Først med nyheter fra Røros
Pressemelding fra Røros kommune
Vi har i dag fått melding om at en person bosatt i en nabokommune er smittet med covid-19. Personen arbeider ved en bedrift på Røros. Personen har 10 nærkontakter på Røros som blir testet i dag, i tillegg til alle som arbeider i bedriften.
Leserinnlegg av Sveinung Stensland
Rusreformen kunne blitt vår tids største sosiale reform. I stedet velger et flertall hos Arbeiderpartiet å stemme den ned. Et knippe av deres ordførere er på sin side mest opptatt av å spre usannheter dra debatten ned i søla.
Fengsel og bøter er ikke behandling, det hjelper ikke. Norsk narkotikapolitikk har ikke hjulpet de som trenger den mest, det er noe vi som samfunn har erkjent, og vi er ikke alene om det. Hovedlinjen i regjeringens rusreform, som Arbeiderpartiet med et lite flertall stemte ned på sitt landsmøte, handlet om å gå fra straff til hjelp, fjerne stigmatiseringen og en lavere terskel for å følge opp de som har en rusutfordring
I et leserinnlegg i flere av landets aviser signert av en rekke AP-ordførere, påstås det at rusreformen er å liberalisere narkotika for alle. Det er både et vrengebilde og et merkverdig feilspor. Man skaper et feilaktig bilde av at narkotika skal bli lovlig. Derimot er det reaksjonen og selve synet på de som har en rusutfordring vi ønsker å endre. Det som er like merkverdig er hvordan AP-ordførerne på samme måte stempler et ganske solid mindretall fra eget landsmøte som ønsket en endring i norsk ruspolitikk. De sloss sammen med oss for en mer verdig ruspolitikk. Det er åpenbart fortsatt brann i rosenes leir.
Bekymring for barn og unge er forståelig, alle ønsker å skåne dem for narkotika. Men bevisbyrden for at straff fungerer – også for unge, ligger på reformmotstandernes side. Gjennom møteplikten i den kommunale enheten signaliserte forslaget til rusreform at det fortsatt er forbudt å bruke narkotika – men sørger for at helsetjenesten kommer i kontakt med dem det gjelder, og få gi råd og tilbud om hjelp. Det ville komme reaksjoner dersom man ikke møter. Samtidig ville justissektoren frigjort ressurser til å avdekke den kriminalitet vi faktisk vil til livs: innførsel og salg av narkotika.
Vi vet at en trussel om straff hindrer tillitsfull dialog. Ungdom på fest lar være å anmelde overgrepssituasjoner, eller lar være å kontakte ambulanse ved risikosituasjoner på grunn av frykt for straff. Slik kan det ikke være. Unge kan motiveres til endring uten tvang eller trusler om straff. Ingen ønsker å være rusavhengig. Det vil være lettere for mange unge å søke hjelp når de ikke trenger å frykte straff, bøter eller et ødelagt rulleblad. Det vi vet om rusproblemer er at de ofte kommer som følge av noe annet. Det kan være psykiske lidelser, traumer, fattigdom eller mangel på utdanning og jobb. Kanskje bare dårlig selvbilde eller rotløshet. Listen er lang, men i prinsipp straffes mange dobbelt. Straff stigmatiserer, og den stigmatiseringen har fått pågå lenge nok. Det har vært vårt hovedargument i kampen for en ny retning i norsk narkotikapolitikk.
Avsenderne skriver at Arbeiderpartiet ønsker en rusreform som virker for de som er blitt avhengige, men hindrer flere unge å starte en ruskarriere. Det må bli lettere å komme seg ut av rus, og være vanskelige å komme inn i rus. Det ønsker vi også, men svaret er ikke å hive prinsippet om likhet for loven på båten. Man kan ikke si at noen er rusavhengige nok til å ikke straffes, mens andre skal. Det er bare enda en avsporing fra det som var hovedargumentet med rusreformen: å møte mennesker – med hjelp og ikke straff
Sveinung Stensland, helsepolitisk talsperson for Høyre
Leserinnlegg av Maja Kristine Jåma
Suehpede, sørsamisk for måneden mai, er nå over. Suehpede betyr kalvingstid og det er nå
det nye reindriftsåret starter. Dessverre ser det ut som mange reinkalver også i år måtte bøte
med livet på grunn av rovvilt.
Å se en nyfødt kalv gir en ubeskrivelig glede og lykkefølelse hos reineierne. Det vitner om
nytt liv, og simler som har klart seg godt gjennom vinteren. Kalver som vokser opp legger
grunnlaget for resten av året og bidrar til en voksende flokk. Suehpede burde være en fin tid,
men istedenfor tvinges reindriftsutøverne å se på at rovvilt forsyner seg grovt at deres
livsgrunnlag.
Hver dag ser jeg fortvilte reindriftsutøvere dele bilder og videoer på sosiale medier av drept
rein. Det er hjerteskjærende å finne små kalver etter hjelpeløse møter med rovvilt. Noen
ganger kjemper de enda for livet når reindriftsutøverne kommer frem. Hvor er reinens
dyrevelferd i dette og hvordan påvirker det den psykiske helsen til reindriftsutøverne?
Forvaltningen av rovvilt er ute av kontroll, og det tas lite hensyn til reindrift og andre
beitenæringer.
Reindrifta har store tap til rovvilt som bjørn, gaupe, jerv, ulv og ørn gjennom
hele året, og flere reinbeitedistrikt har signalisert at den store rovdyrbelastninga vil kunne
føre til at de må avvikle drifta. Reindrift er ikke bare en næring, men bærebjelken for samisk
språk og kultur. Det er uholdbart at dagens rovviltpolitikk fratar reindrifta livsgrunnlaget og
utgjør en trussel mot den samiske kulturen.
Norske Samers Riksforbund (NSR) vil jobbe for en endring i rovviltpolitikken! Vi vil sikre at
maksimaluttakat av rovdyr oppnås, at ørn bestandsreguleres og at urfolksrettigheter og det
materielle kulturgrunnlaget reelt har forrang fremfor Bernkonvensjonen. Vi trenger en
fornuftig forvaltning som er innenfor reindriftas tålegrense av tap til rovvilt.
Kalvene er enda små og trenger ro for å bli store og sterke. Mot sommeren er det tid for
kalvemerking der nye kalver skal få reineierens merke. Da får reindriftsutøverne en
indikasjon på hvordan våren har vært og hvor mange kalver som har overlevd. Det å merke
sin egen kalv er noe eget. Håpet er at den skal få et godt liv og at man får se den igjen
senere.
Jeg har hørt på bekymringer og frustrasjon knyttet til den voksende rovviltbestanden så
lenge jeg har levd. Det er en situasjon som forvaltningsmyndighetene må ta på alvor!
Suehpede skal være kalvingstid, ikke kadavertid. Reindrift skal være en levedyktig næring,
nå og i fremtiden. Da trenger vi sårt en ny rovviltpolitikk som ivaretar hensynet til reindrift og
den samiske kulturen. Og vi trenger den nå!
Maja Kristine Jåma, 1. kandidat for Norske Samers Riksforbund til Sametingsvalget i sørsamisk valgkrets
Kronikk av Silje Karine Muotka, presidentkandidat for Norske Samers Riksforbund til Sametingsvalget:
Språksituasjonen for samiske språk er alvorlig. Alle de samiske språkene er truet, noen er helt kritisk truet og er rødlistet. For meg og NSR er det derfor ingen tvil om at de samiske språkene er blant de absolutt viktigste vi arbeider med.
Språksituasjonen er kritisk på grunn av fornorskingspolitikken. Vi gikk gjennom 150 år med aktiv politikk for å utrydde samisk språk. Det bærer vi kollektivt konsekvensene av nå, med språk i kritiske situasjoner og stor smerte etter språktap.
«Mors hjerte blør når hennes barn ikke vil kjennes ved» stod det på fanen på det samiske møtet i Bonakas i 1920 der den samiske pioneren Elsa Laula Rensberg deltok. Bakgrunnen for denne formuleringen finner vi i Tana kommunes vedtak fra 1882 om å ikke bruke samisk språk i undervisningen. Vedtaket skapte stor sorg og harme i befolkningen. Språket var en kampsak i 1920 og det er fortsatt en kampsak som skaper store følelser i 2021
Debatten om Sametingspresidenten må beherske samisk, er en debatt som ikke kan løse de store utfordringene for oss som fellesskap. Skal vi styrke de samiske språkene, må vi diskutere politiske løsninger og tiltak som gir flest mulig samer muligheten til å ta sitt hjertespråk tilbake.
Vi vil oppheve den negative effekten som fornorskningen har hatt på oss, og det krever politisk satsing og vilje. Gjennom stortingsmeldinga Váibmogiella/Hjertespråket har dyktige eksperter kommet med mange viktige forslag til hvilke tiltak som må til for at flere skal kunne bli samiskspråklige og at språket skal synes og høres i hverdagen. Dette arbeider vi med å følge opp.
Oppfølgingen av hjertespråket er godt i gang – og vi har fra Sametinget iverksatt mange viktige og gode prosjekter allerede. Men det tar dessverre tid med de store reformene, fordi vi venter på Regjeringen. Utredninga kom allerede i 2016. Fra Sametinget får vi ikke gjort noe med lover og regler på egenhånd. For å si det rett ut så er vi ganske utålmodige.
Vi trenger at så mange som mulig blir med på arbeidet for å kunne lykkes med språkpolitikken. Folk må oppleve at de får mulighet til å gå på språkkurs og vi trenger gulrøtter for å gjøre det attraktivt. Vi trenger tilgjengelige samiske barnehageplasser, og at barn som trenger undervisning i og på samisk språk får tilbud om dette. Vi må få bruke samisk når vi trenger det mest, eksempel i helsevesenet og i omsorgssituasjoner får mulighet til å snakke samisk.
Jeg vil også hedre samiske språkhelter. De som arbeider hardt for at egne og andres barn skal bli samisktalende. Foreldre, lærere, barnehageansatte, kursinstruktører, læremiddelprodusenter og oversettere og tolker. Kjære alle dere som er hjelpere for samisk språk gjennom praktisk, faktisk og direkte tilrettelegging for at man kan bruke samisk på flere arenaer: tusen takk! Dere skal vite at deres innsats er helt avgjørende for å berge samisk språk.
Det er stort behov for at det skapes språkpositivitet og at vi holder trua på at vi kan makte å få flere samiskspråklige. Derfor går det en ektefølt takk til alle dere som starter på samiskkurs, kanskje for andre eller tredje gang. Hver dag som går, er du nærmere målet. Andre blir motivert av din innsatsvilje, og gjennom din innsats er du med på å styrke samisk språk.
Giellavahku, den samiske språkuka, er et lysende eksempel på det NSR i Sametinget har igangsatt for å styrke samiske språk. Giellavahku er en hel uke med positivt fokus på samisk språk over hele landet. Under Giellavahkku har bedrifter, institusjoner og organisasjoner benyttet sjansen til å ta små eller store skritt for å la samisk språk komme frem i større grad.
I Giellavahku i år møtte jeg ildsjelen Dagny Sofie Larsen fra Indre Billefjord på språksenteret i Porsanger. Gjennom hele livet har Dagny gjort en durabelig innsats for samisk språk, duodji og ikke minst gjennom hennes kunnskapsrike høsting av fornybare ressurser i hjemområdet sitt. Gjennom ildsjeler som Dagny har vi andre fått muligheten til å kunne bygge på dette kunnskapsgrunnlaget uansett hvordan vi bærer med oss konsekvensene av fornorskingen.
Og innsatsen har båret frukter. Når samiske barn ler hjertelig av snømannen Olav i filmen Jiknon 2 så er det et vårtegn for våre samiske språk. Og når elleveåringen min logger seg inn i Minecraft og gamer med vennene på samisk, så er det lyden av en demning som brister. Når femtenåringen danser seg inn i hjertene på tusenvis av folk til samiskspråklig musikk er det en språkbruk som ingen kunne forutse for kort tid siden.
Viljen er en verdensmakt sies det. Ved viljen går vi hver for oss og sammen opp en vei for å motvirke de 150 årene med ødeleggende språkpolitikk. Vi kan ikke vente så lenge på en skikkelig oppfølging av NOU Hjertespråket. Vi trenger et krafttak for samisk språk, ikke en politikk der man jobber for at norsk skal være det samiske språket. Vår tru og vilje for samisk språk for fremtiden er sterkere enn bekymringen for gårsdagens begrensinger. Bli med å ta språket tilbake du også!
Pressemelding fra FIAS:
FIAS deler i år ut 290.700 fra FIAS Proff Miljøfond. Da søknadsfristen gikk ut 30.april, hadde vi mottatt 13 søknader, forteller kommunikasjonssjef Hanne Maageng Olsen. 11 søknader fikk tildelt støtte, og en av dem er Ungdomsrådet i Fjellregionen, som fikk tilskudd til sitt prosjektet «Fjellungdom i klimaskiftet». I 2019 arrangerte de Klimatoppmøte for elever ved Røros vgs, Nord-Østerdal vgs og Storstegen. Årets arrangement hadde fokus på matsvinn, og ble arrangert digitalt i samarbeid med Mat-Helse-Miljø-alliansen på Røros. For neste skoleår er temaet miljøvennlig transport.
Rune Jørgensen er sekretær for ungdomsrådet, og sier han er utrolig glad for at FIAS bidrar både med økonomiske midler og på mange andre måter i det arbeidet som gjøres i forhold til barn og unge i Fjellregionen, der klimatoppmøtet for ungdom er ett av tiltakene ungdommene selv skapte. Vi har gjennom «Fjellungdommen i klimaskiftet» satt mye i system, der entreprenørskapsarbeidet i skolene, Skapende Ungdomsmesse og annet samarbeid med næringslivet er viktige tiltak. Personlig må jeg si at det er en sann fryd å være med på noen av arrangementene, og hver gang får jeg rett og slett gledestårer i øynene. Dette samfunnsengasjementet er utrolig flott, og vi må fortsette å bidra til å løfte fram ungdommen og deres meninger. De skal skape framtida også for oss med grå hår i hodet!
Et annet prosjekt som får støtte i år, er teateroppsetningen «Mirandas siste stikk», et nyskrevet teaterstykke av Rulle Smit som settes opp av Tolga kulturskole i forbindelse med åpningen av den nye scenen i Tolga kulturhus, Vidarheimsalen. Rektor på kulturskolen, Berit Graftås, er veldig glad for å få tilskudd fra FIAS. «- Med støtte fra FIAS kan vi profesjonalisere produksjonen vår. Det vil hjelpe oss til at flere skal få kjennskap til viktigheten av at vi tar vare på miljøet, fra et insektperspektiv!»
FIAS Proff Miljøfond ble etablert i 2016, og hvert år settes det av 10% av overskuddet fra næringsrenovasjonen i FIAS. I løpet av 5 år er det tilført 1.096.197,- til fondet, og det er gitt tilskudd på over 1 million til ulike miljøtiltak i Fjellregionen.
Følgende har fått tilskudd fra FIAS Proff Miljøfond i 2021:
I tillegg søkte Heg IL på Røros og Vingelen bondelag om støtte for å rydde søppel. Disse søknadene er også innvilget, og finansieres via avsetninger fra fjorårets miljøfond og strandryddeaksjonen. Også i år settes det av 20.000,- fra fondet til ryddeaksjoner som ikke dekkes av den nasjonale strandryddeaksjonen.
En mann fra Røros er dømt till tre års fengsel etter en voldshendelse ved Røros hotell julen 2019. Mannen hadde en tett relasjon til kvinnen, som ble funnet hardt skadet i ei trapp av en vakt ved hotellet. Vakta utførte førstehjelp, som retten anser kan ha hatt stor betydning for den skadde.
Mannen som nå er dømt å ha skadet en annens kropp eller helse, gjort en annen fysisk maktesløs eller fremkalt bevisstløshet eller liknende tilstand hos en annen.
Kroppsskaden er grov, fordi det særlig legges vekt på om den har hatt til følge uhelbredelig skade, sykdom eller arbeidsudyktighet av noen varighet, sterk smerte eller betydelig skade.
Den skadelidte er tilkjent oppreisningserstatning på 250.000 kroner.
I løpet av våren skal fasaden til Vertshuset settes istand og males. Bygningen som ble oppført i 1854 har fortsatt det originale panelet, vindusomramminger og dørportal. Dette er en av få bygninger i Røros sentrum med utvendig panel av så høy alder. I fjor ble bygningen fargeundersøkt av malerikonservator Jon Brænne fra Vel Bevart.
Nå skal fasaden få tilbake den orginale fargesettingen fra 1854. Veggene skal males i lys sandstein, og vindusrammene i mørk brun. Siden flere av malingslagene på veggen er basert på lateks som bindemiddel må all malingen på veggen fjernes. Byantikvaren i Røros kommune har gitt tilskudd til istandsettingsarbeidet.
Pressemelding fra Røros kommune:
Det har gått veldig bra i Røros de siste ukene mens utbruddet i nabokommunene pågikk for fullt. I Røros hadde vi mange nærkontakter til smittede i nabokommunene – men vi klarte å holde viruset tilbake.
– Igjen vil vi rette en stor takk til våre innbyggere og besøkende for innsatsen i disse ukene, sier ordfører Isak Veierud Busch og kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås. – Igjen har dere tatt gode smittevernråd, og vært med på de tiltakene som var nødvendig for å holde utbruddet unna kommunen vår.
Takk for at dere holder ut og fortsetter å ta gode smittevernvalg i hverdagen!
Nå ser vi fram til en sommer, med vaksinering, og helst uten smitteutbrudd.
Pressemelding fra Røros kommune
Kriseledelsen i Røros har i dag besluttet å gå over til nasjonale anbefalinger fra og med i dag, mandag 31. mai, med fortsatt anbefaling om å bruke munnbind. Selv om smittesituasjon i Trøndelag fortsatt er ustabil, er det positivt å se at nabokommunene nå har kontroll på situasjonen i sine kommuner. Situasjonen nasjonalt er også stabil.
Bruk av munnbind er i tråd med den nasjonale gjenåpningsplanen. Vi anbefaler alle å bruke dette der mange samles og det er vanskelig å holde en meter avstand til andre. For eksempel i butikker, når du står i kø med andre, ved inngang og utgang fra arrangementer. Rådet gjelder både innbyggere og besøkende i Røros. Munnbind er et tiltak som gir effektiv beskyttelse mot viruset, og som det er fornuftig at vi fortsetter med så lenge det er smitteutbrudd i ulike deler av landet og regionen.
Arbeidsgivere kan fortsatt bruke hjemmekontor der det er hensiktsmessig. Det er viktig at arbeidsgiver legge til rette for ordinære smitteverntiltak på arbeidsplassen.
Skoler og barnehager i Røros driftes på gult nivå ut uken.
Statskog har mottatt 2375 søknader om å få jakte villrein i år. 93 av disse kommer til å få innvilget sine søknader. Antall søkere hos Statskog overgår tilbudet tjuefire ganger. Totalt skal det felles inntil 119 dyr på Statskogs områder. I tillegg finnes jaktområder som er i privat eie. De fleste av rørosingene som søker om å få felle villrein, vil jakte i Forollhogna og Rondane.
Totalt jaktes det i 23 områder for villrein i Norge, samt 13 områder på Svalbard. Hvert år felles det mellom 4000 og 5000 villrein i løpet av jakta. Antallet varierer i takt med bestandstallene i villreinområdene.
– Jeg er selv villreinjeger, og forstår interessen veldig godt. Dette er en helt særegen jaktform som har pågått siden istiden. Du er i høyfjellet og blir utfordret langt sterkere enn med de fleste andre jaktformer. Om man får felt dyr, er det ofte krevende å få dyret ned fra fjellet. Man må gjerne bære tungt i timevis før man kommer ned. Nettopp slitet og følelsen av urjakt er noe av det som gjør totalopplevelsen helt unik sier ansvarlig for Statskogs tilbud i Sør-Norge, Kristian Eiken Olsen
Årets utlysing gjelder Statskogs jakt i villreinområdene Snøhetta, Knutshø, Rondane Nord, Rondane Sør og Renheimen i Breheimen.
– Vi har et godt samarbeid mellom grunneierne, slik at jegerne kan gå over eiendomsgrenser etter et visst system. Villrein bruker store områder, og hvor flokkene oppholder seg avhenger mye av værsituasjonen, sier Eiken Olsen.