18. august blir det konsert med det samiske stjerneskuddet Tanja Nordfjell i Brekken kirke Hun har med seg Jon Henric Andersson. Det er Aajege, i samarbeid med Rossen tjielte/Røros kommune, Raasten Rastah og Brekken menighetsråd som arrangerer konserten.
Tanja Nordfjell, fra Handölsdalens sameby på svensk side, er en av de sterkt lysende kulturbærerne fra den sørlige delen av det sørsamiske området. Utover at hun er en enestående forvaltere av samisk musikk og av den sørsamiske joiken, så er hun en ung, frisk kilde som beriker oss med sitt levende kulturarv og sitt vakre sørsamiske språk.
Tanja Nordfjell kommer fra Undersåker, og skriver egne låter der hon blander popmusik med jojk.
– Jag bygger upp jojken mer som en låt med melodi och refräng så att det blir lättare att lyssna på än traditionell jojk. Jag tycker det är viktigt att låta de samiska rötterna höras i musiken. Det här är viktigt, det är min identitet – det är utifrån min känsla för saker, jag har några personjojker som handlar om speciella människor jag lärt känna. sier Tanja Nordfjell til Sveriges Radio.
NEAS kjøper Ren Røros Aksess, som i dag er et heleid selskap av Ren Røros AS. Selskapet er dominerende innen bredbånd i Røros-regionen. Til sammen har selskapet rundt fem tusen kunder.
Ren Røros Aksess var tidligere en del av Ren Røros Digital, men ble tidligere i år skilt ut som eget selskap. Daglig leder Håvar Tenfjord sier han er svært fornøyd med at de nå blir del av et sterkt regionalt selskap med stor kompetanse på området. De to selskapene har også samarbeidet i nærmere 20 år.
– Jeg er svært fornøyd med denne løsningen. Jeg er trygg på at det blir et godt samarbeid med våre kompetente medarbeidere og et sterkt miljø i NEAS. Våre kunder får fortsatt et topp tilbud, og vi fortsetter ekspansjonen. Aksess har nylig startet arbeidet med fiber i nye områder på Røros. Når dette er gjennomført vil det være investert rundt 100 millioner kroner.
Energisk satsing Konsernsjef Kristian Holm er glad for at Aksess har fått nye eiere, og at det blir tett samarbeid med NEAS framover. Samtidig legger han vekt på at de inntektene som kommer fra salget skal brukes aktivt, først og fremst innenfor kjernevirksomheten som fornybar energi, energieffektivisering og styrking av nettet. Han sier at dette samlet kan være investeringer over tid i størrelsesorden 600 til 800 millioner kroner.
– Vi skal se på muligheten som ligger til utbygging av Kuråsfossen, og vi har også andre mulige prosjekt for utbygging av vannkraft. Vi arbeider også med muligheter for å bygge ut solenergi.
Holm sier at det også er aktuelt å styrke strømnettet nærmere til Trøndelag, og utvikle IT-virksomheten videre.
– Vi får nå inn den nødvendige kapitalen til videre investeringer, slik flere har etterlyst. Samtidig opprettholdes kompetansearbeidsplassene i regionen. Jeg kjenner NEAS godt, og det er en god samarbeidspartner.
Styrker posisjonen – Oppkjøpet av Ren Røros Aksess er et ledd i vår langsiktige strategi om å styrke vår posisjon i telekommarkedet. Investeringen er en tydelig indikasjon på at vi er opptatt av å videreutvikle vår rolle som solid aktør i bransjen. Vi tilrettelegger for solid og fremtidsrettet infrastruktur og telekomtjenester i by og bygd. Det sier administrerende direktør Knut Hansen i konsernet.
Eiliv Grue, Volaveien 11, 7374 Røros, blir 90 år den 3. juli.
Han er utdannet lærer, blant annet med en mastergrad fra University of California i Santa Barbara, det ledende universitetet i USA innen undervisning og forskning, og har jobbet både som lærer og rektor ved flere skoler rundt om i landet, senere også blant annet som prosjektleder i det tidligere Kirke- og underviningsdepatementet. Han har også fått med seg et liv, både som redaktør og forlagssjef, før han pensjonerte seg og flyttet til Røros.
Her har han først og femst markert seg som en av våre fremste Johan Falkberget-kjennere. Han har kjempet for å få et Falkberget-senter i Røros, levert inngående analyser av Falkbergets tre hovedverk; Den fjerde nattevakt, Christianus Sextus og Nattens brød. I tillegg har han, sammen med Carl Lauritz Lund-Iversen, forsket på og samlet inn resultatet av Johan Falkbergets lange og innholdsrike arbeid som poet og lyriker, og utgitt «Johan Falkberget Samlede dikt». Boken, på over 300 sider, kom ut i 2017 og markerte samtidig at det var 50 år siden Falkberget døde.
Tre år senere kom Grues mest nyskapende verk, «Mysteriet Kølfogden Falkbergets sjelevenn». Mange har undret seg over Kølfogdens rolle i Nattens brød og hans kontakt med An-Magritt, men ingen har som Grue analysert hans rolle både som en katalysator og som en fadder for utviklingen av en av vår litteraturs sterkeste kvinneskikkelser. Så spesiell var Kølfogdens rolle at komponist Wolfgang Plagge ville se på muligheten til å sette musikk til hans rolle i romanen, og som Grue selv skriver om at det er Kølfogden «som leder eposet fram til det godes seier! Det er han som gir Nattens brød den overnaturlige kammertonen.» Det ble da også i første omgang en kammeropera med premiere på Røros, og det innlysende og nyskapende i Grues arbeid, har gjort sitt til at Plagge nå arbeider med skive og komponerer videre det hele til et full operaoppsetting.
Selv om Kølfogden-boken er blitt hans siste bokverk, må det nevnes at han har stått for rundt 30 bokutgivelser gjennom sitt lange liv. Mange av dem er faktabøker fra hans liv som undervisningsmann, men også et par bøker om kristne legender og fortellinger. En egen diktsamling er det også blitt, «frå løynde kjelder», og som kom ut for tre år siden.
Selv om han ikke regner med å komme med noen flere bokutgivelser, har han ikke sluttet å skrive. Fortsatt kommer det ut små undrings- og refleksjonsdikt, ofte med en kristen undertone, om og over opplevelser gjennom et langt og rikt liv.
Og det siste diktet fra hans hånd er nok ennå ikke skrevet.
Rørosmeieriet ønsker å lage et norsk alternativt til den tradisjonelle risgrøten, og det har ført dem helt i finalen i Menys Matskattstipend og konkurrerer om 600.000,- stipendkroner. I dag er det få leverandører av ferdig risgrøt i Norge og det finnes ingen variant basert utelukkende på norsk råvare. Sentralt i arbeidet blir å teste økologisk råvare som kan erstatte ris.
I finalen konkurrerer Rørosmeieriets risgrøt med skav av lavvorøkt reinstek, langtidsholdbar salatmiks i ukespose, alkoholfrie cocktails og en sorteringsmaskin som redder norsk matkorn og bidrar til flere brød bakt på norsk mel. Seks lokalmatprodusenter er i finalen i MENYs Matskattstipend.
Av MENYs over 450 lokalmatprodusenter står nå seks finalister igjen: Tomatprodusent Hanasand Gartneri, Rørosmeieriet, reinkjøttprodusent Finnmark Rein, salatprodusent Onna, håndverksdestilleriet Gardsbrenneriet og melprodusent Holli Mølle. Alle har nyskapende utviklingsideer som både bidrar til bedre ressursutnyttelse og til å få frem nye norske matvarer som kan erstatte import.
– MENY ønsker å tilby flest mulig kvalitetsvarer basert på godt håndverk og norske råvarer, noe lokalmatprodusentene bidrar til. For å stimulere dem til vekst, ressursutnyttelse og produktutvikling, er ett av tiltakene våre å dele ut et årlig stipend, sier MENY-sjef Vegard Kjuus.
Han er imponert over hvor innovative og offensive lokalmatprodusentene er, til tross for at mange av dem er små familiebedrifter med knappe ressurser. – De viderefører norsk matkultur, men er også flinke til å sikre maksimal råvareutnyttelse og finne «produkthull» i markedet der vi mangler norske alternativer, sier Kjuus.
Regjeringens nye mål på 25 milliarder MENY ønsker å bidra til regjeringens nye mål om 25 milliarder kroner i omsetning på lokalmat innen 2035, opp fra ca. 12 milliarder kroner i dag. – For å nå målet, må vi få flere forbrukere til å oppdage de fantastiske produktene, men vi må også hjelpe produsentene med å øke sin produksjon og utvikle nye produkter, sier Kjuus.
MENY har delt ut stipendet hvert år siden 2015. I fjor vant Juviksild kr 300 000 med sin ambisjon om å få silda tilbake på middagsbordet, mens Jerseymeieriet og Klokk & Co begge fikk kr. 150 000 for å utvikle henholdsvis nye produkter av A2A2-melk og en sunnere brus basert på norske og naturlige råvarer.
Vinner offentliggjøres i september Landbruks- og matministeren har i alle år sittet i juryen. I tillegg består juryen av eksterne fagfolk og matentusiaster, som kokker og matpolitiske premissgivere. Årets vinnere offentliggjøres under Matstreif i Oslo i september.
MENY har satset på lokalmat siden 2011 og har mer enn 5000 matskatter i sortiment fra 450 produsenter. Med en omsetning på kr. 1,462 milliarder i 2023 er MENY største aktør på lokalmat i Norge.
Han er imponert over hvor innovative og offensive lokalmatprodusentene er, til tross for at mange av dem er små familiebedrifter med knappe ressurser. – De viderefører norsk matkultur, men er også flinke til å sikre maksimal råvareutnyttelse og finne «produkthull» i markedet der vi mangler norske alternativer, sier Kjuus.
Regjeringens nye mål på 25 milliarder MENY ønsker å bidra til regjeringens nye mål om 25 milliarder kroner i omsetning på lokalmat innen 2035, opp fra ca. 12 milliarder kroner i dag. – For å nå målet, må vi få flere forbrukere til å oppdage de fantastiske produktene, men vi må også hjelpe produsentene med å øke sin produksjon og utvikle nye produkter, sier Kjuus.
MENY har delt ut stipendet hvert år siden 2015. I fjor vant Juviksild kr 300 000 med sin ambisjon om å få silda tilbake på middagsbordet, mens Jerseymeieriet og Klokk & Co begge fikk kr. 150 000 for å utvikle henholdsvis nye produkter av A2A2-melk og en sunnere brus basert på norske og naturlige råvarer.
Vinner offentliggjøres i september Landbruks- og matministeren har i alle år sittet i juryen. I tillegg består juryen av eksterne fagfolk og matentusiaster, som kokker og matpolitiske premissgivere. Årets vinnere offentliggjøres under Matstreif i Oslo i september.
MENY har satset på lokalmat siden 2011 og har mer enn 5000 matskatter i sortiment fra 450 produsenter. Med en omsetning på kr. 1,462 milliarder i 2023 er MENY største aktør på lokalmat i Norge.
Etter at Røros kommune ble registrert i ROBEK er kommuneledelsen pålagt å fastsette en tiltaksplan som skal sikre at økonomien bringes i balanse og at det samlede merforbruket dekkes inn. I siste kommunestyremøte var politikere fra alle partier enige om at alle stener skulle snus i arbeidet med det.
– Tiltaksplanen markerer kommunestyrets ansvar for å ta eierskap til egne utfordringer og nødvendige grep for å få kommunen tilbake i økonomisk balanse, sier statsforvalter Frank Jenssen.
Ordfører Isak V. Busch sier arbeidet med dette er i gang, og at det kommer til å komme upopulære tiltak.
I går startet årets Kunstvandring i fjellheimen. For femte året på rad har Bente M. Strømmen og Arve G. Lønnum kunstvandring fra Kongens til Rødalsgruva. I år har de med en gjesteutstiller, Bodhild Gyldenskog fra Molde, som har tre installasjoner: Stubbe – Stein – Stoff. Alle installasjonene er inspirert av tekster skrevet av Arve fra blant annet diktbøker.
– Vanligvis er jeg sånn som tegner og maler, men nå måtte det jo tåle å stå ute så da har jeg malt på stoff som skal tåle å være ute og på stein. Jeg har dekorert opp stubber som skal tåle å stå ute, sier Bodhild Gyldenskog.
Bodhild synes dette er et spennende prosjekt å være med på. Hun ble veldig glad for å bli spurt om å delta. Bodhild har kjent Bente i lang tid, og hun har også vært mye på kunstvandringen og hjulpet til litt og kikket litt på kunsten.
– Så å få være med selv var veldig stor stas da, sier Bodhild. Hun har ikke vært med på ute i naturen-prosjekt tidligere.
Hittil i år har det kommet 1145 søknader til Kulturminnefondet. Over hele landet søker privatpersoner om tilskudd til utbedring av kulturminner. Søknadene gjelder både bygninger og bevegelige kulturminner. Siden fondet ble etablert i 2002 er det gitt tilskudd til nesten 9000 prosjekter.
Det er ikke bare blant søkerne interessen for kulturminner er stor. Jevnt og trutt er Simen Bjørgen vert for fremstående politikere som kommer til Røros. I dag var klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen og politisk rådgiver Kristoffer Hansen på besøk.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen og politisk rådgiver Kristoffer Hansen besøker i dag Røros- Øverst på agendaen sto et møte med kulturminnefondet. I løpet av dagen blir det også møte mellom Klima- og miljøministeren og kommuneledelsen. Der er det ventet at økonomi blir et tema, fem dager etter at Røros kom på ROBEK-listen for andre gang.
Hos Kulturminnefondet var kulturminner og det statlige engasjementet i å ta vare på kulturminner tema. Dette er nedfestet i regjeringserklæringen til den sittende regjeringen. Som klima- og miljøminister er det Andreas Bjelland Eriksen som har det øverste ansvaret for virksomheten med kulturminnefondet. Ministeren fant det derfor naturlig å legge inn et besøk på Røros midt i en hektisk periode internasjonalt.
Fra høsten får alle førsteklassinger i Røros reisekortet sitt på sørsamisk. Elever i grunnskolen i Trøndelag med rett til skoleskyss har i dag et fysisk reisekort, og fra høsten 2024 vil alle førsteklassinger i Røros, Snåsa og Røyrvik få dette kortet på hjertespråket – sørsamisk.
– Dette er et fint tiltak som bidrar til å synliggjøre det sørsamiske språket blant barn og unge i Trøndelag, sier koordinator for samisk i Trøndelag fylkeskommune, Arnhild Opdahl.
Synliggjør samisk språk
Det er samferdselsavdelingen hos Trøndelag fylkeskommune og AtB som er ansvarlig for skoleskyss i fylket. Det er også de som har tatt initiativ til ordningen med reisekort på sørsamisk, sammen med koordinator for samisk i fylkeskommunen.
– Vi er glade for at vi, gjennom vår skoleskyssordning, kan bidra til å synliggjøre det sørsamiske språket blant unge i Trøndelag, sier Reidun Småge, seksjonsleder markedskommunikasjon i AtB.
– Arbeidet til samferdselsavdelingen og AtB når ut til mange innbyggere i Trøndelag, og ved å bruke samisk språk på reisekort og andre gjenstander som mange bruker i sin hverdag, bidrar vi til at det samiske språket både blir synliggjort og tatt i bruk, sier Arnhild Opdahl i Trøndelag fylkeskommune.
Slik ser baksiden av reisekortet ut. Foto: AtB
Digital løsning for videregående
I motsetning til grunnskoler, har elever og lærlinger på videregående skoler i Trøndelag en digital reisekort-løsning gjennom appen Pocket ID.
I denne appen finnes allerede muligheten for å velge sørsamisk som språk.
Her har de tjenester som:
Elev- og lærlingbevis Skoleskyssbevis Bibliotekkort Lenker videre til blant annet Elevhjelpa, Elev- og lærlingeombudet og Mobbeombudet.
Sørsaamisk forvaltningsansvar
Trøndelag fylkeskommune har et særskilt ansvar for å utvikle, styrke og synliggjøre samisk språk og kultur. Vi har en samarbeidsavtale med Sametinget som forplikter oss til å ta hensyn til samiske interesser på alle samfunnsområder.
I 2023 satte blant annet vegavdelingen i fylkeskommunen opp 16 nye skilt med samiske stedsnavn, og fylkesbiblioteket bidro til å oversette 18 bøker på samisk sammen med Gïelem nastedh på Snåsa
For femte år på rad arrangerer Bente M. Strømmen og Arve G. Lønnum Kunstvandring i fjellheimen. Kunstvandringen som er fra Kongens til Rødalsgruva starter i dag 1. juli. Vandringen er en oppdagelsestur hvor man finner rakukeramikk, 30 – 40 gjenstander plassert ved stien. Det er Bente som har laget kunsten, og Arve har laget små tekster til. «Kunstvandring i fjellheimen» står fremme til 31. august. I år har Bente og Arve med en gjesteutstiller, Bodhild Gyldenskog, som har tre installasjoner: Stubbe – Stein – Stoff.
Også årets vandring inneholder en del nye ting, slik som tidligere år. Bente har jobbet hele høsten og vinteren med nye ideer. I år er det det en god del grupperinger, og mer installasjoner enn enkelte ting. Men det er noen gjengangere som blandt annet fjellskattene som er smykker. Det er også egg og reir, det var med i fjor også. I tillegg er det i år mer mot gruvedrift og litt vaktposter. Og på Rødalsgruva er det makrofoto på eloksert aluminium. Det er makrofoto av rakukjeramikken.
Årets Kunstvandring har 5-årsjubileum.
– Vi har fått så god respons i de årene som har gått at vi tenkte at dette kan vi ikke slutte med, sier Bente M. Strømmen som synes det er koselig å ha med en gjesteutstiller.
Arve skriver tekster til Bente sine gjenstander. Bente lager tittel og Arve skriver en liten tekst under.
Arve forteller at han har jobbet med tekstene i år som tidligere. Han studerer ganske nøye detaljene i det Bente lager. Både fargespillet og hvordan hun risser inn mønster fasinerer Arve. Bente har ofte eksotiske titler som kan være litt utfordrende for tekstforfatteren, men det synes han er bare morsomt.
– I sum så er det jo bare en positiv og gledesfyllt opplevelse å være med på dette, sier Arve G. Lønnum.
Bente og Arve startet med kunstvandringen for fem år siden under pandemien, da trodde de ikke at det kom til å bli et prosjekt som kom til å vare i fem år. Men responsen var så god, og de storkoset seg. Bodil var med å hjalp dem det første året også. Hele sommeren er de i området for å sjekke hvordan det går med gjenstandene. Det er værhardt, vinden tar ting, det bikkes og det knuses.
– Men likevel med den opplevelsen vi har hatt så følte vi at det her vil vi gjøre. Når vi holder på med raku som er brenning så har vi en brennedag på hytta. I år brukte vi seks timer på å brenne. Det er heftig for det er flammer, det er sot og røyk. Vi putter tingene i kaldt vann og ser bare fargespiller hvor det kommer. Så det er skikkelig spennende, sier Bente.
Det er gratis å delta på Kunstvandringen i fjellheimen.
– Synest det er litt fint. Når turgåerne går her så er det en oppdagelsesferd. Jeg ser både barn og voksne synes det er morsomt. Og alt får stå i fred. Det er ingen som bedriver hærverk, nei. Turgåere liker å se fjellet. Og så er det det med rakukjeramikken, det fargespillet som kommer frem. Det er veldig likt fjellets farger, særlig det med slegg og gruvedrift. Det var slik jeg kom på ideen for 20 år siden. Det er nesten som å se keramikken min å gå oppi slegghaugan, sier Bente.
Arve forteller at han og Bente trives godt i Kongens-området.
– Vi føler at Nordgruvefeltet er litt glemt og forsømt når man tenker på kulturlivet og tilbudene i Røros. Det er mye fokus på museet og Olavsgruva, og alle ære for dem for det. Det er klart at det er flott, men for oss er det dette som er fjellheimen på Røros. Særlig etter at jeg fordypet meg i Falkberget og historien rundt han og Kongens her og landsbyen som var her med kafe, skole og slike ting. Så blir det litt vemodig å tenke på at alt ble rasert. Derfor vil vi gjerne på en måte ære dette Nordgruvefeltet med å ha dette som vår kunstarena. Det er et ekstra poeng for meg ihvertfall, sier Arve.
Maler og keramiker Bente M. Strømmen. Foto: Tove Østby
