiktene framover når det gjelder kurs, konferanser og julebord. Det er mange, både små og store bedrifter på Røros som er avhengige av dette markedet. Vi følger med på utviklingen og er innstilt på å yte koronarelaterte tilskudd også senere i år. Derfor oppfordrer vi bedrifter som har spørsmål til fondet om å kontakte RørosBanken. 

De som fikk støtt i juni var:

RørosMartnan Visit Røros AS, Røros F&B Group AS, The Dutch Connection AS, Kalsa Gårdsbakeri AS, Form til Fjells AS, Lysstråle AS Fadi skredderverksted, Røros Gym AS, Rørosnytt AS, Foreningen Sangerhuset, Frost 654 m.o.h AS, Kunst og Kaos AS, Røros Dyreklinikk AS, Røros Kunstformidling AS, Rørosmat SA, Fjøsakademiet AS, Destinasjon Røros, Oliver Travel AS, Galåen Samdrift DA.

Her er noen tilbakemeldinger vi har fått:

«Tusen takk, dette kommer svært godt med i en krevende tid.»

«Nå ble jeg umåtelig glad. Tusen takk til styret for støtte»,  

«God morgen, – for en glad melding å lese i oppstart denne dagen. Tusen takk, dette gir oss muligheter for å etablere og få til et bra arrangement! Gledelig»,

«Tusen takk for et veldig hyggelig svar! Stor takk til RørosBanken for dette initiativet til støtte for lokalt næringsliv»,

«Tusen takk!! Det var kjærkomment!»

+ Et spesielt skoleår

av

For rektor Hilde Knudsen ved Røros videregående skole, har det første året i det nye skolebygget blitt mer spesielt enn forventet.

Røros videregående skole måtte som resten av landet stenge ned den tradisjonelle virksomheten i mars.

– Det var jo også nesten surrealistisk å skulle stenge ned alle skoler og barnehager bare over natten. Da måtte jo alle bare kaste seg rundt å tenke – Hvordan vi skal gjøre det her nå? Jeg er imponert over lærere, elever og andre ansatte som greide å utføre jobben sin fra hjemmekontor med kommunikasjon gjennom Skype og telefon, sier Knudsen.

Selv om den digitale skolehverdagen bidro til utvikling, sier Knudsen at ingenting kan erstatte den skolehverdagen der man møtes fysisk.

– Vi erfarer jo at ingenting kan erstatte en skolehverdag der man fysisk ser hverandre, men at vi greide å få så mye ut av det som ikke var forberedt er jeg veldig imponert over. Lærerne gjorde en kjempejobb og det gjorde elevene også. Samtidig så utviklet vi oss digitalt og jeg ser jo for min egen del med lange avstander i det nye fylket og med veldig mye møter, og det at mange av dem har blitt digitale, slik at man sparer masse tid som man heller kan bruke i møte med elevene, sier hun

Husvarm?

Det tar ofte litt tid når man flytter til et nytt hjem før man oppdager alle fordeler og eventuelle ulemper. Slik har det vært også for Røros videregående skole.

– Vi var veldig glad i høst nå vi flyttet inn i nye lokaler, så måtte vi bo oss litt inn og prøve oss frem. Vi oppdaget fort at skolen var godt egnet og det var lite vi var misfornøyd med, men det var jo en del ting som ikke var på plass. Slik er det i store byggeprosjekt at det er noen ting som tar litt lenger tid enn det man tror, sier Knudsen.

Hun kan fortelle om elever og ansatte som har hatt et bevisst forhold til det nye bygget.

– Vi har merket det hele året egentlig at ansatte og elever har hatt en stolthet og bevissthet rundt hvor heldige de er som får jobbe og gå på denne skolen, sier Knudsen.

Samhold

Som torget er en viktig møteplass i en liten landsby er kantina en viktig møteplass i skolen, sier hun.

– Det vi har kjent på veldig i de siste ukene er at vi ønsket oss veldig et hjerte i skolen, og det var jo kantina som skulle være vårt hjerte. Vi hadde avslutningen til avgangselevene i kantina nå i vår og har også hatt flere personalsamlinger med diverse forelesere, og det fungerer kjempebra. Så det har virkelig blitt slik vi ønsket oss, at kantina blir et hjerte der man kan samle alle. Til høsten nå skal innføre noe som vi kaller husmøter der vi en gang i måneden samler alle ansatte og elever i et felles møtepunkt. Dette skal være med på å styrke “vi” følelsen og samholdet som er viktig i et skoleperspektiv, sier en entusiastisk rektor.

+ Restaurerer engel

av

En del av restaureringsarbeidet av gavlefeltet på Hiort-kapellet er restaurering av supraporten (dekorasjon over inngangen). Det er en rik utskåret del med en engel i midten. Vaabo Vainomaa jobber nå med engelen, og etter planen skal den være tilbake på plassen sin i høst. Det er den svenske treskjæreren Jöns Andersson Ljungberg fra Härjedalen som har laget engelen og hele portalen. 

I følge Vaabo var Ljungberg en veldig bra treskjærer. Alt er perfekt utskjært. Andre detaljer som skal tilbake til engelen er ei sandklokke, en ljå, en hodeskalle og et bein som også er laget av Ljungberg. Alle de detaljene har betydning som symboler. Symboler for evighet, død, vitenskap, framtid og håp. Etter grunning og to strøk linoljemaling skal det henges tilbake på kapellet.

Den fine engelen skal snart tilbake på Hiort-kapellet, sier Vaabo Vainomaa. 

Vaabo Vainomaa ble intervjuet av Tove Østby

Malingen er tatt av engelen, i tillegg skal han få en reparasjon i ene hofta. Der er det en stor sprekk som det har kommet linolje, vinduskitt og hamp inni. Vaabo har fjernet det og limt inn en trebit fra Hiort-kapellet. En trebit fra panelet som delvis er byttet ut p.g.a. råteskader, med samme alder som kapellet. 

Farger

Vaabo begynte arbeidet på Hiort-kapellet i 2013. Da starter han med vinduet. Senere med dørene som så pyntet ut. Etter at det ble utført fargeundersøkleser, ordentlig Restaureringsrapport av Jon Brenne fra 2012, kom det frem at dørene var mørke røde og imiterer mahogni. Alle fargene på kapellet har en mening. Det gule imiterer sandstein, og det hvite imiterer italiansk marmor. 

– Det er en fin kombinasjon, og det var veldig inn i Europa i 1780, da Hiort-kapellet ble bygd. To år før Røros kirken. Peder Hjort hadde tette kontakter med Europa – spesielt med København – og alt moderne derfra kom til Røros med en gang – sier Vaabo.

+ Utvider tilbudet på gården

av

Tove Iren Gløtheim Ryttervoll og Geir Magne Ryttervoll utvider tilbudet på Kalsa Gårdsbakeri ved Aursunden i sommer.

Anna Dahl Haugen, Oda Brynhildsvold og Tove Iren Gløtheim Ryttervoll på stand under Bondens marked i helga. Foto: Tore Østby

I tillegg til kafe og bakst blir det nå muligheter for å leie alt som trengs for fiske i Aursunden. Fiskesorten som har gitt sjøen navnet, er nå i stor vekst, etter intenst fiske etter sik i flere år. De som allerede har hatt fiskelykke, kan får seg en romantisk rotur på Aursunden.

Anna Dahl Haugen og Oda Brynhildsvold sto på stand sammen med Tove Iren Gløtheim Ryttervoll under Bondens marked på Røros i helga. Det to blir også å møte på Kalsa Gårdsbakeri. Der blir det åpen kafè i Såmmårstuggu hver søndag til og med 15. september.

Tove Iren Gløtheim Ryttervoll intervjuet av Tore Østby

Innovasjon Norge har tro på satsingen på Kalsa Gårdsbakeri, og har gått inn med tilskudd gjennom ordningen «Tilskudd til tilleggsnæring på gården». Innovasjon Norge legger vekt på at:

  • Prosjektet skal bidra til økt verdiskaping og sysselsetting.
  • Prosjektet skal sannsynliggjøre tilfredsstillende lønnsomhet.
  • Nyskapings- eller innovasjonsgrad.
  • Evne til å gjennomføre og utnytte resultatene av prosjektet, herunder kompetanse og nettverk i dag.
  • Søkers og ideens potensial.
  • Realisme i forutsetninger, planer og budsjetter.

+ 90-åring i godt hold

av

I disse dager feirer Rørosmuseet sin 90-årsdag. Museet sin spede begynnelse startet 22. juni 1930, da  en stor utstilling ble åpnet i Aasen-gården, Røros Museumsforening ble stiftet dagen etter.

– Det er utstillingen i Aasen-gården vi regner som starten av Rørosmuseet sin virksomhet. Det er noen viktige år i museets historie og forsvidt også regionens historie dette. Det ene er jo oppstarten og stiftinga som skjedde i 1930, det var et voldsomt fokus, ser vi på bildene så ser vi at det var 1000 mennesker på åpninga. Det var jo også en brytningstid, man så jo at her var det en del ting man må begynne å ta vare på eller så går det føyka, sier museumsdirektør Odd Sletten.

Iver Olsen sitt bilde fra åpningen av utstillingen i Aasen-gården i 1930. Foto: Rørosmuseet.

Arbeidet med å bygge opp de kulturhistoriske samlingene tok til i 1930. Først 25 år senere fikk museet permanente lokaler for samlingen i stenhuset ved Doktortjønna.

– Så kan man si at man fikk en ny runde på 50-tallet når man etablerte seg på Doktortjønna og fikk opp et brannsikkert museumsbygg. Steinhuset på Doktortjønna er jo det første ordentlige museumsbygget. Da hadde man samlet en del hus slik at man fikk etablert museumsparken i Doktortjønna området, sier Sletten.

I 1979 ble Olavsgruva åpnet som museumsgruve, og i 1988 ble samlingen flyttet til Smelthytta. De to museumsenhetene ble slått sammen i 1990 og omdannet til en stiftelse. Sletten sier at de to prosessene har vært viktig for utviklingen til museet.

– Så tar hele museumsarbeidet ei ny vending ut over 70-tallet når man begynner å se på Malmplassprosjektet. Sverre Ødegaard skreiv jo to utgreiinger i løpet av 70-tallet om hvordan museumsarbeidet skulle bli fremover. Så ender det på den ene sida opp med Smelthytta som det nye museumsbygget, og det er jo et kjempeprosjekt. Virkelig enormt i forhold til foreningens størrelse og økonomi. Så har du den parallelle prosessen som går rundt Olavsgruva med Bergmannsdagan i 1976 hvor man da ender opp med å ta vare på Olavsgruva og få etablert den som museumsgruve. Så der er to parallelle prosesser som skjer samtidig, som er veldig viktig for museet, sier han.

Oppe i alt dette så blir jo Røros Verdensarvsted i 1980, uten at det egentlig er en veldig stor sak på den tiden. For det første er ikke Verdensarvlista i nærheten av å være like godt kjent da som den er i dag, og det er heller ingen prosess i forkant. Sletten sier at bevisstheten rundt UNESCO og verdensarvstatusen kom utover 2000-tallet.

– Det er nok en viss dialog men det er ingen prosess rundt den innskrivinga. Det er først med utvidelsesprosessen etter år 2000 og opp mot utvidelsesprosessen i 2010 at verdensarvbegrepet setter seg i denne regionen. For det første så får vi en helt annen prosess, kommunene er tungt involvert, det diskuteres hva som er viktig. Det kommer inn internasjonale eksperter her og vurderer hva som bør være med i denne utvidelsen. Samtidig har det skjedd veldig mye med Verdensarvlisten, det har jo blitt UNESCO´s mest populære konvensjon, og det er veldig mange land og steder som ønsker seg inn på denne lista. Så  det har vært flere prosesser her som har dratt inn i de retningene som gjør at vi står der vi står i dag etter 90 år, sier han.

Rørosmuseet er i brytningspunktet mellom fortida og fremtida i sitt arbeid med å ta vare på vår historie og kulturarv. Fordi de er med på å bestemme og definere hva som skal fortsette å være en del av kulturarven for de kommende generasjonene. Sletten sier at mye av jobben handler om å se fremover.

– Vi mener at vi er er en viktig institusjon både for å formidle historien, men også for å ta vare på historien. Vi bruker jo å si at museene er jo ikke først og fremst for å ta vare på fortida, vi er jo faktisk for å legge noen føringer inn i fremtida. For oss handler det om å prøve og se inn i fremtida for å finne ut hva våre etterkommere syns vi burde ta vare på, sier han.

To tilfeller med covid-19-smitte i Funäsdalen

av

Pressemelding fra Røros kommune:

Kommuneoverlege i Røros kommune Anne Lajla Westerfjell Kalstad har fått melding om at det er påvist to tilfeller med covid-19-smitte i Funäsdalen.

Generelt vurderer vi at risikoen for smitte på Røros nå er større enn den har vært på en stund. Dette er en ventet utvikling, da smittesituasjonen i Jämtland Härjedalen er økende.

Det er fremdeles et nasjonalt råd om å unngå unødvendige reiser til Sverige. Vi minner også om at man bør unngå store folkemengder, vaske hendene ofte og unngå å gå ut når man er syk.

Begrenser besøk på sykehjem og omsorgsboliger i sommer

av

Pressemelding fra Røros kommune:

Sykehjemmene og omsorgsboligene i Røros kommune tar imot besøk, men kun etter avtale. Av erfaring vet vi at det kommer mye besøk om sommeren. I år ønsker vi å begrense besøket til den nærmeste familien og andre som står beboerne nær.

For å beskytte pasientene på sykehjemmene og brukerne av hjemmetjenestene mot smitte kan du ikke komme på besøk hvis du:

  • Har symptomer på influensa eller forkjølelse, eller har hatt kontakt med personer som smittet eller mistenkt smittet.
  • Har vært i utlandet i løpet av siste 10 dagene. På grunn av smittesituasjonen i Jemtland og Herjedalen, gjelder dette også deg som har vært i Sverige.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.