Harald Hauge – en stor gave for Brekken

Carl Georg Konow henter fram store lovord i sin omtale av avtroppende prest Harald Hauge. Konow er spesielt glad for at Hauge lærte seg sør-samisk, og sier det har vært et høydepunkt for ham å komme i Brekken kirke og høre Harald Hauge si velsignelsen på sørsamisk.

Carl Georg Konow intervjuet av Tore Østby

Søndag holderHarald Hauge sin siste gudstjeneste som prest for menighetene i Røros i Bergstades Ziir. 28. august arrangerer alle menighetsrådene avskjedskonsert i den samme kirken.

Røros kirkelige fellesråd av Den norske kirke er en administrativ enhet som består av fire lokalmenigheter: Røros, Brekken, Glåmos og Hitterdal. Det ligger fem vigslede kirkerom og et gravkapell i menighetene, og kirkas mangfoldige liv ledes og administreres fra kirkekontoret i Raukassa i Kjerkgata.

Brekken kirke ble tømret og reist i årene 1876-1878. Innvielsen fant sted 17. juli 1878. Det var biskop A. Grimelund som vigslet kirken. Kirken er tegnet av arkitekt Jakob Willhelm Nordan.

Brekken kirke. Foto: Tore Østby

Både krim fra virkeligheten og sang fra bjørkeskogen på programmet

Årets kulturhøst på Storstuggu inneholder både krim fra virkeligheten og sang fra bjørkeskogen og mye mye mer. Først på programmet står Litteraturfest Røros, Falkbergets rike fra 12. – 15. september. Som alltid blir det et bredt og godt program under Litteraturfesten. Kulturhusleder for Storstuggu, Anne Linn Vingelsgaard Schärer oppfordrer folk til å sjekke ut Litteraturfestprogrammet for det fortjener publikum. Store forfattere som Lars Mytting og Helga Flatland kommer på besøk. Det blir også konsert med Bjørn Tomren.

19. september kommer Kveli, Rånes og Bremseth til Storstuggu med forestillingen Humor og Kanari. De har besøkt Storstuggu mange ganger tidligere, og nå kommer de med et nytt show.

20. september blir det lokalt i Gropa. Tor Espen Aspaas skal ha høstkonsert der publikum blant annet kan få høre Arvo Pärt: Til Alina Domenico Scarlatti: Sonate i h-moll, K. 87 Franz Liszt: Sluttscene fra Richard Wagners opera Tristan og Isolde. På hjemmesiden til Storstuggu kan man se hva Tor Espen skal fremføre på konserten.

– For de som har opplevd han før tror jeg ønsker å se han igjen. For de som ennå ikke har hørt han spille så er det en perfekt måte å få en introduksjon av han som musiker på, sier Anne Linn.

Røros konserter er inne på programmet, og deres første konsert på Storstuggu i høst er en meget populær konsert. Den første konserten med Highasakite ble utsolt på få minutter. Den andre konserten ble også utsolgt på kort tid. Highasakite- konsertene er 21. september.

– Det blir stort å få dem på besøk, og det er veldig artig å teste ut Storstuggu som en sånn type konsertarena også i høst. Det er god plass å oppleve den typer konserter på, sier Anne Linn.

Det er mange utenfor Røros som har kjøpt seg billett til Highasakite-konserten. Dette er de to eneste konsertene Highasakite gjør i Trøndelag i denne omgangen. Det merkes på billettsalget. Storstuggu fikk telefoner fra stort sett hele Trøndelag den dagen billettene ble lagt ut for salg.

Anne Linn synes det er fint å ha et samarbeid med Røros Konserter, og få dem inn på huset.

26. september kommer Øystein Sunde på besøk til Storstuggu.

– Jeg tror folk flest kjenner til han, han er jo en entertainer. Det kan være vert å få med seg det også. Han er jo en opplevelse i seg selv, sier Anne Linn.

Stuggujazz er blitt et fast tilbud på Storstuggu. 29. september er høstens Stuggujazz og da kommer Hot Club de Norvege tilbake, de har vært på besøk på Storstuggu ved flere anledninger. De beskriver seg selv som hardt swingende. De har sitt arnested ifra Paris. De dro til Paris for å lære seg å spille sigøyner musikken. De er et band med lang fartstid.

Oktober

4. og 5. oktober kommer Arnfinn Strømmevold til Storstuggu med gitar og sang i bjørkeskogen. Arnfinn fylte to kvelder i Storstuggu i fjor høst. I følge Anne Linn er det en bragd. Som sist har Arnfinn med seg folk på scena som suplerer litt med humor. Arnfinn har bestilt en stor skog til konserten.

11. oktober blir det kabaret i Storstuggu. Da kommer Melhus Pensjonistkor på besøk for å synge viser av Vidar Sandbeck. Koret har vunnet Norgesmeterskapet for pensjonistkor. Det er en variert forestilling med tekst, musikk og forskjellige typer innslag.

13. oktober kommer Riksteateret på besøk med Bare Elling. Elling kommer tilbake med Per Christian Ellefsen og Anne Marie Ottersen i hovedrollene.

– Her må folk skaffe seg billetter altså, for jeg tror det blir en slik her skulle du vært opplevelse. Helt klart, sier Anne Linn.

19. oktober blir det Høgganes artut med Røros Sangforening som byr på seg sjøl og inviterer til verdens gøyeste Vazelina-fest.

20. oktober kommer Riksteateret på nytt besøk med familieforestillingen Jakten på Prinsessa. Dette er høstens store musikalopplevelse for hele familien. En fargerik forestilling med kjempefin musikk og stor underholdningsverdi.

19. – 27. oktober er det igjen klart for Artut Kulturfest og Samisk Språkuke. Artut Kulturfest er et arrangement som virksomhet kultur står for i tett samarbeid med frivillige lag- og foreninger. Hvor de ønsker å vise frem flere kulturuttrykk for og med lokalbefolkningen i Røros kommune. Det blir mye kultur som skjer på mange plasser på Røros. Artut samkjøres med Samisk Språkuke.

Raasten Rastah film, sør-samisk filmfestival arrangeres 22. – 27. oktober. Dette er en festival som blir arrangert annet hvert år. Programmet er fylt med sør-samisk film. Både langfilm og kortfilm. Det blir også en del urfolks-film. Under festivalen blir den nye samiske filmen Biru Unjarga vist. Filmen går for å være den første samiske ungdomsfilmen. Filmen har premiere i høst. Kinosjef ved Røros Kino, Jo Hage tror dette er en viktig samisk film.

November

Røros Konserter er tilbake 9. november med Anne Kat Hærland sin forestilling Don`t Panic! En guide til kunstig intelligens. Det er stand-up. Anne Kat er ei sylskarp og tøff dame som man kjenner fra Nytt på Nytt. Hun kommer nå med en forestilling som er bygd opp rundt det med kunstig intelligens. Anne Linn tror det blir kjempegøy.

Grand Kyiv Ballett kommer på besøk i høst også. 15. november kommer de med familie forestillingen Snøhvit. En forestilling som er med å setter litt julestemning. Dette er andre gang balletten besøker Storstuggu.

– Det er Snøhvit de har med seg nå, som er bygd opp rundt det klassiske eventyret. Du kommer rett og slett inn i en ganske fortryllende eventyrverden. Da tror jeg at ihvertfall jeg får julestemning, sier Anne Linn.

18. november kommer Turnèteateret i Trøndelag på besøk med Mistanken – stillhetens pris. Forestillingen bygger på historien om Arnfinn Nesset. Og tar for seg tiden før han ble arrestert. Det handler litt om dem som jobbet sammen med han og som begynte å få mistanke om at det var noe merkelig som skjedde. Hva gjør det med et kollegie når noen begynner å mistenke at her skjer det alvorlige ting, så begynner du å fortelle det til andre og så blir du motarbeidet.

Naturvernforbundet og Birdlife kommer til Storstuggu med Naturen kaller den 23. november. Det legges opp til en ren familiedag med et bredt program med både foredrag, filmvisning og utstilling.

Det er blitt en tradisjon at Røros Storband besøker Storstuggu en sen høstkveld med sin Fly me to the moon forestilling. Denne forestillingen er med på å sette julestemningen på Storstuggu og på Røros. Dette er 12. gangen storbandet besøker Storstuggu med Fly me to the moon. Konserten er 30. november.

Desember

Emil Solli-Tangen kommer til Storstuggu 1. desember med julekonserten Midnatt. Emil har med seg flere musikere på scena.

– Jeg tror at det rett og slett blir en nydelig opplevelse, sier Anne Linn.

Sannhet og forsoning på sakskartet

I kveld starter utredningen av hvilke tiltak Røros kommune skal sette inn for å oppfylle rapporten fra Sannhet- og forsoningskommisjonen. Utvalg for oppvekst har fått i oppgave å videreutvikle/revidere Rørosen evtiedimmiesoejkesje goh bielie saemien gïelen jïh kultuvren reeremedajveste/ utviklingsplan for Røros som del av samisk forvaltningsområde for språk og kultur med anbefalingene fra Sannhet- og forsoningskommisjonens rapport.

I 2020 laget utvalg for oppvekst en Rørosen evtiedimmiesoejkesje goh bielie saemien gïelen jïh kultuvren reeremedajveste/ utviklingsplan for Røros som del av samisk forvaltningsområde for språk og kultur (Utviklingsplan for samisk språk og kultur). Planen ble vedtatt i kommunestyret i september 2020.

Utviklingsplan for Røros som del av samisk forvaltningsområde for språk og kultur være et overordnet styringsverktøy for Røros kommune og skal ligge til grunn for alt arbeidet i å bevare og utvikle samisk språk- og kultur i kommunen. Målsettingen med planen er å styrke og forbedre tilbudet knyttet til utvikling og ivaretakelse av samisk språk og kultur som kommunen gir innenfor alle sine virksomhetsområder.

Kommunestyret vedtok i september 2023 kommuneplanens samfunnsdel 2024-2030 hvor samisk språk- og kultur er tydeligere beskrevet enn tidligere planer. Utviklingsplan for samisk språk og kultur skal bygge på de målene og de gjennomgående satsningsområdene i Kommuneplanens samfunnsdel.Sametinget forvalter tospråklighetstilskudd som årlig bevilges til samiske forvaltningskommuner.

Formålet med midlene er å bevare, styrke, fremme og utvikle bruken av samisk språk i offentlig sammenheng, jf. Samelovens språkregler. Kommunen sender hvert år inn aktivitets- og utviklingsplaner til Sametinget. Arbeidet for å styrke samisk språk- og kultur krever en langsiktig og kontinuerlig innsats på mange områder. Revidering av ny utviklingsplan skal samsvare med anbefalingene fra Sannhet- og forsoningskommisjonens rapport 2023.

Når Utvalg for oppvekst har gjennomført sin utredning, kommer saken opp i kommunestyret.

Inviterer til avskjedskonsert for Harald

16. mai ble det kjent at den folkekjære Rørospresten Harald Hauge har takket ja til en ny stilling som prest i Slagen menighet i Tønsberg. Han avslutter dermed sin gjerning som sogneprest i Røros. Nå går de fire menighetsrådene på Røros sammen om en skikkelig avskjedskonsert i Bergstadens Ziir.

Søndag holder Harald Hauge sin siste gudstjeneste som prest på Røros i Bergstadens Ziir. Hauge er i ferd med å forberede den spesielle gudstjenesten, og det er ventet at det vil komme mye folk.

28. august følger de fire menighetsrådene på Røros opp med en stor avskjedskonsert i Bergstadens Ziir. Nesten alle de mest kjente musikerne på Røros stiller opp, og konserten er gratis for alle.

Rutt-Karin Engzelius intervjuet av Tore Østby.

Harald Hauge har gjort seg bemerket langt utenfor Røros kommune, og var en av de sterkeste pådriverne for å legge om Den Norske kirkes praksis i forhold til homofile, og et av landets første kirkebryllup mellom likekjønnede fant sted i Bergstadens Ziir, og Hauge ledet seremonien. Han har også lært seg sørsamisk, for å kunne formidle det kristne budskapet til sørsamene på deres eget språk. Harald Hauge er flere ganger foreslått som biskop. Det var mange som ventet at han ville stige i gradene i Den norske kirke, men Hauge sier han helst vil være sogneprest.

Harald Hauge har i tillegg til å være prest vært en sentral skikkelse i kulturlivet, og bidratt musikalsk i et utall oppsetninger og konserter. Han har også hatt rollen som prest i musikkspillet Elden.

50% økning i møtegodtgjørelse

Kommunedirektøren foreslår å endre møtegodtgjørelsen fra kroner 1030,- til kroner 1545,-. Samtidig foreslås en presisering at dette gjelder per møtedag. Det vil si at om formannskapet har en møtedag som i tillegg inneholder møter i utvalg for plansaker, valgutvalg og/eller administrasjonsutvalg, har det enkelte formannskapsmedlem rett på kun én møtegodtgjørelse.

Utgangspunktet gjeldende regelverk er at det ikke gis møtegodtgjørelse ved korte møter på under 1 time. Det foreslås å gjøre nå at det skal gjøres et unntak ved møter i valgutvalg for de representantene fra partigrupper i kommunestyret som ikke representert i formannskapet. Møtene i valgutvalg varer vanligvis aldri mer enn en time. Kommunedirektøren foreslår nå at møter i valgutvalget, betales en en møtegodtgjørelse på 680,- kroner for representantene som ikke er i formannskap.

Formålet med endringen er å skape tydelighet for hvordan møtegodtgjørelse skal praktiseres ved slike møtedager for formannskapets medlemmer. Økningen er foreslått i forbindelse med en revisjon av forskrift om folkevalgtes plikter og rettigheter 2024.

Det er tradisjon at kommunestyret i løpet av det første året i hver periode behandler en revisjon av forskriften, selv om det er mulig å behandle den både oftere og sjeldnere. Gjeldende forskrift ble behandlet i kommunestyret 18. juni 2020.

Forslaget fra kommunedirektøren kommer opp i Formannskapet torsdag (22. august).

240 år siden Røros kirke ble innviet

I dag, 15. august 2024 er det 240 år siden Røros kirke ble innviet.

Rørosboka skriver blant annet dette om Bergtadens Ziir:

Byggherre for kirken var direktør ved Røros Kobberverk, Peder Hiort. Peder som var utdannet teolog hadde sterk interesse i bygge- og hagekunst.

Overoppsynet med byggearbeidet hadde Henning Floer, og bergskriver Bernt Hartz sørget for innkjøp av materialer og utbetalinger av lønninger. Det var kobberverkets byggmestere Peder Ellingsen og Sven Aspaas som ledet byggingen. Peder sto for takkonstruksjonen og innredningen, mens Aspaas sto for tårnet og murarbeidet. Sven hadde studert bygningskunst i Falun. Byggmestrene var dyktige håndverkere, tegnere og teknikere, og de reiste en monumental og stilsikker kirke på Røros. Bygget var kostbart. Kirken kostet 23000 riksdaler.

Murmester Peter Leonhard Neumann i Trondheim utarbiedet et grunnriss og foretok de beregningene som førte til at Røros kirke ble murt i naturstein. Han var sønn av mur- og gipsmester Johan Christian Neumann som ledet byggingen av Thomas Angelss Hus og Katedralskolen i Trondheim i årene 1772 og 1782- 1787.

Tomteområdet ble ryddet og planert i 1779. Neumann stakk ut tomten nord for den gamle kirken. Våren 1780 la direktør Peder Hiort og sogneprest Jens Abildgaard ned grunnsteien, en stor kobberplate.

Byggingen av Røros kirke tok fire år. Skifersteinen ble brutt i Sundlia eller Gammelvoll-lia, der hyttemester Peder Skancke ledet steinbruddet, og kalksteinen kom fra Tolga. Kalken ble brent på byggeplassen. Det ble lagt bru fra terrassene bak kirken og inn på muren da kirkemuren vokste i høyden,, så en kunne kjøre steinlassene direkte ut på kirkemuren. Byggearbeidet var preget av de tekniske kunnskaper og den praktiske innsikt som bergmennene hadde, og den øverste leder direktør Hiort kunne stole på verkets folk. Kirkebygget var en utfordrende oppgave for gode håndverkere, og de fikk kirken ferdig til innvielse sommeren 1784. De hadde da reist en fjellkatedral med 1540 sitteplasser, til Guds ære og «Bergstadens Ziir».

Røros kirke er en sen barokk-kirke, og ute og inne gir barokk-formene inntrykk av kraft og styrke. Nytt i romvirkningen var alter og prekestoloppbygging på samme vegg. Denne kombinasjonen skulle skape enhet og samling om de liturgiske spørsmål, prestens forkynnelse ble løftet opp mot alteret. Der skapte man arkitektonisk det samlede midtpunkt som klassisk romfølelse krevde.

Røros kirke har lengdevirning, og den oversiktlige enkelthet gir interiøret en mektig romvirkning. Den åttekantede kirke som i sin monumentale form fikk sitt særpreg på Røros, ble reist i mange bygder. Rørosarkitekturen ble mønstret for andre kirkebyggere.

Maleriet av Johannes Irgens og kona Elisabeth Arnisæus henger bak alteret i Røros kirka. Johannes var dårlig likt av almuen på Røros. Da han døde og maleriet skulle henges opp i gammelkjerka, forlangte folk at maleriet skulle henges opp bak alteret. Maleriet ble med over fra gammelkjerka til ny kirka. Foto: Tove Østby

Den gamle kirken på Røros ble revet da den nye var ferdig. Av inventaret ble tre klokker, orgelet, kirkesølvet, maleriene av Hans Aasen, Lorentz Lossius, dr. Johannes Irgens og frue og tre bibelske bilder flyttet over til den nye kirken.

Den store kirkeklokken er støpt i Amsterdam i 1730 og veier 900 kilo. Den mellomste er støpt i 1782, og den minste er fra 1727 og var en gave fra bergskriver Jens Finne.

Det var Peder Ellingsen som sto for det fine innredningsarbeideti kirken, uthoggingen av prekestol, alter, knefall og ny front til det gamle orgelet. To dyktige snekkere som arbeidet i Røros kirke, var Iver Sagmester og Anders Rådlaus. Mester Castru var maler, og Jens Stensen utførste glassmakerarbeidet. Bergsamfunnet på Røros var preget av barokktiden, og Kobberverkets ledelse rådet som et opplyst enevelde innenfor Cirkumferensen.

Interiøret i kirken avspeiler 1700-årenes relgiøse, og sosiale idealer. På den ene siden Gud, alteret, prekestlen og orgelet, bygd opp over hverandre. Prekestolalteret er skapt av rasjonalismen, den satte ordet over sakramentene. Midt imot har man Staten, Kongelosjen over hovedinngangen. På sidene, oppe på galleriene, og nede på gulvet satt så bergallmuen på lange trebenker. Stolradene langs skipets vegger var lukkede gallerier med kirkestoler som ble bortfestet ved auksjon til inntekt for kirken. Selve kirkerommet fastslo at i samfunnet har hver sin faste plass.

Kirken skulle også kaste glans over partisipantskapet, den skulle innprente respekt for Gud. og øvrigheten. Korpartiets utsmykking blir toppet av Christian VIIs og kronsprins Frederiks initaler i gull. Altertavlen med nattverdmotiv er fra 1792 laget av tegnemester Johan Jørgen Lyng i Trondheim.

Den 10. søndag etter Trinitatis i 1784 ble den nye kirken innviet av biskop Marcus Frederik Bang. I visitasboka skriver biskopen blant annet: 1784, den 15de August ble Røraas af Grund-Muur opbyggede meget smukke og rummelige Kirke solenniter indviet med al mulig Ceremonie.

Røros kirke ar ikke gjennomgått store forandringer. Dette er i fullt samsvar med byggherren Peder Hiorts testamente. Kirken skulle bære sitt opprinnelige preg. I 1883 fikk den innsatt fire store ovner, og i 1890 kom et nytt orgel, plassert på venstre sidegalleri. I årene 1908 – 1917 ble det foretatt større restureringsarbeider med blant annet innlegg av sentraloppvarmning og elektrisk lys. Til 175-årsjubileet i 1959 fikk både interiør og ekteriør en nødvendig oppussing og restaurering. De orginale utefargene, hvite kalkvegger og svartblå hjørnekvadrer og vindusramninger, ga kirken igjen dens karakteristiske plass i bybildet. Siste oppussing var fra 2008 til 2010. Da ble kirken pusset opp for 70 millioner.

Kilde: Rørosboka bind 5 side 12 – 17.

Inne i Bergstadens Ziir henger det et bilde av gammelkjerka. Foto: Tove Østby

Handverksdagene 2024 på Røros

70 handverkere fra hele Norge samles til kursdager på Rørosmuseet Bygningsvernsenteret 21. – 25. august 2024, når Handverksdagene arrangeres for 24. gang. Handverksdagene på Røros er en av Norges viktigste møteplasser for praktisk bygningsvern.

Gjennom Handverksdagene får flere muligheten til å lære og bli engasjert i tradisjonshåndverk. Handverksdagene er et tiltak for å øke interessen og kunnskapen rundt tradisjonelt bygningsvern, rekruttere flere til bransjen og ikke minst bevare landets gamle bygninger ved hjelp av tradisjonelle metoder og teknikker.

«Handverksdager skal være en arena for læring og ivaretagelse av tradisjonelt handverk. Det er en mulighet for tradisjonshandverkere å møtes for å knytte nye bekjentskaper, lære av hverandre og få faglig påfyll,» sier Kolbjørn Vegar Os i Rørosmuseet Bygningsvernsenteret.

Fire kurs over fem dager

Årets handverksdager inneholder fire kurs; Rapping – overflater av leire med tre som underlag, Dekorative malingsteknikker, Ramtredører og Fra myrmalm til jern og staal.
Alle kurs ble tidlig fulltegnet, og en venteliste ble påbegynt lenge før sommerferien.

Fire unge håndverkere med Fortidsminneforeningens stipend

Fortidsminneforeningen og Sparebankstiftelsen DNBs har de siste årene samarbeidet om en stipendordning for unge tradisjonshåndverkere gjennom prosjektet «Kulturminner for alle». Målet er å bidra til å styrke vår immaterielle kulturarv gjennom kompetanseoverføring innen tradisjonelle handverksteknikker. Det er fire deltakere med stipend i år.

Åpen dag lørdag 24. august

Lørdag 24. august blir det åpen visning av tradisjonshandverk i Kurantgården, gratis inngang for alle! «Det blir mulighet for å komme tett på arbeidet, deltakerne og instruktørene denne dagen. Kursaktivitetene foregår i Kurantgården kl. 13-17. Vi serverer også ferske vafler og kaffe,» sier sier avdelingsleder for bygningsvernsenteret, Berit Bakosgjelten

Betraktninger fra Riksantikvaren

«I tiden framover trenger vi mange gode håndverkere som kan reparere eldre bygninger. Framtiden er lys for dem som vil bli håndverker, og Riksantikvarens håndverksstrategi skal gi retning for alle som jobber med tradisjonshåndverk. Her er bygningsvernsenteret på Røros er en «bjelleku» til inspirasjon for hele landet» sier riksantikvar Hanna Geiran i en kronikk i avisa Arbeidets Rett.

«Riksantikvaren har undersøkt økonomiske gevinst av kulturmiljøturisme, og steder som tar vare på sine eldre bygningsmiljøer landet rundt har tjent godt på dette. Røros er et opplagt eksempel som mange utenfor regionen bør merke seg. Når vi sammen kan lære av ulike steder i Norge, tror jeg at flere ser at interessen for å ta vare på kulturarven og kulturmiljøene øker, og at utviklingen – sett med en riksantikvars øyne – går riktig vei.

De bygningene vi har i dag er også en klimaressurs for det grønne skiftet. Sintef har påvist at miljøpåvirkningen av eksisterende bygninger er bare halvparten av den fra nybygg. Derfor er det opplagt lurt å ikke rive og bygge nytt, men å bruke de bygningene vi har i by og bygd videre.»

Late Summer Meet i helga

Det er blitt en tradisjon at Røros Amcar Club arrangerer Late Summer Meet ei helg i august. Først kommende helg (16. – 17. august) blir årets Late Summer Meet arrangert.

Arrangementet starter med Drive-in-kino ved Verket Røros på fredagskvelden. Der blir filmen «Gran Turisimo» vist. Det er gratis inngang for alle, og kinoen er åpen for alle uansett hvilken bil man har. For å få inn lyd må man ha fm-radio i bilen. Det blir kiosksalg med blant annet pølser, brus og popkorn.

På lørdag blir det Amcar-utstilling i Bergmannsgata. Der er det gratis inngang for utstillere og besøkende. Det blir også kiosksalg med blant annet hamburger, pølser og popkorn. Og det blir premieutdeling før utstillingen avsluttes med cruising i gatene.

Amcar-utstilling 2021. Arkivfoto. Foto: Tove Østby

Mange vil jobbe i Kulturminnefondet


Pressemelding fra Kulturminnefondet:

Kulturminnefondet har hatt to ledige stillinger lyst ut, begge med søknadsfrist 11. august. Den ene er fast stilling som rådgiver/saksbehandler. Den andre er et engasjement i traineestilling som rådgiver kommunikasjon.

På stillingen som rådgiver i Kulturminnefondet har 58 søknader blitt mottatt. På lista står mange gode kvalifiserte søkere som ønsker å bo og leve i Bergstaden.

–Flere synes at vårt samfunnsoppdrag er meningsfullt og spennende. Det er kjekt å se at så mange ønsker seg hit til oss, sier assisterende direktør Pia Wigtil.

Arbeidsoppgaver til stillingen er vurdering av søknader og saksbehandling, veiledning, faglig oppfølging og kontakt med eiere og andre samarbeidspartnere.
På traineestillingen som rådgiver kommunikasjon i Kulturminnefondet er 38 søknader mottatt. Stillingen inngår i statens traineeprogram og er forbeholdt personer med høyere utdanning med nedsatt funksjonsevne og/eller hull i CV-en.

–Kulturminnefondet er et inkluderende og kompetent fagmiljø og det er uten tvil mange gode og kvalifiserte søkere på begge søkerlistene, mener Wigtil.

Kulturminnefondet er et lavterskeltilbud og en rendyrket tilskuddsordning for private eiere av verneverdige kulturminner, direkte underlagt Klima- og miljødepartementet med 17 medarbeidere i administrasjonen.

Offentlig søkerliste rådgiver:

1 Camilla Jakobsen (31) Førsteinspektør i Mattilsynet Båtsfjord Kvinne
2 Martine Kaspersen (27) Ingen Sør-Trøndelag Kvinne
3 Ansa Majid (27) Alarmoperatør OSLO Kvinne
4 Henrikke Leikvoll (23) SB skog Stjørdal Kvinne
5 Ingrid Stav (27) Museumskonsulent Meråker Kvinne
6 Mariia Chychykalo (30) lærer og lærerassistent i ukrainsk Melhus Kvinne
7 Noah Bao Olaisen Wik (26) Sommerjobb antikvarisk restaureringsverksted Stjørdal Mann
8 Syver Anholt (25) Student og arbeidssøker Oslo Mann
9 Monika Praczyk (31) Doktorgradsstipendiat Hareid Kvinne
10 Vitalii Krasnolutskyi (48) Arbeidsledig Steinkjer Mann
11 Jahn-Erik Pedersen (38) arbeidssøkende Gildeskål Mann
12 Alexander Haakafoss Børresen (26) Student Lysaker Mann
13 Kristina Kvalvik (43) Kunstner Oslo Kvinne
14 Marte Lie (38) Arbeidsledig Trondheim Kvinne
15 Ingvild Siren Strømmevold (30) Arbeidsledig Trønderlag Kvinne
16 Emmanuel Medard (25) Student Kristiansand Mann
17 Fredrik Aas Hjelkrem (37) Jobbsøker Larvik Mann
18 Kjersti Nordtun (27) renholder Bergen Kvinne
19 Charlotte Buksrud (26) Student, lærervikar, medarbeider ARK bokhandel Oslo Kvinne
20 Martin Fredriksen (30) Rådgiver – Nasjonalbiblioteket DRAMMEN Mann
21 Ingar Moen Johnsen (26) Feltarkeolog Tromsø Mann
22 Yasmin Nordhus Gad (28) Barnehagemedarbeider Trondheim Kvinne
23 Aleksander Rasmussen Dreyer Skre (36) Arkeolog Trondheim Mann
24 Sara Sellevoll (29) Frisør BERGEN Kvinne
25 Jens Øvrestrand Rysjedal (27) Arbeidsledig og aktiv arbeidssøkande Hyllestad Mann
26 Julie Christine Riddervold (49) Rådgiver Moss Kvinne
27 Trine Lise Junk (25) Kundeservice-agent TØNSBERG Kvinne
28 Oler Olaussen (25) Student Trondheim Mann
29 Stian Opsal (33) Arbeidsledig Stavanger Mann
30 Mari Raastad (29) Arbeidsledig Trondheim Kvinne
31 Maria Kirpichenko (39) arbeidssøker Trondheim Kvinne
32 Trym Holt Rudshaug (34) Student Trysil Mann
33 Espen Brandt Fjeld (37) Jobbsøker/Student Modum Mann
34 Tuva Stavø (25) Student Trondheim Kvinne
35 Kristin Nygjelten (29) Klinikk koordinator Lillehammer Kvinne
36 Aksel Sunde Lien (27) Student Oslo Mann
37 Fredrik Hyrum Svensli (38) Saksbehandler MOLDE Mann
38 Marit Ryen (54) Arbeidssøker Røros Ukjent
39 Marit Hellan (45) Rådgiver Klima- og miljøavdelingen, Statsforvalteren i Trøndelag Trondheim Kvinne
40 Marie Fostvedt (27) Butikkmedarbeider/aktivt arbeidssøkende Asker Kvinne
41 Ronny Kvarsnes (47) arbeidsledig Fredrikstad Mann

42 Jens Nøstvik (30) Arbeidsledig Åmot Mann
43 Widar Kristoffersen (31) Stipendiat Trondheim Mann
44 Oliver Haugen (26) Deltid SPAR Mann
45 Marie Bonsaksen (27) Førstekonsulent – prosjektstilling Trondheim Kvinne
46 Petra Schnutenhaus (56) Arkitekt Tromsø Kvinne
47 Ane Haugen Gussiaas (24) Student Møre og Romsdal Kvinne
48 Marie Aadland (33) Butikkvert for Universitetsmuseet i Bergen Bergen Kvinne
49 Hege Iren Selboe (53) Teamleder kundesenter Røros Kvinne
50 Helena Johnsen (39) Saksbehandler Åmot kommune Åmot Kvinne
51 Olga Maria (25) Arbeidssøkende SANDNES Kvinne
52 Johanne Brundtland (24) Spesialkonsulent Fenstad Kvinne
53 Jonathan Lam (43) Logistikk assistent team-leder Trondheim Mann
54 Astrid Østigård (28) student Lillestrøm Kvinne

55 Erik Zekeriya Fagervoll Balci (28) Servicemedarbeider Trøndelag Mann
56 Ingrid Elise Fostervold (31) Vitenskapelig assistent og universitetslektor Trondheim Kvinne
57 Jonas Nyrønning (36) Ambulansearbeider 100 % og Omsorgsarbeider TFF (65 % natt) Røros Mann
58 Catharina Holmer (50) Medarbeider ved Solheim Pensjonat og Flokk Røros Kvinne

Ny reguleringsplan for Sundveien

Røros kommune varsler om oppstart av detaljregulering for Sundveien. Formålet med planarbeidet er å utarbeide en ny og oppdatert reguleringsplan for skole og tidligere barnehageområde med tilhørende infrastruktur.

Det nærmer seg skolestart, og et nytt kull gleder seg til første skoledag. Trafikkavviklingen i området bli legge bånd på planarbeidet. Røros kommune har gått ut og oppfordret alle til å bidra til at alle barna får en trygg skolevei.

Her er det flere oppfordringer til barn og foreldre. Kommunen skriver på sine nettsider at det tryggeste for barna er å gå eller sykle til skolen. De som må kjøre oppfordres om å gå det siste stykket til skolen. Andre som kjører forbi skolene oppfordres til å holde lav fart.

Plandokumentene for Sundveien er lagt ut på arealplaner.no. Fristen for å komme med Innspill er satt til 8 september.

Alle berørte grunneiere varsles med brev. Grunneiere har plikt til å informere eventuelle leietakere eller andre som har rettigheter tilknyttet eiendommer i planområdet. De som sender inn merknader får ikke svar på sin henvendelse. Alle merknader fra private og offentlige etater blir referert og kommentert som en del av saken når den behandles. Navn og adresse vil stå i oppsummeringen.

Når fristen har gått ut blir alle innspill vurdert når planforslaget utarbeides. Alle berørte parter får skriftlig beskjed når det er gjort et vedtak.

Oversikt over planområdet. lagt ut i saksdokumentene av Røros kommune.