Politihelikopter inn i letingen

Et politihelikopter er i gang med søk etter en turgåer, som er savnet i området mellom Langen gjestegård og Ljøsnavollen seter i Røros kommune. Dermed letes det både på bakken og fra lufta.

Saken ble første gang publisert i vår samarbeidsavis Trøndelagsnytt. Tekst: Tore Østby

Redningshunder er også satt inn i søket. Mannen som er savnet gikk fra Langen Gjestegård i går ettermiddag.

Underveis kom han ut av kurs, og overnattet ute under en presenning han hadde med seg. Mannen er savnet i et stort øde naturområde i nordenden av Femundsmarka nasjonalpark. terrenget er kupert, men mye stein.

Det er mobildekning i store deler av leteområdet, men det finnes noen hull. Mannens mobiltelefon kan også ha gått tom for strøm.

Den savnede er tysk statsborger.

Les også:

Leteaksjon etter turist

Rørosing klar for Mjøndalen

Rørosingen Mathias Kosberg Holm (19) er klar for OBOS-liga-klubben Mjøndalen.

Saken ble første gang publisert i vår samarbeidsavis Tynsetingen.no.
Tekst: Torstein Sagbakken.

Mathias Kosberg Holm fra Røros har spilt på Tynset siden 2020 og har i år bært kapteinsbindet for herrelaget. Nå forlater 19-åringen rødtrøyene og flytter til Mjøndalen hvor han skal vie tida si til fotballen.

– Målet er å utvikle seg. Det er hele tiden det man jakter på. Det blir spennende å se om en hverdag med hovedfokus på fotball er noe for meg, sier Kosberg Holm.

Han gleder seg til å prøve seg i Mjøndalen. Han får treningshverdagen sin med Mjøndalens førstelag, som spiller på Norges nest øverste nivå; OBOS-ligaen.

– Kamphverdagen blir i starten med andrelaget i 3. divisjon, fortsetter han.

Vanskelig å si nei

Kosberg Holm kom i kontakt med Mjøndalen og sendte i vei litt info om seg sjøl. På prøvespillet imponerte han såpass at han nå skal trene med klubben fast.

– Det er ikke morsomt å forlate Tynset, for jeg trives veldig godt på Tynset, sier han.

– Men når en sånn mulighet dukker opp er det vanskelig å si nei, fortsetter han.

Første Norway Cup-seier

For tiden er rørosingen i Oslo hvor han spiller Norway Cup med G19. Tirsdag ettermiddag fikk de sin første seier i turneringen da de slo Brumunddal 2 4-1.

– Vi løfta oss flere hakk fra tidligere kamper og spilte en god kamp fra starten av, sier Kosberg Holm.

Iver Nystuen, Henrik Mælen, Jacob Sørli og Vemund Lunseter scoret Tynsets mål. Tynset havnet i B-sluttspillet og møter Fleet Spurs Kusasa på Abildsø onsdag ettermiddag.

– Det er skuffende at vi havnet i B-sluttspillet, men sånn er det. For å se positivt på det kan det bli flere kamper, avslutter han.

Bakstgilde i Skjerdingstadgården

På tirsdag arrangeres bakstgilde. Håndverksbakerne fra Røsbjørgvollen og Nanobakeriet kommer til Skjerdingstadgården med bakst.

Fjellbygdenes håndverksbakere inviterer til sitt 2. bakstgilde, hvor bakere samles til felles utsalg av brød og annen bakst. Det vil også være muligheter for hjemmebakere å ta turen. Det vil bli gode muligheter til å få kjøpt med seg noe godt og ferskt, og det vil være fjøskafé med salg av kaffe og kaffebrød.

Røsbjørgvollen gård vil ta med seg mobil steinovn, og skal steke brød på stedet. De baker brød av urkornet emmer, bygg og flere andre kornslag.

Nanobakeriet på Tynset kommer også, med sine nøyaktige oppskrifter på bakst.

Hjemmebakere oppfordres også til å ta kontakt om de vil sette opp en stand. For et engangstilfelle er det ikke nødvendig med melding til Mattilsynet.

Thomas Baar er finaleklar

Thomas Baar er klar for finalen i felthurtig under Landsskytterstevnet i Bodø. Sønnen Mattias debuterer også som mesterskapsskytter i Nybegynner ung, og skal i ilden mandag.

Saken ble første gang publisert i vår samarbeidsavis Tynsetingen.no.
Tekst: Liv Maren Mæhre Vold.

Junior Baar skyter Nybegynner ung det første året det er tillatt, og er trolig eneste skytter fra Nord-Østerdal i den klassen. Han skyter bane på mandag, med opprop klokka 14.10.

Seksten personer går til den TV-sendte finalen i felthurtig, deriblant antakelig både Baar fra Tynset og Jørn Strypet fra Alvdal. Baar klinket inn raske 7.44 på skytingen søndag, og er foreløpig nummer fire på resultatlista med finalistene.

Alt klaffet

– Det klaffet veldig, og det er gøy for det er ikke noe slingringsmonn der. Mest av alt var det veldig uventet, for det er ikke noe jeg har trent noe voldsomt på, sier Baar på telefon fra Bodø.

– Enten klaffer det og det går veldig bra, eller så klaffer det ikke og ender midt på treet. Det er litt vanskelig å trene på, og det er iallefall ikke noe jeg trener på, men det var gøy å prøve seg, sier Baar, som nå ender på TV-sendt finale.

– Det blir morsomt med finale, for da er det fritt fram. Det er nerver, det er TV, og da kan alt skje. Vi får komme dit først og fremst, og så er det å treffe med de tre skudda man skyter sjøl om man ikke er raskest, sier Baar, som heller ikke ofrer kameraene en tanke.

Show og fest

– Vi ser jo ikke det folk ser på hjemme uansett, og det er veldig gøy, men litt nerver blir det naturligvis likevel. Det er mye publikum og de klapper og heier og det er skikkelig show her, fastslår han.

– Det er årets høydepunkt, særlig etter noen år uten dette høydepunktet. Det er fint vær, trivelige folk og god stemning!

I morgen skal som sagt sønnen Mattias i ilden – snart 12 år gammel. Nybegynner ung er et prøveprosjekt som skal evalueres etter årets landsskytterstevnet, hvor de aller yngste skytterne får være med og føle på et skikkelig Landsskytterstevne.

Prøver seg

– Det er ikke så mye fokus på poeng, og alle får premie, men de får prøvd seg litt i gamet, sier Baar. I flere år har det vært mange unger tilstede på Landsskytterstevnet som har vært for unge til å delta, men nå får de i stedet full arenaproduksjon, resultatservice og skytterkort.

– Det er veldig gøy for dem, og stas at de blir tatt så godt vare på, konstaterer Baar.

Roger Nilsen fikk også inn 30 treff under feltskytingen som holdt til en 21. plass på dagens runde.

Trøndersk Matfestival: Galåvolden fikk Tenke Stort-prisen

I dag ble det offentliggjort hvem som vant priser i de åtte forskjellige kategoriene blant utstillerne på Trøndersk Matfestival.

Galåvolden gård var nominert til tre priser, og vant Innen kategorien Tenke Stort.

– Det er veldig artig. Vi var nominert i tre forskjellige kategorier, og det var artig at vi tok en seier. Det var så mange sterke kandidater at jeg ikke hadde forventet at vi skulle vinne, sier Lars Jacob Galåen ved Galåvolden gård.

Tenke Stort-prisen ble for første gang delt ut i fjor, og da gikk Romstad Gård av med seieren.

Prisen går til en av utstillerne på festivalen som tør å være ambisiøs, og som er folkelig og dyktig. Kriteriene er inspirert av verdiene som REITAN-konsernet er bygget på. REITAN gikk inn som hovedsamarbeidspartner for Trøndersk Matfestival i fjor. Galåvolden gård har vist seg å fylle kriteriene.

Galåvolden Gård er en ledende produsent av gårdsmat i Rørostraktene. Gården har blitt tildelt Bygdeutviklingsprisen, Årets Vekstbedrift i Fjellregionen, og blitt kåret til Årets lokalmatprodusent i Midt-Norge.

REITANs verdigrunnlag:

1. Vi rendyrker forretningsideen

2. Høy forretningsmoral

3. Vi skal være gjeldfri

4. Vi skaper vinnerkultur

5. Vi tenker positivt 

6. Vi snakker med hverandre og ikke om hverandre

7. Kunden er vår øverste sjef

8. Vi skal ha det morsomt og lønnsomt

Forslag til beitebruksplan i Røros på høring

Utmarksbeitet i Røros har en lang tradisjon for å være en viktig del av produksjonsgrunnlaget for melk og kjøttproduksjon fra husdyr og produkter fra reindrifta. Nå har Røros kommune utarbeidet en plan for utnytte beiteressursene på best mulig måte.

I kommunens Landbruksplan 2021-2030 er det nedfelt at det skal utarbeides en temaplan, Beitebruksplan for utmarka i Røros. Kommunen har engasjert Rune Granås, Norsk Landbruksrådgivning Innlandet, som ekstern prosjektansvarlig i prosessen, og planen er utviklet i samarbeid med kommunen.

– Røros har til dels store og gode utmarksbeiter (vegetasjonskartlegging 2018/19 og 2020, NIBIO), men det mangler fortsatt kunnskap om kvaliteten på beiteressursen i kommunen. Hittil er kun små deler av kommunen vegetasjonskartlagt i forhold til beitekvaliteten av utmarka/beiteressursen. Beiteressursen blir i dag i altfor liten grad utnyttet i forhold til potensialet, står det i beitebruksplanen.

Målet med planen er å dokumentere beitebruken slik den drives, og bidra til å synliggjøre verdiskapingen denne virksomheten står for. Det er ønskelig å skape et grunnlag for en god og oppdatert forståelse for beitenæringa hos politikere, forvaltning og samfunnet. Samtidig er det lagt vekt på å avdekke interessekonflikter og se på mulige løsninger. 

Planen innbefatter

– Planen skal beskrive omfanget og verdien av beitebruken i dag. 

– Planen skal beskrive beitekapasiteten i Røros innen nærmere angitte områder og for Røros som helhet. Data fra vegetasjonskartlegging legges til grunn. 

– Planen skal bygge på informasjon, kunnskap og erfaring med dagens beitebruk. 

– Planen skal skissere hvordan beitebruken best kan styres og organiseres. 

– Planen skal inneholde en handlingsdel som beskriver mulige tiltak for å fremme beitebruken på en slik måte at konflikter mellom beitebruk og annet arealbruk reduseres i størst mulig grad. 

– Planen skal foreslå tiltak som fremmer beitebruken, som bl.a. vurdering og nyetablering av slipplasser og sankeplasser for sau/storfe, finne gode regimer for hvor beitedyra skal styres, og tiltak for overvåking av beitebruken som gjør tilsyn og sanking lettere og mer samordnet.

Innspill til forslaget

Styringsgruppa for planarbeidet ønsker nå innspill til forslaget.

Innspill sendes til Røros kommunes postmottak: postmottak@roros.kommune.no eller Røros kommune, Bergmannsgata 23, 7374 Røros.

Innspill bes merkes: sak 21/861.

Bergstadens Hotel: Ønsker lekepark på Nilsenhjørnet

Bergstadens Hotel tok i fjor sommer initiativet til å få tegnet skisser til en lekepark på Nilsenhjørnet.

Det er over et år siden Bergstadens Hotel begynte å realisere idéen om en lekepark, og fikk tegnet et utkast. Tanken bak planen om en lekepark er å gi barnefamilier bedre tilbud i sentrum av Røros. Hotelldirektør ved Bergstadens Hotel, Kenneth Ericson, mener det ikke er noen gode alternativer for barnefamilier i gata, og at det fører til at barnefamilier ikke blir værende lenge på Røros:

– De blir her en natt på sommeren, for det er ikke noe å gjøre, forteller Ericson.

Bergstadens Hotel har selv kontaktet arkitekt, og tok i fjor sommer kontakt med kommunen, og Coop Midt-Norge, som har ansvar for å utbedre parken når det nye biblioteket skal bygges. 

– Poenget er at vi har et veldig dårlig tilbud for barnefamilier og for barn i sentrum. Vi har Doktortjønna, men det ligger ikke i sentrum. Du må ut av gata, parkere bilen et annet sted og være med barna. Hvis vi hadde hatt et tilbud i gata, og man er en familie, så kan den ene forelderen være igjen med barna i parken, så kan den andre rusle og handle, også kan de bytte på. Da klarer vi nok å beholde folk i sentrum mye lenger, og jeg tror vi klarer å få folk til å legge igjen mer penger i butikker og på restauranter i sentrum. Vi vil at det skal oppleves litt mer velkomment her for barnefamilier, sier Ericson

Bistår i finansiering

I tillegg til å ha fått tegnet et utkast til lekepark, vil hotellet bistå i å prøve å få finansiert parken, og har allerede snakket med flere aktører som er villige til å bidra økonomisk for at dette kan bli en realitet.

– Jeg er helt overbevist om at hvis vi hadde fått lov til å sette i gang et prosjekt der, så skulle vi klart å finne finansiering, for jeg tror det er mange aktører i sentrum som kan være villig til å være med å bidra til et sånt prosjekt. Jeg er overbevist om at det vil øke omsetningen til butikkene i gata her, sier Ericson.

Skreddersydde lekestativer

Tegningene av parken er laget av Kompan Norway, som sier at Lekeverdi, kvalitet og utfordring er vektlagte punkter i tegningene til parken. Kompan har et eget designstudio samt flere arkitekter som hele tiden skreddersyr apparater og lekeplasser. Apparatene er designet med tanke på varighet, og målet med parken er at den skal være tilnærmet vedlikeholdsfri.

– Vi kan godt lage Bergstaden Ziir med ei stor sklie ut fra toppen, eller Smelthytta med klatring opp av pipa, sier Area Sales Manager i Kompan, Lasse Krog i en e-post.

Forslag på hvordan lekeparken vil se ut. Foto: Kompan
Foto: Kompan

Hans Majestet Kongens Garde til Røros

I sommer er 3. gardekompani i Hans Majestet Kongens garde på Trøndelagsturné, og turneen avsluttes 7. august med et Røros-besøk.

I samarbeid med Røros kommune har HMKG samarbeidet om et program for dagen som vil inneholde både oppmarsj og drilloppvisning i Røros sentrum.

Program

  • Klokken 10.30: HMKG ankommer Røros
  • Klokken 10.30-11.00: Oppvarming på Malmplassen
  • Klokken 11.00: Oppmarsj (Fra Malmplassen til Nilsenhjørneparken, gjennom Kjerkgata)
  • Klokken 11.10: Gatedrill (enden av Kjerkgata/rett ved siden av parken)
  • Klokken 11.30: Oppmarsj (Fra Nilsenhjørneparken til fotballstadion på Øra)
  • Klokken 12.00: Drilloppvisning Øra stadion
  • Klokken 12.30: Drilloppvisning slutt

Om 3. gardekompani i HMKG

3. gardekompani er kanskje gardens mest kjente kompani, som består av en musikk- og drilltropp og regnes som en av de beste i vergen innen kombinasjonen musikk og drill. Kompaniet er internasjonalt anerkjent, og blir invitert til tattooer og seremonier over hele verden.

Fredag offentliggjøres nye samiske veivisere på Márkomeannufestivalen

Fire nye samiske ungdommer er nå valgt ut som veivisere for skoleåret 2022/2023. Hvem disse er offentliggjøres på den samiske festivalen Márkomeannu fredag 29. juli.

Etter et år som Samiske veivisere skal Nathaniel Holan Larsen, Emma Elliane Oskal Valkeapää, Ane Malene Nordeng og Ida Emilie Marakatt Lindseth avsløre fire nye samiske ungdommer som skal være Samiske veivisere for skoleåret 2022/2023.

Nathaniel Larsen gleder seg til å møte de nye veiviserne.

– Det har vært et privilegium å få være Samisk veiviser. Det er det kuleste, artigste og beste jeg har vært med på. Selv om det er litt vemodig, så gleder jeg meg til å gi stafettpinnen videre. For jeg unner alle samiske ungdommer å være veiviser. Det er det beste jeg har gjort, sier Larsen.

Emma Elliane kommer rett fra den Samiske paviljongen i Venezia til Márkomeannu.

– Det blir super gøy å møte de nye veiviserne. De kommer til å få et lærerikt og spennende år når de får møte ungdommer i hele Norge og fortelle om vår kultur. Jeg gleder meg også til å oppleve festivalen Márkomeannu og håper på like fint vær på Gállogieddi som i Venezia, sier Oskal Valkeapää med et smil.

Offentliggjøringen av de nye veiviserne skjer på hovedscenen på den samiske festivalen Márkomeannu, fredag 29 juli kl.17:40.

Etter offentliggjøringen skal de gamle veiviserne lede festivaldeltagerne gjennom fredagens konsertkveld. Lørdag skal de nye veiviserne gjøre det samme.

Fra Kommunal- og distriktsdepartementet deltar statssekretær Nancy Porsanger Anti. Fra Sametinget deltar sametingsråd Runar Myrnes Balto. Fra Samisk høgskole ønsker rektor Laila Susanne Vars de nye veiviserne velkommen som studenter ved Samisk høgskole.

Ordningen Samiske veivisere drives av Samisk høgskole og finansieres av Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD). Veiviserne gjennomfører studiet «Samisk kultur- og samfunnskunnskap» ved Samisk høgskole. Deretter starter reisene rundt til videregående skoler og andre ungdomsfora i hele landet for å informere om samisk kultur og samfunn. Dette er formidling av ungdom til ungdom og har eksistert siden 2004.

Márkomeannu er en samisk festival som går av stabelen denne helgen i skjæringspunktet mellom kommunene Tjelsund og Evenes. Offentliggjøringen streames av Samiske veivisere via sosiale medier.

Den revolusjonære Falkberget

Onsdag 27.7 skal Ragnar Kokkvoll snakke om Johan Falkbergets år i Kristiania på Ratvolden, en periode i hans forfatterskap som ofte blir glemt.

Falkberget-ringen arrangerer Onsdagskveld på Ratvolden med Ragnar Kokkvoll, som skal snakke om en litt mindre kjent side av Falkberget, den politiske Falkberget.

Foredraget omhandler perioden 1907 til 1918, hvor vi møter Falkberget som forfatter, poet, skribent og journalist i Kristiania.

De unge sosialistene

I følge Kokkvoll er det ofte Falkbergets kristne side som blir fokusert på, og derfor ønsker han nå å kaste mer lys over den politiske siden til forfatteren.

– Det er vel et faktum at den tidlige produksjonen til Falkberget, og det som ofte ikke kommer fram er den revolusjonære sosialistiske ståstedet hans, sier Kokkvoll, og tilføyer, – Den delen av Falkberget som har blitt kommunisert i de senere årene omhandler hans religiøsitet og hans forhold til kristendommen, og her snakker jeg mer om hans forhold til sosialistene i arbeiderpartiet, og han spilte en betydelig rolle, særlig ovenfor de unge, sier Kokkvoll

Den radikale dikteren fra Ålen

Kokkvoll vil belyse Falkbergets påvirkning på unge, radikale forfattere og lyrikere, og deriblant ålbyggen Petra Torske, som Falkberget kalte en “vestalinne med diadem i pannen”. Torske sto arbeiderbevegelsen nær og ga ut tre diktsamlinger.

På arrangementets nettside beskriver Kokkvoll det slik::

– Foredraget omhandler årene i Kristiania mellom 1907 og 1918. Vi møtet Falkberget som forfatter, poet, skribent og journalist.