Jonassen og Co AS tilbakekaller glutenfri grøt MOMA Cranberry & Raisin Porridge (70 g, instant, kopp med lokk) fra Storbritannia på grunn av mulig forurensning fra mus. Det går fram av en pressemelding fra Mattilsynet.
Produktet er solgt i COOP og NorgesGruppens dagligvarebutikker og i nettbutikken Allergikost.no (allergikost.no).
Importøren ber forbrukere om å returnere produktet til butikken der det er kjøpt. Kunder i nettbutikken er kontaktet direkte.ProduktnavnMOMA Cranberry & Raisin PorridgeVirksomhet som kaller tilbake varenJonassen & Co AS, DrammenProduksjonsvirksomhetMOMA Foods, StorbritanniaImportørJonassen & Co AS, DrammenHoldbarhetsdato
Best før
20.08.2026
20.10.2026
15.12.2026
15.01.2027
Opprinnelsesland: Storbritannia – Vekt/pakningsstørrelse: 70 g
Det finnes en seiglivet forestilling der ute: at Kulturminnefondet er et slags kontrollorgan. At vi sitter med lupe og sjekklister, klare til å påpeke feil, stille krav og stoppe prosjekter som ikke er «riktige nok».
Det er feil.
Kulturminnefondet er i sin kjerne noe helt annet. Vi er et lavterskeltilbud. En støtteordning som setter menneskene først. Kulturminner tas ikke vare på av systemer. De tas vare på av folk.
Av hun som bruker kvelder og helger på å gi nytt liv til et gammelt våningshus. Av han som lærer seg tradisjonshåndverk for å redde en smie. Av familien som velger å restaurere fremfor å rive, selv om det kan være både mer krevende og mer kostbart. Disse menneskene er ikke profesjonelle kulturminneforvaltere. De er eiere, ildsjeler og brukere. Og det er nettopp dem Kulturminnefondet er til for.
Vi er opptatt av å være tilgjengelige. Det skal ikke være vanskelig å søke. Du trenger ikke være ekspert for å få støtte.
Det vi ser etter, er vilje. Vilje til å ta vare på. Vilje til å bruke. Vilje til å lære.
Når noen tar kontakt med oss, møter de ikke et kontrollregime. De møter rådgivere som ønsker å bidra. Som stiller spørsmål for å forstå, ikke for å kontrollere deg. Som gir råd for å styrke prosjektet, ikke for å stoppe det.
Et av de viktigste prinsippene for Kulturminnefondet er dette ene: Kulturminner skal brukes. Det er når bygninger står tomme at forfallet for alvor begynner. Når de derimot får en funksjon, som bolig, verksted, naust eller fjøs, får de også en fremtid.
Derfor støtter vi prosjekter som tar utgangspunkt i levende bruk. I hverdagsliv. I næring. I nye og gamle måter å være i kulturmiljøene på. Dette er ikke bare vern av fortiden. Det er utvikling av lokalsamfunn.
Ja, Kulturminnefondet gir økonomisk støtte. Men det er bare en del av bildet.
Like viktig er signaleffekten: At noen ser prosjektet ditt. Tror på det. Heier på deg.
For mange er det avgjørende. Det gir motivasjon til å fortsette når arbeidet blir tungt. Det gir legitimitet i møte med bank, kommune eller familie. Det gjør at flere våger å sette i gang. Kulturminnefondet er ikke til for å kontrollere deg. Vi er der for å få deg til å lykkes.
Vi ønsker flere søknader. Flere prosjekter. Flere mennesker som tar vare på kulturarven, på sin måte, i sitt tempo, med sine forutsetninger. Kulturarven vår er ikke noe som bare skal forvaltes. Den skal leves med. Og da trenger vi folk. Mange folk. Kulturminnefondet er en åpen dør for dem som vil ta ansvar, skape liv og føre historien videre. Du trenger ikke være ekspert. Du trenger ikke ha gjort dette før.
Etter at Stortinger vedtok å annullere en anbudsrunde om kreftrehabilitering på Røros, rehabiliteringssenteret i Indre Fosen og på Inderøya, kunne de ansatte puste lettet ut. Nå har Helseminister Christian Vestre varslet at Regjeringen ikke vil etterkomme vedtaket, og frykten for nedleggelser er tilbake for fullt.
Etter at de nye anbudene etter planen skulle trått i kraft, har rehabilitering fortsatt på alle de tre stedene. Det skjer fordi det har kommet flere klager på gjennomføringen av anbudsrunden. Flere av anbyderne reagerer på at vilkårene for tildeling er endret etter at anbudsfristen gikk ut. De klagene er ikke behandlet. Da Stortinget vedtok at anbudene skulle annulleres stoppet også behandlingen av klagene opp.
I dag kom Helseminister Christian Vestre med et svarbrev til Stortinget ang oppfølgingen av rehabiliteringsaken. Han sier han ikke har juridisk hjemmel til å gjennomføre vedtaket. Det kan se ut som helseministeren har kommet til at vedtaket i Stortinget var ulovlig. Siste ord om dette er neppe sagt.
Carina Ødegård Øglænd fikk blomster av Hilde Gaebpie, da saken ble vunnet i Stortinget. Foto: Tore Østby
Så langt er det uklart om om rehabilitering skal fortsette hos de tre som tapte anbudsrunden. Trolig vil klageprosessen bli videreført. Utfallet av det kan bli at anbudsrunden blir kjent ugyldig, så den kan komme enda en tverrvending i denne saken.
– Jeg er skuffet. Jeg er skuffet over at de ikke skiller mellom Helse Midt og helse sør-øst. I Helse Sør-Øst er det skrevet kontrakter. I Helse Midt er ikke kontraktene skrevet enda. Det er en stor forskjell, som overses. Jeg er bekymret for de ansatte. Vi vet at hvis tildelingen står er redusert antall arbeidsplasser konsekvensen, sier daglig leder ved Unicare Røros Carina Øglænd til Rørosnytt.
For de ansatte ved alle helseforetakene dette gjelder, har hele prosessen vært en stor belastning. Slik er de for alle de ansatte som jobber for bedrifter som med jevne mellomrom skal gjennom anbudsrunder. Dette gjøre det vanskelig å etablere familie eller holde familien sammen eller kjøpe seg hus. Dette fører til flytting av barn mellom skoler og mellom barnehager. Fagmiljøer bygges opp og rives ned hele tiden. Det kan synes som en åpenbar konsekvens at dette rammer pasientene.
Helseministeren har i dag kommet med et svarbrev til Stortinget ang oppfølgingen av rehabiliteringsaken. Han sier han ikke har juridisk hjemmel til å gjennomføre vedtaket. Det kan det se ut som de som jublet for vunnet redningsaksjon kan ha jublet for tidlig.
– Vi forventer at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med et forslag til hvordan de da skal berge kreftrehabiliteringen på Røros, rehabiliteringssenteret i Indre Fosen og på Inderøya, sier stortingsrepresentant Lars Haltbrekken til Rørosnytt.
Det var høy temperatur da Stortinget diskuterte forslaget fra Lars Haltbrekken (SV) og Maren Grøthe (Sp) om å stoppe nedlegging av kreftrehabilitering på Unicare Røros og Unicare Helsefort på Fosen. Forslagsstillerne varslet at de hadde fått med seg SV, Senterpartiet, Rødt, MdG, KrF og Venstre. I avstemmingen tirsdag 3. februar ble forslaget vedtatt. Nå kan det se ut som vedtaket blir overkjørt av helseministeren.
Fakkler utenfor Unicare Røros da Unicare tapte anbudsrunde om kreftrehabilitering. Foto: Tore Østby
Røros kommune har i kveld vedtatt å kjøpe Røros Vekst sine aksjer i Verket Røros. Kjøpet finansieres med penger fra salg av kommunale eiendommer. Dette betyr at Røros kommune øker sin eierandel i Verket. Salget av Røros Vekst sine aksjer i Verket skjer for å sikre Røros Vekst en likviditet som gjør at selskapet unngår konkurs, og gjennomfører en styrt avvikling. Videre drift er utelukket, og styret har vedtatt å gå for styrt avvikling.
Beslutningen om kjøp av aksjene i Verket Røros ble tatt etter at partiene hadde vært i gruppemøter. Flere av politikere sa at de manglet mye informasjon de trengte for ta en riktig beslutning.
Høyre, Venstre og Senterpartiet fremmet forslag om å utsette saken, for å få en ny vurdering. Kommunedirektøren konfererte da med sine medarbeidere, for å klargjøre om de hadde mulighet til å få fram mer informasjon. Konklusjonen ble at de ikke hadde mulighet til å ta det oppdraget. Da ba Kjell Magnus Krog (H) om nytt gruppemøte.
Etter det ble utsettelsesforslaget opprettholdt, men kommunedirektøren fikk i oppdrag å be styret i Røros Vekst legge fram mer informasjon Utsettelsesforslaget falt med 12 mot 15 stemmer.
Røros Vekst ble etablert i 1991. Selskapet driver med utleie av egen og leid eiendom. Røros vekst eier industrilokalene som Røros Dører og vinduer. Røros kommune eier 44,9% av aksjene i Røros Vekst. De andre eierne er Rørosbanken, Ren Røros og Johan Kjellmark.
Til slutt ble det vedtatt at kommunedirektøren bes gjennomføre kjøp av aksjene som eies av Røros Vekst AS i Verket Røros AS for en samlet kjøpesum på 550 000 kroner. Kjøpet dekkes ved bruk av fritt investeringsfond. Årets investeringsbudsjett oppdateres tilsvarende.
Kjøp av aksjer krever disponering av kroner 550 000 av kommunens frie investeringsmidler. Dette er midler som kommer fra salg av eiendom. Midlene kan alternativt brukes til å gjennomføre andre investeringer eller å redusere låneopptak på andre investeringer. Beløpet vurderes som såpass begrenset at en disponering til kjøp av aksjer i denne saken ikke i betydelig grad påvirker kommunens investeringsbudsjett.
Et nytt styre under ledelse av Heidi Greni har utarbeidet en ny søknad om å få etablere folkehøyskole på Røros. Søknadsfristen er 1. april. I kveld ble planene lagt fram for kommunestyret.
Det er inngått en avtale om å bruke tidligere Rørosvidda Hotel som internat, og undervisning skal foregå i det som nå er Øya barnehage.
Røros Folkehøyskole har inngått avtale med Røros Idrettslag om leie av Rørosparken Hotel som internatbygning, Det er også i ferd med å bli inngått en avtale med Røros kommune om leie av bygningen som Øya Barnehage snart flytter ut av. Til høsten skal nye Ysterhagaen barnehage tas i bruk.
Planen er at folkehøyskolen skal kunne ta imot 120 elever. Temaene ved folkehøtskolen er inspirert av planene som ble utarbeidet til forrige søknasrunde. Det blir vekt på naturopplevelser, kulturhistorie og reiseliv.
Øya barnehage er snart historie. Nå kan det se ut som den nye folkehøyskolen er på vei inn i lokalene. Foto: Tore Østby
I morgen, fredag 27. mars skal det være konsert med Monkey Plot hos Voi Voi. Konserten er i regi av konsertserien UTPOST. Monkey Plot er instrumental-trioen bestående av Christian Winther på gitar, Magnus Nergaard på bass og Jan Martin Gismervik på trommer. Bandet platedebuterte i 2013 med «Løv og lette vimpler», og fulgte opp med to studioalbum på plateselskapet HUBRO – «Angående omstendigheter som ikke lar seg nedtegne» i 2014 og «Here I Sit, Knowing All of This» i 2016.
For Monkey Plot er det interessant å dykke inn i essensen av de kjente gitar-bass-tromme-strukturene til den eksperimentelle rocken og den friere jazzen, jobbe mer demokratisk med elementene, og male-med store strøk. Også litt som å strekke ut kompet til en fiktiv singer-songwriter, at Monkey Plot er bandet bak som strekker ut elementene, snur opp ned på tidsforståelsen og instrumental-hierarkitet, og gir et nytt blikk på komp-strukturene. Eller sagt på an annen måte, skaper forgrunn av bakgrunnsmaterialer.
Bandet har turnert omfattende i Norge, Europa, Japan og Sør-Amerika, med høydepunkter hjemme på blant annet by:larm, Kongsberg Jazzfestival, Moldejazz og All Ears. I 2014 ble Monkey Plot kåret til Årets Unge Jazzmusikere under Moldejazz.
Monkey Plot har også samarbeidet med frijazz-saksofonist Frode Gjerstad, som på albumet Monkey Plot & Frode Gjerstad, turnert sammen med den svenske poeten og lydkunstneren Pär Thörn, den norske vokalisten Lisa Dillan, og ECM/SOFA-duo Vilde & Inga.
I 2025 slapp Monkey Plot det retrospektive albumet «2014-2019» – en plate bestående av live-opptak fra perioden tittelen viser til, også en periode for bandet hvor det var viktigere å spille live enn å gå i studio, satt sammen og produsert av Lasse Marhaug. Et album som også signaliserte nye planer for bandet. «En gjenfødelse å tro på» kalte Jazz i Norge-anmelder Arild R. Andersen det da Monkey Plot sto på scenen for første gang på fem år i Oslo i 2025.
Om konsertserien UTPOST:
UTPOST er en konsertserie initiert av folkemusiker Olav Luksengård Mjelva og jazzmusiker Tollef Østvang.
Målsetningen er å skape et mer regelmessig og sjangeroverskridende konserttilbud i Fjellregionen som spenner fra folkemusikk til jazz og fri-improvisasjon.
Det var mange som tok turen til Storstuggu i går kveld og hørte Ole Petter Blestad fra Trysil fortelle om ringmerking av fiskeørn, tårnfalkprosjekt og høstfangst av ugler. Dette var det første foredraget Ole Petter Blestad holdt på Røros. Han synes det var artig å holde foredrag i Storstuggu, og var imponert over at det kom så mange folk.
Første del av foredraget handlet om fiskeørn, som Ole Petter Blestad har jobbet med i mange, mange år rundt Femundtraktene og i Trysil. Han har også ringmerkingsprosjekt med tårnfalk og ugler, som var del to av foredraget.
– Det er tre prosjekt som jeg har drevet med i 40 år og forhåpentligvis mange år til, sier Ole Petter Blestad.
Naturen
Med prosjektene sine bruker han mye tid ute i naturen. Han har jobb og familie, men bruker likevel mye tid ute i naturen på ettermiddager, kvelder, helger og ferier.
– Det er min store lidenskap og hobby, man får tid til det man har lyst til, sier Blestad.
Hobbyen gjør at Ole Petter Blestad får mange fine naturopplevelser. Det vises i bilder at det er mye fint å se og følge med på ute i naturen.
– Det er stort sett fugl jeg er interessert i, men man snapper opp mye annet fint samtidig, sier han.
Blestad viste mange flotte bilder underveis i foredraget. Det er mye fin natur i Femundstraktene og oppover mot Røros, så det er verdt å stoppe litt og ta bilder.
Ringmerking
Trysil ringmerkingsgruppe har merket 390 000 fugler siden 1980. Det er flere som deler oppgaven, men det er mye fugl. Ole Petter Blestad har ikke helt oversikt over hvor mange fugler han har merket, men tror det er bortimot 100 000 fugler.
– Det er mye fugl å håndtere, sier Blestad.
Man finner ut mye med ringmerking blant annet hvor fuglene drar, hvor gamle de blir, og kunne verne om deres vinteroppholdssted og rasteplasser. Det er en vitenskapelig jobb som gjøres gratis.
– Man får mange fine opplevelser, trim og frisk luft, det er kanskje like viktig som å få betalt for det, sier Blestad.
I Røros er det ingen som driver med ringmerking. Ole Petter Blestad kommer trolig tilbake til Røros i løpet av sommeren for å se litt på ringmerking her også.
Ole Petter Blestad har hatt interesse for fugl siden han var liten. Faren og broren drev med fuglekasser og han hadde en lærer på skolen som var interessert i fugl. Ole Petter fikk være med læreren å ringmerke. Blestad meldte seg inn i fugleforening og fikk lisens da han var 17 år gammel.
Man må være kvalifisert for å bli ringmerker. Det er obligatorisk kurs man må ta. Og det er en lisens som direktoratet gir ut. Det var BirdLife Røros som var arrangør av foredraget med Ole Petter Blestad.
Nedenfor kan du høre intervju med ringmerker Ole Petter Blestad som var fornøyd med kvelden på Røros.
En ny forordning fra EU skal innføres, og den norske panteordningen på flasker og bokser passer ikke inn. Nå er det klart at forordningen innføres i Norge med fullt unntak fra fororordningen om drikkevareemballasje fra 2030 til 2035. Dette er i tråd med hva Miljødirektoratet har anbefalt. Det åpnes for at unntaket kan fornyes hvert femte år. I praksis innebærer det at vi fortsetter med panteordningen som i dag.
Salgsleder i Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk Per Grindstad med brus i pantbare bokser. Foto: Tore Østby
– EUs emballasjeforordning skal bidra til en mer bærekraftig og sirkulær verdikjede for emballasje. Regelverket vil blant annet gi oss mindre unødvendig emballasje i hverdagen som igjen er bra for klima og miljø. Norge har verdens beste panteordning, og jeg er glad den overlever innføringen av det nye EU-direktivet, sier Isak V. Busch til Rørosnytt.
Det har i prosessen vært et tett samarbeid mellom myndighetene og bransjene for å ivareta det norske pantesystemet. Den nye forordningen forandrer embaleringen av en rekke produkter. Isak V. Busch mener forordningen er et skritt i riktig retning.
– Det vi oppnår med dette, er at det blir mindre bruk av unødig emballasje i hverdagen, samtidig som at vi holder på det som er noe av det beste fra den norske resirkuleringsordninga. Hurra for begge deler! sier Isak V. Busch,
