Fire Rørosprodukter i finale torsdag (+)

Galåvolden Gård er i finalen med Små Marengsbunner fra Røros og RørosIs Fløteis med multer, Rørosbakern er i finalen med Røros Knekks spelt og havsalt, og Rørosmeieriet er i finalen med Økologisk Røros Yoghurt Blåbær. I tillegg er det flere andre trønderske produkter i en finale, som domineres av Trøndelag.

På grunn av pandemien blir ikke årets priser delt ut i et stort festarrangement, men i en digital TV-produksjon, som sendes på Matkanalen torsdag kveld.

Daglig leder Det Norske Måltid, Kristin Austigard, er imponert over det produsentene i den nyutnevnt regionen for gastronomi utretter.

Her er alle finalistene i Det Norske Måltid:

Årets drikk

100% Aroma – Alde, Vestland

Eplemost Discovery – Fiskum fruktpresseri, Viken

Sprudlande bringebær limonade – Balholm, Vestland

Årets ost

Blå – Hitra gardsmat, Trøndelag

Holtefjell XO – Eiker gardsysteri, Viken

Ung Grotteost – Hitra gardsmat, Trøndelag

Årets grønne

Aprikos – Sogn Frukt og Grønt, Vestland

Hvasserasparges – Brødrene Freberg, Vestfold og Telemark

Moreller– Helgøyfrukt, Rogaland

Årets sjømat

Fersk Skatefilet – Domstein sjømat avd. Stavanger, Rogaland

Krabbeklør, gigant – HitraMat, Trøndelag

Trollgodt – Frisk Fisk, Agder.

Årets kjøtt

Tørrmodnet Filetkam av økologisk frilandsgris – Nyyyt, Rogaland

Ytrefilet– TTmeat, Rogaland

FlatIron Filet av kalv – Melleby Gård, Viken

Årets søtsak

Tindved – Trondheim sjokolade, Trøndelag

Hasselnøtt pålegg – Sirkus Renaa Fabrikken, Rogaland

Små Marengsbunner fra Røros – Galåvolden gård, Trøndelag

Årets meieriprodukt

Ryfylkeyoghurt naturell – Ryfylke gardsysteri, Rogaland

RørosIs Fløteis med multer – Galåvolden gård, Trøndelag

Økologisk Røros Yoghurt Blåbær – Rørosmeieriet, Trøndelag

Årets bakst

Melkeloff – Klemmetsrud gårdsbakeri, Viken

Røros Knekks spelt og havsalt – Rørosbakern, Trøndelag

Havremarvkjeks – Lykkemat, Trøndelag

Årets øl

Banana Milkshake IPA – Mack Mikrobryggeri, Troms og Finnmark

Braut Shake IPA – RYGR brygghus, Rogaland

Havblikk lys og frisk – Kinn bryggeri, Vestland

Årets sjømat foredlet

Gravet Laks – Garnviks røkeri, Trøndelag

RøktØrret – Garnviks røkeri, Trøndelag

Tradisjonelleinerrøykt svanøylaks – Svanøylaks, Vestland

Årets kjøtt foredlet

Hickory Babyback Ribs – A.Idsøe, Rogaland

Kaldrøkt pinnekjøtt av Fjellam frå Ryfylke – A.Idsøe, Rogaland

PASSE spekepølse av frilandsgris med fennikel – Ask gård, Viken

Årets grønne foredlet

Ramsløk pesto – Litlestøl…det lille ville, Rogaland

Plommesyltetøy – Nyhuus gard, Vestfold og Telemark

Herr Brun`s Sorte Dråper – Topp Sopp, Rogaland

Årets sider

57/2 Brudeferd – Store Naa Siderkompani, Vestland

Drengen – Hardangerbonden, Vestland

Svans – Alde, Vestland

Slutter som sjef for AtB

Styret i AtB har besluttet at Janne Sollie fratrer sin stilling som administrerende direktør i selskapet fra 1. april 2022. Det er dermed satt punktum hennes lederskap i selskapet, etter åtte år.

Foto (og enkel manipulering): Tore Østby

– Det har vært en positiv utvikling både i AtB og i kollektivtilbudet i Trøndelag i perioden Janne Sollie har vært administrerende direktør. Selskapet driftes godt, og styret er godt fornøyd med jobben hun har gjort med å lede AtB gjennom ulike faser, så dette har ikke vært en lett avgjørelse for styret. Samtidig er det en tid for alt, og vi ønsker nå å gi stafettpinnen videre til en ny administrerende direktør, sier Per Axel Koch, styreleder i AtB.

– Det har vært spennende å være med å utvikle kollektivtilbudet i Trøndelag sammen med Trøndelag fylkeskommune, kommunene i Trøndelag, operatørene og leverandørene, samt styret og alle som jobber i AtB. Det har også vært utrolig motiverende å bidra til å utvikle AtB til et av landets ledende mobilitetsselskap, sier Janne Sollie, administrerende direktør i AtB.

Stillingen som administrerende direktør i AtB vil bli utlyst i løpet av februar/mars. Direktør for økonomi- og administrasjon i AtB, Grete Fuglem Tennås konstitueres i stillingen fra 1. april 2022.

122 Rørosinger har meldt om smitte (+)

Tallene fra Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) i dag, som er gjengitt i VG, viser null smitte i Røros. Det skyldes ikke at pandemien har forlatt oss, men en omlegging i testregimet. Nå er det relativt få, som tar en PCR-test, og det er de som kommer inn i tallene som gjengis. Siden selvregistrering startet 25. januar, har 122 personer med folkeregistrert adresse Røros registrert seg i smitte-appen. 13 av dem har registrert seg som smittet det siste døgnet.

Dette viser at antallet som registrerer seg som smittet på smittappen den siste uka ligger på 17,4 smittede pr. dag. Dette kan tyde på noe høyere smittetrykk nå, enn for en uke siden , da det ble registrert 10 smittede pr dag. 13 smittede siste døgnet er likt med gjennomsnittet de siste 14 dagene.

Kommuneoverlege Marius Kaland har etter hvert fått tillit til at ordningen med selvregistrering fungerer godt.

Marius Kaland intervjuet på Google Meet av Tore Østby.

I kveld har Regjeringen varslet at det kommer store lettelser i smitteverntiltakene.

Har ikke flyrute for moroskyld (+)

Forrige uke var ei spennende uke for flyruta Røros – Oslo. På mandag la flyselskapet Air Leap ned all flytrafikk. Allerede fredags ettermiddag landet det første flyet fra Widerøe. Det er mange som har hivd seg rundt, og lykkes med å få ei flyrute opp og gå igjen, i løpet av noen få dager. I følge ordfører Isak V. Busch er det mange som har engasjert seg for at de har lykkes med det.

Det har vært en lang flyhøst på Røros. Ordføreren sier at det er ingen hemmelighet at vi har hatt til dels store problemer med operatøren som har flydd tidligere. Passasjerer har mistet tilliten til flyruta Røros – Oslo. Det er dramatisk for et lokalsamfunn som oss. Vi trenger faktisk flyruta, den er ikke her for moroskyld. Vi trenger den både for passasjerer-trafikk, men også for godstrafikk til industrien vår.

Krevende

Dersom man ser de siste årene samlet under ett, har prosessen med flyruta vært krevende for ordføreren.

-Man ønsker jo å tilrettelegge for at noen skal lykkes best mulig, samtidig som vi skal ivareta interessen til innbyggerne. Så kommer man til et punkt der det ikke går noe mer, og vi må sette hardt mot hardt. Det har vi gjort fra Røros sin side, og vi har opplevd forståelse hos Samferdselsdepartementet. Der har de også jobbet raskt og effektivt med å hjelpe oss med å få på plass igjen et velfungerende flytilbud. Det er viktig for oss. Det skal også sies at dette er ei slik FOT-rute. Det er faktisk skattebetalerne som betaler for flyruta. Det er klart de skal ha igjen noe for det, sier Isak.

Lydhøre

Ordføreren opplever at Samferdselsdepartementet har vært villige og lydhøre om meningene fra oppå fjellet her den siste tiden.

-Jeg synes det har vært en forandring der, at de er langt mer lydhør nå enn de har vært tidligere. Så ærlig må jeg være, og det er jeg veldig godt fornøyd med, sier ordføreren.

Jobben til Isak fremover blir å være tydelig overfor Samferdselsdepartementet på hva som skal til for at man skal klare å ha en forutsigbar flyrute på Røros, for det er det det handler om. Da er det faktisk en del ting som må på plass, og vi må ha flytider som er tilpasset det som er de lokale behovene. Jeg kommer til å være veldig tydelig på Røros sine ønsker og behov, spille inn det til Samferdselsdepartementet og be om at de tar med det som en del av vurderingsgrunnlaget når nye anbud skal lyses ut. Slik som jeg har opplevd dialogen med Samferdselsdepartementet den siste tiden så tror jeg det skal gå veldig greit, sier Isak.

Ordføreren tror at Widerøe er mer enn klar for å ta på seg oppgaven med flyruta fremover, også etter 31. mars. Men det er slik at dette er et anbudssystem så det kan også være andre flyselskap som vi ikke kjenner til i dag som kan være aktuelle for å fly på Rørosruta.

-Men basert på våre egne erfaringer så vet vi at Widerøe har fungert godt, og det er ikke noen hemmelighet at det er det Rørossamfunnet ønsker seg i utgangspunkt av det vi har erfart, sier Isak.

Foto: Anita Sivertsgård

Godt å være tilbake på gamle trakter (+)

I formiddag var det offisiell nyåpning av flyruten Røros – Oslo med Widerøe som ny operatør. Kommunikasjonssjef i Widerøe, Catharina Solli er glad for at flyselskapet nå er tilbake på gamle trakter.

– Dette føles så godt, sier Catharina. Hun legger til at hun ikke ønsker å uttale seg om omstendighetene for Widerøe og Aer Leap er bransje-kolleger, og det er leit å så måte. Men at hun er glad for at Widerøe kunne stable på banen et tilbud når situasjonen ble som den ble, og at de kunne sette i gang og begynne å fly på Røros på så kort varsel. Å være tilbake i Røros igjen, det synes hun er veldig veldig godt. Widerøe føler at de på en måte er kommet hjem.

Innsats

Widerøe gjorde en kjempeinnsats forrige uke, og i løpet av få dager presenterte de et nytt flytilbud til Røros.

– Det er bemerkelsesverdig, det må jeg innrømme. Jeg er stolt av kollegene mine som klarte å stable på plass dette her. Det er både fly som skal på plass, det er crew som skal på plass, og ikke minst de som jobber her på lufthavnen på Røros hvilken innsats de har gjort. Det begynner å bli noen måneder siden vi fløy her sist gang, så de har gjort en formidabel innsats selv også for å gjøre de siste kursene og forberede seg på at flyet skulle komme, sier Solli.

Betyr mye

Det betyr mye for Widerøe å være tilbake i FOT-ruta og være tilbake på Røros. Både det å være tilbake og igjen være en del av familien. I dag flyr de med ei Rørosjente ombord. Det er mange som bor i traktene her, og som synes det er stas at Widerøe er tilbake.

– Vi hadde et veldig godt samarbeid i perioden mens vi fløy her sist gang, med lokale både leverandører, næringsliv og reiseliv. Jeg vet at vi sammen jobbet godt for å få til at denne ruten faktisk ble en suksess. Jeg vet at vi stadig vekk fikk nye rekorder på passasjerantallet, og det er det vi omfavner og håper at vi skal få til igjen, sier Catharina.

Februar og mars

I første omgang er det i februar og mars som Widerøe skal fly ruta. Det ble en rask avgjørelse da Aer Leap måtte avslutte sin drift på Røros. Nå gjenstår det å se hva som skjer etterpå. Det er opp til Samferdselsdepartementet å bestemme hva som skjer videre.

– Vi er klare, og vi ønsker å fly her. Det skal det ikke være noen tvil om i det hele tatt, men det er nå likevel ikke vi som bestemmer hvem det er som flyr på anbudsrutene. Vi fortsetter med å krysse fingrene, og prøve så godt vi kan å levere et godt tilbud, og et godt tilbud til passasjerene her. Så får tiden vise hvem som skal operere her etter 1. april, sier Catharina Solli.

Kommunikasjonssjef i Widerøe, Catharina Solli fikk blomster av ordfører Isak V. Busch. Foto: Anita Sivertsgård.

Breakdance for gutter utsettes en uke

Kulturskolen setter i gang nytt tilbud –  Breakdance for gutter. Det starter med en workshop på torsdag 3. februar på Ungdommens Hus, og følges opp med et kurs i Breakdance forbeholdt gutter! Kursholder Michael Aspli er fort tiden vikar på kulturskolen.

Workshopen på torsdag er for ungdom fra 7. trinn til 18 år.

-Workshopen er gratis – møt opp, sier Nils Graftås som er avdelingsleder for Røros kulturskole.

Arrangører er Kulturskolen og Ungdommens Hus

På onsdager settes det i gang et kort kurs i breakdance for gutter. Kurset starter 9. februar og går fram til påske. Kurset er for gutter fra 12 til 18 år. Instruktør er Michael Aspil.

Påmeldingsfrist er mandag 7. februar. Påmeldingen sendes på mail til Nils Graftås.

Oppdatering: Workshop og kurs utsettes en uke.

Foto: Mikael Örtenheim

Saemiej åålmegebiejjiem heevehtibie Plaassjesne // Feiring av Samenes nasjonaldag på Røros

Pressemelding:

Aajege, Rørosmuseet, Åarjelsaemien healsoeviermie jïh Rørosen tjïelte böörieh Saemien åålmegebiejjiem heevehtidh hïeljen goevten 5. jïh 6.b. Plaassjesne.  // Aajege, Rørosmuseet, Sørsamisk helsenettverk og Røros kommune inviterer til markering av Samenes nasjonaldag helga 5. og 6. februar på Røros.  

Buerie båeteme – Velkommen!

Lahkoe biejjine –  Gratulere med dagen!

7 nye smittede (+)

I går er det registrert 7 nye covidsmittede med folkeregistrert adresse Røros. Det er nå registrert 350 smittede i Røros siden pandemien startet. Antall smittede siste 14 dager er 143. Vi er dermed oppe i et gjennomsnitt på litt over 10 smittede pr dag. 

Antall smittede er trolig høyere en det som er registrert. Tall fra Meldingssystem for smittsomme sykdommer om covid-19, fanger etter omlegging av testsystemet, opp en mindre andel av de som er smittet enn tidligere.

I Norge ble det registrert 14 040 i går. Antall innleggelser og antall i respirator går nå litt ned. 

Mange tiltak små bremser en stor å

Kronikk av Frank Jenssen, statsforvalter, Line Lund Fjellvær, klima- og miljødirektør, Tore Bjørkli, landbruksdirektør, Siv Merethe Belbo, reindriftsdirektør, Mari Mogstad, kommunaldirektør, Dag Otto Skar, beredskapssjef – hos Statsforvalteren i Trøndelag

Ekstremværet Gyda hadde knapt reist før nye vindkast og mer snøvær sørget for flere stengte veier, at mobilnett og strøm forsvant og fly og annen trafikk måtte vente. Selv om det ble merkbare konsekvenser var det mange som pustet lettet ut. «Puh – det kunne vært verre!»

Som enkeltpersoner må vi være forberedt. Med et lite reservelager av det du er mest avhengig av – vann, mat, medisiner og varmekilder – er du bedre rustet for å klare deg selv noen dager. På samme måte må også kommunene og forvaltningen for øvrig være forberedt.

Enhver runde med ekstremvær er en test av rutiner og samhandling hos alle de som har samfunnsansvar. Politi, helse, brann, vegeiere, kollektivselskaper, leverandører av strøm, mobil og data, de som har ansvar for vassdrag og kommunal beredskap – er noen eksempler på de som jobber godt både sammen og hver for seg for å forberede og håndtere ekstreme værsituasjoner.

Endringer i klimaet øker risikoen for ekstremvær, flom og ras og havstigning. Vi kan diskutere hvorfor det blir slik eller hvor fort det kommer – men det fritar oss ikke fra ansvaret vi har for å forberede oss på endringene.

Hos Statsforvalteren skal vi bidra til bærekraftig reindrift, som er grunnlaget for den sørsamiske kulturen, vi skal realisere nasjonal landbrukspolitikk og bidra til sikring av viktige naturverdier. Alt dette påvirkes av endringer i klimaet.

Vi har et særlig ansvar for å bidra til at kommunene jobber godt med areal- og beredskapsplaner. Planene skal være til gode for mennesker, lokalsamfunn og livsgrunnlaget vårt – være seg beite for rein og husdyr, naturmangfoldet på land og i vassdrag, produktiv skog eller dyrkamarka. Da må de også sørge for å forebygge alvorlige konsekvenser av villere vær, flomstore elver og stigende hav. Risiko- og sårbarhetsanalyser – som også vurderer konsekvensene av endret klima – er viktig for kommunenes beslutninger for hvor det skal bygges.

Det beste verktøyet for å redusere og dempe flom, er naturen selv. Å planlegge og legge til rette for naturbaserte løsninger er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Mindre flommer kan forebygges og flomtopper kan reduseres eller forsinkes både med god planlegging og gjennom restaurering av myr og vassdrag. Og vi må unngå nye utbygginger i flom- og rasutsatte områder.

Private aktører sikrer matvareforsyning og betalingsløsninger, frivillige forsterker redningsarbeidet, det offentlige sørger for åpne veier og rent vann i springen. Alle bidrar de til at sentrale samfunnsfunksjoner går rundt, enten krisen som rammer er krig, uvær eller pandemi. Statsforvalteren samler alle disse «gode hjelperne» i et eget fylkesberedskapsråd hvor alle deler informasjon og blir kjent med hverandre. Dette rokker ikke ved hver enkelt sitt ansvar for å gjøre sin del av jobben. Tvert imot: Når vi kjenner hverandre og hverandres oppgaver, blir vi i enda bedre stand til å gjøre vår egen jobb effektivt. Det er når ressursene finner hverandre at én pluss én blir mer enn to.

Det er altså ikke bare flaks og tilfeldigheter som gjør at det går bra. Men når utfordringene blir større, må vi jobbe enda bedre. Kommunene har et særlig ansvar for gode planer som forebygger konsekvenser av klimaendringene, slik at vi kan leve trygge hverdagsliv samtidig som vi sikrer reindrifta, landbruket og naturmangfoldet.

Penger å hente til trafikksikring (+)

Røros og andre kommuner er invitert til å søke om ekstra midler til tryggere skoleveier og nærmiljøer. I Røros sentrum er det flere strekninger, der barn har sin skoleveg, som mangler fortau eller gang og sykkelvei. Strekningen på An-Magrittsveien som er avbildet i saken, er en av dem.

Statens vegvesen inviterer nå alle Norges kommuner til å søke om tilskudd til tiltak som skal gjøre barn og unges skoleveier og nærmiljøer mer trafikksikre. 20 millioner kroner skal fordeles til gode tiltak rundt om i hele landet. Tilskuddsordningen er ny av året.

Ordningen er en del av Barnas transportplan i Nasjonal transportplan 2022–2033. Tilskuddene til tryggere skoleveier og nærmiljøer støtter opp under regjeringens mål om at flere barn skal sykle eller gå til skolen. I statsbudsjettet for 2022 ble det bevilget 20 millioner kroner til ordningen. Samferdselsminister Jan-Ivar Nygård håper på søknader også fra Røros.