Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Hei og velkommen til Dakapo

av

Leserinnlegg fra Stein Petter Haugen, kommunestyrerepresentant Røros:

Hei

Hjertelig velkommen til kveldens program av Dakapo. I kveld har vi en kort, men rikholdig sending og meny. På kveldens meny finner vi Glåmos skole. Vi setter i gang kveldens sending.

Dette kunne fint vært inngangen på et kommunestyremøte i Røros kommune. Dakapo var et program som gikk på NRK for mange år siden. Dakapo er et uttrykk som brukes innen musikken og betyr fra begynnelsen eller i reprise.

Glåmos skole føler jeg er en sak som har gått i dakapo siden jeg ble med i Røros Politikken for 6 år siden. Hele 3 ganger på 6 år har vi diskutert Glåmos skole og om skolen har livets rett. Nå er jeg lei dakapo og nå ønsker jeg meg gjerne nye slagere på musikkanlegget.

Så sent som 23. mai 2025 vedtok kommunestyret i Røros og frede Glåmos skole ut 2026. Nå knapt 3 mnd senere vedtar formannskapet å legge ned Glåmos skole fra 1 jan 2026 basert på synkende elevtall. Jeg forventer at kommunestyret forholder seg lojalt til det vedtaket som ble fattet 23 mai. Det er det noen grunner til.

1 Jeg synes det er helt feil å legge ned en skole midt i et skoleår og overflytte elever til en annen skole i januar på til dels dårlige vinterveier med til dels varierende vær. Skal man da først legge ned en skole må det skje fra starten på et skoleår. Det vil også gi både de ansatte, elever og foresatte lengre og bedre tid til å forberede seg.

2 Ikke er jeg sikker på om det vil gi en stor økonomisk besparelse. Røros kommune er som kjent på robek og må tenke økonomi. Bygget må fortsatt driftes, busstransport må organiseres, lærere skal lønnes. Hva den økonomiske besparelsen blir fra jan til juni hadde vært interessant å vite. Da vi vet at tilskuddet på over 500 000 kr fra staten for å ha grendeskoler vil falle bort

3 Vil en elev ved Glåmos få det mye bedre psykososialt fra Januar til midten av Mai av å legge ned Glåmos skole fra januar kontra vente til skolestart 2026/27.? Jeg tror det blir en mye større omveltning for en elev å bytte skole midt i et skoleår kontra å få fullføre hele året ved den samme skolen.

4 Vil lærertettheten på Røros på et magisk vis bli mye bedre ved å legge ned en skole i januar enn å vente til et nytt skoleår? Jeg tror svaret på det er ganske klart Nei.

Som sagt har vi tidligere vedtatt at skolestrukturen ikke skal vurderes før i 2027. Det er ikke lenge til vi er i 2027. Jeg kaller og legge ned en skole i januar for et hastverksarbeid. Hastverksarbeid har sjelden gitt noe positivt resultat.    

Stein Petter Haugen

Kommunestyrerepresentant Røros

Vedtak om nedleggelse

av

Formannskapet vedtok i sitt møte i går, at Glåmos skole skal legges ned fra første januar 2026. Nedleggelsen har sammenheng med den økonomiske situasjonen. Det er imidlertid kraftig nedgang i elevtallet som gjør at Glåmos skole vedtas nedlagt nå, og at det skjer midt i et skoleår.

Elevtallet ved Glåmos skole har det siste halvåret blitt redusert svært mye. Fra august 2025 er det 10 elever totalt.

Formannskapet har vedtatt å legge saken om skolestruktur i Røros kommune ut på høring i seks uker, fra 22.08.2025 til 03.10.2025. Dermed er det duket for ny kamp for å redde skolen i Glåmos. Glåmossamfunnet har flere ganger tidligere mobilisert, og fått med seg politikerne på å la skolen leve.

I vedtaket fra Formannskapet heter det at kommunedirektøren bes sørge for gode og involverende prosesser for å sikre et godt skole- og arbeidsmiljø.

Bruker ministerbesøk bevisst

av

8. september er det stortingsvalg i Norge, og da blir det avgjort om Isak V Busch (Ap) blir stortingsrepresentant. I valgkampen har sentrale politikere funnet veien til Røros.

Onsdag var energiminister Terje Aasland på Røros for å gi Isak V Busch drahjelp i valgkampen. Dette gir også Isak V Busch, som fortsatt er på jobb som ordfører, gode muligheter til å fremme saker som er viktige for Røros.

Energiminister på besøk ga også ordføreren en gylden mulighet.

Isak V Busch bruker mulighetene som byr seg, til å fremme Rørossaker i valgkampen.

Peder Hiorts andre begravelse

av

21. august har i 236 år vært datoen for Peder Hiorts begravelse. Nå er dagens dato også datoen for Peder Hiorts andre begravelse. Da Hiort døde lørdag 1. august i 1789 la det seg en dyp sorg over bergstaden, står det i historiebøkene. Noen skal ha sagt at «Hiort var «en av oss arbeiderne».

Peder Hiort var en godt likt mann blant direksjonen, «finfolket» og «vanlig folk». I dag var det tydelig å se at han også er godt likt blant etterkommerne. Det var veldig mange som fulgt Peder Hiorts siste reise II.

Peder Hiort sørget for at det ble satt opp et gravkapell til seg selv og slekten. Nå er gravkapeller pusset opp, og Peder Hiort har fått en ny sarkofag. I dag ble han igjen stedt til hvile i sitt eget gravkapell.

En «en gang i livet-opplevelse»

av

Riksantikvar Hanna Geiran er klar for en helt spesiell hendelse på Røros i ettermiddag. Den legendariske kobberverksdirektøren Peder Hiort skal rebegraves i sitt eget nyoppussede gravkapell 236 år etter at han døde.

Det er varslet en seremoni verksdirektørs verdig, med prosesjonen gjennom gatene i den gamle gravferdsvogna til Røros kobberverk trukket av hest. Så blir det en seremoni i Røros kirke med åpningstale ved Riksantikvar Hanna Geiran. Hun ser fram til et verdig og rørende arrangement.

Hanna Geiran intervjuet av Tore Østby

Etter seremonien i Røros kirke blir Peder Hiorts gravkapell åpent for omvisning. Kvelden avsluttes med foredragserie på Rørosmuseet: Hiorts Stiftelse – Opprettelse og virke 1788 – 2025 ved forstander Faste Strømmevold. Peder Hiorts gravkapell – istandsettingsarbeid og utgravinger ved byantikvar i Røros Magnus Borgos. Arkeologenes funn i krypten ved arkeologene Chris McLees og Julian Cadamarteri, NIKU, og ny sarkofag – studier og utførelse ved bygningsantikvar Kolbjørn Vegar Os på Rørosmuseet. 

Rørosmuseet stiller ut tekstiler funnet i krypten. Arrangementet er gratis og åpent for alle og det er servering. Arrangør er Rørosmuseet, Røros kommune og Peder Hiorts Stiftelse.

Riksantikvaren er direktoratet for kulturmiljøforvaltningen og Klima- og miljødepartementets rådgivende og utøvende faginstans for forvaltning av kulturmiljø.

Instrumentprøving for Røros Skolekorps

av

Mandag 1.september fra kl. 15.30 inviterer Røros Skolekorps til uforpliktende instrumentprøving. Dette vil foregå i skolens musikkrom («formingsbygget» ved Esso).

Røros Skolekorps ble stiftet i 1947, så det er et korps med lange tradisjoner og en god historie. Rekrutteringen til skolekorpset har gått i bølger, og mellom 2016-2024 var korpset «lagt på is», men er nå i gang igjen! 

Siden høsten 2024 har korpset hatt ukentlige øvinger, og disse er lagt til mandager etter skoletid. Korpset består av en ivrig gjeng musikere i alderen 7-14 år, som ønsker seg enda flere korpsvenner. 

Musikerne i Røros Skolekorps sier selv dette om å spille i korps: 

Røros Skolekorps. Foto: Privat
  • Det er gøy og trivelig
  • Artig å lære noe
  • Man blir kjent med masse folk
  • Det blir fint når alle spiller forskjellige stemmer
  • Artig å spille med andre
  • Alle må bidra for at det skal bli bra
  • Det er moro at alle lager forskjellige lyder
  • Det er ikke farlig å spille feil
  • Alle må starte en plass

I Røros Skolekorps er det plass til alle, og helt fra første øving skal alle få lov til å være med i fellesskapet og delta på samspill. Røros Skolekorps samarbeider også tett med Røros kulturskole om instrumentopplæring. 

– Om du har lyst til å prøve ulike instrumenter og se om dette kan være noe for deg er du hjertelig velkommen til oss, mandag 1.september, skriver Røros Skolekorps i en pressemelding.

Rosenborg Fotballskole på Røros i helgen

av

Helgen 22. – 24. august blir Rosenborg Fotballskole arrangert på Røros. Fotballskolen blir arrangert av Røros IL Fotball i samarbeid med Rosenborg Ballklubb. Da billettene til arrangementet ble lagt ut, ble alle plassene fulltegnet i løpet av få timer.

RBK fotballskole arrangeres over en hel helg, der spillere i alderen 8-14 år får delta på treninger som organiseres av Rosenborg. Det blir også holdningsskapende opplegg for barna av MOT, i tillegg til turneringer og konkurranser. Lørdag får de også besøk av spillere på A-laget til Rosenborg.

Den 7. mai ble det arrangert et eget trenerforum for de lokale trenerne som er med og bidrar som veiledere. Samarbeidet med RBK gir derfor både spillere og trenere muligheter for sportslig utvikling.

– Vi ser fram til en helg med yrende liv og morsomme fotballaktiviteter på Øra, skriver arrangørene i en pressemelding.

1200 deltakere gjennom 25 år

av

Handverksdagene er godt i gang i Kurantgården. Årets arrangement er det 25. i rekken. Det startet opp i 2000 og blitt arrangert hvert år utenom i 2020 da måtte portene til Kurantgården være stengt.

På et vis var de første Handverksdagene like slik Handverksdagene er i dag. Den gangen var det tre kurs. Det ene gikk på mur, det andre på overflatebehandling og det tredje på tømmering. Hovedtemaene har vært det samme i alle årene. Man har sett for seg de ulike materialene. Det første året var det et seminar som var litt mer kulturminnefaglig.

Fra 2011 er det også et smikurs som har gått alle årene. I år er det 14. gangen Mattias Helje, smed fra Lima i Sverige, kommer til Røros for å holde smikurs på Handverksdagene.

1200 deltakere

1200 mennesker har deltatt på Handverksdagene når årets kurs er ferdig. Årets kurs har 66 deltakere og ni instruktører. På jubileumskurset med Jon Bojer Godal var det stor pågang. Det var 24 plasser som var fylt opp før det var gått 24 timer. For at de kunne ta med så mange på kurset, var det behov for gruppeledere. Det er lokale håndverkere som er med og underviser sammen med Jon Bojer Godal.

Interessen for faget har endret seg siden 2000.

– Vi er mye mindre rar og sær enn vi var i 2000. Nå med Riksantikvarens håndverksstrategi og kirkebevaringssatsingen som er i Norge så er det et kjempe behov for håndverkere med denne spisskompetansen. Så i oppbyggingen av håndverkerstanden i Norge så er dette et bidrag i den store nasjonale satsingen som har kommet opp de par siste årene, sier avdelingsleder for Bygningsvernsenteret, Berit Bakosgjelten.

Fire kurs

Årets kursdeltakere er fordelt på fire kurs. Til kurset «Fra stein til mørtel – brenning og bruk av lokalbrent kalkstein til istandsetting av murverk» ble det på mandag fyret opp i kalkovnen på Kølplanken. Det ble brent kalkstein fra Tolga akkurat slik som de gjorde da Røros kirke ble bygd i 1780.

På kurset med overflatebehandling er det linoljemaling for eksteriør, der man skal prøve ut ulike linoljemalinger som finnes i handelen. Det skal påføres på vegger inne i Kurantgården slik at det kan følges med fremover. Den lysegrønne døren på Løssiusstuggu.i Sleggveien skal måles opp igjen.

Det tredje kurset er jubileumskurset med Jon Bojer Godal. De skal ut på befaring å se på låvekonstruksjoner. De skal også ha skogdag. Og de skal jobbe med forskjellig bruk av treet. Det skal lages stikker, spon og tak. Det skal blant annet lage panel som skal plugges fast.

Årets smikurs har fått navnet «Brasing i smia». Der skal det lages bjeller og kanskje nøkkel og boltlås. Det skal pakkes inn i leire, hestmøkk og sand og komme ut igjen som messingblank. Smed Mattias Helje skal også vise senkesmiing som han har brukt nå til å lage kopier av håndtakene til Peder Hiorts sarkofag.

Kursdeltakerne på årets arrangement kommer fra Tromsø i nord til Ryfylket i sør. Det er en stor kontingent i fra Buskerud, men det er også mange trøndere både fra Stiklestad kultursenter, Stjørdal Museum og Sverresborg i Trondheim.

I starten var det litt ulik interesse for Handverksdagene, men etter hvert har arrangementet etablert seg som et sted folk må reise til .

– Det er en fryd å arrangere kurs for håndverkere og tradisjonelt håndverk på et sted som Røros. Med årene så har interessen bare økt og økt, så jeg tror ikke at vi har vært så mange på de fire ordinere kursene som det er i år. Noe av grunnen tror jeg handler om at vi har valgt å bruke instruktører som er nestorer for sine fag på nasjonalt nivå. Og også en dyktig svensk smed. Det er 10. gangen Jon Bojer Godal holder kurs her. Jon Brenne som mange kjenner som en ekspert på malings siden har holdt 17 kurs. Han var med på det første kurset i 2000 og helt frem til og med 2018, sier Berit Bakosgjelten.

Slik vil SV bekjempe ulikheten

av

Leserinnlegg av Lars Haltbrekken og Hilde Gaebpie Danielsen, 1. og 2. kandidat for Sosialistisk Venstreparti i Sør-Trøndelag

De siste 20 årene har ulikheten økt, også i Norge. Den rikeste ti-prosenten eier nå over 50 prosent av den totale formuen i Norge. Ulikheten mellom folks formuer er på toppen av den europeiske statistikken. Store forskjeller er gift for trygge, produktive og tillitsfulle samfunn. Dette vil SV gjøre noe med. 

Fullføre tannhelsereformen

De siste fire årene har SV fått med oss regjeringen og sørget for at over en halv million unge mennesker under 28 år har fått billigere tannhelse. Men vi er ikke i mål. Det skal bli like billig å gå til tannlegen som til fastlegen. Etter å ha gjort det billigere for de under 28 år vil vi nå gjøre det billigere for de over 75 år, de med store utfordringer og unge som trenger tannregulering.

Redusere matprisene

En familie med to barn bruker i dag over 44.000 kroner mer på mat og drikke enn i 2021, mens dagligvarekjedene har milliardoverskudd. Alle partier sa seg under TV2s partilederdebatt nylig enige i at matvarekjedene har for stor makt. Men hvem blir med oss på å splitte opp og regulere de største matvarekonsernene for å få ned matprisene? Det er det som må skje om matprisene skal gå ned.  

Styrke barnefamilienes økonomi

Vi vet at mange barnefamilier sliter med å få endene til å møtes i dyrtiden. Ukentlig går barnehageregninger til inkasso. Derfor vil SV styrke barnefamilienes økonomi ved å gjøre barnehagen gratis, innføre gratis skolemat og øke barnetrygden til 30 000 kroner i året for alle barn.  

Ingen skal leve i fattigdom

I dag er det 30 000 som mottar sosialhjelo i Norge samtidig med at de er i arbeid. Vi skal ikke ha arbeidende fattige i Norge. SV vil øke sosialhjelpen til et nivå det går an å leve av i Norge, øke minsteytelsene og minstepensjonen med 1000 kroner i måneden.  

Gi flere bedre og billigere bolig

SV vil bygge minst 30 000 nye boliger i året for å sikre nok boliger til folk, og stramme inn hotellifiseringen av boligsektoren som presser folk ut av boligmarkedet ved å stramme inn for korttidsleie.

Øke skatten for de aller rikeste i Norge

For å få ned ulikheten, må noen få mer inntekt og lavere levekostnader enn de har i dag. Samtidig må de aller, aller rikeste og de store selskapene bidra mer. I dag betaler de aller rikeste i dag mindre skatt per hundrelapp de tjener enn det lærere og sykepleiere gjør. Det er ikke rettferdig. Vår plan for å redusere ulikhet betyr derfor å omfordele fra de aller rikeste, slik at de fleste får bedre råd i hverdagen og vi styrker velferdstjenestene våre. 

Vi må trygge og bygge ut velferdsstaten, da trenger vi også flere ansatte i barnehagene, skolen, eldreomsorgen og helsevesenet. Økt bemanning er en nøkkel når velferden ikke bare skal bli billigere men også bedre.

Vi vil bruke 30 milliarder kroner på at folk skal få bedre råd. Pengene skal omfordeles fra de som har aller, aller mest – til alle andre. Vårt mål er at alle i Norge skal ha råd til mat på bordet, leve økonomisk trygge liv og at ingen lever under fattigdomsgrensen.  

Nytt ministerbesøk på Røros

av

Energiminister Terje Aasland er på Røros for å gi Isak V Busch drahjelp i valgkampen. I forbindelse med dette har Isak V Busch hatt samtaler med ministeren om strømsituasjonen på Røros, med svak linjekapasitet. Elektrifisering av Rørosbanen og Ren Røros sine utbyggingsplaner har også vært tema.

Terje Aasland om inn i regjeringen i mars 2022. Han har sittet på Stortinget som representant fra Telemark siden 2005. Aasland har bakgrunn som energimontør og tillitsvalgt i fagbevegelsen. Fra 1982 til 1994 var han lærling og senere energimontør ved Skiensfjordens Kommunale Kraftselskap.

På Røros fikk han et møte med både folk og historie.

Terje Aasland intervjuet av Tore Østby

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.