Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Slik blir Femundløpet 2024

av

Nå har brikkene begynt å falle på plass for Femundløpet 2024.

– Det økonomiske grunnlaget for Femundløpet 2024 er sikret og vi kan da endelig presentere datoene for løpet, skriver Femundløpet på sine nettsider. 

Femundløpet 2024 vil foregå i perioden 07.-13.02, og løpsstart er 08.02.24.

Nærmere program vil komme i løpet av forsommeren, og det samme gjelder informasjon om startkontingent og andre viktige spørsmål.

Trasé og sjekkpunkter vil være tilnærmet som før, men rundt dette er det fremdeles mange avklaringer som skal gjøres.

Det jobbes også med utvikling av gode og stabile løsninger for tracking, resultatservice og mediedekning.

Arild Jøssund har takket ja til å være løpets stevneveterinær også i 2024. Ny løpsleder for året er ​​Didrik Lindeberg Sand.

Har vært med i alle oppsetninger av Elden før i år

av

Helt siden det ble satt opp som utendørsteater for første gang i 1994, har Jo Bjørner Haugom vært med i Elden. I sommer blir han imidlertid opptatt som skuespiller i Spelet om Mardøla i Eikesdal: – Det er med et tungt hjerte.

Nå leter Elden etter en ny skuespiller som kan ta på seg rollen som Pär Åke, som var tiltenkt Haugom.

Med et tungt hjerte
I sommer blir altså første gang Jo Bjørner ikke er med på Elden. 

– Det blir helt merkelig å ikke være på Slegghaugan i sommer, det var med et veldig tungt hjerte at jeg valgte å ikke være med i år, sier Haugom.

I løpet av årene har han hatt mange ulike roller i musikkteatret.

– Jeg startet og avsluttet i «firerbanden», og i mellomtiden har jeg rast gjennom det meste, og omtrent det eneste jeg ikke har vært er De la Barre og Niklas, sier Jo Bjørner. 

– Hva har du fått mest ut av gjennom årene i Elden?

– Både det å først få rollen som Armfeldt og det å lære å ri har virkelig vært noe av det store, sier Jo Bjørner, og legger til at rollene som har betydd mest er rollene som Armfeldt og Pär Åke.

Blitt rikere som menneske
Haugom forteller at han sitter igjen med mye etter alle årene i Elden.

– Jeg har lagt inn mange dugnadstimer for Elden gjennom årene; det har vært mye jobbing, mye frysing, mye svetting og alt som er, og jeg har nok ikke blitt noe rikere i lommeboka av å være med, men jeg har blitt rikere som menneske, sier Haugom. 

Spelet om Mardøla er et historisk spel bygget på hendelsene rundt Mardøla-aksjonen og kampen og Mardalsfossen i 1970. Spelet er et utendørs musikkteater som blir fremført i Eikesdal.

Artig å prøve noe nytt
– Elden er en protest mot krig. Dette er en protest mot at staten skal overkjøre og bygge ut alt som finnes, og til slutt så har vi ikke igjen noen plasser å oppleve naturen på, og dette er et så vanvittig fint naturområdet at du nesten blir svimmel av å se det, sier Jo Bjørner.  

– Hvordan blir det å være med på Spelet om Mardøla?

– Det blir kjempeartig å få prøve noe nytt. Jeg har aldri vært i Mardøla før, men jeg er godt kjent med og interessert i aksjonen og historien, og det gjør det ekstra spennende, sier Haugom.

Mange millioner i merforbruk

av

Helse og omsorgstjenestene i Røros kommune har et samlet merforbruk på cirka 13,9 millioner kroner i 2022. Av dette beløpet er 5 millioner knyttet til koronatiltak, og det kompenseres i finansområdet. Netto avvik i driftsbudsjettet for området er derfor på rundt 8,9 millioner kroner, noe som samsvarer med prognosene fra 2. tertial 2022, skriver Røros kommune i sin årsmelding for 2022.

Hovedårsaken til merforbruket er knyttet til kostnader forbundet med innleie av personell fra bemanningsbyrå for å sikre forsvarlige tjenester. Innleiekostnadene er spesielt høye innen institusjonsbaserte tjenester, men også hjemmebaserte tjenester og legesenteret har måttet benytte seg av vikarbyråtjenester i løpet av året.

– Røros kommune ønsker helst å unngå å bruke innleid personell og har gjort betydelige anstrengelser for å rekruttere fast ansatte til de ledige stillingene, står det i rapporten.

I tillegg har virksomhetene innen helse og omsorg i Røros kommune brukt ressurser på innføringen av Helseplattformen i løpet av 2022. Kostnadene knyttet til dette prosjektet er imidlertid fullt ut kompensert og belastet Sentraladministrasjonens budsjett, i tråd med vedtaket i årsbudsjettet.

Bemanningsproblemene, sammen med høye strømpriser og rentenivå, utgjør de største økonomiske utfordringene Røros kommune har stått overfor i 2022. Disse problemene vil fortsette å påvirke kommunen i 2023, og arbeidet med å sikre tilstrekkelig tilgang på arbeidskraft vil være en viktig del av arbeidet for å oppnå økonomisk stabilitet i fremtiden.

Rekruttering av leger, sykepleiere og helsefagarbeidere har vært en betydelig utfordring for virksomhetene innen helse og omsorg i 2022. Stillinger har stått ubesatte i flere måneder på grunn av mangel på kvalifiserte søkere. I tillegg har sykefravær og ferieavvikling ført til økt antall udekkede vakter. Prisene på varer har også økt i løpet av 2022, primært på grunn av høye strømpriser, mangel på råvarer og generell prisøkning innen transportsektoren.

Budsjettrammene for virksomhetene innen helse og omsorg er ikke tilstrekkelige for å dekke dagens behov, selv med riktig bemanning på plass. Dette indikerer behovet for en gjennomgang og justering av budsjettprioriteringene for å kunne opprettholde et tilfredsstillende tjenestetilbud i kommunen.

Sentraladministrasjon for 57 millioner

av

Røros kommune oppnådde et mindreforbruk på ca 3 millioner i Sentraladministrasjonen for 2022, med et samlet beløp på rundt 57 millioner, mot et budsjett på 60 millioner kroner. Dette til tross for store kostnader og utfordringer knyttet til innføringen av Helseplattformen. Selv med store ressurser investert i prosjektet, klarte administrasjonen å holde kostnadene lavere enn budsjettert, og dette er hovedårsaken til det positive regnskapsavviket.

Det skriver Røros kommune i sin årsmelding for 2022.

En annen faktor som bidro til mindreforbruket var en mindre utbetaling av konsesjonskraftinntekter for 2021, som ble inntektsført på Sentraladministrasjonens budsjett for 2022. Disse inntektene betraktes som tilfeldige, da Røros kommune normalt ikke mottar faste konsesjonskraftinntekter. Likevel har kommunen initiert en utredning av mulighetene for å sikre fast tilgang til slike inntekter i fremtiden.

De største negative avvikene i rammeområdet finnes innenfor postene for politisk ledelse og felleskostnader. Samlet sett hadde politisk ledelse et merforbruk på omtrent 700 000 kroner, som skyldes en kombinasjon av møtegodtgjørelser, reisekostnader og generelle driftsutgifter som abonnementer og lignende. Felleskostnader hadde et avvik på ca. 857 000 kroner, hovedsakelig på grunn av dyrere forsikringer enn forventet (189 000 kroner), utgifter til stillingsannonser og markedsføring (140 000 kroner), samt generell prisøkning på forbruksmateriell og tjenester.

Budsjettet for felleskostnader er spesielt utfordrende å planlegge, da det omfatter tilfeldige kostnader som ikke naturlig kan tilskrives en spesifikk virksomhet. Prisendringer på varer og tjenester som følge av den ustabile verdensøkonomien, samt uforutsette utfordringer gjennom året, gjør det vanskelig å fastsette et budsjett som tilstrekkelig dekker slike variable utgifter i Sentraladministrasjonen.

– Det bør være et overordnet mål å øke budsjettposten for felleskostnader til et nivå som er tilstrekkelig for å takle uforutsette utfordringer som påløper administrasjonen, skriver kommunedirektøren i årsmeldingen.

Røros kommune sitt årsregnskap skal behandles i kommunestyret 25. mai.

Forskerfabrikkens sommerskole til Røros

av

Forskerfabrikkens sommerskole «Sommerlab», er et forskerkurs som går over fem dager i sommerferien, og arrangeres blant annet på Røros skole. 

KAN VANN EKSPLODERE?

Denne sommeren kan unge forskere finne ut om man egentlig trenger fryser for å lage iskrem, og hva energi egentlig er.

Fokus på Forskerfabrikkens sommerskole i år er miljø, bærekraft og teknologi. Barna skal blant annet utforske elektriske kretser, kjemiske reaksjoner og fornybar energi som gass og solceller. Målet er å gi barn mellom 9 og 12 år dypere forståelse for realfagene, noe de vil ha glede av resten av livet. Og ja; vann kan faktisk eksplodere. Dette skriver kommunikasjonsrådgiver ved Forskerfabrikken, Helene Abusdal i en pressemelding. 

Viktig å prioritere de yngste i samfunnet

Stadig flere skoleelever opplever utenforskap og økte forskjeller, særlig i en tid som preges av økonomisk nedgang. Takket være lokalte støttespillere i Rørosregionen kan Forskerfabrikken tilby sommerskolen i Røros til sterkt rabattert pris.

– Vi ser at det å gå på sommerskole har en langvarig positiv effekt, forklarer daglig leder i Forskerfabrikken, Hanne S. Finstad. – Forskning viser at tilbud som sommerskole motvirker læringstapet mange barn får gjennom en lang ferie. Dette gjelder spesielt barn som ikke opplever så mye nytt i ferien. Av erfaring vet vi at mange barn sitter igjen med nye vennskap etter fem dager hos oss, fortsetter hun.

Fokus på å gi barna en god sommeropplevelse

På Sommerlab gjøres realfag til praktiske fag hvor barna får utforske og eksperimentere ute og inne hele dagen. Finstad tror dette er grunnen til at så mange barn trives på Sommerlab.

– Sammen bruker vi ekte forskerutstyr til å løse morsomme oppgaver. Vi lager både eksplosjoner og elektriske kretser, og forsker på bakterier. Videre bygger vi vår egen solcellebil og løser en mystisk kriminalsak. Her må vi sikre fingeravtrykk, og dessuten forske på DNA-spor. Kurset er fullt av leker og aktiviteter, både ute og inne, forteller Finstad engasjert.

Barn i dag engasjerer seg mer enn noen gang for å få løst globale samfunnsutfordringer knyttet til miljø og bærekraft. Naturvitenskap er nøkkelen til å løse mange av disse. Det er derfor viktig å gi dem gode forutsetninger for å lykkes med teknologi- og realfag. 

Forskerfabrikken ansetter hundrevis av kursledere, som gjerne er lokale realfags- og lærerstudenter.  – Vi vet at de jobber hardt for at alle deltakere skal føle mestring og ha det gøy på Sommerlab. I Forskerfabrikken gjør vi realfag til praktiske fag hvor barna får utforske og eksperimentere ute og inne hele dagen. Vi tror det er grunnen til at så mange barn trives på vår sommerskole, avslutter Finstad.

FAKTA OM «SOMMERLAB»:

  • Sommerlab er et forskerkurs for barn som går i 4.–6. klasse før sommerferien.
  • Kursene går over fem dager og arrangeres i uke 26
  • Sommerskolen på Røros er støttet av Rørosregionen Næringshage, RørosBanken, Ren Røros, Flokk, Røros Dører og Vinduer, Kjellmark, Røroshytta, OS ID, NORBIT og Røros Produkter
  • Forskerfabrikken er en sosial entreprenør som arbeider for å spre realfagsglede og  

-forståelse til barn ved blant annet å arrangere sommerskoler over hele landet

Utstillingsåpning og konsert med Ævestaden

av

Årets Røros Folk Festival åpner med utstilling og utstillingskonsert på Kunst og kaos torsdag 8. juni. 

Det er illustratøren Knut Løvås som er årets festivalkunstner og som står for festivalutstillingen i galleriet Kunst og kaos. 

Han er regnet som en av landets fremste avistegnere, og er viden kjent for sin treffende strek i avisa Klassekampen. 

Utstillingen «Illustrasjoner» er åpen hele festivalhelga.

Ævestaden er en norsk-svensk trio som debuterte med albumet Ingen mere gråter i 2021. For dette albumet vant de samme år Folkelarmprisen i åpen klasse. Med det tradisjonelle og det moderne knyttet sammen, på sømløst vis, fikk gruppen raskt en plass på folkemusikkscenen — og med tiden har oppmerksomheten ekspandert.

Deres varierende instrumentkombinasjoner, med lyrer, fele, kantele, vokal, munnharpe og elektronikk, åpner opp et unikt lydbilde når tidløse harmonier, og lag med minimalistiske motiver, skaper en åpen og atmosfærisk verden.

Låtene handler om det bevisste og det underbevisste — det verdslige og det hellige — om liv og død. Her skildres de store følelsene; alt fra en intensiv bønn om å få innslipp i Guds rike og et ønske om at noen, noen gang, skal tenke på deg om kveldene.

Ævestaden
Kenneth Lien – kraviklyre, munnharpe, vokal
Levina Storåkern – kohorn, fele, kantele, vokal, elektronikk
Eir Vatn Strøm – vokal, kraviklyre, elektronikk

Flertall stemte nei til nytt hyttefelt

av

Utvalg for plansaker sluttbehandlet torsdag detaljregulering for Mattisvollen, et planlagt hyttefelt med 13 tomter. Saken skal opp i kommunestyret 25. mai.

Norconsult har fremmet planforslag på vegne av grunneier Per Egil Ilsaas. Området ligger åtte kilometer øst for Røros sentrum på nordsiden av Djupsjøen. Hensikten med arbeidet er å regulere til fritidsboliger i felt i tråd med kommuneplanens arealdel (2021). Planområdet omfatter område som reguleres til fritidsboliger med tilhørende adkomstveier og grøntområder.

Med fire mot tre stemmer ble representant Christian Elgaaens endringsforslag om å avslå reguleringsplanen for Mattisvollden vedtatt.

I Utvalg for plansaker behandlet utvalget kommunedirektørens forslag til vedtak:

Med hjemmel i plan- og bygbningslovens § 12-12 vedtas forslag til reguleringsplan for Mattisvollen planid 20210004 med følgende endringer: 

• Bestemmelse 4.3 endres til følgende ordlyd: For å bevare myrområder og kantvegetasjon langs vassdrag innenfor områdene avmerket med hensynssone, skal det ikke gjennomføres drenering eller andre tiltak som kan endre grunnvannstanden her. Kantvegetasjon til vassdrag og myrer skal opprettholdes. Kantvegetasjon til bekker innenfor sonene skal bevares, jf. vannressursloven § 11. 

• Bestemmelse 3.1.1 Utvendig belysning endres til: Utvendig belysning skal rette seg mot inngangsparti. Belysning som kun har til hensikt å belyse utvendige fasader tillates ikke 

Ønsker å redusere arealendringer for å ivareta naturen
Representant Christian Elgaaen fremmet følgende endringsforslag :

Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 12-12 avslås forslag til reguleringsplan for Mattisvollen, planid 20210004. Dette begrunnes med at det ikke er ønskelig å tillate bygging i et nytt område. Utvalg for plansaker ønsker å redusere arealendringer for å ivareta naturen og det biologiske mangfoldet. Utvalget merker seg at det er en betydelig økt skepsis mot utbygging av nye områder til fritidsboliger, og at det konkret i denne saken er mange naboer som er imot utbygging. Et slikt engasjement tillegges vekt i behandlingen av planforslaget.

Kommunedirektørens forslag ble satt opp mot Elgaaens endringsforslag. Elgaaens endringsforslag ble vedtatt med fire mot tre stemmer. Representantene Tønset, Tamnes og Veldhuis utgjorde mindretallet. 

Nå gjenstår det å se hvordan Kommunestyret behandler saken den 25. mai.

Benjamin er ny daglig leder

av

Etter å ha jobbet som prosjektleder i selskapet siden 2020, tar Benjamin Martens over stillingen som daglig leder for Røros entreprenør etter Steinar Tamnes. 

Martens er født og oppvokst i Asker og er utdannet som tømrermester . Før han og familien flyttet til Røros i 2020, drev han eget firma i Asker, som han solgte seg ut av når han skulle tiltre stillingen som prosjektleder. 

– Jeg trives veldig på Røros. Her er det mye mindre hverdagsstress enn jeg er vant til, sier Martens, og understreker hvor behagelig det er å bo så nærme naturen, hvor han kan dyrke sine interesser innen friluftsliv, jakt og fiske.

– Hva setter du mest pris på i selskapet?

– Det må være at det er en trivelig gjeng som utfyller hverandre på gode måter, sier Benjamin.

Martens forteller at han hadde sett for seg å fortsette å jobbe i bedriften, men at det kom som en overraskelse og ikke minst en tillitserklæring at han fikk jobben som daglig leder. 

– Jeg er veldig takknemlig av muligheten jeg har fått fra styret. Nå må jeg bare prøve å gjøre det beste ut av det, sier Martens. 

I den nye jobben vil Martens fortsatt bistå i prosjektavdelingen av virksomheten, men forklarer at i den nye stillingen blir det mer fokus på utvikling og økonomi.

– Man vil jo at det skal gå bra, både for de ansatte, kunder og bedriften i seg selv, sier Martens og sier at de har brukt de siste årene på å bygge seg opp rutiner og stake ut en kurs som de har lyst til å bygge videre på.

– Nå kommer vi til å ha fokus på å videreutvikle kjernebedriften, og fortsette i det sporet vi er i nå, konstaterer Martens.

Kommunen vil ha dine innspill til strategi for oppvekst og utdanning

av

Strategi for oppvekst og utdanning er utarbeidet av Utvalg for oppvekst i samarbeid med Røros kommune. Nå er strategien på høring, og kommunen vil høre hva du mener. 

Utvalg for oppvekst legger Strategi for oppvekst og utdanning ut på høring i perioden 3.-30. mai 2023.

Strategien kan du lese her

Frist for å gi innspill er 30. mai. Innspill sendes på e-post til postmottak@roros.kommune.no 

Målet med strategien:
Hovedmålet med strategien er at alle som vokser opp i Røros kommune skal ha en god oppvekst. Utvalg for oppvekst har jobbet fram denne strategien i samarbeid med organisasjonen Røros kommune. 

– Det er en del grunnlagsdokumenter som ligger til grunn for arbeidet, og også tidligere arbeider, som utviklingsprogrammet Absolutt i regi av KS. Det har vært viktig å bruke strategi for innbyggerdialog, arbeidet med inkludering i kommunen, strategi for mangfold og inkludering og også strategi for helse og omsorg, står i strategien.

Skal gi felles mål
Strategi for oppvekst og utdanning skal hjelpe alle som arbeider med barn og unge i Røros kommune i å jobbe sammen mot kommunens fremtidsbilde. Strategien skal gi felles mål og skape forutsigbarhet. Strategien er overordnet. Detaljer i mandatet svares opp ved at hver virksomhet skal utforme sine virksomhetsplaner som skal omfatte de ulike temaene som er nevnt i mandatet, for eksempel bruk av mat og ernæring, kultur og natur i opplæring og spesialpedagogisk tilbud i kommunen. Dette gjelder også hvordan man skal knytte til seg ulike samarbeidspartnere. 

– Strategien skal også bidra til at vi som arbeider med barn og unge i Røros kommune kontinuerlig utvikler og forbedrer vår praksis, og at vi har en helhetlig strategi for hvordan vi vil at oppveksten i kommunen skal være, står det videre. 

Målgruppen for strategien er beslutningstakere og ansatte i kommunen som gir tjenester til barn og unge i alderen 0- 25 år og deres foreldre. Strategien gjelder også voksenopplæring og den utdanningen kommunen kan tilby sine innbyggere i nevnte alder. Kommunen har valgt 25 da det nasjonalt snakkes om 0-24-samarbeidet, og fordi det i barnevern snakkes om ettervern til den unge er 25 år. Det er naturlig å sette et skille der.

Mari Midtli og Astrid Sulheim på Kaffestuggu

av

Under årets Røros Folk Festival spiller to av landets fremste folkemusikere på Kaffestuggu 9.juni.

Mari Midtli og Astrid Sulheim er tradisjonsbærere for den tradisjonelle vokalmusikken og slåttemusikken i Nord- Gudbrandsdalen. Sammen er de nå aktuell med plata, “Skunde deg, jente”, med sanger og slåtter hvor damene står sentralt. For mange av de tradisjonelle slåttene er navngitt etter kvinner, og vår vokale folkemusikk har i større grad blitt utøvd av damene.

– På Kaffestuggu vil du gjennom sang og spel møte mange av disse ulike kvinneskikkelsene. Noen er unge, noen er gamle, noen er «kvæke» og andre er triste, men alle har de historier verdt å minnes, skriver Røros Folk Festival på arrangementets Facebook-sider. 

Besetning:

Mari Midtli – vokal

Astrid Sulheim – fele

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.