Først med nyheter fra Røros
Pressemelding fra Røros kommune
Her kommer en oppdatering om de seks nærkontaktene som er testet for koronavirus:
Dialogkonferanse to startet i dag på Storstuggu og det var en veldig tydelig
kommunaldirektør Kjersti Jensås som pekte på konsekvensene av å ikke gjøre noe med skolestrukturen i kommunen.
– Hvis legger sammen sparetiltakene i oppvekst så kommer vi på mellom fire og fem
millioner kroner og jeg tør påstå at dette er å radbrekke tjenesten oppvekst. Dette beløpet er
halvparten av besparelsen vi får på å endre skolestruktur, sa Jensås til formannskapet og
enhetslederne i kommunen.
Sitatet kom i forbindelse med det som ble presentert som aktuelle tiltak for å få budsjettet til
å gå opp hvis man ikke legger ned skolene i Brekken og Glåmos.
– Dette er utgangspunktet som vi sitter og jobber med og skal tydeliggjøre i enda større grad
hva det faktiske økonomiske bildet handler om. Det er en utfordring å presentere dette i et
forum som det her, men jeg er overbevist om at vi er nødt til å være så konkret for at hele
bildet skal gi en reell oppfatning hos dere som er deltakere her, sa Jensås med adresse til
politikerne og media i salen.
Mottakerne for beskjeden var politikerne som skal stemme over dette i kommunestyremøtet
den 29. oktober. I realiteten sier Jensås at hvis man ikke vedtar skolenedleggelse så vil det
være uforsvarlig drift av lovpålagte tjenester som kommunen må levere til innbyggerne.
Administrasjonen i kommunen har nå over tid vært veldig tydelig overfor politikerne på hva
som kommer til å skje hvis man ikke endrer på skolestrukturen og legger ned skolene i
Brekken og Glåmos. Det ser ut til at dette kommuniseres tydeligere jo nærmere man
kommer datoen for behandling av saken i kommunestyret.
Trøndelag fylkeskommune og Røros kommune har inngått avtale om sambruk av biblioteket ved Røros Videregående skole. Fra 1. august i år og frem til 31.juli 2023 leier Røros skole biblioteket ved Røros Videregående skole.
Røros Videregående skole tilbyr tjenester tilsvarende 30% bibliotekstilling. Til innkjøp av bøker og øvrig bibliotekmateriell tilpasset målgruppen i Røros skole betaler Røros skole kr 20 000,- per år.
Et varsel om trakassering på arbeidsplassen har kommet inn til kontrollutvalget i Røros kommune. Saken har vært oppe til behandling flere ganger tidligere.
– Kontrollutvalget har mottatt en henvendelse i fra en advokat for en ansatt i Røros kommune angående varsling om trakassering på arbeidsplassen, fremgår det i saksdokumentet til møtet som er i neste uke.
På grunn av sakens karakter, kan det være mulig at møtet må lukkes dersom det skal behandles taushetsbelagte opplysninger, jamfør Offentlighetslovens § 13. Dette gjelder også saksopplysningene og dermed har vi ikke innsyn i detaljene i saken.
Saken er behandlet i kontrollutvalget tre ganger tidligere, og førte til et forvaltningsrevisjonsprosjekt i fjor der man så på varslings- og ytringsklimaet i Røros kommune blant ansatte og ledere i kommunen.
– Kontrollutvalget ønsker å gjennomføre et forvaltningsrevisjonsprosjekt; «Varslings- og ytringsklima blant ansatte og ledere i Røros kommune» med bakgrunn i innkommet varslingssak. Kontrollutvalget ber Revisjon Fjell IKS utarbeide en prosjektbeskrivelse som legges frem for kontrollutvalget til neste møte som er den 19. mars 2019. Revisjon Fjell IKS bes prioritere dette prosjektet fram for tidligere bestilt prosjekt, heter det i sakspapirene til møtet.
Innholdet i denne rapporten ble lagt frem for kommunestyret i november i fjor og da sa kommunedirektør Kjersti Jensås at de jobbet med problemet.
– Vi tar problematikken på alvor, og jeg setter dette på dagsorden allerede i januar. Dette er prosesser som vi må jobbe med hele tiden for å forbedre oss, sa kommunaldirektør Kjersti Jensås.
Siden saken nå kommer opp på nytt så er det grunn til å spørre om dette arbeidet har gitt de ønskede resultatene.
Pressemelding fra Røros kommune:
Nå kan du bestille koronatest hos Røros legesenter på kommunens nettsider. Tilbudet gjelder deg som er innbygger i Røros kommune. Nå trenger du ikke stå i telefonkø for å få time for koronatesting.
Klikk deg inn på skjemaet under. For å registrere deg, må du logge inn med Bank-ID. Når du har registrert deg, vil du få tilbakemelding fra klinikken med time for testing.
Du kan også bestille time for koronatest av dine barn via tjenesten.
Her kan du bestille time for testing.
Vi oppfordrer alle som har mistanke om smitte til å teste seg. Da kan vi raskere stoppe spredning av smitten.
Du skal ikke gå inn på legesenteret når du kommer, men vente ute på parkeringsplassen. Kommer du i bil kan du vente i bilen din. Vi tar testen ute på parkeringsplassen. Det er viktig at du møter presis til avtalt tid.
Alle som ønsker å teste seg må bestille tid på forhånd. Det er for å minimere smitterisikoen, og for å gjennomføre testen så raskt som mulig når du kommer.
Innloggingen er sikker og skjer via bankID eller bankID på mobil.
Målet med timebestilling på nett er å gjøre det enklere og raskere å bestille time. Du kan selv velge hvilken dato og tidspunkt som passer.
Det vil fortsatt være mulig å bestille test via vår koronatelefon for deg som ønsker det.
Du får normalt svar på testen i løpet av 1–3 døgn. Ved stor pågang kan det gå noe lengre tid før du får svaret.
Svar på testen finner du ved å logge deg inn på helsenorge.no.
Jørgen Tronsmed er innstilt som prosjektmedarbeider i omstilling og utvikling i Røros kommune. Stillingen er 100 % engasjement. Det var åtte søkere til stillingen, tre kvinner og fem menn. Katarina Jonasson Bech er innstilt som nummer to til stillingen.
Den nye fjernstyrte tårnmasta “Bodøpålen” på Røros flyplass er ferdig bygget og mangler bare elektronikken og kamerautstyret for å bli tatt i bruk.
Vi fikk inspisere bygget sammen med Gudbrand Rognes Lufthavnsjef Røros lufthavn/Sjefflygeleder Røros TWR/APP og resten av lokalpressen.
– Hvorfor står vi her i dag, jo fordi Avinors styre og ledelse konkluderte med at vi skal ta i bruk fjernstyring av norske lufthavner i større skala. Det er en god del år siden det ble vedtatt, det tar jo nødvendigvis litt tid, både å utvikle et nytt system og få det opp og gå. Nå er den første lufthavnen tatt i bruk allerede, det er Røst som ligger i Vestfjorden utenfor Bodø, og siden vi står her i tårnet så skjønner dere sikkert at Røros også står på den lista, sier Rognes.
Røros er nummer seks av de 15 lufthavnene som skal drives fra det samme tårnsenteret i Bodø. Masten er 29 meter høy og vil etterhvert inneholde avansert teknologi sier Rognes.
– Masten må være så høy slik at den ser rullebanen og de omkringliggende områdene både på bakken og i lufta. Alt har med sikkerhet å gjøre selvfølgelig. Etter hvert skal det settes opp avansert kamerateknologi som kan “se” gjennom tåke, nedbør og mørke, som sikrer nye hjelpemidler til de som skal sitte og drive den her tjenesten. Sikkerhet er viktig dette er teknologi som er utviklet og testet over mange år, og godkjent av luftfartstilsynet, sier han.
I løpet av mai 2021 skal kameramasten være testet ut og ferdigutviklet. Det samme skal folkene som skal sitte og betjene utstyret være. Da skal det gamle tårnet tas ut av drift og det nye senteret som man har bygd i Bodø skal drive tårntjenester. For Rognes er det med blandede følelser at masten tas i bruk.
– Det er selvfølgelig litt ambivalent, i 19 år har jeg personlig vært Tobias i tårnet på Røros. Vi har jo kolleger i tårntjenesten også selvsagt som har hatt en jobb som de har likt. Men utviklingen ruller innover oss uavhengig av hva vi tenker og syns om det. Man må ta det som en ære at man må bygge noe så stort og massivt for å erstatte oss som sitter i tårnet i dag, men likevel så er det som en sorgprosess, sier han.
I tillegg til moderne teknologi som ikke virker, og støyende alarmer i hverdagen, er det andre valg som er tatt underveis i byggeprosessen på Øverhagaen som påvirker hverdagen til beboerne og de ansatte.
Et av disse valgene er hvilken type pasientheiser man skal ha på beboerrommene. Valget om å ha pasientheiser på hvert rom som ikke kan kjøres inn på badet kan virke som en ulogisk løsning. Vi spurte Bente Tellebon prosjektmedarbeider og tidligere leder for sykehjemmet om dette var et bevisst valg.
– Vi hadde en lang diskusjon rundt dette med valg av heis på rommene. Det er to typer heiser det var snakk om. Den med skinne rett til badet fra sengen, og den vi valgte med travers. Travers har større fordeler ved at den kan brukes på hele rommet, mens en skinne kan bare brukes fra seng til bad. En heis handler ikke bare om å nå toalettet på badet, hvis en beboer en så uheldig å falle i gangen her så kan vi bruke traversen til å hjelpe vedkommende opp igjen. Det er også mye enklere å flytte en pasient fra senga til en godstol med en traversheis, sier Tellebon.
Tellebon satt i en arbeidsgruppe hvor blant annet verneombud og ergoterapeut var med og bestemte hvilken heis man skulle gå for. Denne beslutningen ble tatt for over 18 måneder siden.
– Det var disse fordelene sammen med det etiske som gjorde at vi valgte traversheis. Men samtidig har vi forsikret oss med forsterkninger i veggen mellom soverommet og badet slik at hvis vi blir nødt til å ha heisen inn på badet kan vi kjøpe inn utstyr og da vil konstruksjonen tåle det, sier hun.
– Når du sier etiske grunner, hva går det på?
– Det går på det at å frakte en pasient i en heis fra senga og over lengre avstander inn på et bad, har etiske problemstillinger med seg også. Det var kanskje ikke dette som var hovedgrunnen, men det å ha den fleksibiliteten man har med en traversheis, sier hun.
– Medfører det riktighet at pasienter må gjøre sitt fornødne på en toalettstol inne på rommet på grunn av manglende skinne inn på badet på beboerrommene?
– Nei det stemmer ikke, da tar vi med toalettstolen over til toalettet. Hvis man har behov for å ha en heis inn på badet så går ikke det, men da bruker vi en toalettstol og tar med pasienten inn på badet. Vi ønsker jo ikke at beboerne skal bruke rommet sitt som et toalett, og jeg har tillit til at personalet ordner dette, sier Tellebon.
– Så det medfører ikke riktighet at beslutingen om å velge traversheis ble basert på estetiske vurderinger?
– Det ble ikke vurdert i det hele tatt. Det var funksjonaliteten. Vi så klart denne ulempen at med at den ikke gikk inn på badet, men vi har som sagt enda muligheten til å gjøre noe med det ut fra de forsterkningene som er lagt inn, sier hun.
– Hvor stor del av pasientene har behov for hjelp til å komme seg inn på badet?
– I den etasjen hvor vi har de sykeste pasientene så er det kanskje en tredel av pasientene som har behov for den hjelpen. Vi har valgt å legge skinnene på alle rom i nybygget mot i det gamle bygget hvor vi måtte flytte pasienten til det rommet som hadde slikt utstyr, sier hun.
I går ble en hytte i Røros fjellby solgt for 5 350 000 + omkostninger. Det er den dyreste hytta som er solgt i Hummelfjell.
Hytta som ble beskrevet i salgsprospektet som et unikt hyttetun i Hummelfjell inneholder to hytter, anneks, garasje og grillbu. Kim Roger Laugsand fra Heimdal Eiendomsmegling AS som gjennomførte salget sier til Rørosnytt at det er sjelden det dukker opp hytter i denne prisklassen.
– Det er meget sjeldent at vi har hytter i denne prisklassen, men dette var en meget gjennomført og spesiell eiendom som vi regnet med ville fange interesse. Vi har også to andre hytter for salg i feltet til kr. 4 390’ og 4 590’ som er av sjeldent god standard, men den vi solgte med rekord består av to hytter, et anneks, garasje og en grillbu, og alt var i en meget gjennomført stil, så denne var unik i markedet, sier Laugsand.
Kjøperen av hyttetunet ønsker foreløpig å være anonym.
De lokale matprodusentene i Rørosfisk AS og Femundmat AS er er blant finalistene i kategorien Årets Sjømat Foredlet i Det Norske Måltid.
Etter tre dager med smaksarbeid har juryen bestemt hvilke 40 produkter som går videre til finalen i Det Norske Måltid. De fagtunge juryene har vurdert produkter innen kategorier som sjømat, ost og øl.
− Det var tøffe avgjørelser juryene måtte ta, og valget kunne tidvis være krevende, sier Kristin Austigard, leder for Det Norske Måltid.
− Alle produsentene bidrar med noe helt spesielt, noe som fører til faglige vurderinger og diskusjoner blant dommerne. I løpet av tre dager med juryering endte juryen opp med 40 verdige finalister, sier Austigard.
Produkter og råvarer i verdensklasse
Finalistene i Det Norske Måltid er av aller høyeste kvalitet, og bygger på både innovasjon og tradisjon.
− De aller beste produktene kombinerer det tradisjonelle og nytenkning på en unik måte, for å få frem det ypperste i råvarene. At vi ikke klarer å velge tre oster, men må sende fire til finalen er et godt eksempel, sier dommer Roar Hildonen fra To Rom og Kjøkken i Trondheim.
Kokk og dommer Christer Rødseth, fra Code restaurant og Vaaghals i Oslo, mener slike konkurranser er viktig for å synliggjøre kvaliteten på norske råvarer.
− Når vi har et så godt utvalg av råvarer og kvalitetsprodukter i Norge, er det avgjørende at vi får satt søkelyset på dem. Det Norske Måltid bidrar til akkurat det, sier Rødseth.