Dette er et resultat av en strategisk beslutning om at vi skal konsentrere vårt fokus på våre kjerneaktiviteter, sier Bjørnar Gulliksen, administrerende direktør i Isola, i en pressemelding søndag kveld.
Isola-konsernet har eid Røros Dører og Vinduer AS siden 1996, og bidratt til å utvikle selskapet fra en tradisjonell håndverksbedrift til en moderne produksjonsbedrift.
– I vårt eierskap er det investert i kompetanse, produktutvikling og maskiner for å tilpasse selskapet til endrede markedskrav. Vi er spesielt fornøyde med at det nå ser ut til at selskapet er godt forberedt for fremtiden, står det i pressemeldingen.
– Isola sitt styre har vedtatt en ny strategiplan, hvor dagens kjerneaktiviteter og ikke minst satsingen på energiløsninger (Isola solar) er de satsingsområdene man skal prioritere. Alle ressurser vil kanaliseres mot satsingsområdene i den nye strategiske planen, fortsetter Gulliksen.
– Vi har derfor vurdert forskjellige muligheter for vår virksomhet på Røros, og har landet på en løsning hvor ledere og ansatte tilbys å kjøpe selskapet. I tillegg er vi åpne for å slippe til eksterne eiere med en mindre aksjepost. Det er en prioritet for oss å bidra til at dette lykkes. Vi vet at våre ansatte i Røros Dører og Vinduer AS har de beste forutsetninger for å overta selskapet. De kjenner selskapet bedre enn noen, og ledelsen og de ansatte har planene klare for videre utvikling og lønnsom drift.
– Jeg mener at dette er en stor mulighet for ledere og ansatte i Røros Dører og Vinduer AS sier daglig leder Tor Lømo-Hansen, som selv har signalisert at han vil delta på eiersiden. I lengre tid har vi jobbet med utvikling av fabrikk og produkter, og dette i tillegg til at vi har ett av bransjens sterkeste merker, gjør at vi er godt rustet for veien videre. Et eierskap gir oss mulighet til å sette vårt preg på selskapet, og jeg har stor tro på alle de ansatte, produktene og markedet sier Lømo-Hansen videre.
– De tekniske løsninger vi nå har i fabrikken på Røros, resultatene av gode produktutviklingsprosjekter den senere tid og ikke minst den kompetansen de ansatte har, gjør oss i Isola trygge på at denne løsningen vil være den beste for både kunder, leverandører og ansatte, avslutter Bjørnar Gulliksen.
– Røros kommune kan risikere å skyte seg selv i foten, skriver Per Morten Hoff i dette leserinnlegget.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. Tekst: Per Morten Hoff.
De fleste er enig i at Røros skal ha et levende sentrum hvor folk bor. Merkelig nok har Røros kommune kommet fram til at det kun er to alternativer for å oppfylle dette kravet: Enten å innføre boplikt ved arv, eller at boplikten oppheves. Det er to forslag som står svært langt i fra hverandre, og hvor boplikt ved arv har vidtrekkende negative konsekvenser for alle huseiere i kommunen.
Angår alle
Mange tenker nok at boplikt ved arv ikke angår min familie. Det store problemet med boplikt ved arv, er at det økonomisk vil ramme alle som eier bolig i kommunen. Boplikt ved arv, vil tvinge en rekke boligeiere til å selge husene sine. Det vil bety at det kommer langt flere boliger ut i markedet. Vi snakker jo om at man tvinger huseiere til å selge. Konsekvensen av det er at prisene vil falle dramatisk. Dette innvirker selvsagt ikke bare på de som blir tvunget til å selge boligen sin, men på alle som eier bolig i kommunen. Taksten på husene vil synke. Hva betyr det? At du får låne mindre penger i banken, enten du trenger et lån for å pusse opp huset, kjøpe ny bil, eller hjelpe barn eller barnebarn med kjøp av bolig. Blir det boplikt ved arv, blir vi rett og slett frarøvet betydelige verdier, og vi får mindre økonomisk handlefrihet.
Glemte eiendomsskatten
Røros kommune kan risikere å skyte seg selv i foten. De ser ut til å ha glemt av at en av kommunens største inntekter er eiendomsskatten, som fastsettes etter markedsverdien på boligen. I 2023 er det budsjettert med en inntekt på 34 millioner. Fall i boligprisene vil gi et betydelig fall i inntektene fra eiendomsskatt. Å innføre boplikt ved arv, for å få flere unge til å flytte til Røros, er ikke i tråd med hensikten med forskriften. Hensikten med boplikt har vært forhindre at bolighus blir feriehus. Det er prisverdig å jobbe for å få flere unge til å flytte til Røros, men det er andre kvaliteter ved et samfunn som avgjør hvor folk bosetter seg, ikke hvorvidt politikerne har bestemt at en må bosette seg. Attraktive jobber er viktigst for å tiltrekke oss nye innbyggere.
Saken om eiendomsskatt har vært diskutert i formannskapet og i kommunestyret. Flertallet i formannskapet stemte for boplikt ved arv i hele kommunen. Følgende stemte for forslaget: Isak V. Busch (AP), Liv-Hanne Tønset (AP), Hilde Fjorden (AP), Christian Elgaaen (SV), Guri Heggem (SP), Kristoffer Tamnes (SP). Rob Veldhuis (H) stemte mot forslaget. Det er verdt å merke seg at flertallet ikke bare ønsker boplikt ved arv i sentrum av Røros, men i hele kommunen. Vi snakker om en utvidelse, som vil kunne ramme grendene ekstra hardt. Hus og gårder kan rase i pris når flere må selge på steder hvor det er lite omsetning. Her kan vi nesten snakke om «et offentlig ran».
Ansvarsfraskrivelse fra kommunen
Saksfremlegget fra kommunen er skremmende svakt. Kommunedirektøren anbefalte ikke en videreføring av dagens ordning med boplikt. Dermed ble det ikke votert over det i formannskapet. Dagens ordning har ikke fungert optimalt. Men det finnes ikke et tall i sakspapirene som belegger hvor mange hus det er som brukes til fritidsboliger, enten ved at de er arvet, eller at de brukes ulovlig. Hovedproblemet med at dagens boplikt ikke fungerer, er at kommunen, ikke har fulgt opp forskriften. Når det ikke er håndheving, forsvinner gradvis respekten. Fra flere hold hevdes det at det er enkelt å omgå boplikten, og det er vanskelig å oppdage om boplikten brytes. Flere kommuner har greid å innføre effektive kontrolltiltak. Hvaler kommune har tatt opp kampen om brudd på boplikten. I 2012 tok de i bruk et nytt datasystem, hvor all informasjon om kjøp og salg av boliger i kommunen blir lagret. Et par år senere fikk fem eiendommer i Hvaler varsel om tvangssalg, grunnet brudd på boplikten. Det satte standarden. Kommunen har ikke lenger problem med at boplikten omgås. For Røros kommune handler om å gjøre noe man ikke gjør i dag, for å løse, det kommunen mener er et stort problem, uten at de vet hvor stort det er.
Kynisk av kommunen
I saksutredningen skrives følgende: «Boplikt ved arv forenkler oppfølgingen og håndhevelse av boplikten og det spares ressurser, som kan benyttes til andre oppgaver.» Dette er ansvarsfraskrivelse fra kommunen. De har unnlatt å gjøre jobben sin, og roper på en ordning som skjerper forskriften, og fritar kommunen for en jobb, de burde ha gjort. Bivirkningen er at boligeierne i kommunen risikerer en betydelig økonomisk smell. Kommunen virker livredd for å påta seg en oppgave som helt klart ligger til kommunen. De har rett og slett gjort alt de kan for å fjerne en vurdering av dagens boplikt, og heller dytte en tung byrde over på innbyggerne. Skremmende kynisk.
Videreføring av dagens boplikt, men med oppfølging og kontroll må være et av alternativene som politikerne skal ta stilling til.
Færre kommuner med boplikt
Det er verdt å merke seg at stadig flere kommuner fjerner boplikten. Den har ikke fungert etter hensikten. En større offentlig undersøkelse konkluderte med at det blir færre bebodde helårsboliger i kommuner med boplikt, enn i kommuner uten. Undersøkelsen tok for seg samtlige kommuner som hadde innført boplikt (Aanesland, Holm, Labugt Norges Landbrukshøgskole.) Saksfremlegget fra kommunen nevner hverken den offentlige rapporten, eller konklusjonen med et eneste ord. Mer enn 50 kommuner har fjernet boplikten siden 1974.
Lys i glasa og hus hvor folk bor, kan vi enkelt få ved at kommunen orker å håndheve dagens forskrift om boplikt. Greier de ikke det, bør den oppheves.
Ansatte på Øverhagaen bo, helse og velferdssenter er frustrerte over innføringen av Helseplattformen. De klager på manglende opplæring, for få ressurser på jobb og frykter i verste fall for pasientsikkerheten. Det er ingen som har sagt at vi har munnkurv, men vi har hatt den følelsen hele gjengen, sier flere av de ansatte.
Tekst Eirik Dalseg og Svend Agne Strømmevold
Rørosnytt har snakket med en gruppe ansatte ved Øverhagaen bo, helse og velferdssenter. De ansatte ønsker å være anonyme, men forteller at de representerer alle ansatte, både i 1. og 2. etasje. Vi kjenner til de ansattes identitet og stillingstitler.
Manglende opplæring Helseplattformen ble innført lørdag 12. november i Røros kommune. Siden den gang har det vært mye frustrasjon blant de ansatte.
– Jeg takket ja til å være superbruker for jeg trodde det var en positiv ting, men når resultatet er at jeg fikk den samme opplæringen som de andre, med en forventning om at jeg skulle kunne mye av journalsystemet og bistå andre ansatte, sa jeg at jeg ikke ønsket å være det. Jeg følte meg ikke trygg med den rollen. Vi ble også lovet at det skulle være en superbruker på hver vakt, men allerede dag to valgte ledelsen å ikke leie inn en ekstra ressurs ved sykefravær. Det startet litt skjevt ut allerede der for min del, forteller en av de ansatte.
De ansatte sier at med så liten innføring i systemet, oppstår det mye usikkerhet.
– Opplæringen som ble gitt var alt for dårlig, og det var en forventning om at vi skulle lære oss mye av dette på fritiden, uten at vi hadde tilgang til personer som kunne systemet godt nok. Dette har ført til at det er stor usikkerhet rundt bruken av helseplattformen, og mange har problemer med å finne frem i det nye systemet.
Helseplattformen er et stort journalsystem, og de ansatte forteller at de sikkert bare bruker 10% av systemet. Flere av de ansatte forklarer at systemet er overveldende, og frykter at det kan føre til alvorlige feil.
– Du blir veldig usikker på om du gjør alt riktig, for systemet er så ulogisk oppbygd. Når man i tillegg har fått for lite opplæring blir dette veldig vanskelig.
For få ressurser En av sykepleierne forteller at det på grunn av manglende menneskelige ressurser blir vanskelig å få endene til å møtes i arbeidshverdagen. De ansatte sier at de er slitne nå, og lei av å føle at de aldri har nok tid til både å gjøre jobben sin og lære deg systemet.
– Jeg som sykepleier kan bruke to timer på å få en pasient inn i systemet. Det har vi egentlig ikke rom for i arbeidsdagen.
Helseplattformen kom på toppen av en allerede travel arbeidshverdag for de ansatte på Øverhagaen, og de synes at det er vanskelig å ta seg tid til å fokusere på opplæring når det er mye som skal gjøres, og når det går på bekostning av andre, mer presserende arbeidsoppgaver.
– Vi har et nytt sykehjem med nye rutiner her fra før, så innføringen av Helseplattformen kunne ikke kommet på et verre tidspunkt.
Ulike systemer på huset På Øverhagaen finnes det to avdelinger i 2. etasje, og en avdeling i 1. etasje. Alle avdelingene har tatt i bruk helseplattformen, men med to helt ulike systemer i 1. og 2. etasje.
– Det er veldig vanskelig for de av oss som går mellom avdelingene. Vi må ha opplæring i to helt ulike systemer, som er bygd opp på forskjellig måte. Det blir da utrolig vanskelig å holde oversikten over pasientene, sier de.
– Ledelsen var ikke klar over at det var to ulike system på huset, så det var mange som fikk feil opplæring i starten på grunn av dette, forteller de ansatte.
Frykter for pasientsikkerheten På grunn av manglende opplæring og få ressurser, frykter de ansatte at det kan gå galt dersom det skulle oppstå en situasjon hvor man må handle raskt.
– Hvis det skulle oppstått en akutt situasjon der vi sykepleiere må innhente informasjon i motsatt etasje, så får vi kjempeproblemer på grunn av de ulike systemene.
Det er også problemer med medisinering av pasientene.
– Helseplattformen er så vanskelig å finne frem i, at vi ofte har
problemer med å finne ut hvilken medisin og hvilken dosering pasientene skal få. Det er flere tilfeller av feil i dosetter på grunn av medisinlistene. De er vanskelige å lese og uoversiktlig, og i verste fall har pasienter fått feil dose medikament som følge av dette, forteller de ansatte.
– Noen dager har det ikke blitt innleid vikarer på dager hvor vi har hatt egenlæring, og det går ut over pasientene. Vi har mindre tid til oppfølging og dårligere kvalitet på helsetilbudet.
– Vi hadde en veldig presset arbeidssituasjon fra før, både med pandemi og smitteutbrudd, i tillegg til mange andre arbeidsoppgaver. Innføringen av Helseplattformen har gjort dette mye verre.
– Til tross for utfordringer den siste tiden, har vi kommet oss gjennom det. Fordi de faste ansatte har lang erfaring og kjenner pasientene godt. Det har derfor heldigvis ikke gått ut over pasientene i så stor grad hittil, men vi frykter for hva som kan skje fremover hvis ikke situasjonen bedrer seg.
Mangel på kommunikasjon De ansatte kjenner seg ikke igjen i det som har kommet ut i media tidligere.
– Vi er frustrert fordi kommuneledelsen sier en ting, mens vi ikke har blitt spurt eller hørt. De uttrykte at det var tett dialog med de tillitsvalgte, men etter hva vi har hørt fra de tillitsvalgte, har de ikke hørt noe fra kommuneledelsen.
Ettersom Tynset sykehus ikke har innført plattformen, oppleves det vanskelig for ansatte på Øverhagaen å kommunisere med sykehuset.
– Det er nesten umulig å kommunisere med Tynset sykehus, det foregår per telefon og gul-lapper. Vi har måtte gjort det per telefon fordi vi ikke har kunnet sende e-meldinger gjennom systemet. Vi har faktisk fått spørsmål om vi har faks fra ansatte ved Tynset sykehus, forteller de.
Positive til tanken – Tanken bak Helseplattformen er veldig god, det er bare at systemet og måten det er oppbygd på som ikke fungerer i dag. Vi har fortsatt håp om at dette skal bli bedre, men slik det er nå, fungerer det ikke for de ansatte på Øverhagen.
– Det at vi har rapportering i sanntid er noe av det som er bedre med dette systemet sammenlignet med det vi brukte tidligere. Utfordringen er at vi bruker veldig mye tid på denne rapporteringen.
Redd for å ta opp problemer De ansatte sier at de ikke føler at de har lov til å uttale seg om problemer og utfordringer ved Helseplattformen. Det er derfor de har valgt å være anonyme.
– Det er ingen som har sagt at vi har munnkurv, men vi har hatt den følelsen hele gjengen, bekrefter flere av de ansatte.
Fra kommunen har det blitt fortalt at innføringen av plattformen i store trekk har gått greit på Røros, men de ansatte vi har snakket med føler at det man har fått hørt derfra er en skjønnmaling av realitetene.
Vi er en dedikert nyhetsredaksjon som dekker Røros og presenterer både nyheter, reportasjer, historisk stoff og mye mer. I tillegg til å drifte nettavis utgir vi en rekke magasiner gjennom året, og har flere utviklingsprosjekter på gang som skal skape ytterlig vekst, og mer bredde i mediemangfoldet og en enda bedre arbeidsplass. Vi er en fremoverlent redaksjon der ideene er mange og latteren sitter løst. Vi ser framover, og skal skape mye spennende de kommende årene. Vi holder til i trivelige lokaler i Finnegården i Røros sentrum.
Vår nye salgs- og markedssjef blir en viktig del av Rørosnytt sitt team, og vil arbeide med salg og markedsføring av Rørosnytt sine produkter. Du vil bli en aktiv del i videreutviklingen av Rørosnytt og vil få muligheten til å være med å utforme egen arbeidshverdag.
De viktigste arbeidsoppgavene vil være innsalg av annonser til nett og magasinutgivelser, samt markedskampanjer og innsalg for å skaffe nye abonnenter.
Bransjeerfaring og relevant utdanning er en fordel. Vi ønsker at du skal være engasjert, motivert og at du liker å prate med folk. Kunnskap om lokalt næringsliv er også et stort pluss.
Personlig egnethet, kreativitet og pågangsmot blir vektlagt.
Store muligheter for utvikling og påvirkning av egen arbeidsplass og muligheter for å få sette sitt preg både på et bredt produktspekter og en bedrift i stor utvikling.
Rørosnytts julemagasin er endelig sendt ut til alle husstander, bedrifter og hytteeiere på Røros. Har du ikke fått det, kan du lese magasinet digitalt her:
Alle nødetatene bidrar i søket etter en person som trolig hoppet i elva ved Gjøsvikbrua i kveld.
Det søkes både med drone og helikopter.
– Melder i bil så en person med refleks på overkroppen som sto på brua med foten oppå rekkverket. Når melder kjørte tilbake var personen borte. Uvisst om vedkommende har havnet i elva eller ikke. Om noen kjenner seg igjen i beskrivelsen bes han/henne ta kontakt med politiet, skriver politiet på Twitter.
Nødetatene på Røros har startet et søk etter en person som trolig har hoppet i elva fra brua i krysset Havsjøveien/Femundsveien, melder Polititet på Twitter.
– Vi har sendt dykkere med helikopter fra Trondheim for å bistå i søket, sier operasjonsleder Håvard Høyem til Rørosnytt.
Leserinnlegg fra Even Erlien, Stein Egil Selboe og Jan Erik Øvergård.
Ti «gretne gubber» tok i mai til orde for at A-aksjonærene burde organisere seg. Bakgrunnen var oppslaget i Fjell-Ljom 25.4.22 om Ren Røros Frontal AS. Det gikk på omorganisering av selskapet og behov for navnebytte. Det var visst ikke så enkelt å skjønne hva slags selskap dette var.
Navnet Ren Røros AS er fremdeles vanskelig å akseptere for mange. Det gjorde at vi på generalforsamlingen i juni foreslo at navnet burde endres tilbake til Røros E-verk AS. Det fikk tilslutning fra et stort flertall av a-aksjonærene. Dessverre stemte Røros kommune med sine 20.000 aksjer mot endring med begrunnelse i at de ville vite hva en omprofilering ville koste.
Spørsmål ble også stilt ved e-verkets strategi om vekst. Det er lett å strø om seg med honnørord som innovasjon og utvikling, men det er som regel slik at det tar tid og stor innsats å bygge opp ny virksomhet. Vår vurdering var og er at e-verket ikke har den nødvendige kompetanse eller kapasitet til å lykkes med en slik strategi. Det finansielle handlingsrommet er heller ikke til stede lenger. Gjelden har økt fra 110 mill. kr til 240 mill. kr.
Det er kun utbetalt ett beskjedent utbytte ett år siden 2011, i motsetning til andre kraftselskap som jevnlig har betalt utbytte.
Det er derfor vi med glede ser at styret nå innstiller på at en skal konsentrere seg om kjernevirksomheten. Det er noe med å ha fokus på og bli god på det en skal drive med. Det utelukker ikke utvikling.
A-aksjonærene har rett til to av sju styrerepresentanter. Det er i dag en valgkomite felles med kommunen som innstiller på kandidater. Det er etter vårt syn en rett som bør håndheves av en aksjonærforening.
Kommunen har 67 % av aksjene. Vi kan ikke se at det har vært noen seriøs behandling av selskapet i kommunestyret, heller ikke kan vi se at det har vært vurderinger av noen betydning i eierskapsmeldingene.
Det er vi innbyggere og andre abonnenter som står for det meste av inntektene til e-verket.
Vi mener derfor at det bør etableres en aksjonærforening, og vi har tatt oss den frihet å sette ned et interimsstyre som har arbeidet med forslag til vedtekter, stiftelsesmøte og forslag til styre.
Interimsstyret består av Even Erlien, Stein Egil Selboe og Jan Erik Øvergård.
Vi vil forhåndsvarsle alt nå at vi kommer til å invitere til et stiftelsesmøte for Røros A-aksjonærforening på Storstuggu tirsdag 17. januar 2023.
Røros, 07.11.2022 Even Erlien Stein Egil Selboe Jan Erik Øvergård
I høst har Proletarteateret i Hommelvik øvd og spilt musikalen om An-Magritt, av Henning Sommero og Edvard Normann Rønning, basert på Johan Falkbergets fortelling.
Tekst og foto: Finn O. Fosmo
I to av de største rollene finner vi Axel Barø Aasen og Jo Bjørner Haugom, begge kjent fra utallige teater- og revyoppsetninger på Røros.
De har også begge et nært forhold til gruvesamfunnet og Falkbergets diktning, og har spilt i flere oppsetninger sammen.
I rollen som konsknikten Johannes treffer vi Axel Barø Aasen. Han nedstammer fra Hans Olsen Aasen (1557-1673), som omtales som den som fant malmen på Røros.
– Dette har nok preget familien vår. Jeg kjenner på en slags stolthet over det, men aller mest har det nok preget min far som har måtte holde gården etter Hans Olsen Aasen i stand, forteller Axel.
Teaterinteressen fikk han i meget ung alder.
– Interessen for teater kom tidlig, og jeg spilte nok ut mine fantasier mer enn andre unger. Så mor og far har nok hatt en mistanke ganske tidlig ser jeg for meg, sier han.
Spilt i Elden siden han var syv – Målet mitt var å bli fotballspiller og jeg gikk på toppidrett på Nord-Østerdal VGS på Tynset. Så var det en sommer jeg merket at jeg gledet meg mer til øving i Elden etter fotballtreninga. Så da tenkte jeg at det var like greit å se på fotball og da fikk jeg ta en øl i tillegg, ler han.
– Så da bestemte jeg meg for å bli skuespiller og da skadet det ikke at Elden ble halvproff, og skuespillerne som var hyra inn sa at jeg hadde noe der å gjøre. De mente jeg hadde et visst talent og kunne ha en framtid i yrket.
– Det var artig å få jobbe med de profesjonelle regissørene og skuespillerne. De behandlet meg ikke som et barn eller amatør, noe som ga mersmak, sier Axel.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Jo Bjørner Og Axel. Foto: Finn O. Fosmo
Film og teater På Axel Barø Aasen sin CV kan vi lese at han har jobbet mye med film også. Særlig kortfilm.
– Ja det har blitt mest film etter at jeg ble ferdig med utdanninga. Mye kortfilm, og flere av dem har gjort det ganske bra og vunnet diverse priser, forteller Axel.
Han har også vært å se på flere scener i Kristiansand dyrepark de siste årene.
– Å spille for barn er jo en glede. Det er et takknemlig publikum. Jeg har vært heldig å få spille takknemlige roller med tanke på at det har vært populære figurer, særlig oppe på ku-toppen.
– Da jeg begynte der fikk jeg en veldig påminnelse om hvorfor jeg ble skuespiller. Det er stjerner i øynene på ungene som får ta bilder og snakke med karakterene etter showet, sier Axel.
Tilbake i Trøndelag Axel synes det er godt å være tilbake i Trøndelag for en periode, med opphold i Bruket kulturhus i Hommelvik.
– Her har jeg blitt tatt godt imot, sier han.
Der er han altså å finne i rollen som Johannes, konstknekten som forelsker seg i lasskjøreren An-Magritt og som gir henne håp om et bedre liv.
– I rollen som Johannes kjenner jeg litt på hvordan vennene mine som har flyttet til Røros har hatt det. Det er ikke bare enkelt å komme som ny i et miljø som nok oppleves som ganske lukket.
– Og så synes jeg det er stas å få gjøre denne historia fra 1600 tallet, i og med at forfedrene mine var på Røros i den tida da Hans Olsen Aasen fant malmen. Det er interessant og gir en liten vekker om hvordan premissene for et liv var på den tida, sier han.
En mytisk og mystisk Kølføgd Sentral i scenebildet under musikalen An-Magritt møter vi Kølfogden Hedström, gestaltet av Jo Bjørner Haugom. Han er minst like aktiv skuespiller som de som har det som levevei.
– Jeg driver med teater hele tida. Non-stop, det er nesten aldri pause, forteller Jo bjørner.
– Jeg er ikke utdannet skuespiller, men spiller teater hele tida. Primært i Rørosregionen, men av og til dukker tilbudene opp andre steder og jeg var så heldig å få være med Turneteateret og mange profesjonelle på turne i Trøndelag i et halvår fra januar til mai.
Nå er han å se på scenen i musikalen An-Magritt i Hommelvik, som kølfogd Hedström.
– Hedström er en viktig del av fortellingen og kan omtales som katalysatoren som driver handlingen fremover. Hedström er jo den eneste som på en måte er på An-Magritt sin side. Han støtter henne i måten hun lever og er på.
– Det er ikke bestandig han når helt frem til henne, men han gir aldri opp.
Har alltid likt å opptre Jo Bjørner Haugom kan ikke huske annet enn at han har likt å opptre. Ja helt siden han kunne gå.
– Jeg begynte veldig tidlig å synge og opptre med sang. Det gikk mye i gamle gjeterviser, sier Jo Bjørner.
Ganske fort ble han en slags maskot som hang i hælene på felespilleren Anar Gjelten som hadde ei gruppe han kalte «Rallarkvartetten». Der var han blant annet ned i gruva og sang «Gruvklokka» og gamle gjeterviser.
Lang fartstid i Elden – Før Elden var det et svært aktivt revymiljø på Røros, og det var der, i Bergstaden Teaterlag det startet for min del. Så kom Elden, noe som den gangen var annethvert år, og det tok vel ikke helt av før rundt 2005. Da begynte produksjonen å vokse seg større og større. Til slutt var vi oppe i ca 1200 publikummere på tribunene hver kveld. Jeg har vært med helt fra starten, fra vi var glade amatører til den profesjonelle produksjonen det nå har blitt, forteller han.
– Det har vært en interessant reise, legger han til.
Jo Bjørner Haugom sier han stortrives med å stå på en scene og at interessen for teateret vokser og bare blir større og større med årene.
– Det er noe med teateret som en kollektiv kunstart som det heter. Du er liksom avhengig av mange ledd og det er jo en veldig sosial ting. Du treffer forskjellige folk og du får være med folk i alle aldre. Det å jobbe sammen mot et ferdig resultat, sier han.
– Det er helheten i en oppsetning som fascinerer meg. Jeg kan like godt henge med en teknikker som med en skuespiller eller musiker.
Falkberget, Kølfogd og An-Magritt Historien om An-Magritt foregår i 1600-tallets gruvesamfunn på Røros og omegn og handler kort fortalt om bygdedyret som var høyst levende også for 600 år siden.
– Jeg tror Falkberget tok litt utgangspunkt i seg sjøl når han skrev dette. Han var født og oppvokst på Ratvollen, midt mellom Røros og Ålen med kort veg til begge stedene. Jeg har prøvd å finne ut noe om hvor for eksempel An-Magritt bodde på Kjempeplassen og hvor den lå, men er ikke sikker, sier Jo Bjørner.
I historien fra Falkbergets roman skjer det mye på godt og vondt. Særlig vondt.
– An-Magritt levde kanskje ikke så lykkelig i alle sine dager, men hun lykkes med å få frihet. Det er det fortsatt mange som søker i verden og det er her Falkbergets diktning fortsatt er dagsaktuell etter min mening, sier han.
An-Magritt spilles i Bruket kulturhus i Hommelvik i perioden 5. – 17.november.
Andreas Strauman (37) er ansatt som ny butikksjef ved Extra Røros.
Extra Røros åpnet 24. mars i år, og har blitt svært godt mottatt av kundene. I september måned var omsetningen dobbelt så stor som i tilsvarende måned i fjor ved den gamle Prix-butikken i sentrum.
-Vi er veldig fornøyde med å få på plass Andreas som butikksjef. Han kommer fra stillingen som butikksjef ved Extra Elgeseter i Trondheim, og har også vært butikksjef ved Extra Tempe. Andreas er en dreven og svært dyktig butikkmann, er arbeidsom, og har fokus både på kundene og trivsel i arbeidsmiljøet for de ansatte, sier Bjørn Vik-Mo, viseadministrerende direktør i Coop Midt-Norge i en pressemelding.
Strauman tar med seg flyttelass og samboer til Røros. Han har sin første arbeidsdag på 21. november.
Coop Midt-Norge hadde en omsetning i 2021 på 8,4 milliarder kroner og er landsdelens største handelsbedrift. Samvirkelaget har 2900 ansatte og driver 139 butikker i 28 kommuner fra Rana i nord til Røros i sør.
