Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Norsk Tipping-forliket: Spillerne får ikke pengene tilbake, men nye lodd

av

Betalt innhold

Rundt 17.000 nordmenn saksøkte Norsk Tipping etter at det ble avdekket feil i trekningene gjennom nærmere ti år. Nå er partene enige, og rettssaken avlyses. Men oppgjøret ser helt annerledes ut enn i vanlige erstatningssaker: I stedet for å få tilbake det de har spilt for, får spillerne gratis lodd i egne trekninger med fire millioner kroner i potten. Også spillere fra Røros er blant dem som omfattes.

Ingen rettssak i august

Gruppesøksmålet mot Norsk Tipping var berammet i Hedmarken og Østerdal tingrett fra 24. til 27. august. Etter at advokatfirmaet SANDS og Norsk Tipping kom frem til en avtale, blir rettssaken etter alt å dømme avlyst.

Ifølge SANDS har Norsk Tipping erkjent feilen og tilbudt seg å rette den opp gjennom det som kalles kompensasjonstrekninger. Pressesjef Pål Enger i Norsk Tipping har overfor NTB bekreftet at forslaget må godkjennes av styret, og at han foreløpig ikke vet når saken behandles der.

Lodd i stedet for penger tilbake

Det som gjør dette oppgjøret spesielt, er selve kompensasjonsformen. Et typisk erstatningskrav går ut på å få tilbakebetalt et beløp. Her har partene i stedet forsøkt å gjenopprette det spillerne faktisk mistet: en korrekt sjanse til å vinne.

Norsk Tipping skal derfor gjennomføre helt nye tilleggstrekninger forbeholdt deltakerne i gruppesøksmålet. Til sammen fordeles tre millioner kroner knyttet til den nasjonale tilleggstrekningen i Eurojackpot, og én million kroner knyttet til Supertrekningen i Lotto. Deltakerne betaler ingenting for å være med.

Verken tidspunktet for trekningene eller størrelsen på enkeltpremiene er fastsatt. SANDS opplyser bare at de skal gjennomføres i nær fremtid.

David Nilsen, ansvarlig redaktør hos Kongebonus, har fulgt tippeskandalen tett siden den sprakk. I en gjennomgang av forliket og hva det innebærer for deltakerne peker han på at løsningen er uvanlig nettopp fordi den behandler tapt vinnersannsynlighet som en økonomisk verdi i seg selv, og ikke som et spørsmål om refusjon av innsats.

Ikke alle får like mange lodd

Deltakerne får ikke samme vinnersjanse. Hver enkelt skal etter avtalen motta lodd med en økonomisk verdi som minst tilsvarer den vinnersannsynligheten vedkommende faktisk tapte som følge av feilen.

SANDS og grupperepresentanten har beregnet hva trekningsfeilen betydde for hver enkelt deltaker. Beregningsmodellen er kvalitetssikret av Håkon Otneim, professor i statistikk ved Norges Handelshøyskole. Advokatfirmaet opplyser at den samlede løsningen innebærer en overkompensasjon sammenlignet med den beregnede verdien av feilen.

Advokatene anbefaler medlemmene å si ja. De vurderer tilleggstrekningene som en god og forsvarlig løsning for gruppen samlet sett.

Frist torsdag klokken 14

Forliket er ikke i havn ennå. To betingelser må oppfylles: Styret i Norsk Tipping må godkjenne avtalen, og spillere som representerer minst 90 prosent av det samlede kravet må akseptere den. Nås ikke den grensen, faller forliket bort for alle.

Spillere som ikke ønsker å delta, må melde seg ut av gruppesøksmålet innen torsdag 13. august klokken 14.00. De mister da retten til å være med i kompensasjonstrekningene, og må eventuelt forfølge kravet mot Norsk Tipping på egen hånd.

Bakgrunnen: Feil gjennom nærmere ti år

Saken har sitt utspring i feil i trekningsgrunnlaget for to av Norsk Tippings mest populære spill. Feilen i Supertrekningen i Lotto oppsto allerede i 2015, mens feilen i den nasjonale tilleggstrekningen i Eurojackpot kom året etter. Begge forholdene pågikk helt frem til de ble avdekket i 2025.

Konsekvensen var at spillere som deltok gjennom andelslag, spillelag og Andelsbanken fikk høyere vinnersjanse enn de skulle ha hatt, mens de som leverte kupong alene kom dårligere ut enn forutsatt. Det er sistnevnte gruppe søksmålet gjelder.

Lotteritilsynet konkluderte med brudd på pengespillregelverket, og Norsk Tipping ble ilagt et overtredelsesgebyr på 46 millioner kroner. Skandalen fikk også personlige konsekvenser i selskapet: Daværende administrerende direktør Tonje Sagstuen trakk seg fra stillingen like før sommerferien i 2025.

Rørosnytt omtalte saken tidligere, da det ble kjent at tusenvis av nordmenn kunne bli med i gruppesøksmålet, også spillere fra Røros. Deltakerantallet vokste fra noen titalls i starten til over 17.000 innen våren 2026, og saken ble dermed et av de største gruppesøksmålene i norsk

rettshistorie. Fagbladet Rett24 omtaler forliket som avslutningen på en sak som har fulgt Norsk Tipping i over et år.

Hva betyr dette for spillere på Røros?

For lokale spillere som meldte seg på søksmålet, er det praktiske budskapet enkelt: Gjør du ingenting, er du med i kompensasjonstrekningene. Ønsker du å stå utenfor, må du aktivt melde deg ut innen torsdag. Det koster ingenting å delta, og SANDS har hele veien opplyst at gruppemedlemmene ikke får regning fra advokatfirmaet uansett utfall.

Men saken handler også om noe større enn de enkelte loddene. Tippeskandalen kom på toppen av en rekke andre feil hos det statlige spillselskapet, og har satt tilliten til enerettsmodellen under press. Norsk Tipping har monopol nettopp med den begrunnelse at et statlig selskap gir bedre forbrukerbeskyttelse og trygghet enn et åpent marked.

Når det eneste lovlige alternativet svikter over nærmere ti år før feilen oppdages, blir det naturlig å stille spørsmål ved modellen. Rørosnytt har tidligere skrevet om hvorvidt en lisensmodell for pengespill kan bli en realitet, en debatt som nå får ny næring. Et regjeringsoppnevnt lisensutvalg skal etter planen levere sin utredning i juni 2026.

Blir forliket endelig godkjent, avsluttes gruppesøksmålet uten at en domstol tar stilling til om spillerne hadde krav på å få tilbake innsatsen sin. Det spørsmålet forblir dermed ubesvart.

Festivalpublikum trosset regnet – totalt var 40.000 besøkende innom Bryggerifestivalen

av

Pressemelding: Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS:

Regnet satte til tider sitt preg på årets Bryggerifestival i Trondheim, men festivalpublikummet lot ikke det stoppe de fra å besøke de 31 bryggerne som hadde med seg til sammen 425 ulike brygg.

Årets Bryggerifestival ble gjennomført i skiftende og til dels svært vått sommervær. Likevel fant festivalpublikummet veien til festivalområdet, og rundt 40.000 personer besøkte festivalen i løpet av de tre festivaldagene.

– Vi hadde selvfølgelig håpet på bedre vær, men det aller fineste å se er hvordan publikum likevel møter opp. Folk tar på seg regntøyet og kommer for å smake, oppleve og være sammen. Det viser hvor viktig festivalen har blitt som møteplass i Trondheim, sier Camilla Digre, festivalleder for Bryggerifestivalen. – Når vi fikk finvær på fredag så ble det faktisk et par timer med stinn brakke og vi måtte kjøre litt kø – men folk ventet i gjennomsnittet ikke mer enn rundt ti minutter før de kom seg inn.

Første gang på Bryggerifestivalen: – Den mest profesjonelt gjennomførte festivalen vi har vært med på

Årets Bryggerifestival hadde flere bryggerier som deltok for første gang. Ett av dem var Trysil Bryggeri, som tok turen til Trondheim for å møte festivalpublikummet og presentere bryggene sine.

For daglig leder Ingvar Olsen ble det et svært positivt første møte med festivalen. – Vi er superfornøyde med festivalen! Det er den mest profesjonelt gjennomførte ølfestivalen vi har vært med på sier Olsen.

Trysil Bryggeri hadde hørt at Bryggerifestivalen er kjent for godt besøk og god stemning. Det inntrykket fikk de raskt bekreftet. – Vi hadde hørt at det var bra trøkk, mye folk og god stemning – og det stemte! Dette var vårt første år, og det var veldig moro at ølen vår ble godt tatt imot blant publikum. Særdeles hyggelig var det også at den ene ølen vår, Trysilkysset, ble kåret til festivalens Årets brygg!

At de deltok for første gang åpnet også opp for nye muligheter. – På festivalen møtte vi også andre bryggerier og får gode kontakter som en ikke skal se bort i fra ender opp i et par samarbeidsbrygg de kommende månedene.

Men det er publikum som gjorde aller størst inntrykk på Trysil Bryggeri. – Men best av alt var det hyggelige, pratsomme og imøtekommende publikumet som alltid hadde et utrolig godt humør, på tross av at det til tider var mye regn.

Trysil Bryggeri er tydelige på at de gjerne kommer tilbake til Trondheim.

– Dette er så absolutt en festival vi gjerne kommer tilbake til! Så nå får vi bare håpe på at festivalen også vil ha oss tilbake.

Trysil Bryggeri er ett av 16 nasjonale bryggerier som har deltatt på årets festival. De nasjonale bryggeriene bidrar til å gi publikum et bredere utvalg av brygg og mulighet til å møte bryggerier de ikke nødvendigvis finner i Trondheim til vanlig.

Over 16.000 liter brygg solgt

At festivalpublikummet faktisk har tatt del i festivalen, viser også salgstallene. Totalt ble det solgt over 16.000 liter brygg i løpet av festivalen. – Det er et imponerende volum, særlig med tanke på værforholdene vi har hatt. Det viser at publikum ikke bare har kommet til festivalen, men faktisk har brukt den til å smake, oppdage nye brygg og møte bryggerne, sier Digre.

– Vi er veldig takknemlige for både publikum og bryggerne som har stått på gjennom hele festivalen. Det er publikum som skaper festivalen, og årets festival viser igjen at det er plass til gode opplevelser også når sommeren ikke leverer sol, sier Digre.

Topp ti Bryggerier

  1. Røros Bryggeri
  2. Hogna Brygg
  3. Øx
  4. Austmann Bryggeri
  5. Monkey Brew
  6. Bryggeriet Frøya
  7. Nua Brygghus
  8. E.C. Dahls Bryggeri
  9. Trysil Bryggeri
  10. Berentsen Brygghus

Røros Produkter AS får nye eiere

av

Pressemelding:

Røros Produkter AS , en industribedrift som utvikler og produserer avfallsbeholdere, møbler og renholdsvogner, får nye eiere. Kvarts Holding AS skal selge Røros Produkter AS til Skag Holding AS. Endringen i eierskap legger til rette for videre utvikling og vekst for den velrennommerte Røros-bedriften .

Kvarts Holding AS er eid av familien til May Kristin Knutsen og Rolf Schjølberg. De nye eierne, Skag Holding AS, er en eiergruppering bestående av rørosingene Gunhild Sun Bellsli og Andreas Garnes Bergh med sine respektive partnere.

Røros Produkter har historie helt tilbake til 1958 og er eid og drevet av Knutsen og Schjølberg siden 1997. Bedriften holder hus på Øverhagaen hvor de har skapt arbeidsplasser for 27 ansatte og har en omsetningsnivå på ca 50 mill. Kvarts Holding AS er godt fornøyde med avtalen.

– For oss har det vært helt avgjørende å finne lokale kjøpere, personer som deler vårt ønske om lokal verdiskapning. Dette er jo livsverket vårt og vi har hatt fokus på å finne de riktige kjøperne. Med denne avtalen sikrer vi at verdiskapningen i Røros Produkter forblir i Rørossamfunnet, vi sikrer kontinuitet og trygghet for de ansatte, kunder og samarbeidspartnere, sier Knutsen og Schjølberg.

De nye eierne besitter solid erfaring fra det lokale industrimiljøet.

– Vi er sikre på at de nye eierne innehar den nøvendige kompetanse, erfaringen og drivkraften til å utvikle Røros Produkter videre, sier Knutsen og Schjølberg.

Partene har over lengre tid jobbet med generasjonsskiftet i bedriften. Bellsli forteller at hun som en del av prosessen har jobbet på Røros Produkter i et halvt års tid.

-Det kommer til å merkes når May Kristin og Rolf går ut dørene her, men med den måten vi har jobbet sammen på gjennom prosessen, så har vi fått et godt grunnlag for et vellykket eierskifte, sier Bellsli.

Bellsli blir Daglig leder i bedriften 1.9.26, mens Bergh vil gå inn i stillingen som Driftsleder fra nyttår.

– Dette er en mulighet vi har jobbet lenge med. Jeg brenner for utviklingen av industrien på Røros, så det er en liten drøm som nå går i oppfyllelse, sier Bergh som kommer fra stillingen som produksjonsleder på Flokk.

– Vi tar over en veldrevet bedrift som har hatt en imponerende utvikling – det gir et unikt godt utgangspunkt for videre vekst, avslutter Bellsli.

Om Røros Produkter AS

Røros Produkter AS har historie helt tilbake til 1958 da Røros Suvenirer ble startet. I dag er bedriften en nasjonal aktør som utvikler og produserer bla. avfallsbeholdere, møbler og renholdsvogner. Bedriften er kjent for sine kundeorienterte, miljøvennlige løsninger i gjenvinnbare materialer. De har blant annet levert kildesorteringsløsninger til det nyeRegjeringskvartalet og Avinors flyplasser.

Om Kvarts Holding AS

Selskapet eies av familien til May Kristin Knutsen og Rolf Schjølberg. I tillegg til Røros Produkter AS, består porteføljen av Røros Produkter Eiendom AS og Kvarts Eiendom AS.

Om Skag Holding AS

Selskapet er under etablering og eies av rørosingene Gunhild Sun Bellsli og Andreas Garnes Bergh og deres respektive familier. Selskapet skal erverve 100% av aksjene i Røros Produkter AS. Styreleder i selskapet er Kristin Bendixvold, mens styret består av Ståle Berre, Bellsli og Bergh.

Røros Produkter AS produserer bla. møbler som benken Rast. Foto: Privat

Statskog sjekker bestanden av rype og skogsfugl

av

Frivillige landet rundt teller nå rype og skogsfugl langs 5 100 kilometer for Statskog. Den rekordhøye takseringen styrker grunnlaget for bærekraftig jakt. En av kommunene takseringen foregår i er Røros.

Statskog takserer i områder fra Njardarheim i sør til Reisavann i nord i perioden 1. – 20. august. I løpet av disse tre ukene går hundrevis av taksører til sammen en distanse som tilsvarer luftlinjen mellom Oslo og Dubai.

Dispensasjon fra båndtvang

De frivillige som nå takserer for Statskog er kurset i en standardisert og vitenskapelig kvalitetssikret tellemetode med bruk av hund og hundefører.

Alle ekvipasjer er utstyrt med markeringsdekken merket «TAKST», og takseringene dekker lirype, storfugl, orrfugl og enkelte linjer for fjellrype.

– Skulle du treffe på løse hunder med slik merking i ukene framover, kan du vite at de utfører et viktig oppdrag og har dispensasjon fra båndtvang, sier fagsjef i Statskog, Jo Inge Breisjøberget.

Rekordhøyt nivå

Tellingene er mer omfattende enn noen gang tidligere. Hønsefuglportalen omsetter tellingene til lokale bestandsestimat. Mengden data og den vitenskapelige metoden gjør tellingene pålitelige.

– Vi analyserer hvert enkelt område og bruker en fast modell for å avklare om vi åpner for jakt, og eventuelt i hvilket omfang. Dette sikrer bærekraftig høsting, sier Breisjøberget, som selv har doktorgrad i rypeforvaltning.

Store variasjoner

De årlige bestandsvariasjonene hos rype og skogsfugl kan være store fra år til år. Når det er krasj i bestandene av mus og lemen, blir rovdyrpresset på rype og skogsfugl høyere. Er det mye smågnagere, gir det derimot høyere overlevelse for rype og skogsfugl.

– Grovt sett er det faktorer som gjør at vi kan forvente tall som viser økt skogsfuglbestand i Sør-Norge, mens det er mer krevende å forutsi en retning på rypeutviklingen i Nordland og Troms. Svært mange faktorer påvirker bestandene, og de svinger dessuten i naturlige sykluser, sier Breisjøberget.

Statskog offentliggjør resultatene fra sine tellinger i slutten av august.

Omfattende høstingsprosjekt

Statskog og NINA gjennomfører et forskningsprosjekt som ser nærmere på sammenhengen mellom jakt og bestandsutvikling for rype og skogsfugl. Prosjektet er nå inne i sitt andre år av totalt fire.  

– Prosjektet er uvurderlig og enestående i internasjonal sammenheng, og bidrar til at Norge befester sin posisjon som et utstillingsvindu for verden innen hønsefuglforvaltning, sier Breisjøberget.

Landsdekkende innsats

Takseringene for Statskog pågår nå i følgende områder:

Sør-Norge: Njardarheim, Kongsvoll, Finnemarka, Sølvverket, Gjerstad, Regionfelt Østlandet, Evenstadlia, Rendalen, Varaldskogen, Løten, Meitsjøen, Gravberget, Fulufjellet, Ljørdalen og Drevfjellet

Midt-Norge: Bangdalen, Røros, Midtre Gauldal, Bogn og Gilten, Stjørdal, Meråker, Malvik, Orkland-Melhus-Skaun, Namsskogan, Steinfjellet, Kongsvold

Nordland: Hele fylket

Troms: Hele fylket

Marsj for Ukraina

av

Søndag 23. august ber Rotary folk ta bena fatt og marsjere for Ukraina i Møllmannsdalen. På initiativ fra Ole Jørgen Kjellmark har Rotary Røros levert hjelpesendinger til Ukraina helt siden fullskalainvasjonen i februar 2022. I årene som har gått, har Rotary Norge samlet inn penger til, og levert mobile medisinske klinikker til Ukraina for 8,5 millioner kroner.

De trønderske rotaryklubbene Bjugn, Gauldal, Hemne, Meldal, Melhus, Orkdal, Ørland og Åsen samarbeider tett med Dnipro City Rotaryklubb i Ukraina. Søndag 23. august er det flere Ukrainamarsjer i Trøndelag. Startkontingenten går til hjelpesendinger til Ukraina.

Per Ludvig Engesæter, Brit Elin Svenning og Ivar K. Brokhaug intervjuet av Tore Østby

Håper noen kjøper fra hjertet

av

Etter 22 år i Regnbuegården la Bjørg Sigrunn Glesnes i vinter gården ut for salg. Den historiske gården i Ole Guldals gate har foreløpig ikke fått nye eiere. Bjørg Sigrunn Glesnes flyttet til Røros i 2004. Det var tilfeldigheter som gjorde at hun flyttet til gården som etterhvert skulle få navnet Regnbuegården. 

Hør intervju med Bjørg Sigrunn Glesnes.

Det var Bjørg Sigrunn som ga gården navnet Regnbuegården. Hun drev Regnbue Aromaterapi og følte at Regnbuegården var et fint navn, som hun fikk godkjent hos Røros kommune. 

Dans

Det var dansen som førte Bjørg Sigrunn til Røros. Rørosmartnan gjorde at hun var på Røros et par år. Hun er også glad i å gå på ski. Det ene året i martnan gikk hun noen skiturer i fjellet her, og trivdes med de snille fjellene. 

Bjørg Sigrunn bodde på Jeløya. Hun har også bodd 27 år i Enebakk. Hun solgte huset sitt og flyttet til en leilighet etter en bilulykke. Der bodde hun i sju år. 

– Jeg ville et annet sted. Jeg visste jeg skulle et annet sted. Og så ville jeg ha en hytte på Røros, sier Bjørg Sigrunn Glesnes. 

Hun fikk tips om en gård hun kunne by på. Det var boplikt på gården. Da måtte hun flytte til Røros. 

– Da så jeg på husene her og forelsket meg tvert, sier Glesnes. 

Det ble budrunder, og en halv million over prisantydning fikk hun gården. Hun lurte på hvor lenge hun skulle klare å ha gården. Men hun hadde leid rom i martnan og tenkte at hun fikk leie ut rom hun også. Det begynte hun med i hovedhuset. Hun leide ut rom med herregårdsfrokost. 

Fjøset så hun på som en livsoppgave å få restaurert. Hun satte i gang med søknader. Hun har også gjort mye på fjøset selv. Det måtte hun fordi det ble mye dyrere enn hva hun hadde tenkt. Hun måtte trå til. Bjørg Sigrunn har gravd grøfter. Hun har hvelvet steiner ned i møkkjelleren, trillet dem ut igjen og kjørt dem bort med henger. Det har vært mye arbeid. 

Fjøset var helt falleferdig. Det var skjevt og det hadde bølgeblikk tak. Og det rant inn vann. Hun søkte Uthusprosjektet om støtte, som hun fikk. I brevet fra kommunen sto det at det sannsynligvis hadde vært torvtak. Det ville hun også ha, og søkte om å få torvtak. Hun fikk nytt torvtak gjennom Uthusprosjektet. Da fjøset var ferdig restaurert var det blitt et sted der hun kunne ha overnattingsgjester.

– Det er det fineste fjøset på Røros sier jeg, sier Glesnes. 

I fjøset er også Røros minste brudesuitte med stjernehimmel både utvendig og innvendig.  Der går folk inn hver sin dør og møtes i sengen. 

– Det synes gjestene mine er veldig stas. Dette har de ikke opplevd så mye før. Det er sjelden, sier Bjørg Sigrunn. 

I Regnbuegården er det et sjarmerende hovedhus der det blant annet er en koselig stue med peis. Bjørg Sigrunn trives godt med å bo der og ha bodd der. Regnbuegården er fra ca 1750. Tømmerkassen er flyttet dit. 

Bakgården. Foto: Tove Østby

Da Bjørg Sigrunn kom til gården var det mye fuktighet og vann i bakgården. To steder gikk takrennene rett ut i bakgården. Når det var mye regnvær, fløt det vann i hele bakgården. Hun gravde ned takrennene under bakken og la dem i rør. Hun har spadd opp og gjort det som hun måtte gjøre for å få en plen. 

Energien

Det var energien i gården som gjorde at Bjørg Sigrunn Glesnes forelsket seg i gården. 

– Jeg sto utenfor og bare så på huset, fordi jeg ble vist det. Og tenkte hva er det med dette huset? Og jeg sto utenfor og kjente den gode energien. Det var nesten så jeg ble dratt fra gaten og inn i gården her, sier Glesnes. 

Nå er det gått 22 år og tid for andre ting. Da hun bestemte seg for å selge gården var det tøft, men alt til sin tid. 

– Jeg blir eldre. Må trappe ned jobbingen. Jeg vil bli kvitt gjelden. Og jeg vil bare ha meg selv å tenke på. Rusle i naturen som jeg er så glad i. Padler fortsatt kajakk, vil fortsette med det. Jeg vil fortsette å gå i Femundsmarka. Jeg vil ikke ha ansvar, sier Bjørg Sigrunn Glesnes. 

Regnbuegården. Foto: Tove Østby

I helgen skal hun igjen ha visning på Regnbuegården. Nå er Bjørg Sigrunn spent på om det er noen som får den samme opplevelsen som hun hadde første gangen hun så gården.

– Å jeg skulle ønske det kom noen som kjente den gode energien her, og kjøpte fra hjertet slik som jeg har gjort. Da vil de trives her, sier Glesnes. 

Historien

Skomaker Jensen Krogen som var født i 1750 eide gården tilbake i tid. Hyttearbeider Adam Krog overtok huset etter faren, og det gikk videre til sønnen Jens Adamsen Krog, som var skomaker. Jens ble født i 1806. Han var gift med Elen Katrine Nilsdatter som var født i 1812. Deres datter Marit Jensdatter som ble født i 1842 arvet gården. Hun var gift med banevokter Bersvend Svendsen. 

Den neste eieren av gården var pedellen Gea Gullikstad. Hun bodde der med sine to barn. I 1969 gikk huset over til datteren Inger. I 1973 ble huset solgt til Carl Huswalcker i Oslo. 

Før hadde gården setra Kolbentvollen i Erlia og tre hager i Østerhagan. De ble etter hvert frasolgt. Gårdsdriften ble lagt ned i 1947. 

Historisk kilde: Rørosboka bind 4.

Bjørg Sigrunn Glesnes har bodd i Regnbuegården siden 2004. Foto: Tove Østby

Stensaas Reinsdyrslakteri vinner av Bærekraftprisen 2026

av

Johanne Stensaas kan synge og danse i regnet etter å ha mottatt ny prestisjetung pris i dag. Bærekraftprisen deles ut under Trøndersk Matfestival og hedrer mat- og drikkeprodusenter i Midt-Norge som kombinerer lokal verdiskaping, lønnsom drift og bærekraft på en forbilledlig måte.

– Stensaas Reinsdyrslakteri viser hvordan bærekraft kan omsettes i praktisk handling, lønnsom drift og arbeidsplasser i lokalsamfunnet. De skaper verdier av lokale ressurser, tar vare på tradisjoner og tenker langsiktig. De er en ledestjerne i den fantastiske matregionen vi har her i Midt-Norge, sier konsernsjef Jan-Frode Janson i SpareBank 1 SMN.

Bærekraftprisen er etablert av SpareBank 1 SMN i samarbeid med Trøndersk Matfestival. Målet er å inspirere lokale produsenter til å integrere bærekraft og sirkulær tankegang i hele verdikjeden, fra produksjon til sluttkunde.

Utnytter ressursene til det fulle

Stensaas Reinsdyrslakteri har en solid økonomi og med en imponerende vekst i senere år. Bedriften omsatte i 2025 for 128,8 millioner kroner, en økning på 25 prosent fra året før. Årsresultatet endte på 7,3 millioner kroner.

Juryen trekker særlig fram hvordan bedriften har gjort sirkulærøkonomiske prinsipper til en integrert del av virksomheten. Målet er at minst mulig skal gå til spille, og de siste årene har selskapet redusert sitt årlige avfall med om lag 400 tonn. Samtidig arbeider de målrettet for å redusere utslipp og forbedre energibruken ved anlegget.

Virksomheten benytter i stor grad lokale råvarer som reinsdyr, elg, hjort, fugl, fjellfisk og multer, og prioriterer lokale innsatsvarer der det er mulig.

– Å drive bærekraftig er mer enn økonomisk lønnsomhet. Det handler også om beredskap, arbeidsplasser, kompetanse og levende lokalsamfunn. Stensaas Reinsdyrslakteri leverer på alle disse områdene. De viser at det er mulig å kombinere tradisjon, innovasjon og lønnsomhet på en imponerende måte, sier Janson.

Viktig for lokalsamfunn og beredskap

Juryen legger også vekt på bedriftens betydning for lokalsamfunnet og regionen. Med 32 årsverk i 2025, stabile medarbeidere, lærlingeplasser og sommerjobber bidrar selskapet til kompetansebygging og sysselsetting.

Bedriften har tett samarbeid med både reindriftsnæringen og jegere, og spiller en viktig rolle i verdikjeden for lokale råvarer. I tillegg framheves selskapets beredskapsarbeid, blant annet gjennom lagring og håndtering av matressurser som kan være viktige i ekstraordinære situasjoner.

–Stensaas Reinsdyrslakteri tar vare på råvarene, tradisjonene og menneskene rundt seg, samtidig som de utvikler virksomheten og skaper verdier lokalt. Gjennom mange år har de vist hvordan bærekraft kan være en naturlig del av hverdagen, og de er et inspirerende eksempel for hele den midt-norske matnæringen, sier Brit Melting, daglig leder i Oi! Trøndersk Mat og Drikke.

Stensaas Reinsdyrslakteri viderefører dessuten viktig håndverkskompetanse innen slakting, nedskjæring og foredling, og deler kunnskap gjennom kurs og opplæring.

Om Bærekraftprisen

Bærekraftprisen deles ut av SpareBank 1 SMN i samarbeid med Trøndersk Matfestival. Prisen skal løfte fram mat- og drikkeprodusenter i Midt-Norge som lykkes med å kombinere bærekraftig drift, lokal verdiskaping og sunn økonomi. 

Årets tre finalister var Stensaas Reinsdyrslakteri, Inderøy Mosteri og Jentene på Tunet. Ved vurderingen har juryen lagt vekt på økonomisk soliditet, lokal ressursbruk, sirkulærøkonomi, beredskap, kompetanseutvikling og bidrag til samfunnsutvikling. 

Som vinner av Bærekraftprisen 2026 mottar Stensaas Reinsdyrslakteri bistand til bærekraftsrapportering og klimaregnskap fra SpareBank 1 SMN Regnskapshuset. Premien har en verdi på over 100 000 kroner.

Juryen har bestått av bærekraftsjef Jan-Eilert Nilsen, banksjef landbruk Anja Gotvasli og Hans Tronstad fra SpareBank 1 SMN samt daglig leder Brit Melting i Oi! Trøndersk Mat og Drikke.

Skyter for gull i USA

av

Monicha Nergaard tok sølv i EM i 3D bueskyting i oktober. Nå reiser hun til VM i Yankton i Sør-Dakota, USA, og målet er å bli verdensmester. Hun har klart VM-kravet fem ganger, og hun har tatt store steg i sin idrett de sist årene. Bueskyting er en stor internasjonal idrett, og EM- bragden ble feiret med mottakelse på Røros Lufthavn.

– Det at vi har innbyggere og idrettsutøvere fra vår kommune som presterer på et så høyt nivå det er bare helt fantastisk. Monihca her er med på å sette både Røros, HEG, Galåen og Glåmos på kartet, det er jeg utorlig glad for. Jeg tror vi må tenke litt på hvor høy og stor prestasjon dette er, sa varaordfører Christian Elgaaen da. 

Den nybakte europamesteren mangler sponsorer, og det er etablert en spleis for å finansiere deltakelsen i VM. Monicha startet med bueskyting i voksen alder, og det startet med morsrollen i praksis.

Monicha Nergaard intervjuet av Tore Østby
Monicha Nergaard ble gratulert med EM-sølv av leder for HEG IL bueskyttergruppe. Linda Cathrine Herud. Foto: Tove Østby

Følgende personer er tatt ut til å representere Norge under VM i Yankton i perioden 22 september – 3 oktober 2026.

 Felt       22. – 27. september

Lars Marius Sørlie      Barebow           Kongsvinger Bueskyttere

Sigmund Aarhaug       Recurve             Sørumsand Bueskyttere

3D         28. september – 3. oktober

Lars Marius Sørlie       Barebow           Kongsvinger Bueskyttere

Marius Rogstad            Compound     Sverresborg Bueskyttere

Kristina Ingvaldsen    Barebow           Fana Bueskyttere

Monicha Nergaard     Tradisjonell     H.E.G Bueskyttere

Morten Sigvartsen      Langbue           Sørumsand Bueskyttere

Stian Harbitz                  Tradisjonell     Sørumsand Bueskyttere

Monicha Nergaard Foto: Tore Østby

Frivillige fortjener pris

av

Det er utrolig mange i Røros kommune som i løpet av et år legger ned en frivillig innsats. På Foreningsportalen til Røros kommune er det registrert 122 foreninger. Det er blant annet innen senioraktivitet, kultur, idrett, bygdelag, velforeninger, ungdomslag, helse og humanitær. Dette rommer aktiviteter som dans, ski, trim, mosjon, foredrag, humanitært arbeid, musikk, brettspill og jakt og fiske.

Frivillighet Norge har i dag sendt ut en pressemelding om nominasjon til nasjonale frivillighetspriser. Flere fra Røros, Glåmos og Brekken fortjener å bli nominert til priser. Pressemeldingen kan leses under.

Frivillige skaper aktivitet, fellesskap og inkludering i lokalsamfunn over hele landet. Nå åpner nominasjonen til de nasjonale frivillighetsprisene. Kanskje finnes årets frivillige i din kommune?

– Frivilligheten er noe av det viktigste som knytter oss sammen i lokalsamfunnene våre. Over hele landet finnes det mennesker som bruker tid og krefter på å skape aktivitet, inkludering og fellesskap for andre. Med frivillighetsprisene ønsker vi å gi disse ildsjelene og initiativene den anerkjennelsen de fortjener, sier generalsekretær Stian Slotterøy Johnsen i Frivillighet Norge.

Nå har nominasjonene for 2026 åpnet. 

Hvem kan nomineres?

Det er mulig å nominere kandidater til følgende priser:

Frivillighetsprisen deles ut til en person, lokal forening eller gruppe som har gjort en ekstraordinær frivillig innsats. Alle kan nominere kandidater til Frivillighetsprisen.

Årets nykommer i frivilligheten går til en person som har blitt frivillig i løpet av det siste året, gjort en viktig innsats og inspirert andre til engasjement. Kandidater må nomineres av organisasjonen de er frivillige i.

Årets frivillighetskommune tildeles en kommune eller fylkeskommune som gjennom god frivillighetspolitikk styrker frivillige organisasjoner og lokalsamfunnet. Det er kommunen selv som sender inn nominasjonen.

Helseprisen, som deles ut av Stiftelsen Dam, går til et helseprosjekt i regi av en frivillig organisasjon. Alle kan nominere kandidater til Helseprisen.

Oppfordrer til lokale nominasjoner

Frivillighet Norge håper at engasjerte innbyggere, organisasjoner og kommuner over hele landet benytter muligheten til å løfte fram personer, prosjekter og initiativer som gjør en forskjell i sitt nærmiljø.

– Vi vet at det finnes sterke kandidater i alle deler av landet. Enten det er en enkeltperson, en forening, et prosjekt eller en kommune som gjør en ekstra innsats, håper vi at de som kjenner til arbeidet deres tar seg tid til å sende inn en nominasjon, sier Slotterøy Johnsen.

Slik nominerer du

Fullstendige kriterier og informasjon om hvordan man nominerer kandidater til de ulike prisene finnes på frivillighetensdag.no/prisene

Nominasjonsfristen er 31. august 2026 for Frivillighetsprisen, Årets nykommer i frivilligheten og Årets frivillighetskommune.

For Helseprisen er fristen 30. september.

Prisutdeling på Frivillighetens dag

Vinnerne kåres i forbindelse med Frivillighetens dag, FNs internasjonale dag for frivillighet. I år skjer prisutdelingen den 2. desember på Sentralen i Oslo.

Frivillighet Norge arrangerer Frivillighetens dag i samarbeid med Kultur- og likestillingsdepartementet, KS, Frivillig.no og Stiftelsen Dam.

Tidligere vinnere

Gjennom årene har prisene løftet fram et bredt spekter av frivillige initiativer.

Frivillighetsprisen i 2025 gikk til Leif Munkelien fra Metalheads Against Bullying, som ble hedret for sitt arbeid mot mobbing og for inkludering. Frivillighetsprisen har blitt delt ut årlig siden 1995 og er den nasjonale prisen for frivillig innsats i Norge.

Årets nykommer i frivilligheten gikk i 2025 til Hamid Moradi fra Springbrett for Ungdom i Bergen, som ble løftet fram for sitt engasjement for inkludering og sitt arbeid med å inspirere andre unge til å bli frivillige.

Prisen Årets frivillighetskommune ble i 2025 tildelt Ringerike kommune for sitt målrettede arbeid med frivillighetspolitikk og utviklingen av Frivillighetens hus som møteplass for frivilligheten.

Helseprisen gikk i 2025 til prosjektet «Doavisa på turné» fra Sanitetskvinnene, som gir ungdom lett tilgjengelig informasjon om kropp, psykisk helse og andre temaer som kan være vanskelige å snakke om.

Sanitetskvinnene Røros serverer middag til hjemmeboende over 70 år. Paula Blomli, Annlaug Wesselvold, Åse Bakksæter, Anne – Berit Floor, Lillian Arlie, Eva Brynhildsvold, Anne Britt Forodden og Mette Kvithyll Whist. Foto: Tove Østby

Luksus å være innom sminkebua

av

En av skuespillerne i Elden som er innom sminkebua hver kveld er Linnea P. Røisgård. Hun spiller Ellen også i årets Elden. Hun synes det er skikkelig stas å bli sminket. 

Rørosnytt møtte Linnea P. Røisgård i sminkebua før generalprøven.

– Jeg er ikke god på å flette hår og slikt, så det er godt å få noen som er gode på det til å gjøre det for meg. Så det er luksus. Ikke vant til det, sier Linnea P. Røisgård. 

Dette er en luksus som hun har kveld mens Elden spilles. Hun kommer inn i sminkebua klokken 19 og blir stelt og dullet med. Sminkøren gjør hårflettingen før Linnea sminker seg selv før hun kommer tilbake til sminkebua og får det godkjent av sminkørene. 

Under forestillingen skal håret hennes være flettet halvt opp, resten skal henge løst. Det blir flettet ganske stramt slik at hun ikke får masse hår i munnen når hun synger. Hun har også sløyfe i håret, en midtsommer sveis. 

Til forestillingen tar Linnea P. Røisgård på litt maskara,  litt rush og litt på leppene så er hun klar for scenen. Da er hun Ellen. 

– Det skal være så naturlig som over hodet mulig. Og at vi synes på scenen, sier Linnea P. Røisgård. 

Ellen

Hun synes det er kjempestas å spille Ellen i Elden. 

– Det er en utfordring også da, men det er veldig gøy å spille svensk. Så da har jeg fått god hjelp i år, særlig med motspiller som er svensk. Så man får prøve å være så autentisk som over hodet mulig. Det er veldig gøy og veldig fine sanger. Det er for det meste sang, men starter jo stykket sammen og går gjennom ganske mange følelser på en gang. Så det er en fin utfordring å få leke med, sier Linnea P. Røisgård. 

Hun var med i Elden første gang i fjor og spilte Ellen da også så rollen satt litt i ryggmargen til årets Elden. Det er litt justeringer. Det var leseprøve i slutten av mai. Linnea P. Røisgård begynte noen uker før leseprøven og så over at det satt det hun hadde øvd på. 

Sminkørene i sminkebua gjør skuespillerne klare for Elden-scenen. Margit Wintervold, Vivian Dahl og Linn-Kristin Bukkvoll. Foto: Tove Østby