Førstkommende helg arrangerer Røros IL Bergstadcupen på Øra Stadion. Dette blir årets store fotballeventyr på Øra. De første kampene skal etter planen spilles fredag klokken 17.00. Nesten 1000 unge fotballspillere deltar på Bergstadcupen 2022.
Fotballspillere fra ni til 14 år deltar på fotballeventyret. Det jobbes også med å få til ei micro-turnering for sju til åtte-åringer. 95 lag deltar på cupen. I løpet av helga skal det spilles nesten 250 kamper, og 25 – 30 dommere skal i aksjon.
-Det er en stor gjeng som er ute på Øra her, og skal fylle stadion med liv og røre, sier leder for Bergstadcupen 2022, Lise Krokan Kverneng. Hun synes det er veldig artig å kunne arrangere cup igjen etter pandemien.
Finaler
I cupen er det breddefotball fra 12 år og nedover. De spiller fire – fem kamper hver. Det skal spilles kamper på både kunstgress og gressbaner. Cupen avsluttes søndag ettermiddag med finalene til 13 og 14-åringene, i både jente og gutteklassene.
Frivillige
2022 er Frivillighetens år, og frivillighet det er en viktig del av Bergstadcupen. Lise sier at hadde det ikke vært for frivillighet så hadde det ikke blitt Bergstadcup. Cupen har en hovedkomite med rundt ti personer. De er helt avhengige av foreldre, foresatte, besteforeldre, tanter og onkler som stiller opp på dugnad. Det har vært litt tungt å komme igang igjen med dugnad etter korona-pandemien, men Lise sier at de skal komme i mål tilslutt. I løpet av fotball-helga er det 400 – 500 dugnadsvakter som dekkes. Det er et puslespill som skal på plass.
De første frivillige som må på plass er de i hovedkomiteen, det begynner idrettslaget å jobbe med rett etter forrige cup. I år ble det litt forsinkelser fordi det var usikkert om det kunne arrangeres cup på grunn av pandemien. Dugnadslistene har hovedkomiteen jobbet med den siste måneden. Utfordringene er å få listene ut slik at alle sammen får beskjed om at de skal på dugnad.
Trøndelag
De fleste lagene som deltar på Bergstadcupen kommer fra Trøndelag. Lagene møter andre motstandere i cupen enn de møter i serien til vanlig. De lagene som spille sammen i serien prøver arrangøren å ikke sette i samme pulje i cupen, slik at lagene skal få møte nye motstandere.
Mat
Maten er viktig når man skal spille fotballcup. Måltidene blir servert i Verket Røros. Kokk Ivar Fiskvik kommer til årets cup. Bergstadcupen blir i år arrangert for 39. gang, og Ivar Fiskvik kommer til cupen for 39. gang for å lage mat til de unge fotballspillerne.
-Da har vi god mat med frokost, lunsj og middag alle dager, sier Lise.
Bare 5 av 38 kommuner i Trøndelag har en etablert frivillighetspolitikk. Det kan bli et problem når det nå kommer store flyktningestrømmer fra Ukraina, sier Frivillighet Norge.
Saken ble første gang publisert i vår samarbeidsavis, Trøndelagsnytt. Tekst: Tore Østby
Forskning viser at kommuner som har en vedtatt frivillighetspolitikk, er en bedre tilrettelegger og har en lavere terskel for dialog og samhandling med frivillige lag og foreninger. Frivillighet Norge har utviklet et kart som viser hvilke kommuner som har en etablert frivillighetspolitikk. Her er Nordland ganske rødt, siden få av kommunene har en etablert politikk.
Må være klare til samarbeid om flyktninger
Gode, etablerte samarbeid er viktigere enn noen gang nå, når flyktningene kommer, mener Frivillighet Norge.
– Norske kommuner har allerede begynt å ta imot flyktninger, og flere vil komme de nærmeste månedene. Da er det viktig at norske kommuner er klare – også til å samarbeide med frivilligheten. Uten en etablert frivillighetspolitikk begynner kommunene på minussida når behovene dukker opp, sier generalsekretær i Frivillighet Norge, Stian Slotterøy Johnsen.
Statsministeren: Bare frivilligheten kan invitere på sjakk
– Uten unntak sier kommunene til meg at frivilligheten er avgjørende for at de lykkes.
Det sa statsminister Jonas Gahr Støre om kommunenes arbeid med å bosette flyktninger da han nylig talte til de frivillige organisasjonene på Frivillighet Norges årsmøte. Statsministeren var også krystallklar på at det er frivilligheten som best kan inkludere flyktninger i fritidsaktiviteter.
– Flyktningene får språktilbud, opplæringstilbud og jobbtilbud. Men hele integreringsutfordringen ligger i å bli hentet og invitert med folk på sjakk, fotball, i foreningsliv. Den jobben kan ikke det offentlige eller et privat marked bestille og fikse. Det er deg og meg og de frivillige organisasjonene som er gode på det, sa Jonas Gahr Støre.
Viktig koblingsrolle
Det er aldri for sent å formalisere samarbeidet med frivilligheten, sier politisk seniorrådgiver i Frivillighet Norge, Bjørn Lindstad. I flere år har han bistått norske kommuner i å utvikle frivillighetspolitikk i dialog med lokale lag og foreninger, og han mener særlig at kommunenes koblingsrolle er sentral.
– Det er vanskelig for flyktninger som kommer til norske kommuner å ta kontakt med frivillige organisasjoner, for de vet ikke hvem disse er og hva de gjør. Kommunene må ta ansvar for å kartlegge frivilligheten, formidle oversikt over denne og legge til rette for deltakelse, ikke minst for nye innbyggere, sier Lindstad, og skynder seg å legge til at Frivillighet Norge kan bistå i dette arbeidet.
Et hestehode foran
– En rekke stortingsmeldinger og nasjonale strategier om frivillighet har understreket viktigheten av at kommunen legger til rette for en stor og mangfoldig frivillighet, og vår erfaring, ikke minst fra pandemien, viser at de kommunene som allerede har et etablert samarbeid med frivilligheten, er et hestehode foran i håndtering av kriser og utfordringer. Det må kommunene i Trøndelag ta inn over seg, understreker Stian Slotterøy Johnsen.
Litt flere tall:
23,3 prosent av alle norske kommunene hadde en frivillighetspolitikk ved utgangen av 2021. Det er 6 prosent flere enn året før.
Viken er det fylket hvor flest kommuner har en frivillighetspolitikk, med 47,05 prosent, etterfulgt av Rogaland med 43,47 prosent.
Troms og Finnmark er det fylket der færrest har en frivillighetspolitikk. Her har ingen av kommunene dette.
60,01 prosent av landets innbyggere per andre kvartal 2021 bor i en kommune med en frivillighetspolitikk. Ytterligere 8,92 prosent bor i en kommune som er på vei til å utvikle en frivillighetspolitikk.
Av Norges 100 største kommuner har 48 en frivillighetspolitikk.
Alle de 7 kommunene i Norge som har mer enn 100 000 innbyggere, har en frivillighetspolitikk
19 kommuner i Norge har over 50 000 innbyggere, av disse har 15 (78,95 prosent) en frivillighetspolitikk, og to jobber med å lage en.
182 kommuner har over 5 000 innbyggere, av disse har 65 (35,71 prosent) en frivillighetspolitikk. 12,64 prosent er på vei til å lage en men dette tallet er nok nå kunstig lavt for det er prosesser i gang som ikke er merket på kartet.
174 kommuner har under 5 000 innbyggere. I denne gruppen har 15 kommuner (8,62 prosent) en frivillighetspolitikk, og 10 er på vei til å utvikle en.
Av de 100 minste kommunene har 4 en frivillighetspolitikk, og 3 er på vei til å utvikle en.
21 kommuner har under 1 000 innbyggere, av disse har 1 kommune en frivillighetspolitikk, og en av dem er på vei til å lage en.
Å bli tildelt Røros kommune sin miljøpris er for Reidun Roland den største overraskelsen hun har opplevd. Det var forrige torsdag at et enstemmig formannskap vedtok at Røros kommunes miljøpris for 2022 skulle gå til Reidun Roland. Hun har bidratt til å øke forbrukerbevissthet om å velge sunn og bærekraftig mat fra lokale ressurser. Hun har en merittliste av de sjeldne, og har gjennom mange år vært en foregangsperson for miljøet.
– Jeg tenkte at kanskje nå endelig har kommunen makta å forstå hvor viktig det er med sammenhengen mellom mat, helse og miljø. Du må ha mat. Du må ha sunn mat for å få ei god helse. I og med at man krever sunn mat så er det bra for miljøet. Det henger sammen. Nå må Røros kommune begynne å bli en bedre landbrukskommune, og ta vare på de få råvareprodusentene vi har igjen, dersom de fortsatt skal ha noen grunnlag for å kunne kalle seg lokalmathovedstad. Når vi har vært såpass langt fremme hele tiden, så må vi passe på at vi beholder den stillingen, og at vi får kortreist mat, og at vi får norsk mat. Vi må gå tilbake, og begynne å drive landbruk på gammelmåten. Det heter økologisk landbruk nå. Og så må produsenten få nok støtte slik at han kan leve av det. Prisene i butikken må bli slik at alle kan kjøpe seg sunn mat. Nå er det bare et eksklusivt utvalg som kan kjøpe det over tid. Men tenk på alle barnefamiliene, og de som er lavtlønnet. Vi må få til det, og det er der Staten må trø til. Nå må vi prøve å få slutt på den forskjellen det ble i befolkningen under det blå styret vi har hatt. Vi må bli solidarisk igjen, sier Reidun Roland.
Miljøpatruljen
Reidun Roland startet Miljøpatruljen sammen med daværende miljøvernsjef Ernst Ivar Tønseth i 1994-95. Hun jobbet da i Miljøetaten i Røros kommune.
– Vi så at søpla fløt, og vi vet jo det at ungdom mellom 16 – 18 år har problemer med å få jobb, sier Reidun. Hun legger til at miljøpatruljen var fantastisk, og på det meste hadde den 36 skoleungdommer ansatt.
Reidun hadde ikke permisjon fra den vanlige jobben for å jobbe med Miljøpatruljen, men for henne var det var et veldig morsomt ekstraarbeid på sommeren. Ungdommene trivdes godt minnes Roland. Ungdommene jobbet et visst antall uker slik at flest mulig kunne få noen kroner. Kommunen betalte etter tariff.
Miljøpatruljens arbeidsoppgaver består i å vedlikeholde kommunens grøntarealer, og å holde sentrumsområder rene og søppelfrie. Patruljen er fortsatt i drift og gir ungdom sommerjobb. Men Reidun synes det var litt skremmende å høre at det var få søkere til Miljøpatruljen i år. Hun lurer på hva årsaken til det kan være, man trenger ingen spesialkompetanse for å jobbe for Miljøpatruljen.
– Her må vi sette oss ned, og se på hva som kan være årsaken. Ta en runde blant ungdommen og høre. Er det fordi de ikke gidder å være ute og slå plener og rydde søppel. Har de for mye penger, eller hva er det? spør Roland.
Rørossymposiet
Reidun har sittet i utallige styrer, nemnder, komiteer, råd og utvalg. På Verdens forbrukerdag i mars 1993 ble hun valgt inn som representant for forbrukere og ansatte i Røros kommune til Hovedkomiteen for «Det III. Internasjonale symposiet for bærekraftig landbruk og bygdeutvikling» – Rørossymposiet 10 . – 16. mars 1995. Rørossymposiet, med 250 deltakere fra 17 land, ble en stor suksess. Forbrukere på Røros, med Reidun, i spissen sa at dette var så viktig og gøy at dette må følges opp lokalt.
Det lokale initiativet resulterte i Mat-Helse-Miljø Alliansen i Fjellregionen med Reidun som koordinator. To dager i året ble markert: Verdens forbrukerdag 15. mars, gjennom 27 år, og Verdens Matvaredag 16. oktober gjennom 8 år, som ble kalt Smakeriet fra 2000 fram til Rørosmat tok over. Smakeriet ble lagt ned for flere år siden.
Mat-Helse-Miljø Alliansen eksisterer fortsatt, og Reidun har store planer for neste års markering. Hun pleier å legge markeringen til den datoen som hun får Storstuggu, som er nærmest den 15. mars. Neste år blir den datoen 8. mars, og da lover Reidun at kvinnene skal storme frem. Hun håper ihvertfall å få til noe på 8. mars. Hun synes det er mange flotte og kreative folk, så det tror hun blir veldig bra.
– Det her burde kommunen forstå er veldig viktig. Alt det vi har gjort i alliansen, det med sunn mat og lokalmat. Vi går på natur, altså økologisk bruk, og det er jo ingen som forvalter den her jorda vår slik som dyra. Det er så klimavennlig som det kan få blitt. Vi må få dyr. Vi må få små og mellomstore bruk slik at bonden ikke sitter på traktoren 200 dager i året. For det gjør han i dag, og det er ikke miljøvennlig. Det er fordi han må slå over alt, men vi må beite. Utmarka er innlandets gull slik som havet er på kysten, sier Reidun.
Røroskua
Reidun har vært leder for Røroskuas Venner i flere år, og har ivret for ivaretakelse av kurasen som har en viktig plass i Røros sin historie. I tillegg har hun vært sentral i driften av Nord-Østerdal økologiske landbrukslag.Røros Kveavlslag ble dannet på datoen 4. juni 1894. Hvert år arrangerer Røroskuas Venner Røroskuas dag i Rasmusgården en lørdag først på juni. Dagen blir markert for å å hedre den gamle kurasen som gjennom tidene har vært en viktig og sikker matkilde for Røros-befolkningen. I år ble dagen markert på stiftelsesdatoen.
Reidun forteller at Røroskua er skreddersydd for det karrige landbruket som er i Røros. Kua er flink til å beite, og hun er flink til å stå seg imot rovdyr. Kua melker et mindre volum, men melka er ypperlig til ysting og til smør. Kjøttet er annerledes marmorert enn det er i Norsk rødt fe.
– Når bøndene på Røros skiftet ut Røroskua med rødt fe på 1960-tallet, så gikk det nedover med inntekta deres. Kua rødt fe tok større plass, krevde mere fór og ga mer melk, men det er ikke mengden som skal være avgjørende, det er jo kvaliteten, sier Reidun. Hun legger til at de får mindre for Røroskua fordi den er lettere, men dersom man skjærer rent beina på rødt fe og Rørosku så veier de like mye kjøttvekt. Det er beina som er så tunge på Rødt fe. Det jobbes litt med å få samme pris der også.
Dersom man går bakover i tid forteller Reidun at det var ikke andre kyr enn Rørosku på Røros. Hun har selv gjett Røroskyr på Stormoen, der var det mange av dem. Røros Kobberverk var så fremsynt i sin tid at de ga gruvearbeideren et torp hvor de kunne brødfø en familie. De hadde fra to kyr og oppover til fem – ti kyr.
Reidun har en teori om at Røroskua kom sjøveien med båt fra Kaukasus. Kua har også noen slektninger i Sibir, noen i Finland, og Fjällkoen i Sverige. Men det er ingen som kan si helt sikkert hvor Røroskua kommer fra, for den omstiller seg etter den delen av verden den er i.
Miljøprisen
Det betyr veldig mye for Reidun Roland å få Miljøprisen.
– Man kan vel ikke få en pris uten at det er noe som man har gjort som er bra. Det er det jeg tenker. Men jeg er ydmyk for å ha fått den. Det er mange mange som fortjener den, sier Reidun.
Miljøprisen består av et diplom og en gavesjekk på 15 000 kroner. I miljøprisens statutter står det at prisen kan tildeles enkeltpersoner, organisasjoner, bedrifter eller andre for tiltak som fremmer, følger opp eller kompletterer Røros kommunes miljøpolitikk. Pristildelingen bør reflektere god miljøeffekt, holdningsskapende virkning og/eller langvarig engasjement gjerne også utover kommunegrensen.
Reidun Roland sammen med ei Rørosku. Arkivfoto. Foto: Tove Østby
Rørosnytt har gjennomført en anonym undersøkelse blant medlemmene i Røros Handelsstand om vedtaket. 25 av handelstandens medlemmer har svart på undersøkelsen.
Torsdag 9. juni vedtok Formannskapet i Røros kommune å innføre helårs gågate i Kjerkgata. Det har vært en heftig debatt om vedtaket i ettertid.
Rørosnytt har stilt Røros Handelsstandsmedlemmer to spørsmål og en mulighet for å kommentere vedtaket som har blitt gjort.
Her er resultatet av undersøkelsen:
Positive De fleste er positive til helårs gågate. 56% av respondentene svarte at de er positive til helårs gågate, 40% er negative og 4% svarer ingen mening/ønsker ikke å svare.
Omsetning 40% svarer videre at de mener de kommer til å få økt omsetning som følge av helårs gågate. 40% mener de får lavere omsetning, mens 20% svarer ingen mening/ønsker ikke å svare.
Her er noen av kommentarene fra respondentene:
– Helårs gågate kan bikke begge veier. For noen er det nødvendig med hente mulighet ved butikkdøra. Som blomster og bakevarer. Soloppgangen har også mange kunder som er dårlig til beins som kanskje forsvinner.
– Er skeptisk til at dette forslaget kommer opp i formannskapet og bare vedtas uten noen form for utredning. Det er alt for mange «mandager» for handelstanden og dette gjør at større del av handelen gjennomføres i andre butikker enn de som blir berørt av gågatevedtaket.
– Dette blir supert, men vi må nok venne oss til det og det kommer sikker til å ta litt tid.
– Veldig rart det ikke har vært noen høringsprosses og dialog med de som blir påvirket. Håper det ikke blir slik at Bergmannsgata blir fylt med parkering for fastboende og næringsdrivende, veldig ødeleggende for sentrum som helhet hvis det skjer. Den lokale kundemassen blir dyttet ned til Domus.
– På sikt så blir dette meget positivt. Alle byer vi kan sammenligne oss med i verden har bilfrie sentrum og det er nesten slik at turistene forventer det. Det blir mer «hazle» for oss rørosingene i starten, men etter hvert så tenker vi ikke på det. Jeg tenker at vi får ei mye mer levende gate hvor vi tar i bruk gata på en helt annen måte. Det blir uteservering hele året , mer blomster i gata på vår/sommer/høst, det kan arrangeres mer konserter og andre underholdningseventer. Dette er meget positivt
– Skulle vært gjort for lenge siden
– Gågatesesongen burde vært utvidet til å gjelde fra 15. mai – 15. oktober (helt opp til kirka slik det er på sommeren). Da vil uteserveringene få lenger sesong, noe jeg mener drar folk til gata og skaper økt handel for alle.
– Det bør ikke være gågate hele året.
– Helårs gågate vil skape en annen atmosfære i gata. Folk vil trekke dit, vil bli et naturlig møtested. Alle kan parkere i Bergannsgata- Kjerkgata vil være ei øya «vet « unna. Skulle vært gjort for lenge siden.
– Det er nok litt for mange «mandager», spesielt i det kalde vinterhalvåret som vil medføre færre besøkende når bilen må parkeres utenfor gata. Selv om veien er kort til nærmeste parkering, blir dørstokkmil desto større for noen.
– All erfaring og forskning viser at omsetningen øker, bortsett fra for de som selger mat ogelektro, når gågate innføres. I Kjerkgata er dessuten fortauene svært lite egnet for gamle, barnevogner etc pga trapper som stikker ut. Gata er uansett svært smal og lite egnet til å håndtere både biler og gående. Opplevelsen av å ferdes i Kjerkgata blir mye bedre og tryggere uten biler.
– Bergmannsgata blir en ren parkeringsplass som gjør at folk ikke kommer til å bruke denne gata til hverken gjennomgang eller handel (vi har erfaring fra andre perioder når Kirkegata er stengt). Dette gjør det da enda vanskeligere for de kundene som faktisk skal handle i Bergmannsgata å finne parkering, og vi er enda lengre unna gratis parkeringa på Domus enn Kirkegata.
– Mange kunder stopper utenfor butikken , inn for å handle og kjører igjen.
– Vi er knapt 2000 personer som bor i Røros sentrum, i hvert fall halve året er dette kundegrunnlaget vi har man-fredag. Fungerer bra slik som det er. Det eneste er at det kunnevært gågate også i påsken. At 3 personer kan sitte og bestemme dette på et møte uten og henvende seg til verken beboere eller drivere av butikker er ganske sjokkerende. Men dette beviser at Røros kommune sin «regjering» ikke tar hensyn til næringen i det hele tatt. Dette er det noen ivrige lobbyister som har ordnet med tanke på egen vinnings skyld. Ikke i forhold til bevegelseshemmende-personer med ulike sykdommer-og beboere. Når kommunen krever at det skal foretas grundige ulike kalkyler når man skal bygge boliger rundt omkring i Røros, så beviser dette at kommunen selv ikke har gjort noen kalkyler eller konsekvenser av å stenge gaten for biler. Dette gjør ikke Røros til et levende sentrum. Det bor folk i husene. Selv om kommunen vrir det dit hen at det ikke bor folk i husene. Røros sentrum skal ikke være noen kulisse for turister, det skal være butikker og folk i husene som blir brukt hver dag. Når det gjelder trafikk er det farligere for myke trafikanter rundt Rema/Domus så der burde det være bilfritt, for å sette dette helt på spissen. Hvis det stemmer det noen fortalte meg at viseordfører Elgaaen mener at hvis man klarer det om sommeren, klarer man det resten av året også. Beviser det for meg at de som «styrer» Røros ikke har peiling på hvordan det er å drive butikk på helårsbasis i Røros sentrum. Kommunen burde høre på de som faktisk driver butikker i noen av Norges eldste bygninger. Ukurante og kalde bygninger som egentlig ikke passer til normal/moderne butikkdrift. Driverne/eierne av disse bygningene burde få klapp på skulderen av kommunen istedenfor og vende en kald skulder. Deres mening vil de ikke engang høre. Kommunen sier at det er vi som vet best. Der er vi som bestemmer det vi vil.
Varaordfører svarer på kritikken
– Jeg mener jeg er godt kjent med at det er ulike oppfatninger om gågate i Kjerkgata, og det har vært dialog med handelsstanden også i denne saken. Det stemmer at vedtaket i formannskapet ble gjort uten noen ytterligere høring. Formannskapet har skiltmyndighet, og kan derfor fatte slike vedtak. Akkurat slik vi vedtok i høst å forlenge gågata opp til Rauveta på lørdager. Utviklingen har gått i retning av mer og lengre gågate, og det er helt klart mitt inntrykk at mange innbyggere og næringsaktører ønsker dette.
– Gjennom mange år har det vært mye debatt om gågatas lengde, varighet og omfang. Formannskapets flertall mente åpenbart at tida nå var inne for å gjøre den permanent. Selvfølgelig med de vanlige unntakene for blant annet kjøring til eiendommer, varelevering og mennesker med bevegelseshemming. Etter hvert skal en helhetlig trafikkplan for Røros sentrum behandles, da vil det bli mulig for alle å si noe om trafikkavvikling og parkering. Nå går vi inn i sommeren hvor det uansett ville vært gågate. Det blir spennende å se i høst hvordan det blir, men jeg tror permanent gågate i Kjerkgata blir et positivt løft for hele Røros sentrum, skriver Christian Elgaaen i en epost til Rørosnytt når han blir forelagt kritikken fra handelstandens medlemmer.
I helga har Bergstaden vært fyllt med korsang. Sangerstevnet “Klang i Bergstaden” ble åpnet med åpningsseremoni i Røros kirke på lørdag, og ble avsluttet med Kor-stafett i Bergmannsgata på søndag. Nesten 500 sangere var å høre på Røros i helga.
Endelig kunne Røros Sangforening ønske velkommen til Klang i Bergstaden. To år på overtid var sangforeningen mer enn klar til å arrangere sangerstevne. Historiens lengst-sittende arrangementskomite har de siste månedene jobbet intenst for at gjeste-korene skulle få en hyggelig og minnerik opplevelse på Røros.
Glad
Leder i hovedkomiteen for Klang i Bergstaden, sangerstevne på Røros i 2022, Nils Martin Tidemann var glad for at det endelig ble sangerstevne på Røros.
-Dette har vi holdt på å jobbet med i tre år faktisk. Vi skulle jo ha det i 2020. Da ble det avlyst på grunn av en pandemi. Og vi kunne heller ikke arrangere i 2021. Men nå endelig er vi i gang, sa Nils Martin Tidemann rett etter åpningsseremonien.
Til åpningsseremonien var 481 korsangere samlet i Røros kirke. Seremonien startet med felespillerne Tron Westberg, Mads Kuraas og Olav Luksengård Mjelva. Det ble delt ut hedersbevisninger til de som fortjente det i hele kretsen. Ungdomskoret Fjellklang deltok med tre sanger, før åpningsseremonien ble avsluttet med et fellesnummer der alle sangerne sang Vitae Lux, dirigert av Thomas Capli.
Korene som deltok på sangerstevnet kom fra flere steder i Norge. Det var to gjestekor fra Ålesund, og et gjestekor fra Molde, i tillegg var det kor fra blant annet Østerdalen, Ilseng, Våler, Trysil og Rendalen.
Røros kirke
Klang i Bergstaden foregikk i et svært konsentrert område, med Røros kirke som hjerte i stevnet. Etter to år med pandemi ville arrangøren være mest mulig sammen, og helst ikke gå glipp av en tone fra de andre korene. Derfor ble det én stor konsert på lørdag der korene sang to – tre nummer hver.
Stevnekontoret var i Sangerhuset. Lørdag bød Røros Sangforening på festmiddag og Tyrolerfest i Verket Røros.
Stafett
I går var det Kor-stafett ned Bergmannsgata. Stafetten startet øverst i gata med to kor som sang hver sin sang, de gikk ned til de neste to korene som sang hver sin sang. Stafetten endte opp nederst i Bergmannsgata med Slavekoret av Verdi som fellesnummer. Dirigert av Sindre Hagen og akkompagnert av Røros Janitsjarorkester. Sangen var tilegnet Ukraina.
Felespillerne Olav Luksengård Mjelva, Mads Kuraas og Tron Westberg. Foto: Tove ØstbyLeder for hovedkomiteen for Klang i Bergstaden, Nils Martin Tidemann var konferansier på åpningsseremonien. Foto: Tove ØstbyUngdomskoret Fjellklang sang blant annet Til ungdommen. Foto: Tove ØstbyÅpningsseremonien. Foto: Tove Østby
Røros Tweed har mottatt Designindustriens høythengende eksportpris. Applausen stod i taket da vinnerne i tur og orden ble lest opp under Designindustriens bransjedag på Bristol i Oslo i dag. Røros Tweed vant den gjeve Eksportprisen. Klassikerprisen gikk til «Lilje»-serien til Trygve Eriksen – produsert av Arven, Hadeland Glassverk ble Årets merkevarebygger og prisen Årets produkt gis til Norsk Dun og Norvigroup for «Stay»-kolleksjonen.
De fire vinnerne blir hyllet av bransjeleder Egil Sundet, som delte ut prisene på vegne av Norsk Industri Designindustrien.
– Dette er svært verdige vinnere – og fremragende representanter for møbel- og interiørindustrien. Det skjer utrolig mye spennende innenfor norsk design og ferdigvare for tiden. Nå håper jeg myndighetene ser det fantastiske verdiskapingspotensialet i bransjen vår, og at vi endelig kan få et dedikert eksportkontor for å hjelpe norsk design ut i verden, uttaler han.
Tjener 40 prosent mer Tradisjonsrike Røros Tweed økte omsetningen med over 40 prosent i fjor. Det meste kom fra eksportmarkedet, særlig Tyskland.
– Selv gode produkter trenger en god selger, og gode selgere må ha noe godt å selge. Æren for salgssuksessen vår ligger derfor både hos de som skaper produktene våre og de som står for salget, sier Arnstein Digernes, styreleder i eierselskapet til Røros Tweed.
Pleddene og sitteunderlagene som produseres på Røros er i 100 prosent norsk ull, og utformes i samarbeid med prisvinnende designere som Kristine Five Melvær, Hallgeir Homstvedt, Anderssen & Voll og Ingunn Birkeland. Summen av dette gir ifølge Digernes et klart fortrinn på for eksempel det tyske markedet.
– Bærekraftige, norskproduserte produkter med norsk ull er noe som resonnerer hos tyske kunder. Grønne verdier holdes høyt i Tyskland, og norsk ull var faktisk først i verden med å bli svanemerket. Vi har god dyrevelferd, og den norske ullen har dessuten helt spesielle kvaliteter som gjør at produktene våre raskere gjenvinner sin naturlige form. Dermed varer de lenge, sier Digernes.
«Røros Tweed er en gammel og tradisjonsrik bedrift og en kjent merkevare i Norge. De har i flere år satset målrettet på eksport, og lykkes spesielt i Tyskland gjennom satsning på eget salgsapparat. Det har vært en stor investering for bedriften, og de har kommet inn hos prestisjefulle forhandlere,» skriver juryen i sin vurdering.
I kveld fikk publikum i Røros kirke oppleve en flott konsert med Oslopolitiets blandede kor og Bergstadkoret. Konserten startet og ble avsluttet med fellesnummer med de to korene, ellers hadde korene hver sin avdeling. Publikum fikk blant annet høre Sweet spirit, Har du fyr, Vår beste dag og Ubi Caritas. Konserten startet med fellesnummeret “Ve no velkomne med æra”.
Vår Frue kirke
Oslopolitiets blandede kor er på vei til Trondheim for å delta på festkonsert for Trondheim politikor som fyller 30 år. Korene inviterer til gratis festkonsert i Vår Frue kirke på lørdag. På vei til Trondheim tok Oslopolitiets blandede kor en avstikker til Røros før de reiser videre til Trondheim. Mens koret er på Røros skal de også holde en konsert på Gjøsvika sykehjem i morgen formiddag.
-Vi tenkte at tog til Trondheim, hvorfor ikke gjøre en stopp underveis. Og hva kunne da bedre bli enn å stopp på Røros?, sier arrangementsansvarlig i Oslopolitiets blandede kor, Kristin Worpvik. Hun legger til at koret har et utrolig variert program.
Gjestekor
Bergstadkoret gledet seg til å være gjestekor på Oslopolitiets blandede kor sin konsert i Røros kirke.
-Det er utviklende å høre på og synge sammen med andre kor. Opplevelsen av fellesskap i sangen gir inspirasjon og glede, sier leder for Bergstadkoret Bodil Moseng.
Oslopolitiets blandede kor
Oslopolitiets blandede kor består av i alt 27 menn og kvinner fra Oslo Politidistrikt, Politidirektoratet, Kripos, og en rekke særorgan som holder til i Oslo inklusive Politiets fellestjenester, Politiets spesialtjeneste, Kriminalomsorgen, Barnehusene og Politiets IKT-tjenester.
Korets dirigent er Gjermund Brenne som foruten å øve andre kor også er organist i Fagerborg kirke. Det har vært smått med opptredener for koret under pandemien. Koret stiller i uniform når de opptrer.
Hvert år pleier koret å velge ut et reisemål for å skape sosialt samhold og å ha noe konkret å øve fram mot. De har også hatt utenlandsturer. For tre år siden var koret på ambassaden i Marokko. De har også vært med på katolsk messe i Gdansk, og sunget for Interpol i Lyon.
-Det å få være ute og representere norsk politi, det synes vi er fantastisk, sier Kristin. Hun legger til at noen ganger tenker hun at den største gleden her på jord, er å stå i blanda kor. Stå der svett og stiv og støl, og storforelsket i seg sjøl. Det er mange ganger mottoet til koret.
Politimusikken
En ting er å møte folk gjennom politimusikken, men også det å få møte kollegaer gjennom musikken er viktig.
-Det å kunne møtes i slike sammenhenger, og få snakke litt om arbeidshverdagen vår også, og dele erfaringer det er også viktig synes vi, sier Worpvik.
Oslopolitiets blandede kor ble etablert og grunnlagt i 1989. Så startet en god tradisjon for politimusikken i 1993. Annet hvert år har korene møttes i Oslo, Stavanger, Trondheim, Bergen, Gjøvik, Drammen, Harstad og Fredrikstad.
-Se for dere da 250 politifolk kledd i politiuniformen med høy armsving som marsjerer i gatene, og fyller en by og et torg med politimusikk. Vi har kor i Bergen, Oslo og Trondheim. Vi har politiorkester i Stavanger, Bergen og Oslo. Så er det det å kunne innta en by med musikken, folk møter oss i ulike sammenhenger, og det å kunne opptre for folk, få se oss i uniformen og møte oss gjennom musikken det synes vi er veldig verdifullt, sier Kristin Worpvik.
Oslopolitiets blandede kor på besøk i Røros kirke.
I dag, 18. mai 2022 er Frelsesarmeen Røros korps 130 år. På denne datoen i 1892 hadde Frelsesarmeen Røros sitt første møte i Ellensveta, og korpset ble offisielt åpnet. Møtet var ved kaptein Hulda Sørensen og løytnant Mittet, som var de første offiserene på Røros. Møtet på Røros ble holdt bare fire år etter at Frelsesarmeens flagg ble plantet i hovedstaden.
Lokaler
Den første tiden var det vanskelig med lokaler for Frelsesarmeen på Røros. Men Per Kjelsberg i Ellensveta var villig til å åpne sitt hjem for offiserene og deres møter. Der fikk også offiserene bo. Stuen ble snart for liten, da sto baker Haanæs klar med innbydelsen. Også i hans hjem ble det holdt møter. Etter hvert ble det så innredet lokale og leilighet hos Helmer Olsen i Nygata.
Men møtelokalene skiftet fortsatt, virksomheten ble flyttet til Madam Larsen-salen før Frelsesarmeen i 1920 flyttet møtene til Totalsalen, som var stor og lys. Der hadde korpset sine møter i 28 år. Offiserene bodde i Malistuggu på Bakkan. I følge jubileumsheftet for 100 årsjubileet til Frelsesarmeen Røros, var Malistuggu ikke store krypinnet. Det kunne være kaldt med rim langsmed gulvlistene og tykk is på vindusrutene om vinteren.
Så endelig i mars 1948 kunne frelsessoldatene flytte sin virksomhet til eget lokale i Peder Hiortsgate. Det var en stor dag for Røros korps da offiserer og soldater stilte opp til marsj, og gikk fra Totalsalen til sitt eget lokale “Frelsesgruva” i Peder Hiortsgate. Lokalet ble innviet av kommandør T.J. Øgrim med frue, og nøkkelen ble overlevert til korpsets leder adjutant Åse Hansen og assistent Alfhild Eriksen. Frelsesarmeen Røros holder fortsatt til i lokalene, som har møtelokaler i første etasjen og leilighet til offiserene i andre etasjen.
Gruva
I jubileumsheftet fortalte korpsets eldste soldat i 1992, Elisabeth Aalen om “gamle dager” for armeen. Da de dro til gruva på ski med sangbøker og gitarer i ryggsekken. Det var mange ganger en lang og strabasiøs tur, med livet i fare i storm og kulde. Men på gruva ble det sunget, talt, og bedt.
Samlingssted
I løpet av 130 år har Frelsesarmeen Røros vært samlingssted for både små og store. Igjennom tiden har de også vært å finne med sine friluftsmøter i gatene, på utposter, i syke- og aldershjem, og eller hvor folk måtte ha bruk for den. Mens Astrid Hansen var korpsleder på Røros på starten 2000-tallet var det blant annet babysang i Frelsesarmeen sine lokaler.
100 år
I jubileumsåret 1992 hadde korpset blant annet en speidertropp, hjemforbund, kvinneforening og støtteforening. Korpsleder dengang var kaptein Bjørg Tronstad og assistent Karina Magnussen, som kom fra Færøyene.
Så marsjerte Frelsesarmeen i Røros videre med sitt flagg, inn i de nye 100 år, under sitt motto: Blod og ild! En reise som de er godt i gang med i dag når de fyller 130 år. I dag er det major Marie Skuland som er korpsleder for Frelsesarmeen Røros. 130-årsjubileet blir markert 26. mai i år.
Kilder: “Frelsesarmeen Røros korps 90 år 1892 – 1982”, og “Frelsesarmeen Røros 1892 – 1992 100 år”.
Huset som rommer Frelsesarmeen Røros i 2022. Foto: Tove ØstbyMarie Skuland ved Frelsesarmeen Røros. Arkivfoto. Foto: Tove ØstbyMarie Skuland og ungdomsarbeider Ruben Martinussen høsten 2021. Foto: Tove Østby
Progmetalbandet Osmium V deltar i helga på UKM Regionfestival i Ørland. Bandet deltar med den egenkomponerte låten «Diminished Mind». Guttene i Osmium V har spilt sammen i rundt et halvt år.
Øystein Dalbakk Myre forteller at låten hovedsakelig er en progmetal og progrock låt. Vokalist Peder Angel Lundquist Langen er en erfaren UKM-deltaker. Fordi bandet har med egen låt tror Peder Angel at det blir helt fantastisk å delta på regionfestivalen.
-Det er bedre å ha en egen låt enn en coverlåt. Da føles det som det er vår egen liksom sier Peder Angel.
Låta
Det er Kevin Westum Meli som har skrevet låta. Tidligere hørte han på et album som handlet om å være dement og ha alzheimers. Han ble inspirert av det albumet.
-Jeg satt bare hjemme og fikle på gitaren og kom opp med noen fine riff, og så sendte jeg de over til Øystein. Han satte egentlig hele sangen sammen. Peder er genial til å komme opp med vokal på alle sangene vi har så det gikk egentlig ganske greit da, sier Kevin.
Album
Planen til Osmium V er å slippe ut et album. Guttene tenker en historie om en person som blir bare sykere og sykere. Det er alvor i temaet som guttene har valgt.
– Alzheimers er en ganske skummel lidelse. Så vi har lyst til å skrive om noe som hender akkurat nå, sier guttene i Osmium V. De legger til at publikum kan følge personen gjennom flere låter.
Øving
Flere av guttene i bandet bor litt langt unna derfor har det blitt mye jobbing hjemmefra, og sending av forslag og filer i grupper som de har på nettet. De som bor på Røros øver sammen, så kommer de andre og blir med når de har mulighet. Men det blir øving hver uke. De to siste ukene har det vært øving annenhver dag, den siste uken før regionfestivalen har det vært øving hver dag for å varme opp før UKM.
Guttene meldte seg på UKM fordi det er en morsom opplevelse, og fin erfaring. I tillegg møter de flotte musikere. De har sett litt på hvem andre deltakere som deltar på regionfestivalen, men Osmium V ser ikke på de andre deltakerne som konkurrenter, de ønsker å bli kjent med dem og høre hva de liker.
Det ferske bandet synes det blir spennende å delta på regionfestivalen, men utfordrende til en viss grad også.
17.mai
Etter UKM blir det en dag fri på Osmium V før de skal spille på familieshowet i Storstuggu på 17. mai.
Foreldre, besteforeldre og andre som tok turen til Storstuggu i går kveld fikk oppleve et vakkert Vårslepp med Røros Kulturskole. Det var musikk, dans, teater, billedkunst og film på fem ulike scener. Publikum fikk se hva kulturskoleelevene har jobbet med i vinter.
-Det har vært en fantastisk kveld. Vi har nesten hatt en vandreforestilling. Vi har spilt, sunget, danset, spilt teater og hatt billedkunstutstilling på fem ulike arena inne i Storstuggu. Brukt små og store scener og presentert den store bredden av det som vi har holdt på med gjennom året i kulturskolen, sier avdelingsleder ved Røros Kulturskole, Nils Graftås.
Bredden ved kulturskolen er stor, og det er mange forskjellige uttrykk. Mange elever driver også på med flere ting i kulturskolen.
Graftås forteller at kulturskolen jobber med flere ulike prosjekt. Prosjektet for de minste er Kulturbarn 0 – 8. Der har barnehager og kulturskolen samarbeidet. Innenfor den samiske kunsten og kulturen har de et prosjekt. Det er spennende og viktig da Røros er samisk forvaltningskommune. Nylig er det opprettet et enda bedre samarbeid med spellmannslagene og folkedanslaget, med å forsterke den lokale kulturen der også. I tillegg har kulturskolen flere prosjekter knyttet til teknologi.
-Det er spennende tider, sier Nils.
Her er noen bilder fra Vårslepp 2022:
Sluttscena i Oliver Twist-forestillingen. Foto: Tove ØstbyFoto: Tove ØstbyUnge dansere i «Eventyret». Foto: Tove ØstbyFoto: Tove ØstbyFoto: Tove ØstbyFoto: Tove ØstbyFoto: Tove ØstbyFoto: Tove ØstbyFoto: Tove ØstbyFoto: Tove Østby«Duett». Foto: Tove ØstbyFoto: Tove ØstbyOverraskelse-nummer med Jens Magnus Linell. Foto: Tove Østby«Wellerman». Foto: Tove Østby«Knockin on heavens door». Foto: Tove ØstbyIrma Sukurica. Foto: Tove ØstbyOdd Even Sandnes med Alan Walker mix 4.0. Foto: Tove ØstbyFoto: Tove ØstbyIf I could fly med Johan Mølmann på trommer og Elise Sevatdal på elgitar. Foto: Tove Østby«Cure for me». Foto: Tove ØstbyRøros Kulturskole i samspill med Glåmos og Brekken Spellmannslag, og dansere fra Røros Folkedanslag. Foto: Tove ØstbyFoto: Tove ØstbyFoto: Tove ØstbyFoto: Tove Østby«Rist på egget» Barn fra Øya barnehage. Foto: Tove Østby«Fiddlers dream». Foto: Tove Østby«Til Elise». Foto: Tove Østby«Do do bird». Foto: Tove ØstbyDuedtie – Samisk kunsthandverk. Foto: Tove ØstbyKunstutstilling. Foto: Tove ØstbyFoto: Tove ØstbyFoto: Tove ØstbyFoto: Tove ØstbyFoto: Tove ØstbyFoto: Tove ØstbyFoto: Tove ØstbyFoto: Tove ØstbyKunstelever sammen med avdelingsleder ved kulturskolen og kunstlærer. Foto: Tove ØstbyÅpningsnummeret: «Samba Reggae». Foto: Tove Østby
