Samtykke fra Arbeidstilsynet (+)

Pålegg fra Arbeidstilsynet har vært en del av bildet for Røros brannstasjon. Stadig strengere brev har gått til Røros kommune om dette. Svaret på Røros kommunes søknad på samtykke til byggeprosjektet for det som nå omtales som Røros Beredskapsbygg, er mye hyggeligere lesning. Søknaden om samtykke er innvilget.

Prosjektet omfatter både nybygg og renovering av deler av den gamle vegetasjonen. Det kommer et nybygg over to plan og eksisterende garasjeanlegg med lager/tekniske rom i underetasjen oppgraderes. Det er Johan Kjellmark AS, som skal utføre arbeidet.

Bygget skal inneholde Hjelpemiddelsentral, Vaktmestertjenesten, Brann/redning og feievesen, Uteseksjon med teknisk drift ledningsnett, veivedlikehold og renovasjon, verksted og Røros parkering som leietaker. Det er opplyst at bygget vil inneholde 45 arbeidsplasser med lokaler for parkering og vedlikehold av utstyr og mannskap i tillegg til at hver aktør får egne kontoravdelinger.

Arbeidstilsynet gir samtykke på bakgrunn av de opplysningene og planene som framgår av søknaden. Samtykket er ikke er en godkjenning av bygningen, lokalene, arbeidsplassene eller det fysiske arbeidsmiljøet. Det er tiltakshaver/arbeidsgiver som har det løpende ansvaret for at lov- og forskriftskrav blir overholdt og at arbeidsmiljøet er tilfredsstillende under bruk.

Fjerner ikke brannfarlig ytterpanel (+)

Det satses på en ny type ytterpanel i byggetrinn to av Øverhagaen bo-, helse- og velferdssenter. Årsaken er at det royalimpregnerte panelet som er brukt på byggetrinn en, etter et tilsyn utført høsten 2020, ikke oppnådde god nok brannklassifisering. Panelet er ikke godkjent etter de tekniske brannkrav som kreves av utvendig kledning. Likevel er det ikke aktuelt å skifte ytterpanelet på byggetrinn en nå.

Det pågår en prosess der produsenten arbeider for å oppnå nødvendig brannklassifisering, men det er usikkert om det vil føre frem. Tester som er gjort, ved tidligere tester oppnås ikke nødvendig brannklassifisering.

– I prosjektet har vi ikke tid til å vente på en slik eventuell godkjenning eller endring av produktet. Det er lang leveringstid og vi ønsker ikke forsinkelse, større usikkerhet og økte kostnader. Byggekomiteen i Øverhagaen-prosjektet har med bakgrunn i dette besluttet å endre utvendig kledning, heter det på kommunens hjemmeside.

Kledningen som brukes i byggetrinn 2 er malmfuru som er jernvitrolbehandlet. Dette panelet er mindre brennbart, og som både skal være miljøvennlig og ha en solid kvalitet. Det ser likevel ikke ut til at panelet, som er på byggetrinn en vil bli skiftet ut.

– Nedklassifiseringen av Royal impregnert vil trolig ikke få konsekvenser for det som allerede er bygd, da det i så fall vil kunne medføre et betydelig erstatningsansvar for produsentene. Brannsikkerheten på Øverhagen byggetrinn 1 er meget god, heter det på kommunens hjemmeside.

Det man frykter er at ytterpanelet er så brennbart at det kan være fare for rask spredning. Den lavere klassifiseringen kan øke faren for at en brann kan spre seg til andre deler av et bygg enn der brannen startet. Det kan også være større fare for at en brann kan spre seg mellom bygninger, og at brannen sprer seg raskere i fasaden.

Utgangspunktet for det som kan være en stor skandale for byggenæringen under oppseiling, startet med at produsenter av royalimpregnert trekledning deklarerte sine produkter feil. Produktene ble plassert i system 4 for vurdering og verifikasjon av byggevarers ytelser, men skulle vært plassert i system 3. Forskjellen er at i system 3 skal et tredjeparts laboratorium vurdere brannegenskapene og klassifiseringen av kledningen, mens i system 4 kan produsenten vurdere dette selv.

Da tredjepart ble engasjert for å vurdere dette, for en av produsentene, var konklusjonen nedslående. Det første produktet som ble testet viste seg å ikke oppnå klasse D-s3,d0, som produsenten tidligere deklarerte. Produktet tilfredsstiller dermed ikke minste preaksepterte ytelse for utvendige kledninger gitt i veiledningen til TEK17. Det er uvisst om det samme gjelder de andre produktene, der samme impregneringsmetode er brukt.

Stolpejakta på Røros 2021

Pressemelding om Stolpejakten 2021:

Lørdag 12. juni åpner Stolpejakten på Røros via «mobil-appen» – se www.stolpejakten.no. Kartbrosjyren distribueres rundt omkring på Røros så snart den kommer fra trykkeriet.I 2021 er stolpene plassert på 3 ulike «kartblad» – 1) Røros sentrum, 2) Storwartz og 3) Mot Skåkåsen – Avholdshytta.

Stolpejakten er et gratis tilbudDistribusjon

Kart og informasjon er tilgjengelig flere steder i kommunen, på servicetorget til Røros kommunen, på Frivillighetssentralen, hos sportsbutikkene, hos muséet på Malmplassen og ved Doktortjønna, hos Turistinformasjonen hos Røros Reiseliv samt på overnattingsstedene. I tillegg har informasjonen vært tilgjengelig på internettsiden www.stolpejakten.no

Viktige økonomiske støttespillere

Ren Røros er hovedsamarbeidspartner også i 2021. I tillegg har prosjektet fått økonomisk støtte fra Amedia – Sparebankstiftelsen DNB og RørosBanken bidrar som vanlig trofast opp om opplegget.

Korona

Stolpejakten er ett opplegg som ikke berøres nevneverdig av korona. Vi har berøringsfri registrering på postene og all aktivitet er basert på egenorganisert utøvelse. Stolpejakten 2021 er derfor ett av relativt få opplegg som kan utøves uten begrensninger.

2020-sesongen

Røros IL Orientering har arrangert stolpejakt på Røros somrene 2017 – 2020.

Oppslutningen i 2020 var enestående. Antall deltagere økte med over 100% fra 2019. Noe av suksessen kan nok knyttes opp mot korona-pandemien. Nordmenn ferierte hjemme i Norge og mange oppdaget nok at stolpejakten var en fin aktivitet for hele familien.

På de 45 stolpene i Røros sentrum, Kvitsanden og i Vola, ble det registrert 3 320 forskjellige stolpejegere og totalt hadde vi godt over 49.000 stolpebesøk. 350 av disse personene besøkte alle stolpene mens 690 besøkte 30 poster eller flere. Røros Skole og Røros Videregående skole brukte også stolpejakten. Kun noen få av disse elevene er registrert elektronisk. I tillegg regner vi med noe besøk av personer som ikke registrerer seg hos stolpejakten.no, men kun brukte kartbrosjyren. Vi hadde også i år en del kulturposter. Her fikk vi hjelp fra Rørosmuseet med infoen.

Om opplegget

Stolpejakten går ut på å finne stolper sentralt plassert i ulike kommuner. Stolpene kan registreres både manuelt, digitalt og ved å laste ned en applikasjon på mobilen, slik at man kan scanne QR-koden som hver stolpe er utstyrt med.

Stolpejakten tar sikte på å legge til rette for å aktivisere både unge og gamle; inaktive, skoleelever, syklister, funksjonshemmede og rullestolbrukere – eller de som rett og slett ønsker å gjøre seg bedre kjent i byen og distriktet. Stolpejakten er en allmennyttig forening som skal bidra til økt fysisk aktivitet blant folk flest i hele landet.

Målgruppene for stolpejakten er:

  • Barn og ungdom – Skoleelever
  • Familier – Voksne
  • Pensjonister – Tilreisende – turister
  • Hyttefolk – Dvs. «Førr alle»

Målsettingen er:

  • Lavterskeltilbud for alle for kombinasjon mosjon og opplæring i kartlesing
  • Profilere Røros som et attraktivt bomiljø og reisemål

Endring av kjøremønster i Finneveta

Pressemelding fra Røros kommune:

Som følge av vedtak på oppføring av Laddbua på tomta etter Tronshartgården i Finneveta, ønsker Røros kommune å prøve ut ulike kjøremønstre for å se hvordan dette påvirker trafikkbildet i kjernen av sentrum.

Ved oppføring av bolig på den aktuelle tomta vil en ikke kunne opprettholde dagens kjøremønster med kjøring i begge retninger gjennom Finneveta, da det blir kun en kjørebredde i hele veta. Alternative kjøremønstre i Finneveta blir da:

– Enveiskjøring mot Bergmannsgata
– Enveiskjøring fra Bergmannsgata
– Stenge veta for biltrafikk

Med bakgrunn i dette gjennomføres følgende i en testperiode på 2 uker:
Fra mandag 7. juni kl. 08.00 frem til 21. juni kl. 08.00 skiltes innkjøring forbudt fra Bergmannsgata og inn i Finneveta. I testperioden etableres enveiskjøring fra Lorentz Lossius gata gjennom Finneveta til Bergmannsgata.

Se også vedlagte kartutsnitt.

Litterær vandring i Verdensarven

Pressemelding fra Røros bibliotek:

Røros bibliotek arrangerer en helt annerledes vandring i Bergstaden.

Med støtte fra Nasjonalbiblioteket, har vi laget en vandring med litterær vinkling.

Vi har arbeidet oss fram til 14 stoppesteder. Alle kjente, men ikke fullt så vanlige som stoppesteder i vandringer. Her har litteraturen selv valgt de fleste stedene, og noen steder har valgt seg litteratur.
Vi tar fram både kjente og ukjente forfattere. Litteraturen er tidløs, men knyttet til Røros på et eller annet vis. 

Bibliotek har fått støtte fra Nasjonalbiblioteket til dette prosjektet. 

Formålet er 

  • Å skape ny aktivitet 
  • Bringe biblioteket ut av bibliotekrommet 
  • Skape tiltak som bringer bibliotek, litteratur og lesing til nye brukergrupper
  • Bygge erfaringer og kompetanse for metoder for formidling som kan inn i daglig drift på sikt
  • Få flere til å lese og øke utlånet på biblioteket

Første annonserte vandring er onsdag 16. juni.

Ung kultur møtes digitalt

Pressemelding fra Trøndelag fylkeskommune:

UKM Trøndelag inviterer til UKM digital vår 12. og 13. juni.

Det blir fem forestillinger med kulturelle innslag fra ungdom ifra hele Trøndelag,  og selve sendingen går live fra Ørland og Namsos. Alle, uansett hvor man befinner seg, kan ved å klikke inn på UKM Trøndelag få oppleve to smekkfulle dager med ung kultur fra Trøndelag.  

UKM digital vår er også en reise gjennom Trøndelag og alle kommunene.

– Her får vi sett kommunene i både sommer- og vinterdrakt, være på innsiden av kulturskolen, kulturhuset, ungdomsklubben, samt høre hva ungdommene selv sier om kultur og egen kommune. Vi får også se ulike prosjekter og kulturuttrykk, forestillinger og workshops – og ikke minst utdrag fra det lokale UKM- arrangementet, forteller UKM fylkeskontakt, Anna Josefine Kvaløsæter.

Det vi kjenner som UKM lokalmønstring har noen kommuner , til tross for mange begrensninger,  også fått arrangert.  Dette blir en helt unik mulighet til å få sett hva som har foregått når det gjelder ung kunst og kultur i Trøndelag, i et ellers vanskelig (kultur)år. 

UKM regionfestival måtte avlyses i mars 2020. I tiden etter har alle prøvd å finne løsninger på hvordan man kan få til andre og gode aktiviteter som kan løfte, synliggjøre og ikke minst tilrettelegge for arenaer der unge kan delta, møtes og skape sammen. 

– Til tross for de restriksjoner og stadige endringer, har det vært stor vilje og drivkraft, både blant ungdom og voksne til å gjennomføre og finne alternative løsninger. Det har resultert i flere gode kulturaktiviteter for ungdom gjennom året, og UKM Trøndelag er svært imponert over det arbeidet som er lagt ned. Det er derfor med spenning og glede vi nå tilgjengeliggjør dette materialet med livesendinger fra Ørland og Namsos, sier Tor Erik Munkvold, som også er UKM fylkeskontakt. 

 UKM digital vår sendes live her

Sendeplan 

Lørdag 12.juni (sendes fra Ørland)  

Kl. 12.00: Forestilling 1 – Indre Fosen, Rindal, Verdal, Høylandet, Melhus, Åfjord, Inderøy 

Kl. 15.30: Forestilling 2 – Oppdal, Rennebu, Leka, Osen, Frøya, Røros, Flatanger, Nærøysund 

Kl. 18.00: Forestilling 3 – Tydal, Namsskogan, Selbu, Røyrvik, Heim, Holtålen, Ørland  

Søndag 13. juni (sendes fra Namsos) 

Kl. 12.00: Forestilling 4 – Malvik, Orkland, Stjørdal, Frosta, Snåsa, Steinkjer, Meråker, Levanger  

Kl. 15.30: Forestilling 5 – Skaun, Hitra, Midtre Gauldal, Overhalla, Lierne, Grong, Trondheim, Namsos  

Preget av enda ett år med forfall (+)

Ruinene på Christianus Sextus viser med all tydelighet at tiden har gått siden det var full aktivitet i anlegget. Noe vedlikehold har det ikke vært, og naturen tar sakte stedet tilbake. Hver sommer fremføres det teater i ruinene, og Røros Kobberverks anlegg gir dramatiske kulisser. I år er det klart for trekantdrama i Christianus Sextus – en vandring inn i Johan Falkbergets rike.

Forestillingen i år viser Lisbeth på Jarnfjell, med Ellen Birgitte Winther, Cato Skimten Storengen og Frode Winther i rollene. Regi i år, er ved Charlotte Frogner.

Krigsutbruddet var med å sette punktum for driften ved Christianus Sextus. Anlegget sto urørt fra 1940, til en del av bygningene ble brent ned på 70-tallet.

Ruinene står nå i vann, og bærekonstruksjonene råtner opp nedenfra. Bygningsmasse fortæres av svært forurenset vann, som farger bakken gul der det renner. Her er noen glimt fra Christianus Sextus, slik det ser ut der på forsommeren 2021.

Nesten hele konstruksjonen står nå i vann, og bærekonstruksjonen er i ferd med å råtne nedenfra. Foto: Tore Østby
Treverket holder fortsatt mye av skinnegangen og drivverket oppe. Foto: Tore Østby
Konstruksjonen er fortsatt relativt robust. Foto: Tore Østby
Kib-ene som engang fraktet verdiene i taubanen har falt ned, og ruster opp der de ligger. Foto: Tore Østby
Kulturminne under (v)anngrep. Foto: Tore Østby

Rydder plass for Coop (+)

Arbeidet med å rive de gamle lokalene til Tamnes Transport i Osloveien er godt i gang. Reguleringsplanen for området kom på plass i februar, og snart starter byggingen av Coop Extra. Det er en butikk på 1800 kvadratmeter som skal bygges på den 31 dekar store tomten. 

Konkurransen i dagligvarehandelen på Røros tilspisses ytterligere med Coops nysatsing. Den nye butikken blir liggende i gangavstand til boområdet i Gjøsvika, og strategisk godt til også for hytteområdene i Hånesåsen. Trafikkavviklingen har vært et tema i utredningsfasen. Det er Trøndelag fylkeskommune og Statens Vegvesen som avgjør hvilken løsning man ender opp med.

Coop Extra profilerer seg som en billigkjede, med stort utvalg. Det finnes 340 Coop-Extrabutikker i Norge, og for noen år siden skiftet samvirkebutikken på Domussenteret i Tynset til denne kjeden.

På tide å ta naturen tilbake

Leserinnlegg av Hilde Danielsen og Christian Elgaaen

Femte juni er verdens miljødag. Temaet i 2021 er å bygge opp igjen naturen.
Vi bor i et stort land med få mennesker. Vi har god plass og vakker natur. Men
vi bygger ned denne storslåtte naturen, bit for bit. Noen ganger er det gode
grunner til det, og én utbygging kan virke liten i den store sammenhengen, men
til sammen er 77 prosent av landarealene på jorda endret på grunn av påvirkning
fra mennesker. I Norge har vi bygget ned store deler av den urørte naturen vår
de siste 30 årene.

Dette har store konsekvenser for naturen, for artsmangfoldet, kulturarven og
friluftslivet. Arter og biologisk mangfold utryddes i stor fart, og tapet av natur er
en trussel mot menneskeheten. Det er på tide å snu trenden. Vi kan fortsatt bidra
til å bygge opp igjen naturen. Vi kan plante trær, bygge byene våre grønne og
rydde havene og elvene.

SV kjemper for mer skogvern, mot gruvedumpinger i fjordene, mot boring av
olje rundt iskanten, mot store vindkraftanlegg i naturen, for bevaring av
regnskog og for å stanse unødvendige motorveier. Det er på tide at vi ser det
store bildet, både lokalt og nasjonalt, slik at vi ikke bygger ned naturen vår mer
enn det som er helt nødvendig. Naturen skal være for de mange – ikke for de få.

Hilde Danielsen
kommunestyrerepresentant og stortingskandidat, SV
Christian Elgaaen
varaordfører og leder Røros SV