Dagens Formannskapsmøte hadde to saker på dagsorden, med stor betydning for Røros Hotel. Først var det en søknad om å bygge boliger i Amneushagaen, og rett etterpå en søknad om å bygge hytter i An-Magritts vei. Begge sakene ble presentert med en innstilling fra kommunedirektøren, som var annerledes enn hotelldirektør Terje Lysholm heldt ønsket.
Kommunedirektøren innstilte på ja til sluttbehandling av reguleringsplanen i området, som betyr grønt lys for boligbygging, men nei til utbyggerens ønske om at 1/3 av boligene skulle være fritidsboliger. Kjell Magnus Krog (H) og Per arne Gjelsvik (V) gikk inn for å åpne for fritidsboliger, men de andre partiene sa nei.
Kommunedirektøren hadde innstilt på full stopp i planene om fritidsbebyggelse i An-Magritts vei. Der kom flertallet i Formannskapet til motsatt konklusjon. Dermed var hotelldirektøren relativt fornøyd med vedtakene.
Terje Lysholm intervjuet av Tore Østby
Begge sakene avgjøres endelig i kommunestyret. Vedtakene kommer kanskje også til å bli vurdert av Statsforvalteren. Det er Kjellmark som er byggherre både for hyttefeltet og boligfeltet. Tomtene ligger på Røros hotells eiendom.
Kommunedirektøren ba politikerne si nei til hyttebygging i An-Magritts vei. Kommunedirektøren konkluderte med at prosjektet er vesentlig i strid med kommunens overordnede målsetninger i kommuneplanens samfunnsdel. Kommunedirektøren advarte mot at et ja vil lede til en utvikling som legger ytterligere press på de få arealene som er igjen til å drive boligbygging og stedsutvikling.
Henrik Grønn foreslo i formannskapet i dag at kommunen skal si ja. Grønn håper utbyggingen skal være til hjelp for Røros hotell.
I over 30 år har Bergstadkoret arrangert sin Vinterfestival. Årets festival blir arrangert 6 og 7. februar. I år har koret gjort store endringer i programmet. De åpner festivalen med kirkekonsert fredagskveld og avslutter med pubkor lørdagskveld. Årets festival har tre arrangement som er åpne for publikum.
Fire kor kommer på besøk til Vinterfestivalen 2026. Det blir fem kor med Bergstadkoret. Rundt 150 sangere skal fylle bergstaden med korsang denne helgen.
Det kommer ikke så mange kor til årets festival som tidligere. Det ga arrangør-koret mulighet til å endre på mye av programmet. Festivalen blir åpnet med kirkekonsert fredags kvelden. Konserten er åpen for publikum.
– På kirkekonserten som blir den 6. februar så har dirigenten plukket ut slik at vi blir med på å markere den samiske nasjonaldagen. Da er det veldig fint at vi har repertoaret vårt og kan ta frem og synge på sørsamisk fra prosjekt med Frode Fjellheim for noen år tilbake, sier leder for Vinterfestivalen, Aud Wintervold.
Leder for Bergstadkoret Ranja Merete Thørn, dirigent Berit Konstad Graftås og leder for Vinterfestivalen Aud Wintervold. Foto: Tove Østby
På lørdag formiddag blir det sangerkafe oppi Storstuggu. Den går over samme lest som tidligere, men altså ikke med så mange kor og på lørdagen. Sangerkafeen er åpen for publikum.
Elden
For gjestene-kor som kommer på Vinterfestivalen skal Bergstadkoret synge Elden-musikken sin. Det blir middag for gjestene på lørdag før korpub.
Bergstadkoret sang Elden I forbindelse med jubileet til Elden i 2024. Elden avsluttet jubileumsåret med konsert i Røros kirke der Bergstadkoret sang utdrag fra Elden. Bergstadkoret har tatt med seg Elden-musikken videre. De har blant annet hatt med seg Elden -musikken til Frøya og andre steder der det er et annet publikum enn de som til vanlig møter dem.
– Det å få lov til å markedsføre Elden nå for de gjestene som kommer, til at de også kan komme på sommeren, det synes vi er viktig og det er sterkt for oss å gjøre det, sier dirigent Berit Konstad Graftås.
Pubkor
På lørdagskvelden skal pubkor prøves ut. For tiden går pubkor som en farsot gjennom hele landet. Folk samles og sammen med litt fest og moro øves nye sanger inn på en kort stund. Pubkor skal være i Storstuggu og er åpnet for publikum.
– Da er man heldig for det er en sjelden mulighet til å delta i den samklangen som blir med så mange gode sangere. Det er en unik opplevelse. Vi har aldri prøvd det før, sier Berit Konstad Graftås. Kanskje blir det noen nye kormedlemmer etter korpub.
Under Vinterfestivalen blir korene invitert til å synge på institusjoner. På søndag skal et kor synge på Uni Care og et kor på Øverhagaen Bo, – Helse og Velferdssenter. Årets Vinterfestival er den 31. i rekken.
– Vi ønsker publikum hjertelig velkommen på de tre åpne arrangementene vi har, sier Aud Wintervold.
Pippi
Bergstadkoret gleder seg også til å jobbe med nye ting fremover. For tiden jobber de blant annet med et Pippi-pottpuri.
– Det er fantastisk musikk, og et kjempeartig arrangement, sier Berit Konstad Graftås. Det er ikke bestemt enda om pottpuriet blir med koret på årets Vinterfestival. Dersom det blir med blir det på sangerkafeen.
Koret er også i gang med å jobbe med musikken til The Real Group, som er en spenstig vokalgruppe.
Onsdag ettermiddag 28. januar blir det mulighet til å oppleve The Churchills på Øverhagaen Bo,- Helse- og Velferdssenter. Det blir liv og stemning når The Churchills inviterer til konsert i Storsalen på Øverhagaen Bo,- Helse- og Velferdssenter.
Konserten arrangeres av Den Kulturelle Spaserstokken i Røros kommune, som har som mål å gi seniorer i kommunen gode kulturopplevelser i hverdagen. Aarrangementet er gratis og åpent for alle innbyggere i Røros kommune.
Helse i hver tone
Musikk og kulturopplevelser er ikke bare underholdning – det er helse i hver tone. Musikk skiller ut gode stoffer i kroppen vår, som lykkehormonet dopamin og kjærlighetshormonet oksytocin. Dette kan gjøre at humøret vårt reguleres raskt. I tillegg binder musikk oss sammen på tvers av alder, kjønn, språk og kultur, og legger til rette for en følelse av samhold. Det er heller ingen annen menneskelig aktivitet som aktiviserer like store deler av hjernen samtidig, som musikk.
– Her er det med andre ord bare å ta turen innom for en hyggelig og helsefremmende musikalsk opplevelse, sier kulturkonsulent, Caroline Oksdøl Søberg.
Leserinnlegg fra Stig-Arvid Leinum – kommunestyreprepresentant, Rødt Røros:
9. januar kom en sørgelig rapport på bordet ifra Kommunekommisjonen. Den burde ha først og fremst handlet om det største problemet i kommune-Norge, at kommunene mangler penger, og har i årevis blitt underfinansiert.
Det gjør den ikke, men det kan tyde på at det heller ikke var meningen.
Stortinget ba i mars 2025 regjeringa om å sette i gang et arbeid for å gjennomgå oppgavene til kommunene, med sikte på større effektivitet, tiltrekke seg kompetanse og øke lokalt handlingsrom.
Som svar foreslår kommisjonen å fjerne øremerkede tilskudd og en rekke krav til kvalitet og fagfolk i kommunene, slik at det skal bli lettere å kutte i tjenestetilbudet. Kommunene blir bedt om å «jobbe smartere» under stadig trangere rammer. Rapporten bygger på en tankegang vi har sett før; problemet er ikke for lite penger, men at innbyggere har for høye forventinger.
Kommisjonen foreslår at 22 tilskudd skal bort, deriblant Grunnskoletilskuddet, som var et virkemiddel som skulle bremse lysten til å legge ned skoler. Kommisjonen foreslår også, imot representanten fra UNIO om å fjerne lærernormen, som sier hvor mange elever det skal være pr lærer i en skole. «Lærernormen» har ført til flere lærere og gjort det vanskelig for kommunene å kutte i ressursbruken i skolen» slår kommisjonen fast.
Selvsagt!
Lærernormen er der for å beskytte elevene, sikre at de har en tilstrekkelig lærertetthet og får en god undervisning. Dessverre ser vi flere og flere kommuner som rett ut ignorerer lærernormen, f.eks Trondheim er 17 skoler har brudd på lærernormen, samtidig som bystyret med «skolepartiet» Høyre i spissen velger å sende milliarder til fondsparing. De kunne ha valgt å sende f.eks 7-800 millioner til fond og sikret lærernorm, men velger altså bevist å ignorere lovverket. Rødt Trondheim politianmeldte til og med bystyret når de såpass bevist velger å bryte lærernormen til tross for at midlene finnes.
Kommune-Norge har i mange år fått stadig mindre og mindre statlige overføringer. KS slo selv fast at om man justerer for prisvekst og kostnadsøkning (Kpi), kontra økte rammetilskudd mellom 2021 og 2024 så har realinntektene til kommunene falt 30 milliarder!! Kort fortalt, dersom du som lønnsmottaker hadde mottatt 2% lønnsøkning hvert år, mens prisene øker 4% årlig, så vil du fort merke at lønna ikke strekker til.
Rødt med flere fikk heldigvis forhandlet frem en ekstra overføring til kommune-Norge ved budsjettforhandlingene med Arbeiderpartiet i 2025, men det er på langt nær ikke nok! Vi kan ikke godta at velferden bygges ned bit for bit, samtidig som kommunene får skylden for problemer de ikke nødvendigvis har skapt selv. Å være kommunepolitiker i dag handler mest om hva vi skal kutte og fjerne, fremfor å skape, tilrettelegge og forbedre. Det handler om hverdagen vår, om skolene, biblioteket, eldreomsorgen, kultur og veistandarden.
Det er vanskelig å tolke kommunekommisjonens rapport som annet enn at hverdagen til folk flest blir oversett fra møterommene i Oslo. Derfor vokser kommuneopprøret frem over hele landet.
Rødts første krav er at det blir mer penger til kommunene over revidert nasjonalbudsjett i 2026, og vårt andre krav er like tydelig. Neste kommunekommisjons rapport må ta virkeligheten i kommunene på alvor. Det sier seg selv når realinntektene har falt 30 milliarder på 4 år at problemet faktisk er at det mangler penger i kommune-Norge.
Torsdag 12. februar blir årets UKM arrangert på Ungdommens Hus Røros. Der blir det mulighet til for å oppleve årets kulturelle bidrag fra flinke og kreative ungdommer. Barn og ungdom fra 13 – 20 år i Røros kommune møtes og viser frem det de synes er kult og artig å holde på med.
ungdom som vil at mange skal melde seg på: Abel Andersson, Jakop Haugen, Markus Maaø Ruden, Kristine Tronsmo Gjemse og Ole-Tobias Engan Testad (bakerst). Foto: Ungdommens Hus Røros
Alle kunst, musikk og kulturuttrykk kan delta. På scena med musikk, dans, sketsj, eller teater, utstilling med kunst og foto, med film eller som arrangør. Det er gratis for alle å komme og se på.
– Vi heier på mangfold, mestring, medvirkning, folkehelse, forebygging og masse gøy skapt gjennom kultur ungdommene sjøl er med på å forme, sier avdelingsleder for Ungdommens Hus Røros, Ove Testad.
Hva er UKM?
UKM er en landsdekkende kulturfestival for alle mellom 13 og 20 år. Her får ungdom profesjonelle rammer, et sterkt fellesskap, en møteplass å skinne på, et publikum som lytter, og muligheten til å ta reelle roller både som utøver og arrangør. UKM er tilstede i kommuner og fylkes over hele landet.
Unge i alderen 13 til 20 år som går på skole eller bor i Røros kommune kan delta i UKM på Ungdommens Hus.
– Bli med og vis fram det du som ung synes er kult og artig å holde på med av kunst, musikk og kulturuttrykk, sier Ove Testad.
På UKM får du blant annet:
Folk som heier på ideene dine
Mulighet til å vise fram det DU brenner for
Et profesjonelt og trygt sted å være
Sjansen til å prøve deg både som deltaker og arrangør
UKM handler om skaperglede, samarbeid og å være en del av et fellesskap uten press og konkurranser
Du kan utforske det du liker, utvikle deg og møte folk som deler interessene dine – og folk som driver med helt andre ting
Et gratis tilbud der du gjør akkurat hva du vil: F.eks musikk, kunst, film, foto, backstage, rigg, lys, lyd, programleder, dans eller produksjon
Du kan være kreativ, ha det gøy, du kan melde på innslag alene eller sammen med andre
Påmeldingsfristen for kulturelle innslag er torsdag 5. februar. Påmeldingsfristen som arrangør er torsdag 29. januar. For å melde seg på kan man blant annet gå inn på ukm.no/roros
Flertallet i formannskapet vil stoppe hyttebyggin i An-Magrittsveien på Røros. Kommuneadministrasjonen har vedtatt å stoppe prosjektet. Begrunnelsen for beslutningen var at formålet med reguleringen, å legge til rette for bygging av fritidsbebyggelse, er i strid med kommunedelplan for Røros sentrum og arealstrategien i kommuneplanens samfunnsdel.
I Formannskapet foreslo Henrik Grønn å si ja til bygging av fritidsboliger i dette området. Forslaget fra Grønn ble vedtatt med fem mot to stemmer. Kjell Magnus Krog (H) og Christian Elgaaen (SV) stemte for kommunedirektørens instilling om å stoppe prosjektet.
Formannskapet sa i dag enstemmig ja til bygging av boliger i Amneushagen. Opposisjonen ba om et gruppemøte for å ta stilling til et tilleggsforslag fra Kjell Magnus Krog om å tillate at en tredjedel av boligene reguleres som fritidsboligervotering. Da ble tilleggsforslaget forkastet med fem mot to stemmer.
Reguleringsplanforslaget for Amneushagaen er utarbeidet av On arkitekter og ingeniører AS som plankonsulent på vegne av Aune Utvikling AS. Planens formål er å legge til rette for bygging av 60 – 75 enheter til boligbebyggelse. Planområdet ligger på Røros Hotell Eiendom AS sine eiendommer ved Amneusgjellan og Jamtveien.
Utbyggingen i Amneushagen er viktig for byggenæringen, som er inne i utfordrende tider med liten aktivitet. Det nye boligfeltet ligger gunstig til med nærhet til barnehage, skole og butikker.
Saksordfører Hilde Gaebpie og saksbehandler Ane Thorsvoll møtte i dag pressen, for å presentere Røros kommunes planer for å møte den store eldrebølgen, som kommer. Allerede i 2040 vil det være færre mennesker i yrkesaktiv alder, samtidig som vi blir svært mange eldre som trenger helse- og omsorgstjenester – i hele Norge.
Utvalg for Helse og Omsorg har utredet både situasjonen og sett på løsninger. Den kanskje viktigste bærebjelken i eldreomsorgen fremover er innbyggernes evne til å ta vare på egen helse og at de vil hjelpe til der det trengs.
I mars og april er Hilde Gaebpie og Ane Thorsvoll ute på turne. Da blir det muligheter til å kombinere innkjøp og informasjon om fremtidens eldreomsorg.
6. mars, kl. 15-17, Domus Røros
20.mars, kl. 10-12, Coop Brekken
20. mars, kl. 12-14, Coop Glåmos
25. april, kl. 11-13, Domus Røros
Disse dagene kan du treffe flere av de som er involvert i dette arbeidet – folkevalgte fra utvalg helse og omsorg og ansatte i Røros kommune.
Andelen seniorer er økende fram mot 2050 – samtidig synker andelen yrkesaktive. Kilde: SSB og NAV
Tall fra befolkningsfremskrivningen 2024 viser hvor stor differansen blir mellom yrkesaktive og seniorer. Tallen er for hele Norge. Kilde: SSB. Illustrasjon: NAV
Leserinnlegg fra Røros Venstre ved Per Arne Gjelsvik:
Ved anbudstildelingen før jul fikk ikke Unicare Røros fornyet sitt kreftrehabiliteringstilbud til tross for beste kvalitet. Dette skaper stor usikkerhet og frustrasjon blant pasienter og ansatte; de ansatte vet ikke om de har jobb etter sommeren. Unicare har klaget til Helse Midt på juridiske forhold ved anbudsprosessen. Klagen blir ikke behandlet før tidligst sist i februar. Samtidig har 5 andre aktører i Midt-Norge fått oppgaver innen kreftrehabilitering og er i gang med å planlegge dette. Kreftrehabilitering i Midt-Norge blir med dette fragmentert med svekket faglighet og det settes strek over oppbygget kompetanse og videre forskning innen fagfeltet.
Bredt politisk engasjement.
SP og SV og H har prisverdig engasjert seg og tatt sine protester til Stortinget og det har vært lokale protester i regi av LO og Rødt. Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) har så langt ikke villet gi konkrete innrømmelser.
Jeg mener det er viktig å se på det økonomiske bakteppet: Alle 4 helseforetak har elendig økonomi og må gjøre innsparinger. Aller verst stilt er Helse Midt der særlig sykehusøkonomien er blodrød. Helse Møre og Romsdal er en del av Helse Midt. Helseplattformen er innført ved sykehusene der de siste 2 åra. De sitter igjen med et budsjettunderskudd på over 500 mil kr og et nedbemanningskrav på inntil 500 ansatte. Det er på alle områder i Helse Midt reist krav om store innsparinger og omprioriteringer. I tillegg til de felles utfordringene har vårt lokale helseforetak, som eier 60% av Helseplattformen, betalt ca. 3 milliarder kroner for sin del av journalsystemet. Helseplattformen vil framover gi årlige driftskostnader for Helse Midt på ca. 800 mill. kroner. (Trondheim kommune eier ca. 20 % og de øvrige 33 kommuner inklusive Røros eier resten). Journalsystemet og innføringen av dette, har vært svært problematisk med en rekke feil og mangler. Dette har medført og medfører stadig redusert bruker- og pasientsikkerhet. Riksrevisor har gitt Helseplattformen og innføringen av den, sin sterkeste kritikk. Datatilsynet har fra 201225 gitt selskapet dagbøter på kr 50.000 fordi alvorlige feil ikke ble rettet. Dette skal nå omsider være ordnet. Fra Danmark og Finland, som har 12-14 års erfaring med systemet, er det konkludert med varig redusert brukereffektivitet på 20-30% sammenlignet med før innføringen. Dette blir ikke bedre i Norge!
Konklusjon: Det går fortsatt en stor pengestrøm fra eierne av Helseplattformen til feilretting og utvikling av et journalsystem som aldri vil effektivisere helsetjenesten i Midt-Norge. Økonomilekkasjen er til sterk skade for ordinær drift. Enten må Helseplattformen skrotes (helst) eller så må Helse Midt få tilført ekstra midler.
Arbeiderpartiet er styringsparti og har hovedansvaret.
Partiet har konsekvent holdt en beskyttende hånd over Helseplattformen og støttet fortsatt innføring og drift til tross for en rekke muligheter til å avslutte eksperimentet underveis. Dette gjelder skiftende helseministre samt partiets fylkes- og stortingsgruppe. Arbeiderpartiet har også styrt slik at Norge nå er dårligst i Norden på både innovasjon og forskning.
Anbudsprosessen og tildelingene av anbudene i Helse Midt, har vært ledet av Trude Basso, fagdirektør med ansvar for medisin, helsefag, forskning og innovasjon i helseforetaket. Hun har tidligere vært overlege i ortopedi ved St. Olav Hospital. Her arbeidet hun i et miljø som setter absolutte krav til faglig kvalitet. Hvorfor videreføres ikke kvalitetskravet når hun selv forvalter kreftrehabilitering? Er ikke det faget likeverdig? Hun har også vært seksjonsleder i Helseplattformen. Basso ga opp rikspolitiske ambisjoner etter at hun tapte 1. plassen på AP lista før siste stortingsvalg. Den vant Trond Giske. Hun sitter fortsatt i Trondheim bystyre.
Makt er en forutsetning for politiske endringer. AP innehar alle de relevante posisjonene i Helse-Norge. Er partiet villig til å gjøre nødvendige prioriteringer og komme med politiske føringer som kan sikre Helse Midt økonomisk handlekraft? Er partiet villige til å opprettholde og utvikle faglig kvalitet og forskning? Helseminister Vestre har stadig lovet å kjøpe helsetjenester av private aktører for å supplere det offentlige tilbudet. Er det bare prat? Dersom det ligger vilje bak uttalelsene, kan også tilbudet med kreftrehabilitering og forskning ved Unicare Røros opprettholdes! Et slikt utfall vil i så fall bli høgt verdsatt både av Rørossamfunnet og av kreftpasientene.
