Pressemelding fra Røros kommune:
De første hurtigtestene fra nærkontakter ved Røros videregående 18. august var alle negativ. Det er foreløpig ikke meldt om symptomer.
Nærkontaktene skal ta ny hurtigtest på fredag og søndag.
Nyheter
Først med nyheter fra Røros
Handverksdagene blir arrangert – publikumsdagen blir digital
Pressemelding fra Rørosmuseet Bygningsvernsenteret:
Da er det bestemt! Bygningsvernsenteret hos Rørosmuseet kan nok en gang arrangere handverksdager, som blir den 21. i rekken og har vært fulltegnet i lang tid. Dermed ønskes over 70 kursdeltakere og instruktører fra hele landet velkommen til Røros fra 25. til 29. august. Publikumsdagen som tradisjonelt arrangeres lørdag blir i år digital og over flere dager.
«Vi har vært spente på om vi kunne arrangere eller ikke, så det ble jubel da vi sammen med kommuneoverlegen kunne konkludere med at det blir handverksdager i 2021,» sier avdelingsleder for bygningsvernsenteret, Berit Bakosgjelten. Hun forteller at ledelsen på Rørosmuseet har hatt en god dialog med kommuneoverlegen og at de sammen har kommet fram til en løsning som gjør at arrangementet kan gjennomføres.
«Handverksdagene blir omtrent som tradisjonen tro, men uten den sedvanlige flyten av publikum. Det vil bli innført flere tiltak som sikrer et godt smittevern,» forklarer Bakosgjelten. «I tillegg går publikumsdagen i år fra å være et fysisk arrangement til å bli heldigital på sosiale medier.»
Fire kurs over fem dager
Årets handverksdager inneholder fire kurs; Mur i terreng, tradisjonell overflatebehandling interiør, fra blysprosser til trevindu, og smiing av verktøy og beslag til vinduer. Alle kurs ble tidlig fulltegnet, og en venteliste ble påbegynt lenge før sommerferien. «Vi er overveldet av den gode responsen vi har fått, og tenker at som folk flest er handverkerne motiverte til å komme skikkelig i gang igjen etter en tid med avlysninger. Samtidig har vi begrenset antall deltakere pr kurs for å sikre smittevernet,» sier Kolbjørn Vegar Os. «Jeg tror det er mange som blir glade for at vi kan arrangere i år. Ikke minst oss selv,» legger Sophie Gjesdahl Noach til. Sammen med Berit Bakosgjelten utgjør de teamet som har stått i spissen for å planlegge handverksdagene. «Vi starter onsdag 25. august og jobber oss gjennom fem innholdsrike dager med foredrag, kursing, praktisk arbeid og sosialt samvær. I tillegg serveres selvfølgelig mye god mat og store mengder kaffe,» forteller Gjesdahl Noach.
Unge håndverkere med Fortidsminneforeningens stipend
Fortidsminneforeningen og Sparebankstiftelsen DNBs prosjekt ‘Kulturminner for alle’ er en stipendordning for unge tradisjonshåndverkere. Målet er å bidra til å styrke vår immaterielle kulturarv gjennom kompetanseoverføring innen tradisjonelle håndverksteknikker. Det er åtte deltaker med stipend i år.
Digital formidling
Nytt av året er at publikum kan følge med gjennom sosiale medier. «Som et ledd av smittevernet som sikrer gjennomføringen må vi stenge av kursområdene for publikum. Da måtte vi tenke alternativt, for å vise fram det vi driver med til de som vil se synes vi er viktig,» sier Berit Bakosgjelten og forklarer videre at det derfor har blitt bestemt at Rørosmuseet skal formidle deler av handverksdagene digitalt. «Følg oss på Facebook, så vil det dukke opp filmsnutter fra kurs, foredrag og lignende,» oppfordrer hun.
Et A- og flere B-lag i Trøndelag
Leserinnlegg fra Tomas I Hallem, Fylkesvaraordfører og 3. kandidat stortingsvalglista i Trøndelag Nord valgdistrikt:
Satsingen på kollektivtransporten i Trondheimsområdet de siste årene har vært sterk. Tilbudet er derfor svært godt, særlig sammenlignet med de delene av Trøndelag som ikke er en del av byvekstavtalen til regjeringen.
Regjeringen Solberg har i tillegg framforhandlet en avtale som nå gir kollektivbrukerne i Trondheimsområdet (fra Stjørdal til Melhus) nærmere 500 millioner kroner de neste åtte årene. Dette bidrar til en ytterligere senkning av prisene og gjør kollektivtrafikken enda bedre i Stor-Trondheim.
Det er jo fint for trønderne som bor i Trondheimsområdet. Men uten statlige midler til de andre delene av Trøndelag, utvikles det nå svært raskt et A- og B-lag for hvilket kollektivtilbud du kan benytte deg av og hvor mye du må betale for en enkelt billett. Slike forskjeller innad i en region som Trøndelag, kan vi ikke ha. Når du har et svært begrenset kollektivtilbud der du bor og prisene er langt høyere enn i Trondheim, skaper det ulikheter som ikke bør være der.
Problemet oppstår når regjeringen Solberg ikke gir Trøndelag noen millioner kroner til de områdene som ligger utenfor byvekstavtalen. Da oppstår det store forskjeller i både tilbud og pris på det kollektivtilbudet som kan gis til innbyggerne i de andre delene i Trøndelag (fra Levanger til Namsskogan i nord og alle kommunen i sør, bortsett fra Trondheim, Malvik og Melhus).
Dette kan ikke fortsette. Saken er et tydelig eksempel på skjevheter i tjenestetilbud som denne regjeringen har blitt kjent for på mange områder.
Det er denne selvforsterkende forskjellsbehandlingen av innbyggere basert på bosted vi i Senterpartiet ønsker å gjøre noe med. Angrepene på Senterpartiet når vi på forskjellig hvis tar opp denne skjevfordelingen er tiltakende i styrke. Det kan tyde på at Ola Borten Moe og Marit Arnstad er på riktig spor når de på område etter område vil legge til rette for at folk skal ha gode muligheter til å bo og virke i hele Trøndelag – uansett om det er i Lierne eller Trondheim.
En slik politikk tjener ikke bare byen, men også småbyene, tettstedene og bygdene rundt omkring i Trøndelag.
Mvh. Tomas Iver Hallem – Fylkesvaraordfører og Stortingskandidat fra Senterpartiet.
Kulturarv – med i kampen mot klimaendringene
Pressemelding fra Riksantikvaren:
Klimaendringene gjør at vi står i fare for å miste viktige kulturmiljø, både som følge av hyppigere ekstremvær og som følge av råte og kjemisk nedbrytning. Samtidig kan kulturmiljø bidra til reduksjon av klimagassutslipp. Riksantikvaren lanserer i dag sin klimastrategi under Arendalsuka.
Alle har et ansvar for å nå klimamålene i Parisavtalen. Skal vi klare å begrense klimaendringene, er det avgjørende å senke klimagassutslippene raskt. Kulturmiljøfeltet skal, med verdifull kunnskap og spisskompetanse, bidra i dette viktige arbeidet og vil være en tydelig stemme i omstillingen til et lavutslippssamfunn.
Bevaring er sirkulærøkonomi i praksis
Byggesektoren har en sentral rolle i den sirkulære økonomien, og potensialet for økt sirkularitet i næringen er stort når vi skal omstille til et lavutslippssamfunn. Tiltak som forlenger levetiden til bygg, og dermed sikrer at ressursene i byggene brukes lengst mulig, er viktige tiltak i en sirkulær økonomi.
– Regjeringen har en ambisjon om at vi skal kunne utnytte bedre de bygningene vi allerede har, og at vi sikrer mer gjenbruk av fraflytta eiendom. Tar vi vare på de bygningene vi har framfor å bygge nye, vil det redusere klimagassutslipp samtidig som vi kan bevare viktige kulturhistoriske verdier. Det er en mulighet vi ikke bør la gå fra oss, sier Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.
Kulturmiljøforvaltning står for sirkulærøkonomiske prinsipper, og har gjort det i alle år. Jevnlig vedlikehold, god håndverkkompetanse og bruk av materialer med høy kvalitet gjør at bygninger og kulturmiljø kan brukes lenge.
– Aktørene på kulturmiljøfeltet har kompetanse i rehabilitering og ombruk, og vi ser stadig flere gode eksempler på ny bruk av gamle, og ikke fullt så gamle bygninger. Dette er bra for klimaet, og gir stedene vi bor og jobber identitet og særpreg. Kulturminner, kulturmiljø og landskap gir oss også kunnskap om hvordan ulike klimautfordringer har blitt møtt før. Dette gir et godt grunnlag for å håndtere også dagens klimautfordringer, sier riksantikvar Hanna Geiran.
Sårbare kulturmiljø
Klimaendringene gjør at kulturmiljø blir utsatt for hyppigere ekstremværhendelser, som storm, snøskred, løsmasseskred, flom, hetebølger og tørke som kan føre til skogbrann. Stigning i havnivå, kraftigere kysterosjon og økte nivåer for stormflo vil påvirke kulturmiljø i utsatte områder langs kysten og under vann. Høyere fuktighet, kombinert med temperaturstigning, øker risikoen for skade. Det vil også bli en økt risiko for kjemisk nedbrytning av stein og metaller og mekanisk nedbrytning som følge av hyppigere fryse- og tineprosesser.
Utfordringer og muligheter
Kulturmiljøene våre er sårbare. Den gode nyheten er at kulturmiljøfeltet både skal bidra til å redusere klimagassutslippene og minimere negative effekter klimaendringene har på kulturmiljø.
Det er allerede igangsatt sikringstiltak på flere av de mest kjente og kjære kulturmiljøene våre. Flere bygninger med kulturhistorisk verdi har blitt istandsatt, rehabilitert eller fått ny bruk, som Hermetikken i Stavanger og det fredete magasinbygget på Kalvskinnet i Trondheim. Powerhouse Kjørbo i Sandvika er verdens første rehabiliterte kontorbygg som produserer mer energi enn det bruker.
Flere vil få tilbud om vaksinedose 2 i uke 34
Pressemelding fra Røros kommune:
I uke 34 får vi flere vaksiner enn tidligere varslet – 252 doser Comirnaty (Pfizer) og 900 doser Spikevax (tidligere Moderna). Når vi nå får så mange doser kommer vi til å tilby vaksinedose 2 tidligere enn planlagt.
Mange vil få dose 2 fra Spikevax
Mange av dere som har fått dose 1 fra Comirnaty, nå vil få dose 2 fra Spikevax (Moderna).
Både Comirnaty og Spikevax er mRNA-vaksiner. FHI anbefaler at kommunene kombinerer de to vaksinene, slik at flest mulig blir fullvaksinert.
Du får en sms med ny time for dose 2
Du trenger ikke gjøre noe selv for å få 2. dose tidligere. Alle som har fått 1. dose, vil få en sms fra oss med ny dato for å ta 2. dose.
Du skal ikke bestille ny time selv. Du skal heller ikke ringe legesenteret eller vaksinetelefonen for å flytte timen din. Det er Røros legesenter som setter opp nye timer og sender sms via Helseboka. Innbyggere som ikke har mobiltelefon vil bli kontaktet av oss.
Slik vurderer FHI Comirnaty og Spikevax
Comirnaty og Spikevax er svært like vaksiner basert på samme teknologi og gir beskyttelse mot det samme proteinet fra viruset (spike-proteinet). Etter den første dosen med én av mRNA-vaksinene har kroppen lært seg å kjenne igjen spike-proteinet. Når det så gis en dose med en annen mRNA-vaksine, vil den friske opp og forsterke beskyttelsen som oppstod etter første dose. (Kilde: FHI)
Mer informasjon
Sametingets valgmanntall: Beklagelige feil av Skatteetaten
Pressemelding fra Norske Samers Riksforbund (NSR):
Norske Samers Riksforbund (NSR) mener at de avdekte feilene i valgmanntallet er beklagelige, men stoler på at situasjonen er under kontroll fra de ansvarlige partene og at valget blir riktig gjennomført og at alle får stemt.
NSR har i et orienteringsmøte fått beskjed fra Sametingets direktør Inger Marit Eira-Åhren om at Skatteetaten har gjort en feil da de har overført folkeregisteret fra et system til et annet.
– Denne feilen burde aldri kunne ha skjedd. Vi forventer at Skatteetaten og skattedirektør Nina Schanke Funnemark nå tar ansvaret sitt, retter opp i alle listene og sørger for at dette ikke kan skje i fremtiden. Sametingsvalget er et nasjonalt valg på lik linje med stortingsvalget, sier NSR-leder Runar Myrnes Balto.
– Vi er glade for garantiene fra Sametingets plenumsleder Tom Sottinen om at alle skal få stemme og at alle stemmene til de som har meldt seg inn i manntallet vil bli talt. Det gir oss en trygghet om at valget blir riktig gjennomført på tross av de feilene Sametinget har avdekket i manntallet, sier NSR-lederen.
Alle som mener de skal stå i valgmanntallet får ifølge plenumslederen og direktøren avgi sin stemme, og så vil man i valgoppgjøret kryssjekke om velgeren er i manntallet og om stemmen skal telle.
– Vi har tiltro til at dette er en tilfredsstillende metode for å få valget 2021 riktig gjennomført, sier Myrnes Balto.
– Dette burde imidlertid aldri ha skjedd, og vi forventer at det gjøres en skikkelig gjennomgang av hvordan valgmanntallet forvaltes i god tid før neste valg, avslutter NSR-leder Myrnes Balto.
Norske Samers Riksforbund (NSR) stiller vil valg i alle valgkretser ved sametingsvalget.
Felles pressemelding fra Sámediggi, Skatteetaten og Valgdirektoratet
Pressemelding:
Valgmanntallet til sametingsvalget vil bli rettet: – Vi jobber tett sammen med Skatteetaten og Valgdirektoratet for å rydde opp, sier Sametingsdirektør Inger Marit Eira- Åhrén
Sametingets administrasjon har etter en rutinekontroll oppdaget at valgmanntallet til høstens sametingsvalg ikke er fullstendig. Sametinget, Valgdirektoratet og Skatteetaten har hatt et avklaringsmøte i dag og jobber nå tett sammen for å rydde opp slik at det ikke får konsekvenser for valget.
– Sametingsvalget er veldig viktig og har en høy prioritet hos oss. Det er identifisert feil som vi i fellesskap jobber med å få ryddet opp i. De feilene som Skatteetaten har ansvar for er rettet eller vil bli rettet i løpet av kort tid, sier Elin Imsland, leder for Folkeregisteret i Skatteetaten. Skatteetaten deler manntall fra Folkeregisteret med Valgdirektoratet.
– Vi jobber sammen med Sametinget og Skatteetaten, og bistår med gjennomføring av sametingsvalget. Vi bidrar på de områdene vi kan for å løse utfordringen med valgmanntallet til Sametinget.
Valgdirektoratet har kvalitetssikret at informasjonen på valgkortene er korrekt, og det er ikke avdekket feil eller mangler, sier Bjørn Berg, direktør i Valgdirektoratet.
Sametinget, Valgdirektoratet og Skatteetaten har i dag hatt et møte for å avklare situasjonen og hvordan det skal løses.
Påvirker ikke valget
Sametingdirektør Inger Marit Eira-Åhrén forsikrer om at ingen stemmer skal forkastes, og at alle skal få mulighet til å stemme ved sametingsvalget 2021, både under forhåndsstemmegivning og på valgdagen.
Sametingsdirektør påpeker om at det viktigste nå er at alle samiske velgere får anledning til å avgi sin stemme til Sametingsvalget og at riktig informasjon gis.
– Sametinget er tilfreds med dagens møte og at vi har klart å spore opp feilene som har oppsått og at de nå blir løst. Det viktigste for oss er fungerende operative systemer på nasjonalt nivå, sier Eira- Åhrén.
Følgende utfordringer er identifisert og er enten rettet eller vil bli rettet i løpet av kort tid:
- Registreringsdato i stedet for vedtaksdato ble lagt til grunn for inkludering i Sametingets valgmanntall. Dette medførte at personer som hadde blitt registrert i Folkeregisteret med tilknytning til Sametingets valgmanntall etter skjæringstidspunktet (30. juni) ikke ble inkludert, selv om vedtaksdato var før denne datoen. Feilen er korrigert hos Skatteetaten, og riktige manntallsopplysninger er delt med Sametinget.
- Personer som har meldt seg ut av Sametingets valgmanntall, er likevel inkludert. Det skyldes en feil i migrering av registrert informasjon til et nytt system hos Skatteetaten. Den gjelder i underkant av 200 personer som nå skal tas ut av Sametingets valgmanntall. Feilen rettes 18. august.
- Valgkampmateriell sendt fra politiske partier har ikke nådd frem til velger. Årsaken til at enkelte stemmeberettigete ikke har mottatt materiell er at valgkampmateriell ikke er sendt til postadresse i de tilfeller velger er registrert med dette i Folkeregisteret. Opplysningene i Folkeregisteret er korrekte.
- 25 personer er registrert med tilknytning til Sametingets valgmanntall hos Sametinget men er ikke inkludert i Sametingets valgmanntall fra Skatteetaten. Skatteetaten har gjennomgått listen og funnet at disse i henhold til relevante bestemmelser i valglovgivningen ikke skal inkluderes i Sametingets valgmanntall.
En elev ved Røros videregående er smittet – nærkontakter testes
Pressemelding fra Røros kommune
En elev ved Røros videregående skole har testet positivt på covid-19. Eleven er ikke bosatt i Røros kommune, og det er elevens hjemkommune som har ansvar for smittesporing.
Arbeidet med testing pågår nå, i tråd med helsemyndighetenes nye prosedyrer der testing kan erstatte smittekarantene for barn og unge. For voksne gjelder samme karanteneregler som tidligere.
Aktuelle lærere og medelever til den smittede blir testet i dag med hurtigtest, og skal i tillegg ta ny hurtigtest på dag 3 og 5, fredag og søndag.
- Dersom noen tester positivt på hurtigtest i dag skal de være i isolasjon i 10 dager, og testes med ordinær pcr-test i dag.
- Lærere som er definert som nærkontakter skal være i karantene i 10 dager, i tråd med disse karantenereglene.
- Elever med symptomer, som tester negativt på hurtigtest i dag, skal også ta ordinær pcr-test i dag og være i karantene til svar på pcr-testen foreligger.
- Elever uten symptomer, som tester negativt på hurtigtest i dag, er fritatt for karantene.
Minner alle om å ta gode smittevernvalg
- Hold avstand og ha rene hender
- Bli hjemme når du er syk
- Test deg ved symptomer – også lette symptomer
- Her bestiller du test
Vi innfører ingen andre tiltak i Røros nå.
Fremtidig og fredelig sameksistens mellom jordbruk og reindrift i lys av erfaringer fra Tufsingdalen og andre steder
Kronikk av Inge Even Danielsen og Lars Aage Brantsfjell, siitjeledere i reindriften, Thomas Engåvoll, grunneierrepresentant, Ordfører Runa Finborud, Os kommune, Assisterende statsforvalter Øystein Johannessen og rådgiver Simen Olafsen, Statsforvalteren i Trøndelag, Kommunal- og samordningsdirektør Anne Kathrine Fossum, Statsforvalteren i Innlandet.
Nord-Østerdalen og Fjellregionen er en region med rike tradisjoner for ressursbaserte næringer og ressursutnyttelse. Det går en historisk linje fra gruvedriften på Røros via regionens jordbruk og reindrift som grunnlag for menneskers livsgrunnlag, livslykke, slektenes gang og en utvikling av nåtidig attraktivitet gjennom satsing på blant annet reiseliv som gjør at folk langt borte fra ønsker å komme til oss på besøk for kortere eller lengre perioder.
Den utfoldelse som ligger til grunn for disse næringene har ikke kommet uten en pris. Enkeltmennesket har virkelig arbeidet hardt, og framveksten av de ressursbaserte næringene har krevet mot, slit og tidvis tøffe valg. Noen av disse livs- og veivalgene har vært av det gode slaget, andre har skapt friksjon og konflikter.
De siste årene har sameksistensen mellom reindrift og jordbruk bydd på en rekke problemer og utfordringer. For å håndtere disse på en konstruktiv, fremtidsrettet og dialogbasert måte ble prosjektet «Fremtidsrettet reindrift og jordbruk i områder med arealkonflikter i Hedmark og Trøndelag» opprettet. Prosjektet har fem hovedinnsatsområder:
- Utvikle funksjonelle gjerdeløsninger
- Etablere rutiner for effektiv kommunikasjon mellom partene
- Kartlegging av beiteressursene innenfor Femund sijte reinbeitedistrikt
- Klarlegge og tydeliggjøre handlingsrom, regelverk og rutiner i reindriftsforvaltningen
- Kartlegge og utrede utviklingspotensialet for begge næringer
Prosjektet ble avsluttet 30.6.2021, og styringsgruppens medlemmer vil gjøre opp status og kommentere de utfordringer prosjektet har avdekket og som må løses. Partnerne i prosjektet er to reinbeitedistrikter, to representanter fra grunneierne, Os kommune og Statsforvalterne i Innlandet og Trøndelag. Tolga kommune har også vært involvert i prosjektet.
Innenfor de fem innsatsområdene er det opparbeidet kunnskap og foreslått tiltak som prosjektpartnerne er enige om å sikre et liv etter at prosjektet er avsluttet.
Styringsgruppen er opptatt av at stemmene til begge næringene skal høres! Vi har brukt mye tid i prosjektet på å formidle og diskutere virkeligheten sett fra de to næringene. Dette har bidratt til vi har fått økt innsikt og ny kunnskap, og det har skapt et klima for dialog mellom deltakerne. Når prosjektet nå avsluttes er vi opptatt av at denne innsikten og kunnskapen må nå ut til de som ikke har deltatt i styringsgruppen.
For jordbrukets del opplever bøndene rein som kommer utenfor distriktsgrensene og tidvis på innmarka til jordbrukere som et uromoment og som en trussel mot inntektsgrunnlaget. At situasjonen gjentar seg og at det tidvis ikke er lys i tunellen er en belastning. Jordbrukerne forstår reineiernes behov og utfordringer med tilgang på beiteområder og klimatisk-biologiske endringer, men kan ikke akseptere at dette skal medføre skader og til dels store avlingstap i svært marginale jordbruksområder.
Fra reindriftens side opplever man at distriktsgrenser som ble trukket opp for ca 125 år siden er lite funksjonelle, og reinens trekkmønster påvirkes av klimatiske og ressursmessige forhold. Reineierne er opptatt av at reinen skal sikres gode beiteressurser gjennom årets ulike faser, og ulike endringer og inngrep påvirker både beiteressurser og trekkleier. De to reinbeitedistriktene har forståelse for at rein på innmark påfører grunneierne i regionen ulike belastninger. De sier at innmarka er bondens gull og at de misliker at reinen har forvillet seg inn på innmark.
Prosjektets partnere er enige om at det er viktig å sikre at de to ressurs- og tradisjonsbaserte næringene må kunne leve videre side om side. Noe annet er helt uakseptabelt!
Hva er så veien videre? En av de viktigste lærdommene fra prosjektet er at veien videre ikke er enkel. Det finnes ikke ett enkeltgrep, et quickfix, eller en enkelt aktør eller myndighet, som kan sikre en vei mot fremtiden. Styringsgruppen er enig i at det er en kombinasjon av flere tiltak samt noen grunnleggende krav til kommunikasjon og samhandling som er den vei mot en fremtid med plass til begge næringer.
Styringsgruppen fremhever at det er dialog og en dialogarena som må videreføres etter at prosjektet er avsluttet. Videre er det nødvendig å ha en høy bevissthet om at det er en kombinasjon av tiltak som må på plass for å sikre fremgang. Et tredje forhold er at alle aktører må ta ansvar for gode løsninger for fremtiden.
I tillegg til de overordnede tingene som må på plass vil styringsgruppen fremheve noen konkrete tiltak som vi mener vil bidra til en god kurs mot fremtiden:
- Kommunikasjonsavtalen som er utviklet mellom landbruket og Femund Sijte i prosjektet må videreutvikles i vintersesongen
- Fysiske sperretiltak bør settes inn der det gir god effekt. Det finnes finansieringsordninger. Disse må utnyttes.
- Årlige dialogmøter bør gjennomføres
- Kommunens rolle som tilrettelegger for god dialog med begge næringene, er veldig viktig.
- Statsforvalternes fagmiljøer innenfor reindrift og landbruk må ta en aktiv rolle.
- Relevante lover og forskrifter må brukes med klokskap og der det gir god effekt.
- Nasjonale myndigheter bør videreutvikle nasjonalt rammeverk for konfliktløsning mellom jordbruk og reindrift
Gode hensikter er ikke nok for å sikre en fredelig sameksistens mellom reindrift og jordbruk. Etter vår mening er det hardt arbeid, dialog, empati og løsningsorientering som skal til. Noe annet valg har vi ikke – det har vi ikke råd til.
Støvproblemer ved Hådalen kapell (+)
Hådalen Bygdalag har sendt brev til Trøndelag fylkeskommune om alvorlige støvproblemer ved Hådalen kapell og gravplass, som ligger langs Femundsveien.
Hådalen kapell med tilhørende gravplass ligger ca. 15 kilometer fra Røros. Stedet ble bygd på dugnad i årene 1930-31, og ble kirkelig vigslet i 1931. Gravplassen fremstår som en stor gressplen med spredte gravsteiner og med et kapell sentralt plassert. Stedet er i aktivt bruk. Til stor glede for menighet og gjester gjennomføres årlige utendørs gudstjenester på gressmatten foran kapellet. Alle kirkelige høytider ringes inn fra kapellet. I dag er det rundt 90 gravlagte der.
Hvert år legges det ned et stort antall dugnadstimer for å holde plassen ryddig og pen, og gravstedene pleies og pyntes med stor omsorg. Men etter hvert, gjennom de senere år er det blitt slik at man opplever at mye av dette arbeidet er bortkastet eller nesten meningsløst, på grunn av nedstøving fra grusvegen like ved. Femundsmarka Nasjonalpark er blitt et populært turområde både for hytteeiere, reisende med Fæmund II, og andre besøkende. De er alle hjertelig velkomne, men felles for de aller fleste er at de ankommer med bil, står det i brevet.
Trafikken har økt mye, og på grunn av veistøvet er den blitt til stor sjenanse for den lille gravplassen. I tørre perioder virvler hver enkelt bil opp store menger med sandstøv som ubønnhørlig legger seg over både gressplen og blomsterdekorasjoner.
Deler av Femundsveien har allerde fått fast dekke. Det synes Hådalen Bygdelag er bra. Men de ber om noen meter til med asfalt eller annet fast dekke. Ikke en lengre strekning, men et par hundre meter forbi gravplassen slik at den lille perlen kan skånes fra total nedstøving.
I brevet til fylkeskommunen beskriver bygdelaget stedet som en historisk kulturskatt av betydning, og det må tas grep for bevaring, videre eksistens og rimelig tilgjengelighet både for dagens brukere og for fremtidige generasjoner.
– Vi forventer derfor at fylkeskommunen erkjenner sitt ansvar for kvalitetsmessig drift og vedlikehold av egne veier, og at dette ansvar også inkluderer forståelse for influerende skadevirkninger slik som vi har forklart, står det i brevet, som er underskrevet av kirkeverge Bjørg Helene Skjerdingstad, leder i Røros menighetsråd Rutt-Karin Engzelius og leder i Hådalen Bygdalag, Kåre Tørres.