Det var mange barn og voksne som startet helga med å se premieren på Mirandas siste stikk i Storstuggu i kveld. Publikum fikk en fin start på helga. De unge skuespillerne hos Røros kulturskole og Bergstaden Teaterlag leverte en flott premiere, og tok publikum med ut i naturen.
Publikum fikk møte dronninghummla, larver, maurer, tordivler, øyenstikkere, sommerfugler, vepser, edderkopp, fluer, gresshoppe, gåsunger og dronning Miranda. Mirandas siste stikk er en familieforestilling for og med barn og unge om klimakrisen. Selv om forestillingen har et alvorlig tema, inneholder den også humor.
-For en premiere! Jeg er dypt imponert. Det var rørende, spennende, tankevekkende og vakkert. Jeg kunne sikkert ha fortsatt hele den listen. Jeg håper virkelig at alle sammen, når dere går hjem i dag, klapper dere selv på skuldra og er stolt over den jobben dere har gjort, og den forestillingen dere har vist. For det synes jeg dere absolutt bør være. Så på vegne av kulturskolen og Bergstaden Teaterlag gratulerer og tusen tusen takk for en fantastisk premiere, sa fungerende leder i Bergstaden Teaterlag, Åsmund Lockert Rohde etter forestillingen.
Også rektor ved Røros kulturskole, Nils Graftås var imponert over premieren.
-Det er ganske fantastisk å være leder for en kulturskole på Røros som har et så stort mangfold og så fantastisk mye dyktige elever og medspillere med Bergstaden Teaterlag. Dette er den tredje forestillingen vi setter opp sammen. Det er utrolig morsomt, og vi er utrolig stolt av dere, og en fantastisk flott premiere, sa Nils Graftås.
Manuset til Mirandas siste stikk er laget av Rulle Smit. Det er også hun som er regissør for forestillingen. Tone Hulbækmo og Hans Fredrik Jacobsen har komponert musikken. Prosjektleder er Bente Sandnes. Forestillingen vises også på ettermiddagen i morgen, lørdag.
Dette blir stort og dette blir spennende er det første daglig leder i Femundløpet, Jon Anders Kokkvoll, «roper ut» når det nå endelig er bekreftet at VM i hundekjøring legges til Røros i perioden 6. – 12. februar 2025. Norges Hundekjørerforbund søkte i juli Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD) om 2,4 millioner kroner til arrangementet. Støtten ble innvilget og forbundet kunne gå videre i dialog med det internasjonale forbundet International Federation of Selddog Sports (IFFS).
Jon Anders Kokkvoll. Arkivfoto: Tore Østby
Det er nå inngått avtale mellom IFFS og NHF om gjennomføring av VM på Røros i februar 2025. Da er alle formaliteter på plass og arbeidet både i NHFs VM-komité og hos lokale aktører på Røros kan skyte fart.
Et VM hundekjøring på Røros vil være av stor betydning for lokal og regional utvikling i Femundløpsregionen sier Jon Anders Kokkvoll. Det vil vise fram regionen til en stor gruppe deltagere/støtteapparat og selvsagt gi mulighet for bred eksponering i media.
Et arrangement som dette vil kreve alt regionen har å by på av overnattingsmuligheter og også være en opptur for alle som jobber med servering av mat og drikke, samt øvrige deler av reiselivet. Femundløpet AS vil være en sentral aktør i gjennomføringen, noe vi er stolte og glade for poengterer Kokkvoll. Pr i dag arbeides det fremdeles med hvordan arbeidet skal organiseres og hvem som skal gjøre hva. VM-komiteen i Norges Hundekjørerforbund holder tak i dette i dialog med Femundløpet AS og Femund Trekkhundklubb.
Et samarbeid med lokale aktører innen turisme, overnatting og servering vil være avgjørende for å lykkes med arrangementet. Jon Anders Kokkvoll er tydelig på at på disse områdene er Femund Trekkhundklubb og Femundløpet AS viktige kunnskapsbærere og døråpnere.
Alle grener – bred internasjonal deltagelse
Et VM i hundekjøring i Norge i 2025 vil samle anslagsvis 300-400 deltagere fordelt på alle disipliner. En forventer ca 25-30 land representert på startstreken. Et VM vil inneholde konkurranser i følgende grener/disipliner:
Nordisk stil
Snørekjøring
Pulk
Combined (snørekjøring og pulk)
Slede
Sprint
Mellomdistanse
Langdistanse
Femundløpet 2025 vil være VM i langdistanse.
VM-komiteen møttes på Røros
VM-komiteen hadde sitt første fysiske møte på Røros helga 12.-14.01.24 der en viktig del av arbeidet var befaring på arenaer og aktuelle løypetraseer i tillegg til møter med Femundløpet AS og Femund Trekkhundklubb, lokalpolitikere og reiseliv. Det ble funnet fram til gode arenaer og gode traséer samt andre praktiske ting som må være på plass. VM på Røros blir et kompakt arrangement med gangavstand mellom arenaer, overnatting og parkering.
Prøve-VM 2024
Femundløpet 2024 vil kunne sees på som et prøve-VM, i tillegg arbeides det for å legge 1-2 løp i nordiske grener og sprint og mellomdistanse til Røros våren 2024, slik at aktuelle løyper er tilstrekkelig testet i forkant.
NHF’s VM-komité
Klimaendringer har ført til usikre snøforhold i sentral-Europa, noe som har ført til utfordringer og flere flyttinger av internasjonale mesterskap i hundekjøring. Ved å legge et arrangement til Røros i februar vil en være tilnærmet 100% sikker på gode snøforhold. Forbundet har nedsatt en hovedkomité som sammen med styret skal ha det overordnede ansvaret for arrangementet.
Komiteen består av følgende:
Knut Arne Holte (leder)
Steinar Johansen (nestleder)
Karin Bergebjørn (slede langdistanse)
Ann-Kristin Midtlien (nordisk)
Rune Hesthammer (slede sprint og mellomdistanse)
Frode Flathagen (styrets representant)
Magiske rammer
Jon Anders Kokkvoll poengterer at Røros i seg selv vil skape en magisk ramme rundt arrangementet, med muligheter for åpningsseremoni i Bergstaden Ziir og aktivitet på Malmplassen. Vi håper å bidra til å skape et kompakt arrangement i hel spesielle kulturelle omgivelser, noe som gir tilreisende muligheter også utover det sportslige.
Snart i gang
Jon Anders Kokkvoll understreker til slutt at alle gode krefter vil samles for å skape de beste rammer for et VM på Røros i 2025. Når de organisatoriske rammene har falt på plass vil vi bruke vårt nettverk og vår erfaring til beste for alle grener innen hundekjøringa avslutter Kokkvoll.
Femundløpet poengterer at det vil kreve en styrkning av staben lokalt og god forankring inn mot parter som vil bli berørte. Dette vil være en glede sier Jon Anders Kokkvoll.
Selve VM-arrangementet bygges rundt erfaring, rammer og nettverk som Femundløpet over tid har bygd opp. VM 2025 skal oppleves som noe positivt for hele vår region.
På 1960-tallet ble det plantet gran i noen av de frodigste og mest verdifulle delene av Mølmannsdalen. Grana konkurrerer nå ut den stedegne vegetasjonen som egentlig består av rike løvskogsbelter og grovvokste furuskoger. I februar 2023 ble det startet et prosjekt med å restaurere disse områdene, og dette arbeidet fortsetter nå i januar 2024. Dette medfører at det er redusert fremkommelighet i Skjevdalen, skriver Røros kommune på sin hjemmeside.
Etter krigen ble det igangsatt omfattende skogsdrifter i området mellom Røros og Femunden. Hogstmodne furuskoger ble hovedsakelig erstattet av ny furuskog. Noen av de frodigste områdene ble drenert og beplantet med gran for å oppnå høyere produksjon.
I 2017 ble Mølmannsdalen naturreservat opprettet. Begrunnelsen for vernet var store naturverdier blant annet knyttet til skog, med stor variasjon fra rike løvskogsbelter til grovvokste furuskoger. Men de mest verdifulle områdene er plantet med tett granskog som skygger ut stedegen vegetasjon. Grana sprer seg fra plantefeltene og truer verneverdiene i reservatet.
For å ivareta verneformålet skal forvaltningsmyndigheten (Røros kommune) nå fjerne plantet gran for å reetablere den stedegne og naturlige vegetasjonen. Tiltaket skjer i samråd med Statsforvalteren i Trøndelag og Miljødirektoratet.
Maskinell hogst kan være problematisk i sårbare områder Høsten 2022 ble derfor en del gran som sto på slike områder hogd manuelt. Av både økonomiske og praktiske årsaker er det imidlertid urealistisk å avvirke all grana manuelt. I febaruar 2023 ble det derfor igangsatt maskindrift, som nå fortsetter i 2024. For å unngå kjøreskader må ei slik drift gjennomføres under om vinteren, når forholdene tilsier at sjansen for skader er minst.
Transport av tømmeret Arbeidet starter torsdag uke 4 og vil vare ut april, eller frem til værforhold gjør at arbeidet må avsluttes. Tømmeret vil kjøres ut mot Skjevdalen og leveres til videreforedling hos godkjent mottak.
Skiløypa Arbeidet medfører at preparerte skiløyper i Mølmannsdalen avsluttes ved Kroktrøbua. For de som vil gå hele strekket til Skjevdalen er det mulig å passere, men det gjøres oppmerksom på at veien brøytes et stykke så fremkommeligheten kan være redusert.
Etter at granfeltet er fjernet vil Mølmannsdalen med tiden fremstå som enda finere, frodigere og mer opprinnelig enn i dag – for plantene og for dyra, og for menneskene som søker naturopplevelser.
Røros Idrettslag inviterer til frivillighetskonferanse i Verket 10. februar. Idrettslaget ønsker å hylle frivilligheten og alt det positive frivillig arbeid bringer med seg.
Øystein «Pølsa» Pettersen, idrettspresident Zaineb Al-Samarai og musikktalent Irma Sukurica deltar i frivillighetskonferansen. Arrangementet er gratis for de som vil være med.
Den Norske Turistforening inviterer igjen til Kom deg ut-dagen i hele landet, med utelek og introduksjon til friluftslivet. – Gratis, gøy og uten skjerm, sier DNT.
Søndag 4. februar er det klart for Kom deg ut-dagen med rundt 160 gratis arrangementer på mange steder i landet.
– Vårt ønske med Kom deg ut-dagen er å inspirere folk til å være aktive ute nå på vinteren, enten man er en familie som har mye erfaring med å være på tur, eller man trenger en hyggelig introduksjon til hva man kan finne på ute i nærmiljøet. Kom deg ut-dagen er helt gratis, enkel å være med på og det er bare å møte opp, forteller Dag Terje Klarp Solvang, generalsekretær i DNT.
Skjermfri for store og små DNTs generalsekretær tror gratis aktivitetsdager som Kom deg ut-dagen er viktig av flere grunner. – Folk har strammere økonomi og det er mindre penger til fritidsaktiviteter. Derfor vil vi vise hvordan det enkle friluftslivet byr på alle slags aktiviteter som gir gøyale opplevelser og mestring for alle, sier Solvang. Han deler bekymringen over at barn leker mindre ute enn før.
– Jeg tror både barn og voksne trenger inspirasjon til utelek og friluftsliv. Det er ikke bare barna som tyr litt fort til skjerm. Med Kom deg ut-dagen vil vi lokke folk ut, og vi håper det gir mersmak. På Kom deg ut-dagen legger vi fra oss skjermene og er sammen ute!
Mange ulike aktiviteter Kom deg ut-dagen er Norges nasjonale turdag, og arrangeres av Den Norske Turistforening og medlemsforeningene hver vinter og høst. Det inviteres til aktiviteter etter vær og føre, for eksempel ski, skøyting, aking, natursti eller bålkos. DNTs medlemsforeninger stiller med frivillige som hjelper til med aktiviteter, turquiz, råd og tips. Kom deg ut-dagen er også en gyllen mulighet for å få vite mer om fremtidige turer og aktiviteter i nærområdet.
Alle arrangementene har egne nettsider der man kan lese om hva som skjer der man bor. Se oversikten over arrangementene på komdegut.dnt.no.
Åtte personer har søkt på stillingen som koordinator for folkehelse og inkludering i Røros kommune. Dette er en 100 % fast stilling. Her er søkerlisten:
Stian Hasfjord (37) fra Røros Lovise Kyllingstad (29) fra Røros – Avdelingsleder Cathrine Berglund Andersson (41) fra Åfjord – Folkehelsekoordinator Ane- Lee Yung Hafstad (26) fra Verdal Gina Engebråten (22) fra Os – Miljøterapeut med koordinator Øystein Kojedal (40) fra Røros – Idrettsfysiolog / Teamkoordinator Sara Kristine Bransfjell (37) fra Røros
Førstkommende fredag er det premiere på forestillingen «Mirandas siste stikk». Dette er en familieforestilling om innsekters kamp mot klimaforandringene. Forestillingen er et samarbeid mellom Bergstaden Teaterlag og Røros kulturskole. Stykket er skrevet av Rulle Smit og det er også hun som er regissør. Bente Sandnes er prosjektleder.
Skuespillet inviterer oss inn i en fantasifull fortelling om hvordan naturen og livene våre påvirkes av endringer i samfunnet rundt oss, og hvordan hvert eneste lite dyr eller insekt har en stor rolle i det unike samspillet i naturen.
Spennende
Regissør Rulle Smit forteller at forestillingen er veldig spennende, og det er veldig fin musikk med Tone Hulbækmo og Hans Fredrik Jacobsen, de lager lydkulisser. Forestillingen er morsom og spennende, men den har også en litt alvorlig undertonen der vi menneskene må lære litt av insektene og ikke være for grådige, og dele litt mer på det vi har.
Rulle ble inspirert til å skrive stykket under pandemien, da hun kjørte fra Røros til Os på bakveien, som hun kaller veien. Da kom ideen fordi det er så mye som skjer med miljøet vårt. Hva gjør vi egentlig og hvordan lever vi? Forbrukersamfunnet det sier mange ting.
-Da tenkte jeg insektene, tenk så fantastisk at de kan fortelle sin historie, men alle disse karakterene kan du jo kjenne igjen i menneskeskikkelser. Så det er liksom en slik dobbelbetydning her. Det er nok inspirasjonen dette med miljøet og at vi tar vare på kloden vår, sier Rulle Smit.
Samarbeid
Forestillingen spilles av 40 barn og unge fra Bergstaden Teaterlag og Røros kulturskole. Mirandas siste stikk vises på Storstuggu fredag 26. januar og lørdag 27. januar.
Forestillingen er et samarbeid mellom Bergstaden Teaterlag og Røros kulturskole. Det er blitt en tradisjon at teaterlaget og kulturskolen setter opp et teaterstykke sammen. Dette er tredje gang de gjør et slikt samarbeid. Tidligere har de satt opp Jungelboken og Oliver Twist.
Når det er samarbeid er det også fordeling av oppgavene. Kulturskolen har det kunstneriske ansvaret, mens teaterlaget har prosjektledelse, sminke og kostyme. Forestillingen har tidligere vært vist på Tolga. Ellen Anda laget kostymene til den forestillingen, og det er disse kostymene som blir brukt i forestillingen på Røros også. Scenografien er også hentet fra produksjonen på Tolga.
Familieforestilling
Manusforfatter Rulle Smit forteller at Mirandas siste stikk passer for liten og stor. Det er en familieforestilling. Det er en type naturfagtime, det er mange fakta som er kjempemorsomme, og det er også fantasi. Den kombinasjonen er så morsom, og den er egentlig morsom for alle aldre.
Det er unge skuespillere som spiller i Mirandas siste stikk. Skuespillerne er fra ni år og opp til 17 år. Rulle har med seg Liv Bye som regiassistent.
Prosjektleder
Bente Sandnes er prosjektleder, og dette er første gang hun har denne oppgaven. Hun synes det er en spennende oppgave. Det er mye å sette seg inn i og mye å holde oversikt over. Det er både foreldre og barn som skal dirigeres. Bente synes det er litt travelt, men artig.
Bente forteller at en god del av barna som deltar er fra kulturskolen, de har teaterundervisning på kulturskolen. Det er også med noen barn fra teaterlaget som har blitt med på denne oppsetningen.
Unge skuespillere
Anja Hegseth Leinum og Lars Sandnes Moen er to av skuespillerne. Anja sin rolle er dronning Miranda. Hun synes det er gøy å ha en litt stor rolle. Det er spennende. Anja har teatererfaring fra tidligere. Hun har blant annet spilt i Oliver Twist og Elden. Å bli skuespiller har vært Anja sin drøm lenge.
Lars spiller gresshoppe i Mirandas siste stikk. Lars har også spilt teater tidligere, blant annet i Elden. Han synes det er artig å spille teater fordi man kan bryte seg ut av seg selv og uttrykke seg på en annen måte. Anja er oppvokst med teater, og hun synes det er gøy å få spille litt fritt og uttrykke seg på en annen måte.
Både Anja og Lars gleder seg til premieren på fredag. De gleder seg til å vise frem stykket for publikum.
Anja Hegseth Leinum og Lars Sandnes Moen gleder seg til premieren. Foto: Tove Østby
Fugler som velger å overvintre i Norge er noen tøffinger. Årets vinter har så langt vært uvanlig snørik og kald. Hvordan påvirker slike forhold bestandene av småfugler i norske hager om vinteren? Det håper vi at mange hjelper oss med å finne ut av. BirdLife Norge inviterer til den årlige Hagefugltellingen lørdag 27. og søndag 28. januar, der du kan bidra med å rapportere hvilke fugler du har i din hage.
Det er 17. år på rad at tusenvis av norske hager skal undersøkes av fuglevenner. Denne tidsserien gjør at vi vet ganske mye om hvordan bestandene har endret seg i perioden. Noen arter har problemer, og det blir færre av dem, mens andre arter blir mer tallrike og har økt utbredelsen sin om vinteren i Norge. Antall fugler som overvintrer i norske hager varierer en del mellom år.
Variasjonene kan ha ulike årsaker, og i år er det knyttet flere spenningsmomenter til tellingen: Hvordan har fuglene taklet årets vinter? Så langt har det vært en vinter litt utenom det vanlige, i alle fall i deler av landet. Lange kuldeperioder og til dels enorme mengder snø skaper også utfordringer for fuglene, og noen arter er mer utsatt enn andre. Normalt vil flere fugler trekke inn i hagene når det er snørikt og kaldt, enn når det er barmark og mildvær.
Noen arter lever helt på grensa når de overvintrer i Norge. Det gjelder spesielt arter som finner det meste av maten sin på bakken, og som helst spiser insekter og andre småkryp. Når den norske vinteren får skikkelig grep om omgivelsene vil det være vanskelig for slike arter å finne mat. Det er spesielt artene svarttrost, rødstrupe, gjerdesmett og munk som er sårbare under slike forhold.
Vi er spent på hva fuglene gjør når mildværet slår inn over oss etter en kald og snørik vinter. Kan vi friskmelde grønnfinken? Det er også knyttet spenning til hvordan det går med grønnfinken. Denne klassiske fuglebrettarten har hatt problemer med infeksjoner og sykdom på grunn av parasitten Trichomonas. Dette har ført til at den norske vinterbestanden gradvis har blitt mindre over en tiårsperiode fram til og med 2021.
Resultatene fra Hagefugltellingen i 2022 og 2023 var noe bedre, og vi håper den positive trenden fortsetter i år.
Antall fugler per hage varierer hele tiden, og de store utslagene er det finkefuglene som står bak. De er såkalte næringsnomader, og kan fly over store områder utenfor hekketiden. Da er de på en evig jakt etter gode næringsforhold. De forskjellige finkene har forskjellig favorittmat, som er frø fra ulike trær (or, bjørk, bøk, gran osv.). Frøsettingen hos treslagene er derfor med på å forklare hvorfor det er lite av en art et år, men store mengder et annet.
Rapporter fra norske hager så langt i vinter kan tyde på at det er rikelig med dompap i landet, og det er tegn som tyder på at gråsisik kan gjøre det godt på tellingen.
Det har vært mye fokus på naturkrisen og at det biologiske mangfoldet forsvinner rundt oss. For mange er det vanskelig å se disse endringene. Å se om en art en veldig vanlig eller bare ganske vanlig er umulig. Eller enda verre, var en art som er vanlig i dag, vanligere før? Det er sammen vi kan finne ut av slike spørsmål. Hagefugltellingen gir oss et unikt øyeblikksbilde av hvordan det står til med de vanligste hagefuglene våre.
Alle som legger inn sine observasjoner, bidrar dermed til en viktig kilde til kunnskapsgrunnlaget om artene som finnes nær oss mennesker om vinteren. Jo flere som deltar, jo bedre er det. Alle rapporter betyr like mye, uavhengig om det er få eller mange fugler som blir sett.Det er fuglene man ser ved fuglebrettet, foringsplassen eller i hagen som skal telles under Hagefugltellingen. Det høyeste antallet man ser samtidig av en art skal rapporteres, og ikke summen av alle observasjoner. Man bestemmer selv hvor lang tid man bruker, men en times tid bør være et minimum.
Når hagefuglene blir rapportert til www.fuglevennen.no kommer de umiddelbart med i statistikkene som alltid ligger tilgjengelig på nettsiden.
Alle kan delta på Hagefugltellingen. Lurer du på hvilke arter som besøker din hage, finner du hjelp på fuglevennen.no. Nettsiden er full av aktuell informasjon om fugler, og du kan spørre en ekspert om alt i fuglenes verden.Har du ikke anledning den aktuelle helga? For dem som ikke har anledning til å telle fugler 27. eller 28. januar, er det mulig å rapportere både uken før og etter. Rapporter fra perioden 20. januar til 4. februar 2024 kommer med i årets telling.
I dag onsdag 24. og i morgen torsdag 25. januar skal det arrangeres TAS-øvelse i storsalen på Øverhagaen bo,- helse- og velferdssenter. TAS-står for tverretatlig akuttmedisinsk samarbeid, og øvelsen er i regi av Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
Dette er en samøvelse der både politi, brann, ambulanse, helsevakt og leger er representert.
Hovedmålet med kursene er å spare livsviktig tid for pasientene, og kursene tar blant annet for seg ledelse på skadestedet, hurtigfrigjøring av pasienter i bil, livreddende førstehjelp, kunnskap om redningsarbeid med større kjøretøy og store hendelser med mange skadde.
Alle utestedene, skjenkekontrollen, politiet og Formannskapspolitikerne møttes for å drøfte skjenkepolitikken på Røros. Det nærmer seg Rørosmartna, og i forbindelse med det, er skjenking et naturlig tema. Enkelte har tatt til orde for å stramme inn reglene for å redusere martnasfylla. Redegjøring fra skjenkekontrollen og politiet i dagens møte, kan tyde på at utfordringen ikke bare er å regulere skjenking på utestedene. Mye fyll starter i privat sammenheng og i bakgårder der det ikke er skjenking. Både politikere og aktørene i utelivet antydet at problemet kan bli mer omfattende om skjenking flyttes fra kontrollerte former på utesteder til mer ukontrollerbare arenaer.
Direktør ved Røros Hotell, Terje Lysholm sier Røros kommune er på rett veg i skjenkepolitikken.
