Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Åpenbart hva som må gjøres

av

En ringvirknings analyse laget av Opinion viser tydelig hva Rørosmartnan og Julemarkedet må jobbe med. Arrangementene har et voksent publikum både i antall og alder. Interessen må opp blant nye generasjoner. I aldersgruppen 60+ kjenner 82% av de spurte til Rørosmartnan. I aldersgruppen 15 – 29 er det 82% som ikke kjenner til Rørosmartnan.

Opinions kartlegging viser at arrangementene til sammen førte med seg omsetning på 120 millioner kroner. Frafall av denne omsetningen ville få enorme konsekvenser.

Øverste sjef for begge arrangementene Lillian Sandnes er klar på at Rørosregionen trenger arrangementene også i fremtiden. Skal det være mulig, må nye generasjoner strømme til. Hun har strategien klar for å få nye generasjoner inn i martnasfolden.

Opinion har utført en ringvirkningsanalyse av flere arrangementer i Røros. I tallene som har kommet fra, er det få overraskelser. Lillian Sandnes sier informasjonen som er brakt på borde gjennom undersøkelsen er svært nyttige.

Lillian Sandnes intervjuet av Tore Østby

Band og basse i sommerferien

av

Sommer-Røros, Kulturenheten i Røros kommune har denne uken et helt nytt og gratis tilbud for barn og unge som vil lære seg å spille i band i sommerferien. Spill i band er et en ukes band-kurs som er basert på Røros kulturskole sitt Rett i band-tilbud. Dette er et sommerkurs for barn som er født i 2017 eller eldre. I friminuttene spiller de trøndersporten basse. 

Lærerne er Lester Goodwine og Rune Aalberg Alstad. Kurset har tre band som elevene spiller i noen timer om dagen denne uken. 

Rune Aalberg Alstad forteller at de først og fremst har lagt opp uken som artig. Punkt én er at når man har vært der en uke så skal man tenke at dette var artig å være med på. Det er målet. De to første dagene lærte elevene å spille litt grunnleggende trommer, gitar, ukulele og piano. Det er også mikrofon til de som har lyst til å synge. Samspillet er i fokus. Det er ikke enkeltprestasjonene, men å kjenne på det at man skaper noe sammen. Det kan være låter som finnes fra før, men også å lage noe selv. 

Utekonsert

Etter at elevene er blitt kjent med instrumentene ble de delt inn i band. På fredag er det planer om en uformell fremføring på trappen utenfor kulturskolen. 

– De kan komme de som vil og oppleve det. Jeg tror det kan bli ganske fint å ha det ute. Det er tak over inngangspartiet så om det skulle bli noen dråper så går det bra det også, sier lærer Rune Aalberg Alstad. 

Den sosiale delen er viktig på kurset. Rune slår et slag for å spille sammen. Musikk er et universelt språk. Det er kjedelig å sitte og snakke med seg selv, det er morsommere å snakke med andre. Spill sammen og få en musikalsk opplevelse gjennom det. Det ønskes det å legge til rette for på kurset. 

Rune Aalberg Alstad synes det har vært en fin start på kurset med interesserte elever. Per tirsdag var det 15 elever som deltok på kurset. Totalt er det plass til 20 elever fordelt på fire band. Noen av elevene skal starte i band på kulturskolen i høst. For dem er sommerkurset en smaksprøve på å spille i band. På kurset får elevene prøvd ut flere instrumenter og finne ut hvilket instrument de liker best å spille på. 

Basse

Det sosiale er også viktig ute. Det er innlagt et romslig friminutt midt i dagen der det spilles basse. Det er tegnet opp basseringer på asfalten utenfor kulturskolen. Rune forteller at det er en inkluderende sport, og en fin aktivitet å ha i friminuttet. Rune har med utstyr slik at de som ønsker å lage seg en basse har mulighet til det. For de som ønsker en roligere aktivitet er det muligheter for å spille ute sjakk og Ludo. 

– Det er viktig at alle har det hyggelig, sier Rune Aalberg Alstad. 

I friminuttene spilles det basse. Foto: Tove Østby
Det spilles også sjakk og lages basse i friminuttene. Foto: Tove Østby

2000 operasjoner unnagjort

av

Ved St. Olavs hospital avdeling Røros nærmer det seg nå sesongslutt. Denne uka er det full aktivitet i operasjonsstuene. Rørosnytt har besøkt sykehuset og fulgt to operasjoner. Kirurgisk sykepleier, Ann-Catrin Tagg organiserte virksomheten og journalistbesøket. Nå nærmer det seg ferie, 2000 operasjoner siden forrige ferie.

Ann-Catrin Tagg intervjuet av Tore Østby

Røros sykehus har en rekke polikliniske og kirurgiske tilbud. Røros sykehus er et lokalt sykehus, men dekker både lokale, regionale og nasjonale behov for helsetjenester.

Sykehuset samarbeid med kommunene i regionen om etterbehandling og akutte kommunale døgnplasser.

Røros sykehus har følgende spesialistpoliklinikker:

  • Ortopedi (muskel, skjelett, sener, ledd)
  • Gynekologi (kvinnesykdommer)
  • Gastroenterologisk kirurgi
  • Endokrinologi og diabetes 
  • Øre-nese-hals og høresentral
  • Hjertemedisin
  • Plastikk kirurgi
  • Dialyse
  • Hudsykdommer 
  • Fysioterapi​
  • Voksenpsykiatri 

Røros sykehus tilbyr kirurgi innen følgende fagfelt:

  • Ortopedi (muskel, skjelett, sener, ledd)
  • Gynekologi
  • Øre-Nese-hals og kjeve 
  • Plastikk kirurgi
  • Tannbehandling i narkose 

Servicefunksjoner: 

  • Røntgen (døgnvakt alle ukedager) 
  • Laboratorium (vakt ukedager) 
  • Ekspedisjon med pasientadministrasjon 
  • Kjøkken og kantine 
  • Renhold 
  • Teknisk avdeling 
  • Administrasjon 

Vindens Hjul hjem til Røros for aller siste gang

av

Gammeldansmessa Vindens Hjul ble skrevet av Henning Sommerro til 350-års jubileet på Røros i 1994, med bakgrunn i gruvemiljøet og Johan Falkbergets fortellinger.

5. desember kan man oppleve denne konserten i Røros kirke med Henning Sommerro, saksofonisten John Pål Inderberg, Dalakopa, Ben Arne Holmen på perkusjon, Øystein Rudi og Siri Katrine Bøe på fele, og Solheimkorets 60 sangere og solister. Dette blir 21. gangen Solheimkoret sammen med dyktige musikere fremfører Vindens Hjul.

– Vi har vært veldig heldige og fått lov til å sette opp Vindens Hjul mange ganger både innenlands og utenlands, og det er like stort hver gang og aldri to ganger likt, sier dirigent for Solheimkoret, Inger-Pernille Stramrud.

I gruvemiljøet på Røros har folkemusikken møtt den europeiske kunstmusikken i en frodig lokal musikktradisjon, som fortsatt er levende.

Vindens Hjul er et vekselspill mellom liturgi, folkelig gammeldansmusikk, messetekster, improvisasjon, kor og menighetssang. Vindens Hjul gir stort rom for improvisasjon mellom de faste delene, og fremstår ulikt hver gang den fremføres, preget av de som medvirker.

God stemning

Det er god stemning i kirken når vindens Hjul blir fremført. Stramrud husker at første gang hun hørte Vindens Hjul, i kirken i Stor Elvdal, satt hun å trampet takten.

– Jeg tenkte at hvordan går det an å sitte i kirken å trampe takten. Det var nesten skremmende for det hadde jeg aldri gjort før. Men man ble fort glad i det altså, sier Inger-Pernille Stramrud.

Solheimkoret har vært med å fremføre Vindens Hjul bl.a. i Bergstadens Ziir, Ringsaker og Vang kirker, Kirkeruinene på Domkirkeruinene Hamar, Rudi gård og i Sverige på Delsbostevnets 100-års jubileum, sammen med Dalakopa til stor suksess.

Solheimkoret har åpnet opp for muligheten til å kunne bli med å fremføre Vindens Hjul. Det er mange som har vært med å fremføre Vindens Hjul igjennom årene og som kunne tenkt seg å være med å synge det en gang til. Frem til 20. august er det mulighet til å melde seg på til prosjektkoret. Man kan være med på fysiske øvelser på tirsdagskvelder i Ringsaker eller digitalt. Men man må møte opp et par ganger fysisk før konserten. Påmeldingen til prosjektkoret skjer på hjemmesiden til Solheimkoret.

– Drømmen er at vi skal kunne sette punktum for Vindens Hjul med et stort, stort prosjektkor. Sette et solid punktum for en fantastisk flott reise for Vindens Hjul gjennom både innland og utland, sier Stramrud. Hun legger til at de har sagt flere ganger at det er siste gangen Vindens Hjul settes opp, men nå føler de at de gjør det for siste gang.

På Trønderporten.no kan man høre tre intervju med dirigent Inger-Pernille Stramrud om Vindens Hjul.

Dalakopa i Storstuggu januar 2020 Arkivfoto. Foto: Tove Østby

Aktiviteten satser fremover, og utvider med et helt nytt tilbud

av

Folkehelserapporten viser at rundt 20 % av den norske befolkningen lider av fedme, vi
tilbringer stadig mer tid sittende på rumpa og utviklingen av livsstilsrelaterte plager og
sykdommer har skutt fart de siste tiårene. Magesmerter, hodepine, benskjørhet,
diabetes, økt fare for hjerte- og karsykdommer og lavt energinivå er fremtidsutsiktene for
mange av oss. Som treningssenter tar vi del i det overordnede samfunnsansvaret det er å
tilrettelegge for kompetanse, trening og nå også kostholdsveiledning knyttet til økt
folkehelse. Om to år har vi to nyutdannede ernæringsterapeuter, skriver Aktiviteten Treningssenter i en pressemelding.


Aktivitetens visjoner
I tråd med Aktivitetens visjoner, ønsker de å både bidra til Rørossamfunnet, så vel som å etablere og utvikle seg. Treningstilbudet på Aktiviteten har stått sterkt siden oppstarten, og både enkeltmennesker, grupper og bedrifter har fått erfare treningskompetansen deres.

– Dette er noe vi er dyktige på, og et felt vi har bred kompetanse innenfor. Når det kommer til å hjelpe hele mennesket, har vi det siste året kjent på en mangel på kunnskap; vi har mulighet til å gi generelle råd om kosthold og tilpasninger, men ikke gå spesifikt inn på detaljer som kan utgjøre forskjeller for den enkelte. Når det kommer til ulike plager er det ofte helsevesenet vi kan lene oss på, og i mange tilfeller gis det medisiner som behandling – og som med all medisinering kommer dette med bivirkninger på kjøpet. I mange tilfeller kan endringer gjennom kostholdet både begrense, men også erstatte, medisinbruken. Gjennom trening og tilpasset kosthold kan man altså få bedring på sine helseparameter, uten å få med bivirkningene på lasset. Akkurat denne kunnskapen skal vi nå tilegne oss.
Tror dere at kostholdet kan påvirke din egen og andres helse? Har dere troen på at
personer med kroniske plager eller andre smerter kan få bedre helse gjennom å tilpasse
kostholdet sitt? Det har vi, sier Anette Sundt Langeng som er daglig leder hos Aktiviteten.


Ernæringsterapi

– Gjennom studiet ernæringsterapi dypdykker vi ned i sykdommer og tilstander, og lærer
om maten ned på cellenivå og hvordan ulike næringsstoffer, vitaminer og mineraler
påvirker kroppen og dens systemer. Etter endt studie, sammen med kartlegging av
klienten selv, kan vi gi råd om hvordan man bør endre kostholdet, i tillegg til hvilke
kosttilskudd som kan være fornuftige i den gitte situasjonen, forteller Sundt Langeng.

Ernæringsterapi tar utgangspunkt i at sykdom ofte skyldes en ubalanse i kroppen,
forårsaket av grunner som for eksempel stress, feil kosthold, mangel på næringsstoffer
og/eller en belastende livsstil. Ved å gjøre små, tilpassede endringer gjennom hva man
velger å putte i kroppen, kan mange negative prosesser reverseres. Grunnlaget for faget
er at et riktig kosthold, i samband med en fornuftig livsstil, vil bidra til en god fysisk og
psykisk helse gjennom hele livet.

Hva skal vi tilby?

Aktiviteten har to ansatte som allerede er godt i gang med studiene; nyansatte Tonje Mari
Tengesdal og undertegnede. Gjennom hele praksisperioden vil vi kunne tilby våre
tjenester, og i mars 2027 har Aktiviteten treningssenter to nyutdannede
ernæringsterapeuter som er klare til å gjøre befolkningen vår enda friskere. Tengesdal vil
etter hvert ha dette som sin fulle jobb, mens Anette Sundt Langeng vil fortsette i rollen som daglig leder, PT og instruktør i tillegg.

– Vi håper på fulle klientlister etter hvert som vi starter opp praksisen vår, og gleder oss
stort til å få møte, veilede, hjelpe og inspirere enda flere mennesker enn vi gjør i dag, sier Anette Sundt Langeng.


Hvorfor ønsker vi å tilby ernæringsterapi?

– Som bedrift er dette en betydelig utvidelse av bredden i tilbudet vårt, som vi tror vil ruste
både oss og befolkningen for fremtiden. Visjonen vår med dette arbeidet er å kunne
være enkeltmenneskets faktor for å bedre livskvaliteten, og i samarbeid med klienters
fastlege, kunne hjelpe de av medisiner og øke livskvaliteten. Vi drømmer om at
Aktiviteten og legesenteret etter hvert kan jobbe så tett sammen at vi kan henvise
klienter til hverandre, ut fra om tilstanden kan behandles med kostholdet, eller om det er
medisiner som må til for å skape bedringen, Sundt Langeng.

Hun legger til at uavhengig av om problemene er store eller små, vil mange kunne få bedre helse gjennom å tilpasse kostholdet sitt til egen kropp og eventuelle plager. Da snakker vi ikke
bare om økt livskvalitet for den enkelte, men vi snakker også om en bedret livsstil i
samfunnet. Dette kan igjen gjøre at Kari og Ola Nordmann ikke bare er pensjonister som
kan bo hjemme lenger, men de er pensjonister som går fjellturer, leker med barnebarna,
våkner opplagt og smertefri hver morgen, kjenner bevegelsesglede og tar aldersrekord
som de eldste på treningssenteret.

Aktiviteten utdanner to ernæringsterapeuter som skal jobbe hos Aktiviteten treningssenter, og bidra til bedre folkehelse i regionen vår. De skal tilby kostholdsveiledning både på et
generelt grunnlag, men også til de som ønsker spesielle tilpasninger inn mot
idrettssatsing eller diffuse plager. Gjennom veiledninger en-til-en og
foredragsvirksomhet i regionen, skal vi spre kunnskap og kompetanse, og bidra til å gjøre
befolkningen vår sunnere, sterkere og friskere gjennom smart kosthold.

– Vi tror at denne kunnskapen er det som skal til for at de yngste på gamlehjemmet, skal
bli til de eldste på treningssenteret, sier Anette Sundt Langeng.

Tapte navnestrid- fant et fint navn

av

Etter at strømregningen til folk ble delt i to, med en faktura for strøm og en faktura for strømnettleie har det dukket opp mange nye selskaper. For at det skal være tydelig forskjell på de to fakturaene stilles det krav til forskjell på navnet til strømleverandør og nettleverandør.

Ren Røros fikk ikke lov til å kalle nettleverandøren sin Røros E-verk Nett, fordi Røros var med i begge navnene. Det ligger mye tradisjon i Røros E-verk Nett, og i prosessen ble de ytt motstand. Dermed måtte navnet endres, og det nye navnet er Viermie. Konsernsjef i Ren Røros er nå enig i at Viermie er et godt navn på selskapet.

Kristian Holm intervjuet av Tore Østby

Ordet ble foreslått av Marit Fjellheim, som jobber med sørsamisk språkarbeid ved Aajege, samisk språk- og kultursenter. Hun forteller:

– Viermie er et sørsamisk ord med betydningen nett, noe som er bundet sammen i et nettverk. Tradisjonelt er ordet brukt både for fiskegarn og spindelvev. I nyere bruk er for eksempel ordet gaskeviermie tatt i bruk for internett.

Ordet uttales med hovedtrykk på den første stavelsen, Viermie.

– Ordet har diftongen ie både i første og andre stavelse. Diftongen uttales med glidende overgang fra i til e i begge stavelsene, sier Marit. 

Fra Høyre til Røros (via Steigen)

av

Anne Kristin Vie, som er ansatt som næringskoordinator i Røros kommune, har en meget omfattende CV. Hun kommer nå fra stillingen som næringssjef i Steigen kommune, der hun har vært ansatt siden 2023. Før det markerte hun seg som Høyrepolitiker på flere nivåer.

Hun flyttet nordover etter en betent arbeidskonflikt ved Høyres Oslokontor der hun var sjefssekretær. Fire ansatte varslet om det de mente var kritikkverdige forhold ved arbeidsplassen og et uforsvarlig arbeidsmiljø. I en pressemelding fra Oslo Høyre heter det at hun trakk seg for å bidra til å skape ro.

Anne Kristin Vie er født i Trondheim, og har mye av sin fartstid i Oslo. Vie var 1. nestleder i Oslo Unge Høyre 1994–1995 og leder 1995–1996, så andre nestleder i Unge Høyres sentralstyre 1996–1998. I 1995 var hun ansatt som politisk rådgiver for Oslos ordfører Per Ditlev-Simonsen. Høstsemesteret 1997 var hun redaktør i det daværende studenttidsskriftet Minerva.

Hun var familie-, kultur- og konkurransepolitisk rådgiver for Høyres stortingsgruppe 2003–2005. Hun var byrådssekretær for Oslos finansbyråd 2007–2014.

Ann Kristin Vie har også markert seg ut over landets grenser. Hun var ansvarlig for Høyre og svenske Moderatarnas demokratiprosjekter i Latin-Amerika og Afrika 2006–2007

Politikerbesøk på Frivilligsentralen

av

I dag fikk Marianne Magga i Frivilligsentralen på Røros politikerbesøk. Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken og første vara til Stortinget Hilde Danielsen kom innom. Politikerne fikk informasjon om virksomheten ved frivilligsentralen, og klare signaler om å heve statstilskuddet.

Siden tilskuddet til Frivilligsentraler kom, har beløpet ikke økt. Siden det er etablert mange flere frivilligsentraler de siste årene, har beløpet hver frivilligsentral får, gått ned.

– Ta kloke valg i sommer!

av

Sommeren er en tid for frihet, fart og friluft – men dessverre også for flere alvorlige ulykker. Konsernsjef Kristian Holm i Ren Røros oppfordrer sine ansatte til å være ekstra oppmerksomme og ta hensyn til egen og andres sikkerhet i sommer. 

Ifølge Statens vegvesen er det hele 72 prosent flere dødsulykker i trafikken om sommeren enn om vinteren. Mange av disse er møteulykker som skyldes uoppmerksomhet, høy fart eller rus. Samtidig øker risikoen for skader i forbindelse med fritidsaktiviteter som vannsport, fjellturer og ATV- og motorsykkelkjøring.

– Ingen å miste

Holm ønsker å minne alle ansatte om å sette sikkerheten først – både for seg selv og andre. Enten du er på vei til hytta, padler kajakk, kjører båt eller deltar i motorsport, så handler det om å være bevisst risiko og ta ansvarlige valg. Det er viktig for dagene som kommer både på jobb og hjemme:

– Vi har ingen å miste. En trafikkulykke kan få alvorlige konsekvenser, både for den enkelte ansatte og for arbeidsplassen. Tap av førerrett, skader eller skade på andre kan påvirke arbeidsevnen og belastningen på kolleger og team, sier konsernsjefen.

Ta trygge valg

For mange starter ferien når de setter seg i bilen. Vær uthvilt, legg bort mobilen og la passasjerene ta seg av alt annet. Å kjøre er det eneste du skal gjøre.

Ren Røros oppfordrer alle til å:

  • Være oppmerksomme i trafikken og følge fartsgrensene
  • Bruke hjelm og annet sikkerhetsutstyr ved aktiviteter som krever det 
  • Unngå risikofylt atferd som kan føre til skade eller tap av førerrett
  • Tenke gjennom hvordan en skade kan påvirke både privatliv og arbeidshverdag

La oss gjøre vårt for at sommeren blir trygg – for deg, dine nærmeste og dine kolleger.

10 år med temakafé

av

Hver måned inviterer frivilligsentralene i Holtålen, Os og Røros til Temakafé for kreftpasienter og pårørende. Dette er et arrangement, som har pågått i 10 år, bare av brutt av Covid. Da var det ikke lov å møtes. Nå planlegger ildsjelene bak dette en ny sesong.

Kommunal kreftkoordinator Inger Christoffersen har vært med fra starten, og hun sier disse arrangementene har gitt henne mye.

Gunlaug Sivertsen

10-årsjubilanten holder det gående,og planene for en ny sesong er delvis lagt. Om ikke lenge er det klart for det neste treffet, og det foregår et sted det ryktes at noen kommer svært langveisfra for å besøke. Vertskap er Laila Kokkvoll er leder for frivilligsentralen i Holtålen.

Laila Kokkvol intervjuet av Tore Østby

Marianne Magga i Røros frivilligsentral setter stor pris på samarbeidet med frivilligsentralene i nabokommunene og kreftkoordinatoren.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.