Serverer lesetips på Bokkafé

Førstkommende mandag, 13. april ønsker Røros bibliotek velkommen til vårversjonen av Bokkafé. Mari Snortheim og Ellen Vibeke Solli Nygjelten serverer lesetips. Kom og ta et avbrekk i hverdagen. Opplev god stemning med gode lesetips og duften av kaffe og biteti er oppfordringen fra arrangøren.

Uavhengig av hverandre har Mari og Ellen Vibeke funnet fem bøker hver som de har lest og jobbet med, og som de har lyst til å ha med på en bokkafé. De vet ikke hvilke fem bøker den andre har valgt. Så setter de seg ned og forteller hverandre om bøkene som om det er en bokkafé. De syr det sammen, lager en rekkefølge og overganger mellom bøkene som de presenterer for gjestene på bokkafeen.

Populært

Dette er den første bokkaféen på vårparten. Det er alltid spennende å lage bokkafé. Det er et populært arrangement der folk er spent på hvilke bøker som er med, og Ellen Vibeke og Mari er spent på om folk liker det de funnet frem.

Til bokkafeen blir det rigget scene på biblioteket. Det settes opp småbord. Ellen Vibeke Solli Nygjelten har bakt kanelsnurrer som hun tar med, og det blir servert kaffe. Mens gjestene koser seg med kaffe og kanelsnurrer ønsker Ellen Vibeke og Mari velkommen, før de legger frem sin bok annenhver gang. De har med bilde av boka med forfatter og tittel, og nøkkelsetning eller nøkkelord som de har oppe på en Powerpoint som vises samtidig som de snakker.

Publikum

Da Mari Snortheim var på sin første bokkafé var hun publikummer.

– Det var kjempefint. Jeg er veldig glad i bøker. Veldig glad i å lese selvsagt. Så det å komme til dekket bord og bare sette seg ned, kaffe og kanelbolle og høre på at noen snakker om bøker som har gjort inntrykk på dem, det synes jeg var kjempe alright, sier Mari Snortheim. Hun legger til at det er så mye bøker der ute, masse bra og så kan det hende at vi noen ganger går litt i det faste sporet, den type bøker eller den type forfatter som vi liker og så er det kanskje noen ting vi går glipp av. Her er en mulighet til å på en måte bli kjent med både annen litteratur og andre forfattere en man kanskje har lest før.

Når Mari velger ut bøker til bokkafeen prøver hun å tenke på bøker som har gjort inntrykk på henne på ett eller annet vis, gjennom historien, karakterer som hun har vært spesielt glad i, eller kanskje tenkt at her er det noe som hun aldri har lest før og som skilte seg ut, og som hun ønsker at flere skal få muligheten til å lese, fordi den var helt spesiell.

Ellen Vibeke og Mari håper på storinnrykk på bokkafeen på mandag. Biblioteket skal være en møteplass. Kanskje noen legger lunsjpausen sin til bokkafeen denne dagen. Det koster bitte litt å komme inn på bokkafeen for å dekke noen utgifter.

Nedenfor kan du høre intervju med Ellen Vibeke Solli Nygjelten og Mari Snortheim som blant annet forteller om historien bak bokkafeen på Røros bibliotek, og mandagens arrangement.

Klar for NM på hjemmebane

Under OL i Cortina ble Johannes Dale-Skjevdal historisk, da han sikret Norges 17. OL-gull. Etter å ha truffet blinken på alle de 20 skuddene sikret han OL-gullet på fellesstarten. Han var dermed utøveren som sikret ny gullrekord for Norge i et OL.

I helga skal han kjempe om NM-gull på TOS arena. Det skjer på den samme arenaen han gikk sitt første hovedlandsrenn, og på banen som på romantisk vis har blitt hans hjemmearena.

Johannes Dale-Skjevdal er oppvokst på Blaker i Sørum i Lillestrøm kommune, men det var på Røros han fant kjærligheten. I helga er hans kone Kristina Dale-Skjevdal tilbake på startstreken etter barnefødsel. På startstreken er også svoger Lars Gunnar Skjevdal. Det kan bli kamp om hvem som sikrer familiens beste NM-plassering.

I kveld møtte OL-vinneren unge skiskyttere fra Røros og Os på Idrettsparken i regi av Rørosbanken. Robert Holm var initiativtaker til arrangementet, og han fikk applaus da han presenterte OL-vinneren. Der fortalte Johannes Dale- Skjevdal om sin skiskytterkarriere, skrev autografer og stilte opp på selfier. Han gleder seg til NM på hjemmebane etter en meget innholdsrik sesong både på godt og vondt.

Johannes Dale-Skjevdal intervjuet av Tore Østby

Samisk historie gjemt bort

En ny rapport viser at den samiske historien ikke er inkludert i dagens verdensarvstatus for Røros bergstad og Circumferensen. Nå har Trøndelag fylkeskommune, Innlandet fylkeskommune og Sametinget inngått et trepartssamarbeid om revisjon av Regional plan for Røros bergstad og Circumferensen. Planen erstatter den gamle planen fra 2010. Som en del av kunnskapsgrunnlaget har de bedt om en internasjonal ekspertgjennomgang av verdensarvinnskrivingen i 2010.

Gruppebilde av ni personer tatt utendørs.
Flere fagfolk både lokalt og fra fylkeskommunene har deltatt i arbeidet. Her fra befaring med Sarah Court i Circumferensen i april 2025. Fra venstre: Øystein Engan (Røros kommune), Sarah Court (selvstendig konsulent/ICCROM), Odd Sletten (verdensarvkoordinator), Thea Sørensen (Innlandet fylkeskommune), Ingunn Holøymoen (Røros kommune), Bjørn Berg (Sametinget), Magnus Borgos (Byantikvar Røros). Foran fra venstre: Monica Anette Rusten (Trøndelag fylkeskommune) og Sigrid Vadstein (tidl. Interkommunal kulturminneforvalter). Foto: Silje Svinsaas Holiløkk/Trøndelag fylkeskommune.

Rapporten er tydelig i sine konklusjoner: Den samiske historien ble ikke inkludert i innskrivingen i 2010. Nå skal det bli slutt på at den delen av historien gjemmes bort. Rapporten kom med flere forslag til hvordan dette kan løses. Rapporten peker også på flere andre endringer som bør gjennomføres for å få en bedre forvaltning av verdensarvverdiene.

Rapporten er utarbeidet av forsker og verdensarvekspert Sarah Court, som har mange års erfaring med rådgivning til verdensarvsteder, og som også har arbeidet mye for ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property) med verdensarvsaker.

–Det har vært viktig for oss å få vurdert i hvilken grad den samiske historien faktisk er representert i verdensarvstatusen. Anerkjennelse av urfolk og nasjonale minoriteters historie er helt sentralt, og rapporten gir oss et nødvendig grunnlag for å ta dette videre, sier fylkesantikvar Anne Bjørg Svestad i Trøndelag fylkeskommune.

Noen funn fra rapporten

Om samisk historie:

  • Samisk historie er ikke en del av dagens innskriving i verdensarven
  • Innskrivingen fra 2010 berørte heller ikke konsekvensene etableringa av kobberverket hadde for samene
  • Dersom området hadde blitt skrevet inn i dag, ville den samiske historien blitt behandlet som en del av den helhetlige kobberverkshistorien.

Om områdets størrelse og særpreg:

  • Essensielle deler av den helhetlige historien til Røros kobberverk mangler innenfor verdensarvområdet.
  • Verdensarvområdet og buffersonen (Circumferensen) dekker et stort område sett i UNESCO-sammenheng, noe som gir utfordringer for forvaltning.
  • Verdensarvområdet inneholder områder uten verdensarvverdier (flyplass, industriområder)
  • Essensielle deler av historien til Røros kobberverk ligger i buffersonen
Samer med kjørerein på Røros.
Samer med kjørerein på Røros. Foto: Iv. Olsen, Rørosmuseets samling

Innlandet fylkeskommune mener rapporten gir viktig innsikt som må tas med videre i planarbeidet.

– Funnene viser at verdensarven, slik den er beskrevet i dag, ikke speiler hele historien. Det er svært viktig at den nye planen tar høyde for både lokale og samiske perspektiver, og gir et helhetlig bilde av kobberverkets betydning for regionen, sier seksjonssjef Torill Skillingsaas Nygård i Innlandet fylkeskommune.

Rapporten anbefaler flere tiltak, både regionalt og lokalt for å styrke verdensarvens helhet og representativitet, og er et viktig kunnskapsgrunnlag for hvordan verdensarven skal utvikles videre.

Viktig for anerkjennelse og inkludering

Sametinget håper rapportens funn vil bidra til økt anerkjennelse av samisk historie og kultur.

Gamme fra slutten av 1800-tallet. Knappåsen i Flensmarka, Røros
Gamme fra slutten av 1800-tallet. Knappåsen i Flensmarka, Røros. Foto: Henriette Aasen

– Rapporten viser tydelig at tidligere prosesser har oversett vår historie og våre perspektiver. Sametinget ser fram til det videre arbeidet, og vi forventer at samiske interesser blir ivaretatt i den nye planen. Dette representerer en viktig mulighet til å få vår historie og våre bidrag til regionens utvikling anerkjent og inkludert, sier seksjonssjef i Sametinget, Elin Rose Myrvoll.

Dialog blir viktig

– Rapporten er viktig for videre utarbeidelse av ny regional plan for Røros bergstad og Circumferensen.  Vi ønsker en god dialog med lokalsamfunnene i arbeidet. Ingen beslutninger vil bli tatt uten medvirkning og medbestemmelse. Den regionale planen skal ut på høring i to omganger, første gang til våren 2026, sier Svestad.

Trøndelag fylkeskommune, Innlandet fylkeskommune og Sametinget vil nå starte dialog med samiske miljøer og kommunene innenfor Circumferensen, for å vurdere hvordan arbeidet med verdensarven skal håndteres videre.

Julekonserten «Deilig er jorden» tilbake til Røros kirke

For tredje år på rad kommer den populære julekonserten Deilig er jorden tilbake til Røros og Røros kirke under Julemarked Røros.

Deilig er jorden markerer i 2026 sitt 10-årsjubileum, og fredag 4. desember kommer Rein Alexander, Elisabeth Andreassen og Kim Rysstad for å fylle kirkerommet med julesangene som gir oss ekte julestemning!

– I fjor ble konserten flyttet fra Røros kirke til Storstuggu, på grunn av den store prisøkningen til kirka. Det var en tung prosess for alle involverte, og vi er veldig glade for at Røros kirke har justert ned prisene slik at julekonserten i år kan holdes der den hører hjemme, sier Wenche Sundt Bendixvold-Ryjord.

Deilig er jorden 2026. Bilde tilsendt i pressemelding fra Røros Konserter.

Gjennom de siste ti årene har Deilig er jorden utviklet seg til å bli en etablert og etterspurt juletradisjon. Konserten har hatt med seg flere profilerte artister gjennom årene, og har samlet et stort publikum i kirker og kulturhus og opparbeidet seg en lojal tilhengerskare som vender tilbake år etter år.

– Deilig er jorden er en av de mest populære julekonsertene i Norge, og konsertene i 2024 og 2025 ble raskt utsolgt, sier Wenche Sundt Bendixvold-Ryjord.

Rein Alexander er kjent for sin sterke stemme og særegne evne til å formidle både klassisk repertoar og norske juletradisjoner med varme og nærhet. Gjennom en lang karriere har han etablert seg som en av Norges mest profilerte sangere og har siden 2004 turnert i juletiden sammen med en rekke kjente navn. Hans uttrykk kombinerer det høytidelige med det personlige, og gir publikum en konsertopplevelse preget av både ettertanke og gjenkjennelig julestemning.

Med seg i årets jubileumsutgave har han Elisabeth Andreassen, en av Norges mest folkekjære artister. Gjennom årene har hun gjennomført en rekke juleturneer både i Norge og Sverige, og hennes varme, sterke stemme og brede musikalske uttrykk gjør henne til en helt sentral formidler av julens musikalske univers.

Ny av året er Kim Rysstad, som bringer inn nye musikalske nyanser i konseptet. Rysstad er kjent for sin sterke forankring i norsk folkemusikk, og hans særegne uttrykk tilfører konserten et mer tradisjonsrikt og folkelig element. Med sin formidling av norsk kulturarv gir han konserten en ekstra dimensjon og forsterker det stemningsfulle og tidløse uttrykket.

Med seg har artistene et solid musikalsk lag:
Kapellmester og keyboardist: Petter Anthon Næss
Torbjørn Økland – gitarer og trompet
Michael Caplin – fele, perkusjon og øvrige instrumenter

Sammen skaper de et rikt og nyansert lydbilde som gir rom for både det nære og det storslåtte, og som løfter konserten til en helhetlig musikalsk opplevelse, står det i en pressemelding fra Røros Konserter.

Førerkortbeslag etter utforkjøring

En mann i 20-årene mistenkes for promillekjøring etter å ha kjørt av vegen på Fylkesvei 31. Bilen havnet på taket etter utforkjøringa. Bilføreren ble tatt med til legevakt for sjekk og bevissikring. Konklusjonen på legevakta var at han var uskadd. Politiet oppretter sak, og førerkortet er beslaglagt.

Her kommer flere ladestasjoner

Circle K Norge AS planlegger etablering av ladeanlegg for kjøretøy med elektrisk drift i Havsjøveien. I det samme området har både Tesla og Mer etablert ladestasjoner. Den nye ladestasjonen vil styrke området rundt Coop Extra som et ladesentrum i Røros.

Ladestasjon Mer Foto: Tore Østby

Den nye ladestasjonen vil bestå av særskilt oppmerkede oppstillingsplasser med tilhørende ladeenhet. Videre vil det være behov for separat nettstasjon.

Ved nærmere presisering i et rundskriv fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet er slike ladeanlegg vurdert som fritatt fra søknadsplikt. Nettstasjonen tilknyttet anlegget leveres av det lokale nettselskapet med anleggskonsesjon og vil også være fritatt for søknadsplikt.

Det er heller ikke krav om nabovarsling for tiltak fritatt for søknadsplikt. Dersom tiltaket er i strid med plan vil vilkår for søknadsfritak være at det gis dispensasjon fra evt. krav i plan, slik som formål og byggegrense.

Tesla har mange ladestasjoner ved Coop Extra. Foto: Tore Østby

– Ved gjennomgang av aktuelle planer for det konkrete området har vi kommet fram til at ladeanlegget ikke er strid med plan og således vurdert tiltaket som fritatt for søknadsplikt. Da det kan være forhold som vi har oversett finner vi det likevel riktig å orientere kommunen om tiltaket og anmoder om snarlig tilbakemelding om eventuell søknadsplikt. I så fall vil det bli fremmet søknad om dispensasjon eller fullstendig søknad av ansvarlig søker. Dersom vi ikke har hørt noe innen 4 uker fra dags dato vil tiltaket bli igangsatt, heter det i brev fra tiltakshaveren til Røros kommune.

Her er ladestasjonen tegnet inn i plankartet.

Speiderne vil ha ny landsleir på Røros

Speiderbevegelsen ønsker seg en ny landsleir på Røros i 2029. Røros har hatt landsleir på Røros to ganger tidligere. Første gang var i 1972 og andre gang i 2006. Landsleiren på Røros i 2006 ble historisk fordi den markerte starten på en samling av speider-Norge til ett rike. KFUK og KFUM ble ett forbund i 2003. De to landsorganisasjonene hadde tre fellesleire før sammenslåingen, og Røros 2006 var den første.

Nå har Speiderne i Norge skrevet brev til Røros kommune, for å få til en ny landsleir på Røros i 2029. En landsleir pleier å trekke om lag 10.000 speidere. Speiderne i Norge ønsker svar på henvendelsen til Røros innen 25. mai.

Mister kommunal støtte

Holtålen kommune gjør det klart at det er uaktuelt å fortsette å støtte et verdensarvsenter på Røros. Driften av senteret har vært et spleiselag mellomTrøndelag og Innlandet fylkeskommuner og de fem kommunene Røros, Holtålen, Os, Engerdal og Tolga. En avtale om dette over flere år, går ut etter 2026.

Holtålen kommune sin økonomiske situasjon, er en del av beslutningen som er tatt om at det ikke er aktuelt for Holtålen kommune å inngå ny avtale om driftstilskudd til Verdensarvsenteret. Brevet er en oppfølging av vedtaket som ble gjort i kommunestyret i Holtålen den 10. desember 2025. Holtålen kommune mener driftsansvaret for et Verdensarvsenter ligger til staten.

Da verdensarvsenteret kom på plass i 2016 var det et krav fra Norsk institutt for kulturminneforskning at regionale og lokale aktører skulle stille opp med 40 prosent i driftstilskudd. Det utløste 60 prosent statlig finansiering. I kjølvannet av det ble det inngått en avtale om bidrag fra kommunene: Engerdal kr 68 355, Holtålen kr 85 019, Os kr 83 297, Røros kr 167 744 og Tolga kr 75 585. Totalt kr 480 000. Det er uklart hva som blir konsekvensen av at Holtålen nå trekker seg fra videre finansiering.

I 2026 fordeler Riksantikvaren 90,9 millioner kroner til de norske verdensarvområdene og verdensarvsentrene. 14,7 millioner kroner av dette går til verdensarv på Røros.

Planer om ladestasjon for El-bil

Stiftelsen Solskinnshytta planlegger å etablere 2 eller 3 ladestasjoner for elbil i området ved Olavsgruva. I forbindelse med dette har de sent en forespørsel til Røros kommune om flere avklaringer.

Stiftelsen vil vite hvem som er grunneier for området, og hvilke tillatelser som kreves for nedgraving av kabel og etablering av frittstående ladestolper.

Eksisterende bygg (Solskinnshytta) kan ikke benyttes til montering på fasade, og Stiftelsen Solskinnshytta kartlegger andre muligheter. Sentralt i dette er å avklare om tiltaket berører reguleringsplan eller kulturminnevern.

Med ladestasjoner på plass vil El-bileiere kunne lade bilen mens de får omvisning i gruva.

Solskinnshytta ble satt opp som arbeidsbrakke for arbeiderne i Olavsgruva.

Kommunalt kjøretøy ilagt bruksforbud

Statens Vegvesen har gjort vedtak om bruksforbud for et kjøretøy tilhørende Røros kommune. Årsaken er at kommunen ikke har overholdt fristen for gjennomføring og godkjenning av EU-kontroll (periodisk kjøretøykontroll). Siste frist var 20. mars.

Bruksforbudet betyr at kommunen ikke lovlig kan bruke kjøretøyet. Hvis bilen blir stoppet i kontroll med bruksforbud, vil det føre til avskilting. Bruksforbudet blir fjernet så snart kjøretøyet har blitt godkjent i EU-kontroll.