Den største overraskelsen Reidun har opplevd

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

Søkelister og jobber i kommunen

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

Ja til bilfri Bergmannsgate

Torbjørn Maaø fra Rørosbarn mener et bilfritt sentrum er framtida. Nå ønsker han at også Bergmannsgata skal være helårs gågate.

Formannskapet har bestemt at det skal være gågate i Kjerkgata året rundt, men hvorfor ikke gjøre det samme med Bergmannsgata, mener Torbjørn Maaø.

Den trivelige gata

– Det går mot et bilfritt sentrum. I alle sånne små eller litt større byer er deler av byene bilfrie. Det handler mer om trivselsfaktoren, at det allerede er Kjerkgata som er den trivelige gata på Røros. Historisk så er jo det her stor-gata sånn handelsmessig, og det var her det skjedde. Jeg hørte på radioen at de refererte til den koselige gata på Røros, og ikke gatene, ikke i flertall. Den får vi høre ganske ofte, sukker Maaø.

Mot bilfritt sentrum

Torbjørn forstår at det kan være upraktisk for dem som bor i gata, men mener det er mest ferieboliger der, og at beboerne han har snakket til er positive til gågate.

– Vi går jo mot et bilfritt sentrum uansett, så da må vi bare begynne å øve oss på det, og det kan vi gjøre på sommeren, tenker jeg. Jeg synes det er veldig positivt at det har blitt helårs gågate i Kjerkgata, og da bør vi følge etter i Bergmannsgata og, forklarer Maaø.

– tror du det er kontroversielt å mene det?

– Jeg tror egentlig ikke det. Det er noen bedrifter som ikke vil ha gågate, men stort sett tror jeg vi er enig om at vi ønsker bilfri Bergmannsgate. Vi som driver handelsvirksomhet på Røros ville nok tjent på at byområdet hadde vært bilfritt. 

Trygghet

– I fjor hadde vi en del situasjoner her med unger og biler, som ikke var bra. For det er såpass lite trafikk, at turistene kan tro at det er bilfritt. Da kan det plutselig bli sånn at ungene springer ut i gata, sier Torbjørn

Mangel på tiltak

– Jeg har sendt et brev til trafikkutvalget, og jeg har fått svar, at det ikke var noe som sto på planen i år, men de var enig i at det gikk mot et bilfritt sentrum før eller siden. De var dessverre ikke interessert i å gjøre noen tiltak allerede i sommer. Det synes jeg er trist egentlig, for vi burde ha kommet i gang nå, avslutter Maaø.

Gården må kjøpes i et spleiselag

I dette leserinnlegget fra nestleder i kulturutvalget i fylket, Svein Otto Nilsen, sier han at det offentlige samfunnet må i fellesskap redde Falkbergets barndomshjem.

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hva er Røros uten Johan Falkbergets dikterloft?

Hvis ikke Røros kommune vil kjøpe, kan bygningen hvor Johan Falkberget skrev sine største verk havne på private hender.
Dette kan ikke det offentlige samfunnet med Røros kommune, Trøndelag fylkeskommune og statlige myndigheter se på.

Dette er gården hvor dikteren vokste opp og hvor han skrev sine store romaner og plassen bør bli et kultursenter.
Man er i en forferdelig situasjon hvis denne plassen havner på det private markedet og stenges for videre folkeopplevelse.

Som nestleder for kulturutvalget i Trøndelag fylkeskommune så finner jeg det forkastelig at man ikke forholder seg til testamentethvor det står det at dette skal disponeres og tilhøre museet for Ratvolden.
Siden 1988 har Røros kommune eid alle bygninger på Trondalen/Falkberget unntatt hovedhus, men kommunen har eid dikterloftet som ligger inne i huset. Huset ble i 2013 solgt på det åpne marked å fikk ny privat eier. Nå skal huset selges igjen, og da må vi kjenne vår besøkelsestid.
Man kan da ikke bare fjerne seg fra det ansvaret kommunen har fått gjennom testamentet.

Det er samtidig et meget stort ansvar staten har gjennom at det opprinnelig var en gave til staten.
Gården må kjøpes i et spleiselag mellom Røros kommune, Trøndelag fylkeskommune og staten som sitter med nøkkelen til Falkbergets viktige historie.

Trøndelag Fylkeskommune har her et unikt prosjekt å bruke offentlige midler til som kan bevare historiebyen Røros med Johan Falkberget som et viktig historisk sted.

Røros kommune har langt fra sett konsekvensene ved å selge bygningene til private.
Det blir ikke det samme å flytte samlingen vekk fra plassen og over til andre bygninger som ikke kan kobles mot Johan Falkbergets liv.
Min bønn til Røros kommune er:

Gå en ny runde med Trøndelag Fylkeskommune og statlige myndigheter med tanke på å beholde innholdet til Johan Falkbergets liv i dagens lokaler.

La ikke kommunens økonomiske situasjon være avgjørende når et slikt viktig vedtak gjøres for kommende generasjoners historiekunnskap.

Hva er Røros uten selveste Johan Falkberget?

Svein Otto Nilsen
Gruppeleder for Pensjonistpartiet i Trøndelag fylkeskommune og nestleder i Kulturutvalget i fylke.

Svein Otto Nilsen. Foto: Privat

Inspirasjonsløft for næringslivet

I Storstuggu på mandag fikk næringslivet være med på seminar om innovasjon, med drevne foredragsholdere og nettverksbygging for bedrifter.

Kompetanseheving og inspirasjon var sentrale tema når næringslivet mandag fikk ta del i innovasjons-seminar på Storstuggu. Omkring hundre deltagere dukket opp i Falkbergetsalen.

Nye veier, nye mål

Nye veier, nye mål – Et seminar om innovasjon, var en øvelse i nettverksbygging, idémyldring og høyttenking for små og store bedrifter. Det er Rørosregionen Næringshage i samarbeid med Rørosklyngen, forskningsråd-prosjektet Benefit og Næringsforum i Fjellregionen som sto bak arrangementet.

Styreleder for Rørosklyngen, Ottar Tollan, og daglig leder i Rørosregionen Næringshage, Kristin Bendixvold, forteller om seminaret.

Ved å gå sammen flere aktører så hadde vi jo mer ressurser til å slå litt mer på stortromma når det gjelder foredragsholdere. Få inn noen som kan gi oss et litt større perspektiv på innovasjon, forklarer Bendixvold.

– Jeg tror det var en veldig god miks av engasjerende foredrag og høy faglig kompetanse på foredragsholderne, som gjorde at vi både ble engasjert og motivert, men også fikk bra med faglig påfyll, poengterer Tollan.

Hvordan knekke innovasjonskoden

Konferansier for dagen var Sjur Dagestad, som har dype røtter i gründermiljøet og som har jobbet med bedriftsetablering, bedriftsutvikling og ledelse innen norsk næringsliv.

Dagestad holdt et oppløftende og treffende foredrag om innovasjon i praksis, hvor han gikk sømløst fra de konkrete eksemplene til den mer generelle kunnskapen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Konferansier og foredragsholder Sjur Dagestad. Foto: Svend Agne Strømmevold.

Ved siden av Dagestad fikk vi se førsteklasses foredrag av Frank Piller og Frank Larsen.

Tyske Frank Piller er betraktet som en ledende ekspert innen utvikling av innovative forretningsmodeller. Med en tydelig entusiasme og levende kunnskapsglede fikk han formidlet innsikter i en kombinasjon av praktiske perspektiver og akademisk kunnskap. 

Frank Larsen, daglig leder i Klosser Innovasjon, forklarte om hvordan det å ha kjennskap til markedet er en forutsetning for innovasjon, og om hvordan innovasjonsprosesser kan finansieres. 

Styrken i å dele

Tollan og Bendixvold var fornøyd med arrangementet, og innrømmer at seminaret fristet til gjentagelse.

– Det som ga meg mest personlig, forklarer Tollan, er nok kanskje de nye tankene til Frank Piller rundt hvordan du skal utfordre og løse problemene dine ved å ta inn kompetanse fra andre bransjer, det er noe jeg kommer til å ta med meg videre.

– Man skal ikke glemme styrken i å dele erfaringer og kompetanse, og nå er vi hundre stykker som har sett og opplevd det samme, og da er det et godt grunnlag å bygge videre på der, konkluderer Bendixvold.

Næringslivet er delt i synet om gågate

Rørosnytt har gjennomført en anonym undersøkelse blant medlemmene i Røros Handelsstand om vedtaket. 25 av handelstandens medlemmer har svart på undersøkelsen.

Torsdag 9. juni vedtok Formannskapet i Røros kommune å innføre helårs gågate i Kjerkgata. Det har vært en heftig debatt om vedtaket i ettertid.

Rørosnytt har stilt Røros Handelsstandsmedlemmer to spørsmål og en mulighet for å kommentere vedtaket som har blitt gjort.

Her er resultatet av undersøkelsen:

Positive
De fleste er positive til helårs gågate. 56% av respondentene svarte at de er positive til helårs gågate, 40% er negative og 4% svarer ingen mening/ønsker ikke å svare.

Omsetning
40% svarer videre at de mener de kommer til å få økt omsetning som følge av helårs gågate. 40% mener de får lavere omsetning, mens 20% svarer ingen mening/ønsker ikke å svare.

Her er noen av kommentarene fra respondentene:


– Helårs gågate kan bikke begge veier. For noen er det nødvendig med hente mulighet ved butikkdøra. Som blomster og bakevarer. Soloppgangen har også mange kunder som er dårlig til beins som kanskje forsvinner.

– Er skeptisk til at dette forslaget kommer opp i formannskapet og bare vedtas uten noen form for utredning. Det er alt for mange «mandager» for handelstanden og dette gjør at større del av handelen gjennomføres i andre butikker enn de som blir berørt av gågatevedtaket.

– Dette blir supert, men vi må nok venne oss til det og det kommer sikker til å ta litt tid.

– Veldig rart det ikke har vært noen høringsprosses og dialog med de som blir påvirket. Håper det ikke blir slik at Bergmannsgata blir fylt med parkering for fastboende og næringsdrivende, veldig ødeleggende for sentrum som helhet hvis det skjer. Den lokale kundemassen blir dyttet ned til Domus.

På sikt så blir dette meget positivt. Alle byer vi kan sammenligne oss med i verden har bilfrie sentrum og det er nesten slik at turistene forventer det. Det blir mer «hazle» for oss rørosingene i starten, men etter hvert så tenker vi ikke på det. Jeg tenker at vi får ei mye mer levende gate hvor vi tar i bruk gata på en helt annen måte. Det blir uteservering hele året , mer blomster i gata på vår/sommer/høst, det kan arrangeres mer konserter og andre underholdningseventer. Dette er meget positivt

– Skulle vært gjort for lenge siden

– Gågatesesongen burde vært utvidet til å gjelde fra 15. mai – 15. oktober (helt opp til kirka slik det er på sommeren). Da vil uteserveringene få lenger sesong, noe jeg mener drar folk til gata og skaper økt handel for alle.

– Det bør ikke være gågate hele året.

Helårs gågate vil skape en annen atmosfære i gata. Folk vil trekke dit, vil bli et naturlig møtested. Alle kan parkere i Bergannsgata- Kjerkgata vil være ei øya «vet « unna. Skulle vært gjort for lenge siden.

Det er nok litt for mange «mandager», spesielt i det kalde vinterhalvåret som vil medføre færre besøkende når bilen må parkeres utenfor gata. Selv om veien er kort til nærmeste parkering, blir dørstokkmil desto større for noen.

– All erfaring og forskning viser at omsetningen øker, bortsett fra for de som selger mat og elektro, når gågate innføres. I Kjerkgata er dessuten fortauene svært lite egnet for gamle, barnevogner etc pga trapper som stikker ut. Gata er uansett svært smal og lite egnet til å håndtere både biler og gående. Opplevelsen av å ferdes i Kjerkgata blir mye bedre og tryggere uten biler.

– Bergmannsgata blir en ren parkeringsplass som gjør at folk ikke kommer til å bruke denne gata til hverken gjennomgang eller handel (vi har erfaring fra andre perioder når Kirkegata er stengt). Dette gjør det da enda vanskeligere for de kundene som faktisk skal handle i Bergmannsgata å finne parkering, og vi er enda lengre unna gratis parkeringa på Domus enn Kirkegata.

– Mange kunder stopper utenfor butikken , inn for å handle og kjører igjen.

– Vi er knapt 2000 personer som bor i Røros sentrum, i hvert fall halve året er dette kundegrunnlaget vi har man-fredag. Fungerer bra slik som det er. Det eneste er at det kunne vært gågate også i påsken. At 3 personer kan sitte og bestemme dette på et møte uten og henvende seg til verken beboere eller drivere av butikker er ganske sjokkerende. Men dette beviser at Røros kommune sin «regjering» ikke tar hensyn til næringen i det hele tatt. Dette er det noen ivrige lobbyister som har ordnet med tanke på egen vinnings skyld. Ikke i forhold til bevegelseshemmende-personer med ulike sykdommer-og beboere. Når kommunen krever at det skal foretas grundige ulike kalkyler når man skal bygge boliger rundt omkring i Røros, så beviser dette at kommunen selv ikke har gjort noen kalkyler eller konsekvenser av å stenge gaten for biler. Dette gjør ikke Røros til et levende sentrum. Det bor folk i husene. Selv om kommunen vrir det dit hen at det ikke bor folk i husene. Røros sentrum skal ikke være noen kulisse for turister, det skal være butikker og folk i husene som blir brukt hver dag. Når det gjelder trafikk er det farligere for myke trafikanter rundt Rema/Domus så der burde det være bilfritt, for å sette dette helt på spissen. Hvis det stemmer det noen fortalte meg at viseordfører Elgaaen mener at hvis man klarer det om sommeren, klarer man det resten av året også. Beviser det for meg at de som «styrer» Røros ikke har peiling på hvordan det er å drive butikk på helårsbasis i Røros sentrum. Kommunen burde høre på de som faktisk driver butikker i noen av Norges eldste bygninger. Ukurante og kalde bygninger som egentlig ikke passer til normal/moderne butikkdrift. Driverne/eierne av disse bygningene burde få klapp på skulderen av kommunen istedenfor og vende en kald skulder. Deres mening vil de ikke engang høre. Kommunen sier at det er vi som vet best. Der er vi som bestemmer det vi vil.

Varaordfører svarer på kritikken

– Jeg mener jeg er godt kjent med at det er ulike oppfatninger om gågate i Kjerkgata, og det har vært dialog med handelsstanden også i denne saken. Det stemmer at vedtaket i formannskapet ble gjort uten noen ytterligere høring. Formannskapet har skiltmyndighet, og kan derfor fatte slike vedtak. Akkurat slik vi vedtok i høst å forlenge gågata opp til Rauveta på lørdager. Utviklingen har gått i retning av mer og lengre gågate, og det er helt klart mitt inntrykk at mange innbyggere og næringsaktører ønsker dette.

– Gjennom mange år har det vært mye debatt om gågatas lengde, varighet og omfang. Formannskapets flertall mente åpenbart at tida nå var inne for å gjøre den permanent. Selvfølgelig med de vanlige unntakene for blant annet kjøring til eiendommer, varelevering og mennesker med bevegelseshemming. Etter hvert skal en helhetlig trafikkplan for Røros sentrum behandles, da vil det bli mulig for alle å si noe om trafikkavvikling og parkering. Nå går vi inn i sommeren hvor det uansett ville vært gågate. Det blir spennende å se i høst hvordan det blir, men jeg tror permanent gågate i Kjerkgata blir et positivt løft for hele Røros sentrum, skriver Christian Elgaaen i en epost til Rørosnytt når han blir forelagt kritikken fra handelstandens medlemmer.

150.000 til kultur: se hvem som får støtte

Røros kommune har bevilget 150.000 kroner til kulturelle arrangement og prosjekter.

På torsdag under formannskapsmøtet bevilget kommunen 150.500 til arrangementer, fritidskultur og prosjekter. 

Støtte til arrangementer

88.000 kroner ble bevilget til arrangementer.

Røros Folk Festival: 15.000 kroner.

Røros sangforening – sangerstevne: 4.500 kroner.

HEG IL – bueskytterstevner: 4.500 kroner.

Christianus Sextus – Eli Sjursdotter: 15.000 kroner.

Visit Røros – Julemarked: 7.500 kroner.

Røros Pride: 15.000 kroner.

NVIO Røros – Familieuke: 2.500 kroner.

Røros IL – Artut hele juli: 4.500 kroner.

Røros IL – Rørosbanken yngres cup: 4.500 kroner.

Litteraturfest Røros: 15.000 kroner.

Støtte til fritidskultur

34.500 kroner ble bevilget til fritidskulturmidler.

Nord-Østerdal symfoniorkester: 3.000 kroner.

Bergstaden tegneserieklubb: 4.000 kroner.

Aursunden Ungdomslag: 5.000 kroner.

Røros folkedanslag: 10.000 kroner.

Mat-helse-miljø-alliansen: 5.000 kroner.

Elensetra hestbeitelag: 0 kroner.

Støtte til prosjekter

28.000 kroner ble bevilget til prosjektstøtte.

Alf Wilhelm Lundberg, Akustiske landskap 2022: 4.000 kroner.

Agnieszka Foltyn og Per Stian Monsås, utstilling av tegninger og grafikk: 4.000 kroner.

Kunst og Kaos, kunstformidling for barn under utstillingen Slagg: 5.000 kroner.

Oda Isabella Smit Ødegaard, Komme hjem – en julekonsert: 5.000 kroner.

Rørosmuseet, Blanke ark – Rørosmuseets markering av Skeivt kulturår 2022: 5.000 kroner.

Rørosmuseet, verksted for barn og unge: 5.000 kroner.

Nasjonalparkstyret for Skarvan, Roltdalen og Sylan. Besøkssenter for verneområdene knyttet til forvaltningsknutepunktet ved 705-senteret i Tydal: 0 kroner.

Okse fra Røros på elitelisten

I mai ble NRF-eliteokser for perioden mai til oktober 2022 valgt ut. Av 21 okser er seks av dem fra oppdrettere i Trøndelag, og en fra Røros.

21 eliteokser av rasen Norsk Rødt Fe(NRF) har blitt utvalgt og kommer fra åtte fylker. Trøndelag var sterkest representers\t med seks okser, Vestland med fire okser, Nordland med tre okser, Møre og Romsdal, Rogaland og Viken med to okser hver og Innlandet og Vestfold og Telemark med en okse hver.

Fra Røros har 12226 NR Feragen fra oppdretter Trond K. Langen blitt valgt ut.

NRF-Eliteoksene fra Trøndelag er:

12179 Brennmaal fra oppdretter Brennmål Melk Da, 7608 Levang

12192 NR Flenstad fra oppdretter Lisbeth Botnan, Torgeir og Jørn Flenstad, 7170 Åfjord

12199 NR Okstad-PP-ET fra oppdretter Ole H. Okstad, 7075 Tiller

12205 NR Husaasen-P-ET fra oppdretter Jo Ivar Husås, 7760 Snåsa

12224 NR Oevergard-P fra oppdretter Tone Withbro og Chris Ervik, 7160 Bjugn

12226 NR Feragen fra oppdretter Trond K. Langen, 7374 Røros

Korsang fylte Bergstaden

I helga har Bergstaden vært fyllt med korsang. Sangerstevnet “Klang i Bergstaden” ble åpnet med åpningsseremoni i Røros kirke på lørdag, og ble avsluttet med Kor-stafett i Bergmannsgata på søndag. Nesten 500 sangere var å høre på Røros i helga. 

Endelig kunne Røros Sangforening ønske velkommen til Klang i Bergstaden. To år på overtid var sangforeningen mer enn klar til å arrangere sangerstevne. Historiens lengst-sittende arrangementskomite har de siste månedene jobbet intenst for at gjeste-korene skulle få en hyggelig og minnerik opplevelse på Røros. 

Glad

Leder i hovedkomiteen for Klang i Bergstaden, sangerstevne på Røros i 2022, Nils Martin Tidemann var glad for at det endelig ble sangerstevne på Røros. 

-Dette har vi holdt på å jobbet med i tre år faktisk. Vi skulle jo ha det i 2020. Da ble det avlyst på grunn av en pandemi. Og vi kunne heller ikke arrangere i 2021. Men nå endelig er vi i gang, sa Nils Martin Tidemann rett etter åpningsseremonien. 

Til åpningsseremonien var 481 korsangere samlet i Røros kirke. Seremonien startet med felespillerne Tron Westberg, Mads Kuraas og Olav Luksengård Mjelva. Det ble delt ut hedersbevisninger til de som fortjente det i hele kretsen. Ungdomskoret Fjellklang deltok med tre sanger, før åpningsseremonien ble avsluttet med et fellesnummer der alle sangerne sang Vitae Lux, dirigert av Thomas Capli. 

Korene som deltok på sangerstevnet kom fra flere steder i Norge. Det var to gjestekor fra Ålesund, og et gjestekor fra Molde, i tillegg var det kor fra blant annet Østerdalen, Ilseng, Våler, Trysil og Rendalen.

Røros kirke

Klang i Bergstaden foregikk i et svært konsentrert område, med Røros kirke som hjerte i stevnet. Etter to år med pandemi ville arrangøren være mest mulig sammen, og helst ikke gå glipp av en tone fra de andre korene. Derfor ble det én stor konsert på lørdag der korene sang to – tre nummer hver. 

Stevnekontoret var i Sangerhuset. Lørdag bød Røros Sangforening på festmiddag og Tyrolerfest i Verket Røros. 

Stafett

I går var det Kor-stafett ned Bergmannsgata. Stafetten startet øverst i gata med to kor som sang hver sin sang, de gikk ned til de neste to korene som sang hver sin sang. Stafetten endte opp nederst i Bergmannsgata med Slavekoret av Verdi som fellesnummer. Dirigert av Sindre Hagen og akkompagnert av Røros Janitsjarorkester. Sangen var tilegnet Ukraina. 

Felespillerne Olav Luksengård Mjelva, Mads Kuraas og Tron Westberg. Foto: Tove Østby
Leder for hovedkomiteen for Klang i Bergstaden, Nils Martin Tidemann var konferansier på åpningsseremonien. Foto: Tove Østby
Ungdomskoret Fjellklang sang blant annet Til ungdommen. Foto: Tove Østby
Åpningsseremonien. Foto: Tove Østby