Først med nyheter fra Røros
Fire bilførere ble ilagt forenklet forelegg etter en trafikkontroll gjennomført av UP i Røros sentrum idag. To bilførere ble ilagt forenklede forelegg for fart i 30 km/t sone. Høyeste hastighet 43 km/t.
En bilfører ble ilagt forelegg for mobilbruk og en for manglende bilbelte.
Den fjerde siktede i saken om frihetsberøvelse i Tolga ble pågrepet ca kl. 1330 i dag.
Vedkommende vil nå bli avhørt. Forsvarer er ikke oppnevnt enda.
Fire personer er dermed pågrepet i tilknytning til saken om frihetsberøvelse i Tolga den 2. januar.
Så langt har Gyda bare sendt milde vinder inn over Røros, og gitt oss plussgrader. Flere steder langs kysten rapporteres det om ekstremvær. I følge de nyeste værmeldingene (Kl 13.45) blir Gyda mindre ekstrem her, enn antydet tidligere.
Det varsles vær, som må kunne sies å være ekstremt uvanlig på Røros i januar, men som ikke kan klassifiseres som ekstremvær. I kveld ser det ut til å bli temperaturer opp mot 5 grader, opp til 10 m/s vind og lett regn.
Den samme værtypen ser ut til å fortsette gjennom natta til ut på formiddagen i morgen. Da vil vinden og nedbøren øke på utover kvelden, samtidig som det blir kaldere. Utpå kvelden vil det skifte fra regn til snø, og det vil utover kvelden og natta snø tett. Kombinert med opp mot 25 m/s i vind, er det betydelig risiko for vanskelige kjøreforhold. Fylkesvei 705 mellom Stugudal og Brekken vil trolig være nokså utsatt.
Slike uvær, som har fått navn, har vist seg å værebåde uforutsigbare og ustabile. Det er derforknyttet betydelig usikkerhet til værvarslene.
Politiet opplyser at en fjerde person er siktet i saken om frihetsberøvelse på Tolga.
Den siktede er ikke pågrepet enda, politiet søker etter vedkommende nå.
Politiet etterforsker fremdeles saken med full styrke. Politiet er fortsatt interessert i informasjon i saken, gjerne gjennom politiets tipsløsning på politet.no, eventuelt på telefon 02800.
Politiet fikk melding om hendelsen søndag 2. januar ved totiden på natten, om at tre personer ble utsatt for vold på en privat adresse i Vingelen og at en av de tre personene ble tatt med av de mistenkte.
Det ble opprettet kontrollposter ved flere veger i området. Innlandet politidistrikt fikk
bistand fra Trøndelag politidistrikt til kontrollposter på grensa mellom Innlandet og
Trøndelag fylke. Dette ga ikke resultater, men etter hvert kom den bortførte tilrette, og etter det er fire personer siktet I saken. Tre av dem er pågrepet, eller har meldt seg selv til politiet.
Pressemelding fra Statsforvalteren i Trøndelag
Onsdag 12. januar klokken 12.00 tester Sivilforsvaret signalet «Viktig melding – søk informasjon» i alle kommuner der det er montert varslingsanlegg.
Sivilforsvaret tester varslingsanleggene fast i januar og juni hvert år. Signalet sendes i tre serier med ett minutts opphold mellom seriene. Signalet betyr at du skal søke informasjon i for eksempel radio, tv, aviser, på myndighetenes nettsider og i sosiale medier.
Rundt om i landet er det cirka 1 250 tyfoner som skal varsle befolkningen ved akutt fare. Varslingsanleggene kan bli brukt både i fred og krig.
Sivilforsvaret tester tyfonene for å sjekke om de virker, og de reparerer det som ikke fungerer.
I går ble det registrerte fem nye covidsmittede med folkeregistrert adresse Røros. Det betyr at vi er oppe i 176 smittede siden pandemien startet. Det er nå en stigende trend for smitte på Røros.
I Norge ble det registrert 9.622 smittetilfeller i går. Det er det høyeste antallet som er registrert på en dag i Norge. De aller fleste av de som tester positivt nå, er smittet med omikron. Det gjelder også i Røros. Til og med i går var det bekreftet 34.092 omikrontilfeller i Norge.
Denne uken skal Regjeringen ta stilling til hvilke endringer i tiltak, som settes i kraft fredag 14. januar. Det kan se ut til at få intensivpassienter blir lagt inn på norske sykehus i forhold til smittetrykket nå. Det samsvarer med rapportene fra andre land, og det kan bli aktuelt å la smitten av omikron spre seg. Det kan også komme ytterligere innstramminger.
Leserinnlegg av Isak V Busch
Det er lite som engasjerer så mye som strømprisene vi ser i vinter. Og det er jaggu ikke rart! Strøm er ikke en luksusvare. Det er en helt grunnleggende del av vår livsnødvendige infrastruktur i et av Europas kaldeste og mørkeste land. For første gang i historien gir staten Norge et kontanttilskudd til en stor del av innbyggerne, for at vi skal klare strømregningene. Dette er en innrømmelse av at prisene er uakseptabelt høye, og at vi har et strømmarked som ikke fungerer. Slik kan vi ikke holde på i evigheten. Vi må få kontroll med strømprisene, gjennom varige endringer.
Jeg synes helt ærlig at dette er et kjempevanskelig tema, og jeg har store problemer med å få oversikt over alle de elementer som til sammen fører til at vi har de prisene vi har. Jeg ser også at sosiale medier er smekkfulle av «strømeksperter». Men jeg har forstått såpass at hvordan dagens strømmarked fungerer er utrolig sammensatt. Tilsynelatende er det såpass kompleks at til og med de ordentlige ekspertene blir rådville når de blir utfordret på hvor vi må begynne for å finne en løsning. Avisene er fulle av ekte eksperter, som er svært uenige om hva som faktisk er problemet og løsningen. Når vi har laget oss strukturer som er så komplekse at alle egentlig spør seg «hvordan i alle dager kom vi til dette punktet?», er kanskje det enkleste å bare røske ut pluggen og begynne på nytt. Samtidig skjønner jeg at komplekse problemer ofte har komplekse løsninger. Men slik vi har det i dag, med vidt forskjellige priser alt etter hvor du bor, og en vanvittig prisendring fra den ene dagen til den andre kan vi ikke ha det lengre. Slik det er i dag mister norsk industri et av de få konkurransefortrinnene vi har og vanlige familier må bruke mastercardet for å betale strømregningen. Det går ikke!
Overgangen fra fossil til grønn energi er viktig for å få ned klimagassutslippene våre. Ifølge Statkraft er vi ikke lengre selvforsynt med strøm om bare 5 år. Dersom vi ikke har økt produksjonen vår, eller begrenset forbruket vårt i et omfang som virkelig monner innen den tid er vi ille ute. At Norge kommer til å trenge mindre strøm 5 år frem i tid tror jeg er lite sannsynlig, gitt tempoet på elektrifisering av hele samfunnet vårt. Samtidig har de siste årene vist oss at motstanden mot vindkraftutbygging er enorm og motstanden mot eventuelle nye vannkraftverk vil helt sikkert være minst like stor. Hva står vi igjen med da? Effektivisering av eksisterende vannkraftverk vil kanskje hjelpe noe. NVE anslår potensialet til 7,6TWh. Men dette blir magert når normalproduksjonen for samlet norsk vannkraft i dag er på rundt 135 TWh. Hvilke andre muligheter har vi egentlig da? Gasskraft? Eller er tiden inne for at vi seriøst må vurdere kjernekraft? Akkurat nå heller jeg personlig mot det siste.
For meg er det særlig to ting som nå må løses, i samme operasjon:
Jeg har liten tro på at ei lyspære på Glåmos lyser 5 ganger sterkere enn ei lyspære noen kilometer lengre vest, på den andre siden av kommunegrensa. Det burde den egentlig gjort, når prisen er 5 gangere høyere! Prisene varierer VOLDSOMT ut ifra hvor i Norge man bor. Det har jeg store problemer med å akseptere.
Jeg vet at dette forklares med at det skyldes manglende kapasitet på overføring mellom de ulike strømsonene i Norge. OK, da må kapasiteten på overføringskabler i Norge økes, slik at vi får et reelt felles norsk strømmarked. Dette er et skoleeksempel på en statlig oppgave for å sikre at innbyggerne i landet vårt har like tilbud uavhengig av bosted.
Vi trenger alle strøm i hverdagen, uavhengig av hvem vi er, hvor vi bor og hvor mye vi tjener. Strømmen kan reelt sett ikke velges bort! Selvsagt kan vi alle gjøre vårt for å kutte ned på strømbruken, men det finnes en nedre grense. Den tror jeg folk har nådd i vinter.
Ingen av partiene på stortinget er fritatt ansvar i denne saken. Og nå er problemene blitt så prekære at det må en felles innsats til for å fikse et ødelagt strømmarked en gang for alle! Dette må fikses i inneværende stortingsperiode, på vakten til de som i høst ble innvalgt. Og det har jeg en klar forventing om at gjøres raskt, all den tid våre 169 fremste folkevalgte omtrent har kappes om å beklage seg over høy strømpris i mediene.
Hvordan dette best kan løses aner jeg ikke! Men jeg har tillitt til at ansvarlige politikere på stortinget nå finner sammen, på tvers av partigrenser, for å løse dette en gang for alle. For enigheten om at dette ikke kan fortsette synes å være stor!
Isak V Busch, ordfører i Røros kommune.
I forbindelse med Femundløpet skal Andreas Kokkvoll arrangere fotocamp på Storwartz, med seg på laget har han Martin Andreas Rindalsholt. Over 20 av Norges største tur- og opplevelses- influensere er invitert, og mange sa raskt ja. De skal få oppleve Røros og kulturen på Røros og rundt med Femundløpet som hovedarena.
Drømmen om en fotocamp elIer en aktivitetscamp på Storwartz har vært der en stund. I følge Andreas er en fotocamp på Storwartz, på vinterstid noe av det største han kan oppleve som fotograf og videoprodusent. Storwartz er en plass som ligger Andreas veldig nært, og er et sted han ønsker flere vil reise til og oppleve, gjerne gjennom et kamera.
– Hvorfor reise til Island når vi har Storwartz og Røros som destinasjon? Joda, Island er utrolig vakkert og er et land jeg har øverst på reiselisten. En dag skal jeg dit, men Storwartz er nære, det er i Norge og det har en historie. På Storwartz har du mulighet til å få disse «Instagram øyeblikken», som du ikke finner igjen andre steder. Takket være blodslitet hos alle som jobbet der oppe, som utviklet og skapte samfunnet Røros er i dag. Det er et fantastisk lys der oppe. Flere jeg har møtt forteller om opplevelser de har hatt på Storwartz, soloppganger og solnedganger, lyset som skaper en magisk atmosfære. Storwartz er også en av de få stedene i området som har lite lysforurensning som gir deg muligheten til å se et kraftig utbrudd av nordlys når det først kommer over området, sier Andreas Kokkvoll.
Camp fotokokken er navnet på campen. Navnet er enkelt å greit kallenavnet til Andreas på Instagram. Det å kunne vise frem Røros og Storwartz på den måten blir spennende.
– Vi har fått med oss flere gode samarbeidspartnere fra Røros, som bidrar til at dette blir en «flying start» på prosjektet. Vi skal bo på leirskolen under hele oppholdet. Rørosmuseet skal guide oss gjennom en unik opplevelse i gruva, det blir omvisning på Røros Bryggeri, og vi skal kjøre hund sammen med en av de råeste turistkennelene, Dølanvollen Kennel. Deltakerne skal få prøve seg som hundekjørere før de får oppleve de ekte hundekjørerene under Femundløpet. Helitrans kommer med helikopter for å fly oss ut for å se Femundløpet fra luften. Det blir rått! Vi skal gjøre mye, og det blir en forhåpentligvis en opplevelsesreise for deltakerene, og så blir det en test for meg å se om dette er noe som jeg kan fortsette med fremover. Målet mitt er å samarbeide med lokale aktører på Røros, og gi noe tilbake igjen i form av eksponering på sosiale medier, sier Kokkvoll.
På fotocampen deltar 15 – 20 personer med godt over en million følgere på sosiale media. En rekkevidde på flere millioner i store deler av verden.
– Det er en fin mulighet for lokale aktører som blir med på dette til å eksponere seg på sosiale media. Så her er det bare å ta kontakt, sier Andreas.
Under fotocampen skal det tas mange flotte bilder og filmer fra Røros.
– Det skal mye til for å ta dårlig bilde fra Røros. Du har jo kulissene der, gratis kulisser som står der. Det handler om kreativiteten vi kan ha, leke oss med det, og fange øyeblikk. Det vil komme mye flotte bilder fra Røros, Femundløpet og samarbeidspartnere i denne tiden, sier Andreas.
Campen skal fotografere og filme mye fra Femundløpet. Fotocampen har en ambisjon om å bidra inn mot en idrett og en livsstil som Andreas mener kunne hatt mye mer publisitet. En livsstil som krever mye av både mennesker og dyr.
– Det er en fantastisk opplevelse å kunne bidra med den rekkevidden som vi har til å få ut sporten. Få ut lidenskapen. Få ut interessen. Det er så stort, å kunne fange det på film eller via bilder, og bare dele det med mennesker, det ser jeg virkelig frem til, sier han. Andreas legger til at de ønsker å komme litt under huden på langdistanse idretten, og få sett litt mer hva som foregår i hodet på en hundekjører, eller ute på sporet. Mange følger med på Femundløpet via GPS på nettet. Men det er ingen som vet hva som faktisk skjer på tur over til Søvollen, under brua på Tynset eller på tur hjem til Røros. Å være tilstede og fange øyeblikkene er viktig.
– Forhåpentligvis blir det litt «bustig vær». Forhåpentligvis ikke så kraftig storm som for noen år siden, men at det blir litt action, og vi får fanget det på foto og film, det hadde vært kult, sier Andreas.
| NVE har sendt ut farevarsel for snøskred, jordskred og flom i Nordland, Midt-Norge og Sør-Norge for de kommende dagene. Årsaken er at ekstremværet Gyda vil bringe med seg mildvær, vind og ekstremt mye regn onsdag og torsdag. |
| Følg med på oppdaterte varsler på varsom.no. – Dette er en alvorlig situasjon og vi ber berørte kommuner og andre beredskapsaktører vurdere behovet for å gjøre forebyggende tiltak, sier Brigt Samdal, direktør for skred og vassdragsavdelingen i NVE. Også privatpersoner bør ta sine forholdsregler– Vi råder alle til å holde seg unna bratt terreng, bekker og elveløp med stor vannføring mens ekstremværet pågår. Det vil være stor fare for både snøskred og store vannmengder. For å minimere skader bør privatpersoner flytte eiendeler og åpne vannveier slik at vannet kan renne fritt, sier Samdal. NVE har selv økt sin beredskap og sender ut mannskap til forskjellige steder i landet for å assistere kommuner som får behov for hjelp.Hvem skal du kontakte?Om du som privatperson er bekymret for din sitasjon lokalt:ta kontakt med kommunen hvis du skal melde om en hendelsekontakt politiet (112) dersom det er fare for liv og helse. kontakt din strøm- eller fjernvarmeleverandør om du opplever strømbrudd eller fjernvarmebrudd. Se også Beredskap i NVE – NVEog råd om hvordan du kan forebygge flom og jordskredskader. Sist oppdaterte varsler finner du på Varsom.no . Du kan abonnere på farevarsler på SMS (tjenesten er gratis).Hjelp oss med å gjøre varslene våre bedre, registrer observerte skred og flomhendelser og overvann på avveie i Regobs – Varsom. |
Pressemelding fra AtB
AtB forventer forsinkelser og kanselleringer både med båt og buss i forbindelse med at ekstremværet Gyda treffer Trøndelag og Møre og Romsdal 11. og 12. januar.
Hvis været blir sånn som det er meldt, vil det kunne føre til utfordringer for kollektivtransporten både til vanns og til lands de neste dagene. I følge yr.no er det «fare for stengte veier og/eller overvann ved bekkeog elveløp. Mange reiser vil derfor få lenger reisetid.»
Det er også meldt sterk vind. Skal du reise kollektivt – følg med på driftsmeldinger på atb.no Vi ber alle følge de generelle rådene som blir gitt via media. For de som skal reise kollektivt anbefaler vi at de holder seg oppdatert på våre nettsider, atb.no. Dersom det oppstår større avvik som påvirker rutetilbudet, vil vi informere om dette på atb.no/avvik.
Alle som reiser må være forberedt på at det kan oppstå forsinkelser og innstillinger som følge av vær og føreforhold