Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Røros kommune med eget 17.mai-tog i Minecraft

av

Pressemelding fra Røros kommune:

Er du lei deg for at det ikke blir noe 17. maitog? Da har vi en god nyhet til deg, for i år kan du bli med og gå 17. maitog i Minecraft! 

Eget tog for Røros

Skogliv.no startet digitalt 17. maitog i fjor, og det ble en suksess! I år har enda flere byer og kommuner i Norge blitt med på den digitale feiringen. Vi syns det er stas at også Røros kommune har slengt seg med, slik at vi får vårt helt eget tog som går gjennom et mini-Norge bygget i spillet. Mange kjente landemerker er bygget i spillet, blant annet vår egen Røros kirke!Røros kirke i Minecraft

Røros kirke i Minecraft

Slik blir du med:

Du må ha mobil, nettbrett eller PC for å bli med. Du går til flerspiller/multiplayer på Minecraft og logger inn med adressen 17mai.skogliv.no.  PS: Dette er en Minecraft tilkoblingsadresse, ikke en internettadresse. Det er åpent fra kl. 07.00 til kl 22.00.

Det går mange tog hele 17. mai. Alle tog starter fra Slottsplassen i Oslo, og går så raskt ut i løypa. Togene styres av automatiserte figurer, og flere spillere vil vise vei og sørge for at alle vet hvilke tog som skal gå når.

Hvis du støter på utfordringer, finner du svar på de fleste spørsmål pånettsiden til skogliv. 

Når går toget vårt?

Toget for Røros kommune starter klokken 15.20. 

Ikke hørt om Minecraft?

Minecraft er er et svenskutviklet sandkassespill for PC, mobil og spillkonsoller, som lar spilleren bygge og rive ned konstruksjoner av kuber i en 3D-verden. Se mer om Minecraft her: Minecraft på Wikipedia

Om Skogliv.no:

Skogliv.no ble opprettet sommeren 2018 etter at NRK Super la ned sin Minecraft-server Ragnarok. De som står bak skogliv.no jobbet frem til da med NRK Super, hvor de oppdaget nytten og gleden barn og unge hadde av å ha et sted på internett hvor de kan oppholde seg innenfor trygge rammer, passet på av voksne. Et digitalt fristed hvor de kan være seg selv, men også være trygge på at det er voksne personer på dette fristedet som de kan kontakte om det skulle være behov.

Sofakampsstart på Verdens aktivitetsdag

av

I dag 10.mai, på Verdens aktivitetsdag starter Sofakampen 2021. Årets Sofakamp er stort sett etter samme lest som fjorårets. Det er 115 poster, og det er mulighet for å foreslå flere poster. I fjor varte Sofakampen til ut i oktober, i år blir den avsluttet til elgjakta starter 25. september. 

Det blir donert 1 krone per tur. I år blir pengene fordelt på de som driver med løypekjøring i Røros kommune. Det er Røros Tur- og løypeforening, Hitterdal og Feragen Idrettslag, Brekken Idrettslag, Glåmos Idrettslag, Rørosgård og Kvernengan løypeforening og HEG IL. Det blir fordelt 50 % til Røros Tur og løypeforening som har det største nettet, flest maskiner og mest utgifter. og 10 % til de andre løypeforeningene. Pengene blir fordelt etter hvor mange poster som blir besøkt.

Røros kommune og SpareBank 1 SMN lanserte i 2019 «Sofakampen» som bidro til at innbyggere, hyttefolk og andre tilreisende til sammen registrerte 22 520 turer i 2019 og hele 77 765 turer i 2020 til 115 små og store turmål over hele kommunen! Gjennomsnittsbrukeren lå på overkant av 30 turer i fjor.

«Sofakampen» kom i stand for gi alle på Røros litt økt motivasjon for å komme seg opp av sofaen og ut på større og mindre turer. I 2020 klarte Sofakampen til sammen å aktivere hele 1 051 personer. I tillegg til dette bidraget til folkehelsa, donerte SpareBank 1 SMN 70 000,- til skoler og barnehager i kommunen i 2019 samt 77 765,- i 2020, basert på antallet turer som ble gjennomført. Pengene er øremerket innkjøp av utstyr til fysisk aktivitet, kjøring av skiløyper og tilrettelegging av isflater ved skolene.

Turer i skog og mark har det siste året blitt en av få aktiviteter vi fremdeles kan gjennomføre.

Kvernskardet. Foto: Tove Østby

Ta noen skritt for helsa

av

Leserinnlegg av Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen:

10. mai er verdens aktivitetsdag, og ikke minst i år er den viktigere enn noensinne.  De fleste av oss har hatt mindre anledning enn vanlig til å være i aktivitet under pandemien. Denne inaktiviteten er ikke bra for folkehelsa.

Korona har begrenset hverdagsaktiviteten, frivilligheten og så mye annet. Nå er det på tide å komme i gang igjen. Det har sjelden vært mer behov for hyggelige og enkle tiltak for å få flere ut i bevegelse. Med vår og sommer blir det enklere, selv om det tar tid før alle får vaksine og smitteverntiltakene kan lettes. Lavterskelaktivitetene som våre lokallag vanligvis har over hele landet har i stor grad måttet avlyse, men stadig flere starter nå opp igjen. Vi vet det er mange som savner møteplasser, gågrupper, hyggetreff og andre muligheter til å treffe andre, komme seg ut og få litt trim.

I fjor måtte vi i Nasjonalforeningen for folkehelsen avlyse de fleste tradisjonelle våraktivitetene. I år er mye i gang igjen. Over hele landet deltar 100 000 barn i årets hoppetaukonkurranse og mange steder arrangerer våre lokallag i disse dager Hjertemarsjer, slik tradisjonen er under Hjerteuka i mai.  Vi er glade for alle som får en mulighet til å delta i aktiviteter sammen med andre. Det er bra for hver enkelt og det er bra for folkehelsa. God folkehelse skaper vi sammen! 

Alt før pandemien hadde vi en utfordring med at folk flest beveger seg mindre og at vekta vår øker. Dette er forsterket av koronapandemien. For å møte dette trenger vi at det blir lettere å gjøre gode helsevalg. Lokalt handler det om god tilrettelegging for å gå og sykle framfor å kjøre, eller å ha tilgjengelige utearealer for lek og aktivitet. Nasjonalt trenger vi satsing på mer fysisk aktivitet i skolen hver dag og tilrettelegging som gjør at vi velgere sunnere, som at varer uten sukker koster mindre enn de med. 

Det er de små tingene som kan gjøre de store forskjellene. Om vi alle dultes litt, blir gevinsten for folkehelsen vår stor. 

For de fleste er det ikke snakk om mer enn 10 minutter ekstra aktivitet daglig for å nå aktivitetsnivået helsemyndighetene anbefaler. Bli med oss og ta noen skritt for helsa.

Tilskudd til verdensarvbeite

av

Det er lang avstand mellom tilbud og krav i årets landbruksoppgjør. Bondeorganisasjonene kommer med krasse karakteristikker som skambud og raseringpolitikk.

Sauen er en effektiv alliert i kampen mot gjengroing av kulturlandskap. Foto: Tore Østby

Ordfører Isak V. Busch har kommet med klar støtte til landbruksorganisasjonene i oppgjøret. Han har også funnet et lyspunkt. En pott er foreslått økt, og det er tilskudd til bevaring av beite i verdensarvområdet.

Dette er en ordning som ble innført for noen år siden, men som ikke har vært åpen for de som driver matproduksjon med beitedyr på Røros, før nå. Denne ordninga treffer de som har rein, kyr, sauer og andre husdyr på utmarksbeite

Mer enn 6 millioner til Rørosbedrifter

av

Under pandemien har bedrifter fra Røros mottatt mer enn seks millioner kroner fra Staten gjennom kompensasjonsordningen, Lønnstilskudd og Lånegarantiordningen. 76 % av dette har gått til det som defineres som små og mellomstore bedrifter. Det vil si bedrifter som har 1 – 49 ansatte.

Små og mellomstore Rørosbedrifter har mottatt nokså mye støtte, og det er en hovedårsak til at det ikke har kommet flere konkurser i en vanskelig pandemitid. Her er oversikten over tilskuddene til bedrifter på Røros i tall:

– Vi i Venstre heier på de små og store jobbskaperne, fordi verdier tross alt må skapes før de kan deles. Det er viktig for Venstre at vi støtter opp under bedrifter som står i en vanskelig situasjon og krise som følge av koronapandemien. Vi må ta vare på arbeidsplassene til krisen er over, sier næringsminister Iselin Nybø til Rørosnytt

Det er de stor bedriftene, som er mest i iøynefallende, og det er også de som har fått de største pengesummene i kompensasjonsordningene. Små og mellomstorebedrifter utgjør også en veldig stor del av verdiskapingen i Norge, og de har også fått betydelige overføringer.

– De små og mellomstore bedriftene er viktige med titusenvis av ansatte i hele landet. Situasjonen nå viser hvor sårbart det er når aktiviteten synker og handelen med våre naboland går ned. Dette er også et varsku om hvor galt det kan bli hvis de rødgrønne vinner valget og tar Norge ut av EØS-avtalen. For Venstre er det viktig at det ikke skapes tvil om norske bedrifter også i fremtiden har muligheten til å eksportere varer til det europeiske markedet, sier Iselin Nybø.

Næringsministeren benytter også anledningen til å komme med et lite spark til deler av opposisjonen. Det gjelder de som er kritisk til, eller motstander av EØS-avtalen.

– Senterpartiet, SV og Rødt truer titusenvis av arbeidsplasser gjennom sin EØS-motstand. Så lenge Norge ikke er medlem av EU er EØS-avtalen livsviktig for norsk næringsliv, og Venstre vil jobbe for å opprettholde og styrke avtalen, sier Nybø.

Kun to søkere til fastlegestillingene

av

Det er kommet inn kun to søkere til to stillinger som fastlege ved Røros legesenter. Begge stillingene er 100 % fastege. På den ene stillingen kom det ingen søknader. Det er to menn som har søkt på den andre fastlegestillingen.

De som har søkt er:

Øystein Julien (32) fra Holtålen – Senior Medical Officer / Lege

Roald Nielsen Rørmark (28) fra Brønnøy – LIS1.

+ Seks fikk forenklet forelegg

av

Seks bilførere ble ilagt forenklet forelegg etter en trafikkontroll på Røros i dag. En av de som fikk forelegg, ble tatt for bruk av håndholdt telefon under kjøring. Høyeste målte hastighet i dag var 75 kilometer i timen i 60-sona.

Troppet opp hjemme hos ordføreren

av
Demotraktor på ordførerens plen. Foto: Tore Østby

Rørosbygdenes bondelag troppet opp hjemme hos ordfører Isak V. Busch med frokost i dag.

Dette er del av en landsomfattende markering, etter at det ble brudd i forhandlingene om landbruksoppgjøret. Ordføreren satte stor pris på besøket, og kvitterte med full støtte til bøndenes sak.

Aksjonistene tok smittevernhensyn, og det ble ingen massemarkering. Bondelagets utvalgte var kasserer Marit Valseth Evavold og leder Arne Jørgen Melien.

Frokost hos ordføreren.

Bøndene aksepterer ikke statens tilbud i årets landbruksoppgjør, og ville til landbruksminister Olaug Bollestads store skuffelse ikke møte til forhandlinger.

– Jeg kjenner på en utrolig skuffelse. Jordbruket har takket nei til å gå inn døra for å se mulighetene som ligger. Staten la fram et tilbud som skulle legge til rette for at jordbruket kunne ha en inntektsutvikling, sier Bollestad til NRK.

Bøndene har bedt Staten om 2,1 milliarder kroner i økte bevilgninger. Tilbudet fra Staten var under halvparten, nærmere bestemt 962 millioner kroner. Nå er det Stortinget som avgjør saken.

Miljøprisen 2021 går til Rørosmeieriet

av

Pressemelding fra Røros kommune:

Et enstemmig formannskap vedtok torsdag 6. mai at Røros kommunes miljøpris 2021 skal gå til Rørosmeieriet. Rørosmeieriet har vært en foregangsbedrift i mange år. Deres visjon er «I takt med naturen» og bærekraft er en integrert del av bedriftens strategi og operative drift, noe som gjør Rørosmeieriet til en verdig vinner, sier ordfører Isak Busch.

I takt med naturen i 20 år og tuftet rike meieritradisjoner
Rørosmeieriet ble etablert på Røros i 2001 etter at Tine la ned produksjonen sin på Røros. Sammen med lokalsamfunnet har de lykkes med å bli en hjørnesteinsbedrift basert på foredling av norsk økologisk mjølk, og har vokst fra fire ansatte til 40 ansatte. Rørosmeieriets sjel er tuftet på de rike meieritradisjonene i regionen som stammer tilbake til 1856.

Lokal verdiskaping med innovative globale miljøløsninger
I år feirer meieriet 20 år og i løpet av disse årene har de vunnet en rekke priser, og markerer regionen på nasjonalt og globalt nivå innen miljø og bærekraft. Noen av høydepunktene er:

• 2002 De starter den tradisjonsrike smørproduksjonen, som senere ble kåret til beste norske meieriproduktet i Det Norske Måltid.
• 2005 Ble kåret til årets leverandør av økologiske produkter.
• 2012 Fikk Bygdeutviklingsprisen i Sør-Trøndelag
• 2013-2014 All økologisk mjølkeråvare til produksjonen kommer fra rørostraktene og tilstøtende områder i Hedmark og Sør-Trøndelag.
• 2015 Rørosmeieriet får Vilje og vekst-prisen
• 2018 Som første meieri i Norge tok Rørosmeieriet i bruk kartonger med 40% redusert Co2-avtrykk sammenlignet med vanlig type.
Rørosmeieriet installerer fjernvarme, skifter til energieffektive vinduer, og installerer co2-varmepumper med glykolbasert kjøling som eneste kjøleinstallasjon. Dette gjør meieriet ledende både nasjonalt og globalt.
2020 Vant prisen for årets produsent under Matprisen

Innovativ og tradisjonell

Rørosmeieriet bruker norske økologiske råvarer og foredler dem til smakfulle produkter som både store og små har glede av. De er tradisjonelle og nytenkende på samme tid, og produktene de lager er av svært høy kvalitet. Røros kommunes klima- og miljøplan skal bidra til at regionen, landet vårt og verden når sine felles mål om å snu klimaendringene. Det er satt ambisiøse mål både globalt, nasjonalt og regionalt. Det er ikke er et valg om vi bli mer klimavennlige, men hvordan vi skal få det til. Rørosmeieriet er en bedrift i kommunen som bidrar til å finne løsningene for framtida, sier Busch. De påvirker, utfordrer og utvikler markedet i positiv retning, og vi er takknemlig for at de fortsetter å sette kursen til glede for så mange, avslutter ordføreren.


Om miljøprisen
Miljøprisen er består av et diplom og en gavesjekk på 15 000 kroner.
I miljøprisens statuetter står det at prisen kan tildeles enkeltpersoner, organisasjoner, bedrifter eller andre for tiltak som fremmer, følger opp eller kompletterer Røros kommunes miljøpolitikk. Pristildelingen bør reflektere god miljøeffekt, holdningsskapende virkning og/eller langvarig engasjement gjerne også utover kommunegrensen.

Utdeling under 20-jubileet
Prisen deles ut av ordføreren i forbindelse med Rørosmeieriets 20- årsmarkering i august.