Først med nyheter fra Røros
I løpet av første juledag kom det ingen positive svar på PCR-test på personer med folkeregistrert adresse i Røros. Dermed står vi fortsatt på 123 bekreftede smittetilfeller siden pandemien startet. Smittetrenden er fortsatt synkende.
I landet ble 1989 nye bekreftet smittet i går. Den store nedgangen henger nok sammen med mindre aktivitet på laboratorier første juledag.
14 år gammel startet Camilla Borgos (18) bedriften Borgos Design. Camilla har Asperger. Hun ønsket åpenhet rundt diagnosen, og startet derfor bloggen «En aspergers perspektiv». Hennes store interesse i livet er hund.
– Psykiskhelse er noe som folk ofte føler en skam over, og vil holde skjult. Selvtilliten dropper litt av å føle at man er utenfor samfunnet, eller litt annerledes. Det er ingen som er annerledes fordi at alle er så ulike. Den biten der har vært litt utfordrende for mange, derfor ville jeg være åpen med mine problemer. Jeg vil være ganske ærlig om aspergeren min, for å synliggjøre at det er ikke et problem å ha diagnosen. Men det går an bruke den for det den er verdt, og jobbe med de problemene som hører med, sier Camilla Borgos.
Store folkemengder
Aspergers syndrom er en diagnose innenfor autismespekteret, som går på sosiale utfordringer. Camilla har utfordringer med å være i store folkemengder, og snakke med folk hun ikke kjenner godt. Det kan hun kjenne er ubehagelig, fordi hun ikke helt vet hva hun skal si. Slik vil Camilla beskrive diagnosen i korte trekk:
– Folk har en sånn automatikk i hjernen, som på en måte gir en pekepinn på hva du kan si – høflighetsnormer og sånn. Men det var jeg nødt til å lære meg helt på egenhånd, sier Camilla. Hun legger til at folk med aspergers ofte har en stor glede av å være alene, og slippe og være med folk i det hele tatt. Det handler nok litt om at man ikke helt vet hvordan man skal kommunisere, og da kan det fort bli ubehagelig. Folk med aspergers har også en medfødt intelligens, som er veldig nyttig, dersom man får til å bruke den til å bli smart på egen diagnose. Man har også egne innsnevret felt med interesse hvor man kan absolutt alt. Så er det andre ting som man ikke bryr seg om, der kan man da kan ingenting. Det er enten eller.
Camilla har inntrykk av at folk ikke kjenner til aspergers. Hun tror folk har en formening om hva autisme er. Camilla har lært seg å leve med Aspergers. Hos BUP fikk hun mye hjelp med å forstå seg selv. Hun fikk filosofiske spørsmål som fikk henne til å tenke. Det gjorde at hun satte seg litt inn i seg selv, og begynte å vekke en interesse for psykisk helse og for sin egen diagnose. Da hun hadde klart det var det bare å dure på. Da ville hun plutselig finne ut alt, blant annet om hvordan ting fungerte.
– I dag kan jeg forklare veldig godt hva som foregår oppi hodet mitt i den og den situasjonen. Selv om jeg ikke helt klarer å håndtere det helt enda, og stoppe det, kan jeg forklare i ettertid hvorfor detble sånn. Jeg bruker også det i ettertid, til å gå gjennom og analysere og prøve å bli bedre, og prøve å få problemene ut av verden på et tidspunkt. Det er slik jeg har brukt metodene mine gjennom hele veien, etter at jeg fikk hjelp etter utredningen, sier Camilla. Hun føler at hun kjenner seg selv på veldig store plan. Det synes hun er veldig behagelig.
Tilbakemeldinger
Camilla har fått mange positive tilbakemeldinger på bloggen, og mye støtte. Hun synes det er viktig med åpenhet rundt aspergers, fordi det er en litt usynlig diagnose. Man trenger ikke å se at en person har aspergers. Mange er ganske høytfungerende. Men det er visse trekk, som gjør at man kan virke litt spesiell i andres syn. Camilla vil si at det er viktig å være åpen om det, fordi at dersom man ikke føler en skam selv, så vil ikke andre se på det som en uting heller. Så fort man begynner å føle en skam på det selv, gjør det at man ikke blir åpen.
Da Camilla startet bloggen skrev hun en helhetlig introduksjon om «alt» mellom himmel og jord. Litt det som falt henne inn der og da. I ettertid har hun ventet over flere perioder, så har hun skrevet dersom det hadde skjedd noen ting, eller en oversikt over den hele perioden, som forklarer hvordan hun ser på det som har skjedd. Hvordan hun reagerer. Hva hun egentlig føler inni seg, og hva hun da uttrykte med de følelsene. Om hun uttrykte akkurat dem eller om hun la på et filter. Slik at leseren ser mer innsiden av hvordan hun har hatt det i den reelle situasjonen som oppsto der.
Personvern
Camilla er opptatt av å passe på personvernet. I en situasjon er det flere personer involvert. Det er med folk hun har problemer, derfor er hun oppmerksom på at ikke skal være mulig å gjenkjenne personen. Det skal ikke være så åpenlyst.
– Jeg legger ikke skyld på noen. Det er mer slik at det skjedde, og jeg reagerte slik. Så det ikke blir angrep mot noen eller at noen blir uthengt, sier Camilla.
Møte med andre mennesker er et av Camilla sine problemer. Hun sliter med å holde øyekontakt. Dette gjelder både øyekontakt med andre mennesker, og å se inn i kamera. Hun himler med øynene, for å prøve å finne andre ting å se på. Hun klarer ikke å lese kroppsspråk til andre folk. Kroppsspråket er mye av kommunikasjonen mellom folk.
– Jeg mister jo mye der da. Det gjør at jeg blir usikker. Jeg trenger ordene ganske konkret. Når man snakker med folk som ikke trenger det, så blir det veldig vanskelig, for de glemmer at jeg trenger faktisk å ha ordene svart på hvitt. Dersom ikke, skjønner jeg det ikke ordentlig, og da kan det bli mye misforståelser. De misforståelsene er en ganske stor del av hverdagen min med mange folk. Det tar mye krefter av meg, og jeg skal analysere og forstå, og liksom forholde meg til alle. Jeg trives jo best med meg og mitt, fordi det er forutsigbart og det er trygt, sier Camilla.
For å klare seg i samfunnet har Camilla trent på å møte mennesker. Da hun startet opp egen bedrift, var det mye kundebehandling inne i bildet. Til å begynne med var det utfordrende fordi hun ikke hadde kommet så godt inn i kommunikasjon.
– Kundene ringer meg jo, og jeg hater telefonsamtaler, men jeg må jo ta dem. Det er jo slik verden fungerer. Det er en trening i seg selv, å stå i det, få med seg det som blir sagt og svare på det på rett måte. Jeg er veldig opptatt av at kommunikasjonen min skal være riktig. Det handler om det å bare hoppe litt i det, når man skal treffe nye folk, eller treffer folk generelt. At man møter folk, og ikke bare finner unnskyldninger og blir sittende inne. Det kan jeg tenke meg at det er en del som gjør, sier Camilla.
Det gjør mye for Camilla at hun har fått tankegangen om å hoppe ut i ting. Hun setter seg selv i utfordrende situasjoner, og blir flinkere.
Bedrift
I fire år har Camilla Borgos drevet bedriften Borgos Design. Bakgrunn for bedriften er hennes interesse for å ha personlig utstyr til egen hund. I den tiden hun startet opp Borgos Design, hadde hun en liten Amerikansk cocker spaniel som het Leo. Camilla minnes at hun satt å så på prisene hos de som nå er hennes konkurrenter. Hun hadde lyst til å bestille ting, men synes at det var dyrt. Hun bestemte seg for å lage selv og se hvordan det gikk. Hun startet med enkel sying. Hun prøvde å forme produktet og finne ut av ting. På den tiden broderte hun bare halsbånd.
– Det kom ikke så mye produksjon ut av det, for det tok sin tid, sier Camilla. Hun kjøpte seg maskin for konfirmasjonspengene. Da ble det litt fart på produksjonen. Maskina streiket i vår, så nå er det blitt to nye maskiner. Ei maskin broderer og ei syr. Camilla merker at i løpet av de fire årene, har produksjonen økt kraftig, og kundeomfanget er veldig stort. Folk vet om henne fra hele Norge. Det er også kommet spørsmål fra Sverige og de skandinaviske landene.
Camilla har opprettet en hjemmeside for bedriften, det er der all informasjonen ligger blant annet bestillingsskjema. Det ble lange bestillingslister mens maskinen var ødelagt.
Ayla
Camilla har gått to år på Skjetlein Videregående skole. Der gikk hun naturbruk, og hest, og hovslager. I høst flyttet hun hjem til Røros, og driver bedriften sin fra jenterommet. I fire år har Camilla hatt hunden Ayla, som er med Camilla rundt over alt.
Camilla og Ayla trener og konkurrerer. Etterhvert er planen at Ayla skal få valper.
– Hun er et veldig godt eksemplar av rasen, sier Camilla.
Ayla har gode egenskaper i agility. I følge Camilla skjønner Ayla små ting som en hund normalt ikke skal ha skjønt. Hun har en forståelse som gjør at det er enkelt å gå feilfritt uansett hvor vanskelig banen er. Så lenge Camilla fører riktig går Ayla rett. Da er det bare tiden det står på. I agility går det på feil først, og så tiden. Dermed blir det gode vinnersjanser for Camilla og Ayla. Alle konkurranse de to gode vennene har deltatt i, har endt med pallplass.
I tillegg til blogg, hund og bedrift går Camilla påbygg på nettet, som hun skal fullføre over to år. Planen er også å ta noen fag ved Røros Videregående skole. Etterhvert er planen at det skal bli veterinærstudiet.
Første oktober ble Linus Wallin restaurantansvarlig for Peder Hiort Mathus. Linus har jobbet hos Bergstadens Hotel i to år, blant annet som servitør og bartender. Opprinnelig kommer Linus fra Karlstad i Vermland. I år gleder han seg til igjen å kunne feire julen i Sverige.
– Jeg er en liten bit hjemmefra, men det er ikke så langt hjemmefra, sier Linus Wallin.
At det ble Røros Linus flyttet til er tilfeldig. Han fikk jobben gjennom en bekjent som spurte om han ville komme hit å jobbe gjennom sommeren. Linus som er utdannet rørlegger synes det hørtes spennende ut å gjøre noe annet.
– Jeg trivdes så godt at jeg ville bli. Planen var ikke å bli så lenge, men så fant jeg ei norsk dame og så ble det en baby på kjøpet, så da ble det på heltid, sier Linus. Som legger til at nå blir han på Røros.
Første møte
Bergstadens Hotel var Linus sitt første møte med hotellbransjen. Hos Peder Hiort Mathus treffer man Linus som servitør. Restauranten har tre fast ansatte, i tillegg er det en del ekstrahjelper som trår til når de trengs.
Sverige
Etter ei lang tid i Norge, har Linus planer om å feire julen i Sverige i år. Julemessig er det ikke stor forskjell på norsk og svensk jul, men det er stor forskjell matmessig. Linus sin julemat er svenske hjemmelagede kjøttboller, juleskinke, Janssons fristelse og morens mat. Han gleder seg til å komme hjem i julen.
Populær
Peder Hiort Mathus er en populær restaurant i Bergstaden med mye på menyen. I forbindelse med julen serveres det juletallerken. Det er mange som kommer til restauranten, både turister og fastboende.
Historie
I restauranten er det mye historie, fra Røros, gruvene og folket. Det mye gammel verktøy som viser gruvehistorien.
-Det er mye historie her, dersom man er interessert i historie, sier Linus. Han får ofte spørsmål om Røroshistorien. Restauranten har også navn etter en viktig person for Røros, Peder Hiort som var født i 1715, og døde i 1789. Han var direktør for Røros Kobberverk fra 1772 og frem til han døde.
Direktørbolig
Restauranten er i det den gamle direktørboligen. Det gjør den enda litt mer spesiell. Linus tror at noen av gjestene kommer nettopp på grunn av historien. Noen kommer inn i restauranten bare for å se hvordan den ser ut.
I løpet av julaften fikk fire personer med folkeregistrert adresse i Røros covidsmitte bekreftet etter en PCR-test. Dermed står vi på 123 bekreftede smittetilfeller siden pandemien startet. Fire er litt flere enn vi har hatt de siste dagene, men smittetrenden er fortsatt synkende sett over tid.
I landet ble 2268 nye bekreftet smittet i går. Den store nedgangen henger nok sammen med at ikke alle laboratorier har gått for fullt på julaften.
I år har Hådalen kapell 90-årsjubileum. Kapellet kom på plass etter at oppsittere i bygda snakket sammen, om at de hadde trengt en plass å gravlegge sine. Det var Røros som var nærmeste. Det var stor interesse for det, men det måtte tas initiativ for å få realisert interessene. Og det ble gjort.
Starten
Arbeidet med gravlunden startet opp i 1930, med dugnadsarbeid. Det ble ryddet skog og planert etter at de hadde funnet en veldig fin plass. De nødvendige godkjenningene kom på plass, blant annet jorden ble testet og godkjent. Det var nok stor glede i bygda da en slik plass som dette ble etablert.
Kåre Tørre som er leder i Hådalen Bygdelag forteller at det er årlige dugnader ved kapellet. Så fort det tørker opp om våren kaller de sammen til dugnad fra de gårdene som representerer eierne ved kapellet. Da blir det raket og flidd opp, dette er også et sosialt samvær med kaffe.
Oppbyggingen av gravlunden og kapellet var mye basert på dugnad. Men det var også noe innleid arbeidskraft. Det første som ble bygd var et klokketårn. Innvielsen av gravplassen var 27. juli 1931. Da ble de første gravlagt der.
Kåre Tørres sin oldemor som døde i 1929 ble gravlagt på Røros, men ble flyttet til gravplassen i Hådalen i 1931.
Dugnad
Mye av det som har blitt gjort gjennom årene, med gravplassen og kapellet har vært basert på dugnadsarbeid. De senere årene har de fått hjelp ifra kirkegårdsarbeiderne på Røros.
I løpet av de 90 årene har det vært flere store dugnader med maling av kapellet. I 2016 ble kapellet malt opp igjen, helt opp i toppen.
Samles
Det er en tradisjon at det ringes i klokketårnet i høytidene. Bygdefolket samles da utenfor kapellet, blant annet på julaften. Det tennes lys på gravene, folk snakker sammen, og ønsker hverandre lykke til med høytiden. Det er en stemningsfull seanse.
Området som sokner til Hådalen kapell er fra Nordvika i sørøst, gjennom dalen, til og med Tørresdalen og Skjevdalen.
Utendørs
Når det er gudstjeneste i Hådalen, er den utendørs. De satser på finvær, og det har de truffet på mange ganger. Etter Gudstjenesten er det kirkekaffe. 90-årsjubileet ble markert i august i år med ei minnegudstjeneste. Da var mange samlet.
-Det var en veldig fin dag med strålende sol og lite vind. Det var en trivelig stund, sier Kåre Tørres.
Stor-Hans
Graven til Stor – Hans er ei av gravene på Hådalen gravplass. Stor – Hans hadde mange år i traktene.
Ved gravplassen er det en minnestein for en tragedie som skjedde under 2. verdenskrig, da tre soldater fra Kompani Linge druknet i Rambergsjøen etter at de hoppet ut i fallskjerm. Ulykken skjedde 10. oktober 1943.
Det er julaften og mange små venter spent på nissen. Julenissen er en kulturell figur som i moderne tid fremstilles som en eldre, vennlig mann med kraftig hvitt skjegg og smilende øyne, kledd i lang, rød frakk, store støvler og rød topplue. Han kommer med gaver, særlig til barn, og kan sees på kjøpesenter i Europa og USA i tiden før jul. Oftest har han gavene i en sekk på ryggen, men i billedfremstillinger inspirert fra USA kjører han gjerne med reinsdyr og slede. Denne figuren kom til de nordiske landene på slutten av 1800-tallet.
Opprinnelsen til julenissen kan man søke i legender om helgenen St. Nikolaus, som skal ha levd i Tyrkia på 200–300-tallet. Han var den fremste til å hjelpe barn og unge når de eller foreldrene var i nød, og han ble derfor tidlig tilbedt som barns og unges helgen.
Mange legender forteller om hvordan Nikolaus opptrer som den forkledte eller usette velgjører. På 1200-tallet ble den store barnefesten i Frankrike lagt til hans dag, 6. desember. I norsk kalendertradisjon kalles det Nilsmesse.
Snart spredte skikken seg utover Europa, og blant festskikkene finner vi også det å gi små gaver, Nikolaus-gaver. På bakgrunn av legendene ble det snart slik at det var Nikolaus selv som kom med gavene.
På 1400-tallet synes den kirkelige Nikolaus-festen å få en parallell i at han kommer til hjemmene for å gi gaver, og selv om han har hatt mange konkurrenter gjennom tidene, er det en klar sammenheng mellom ham og julenissen.
I folkloren er julenissen blitt en slags sjefsnisse, omgitt av hjelpende, mindre fjøsnisser.
Kilde: Alver, Brynjulf; Stovner, Ina Louise: julenissen i Store norske leksikonpå snl.no. Hentet 12. oktober 2021 fra https://snl.no/julenissen
Rørosnytt ønsker alle sine lesere ei riktig god jul!
I går fikk to personer med folkeregistrert adresse i Røros covidsmitte bekreftet i en PCR-test. Dermed står vi på 119 smittede siden pandemien startet. At det bare er to, bekrefter en synkende smittetrend på Røros nå. Vi har også kommet så langt, at man kan fastslå at hverken julemarked eller vaksinasjonskø ga noen smittebølge på Røros. Nå er det en del spenning knyttet til om de som kommer hjem til jul tar med seg smitte.
I landet ble 4312 nye bekreftet smittet i går. Det er nå en flat smittetrenden i landet. Det er for tidlig å si om dette bare viser at smittevernttiltakene er effektive i forhold til delta, eller om de også bremser omikron. I Norge har 4561 peroner nå fått bekreftet smitte med mikron
Laget Hass Krestafer ventet 39 år før de kom med ny plate. Orkesteret, som har eksistert siden 1976 (!) slo til med 24 kutt med en god miks av tradisjonelle gammeldanslåter, egenskrevet musikk av Odd Sundt og et knippe riktig gamle Rørospolser.
Dermed rommer plate en hel julekalender, og hver dag i advent åpner vi ei luke. Bak luke 24 finner vi Storkaren, og som alle lekene på plata, har den en spesiell historie.
Mari Grønnerøe ble i høst ansatt som daglig leder i Røros Idrettslag. Opprinnelig kommer Mari fra Trondheim, men hun har bodd på Røros i fire år. Utgangspunktet for at hun flyttet til Røros var jobb, i tillegg synes hun Røros er en veldig fin plass.
Mari har fartet en del etter videregående. Før hun flyttet til Røros bodde hun i Helgeland, langt ute i havgapet på ei lita øy som heter Lovund. Hun beskriver året der som et skikkelig eventyr. I tillegg har Mari blant annet bodd på Levanger.
Idrett
Mari har tatt mye studie innen idrett. Hun har blant annet studert i Brasil. Etterpå studerte hun i Sogndal, der hun tok en bachelor. I Levanger bygde hun på med lærerutdanning innenfor kroppsøving. Hun synes det er positivt å få brukt utdannelsen sin som daglig leder i idrettslaget.
Jobben hennes i Røros IL er variert. Hun har ansvaret for den daglige driften. Det innebærer alt fra å bistå særgruppene til ansvaret for økonomi og sponsorer. Mari er med aktivt i idrettslaget, hun har allidrett, idrettskolen, gymlek og voksentrim. Hun synes det er greit å delta i den aktive biten også, ikke bare sitte på kontoret.
Øra
Det er mye som skjer i idrettslaget hver dag. Utbyggingen på Øra er et spennende prosjekt. Der det nå jobbes med omreguleringen av bobil-fronten, for å få muligheten til å satse på nye aktiviteter der. Daglig leder har trua på at det kommer til å skje mye med Øra-prosjektet neste år.
Lokaler
Mari og Røros IL flyttet i høst inn i nye, lyse og trivelige lokaler, hos Unicare Røros. I et stort og fint kontor, som Mari trives godt i.
Røros IL er et idrettslag med mange forskjellige idretter. De to siste årene har vært tunge på grunn av korona, derfor er det vanskelig å si hvor mange medlemmer det er i laget. Det har vært mange passive medlemmer mens det var liten aktivitet. Mari liker å tro at de er et idrettslag i vekst, som er fremoverlent og har mange planer og ambisjoner. Idrettslaget har en del av de vanlige tilbudene, men håper å få på plass enda flere etterhvert.
Alder
Røros Idrettslag har aktiviteter for hele aldersspennet. For tre og fireåringene er det gymlek. For de som er fra fem til 12 – 13 år er det tilbud om idrettsskole. Særidrettene begynner i sju – åtte-årsalderen. For de som er over 18 år er det tilbud om voksentrim. I praksis er det deltakere fra 30 og opptil nesten 70 år. Voksentrimmen er flyttet til Unicare Røros, der det er flere muligheter treningsmessig. Dette er et lavterskeltilbud.
Reidun Roland minnes tilbake til tiden hun gikk på skolen. Det skolerommet hun gikk i, ble revet for å få plass til Lorentz Lossiusgata. Barna startet på skolen der, og gikk der de to første åra. Fra tredjeklasse var elevene i storskolen, som i dag er Reiselivets Hus. Tredje klassen hadde et eget rom. På den tiden var det frivillig om man ville lære engelsk eller ikke på skolen.
Snekkerskolen var også i det samme bygget, og i andre etasje var det lærerrom. Reidun gikk 3. til 7. klasse på storskolen. Deretter ble det fremhaldsskole i huset. Framhaldsskolen varte ett år. Det som er videregående skole i dag, er en sammensmelting av framhaldsskolen og realskolen.
Den første læreren til Reidun var Per Haugen. Han tok raskt grep, og flyttet Reidun fra bakerste til første benk.
– Jeg var vel et urosmoment antagelig, sier Reidun Roland.
Liten klasse
Reidun sin klasse var liten. De som gikk i klassen var førkrigsmodeller. De årene var det lave fødselstall. Hun husker ikke spesielt sin første skoledag, men hun husker at hun i løpet av den første uken havnet på vedkassen på gangen, fordi hun hadde lurt seg ut av skolegården. Hun hadde fått noen ører av sin far, og hadde kjøpt seg et wienerbrød hos Baker Sundt. Som straff måtte hun sitte ute på gangen i en time.
Først på 1950-tallet, mens Reidun gikk i storskolen, begynte seksualundervisningen i skolen. Jenter og gutter var delt i gymtimene, og det var i de timene seksualopplysningen ble gitt. Klassen var også delt i håndarbeid. Guttene hadde sløyd mens jentene hadde håndarbeid.
Reidun har fortsatt ei veske som hun laget i håndarbeidstimene på skolen. Hun laget veska i fjerde klasse, det året de begynte med håndarbeid. Hun lærte både å strikke og å brodere.
Disiplin
Det var mye disiplin i skolen. Hvert friminutt måtte de stille seg opp og marsjere inn. Elevene fikk utdelt tran på skolen, og Reidun klarte ikke den fæle tranen.
Skolen startet i august. Om høsten hadde de potetferie; det som nå heter høstferie. De gikk på skolen til juni. Reidun gikk på skolen seks dager i uka, siden det var skole også på lørdager. De første to årene gikk de på skolen annenhver dag. Men de gikk ganske fort over til å gå hver dag.
Klasseforstander
Reidun hadde Anders Kvikne som klasseforstander.
– Han satt å vippet på stolen, og spiste pastiller. Jeg hadde så lyst til å sparke stolfoten unna, men jeg gjorde det aldri, sier hun.
I klasserommet var det tomannspulter, og vedfyring. En vaktmester gikk å fyrte, så det var varmt til barna kom om morgenen. Klassen hadde ordensmann som gikk på omgang, hver uke. Ordensmannen luftet klasserommet, ordnet tavlen og ryddet opp mens alle de andre elevene måtte ut.
Det store «Gulbygget», som nå står mer eller mindre ubrukt, ble ferdig året etter at Reidun var ferdig på skolen. Skolehverdagen har forandret seg mye da det nye bygget ble tatt i bruk. I gulbygget kom det skolekjøkken, og elevene fikk husstell.
Reidun hadde mye lekser mens hun gikk på skolen. Blant annet stilskriving.
Neiet
Elevene hadde stor respekt for lærerne. Reidun minnes at dersom hun syklet fra Stormoen til gata, og møtte en lærer, så reiste hun seg opp i ramma i neiet.
Lærerne var med på 17. mai med de sorte dusk-luene, som viste at de var akademikere. De gikk for hver sin klasse. 17. mai var arbeidsdag for lærerne. Det var lærernes store dag. Etter hvert ga det ikke samme statusen som tidligere.
I klasserommet merket elevene klasseforskjellen til de foreldrene som var litt høyere opp. Det var fire jenter i klassen, og de andre jentene var i følge Reidun litt høyere opp enn henne. Hun hadde en far som var på jernbanen, og det var ikke så høyt ansett. Det var ingen skikkelig fattige i klassen.