Nyheter

Først med nyheter fra Røros

+ Valgte Dahlens erstattere

av

I kveldens kommunestyremøte ble det innvalgt nye representanter for Ivar Dahlen til to komiteer, vara til formannskapet og et nytt styremedlem til Røros Vekst AS.

Kveldens kommunestyremøte skjedde elektronisk via teams på grunn av råd rundt smittevern.

Saksopplysninger:
Representant Ivar Dahlen ble innvilget varig fritak for sine politiske verv i Røros kommune, i
sak 105/20 den 10. desember 2020. Representanten satt også som representant i
byggekomiteen for Øverhagaen bo-, helse- og velferdssenter, ny representant må derfor
også oppnevnes i komiteen.

Kommunestyret må vedta nye representanter til følgende verv:

  • 5. varamedlem til formannskapet
  • Fast medlem i utvalg for kultur og samfunnsutvikling
  • Representant i byggekomite for Øverhagaen bo-, helse- og velferdssenter

Vedtak/innstilling:

  1. Som nytt varamedlem til formannskapet ut perioden velges:
    Jon Anders Kokkvoll
  2. Som nytt fast medlem til utvalg for kultur og samfunnsutvikling ut perioden velges:
    Nytt medlem til utvalg for kultur og samfunn: Arne Drøyvollsmo
    Nytt medlem til utvalg for helse og omsorg: Erling Sven Busch
  3. Som ny representant i byggekomiteen for Øverhagaen bo-, helse- og velferdssenter
    velges: Rune Tørresvold

Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

Røros Vekst

Dahlen har også av den grunn fratrådt styrevervet i Røros Vekst AS. Røros kommune skal derfor innstille til et nytt fast styremedlem i Røros Vekst AS som kan velges på en ekstraordinær generalforsamling i selskapet.

Kjell Bakke ble i kveld enstemmig innstilt til nytt styremedlem i Røros Vekst AS.

Bakke sitter som styreleder i Verket Røros AS og er også involvert i prosjektet med å etablere en folkehøgskole på Røros.

+ Ungdom feirer 10 år med matglede

av
Oi! Trøndersk Mat og Drikke feirer 10 år med Trøndersk Matmanifest. Som første region i verden fikk Trøndelag et eget matmanifest i 2011. 10. februar skal ungdom på rundt 50 av fylkets ungdomsskoler i 30 kommuner feire matglede med å lage en to-retters lunsj av trønderske råvarer i verdensklasse.  

Over 50 ungdomsskoler i Trøndelag skal lage en 2-retters lunsj av trønderske råvarer i faget Mat og Helse på 9. trinn. Over 30 av fylkets 38 kommuner er involvert. De får veiledning og hjelp fra elever og kokker fra restaurant- og matfag på videregående skole.
9.trinn ved Røros skole deltar med et storslått opplegg i Verket Røros.

-Vi er glade for å ha fått med oss så mange ungdommer fra hele fylket til å feire trøndersk matglede sammen med oss. Dette skaper kjennskap til vår matregion og bidrar til å styrke både identitet og stolthet. Vi skulle gjerne invitert til stor fest, men på grunn av korona kan vi ikke det. Vi har et godt samarbeid med restaurant- og matfag på ti av fylkets videregående skoler. De skal veilede og inspirere 9.klassinger til å lage en to-retters lunsj med trønderske råvarer. I tillegg er det ni ulike virksomheter som skal signere Trøndersk Matmanifest denne dagen. Nesten alle kommunene har tilsluttet seg det trønderske matmanifestet nå, sier prosjektleder Brit Melting i Oi! Trøndersk Mat og Drikke, som er selskapet som står bak Trøndersk Matmanifest.  

-Matmanifestet har hatt en utrolig stor betydning. Før matmanifestet var det enkelte miljø som engasjerte seg for matregionen vår. Det var behov for å skape et tettere samarbeid mellom forvaltning og næring for å styrke arbeidet med å bygge Trøndelag som matregion. Det var årsaken til at Oi! Trøndersk Mat og Drikke ble etablert i 2005. Deretter kom matmanifestet. Dette arbeidet har ført til at vi har blitt en nasjonalt viktig matregion og nå har vi også fått internasjonal anerkjennelse med å få status som European Region of Gastronomy i 2022, sier landbruksdirektør Tore Bjørkli.   

Trøndelag går foran som nasjonalt eksempel 

Oi! Trøndersk Mat og Drikke (Oi!) drifter i dag to av de største mat- og drikkefestivalene i Europa. I tillegg har Oi! virksomhetsområder innen rekruttering, rådgivning og forskning og utvikling.  

 – Trøndersk Matmanifest er en bærebjelke for alle våre aktiviteter og prosjekter. Nå ser vi at vår virksomhet har skapt mønsterpraksis på flere områder, som blant annet Trøndersk Matmanifest. Det kan vi være stolte av. Flere fylker og landsdeler har nå etablert egne matmanifest inspirert av Trøndelag for å synliggjøre lokal mat og drikke, sier daglig leder Aslaug Rustad. 

 -Oi! Trøndersk Mat og Drikker er det som klarer å binde sammen alle de ulike aktørene i en felles merkevare, og som har økt matbevisstheten gjennom matmanifestet og forankra dette I bedrifter, institusjoner, myndighetsorganer og hos produsentene. Vi har blitt et lag. I Trøndelag har vi en felles oppfatning av at maten er viktig for oss og vi klarer å formidle den identiteten ut til de som gjester Trøndelag og til hverandre. Og dermed sikrer vi ikke bare store opplevelser med maten, men også at det er mulig å tjene penger på den. Fylkesordfører Tore O. Sandvik   

Fakta om Oi! Trøndersk Mat og Drikke 
Oi! Trøndersk Mat og Drikke er et non-profitselskap med 102 eiere fordelt på 460 aksjer. Selskapet ble etablert i 2005, som også var det første året Trøndersk Matfestival ble gjennomført. De største eierne er Trøndelag fylkeskommune, deretter følger NTNU, Tine SA, Nortura SA, Trondheim kommune, Grilstad AS, Stiftelsen Sparebank 1 SMN Utvikling, Sør-Trøndelag landbruksselskap og Felleskjøpet Agri. I tillegg eies Oi! av mange små aksjonærer, som representerer lokale matprodusenter, serveringssted, hoteller, organisasjoner med tilknytning til trøndersk mat- og drikkeproduksjon.    

Disse skal signere Trøndersk Matmanifest 10.februar 2021 
Skaun kommune v/ordfører Gunn Iversen Stokke, Ole Vig vgs, Hitra kommune v/ ordfører Ole Haugen, Frøya kommune v/ ordfører Kristin Furunes Strømskag, Tydal kommune v/ ordfører Jens Arne Kvello, Midtre Gauldal kommune v/ ordfører Sivert Moen, Rindal kommune v/ ordfører Vibeke Langli og Visit Namdalen v/ Bente Snildal  

+ Gjør grep med tomtene i Vollberget

av

Røros tomteselskap ønsker å gjøre grep for å få tomtene i Vollberget mer attraktive for utbyggere. Derfor har de tatt kontakt med kommunen for å endre reguleringsplanen for området.

– Når vi ser på reguleringsplanens bestemmelser så er det store begrensninger oppi der både når det gjelder utnyttelsesgrad og muligheten til å slå sammen tomter.  Får vi endret på dette pluss noen andre små punkter så vil det være mulig å bygge rekkehus og mindre leiligheter for entreprenører. Vi ønsker med dette å gjøre boligfeltet mer attraktivt for utbyggere. Det er et fantastisk boligfelt med nydelig utsikt, sier leder for Røros Tomteselskap Rune Krogh til Rørosnytt.

Per dags dato er det syv tomter i Vollberget som er byggeklare og man har muligheten for å regulere et tjuetalls andre tomter hvis det blir behov. Prisen på de syv tomtene varierer mellom 250 000 til 300 000 kroner. I det feltet det er snakk om i denne saken så er det enda ikke solgt noen tomter. På spørsmål om hvorfor det ikke har vært solgt noen tomter i området peker Krogh på de begrensningene som ligger i reguleringsplanen for området. 

– Dette blir rene spekulasjoner, men når bygdelaget i Glåmos kontaktet oss i tomteselskapet og påpekt de utfordringene som ligger i reguleringsplanen så tenker jeg at de begrensningene som ligger der kan være en medvirkende årsak til at vi ikke har solgt noen tomter enda. Vi så på reguleringsplanen og registrerte det samme som bygdelaget og søkte derfor kommunen om å gjøre de nødvendige endringene, sier Krogh.

Problemet med utnyttelsesgraden på tomta har også vært oppe i forbindelse med Gjøsvika IV. Der ble det også gjort en omregulering fra en utnyttelsesgrad på 20 prosent opp til 25 prosent. Krogh sier at det førte til økt salg i Gjøsvika. 

– Den samme problemstillingen ble også diskutert i forbindelse med Gjøsvika IV og når den omreguleringen ble gjort der så økte salget av tomter, sier han.

Endring av bruksareal

Kommuneplanlegger i kommunen Øystein Engan som er saksbehandler i saken sier at hovedendringene i omreguleringen dreier seg om endring av bruksareal.

– Hovedsaken her er en endring i bruksarealet fra 20 prosent til 30 prosent. Det er fotavtrykket til bygget på tomta det er snakk om. Så med en endring til 30 prosent så kan man på ei tomt på ett dekar bygge et hus på opp til 300 kvadratmeters grunnflate, sier Engan.

Reguleringsprosesser behandles på to måter ut fra hvor store endringer i planen det er snakk om. I dette tilfellet er det sannsynlig at man slipper unna med å gjøre mindre endringer noe som medfører kortere behandlingstid forteller Engan.

– Det er i hovedsak to måter å gjøre en reguleringsplanprosess på. Det ene er en full endring som er en prosess som tar syv til åtte måneder, mens det andre alternativet er en mindre endring. Vi må i dette tilfellet vurdere om det her er en slik mindre endring som berører færre interesser og da er det jo en kortere prosess, sier han. 

Saken blir først sendt ut på høring i fire uker før den sluttbehandles i formannskapet. I dette tilfellet går det fort en par måneder før omreguleringen eventuelt er vedtatt.

+ Fortsetter som leder

av

Christian Elgaaen har fortsatt full tillit fra sine partifeller, og fortsetter som leder i Røros SV. Marianne Moseng Breigutu er nestleder, og styret består ellers av Thorleif Thorsen, kasserer, Berit Konstad Graftås, Signe Nordermoen og Jon Are Dahl. Trøndelag SVs andrekandidat til stortingsvalget i høst, Hilde Danielsen, er vara til styret i Røros SV.

Årsmøtet ble avholdt digitalt, på grunn av pandemien. Digital deltaker i møtet var også Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken. Han innledet om aktuelle politiske saker, og signaliserte det som blir de viktigtiste sakene til SV i valgkampen:

Forskjellene skal ned, klimagassutslippene skal ned og arbeidsløsheten må bekjempes. Haltbrekken snakket også om det internasjonale forbudet mot atomvåpen og flyktningpolitikk.

Energi for framtida

av

Uttalelse fra Røros SVs årsmøte

Regjeringen la nylig fram sin klimamelding. Regjeringa ser ut til å mene at behovet for elektrisk energi vil bli ubegrenset fremover. I tillegg vil regjeringa at vi skal fortsette å lete og pumpe opp mer olje i nord. 

Bruk av fossil energi må fases ut

Vi må fase ut bruken av fossil energi i Norge. Vi må øke CO2–avgiften, satse på energieffektivisering og bruk av fornybar energi. 

Å spare energi er smartere enn å bruke mer og stadig bygge ut på bekostning av natur og miljø. Smarte bygg kan være sjølforsynt med energi ved hjelp av solceller, bergvarme og god varmegjenvinning. Vestsiden Ungdomsskole i Kongsberg er eksempel på et bygg som produserer mer energi enn det bruker i hele byggets levetid. 

Derfor vil vi: 

  • Fase ut bruken av fossil energi i Norge gjennom å satse på energieffektivisering og mer bruk av fornybar energi  
  • Storstilt satsing på solceller og annen desentralisert energiproduksjon for eksempel bergvarme (geotermisk energi).  
  • Utvikle nye former for fornybar energi, slik som 2. generasjons biodrivstoff og flytende havvind. 
  • Satse på flytende havvind og energilagring ved å produsere hydrogen for transportsektoren 
  • Utviklingen må skje på en måte som er forsvarlig for klima, natur og annen fornybar ressursutnyttelse. 

Vi redder ikke klima ved å ødelegge natur 

Ubegrenset økning i bruk av elektrisk energi vil gi et stort press for utbygging og mer energiproduksjon i Norge.  Man kaller det «fornybart» når energi skal komme fra vind og vann, men her må vi være på vakt. 

Befolkning og folkevalgte trodde vindkraft kunne redde verden fra klimaendringer. I stedet ble vi lurt av smarte selskap og forretningsfolk som gjør raske penger på å rasere natur og selge fellesskapets ressurser ut av landet.  

Samisk land er ikke fornybart. Når landet til samene er tatt fra dem, får de det aldri igjen. Da forsvinner kulturen, da forsvinner den tradisjonelle næringen, da forsvinner også urfolket. Landets arealer er heller ikke fornybare. Når anleggsveier og vindturbiner har tatt myrområdene på Stokkfjellet i Selbu, får vi ikke naturmangfoldet tilbake. Myr som karbonlager, må vernes fra vindkraftinvestorer og veiutbyggere. 

Derfor vil vi: 

  • Legge større vekt på hensynet til naturmangfold og miljøinteresser. 
  • Utbyggingen av landbasert vindkraft må settes på pause.  Gamle konsesjoner må trekkes tilbake der utbygginga ikke allerede er gjort. 
  • Si nei til utbygging i samiske områder. 
  • Vindkraft både til lands og til havs må eies av det offentlige på lik linje med vannkraft.  
  • Vi bør innføre naturressursskatt for vindkraft slik at inntektene i større grad kan komme fylker og kommuner til gode. 
  • Vannkraftverk må oppgraderes der det er mulig for å øke kapasiteten og sikre produksjonen. 
  • Gå imot flere eksportkabler før det er høstet erfaringer fra de to påbegynte kablene til Tyskland og Storbritannia. Samfunnsnytten må være tydelig dokumentert før det eventuelt kan bygges flere.  
  • Alle strømkabler til utlandet fra Norge skal være eid og kontrollert av Statnett.

Ren Røros henter innovasjonsdirektør fra Enova

av

Pressemelding fra Ren Røros:

Børge Nilssen Stafne er ansatt som konserndirektør for innovasjon og forretningsutvikling i Ren Røros. Han kommer fra stillingen som seniorrådgiver innen energisystemer i Enova.

Stafne har bred erfaring innenfor det som er kjerneområdet for Ren Røros. I Enova har han jobbet med omstillingen til lavutslippssamfunnet hvor elektrifisering av samfunnet er sentralt. Det dreier seg om alt innenfor fornybar kraftproduksjon, smart distribusjon og løsninger for ulike energibærere. I tillegg har han variert erfaring blant annet fra Statkraft, Sweco, Sintef og Veritas. Han begynner i Ren Røros 1. mai.

– Jeg gleder meg til å bli bedre kjent med folkene og det daglige arbeidet i Ren Røros. Ren Røros er et spennende selskap i rivende utvikling. Jeg tror jeg kan bruke mine analytiske evner og brede erfaring fra energibransjen til å styrke et miljø som har stor kapasitet til innovasjon.

Ren elektrifisering

Stafne sier at Ren Røros ønsker å gripe mulighetene som ligger i det grønne skiftet. Han peker på at vi står foran en omfattende elektrifisering der smarte energisystem er en forutsetning for at dette også er samfunnsøkonomisk fornuftig.

– En fallgruve kan være en for ensidig oppmerksomhet om klimatiltak, uten å ta inn over seg hva som er mest bærekraftig. Vi må sørge for at dagens løsninger ikke blir morgendagens problem. Denne balansen må ivaretas i utviklingen av teknologien i vår forretningsutvikling.  

Knyttet til Røros

Den nye lederen for innovasjon og forretningsutvikling er knyttet til Røros. Han har hytte i Rugldalen og bruker mye av fritiden i Røros-regionen. Nå skal han arbeide både fra kontoret på Røros og kontoret i Trondheim. Han ser fram til å bli med på laget i Ren Røros.

– Innovasjon er ikke noe nytt i Røros-regionen. Kuråsfossen, som ble satt i drift for 125 år siden, var blant de første vannkraftverkene her til lands. Det var et område der høyspent ble tidlig tatt i bruk. Min oppgave er å bidra til nye tiår med spennende innovasjon på Røros.

Omstilling nødvendig

Administrerende direktør Arnt Sollie er svært fornøyd med at Børge Nilssen Stafne sa ja til denne stillingen. Han peker på bred erfaring innenfor flere av de områdene der Ren Røros satser, både innenfor egen kraftproduksjon og i nye innovative prosjekter. I tillegg til svært god energikompetanse, har Stafne også jobbet mye med innovasjon og kjenner virkemiddelapparatet godt.

– Det er ikke noe alternativ for Ren Røros å sitte stille i båten når verden er i store endringer. Vi fikk svært mange gode søkere til denne stillingen så det var en tøff prosess å måtte si nei til mange dyktige søkere. Samtidig er jo det også et signal på at vi som selskap har blitt attraktiv og at mange synes vi er på rett vei. Børge pekte seg ut med sin kunnskap og erfaring, og med en sterk lyst og vilje til å være med på den omstillingen vi er inne i.

Arnt Sollie og Børge Nilssen Stafne. Ren Røros Frontal.

+ Innstilt som kulturvert

av

Ane Linn Haagaas er innstilt som kulturvert ved Øverhagaen Bo – helse og velferdssenter. Stillingen er et engasjement på 30%. Det var to søkere til stillingen. Kirsti Elina Nieminen Hage er innstilt på andre plass.

+ Kamp for direktebuss

av

I fjor foreslo ATB å kjøre busser uten toalett mellom Røros og Trondheim. Etter stort press fra lokale politikere endte det forslaget med å bli trukket. Nå har ATB lagt fram forslag til nye rutetider som skal gjelde fra 1. august 2021, og i forslaget ligger det en mulig omkamp høyere på banen. Nå er forslaget å kjøre lokalbuss mellom Røros og Støren, som korresponderer med buss mellom Støren og Trondheim.

Går dette igjennom, blir det ventetid på Støren, og lengre reisetid for de som benytter bussen. Argumentene for toalett på bussen blir også svekket, gjennom at det da vil dreie seg om en kortere busstur. Ordfører Isak V. Busch varsler at han vil kjempe for å beholde direktebuss på ruten.

+ Ny nestleder i Røros Senterparti

av

Gudbrand Rognes er valgt som ny nestleder i Røros Senterparti, under partilagets årsmøte. Kristoffer Tamnes er valgt som kasserer og Stein Bjørnli er ny styremedlem. Stein Petter Haugen var ikke på valg, og fortsetter som leder.

Knut Brathagen fortsetter som studieleder og Sigrid Simensen som styremedlem. Gruppeleder Guri Heggem tiltrer styret  samt lokalleder i Senterungdommmen Emilie Løkken Ryen. 

Partiet har fått to nye vararepresentanter i Ellen-Ingrid Sødal og Oda Mari Skott.

+ Høy sysselsettingsgrad blant innvandrere

av

Røros er blant de fem kommunene i Trøndelag, som har høyest sysselsettingsgrad blant sine innvandrere. Over 70 % av innvandrerne som har kommet til Røros er i arbeid. Det bringer Røros kommune inn i en eksklusiv klubb sammen med Tydal, Midtre Gauldal, Andenes og Hitra. De andre kommunene i fylke har lavere sysselsettingsgrad, ned mot 50%. Røros har også høyere sysselsettingsgrad en Norge har for sin befolkning sett under ett.

Isak V. Busch intervjuet av Tore Østby

Forskjellene i sysselsetningsgrad mellom kommunene i Trøndelag kan forklares av en rekke ulike faktorer, blant fordelingen av arbeidsinnvandrere og flyktninger. Botid, utdanningsnivå og språkferdigheter er sentrale forklaringsfaktorer knyttet til sysselsettingsgraden til innvandrere. I tillegg så spiller aldersfordelingen av innvandrerbefolkningen en rolle. Styrken av det lokale arbeidsmarkedet er også en forklaringsfaktor.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.