Nyheter

Et minnesmerke i Røros kommune er Kjerringdauen. Minnesmerket står et par kilometer nord-vest for Rørosgård. Gjertrud Larsdatter Opdal døde der 20. juni i 1803. Gjertrud var ugift, hun ble 72 år gammel.

Denne junidagen hadde hun gått fra hjemmet sitt i Sleggveien til Rødalen for å samle skjeftegras til skurebørster. Hun var innom sin søster, som var gift med Peder Eriksen Bakken på Nypladsen.

Gjertrud var tynnkledd, og på veien hjemover ble hun overrasket av snøvær og kulde. På hjemveien kom hun ikke innom søsteren slik som det var avtalt. Søstera derfor dro ut for å lete etter Gjertrud, men fant henne ikke. Men dagen etter ble hun funnet død ved Svartåsen av ungkarl Jochum Pedersen Selboe, og mennene Jens Bonde, Ole Ditlevsen og Lorentz Ellingsen Spell.

Til minne om ulykken ble det reist en liten steinvarde, og stedet har i ettertid fått navnet Kjerringdauen. Høsten 2015 ble det reist et minnesmerke på stedet. På ei tavle er det mulighet til å lese om den tragiske hendelsen som skjedde en junidag for over 200 år siden.

Kilder: Minnesmerket ved Kjerringdauen og nettsiden til Røros Museums- og Historielag.

Det pågår to skogbranner i Femundsmarka nå. Begge skogbrannene er mellom Reva og Røa, øst for Femunden. Som vi ser på bildet, er det veldig mange vann i området. Begge de to brannene er omringet av vann, og det reduserer risikoen for spredning. Det er svært tørt i området, og Meteorologisk institutt er ute med oransje farevarsel for skogbrann.

Brannene pågår langt fra bebyggelse, og det er også vanskelig å få inn slukkeutstyr og mannskaper på bakken. Et brannhelikopter er i arbeid i området. Årsaken til de to brannene er ikke kjent.

Sjøen vi ser i bakgrunnen er Rogen.

I år er det 50 år siden Femundsmarka Nasjonalpark ble etablert. Femundsmarka er en av de eldste nasjonalparkene i Norge. Den første nasjonalparken kom i 1962. Femundsmarka ble vernet i 1971, og i sommer er det klart for markering av 50-årsjubileet.

Det var en ganske lang kamp og strid med flere involverte for å få på plass vernevedtaket. Det henger tett sammen med det som kom to år etterpå, da Femundsvassdraget ble vernet mot vannkraftutbygging. Det er to sider av samme sak.

Villmark

Mye villmark kjennetegner Femundsmarka. Det som vi i dag kaller uberørt natur. Sammen med ganske store områder i Sverige, like over andre siden av grensa, er dette et av de virkelig store villmarksområdene i Sør-Skandinavia. Det er ganske unikt dersom man ser Norge og Sverige under ett.

Femundsmarka Nasjonalpark er rundt 500 kvadratkilometer stor. Den ligger i Røros og Engerdal kommuner, og i fylkene Trøndelag og Innlandet. I tillegg til selve nasjonalparken er det to landskapsvernområder, Langtjønna som ligger i Røros kommune og Femundslia i Engerdal kommune. Det er også et naturreservat som nasjonalparkstyret forvalter.

Jubileum

50-årsjubileet er en begivenhet som skal markeres i sommer. Det gir en god mulighet til å sette søkelyset på verdiene og kvalitetene som Femundsmarka har. Bildene som kom inn til en jubileumsfoto-konkurranse blir i sommer utstilt på nasjonalparksenteret.

Leder for Nasjonalparkstyret for Femundsmarka og Gutulia nasjonalparker og varaordfører i Røros kommune, Christian Elgaaen, forteller at det blir et bredt og mangfoldig program som skal markere jubileet i sommer og høst. Det blir flere litt mindre arrangement tatt i betraktning av at det fremdeles er pandemi. Markeringen startet 5. juni, da det var sesongstart for rutebåten Fæmund II. Deretter blir det guidede turer med ulike startpunkt i ulike områder rundt parken. Blant annet guidet tur til Langtjønna og langs Røa, og det skal være familiedag i Synnervika. Hovedarrangementet for jubileet skal være lørdag 21. august. Da blir det markering både i Elgå og Synnervika med kulturinnslag, taler, matservering og folkefest. Til de guidede turene er det påmelding. De gjeldene smittevernreglene til enhver tid følges. Jubileumsarrangementene er gratis.

– Et viktig mål er at så mange som mulig skal få anledning til å bli kjent med Femundsmarka i løpet av året. Både de som bruker parken mye i dag, og nye som kan stifte bekjentskap med Femundsmarka. Håper mange blir med på markeringen, sier Elgaaen. Han håper at dette kan bli et jubileum som inspirer til bruk av naturen og formidle kunnskap om å ferdes ute.

Nasjonalparkstyret består av representanter fra de to kommunene, de to fylkeskommunene og Sametinget: «Det er viktig å vise at her er det en stor nasjonalpark som to kommuner og to fylkeskommuner står sammen om å forvalte.» Det er viktig å bruke jubileet til å nå ut til mange målgrupper om parken, om verneverdier og kvaliteter.

Næringsaktivitet

Femundsmarka er et område som har vært brukt mye lenger enn 50 år. Det er et område som kjennetegner å ha vært i bruk i mange år ved at det brukes av mange. Sørsamisk reindrift er en viktig bruker av hele nasjonalparken både på sommer og vinterstid. Det er ei viktig gruppe for nasjonalparkstyret å ha et godt samarbeid med og god dialog med. I gjennom mange, mange år har Femundsmarka vært nært knyttet til næringsaktivitet rundt i regionen.

– Det er jo en nasjonalpark og et område der natur og kultur ofte går hånd i hånd, sier Christian. Et godt eksempel på dette er tømmermennene, med bruken som har vært igjennom mange år. Skogbruk, hogging av tømmer var stort i lang tid. I de senere tiårene er turisme og folk som bruker Femundsmarka til friluftsliv, fiske og jakt noe av det viktigste.

Besøk

Femundsmarka er en av de nasjonalparkene i Norge som har veldig stort besøk. Fra nordmenn, men også mange fra andre land og da spesielt Sverige.

– Det er noe som vi i Nasjonalparkstyret er opptatt av. Vi skal på den ene siden legge til rette for at folk kan bruke nasjonalparken. Men siden dette er en nasjonalpark er den selvsagt underlagt et vern, så må dette skje på en god og fornuftig måte. Det jobber vi med i nær dialog med andre instanser. Vi har et nært samarbeid med andre instanser når det gjelder å legge til rette i nasjonalparken. Blant annet er de to kommunene Røros og Engerdal viktig. I tillegg er det instanser som Miljødirektoratet, to Statsforvaltere, Statens naturoppsyn, Statskog, fjellstyrene og så videre. Till sammen er det ganske mange som står for formidling av det nasjonalparken har, sier Elgaaen.

Når man besøker Femundsmarka Nasjonalpark skal man først og fremt oppføre seg slik som man ville ha gjort når man ellers er på tur, men ettersom dette er nasjonalpark er det noen ekstra ting å passe på. Det er spesielt viktig med sporløs ferdsel. Når man har vært på tur skal det vises så lite som mulig. Helst ingenting. All vegetasjon i utgangspunktet vernet. Det betyr at man ikke kan sage ned tre. Man kan heller ikke ta døde tre og for eksempel bruke til bål. Det er noen forutsetninger i en nasjonalpark som man må være oppmerksom på. Det har brukere av parken et ansvar for å sette seg inn i før man går inn i nasjonalparken. Christian opplever at veldig mange er opptatt av å følge forskriftene og reglene.

– Informasjon og kommunikasjon på en fornuftig måte; det kan det kanskje aldri bli nok av. Det er noe vi jobber med hele tiden. Der er blant annet nasjonalparksenteret en viktig samarbeidspartner. I tillegg har vi nå fått oss nye nettsider, Femundsmarka.no, der er det mye god informasjon om nasjonalparken, om bruk og historikk, og ikke minst er det mange fine bilder, sier Christian.

Femundsmarka blir brukt av ei bred målgruppe. Det er fra folk som tar Fæmundsbåten og går en dagstur, til folk som er i området i mange dager og uker. Mange liker å fiske. Mange liker å ligge i telt. Mange bruker de åpne buene, og turisthyttene i parken. Mange liker å padle. Femundsmarka er en park som har en del fast bosetting, som ikke nødvendigvis har helårsvei. Det er mange som bruker parken, eller som har et eller annet forhold til Femundsmarka.

Bålforbud og båndtvang er viktige tiltak som gjelder generelt, men i en en nasjonalpark er det særdeles viktig. Det med bål er ganske essensielt. Mange liker å tenne opp et bål når man er ute å ferdes, men i nasjonalparken er trærne fredet mot skader og ødeleggelse. Dette gjelder også de tørre og gamle furuene. Det er tillatt å benytte små kvister på trær, men først og fremst kvist på bakken. Mange liker å telte i Femundsmarka, det er en bestemmelse om at det ikke er lov å telte på øyer i vassdragene som det er en del av i sjøene og tjønnene.