Samarbeid skaper glede og nye muligheter

Pressemelding fra Femundløpet/MUSH Synnfjell

Det begynte med en utvidelse av mulighetene i MUSH Synnfjell, slik at løpet i 2022 gir muligheter for kvalifisering til Femundløpets lengste distanse, F650. I 2022 som en pilot, erfaring vil vise om MUSH Synnfjell EXTRA (400 km) vil stå på programmet også i årene som kommer. Vi tror det. 

Vi tar nå skrittet videre og etablerer et mer overordnet samarbeid. Samarbeidet vil handle om å teste ut tekniske løsninger i forbindelse med løpsgjennomføring og det handler om gjensidig markedsføring. Flere spennende nyheter kan komme. 

Å være løpsarrangør kan oppleves som en ensom oppgave. Man opererer i sin egen boble og tenker på «sitt». Et samarbeid mellom to løpsarrangører kan frigjøre krefter og skape nye tanker. Og ikke minst vil samarbeid være inspirerende og bidra til mer glede. Aktiv bruk av hverandres erfaringer vil stå sentralt i samarbeidet mellom Femundløpet og MUSH Synnfjell. 

Begge løp har synliggjøring av hundekjøringssporten høyt på agendaen. Et tett samarbeid vil derfor gi enda større muligheter for å vise fram hva hundekjøring har å by på av naturopplevelser og samspill mellom menneske og hund. Rekruttering handler mye om at flere får sett hundekjøring på nært hold og blir nysgjerrige på fellesskapet og gleden hundekjøring gir.

Med MUSH Synnfjell sine tre løp tidlig i januar, Femundløpets fire distanser tidlig i februar og Villroa Race i slutten av mars er grunnen lagt for en lang periode med synliggjøring av hundekjøringens mange aspekter. Mulighetene som ligger i dette skal utforskes og utnyttes til det beste for hundekjørersporten. Sammen kan skape og få vist fram mer.

Sannheten om 22. juli

Leserinnlegg av Isak V. Busch

 I årevis har det blitt snakket om 22. juli som om det var en slags naturkatastrofe eller ulykke, og at det nesten var tilfeldig at terroren og døden kom til Regjeringskvartalet og Utøya den fredagen for 10 år siden. Det var ingen tilfeldighet. Gjerningsmannen gjennomførte en nøye planlagt og målrettet terroraksjon der ofrene ikke var hvem som helst, men nøye «utpekt», fordi de hadde andre politiske tanker og holdninger enn han. Han mente at de var involvert i en ond konspirasjon for å gjøre Europa muslimsk, at kvinner hadde fått for stor makt, at homofili var en styggedom, og at sosialdemokratiets egentlige formål er å rive i stykker Norge og gi restene over til fremmede makter. Han syntes han sto over alle som mente annerledes enn han, og at han derfor hadde rett til å ta livet deres. 

Konspirasjonsteoriene mot Arbeiderpartiet er i og for seg gammelt nytt. NS frontet de allerede på 30- og 40-tallet. Den gangen var det angivelig jødene og kommunistene Arbeiderpartiet hadde slått seg sammen med for å ødelegge Norge. I dag mener konspirasjonsteoretikerne Arbeiderpartiet slått seg sammen med muslimer, men med samme formål. Dette trodde terroristen på, og han mente han gjorde Norge en stor tjeneste ved å gjøre det han gjorde, og han hadde fått massiv støtte og «dekning» for sitt tankegods i forkant og på den måten rettferdiggjorde han handlingene sine. 

I årene etter terroren ble det satt et sterkt fokus på manglende beredskap. Og det var både viktig og riktig. Liv kunne blitt reddet med bedre beredskap. Men på et eller annet vis har manglende beredskap for mange blitt selve årsaken til hvorfor og hvordan det grusomme kunne skje. Det er en alvorlig avsporing, og må ikke få stå igjen som en forklaring på hvorfor terrorangrepene denne dagen skjedde. Ingen av oss går inn i en bank og ber om alle pengene eller stjeler en sjokolade på butikken bare fordi det ikke står en sikkerhetsvakt i døra. Terroren var motivert av noe, og det var ikke dårlig beredskap som var motivasjonen. Dette «noe» er ganske konkret. Konspirasjonsteorier, hat og rasisme.

Nettopp konspirasjonsteorier, hat og rasisme blomstrer som aldri før. Det vi ser når vi scroller gjennom feeden vår på sosiale medier er bare toppen av et isfjell. Det som er virkelig ille finner man i skjulte grupper og diskusjonsgrupper på internett. For eksempel slikt som bombeoppskrifter der man vurderer antall kilo spiker man bør bruke for mest mulig skade veid mot mengden sprengstoff, diskusjonstråder der ivrige debattanter forsøker å finne ut av hvor brutal man bør være i et eventuelt angrep for å få internasjonal oppmerksomhet, og at noen har tatt seg bryet med å lage et dataspill som simulerer angrepet på Utøya, der formålet er å skyte flest mulig livredde barn og ungdommer på sommerleir. Dette skjer – hver eneste dag. Ikke er det spesielt vanskelig å finne heller. 

Men det de fleste av oss ser i hverdagen, eller i alle fall bør evne å se, finner vi i sosiale medier, rundt kaffebordene og under lunsjpraten på jobben. Noe litt skjult, andre ting helt blottlagt. Svært mange av oss vil med enkelthet finne hat, konspirasjonsteorier og rasisme lagt for dagen helt åpent og under fullt navn dersom vi orker å se etter. 

Alle vet vi av noen som lirer av seg konspirasjonsteorier eller hatefulle og rasistiske ytringer innimellom. Eller gir slikt et dsikret «likerklikk» på facebook, og dermed er med på å støtte opp under, uten selv å ytre det direkte.

Det er heldigvis forsvinnende få som omsetter konspirasjonsteorier og holdninger til vold.  Men de finnes. Det er mindre enn to år siden sist en høyreekstrem terrorist i Norge grep til våpen og drepte. Til alt hell var han så evneløs at han ikke fikk til å gjennomføre alt han hadde planlagt. Vil nestemann også mislykkes med sitt mål?  

Det vi alle må ta inn over oss er at for hver gang noen deler konspiratorisk tankegods, en hatefull ytring, eller deler ut et diskret likerklikk er det en bekreftelse for de som er i stand til å utøve vold på at «de har rett». Dette er med på å legitimere og normalisere disse holdningene. Det må vi til livs! Vi må ikke la slengbemerkninger og annet passere. Det kan være nok å stille spørsmålet; «hva mener du egentlig med det?». De som bidrar til å spre hatet og konspirasjonene må stilles til ansvar for det de gjør! I ukene og månedene etter angrepene snakket vi om at terroren var et angrep på demokratiet vårt – oss alle. Om vi fortsatt mener terroren rammet oss alle 22. juli og om vi fortsatt mener det var en nasjonal tragedie er det vår felles oppgave å stå opp mot de som i dag forfekter det samme tankegods som terroristen.

Sannheten er et terrorangrepene 22. juli ikke var noen tilfeldighet. Angrepene var nøye planlagt, av en person med en verdensanskuelse som er mer tilstedeværende i samfunnet nå enn for 10 år siden. Vi har mislyktes med å ta et oppgjør med holdningene som lå bak angrepene den 22. juli.

Det burde få varsellampene til å blinke hos alle som bryr seg om landet vårt og norsk kultur på ordentlig. 

Isak V Busch, ordfører i Røros kommune 

Skadeverk i Kjerkgata (+)

I løpet av natt til mandag (19.7.21) er det begått et skadeverk i Kjerkgata på Røros. Et brannslukningsapparat er tømt og flere hus-fasader er dekket med hvitt pulver.

Politiet var på stedet i natt og sikret noen spor i saken. De er interessert i tips om observasjoner av personer som kan ha noe med skadeverket å gjøre. Tips kan ringes inn på 02800.

Over 52 000 turer (+)

Så langt i årets Sofakamp er det registrert 52 089 turer. Det er 122 turmål som de 1236 deltakerne kan besøke. Poeng per person er i skrivende stund 132. De mest populære turmålene er: Bommen i Stikkildalsveien, bålplassen ved Håelva, Evensenegga, folkeminne Iver O. Kurås, Gamle Sjåframvei, Jokumsvollen, gapahuken ved Nordre Dalstjønna, hengebrua, Kristenåsen, krysset Aursundveien – Ridalsveien, Kvitsanda, masta ved alpinbakken på Glåmos, Mølmannsdalsgården, Rybrua, Skistuggu, Skårhåmmårdalen, Småseterveien, Vanntanken og Vardhøgda.

Sofakampen 2021 startet 10. mai, og blir avsluttet til elgjakta starter 25. september. Det blir donert 1 krone per tur. I år blir pengene fordelt på de som driver med løypekjøring i Røros kommune. Det er Røros Tur- og løypeforening, Hitterdal og Feragen Idrettslag, Brekken Idrettslag, Glåmos Idrettslag, Rørosgård og Kvernengan løypeforening og HEG IL.

Sofakampen 2021 ble presentert på toppen av Slegghauan en ettermiddag i mai. Foto: Tove Østby

Elden-dukker i butikkvinduene (+)

Elden-dukkene er på plass i flere butikkvinduer på Røros. I vår har dukkemaker Mette Laine Rasmussen samarbeidet med kostymegruppa i Elden, om et dukkeprosjekt. Mette har laget 10 dukker som har på karolineruniformer. Dukkeprosjektet ble til etter en workshop tidligere i år.

Kostymegruppa i Elden har heklet hatter, sydd uniformer, laget musketer, belter og vesker. Mariann Buås Hansen har hatt ansvaret for designet av kostymene. Musketene, veskene og beltene er laget av Bjørn Haukås. Mette har blant annet brukt modelleire, saueskinn og isopor til å lage dukkene.

Elden-dukke i vinduet hos Røros Sport. Foto: Tove Østby
Produksjonsleder for Elden 2021, Lise Krokan Kverneng sammen med medlemmer i kostymegruppa til Elden: Ellen Anda, Ester Mikkelsen og Herdis Hustad Olsen, og dukkemaker Mette Laine Rasmussen. Foto: Tove Østby

En nærkontakt bekreftet smittet

Pressemelding fra Røros kommune:

En innbygger i Røros er bekreftet smittet med Covid-19. Personen er nærkontakt av et tidligere smittetilfelle knyttet til utbruddet i Holtålen. Personen har ingen andre nærkontakter i Røros, og har oppholdt seg i karantene.

Det er totalt 9 smittede i Røros nå.

Husk å ta gode smittevernvalg i hverdagen

  • Hold deg hjemme når du er syk
  • Ha rene hender og hold 1 meter avstand til andre
  • Test deg ved minste mistanke om smitte

Hold deg oppdatert om situasjonen

Nasjonale råd og regler

Gjennåpningsplanen

Informasjon om koronasituasjonen og tiltak fra Røros kommune

Tilskudd til ledelsesutvikling (+)

Røros kommune har fått kr 225 000,- i tilskudd fra Kommunesektorens organisasjon (KS). Det er gitt tilskudd fra OU-midlene til fem deltakere på Ledelse av prosesser i regi av Høgskolen i Innlandet, høsten 2021 og våren 2022. Tilskuddet dekker kr 35 000 per peson til deltakeravgift og kr 10 000 per person til studieavgift.

Arbeidsgivers andel av OU-midlene fordeles av KS og skal gå til arbeidsgiverrelatert ledelsesutvikling, herunder grunnopplæring og utviklingsarbeid i lov- og avtaleverk. Målgruppen for OU-midlene er lederne.

Det gis kun tilskudd fra OU-midlene i de tilfeller hvor kommunene på forhånd har søkt om og fått tilsagn om tildeling av midler, med unntak av forhåndsgodkjente kurs.

Etterspørsel etter OU-midler er så stor at KS har måttet begrense tilsagnssummene. Dette er gjort for at flest mulig av deres medlemmer skal kunne nyte godt av ordningen. En slik begrensning vil også bli foretatt videre og det gis tilsagn om dekking av maksimalt 70 % av utgiftene til lederutviklingsprogram. 

Air Leap forbedrer rutetilbudet på Røros

Pressemelding fra Air Leap

Økt etterspørsel etter flyreiser gjør at Air Leap fra høsten øker antall fly stasjonert i Norge. Det medfører bedre avgangstider og legger grunnlaget for enda bedre regularitet på flyruta mellom Røros og Oslo. Fra 29. august kommer Røros til å ha et fast stasjonert fly gjennom uken, som også er startdatoen for Air Leaps nye ruteprogram.

Som en del av satsingen i Norge har Air Leap ansatt Lars Hjorth-Johansen som Head of Revenue siden 1. juni. Han jobber sammen med sitt team i Stockholm, hvor han pendler jevnlig fra sin bostedsadresse i Oslo. Samtidig trer han inn som salgs- og markedsansvarlig for Air Leaps norske rutenettverk, hvor han tar med seg erfaringer fra tidligere arbeid i Norwegian og FlyViking.

«Vi har stor tro på vekst i antall reisende til regionen, da den fremstår som en kjent og attraktiv reiselivsdestinasjon i Norge» uttaler Hjorth-Johansen. Air Leap ser næringslivets behov for et effektivt og pålitelig flytilbud, som sikrer fortsatt høy verdiskapning og utvikling, bl.a. i den eksportrettede industrien i Rørosregionen.

«Vi er veldig glade for å få en markeds- og salgskraft i Norge som kan være nærmere markedet og våre gjester. På den måten kommer vi sammen om å utvikle Røros-regionen og få til enda flere møter og opplevelser», sier Jens Harryson kommersiell direktør i Air Leap.

«Røros-ruta er spennende da det nå ligger et uforløst potensial for Air Leap i dette markedet. Ved å styrke rutetabellen med avgangstider som har blitt godt mottatt lokalt er det vår jobb å sikre god regularitet også fremover. Vi jobber nå tett sammen med lokale aktører for å få flere reisende til å teste ut vårt produkt, slik at vi på sikt kan være med å sikre den samfunnsøkonomiske nytten ruta har for lokalsamfunnet», sier Lars Hjorth-Johansen videre.

«Vi er tilfredse med de forbedrede rutetidene, og vi tror det vil betjene majoriteten av markedet på en bedre måte. Nå blir også rutetidene mer gjenkjennbare gjennom hele uka. Samtidig gir et nattparkert rutefly alle ukedager erfaringsvis bedre regularitet» avslutter Lufthavnsjef ved Røros Lufthavn Gudbrand Rognes.

Varsel om oppstart av reguleringsplan Våkhåmmåren Hyttefelt, Brekken i Røros kommune

I henhold til plan- og bygningslovens § 12-8 varsles oppstart av reguleringsplanarbeid for Våkhåmmåren Hyttefelt. Planen vil bli utarbeidet som detaljreguleringsplan, jf. plan- og bygningslovens § 12-3, og vil erstatte deler av gjeldende reguleringsplan fra 1991, skriver Røros kommune på sin hjemmeside.

Dokumenter i saken finner du her i kommunens planarkiv

Eventuelle spørsmål til planarbeidet kan rettes til Feste NordØst as v/ Petter Hermansen.

Eventuelle uttalelser til oppstartsvarselet sendes skriftlig, innen mandag 23.august 2021, til Feste Nordøst as, postboks 33, 2541 TOLGA, eller pr. e-post til ph@feste.no.

Myrullsommer i år også (+)

I fjor var en stor myrullsommer i Røros, blant annet på Storwartz. Også i sommer pynter myrullplanter bakken, på det som var et av Røros Kobberverks viktigste gruveområder.

Myrull ligner litt på bommullsplaneten, som bærer fibrene som uten sammenligning er mest brukt i tekstilindustrien. Myrulla har ikke gjort samme suksess der, selv om det er gjort forsøk med garnproduksjon på myrull. Fibrene er korte, og vanskelig å produsere brukbart garn med. I tidligere tider ble det samlet myrull, som ble brukt for å fylle puter. Det var ikke så gjevt som ærfugldun, og ble omtalt som fattigmanns putefyll.

I naturen er de små hvite trådene svært effektive for å spre arten. I enden av trådene henger det bittesmå pyramideformede nøtter, som er det som skal til for at myrdun spirer på nye steder.

Det finnes mange arter av myrull, og noen av dem er ikke kritthvite, men gulaktig eller rødlig i fargen. Myrulla på bildet er snømyrull, som råder grunnen der høyden til havet er stor.

Mer vakkert enn næringsrikt beiteområde ved Storwartz. Foto: Tore Østby
Myrull sommeren 2021. Foto: Tove Østby
Myrull på Storwartz sommeren 2020. Foto: Tove Østby