Elden er glade for å kunngjera at vi no har sikra oss den svenske skodespelaren Timothy Fogelberg til å spela «Kalle» i 2026-oppsetninga av Elden. Fogelberg er bredt utdanna i Sverige, og arbeider for tida på Göteborgsoperan med «Miss Saigon» Han kjem frå ei stor familie, og vaks opp i Höön i Skåne. Tross den store familien, er han den einaste som ikkje er tonedøv. Dette er hans egne ord, og vi på Elden er da glade for at det er nettopp han som skal ha rollen som den litt usikre Kalle, som blir kalt ut i «Den Stora Nordiska Kriget», langt fra sin kjærest som ventar deira første born.
Timothy seier sjølv at han ikkje har sett Elden, men har hørt mye om stykket. Så han gler seg til å komma til Røros i sommar. Han betrakter seg som eit friluftsmenneske, og håpar han og hans familie får fine turar i fjellet, og bading i elv og vatn.
Han spiller som nevnt i Miss Saigon for tida, og der har han rollen som Chris. «Rollen som Chris og Kalle er ikkje ulike», seier ha. «Men eg vil prøva å skapa ein karakter så godt eg kan».
Daglig leder i Elden, Jo Inge Nes, har store forventninger til den nye hovedrolleinnehaveren.
Styreleder i Ren Røros, Lars Stenvold Wik forteller at den nye konsernlederen blir Hilmar Cato Fredriksen. Fredriksen kommer fra stilling i Tensio og har lang fartstid fra energibransjen i ulike lederroller. Wik sier han ser frem til samarbeidet og sier den nye lederens bakgrunn vil være svært nyttig for hele konsernet og utviklingen vi har foran oss.
Fredriksen er født i 1969, er fra Senja og utdannet fra NTNU (Energi og miljø) og NHH (MBA økonomistyring og ledelse). Han har hatt en rekke stillinger innenfor kraftbransjen innenfor teknologi, strategi og ledelse – sist som CTO (teknologileder) i Tensio.
I en uttalelse sier Fredriksen at han gleder seg til å bli nærmere kjent med Ren Røros og ser frem til å begynne arbeidet. Fredriksen tiltrer stillingen i løpet av mai.
Femundløpets mange hundre frivillige har fått Trøndelag fylkeskommunes frivillighetspris. Prisen ble delt ut under åpningen av Femundløpet tirsdag 10. februar. I begrunnelsen heter det blant annet at de mange hundre frivillige skaper møteplasser, fellesskap og samarbeid på tvers av generasjoner, bygder og landegrenser.
Trøndelag fylkeskommunes frivillighetspris hedrer personer, grupper og organisasjoner som gjør en ekstraordinær frivillig innsats i fylket. Juryen – Hovedutvalg for kultur – har vurdert 28 nominasjoner fordelt på 15 kandidater før årets vinner ble valgt.
I år peker Femundløpets frivillige seg tydelig ut. Hvert år stiller mellom 600 og 700 personer opp som løypevakter, tidtakere, funksjonærer, riggere, mediepersonell, vertskap og i ulike beredskapsroller – ofte i streng kulde og til alle døgnets tider. Mange bidrar i ukevis med forarbeid, mens andre står på gjennom hele konkurransen.
– Stor verdi utover selve løpet
Leder av Hovedutvalg for kultur, Jan Grønningen, rettet en tydelig takk i talen sin under åpningsseremonien til Femundløpet:
– Dere er selve hjertet i Femundløpet og uten deres innsats ville Femundløpet i dagens omfang vært umulig å gjennomføre.
Han beskriver også bredden og betydningen av innsatsen:
– Innsatsen til dere frivillige har stor verdi langt utover selve løpet. Dere skaper møteplasser, fellesskap og samarbeid på tvers av generasjoner, bygder og landegrenser. Dere bidrar til å løfte fram kulturarv, friluftsliv og naturforståelse, og gir tilreisende en varm velkomst som kjennetegner den norske dugnadsånden på sitt beste.
Prisen består av et diplom og 25 000 kroner. Trøndelag fylkeskommunes frivillighetspris har blitt delt ut hvert år siden 2018 og den har som formål å motivere, synliggjøre og verdsette frivilligheten i fylket.
Trøndelag fylkeskommunes frivillighetspris
Prisen skal gis til en initiativrik person, lokal forening eller gruppe i Trøndelag, som har utmerket seg med frivillig innsats, engasjement og pågangsmot til beste for den enkelte og samfunnet.
Prisen skal synliggjøre frivillighetens egenverdi og samfunnsverdi gjennom å løfte fram gode eksempler på resultater av frivillig innsats.
Frivillighetens bredde og mangfold både med tanke på organisasjonsform, tematikk, alder og kultur skal over tid gjenspeiles i et tilsvarende mangfold blant prisens vinnere.
Prisen kan gis på grunnlag av en persons, lokal forening eller gruppes frivillige innsats over lengre tid eller i et tidsavgrenset prosjekt.
I fjor tok han over som daglig leder for Elden. Nå har Jo Inge Nes tatt skrittet helt ut, og blitt rørosning. Han fikk en veldig god start på sin tid som daglig leder for musikkteateret ved Slegghaugene. Fram til nå har han ukependlet til Røros fra Sunndalsøra. I helga tok han med seg flyttelasset, og endret sin status i folkeregisteret.
Jo Inge Nes er musiker og komponist. Han kom fra stillingen som produsent og daglig leder for «Lady Arbuthnott – Frua på Elverhøy», før han tok over som daglig leder for Elden. Nå har han lagt både «Frua» og «Øra» bak seg, og lar seg sluke av «Elden» som innbygger i Røros kommune.
I helga arrangerte Bergstadkoret sin tradisjonelle Vinterfestival. I over 30 år har koret arrangert festivalen, og mange kor har vært på besøk på Røros i årenes løp. I år var det færre kor som deltok på festivalen, det ga arrangør-koret mulighet for til å endre på programmet.
De åpnet festivalen med kirkekonsert fredagskvelden og avsluttet med pubkor lørdagskveld. Årets festival hadde tre arrangement som var åpne for publikum. Rundt 150 sangere fylte bergstaden med korsang i helgen.
Årets nyhet var pubkor i Storstuggu på lørdagskvelden.
– PubKor ble en morsom vri på festivalen! Folk sang med og kosa seg. Dirigentene hadde forberedt seg godt, og arrangert sanger spesielt til dette arrangementet! Det kom også en del utenfra, sier leder for Vinterfestivalen, Aud Wintervold.
Bergstadkoret er fornøyd med årets festival. Det var fint å åpne festivalen med kirkekonsert fredagskvelden. Sangerkafeen på lørdag var også en suksess som var godt besøkt til tross for lav temperatur.
– Det var morsomt å gjøre festivalen annerledes, sier Aud Wintervold.
I februar legger 85 hesteekvipasjer ut på tur for å holde en gammel tradisjon i hevd, på vei til Rørosmartnan med hest og slede. Men møtet mellom historiske hestekrefter og moderne trafikk kan skape livsfarlige situasjoner. Nå bes sjåfører som ferdes i Innlandet og Trøndelag de neste ukene om å være klar over at de kan treffe på lengre hestefølger langs veiene – og lære seg noen enkle huskeregler.
Når levende kulturhistorie møter trafikk
I dagene fremover mot åpningen av Rørosmartnan 17. februar vil trafikanter i Innlandet og Trøndelag kunne få oppleve et syn som tatt ut av historiebøkene. Åtte forskjellige lasskjørerlag starter i disse dager på den lange ferden mot Røros. Selv om de i størst mulig grad benytter de gamle ferdselsveiene og prøver å unngå sterkt trafikkerte veier, er det ingen vei utenom å dele veibanen med biler og trailere på enkelte strekninger.
Foto: Privat
– Vi tar trafikksikkerhet på høyeste alvor. Alle lagene har tilgang på følgebil med roterende lys, og vi har varsling over radio. Likevel opplever vi noen ganger farlige situasjoner. Det skumleste er ofte møter med tunge kjøretøy som holder for høy fart, og det er utfordrende å nå ut med informasjon til sjåførene, sier Sigurd Svendsen, leder i Forbonde- og Lasskjørerunionen (FLU).
Strenge krav til kusk og hest
Svendsen er tydelig på at det ligger grundige forberedelser bak turen.
– Det ligger hundrevis av timer med trening bak hesteekvipasjene som nå legger ut på veien. Lasskjørerlagene stiller strenge krav til kompetanse, og kuskene må dokumentere sine ferdigheter. Hestene er godt miljøtrente og vant til trafikk, understreker Svendsen.
– Men selv den best trente hest er fra naturens side et fluktdyr med sterke instinkter. Vi kan aldri trene bort hestens natur fullstendig, og derfor er vi avhengige av samspill med sjåførene vi møter langs veien, legger han til.
Dødsulykke minner om alvoret
Svendsen påpeker at frykten for ulykker er høyst reell. For noen år siden inntraff en tragisk ulykke i Sverige der et lasskjørerfølge på vei til et julemarked ble påkjørt. To personer og en hest omkom.
– Kunnskap om at vi er ute på veiene, og hvordan man som sjåfør skal opptre, er derfor livsviktig. Vi ønsker at alle skal komme trygt frem, sier Svendsen.
Nå går lasskjørerne sammen med prosjektet «Hest i Trafikken» for å be sjåførene om hjelp.
«Elg-regel» i ny opplæringsfilm
Prosjektet «Hest i Trafikken» (som Norsk Hestesenter, Norsk Hesteeierforbund, Trygg Trafikk og NAF står bak) har nylig lansert en ny 2-minutters informasjonsfilm som skal gjøre det enklere for sjåfører å vite hva de skal gjøre. Budskapet er kokt ned til en enkel huskeregel: «ser du hest, tenk elg».
– Mange sjåfører tenker på hesten mer som en sykkel enn som et levende dyr med instinkter, og det kan skape farlige situasjoner. Derfor sier vi: Gjør som du ville gjort om du møtte en elg. Du ville ikke sust forbi en elg i 80 km/t med en halvmeter klaring. Det bør du ikke gjøre med en hest heller, sier prosjektleder i Hest i Trafikken, Lene Aasbø.
De tre konkrete rådene i den nye kampanjen er:
• Tenk elg (Vær forberedt på at hesten kan gjøre uventede bevegelser, akkurat som
elgen).
• Senk farten (Maks 25 km/t ved passering).
• Hold avstand (Minst 2 meter).
Hvorfor «tenk elg»?
Aasbø forklarer at hester er fluktdyr som kan reagere lynraskt om de blir skremt – en hest som blir skremt kan hoppe flere meter til siden på et brøkdels sekund. Mange er heller ikke klar over at lyden av luftbremser på tunge kjøretøy kan skremme hesten. Siden hester har et sterkt flokkinstinkt, kan én skremt hest føre til at flere følger etter. Da blir det farlig!
Ber om tålmodighet
Lasskjørerne ber om litt ekstra tålmodighet fra medtrafikanter de neste ukene. – Vi vet at vi kan skape litt kø, men vi gjør alt vi kan for å slippe trafikken forbi der det er trygt. Hvis sjåførene kan gi oss plass og senke farten, kommer alle trygt frem – både hester, kusker og sjåfører. Vi har også et tett samarbeid med politiet ved spesielt krevende veikryssinger, og får bistand fra dem med blålys, sier Svendsen i FLU
Fakta om Forbonde og lasskjørerunionen (FLU):
Samler og bevarer den unike lasskjørertradisjonen – en levende del av Nordens kulturarv. Gjennom årlig vinterturer til Rørosmartnan, aktivt kulturarbeid og pågående forskning sørger FLU for at kunnskapen, historien og fellesskapet rundt tradisjonen ikke bare bevares, men også videreføres for framtiden.
Sigurd Svendsen og FLU ble i 2023 tildelt Riksantikvarens kulturminnepris for deres arbeid med å bevare lasskjørertradisjonen.
Lørdag 14.februar er det klart for en ny eventyrlig lørdag på Røros bibliotek. Denne gangen er det bibliotekets egen Mari Snortheim som leser boka «Kom, vi skal til barnehagen». Etterpå blir det skaperverksted hvor det skal klippes og limes og lages noe fint. Det er gratis inngang til Eventyrlig lørdag.
– Velkommen til en koselig lørdag på biblioteket med lesestund, kunstnerisk utfoldelse og stor sjanse for å treffe kjentfolk, eller bli kjent med noen nye mennesker, sier bibliotekar ved Røros bibliotek, Mari Snortheim.
Knoff Event og Trykkeri AS på Glåmos har fått en veldig god start. I slutten av 2025 etablerte Andreas Knoff Sundt bedriften som for kort tid siden startet med å trykke bilder på flasker. Produktet ble lagt ut på nettet, og etter det tok det ifølge Knoff Sundt helt av. På flaskene trykker Andreas bilder som moren har tatt, mest med motiv fra Glåmosområdet som Storwartz, Olavs gruva og Klettjønna.
I det siste har Knoff Event og Trykkeri begynt å trykke på flasker for Lille Røros i Kjerkgata. På flaskene til Lille Røros trykkes Ragnhild Bjerkan sine malerier.
I tillegg til flasker trykker Andreas bilder på krus, termoskopper og handlenett. Han har blant annet et krus med Femundløps motiv. Man trenger ikke å legge inn en stor bestilling hos Andreas. Han trykker om det bare skal være et krus eller et handlenett.
Mobilt trykkeri
I løpet av kort tid har Knoff Event og Trykkeri vokst ut av lokalene sine. Nå er det bestilt ei brakke, som kommer til Glåmos om en måneds tid. Brakken skal innredes som et mobilt trykkeri. Planen er etterhvert å reise rundt på festivaler med det mobile trykkeriet.
Dansefestival
Første helga i september skal Knoff Event og Trykkeri arrangere dansefestival på et jorde på Vintervollen. Andreas Knoff Sundt er kommet langt med planleggingen. Nå ventes det bare på skjenkebevillingen. Det er kommet godkjenning fra brannvesenet og politi. Teltet er bestilt, og musikken er bestilt.
Først på kvelden fredag skal The Chuchills spille, deretter spiller Nordans. På lørdag spiller The Churchills først før Picazzo kommer på scenen.
Når man skal arrangere dansefestival må man ha bardisk. Bardisken på 10 meter bygger Andreas selv.
Andreas forteller at det skal gå buss fra festivalområdet og opp til Glåmos samfunnshus. Da det skal være Glåmosdagene samtidig. Det skal bli mulighet til å få med seg begge arrangementene.
– Jeg håper det kommer mye folk. Det er stor interesse. Og tilbakemeldingene er gode, sier Andreas Knoff Sundt.
Festivalen er blitt omtalt i bladet Danseglede, og trolig kommer det festivaldeltakere langveisfra også. Det blir etablert camping på festivalplassen.
Frivillige
Til dansefestivalen trenger Andreas frivillige til ulike oppgaver som å stå i baren, rydde ute og vakter. Han har kontaktet vaktselskap, men trenger flere vakter, blant annet veivakter. Er det noen som ønsker å være frivillig, kan man ta kontakt med Andreas Knoff Sundt.
For at Femundløpet skal kunne gjennomføres hvert år, er de helt avhengig av innsats fra nærmere 700 frivillige funksjonærer. Mellom 600 – 700 frivillige hjelper til under årets Femundløp. Femundløpet sliter ikke med frivilligheten per i dag. Det er ikke gitt at den er der i årene fremover. Femundløpet har klart å ta vare på frivillige og rekrutteringen, det tror daglig leder, Jon Anders Kokkvoll, henger sammen med at de har gode relasjoner og samarbeid med videregående skoler, ungdomsskoler og ulike lag, foreninger og stiftelser som er med dem.
Stiftelsen Medvandrerne kommer med mange fra sør. Noen av dem er plukket opp fra gata for å være med som frivillig under Femundløpet. Veien tilbake skal bemanne alle veikryssningspunktene. FIRE Stiftelsen fra Trøndelag er med å drifte sjekkpunktet på Orkelbogen.
– De prøvde dette i fjor, og det har resultert i at de kommer med en stor bataljon opp til Orkelbogen. Hele organisasjonen kommer dit, sier daglig leder i Femundløpet, Jon Anders Kokkvoll.
En nyhet i år er at Høyskolen i Volda kommer med 2. års studenter ved journalistikk- og medielinjen. De kommer ni stykker pluss en lærer. Studentene har Femundløpet som en del av sin praksis. Charlottenlund videregående skole i Trondheim har vært med Femundløpet i mange år. De kommer også i år.
Sjekkpunktet på Tynset er på skytterbanen på Tynset. Sjekkpunktet driftes av ungdomsskolen på Tynset. Femundløpet er også en opplæringsarena. Det har det vært fokus på de siste årene.
NVIO
I flere år har Femundløpet hatt et godt samarbeid med Norske Veteraner fra Internasjonale Operasjoner (NVIO). Ny leder for Forsvarets veterantjeneste og veteraninstruktøren, Ranie Tomter, kommer til Røros og skal foreta den offisielle åpningen av Femundløpet 2026. På åpningsseremonien deltar også Røros sin ordfører Sadmira Buljubasic.
Parallelt med at hun er på Røros har NIVO koblet på kommunene i forhold til veteranplaner.
Jon Anders Kokkvoll forteller at NVIO er viktig for Femundløpet og for å kunne gjennomføre arrangementet.
– Parallelt er det hva kan vi tilby, og hva bidrar vi med overfor det mannskapet NVIO kommer med til Røros, sier Kokkvoll.
– NVIO fortjener ros for den jobben de gjør på sjekkpunkt Røros. I forhold til å få alle spann trygt frem til startstreken i Kjerkgata, sier Kristin Døhl som er sjekkpunktansvarlig for sjekkpunkt Røros. Hun legger til at det er et fint samarbeid mellom trekkhundklubben og NVIO. Det fungerte kjempefint i fjor.
Oppgaver som gjøres av frivillige er teknisk relaterte oppgaver, administrative oppgaver, arenafunksjoner, løypevakter, sjekkpunktoppgaver, arbeid ved åpningsseremonier, premieutdeling og andre arrangementer under løpet og hjelpe til ved start- og målområde. Å jobbe som frivillig er ingen lønnet jobb, men man blir rik på erfaringer og opplevelser.
Kultur – og likestillingsminister Lubna Jaffrey kommer på besøk til årets Femundløp. Når ordfører i Røros, Sadmira Buljubasic, tar imot statsråden, legges det til rette for møter med representanter fra NVIO, Medvandrerne og Road Safety. Dette gir statsråden verdifull, erfaringsbasert kunnskap om betydningen av frivillighet og fellesskap i et rehabiliteringsperspektiv – kunnskap Femundløpet håper hun vil dele med kollegaer i Helse- og omsorgsdepartementet.
Det blir også møte med undervisningssektoren gjennom samtaler med studenter fra medieutdanningen ved Høgskulen i Volda.
Ved 14.50-tiden fredag 6.2.26 ble to personer pågrepet av politiet i Hitterdalen. De to er en kvinne og en mann i 30-åra, hjemmehørende i Trondheim. Pågripelsen ble gjennomført etter samarbeid mellom politipatruljer fra Tynset og Røros. Det går fram av en pressemelding Rørosnytt har mottatt fra lensmann Øyvind Unsgård.
Det viste seg at de samme personene hadde vært på en adresse på Tolga tidligere på dagen og stjålet en del verktøy. Politiet fikk tips fra publikum som hadde observert en mistenkelig bil. Bilen de benyttet ble sporet opp på Røros, og med bistand fra Tynset ble den funnet ved Hitterdalen kapell. Kvinnen ble pågrepet i bilen mens mannen ble pågrepet i nærheten da han var i ferd med å stikke fra stedet.
I bilen ble det funnet en del gods som stammet fra tyveriet tidligere på dagen, pluss noe annet gods som politiet jobber med å spore opp. Det ble også funnet noe narkotika i bilen. I tillegg ble mannen anmeldt for kjøring uten gyldig førerkort, samt ruskjøring. Mannen ble innsatt i arrest i Trondheim da han var etterlyst av politiet.
