Arbeiderpartiet og SV beholder flertallet, men nå er de to partiene nede i en stemmes overvekt i forhold til resten. Det er endret fra 15 mot 12 til 14 mot 13. Jon Anders Kokkvoll har meldt seg ut av Arbeiderpartiet få måneder etter at han stilte som kandidat til å ta over for Isak V. Busch, som ble valgt inn på Stortinget.
– Jeg føler ikke at vi styrer Røros kommune med nok forutsigbarhet, spesielt når det gjelder arealbruk og plansaker, sier Jon Anders Kokkvoll til Arbeidet Rett i dag. Kokkvoll skal ha vurdert å gå ut av Arbeiderpartiet allerede før valget i 2023. I noen saker har Jon Anders Kokkvoll gått mot Arbeiderpartiet i avstemming og konkrete saker.
Tidligere i perioden gikk Stein Petter Haugen ut av Senterpartiet på grunn av misnøye med det partiet fikk til i regjering.
Dermed har både posisjonen og opposisjonen mistet en representant. Stein Petter Haugen og Jon Anders Kokkvoll fortsetter som uavhengige representanter i kommunestyret ut perioden.
I kveld starter arbeidet med å utvikle en helhetlig besøksstrategi for Røros kommune i Utvalg for kultur og samfunnsutvikling. Dette er eneste sak på dagsorden. Komiteen skal komme med et forslag, som legges fram for kommunestyret. De siste årene har flere av Norges største destinasjoner utviklet en besøksstrategi, nå kommer Røros etter.
Kummunedirektøren fremmer saken uten innstilling. De tre utvalgene i Røros kommune består av kommunerepresentanter, som ikke sitter i Formannskapet. Utvalgenes funksjon er å utrede saker for kommunestyret og på oppdrag fra kommunestyret.
Rammene for en helhetlig besøksstrategi for Røros kommune er definert på samme måte som lignende besøksstrategier for andre destinasjoner.
– Planen har et mål om å sikre en bærekraftig og styrt, bærekraftig utvikling av reiselivet, som ivaretar verdensarvverdiene knyttet til Røros bergstad og Circumferensen, samtidig som den bidrar til lokal verdiskaping og gode opplevelser for både innbyggere og besøkende. Strategien skal gi tydelige mål for besøksutviklingen, bidra til bedre sesongmessig og geografisk fordeling av besøkende, og sikre bred involvering av relevante aktører og lokalsamfunn, skriver kommiunedirektøren i saksforberedelsen til møtet.
Kravet om en besøksplan kommer også fra sentralt hold. Innskrivningen på UNESCO sin verdensarvliste, forplikter kommunen til å forvalte området med et langsiktig og helhetlig perspektiv. Lofoten, som også er innskrevet på UNESCOs verdensarvliste, kartlegger slitasjen turismen medfører.
Reiseliv en av de viktigste næringene i kommunen, med et økende antall besøkende. Turismen bidrar til økt lokal verdiskaping. Både Femundløpet og Rørosmartnan/Julemarked Røros har fått verdiskaping kartlagt.
Økt turisme gir økt slitasje på natur- og kulturmiljø, press på veier og parkering, og det fører med seg interessekonflikter mellom brukergrupper. Det er store sesongsvingninger med en god del sesongarbeid
Besøksstrategien skal sikre bærekraftig utvikling i tråd med nasjonale mål, ivaretar verdensarvverdier og samiske interesser. En slik plan skal også gi økt forutsigbarhet for både næringsliv og forvaltning.
Komiteen har et omfattende arbeid foran seg, og det er ikke klarlagt enda når planen kommer opp i kommunestyret.
Femundløpet AS var om tett dialog og ønsker å samarbeide i forbindelse med at rein fra Fosen flyttes til regionen. Flyttingen av rein kommer som et plaster på såret til reindriftssamer som ble skadeildene på grunn av utbygging av vindmøller på Fosen.
Rein på beite.
Foto: Tore Østby
Femundløpet AS ønsker å bidra konstruktivt i prosessen og ber om at konsekvensutredningen i tilstrekkelig grad tar hensyn til de betydelige verdiene som idretten, friluftslivet og reiselivet representerer i regionen.
Det er i overkant av 2000 rein tilhørende Fosen Njaarke sijte som skal flyttes fra Fosen, slik at de får vinterbeiteområder i områdene ved Håmmålsfjelle-Sålekinna i Os og Tolga kommuner. Dermed kommer de også inn i området der traseen for Femundløpet går. Regjeringen vil bruke om lag 100 millionar kroner på å flytte Fosen-reinen til Østerdalen Nå er flytteplanene ute på høring.
Foto: Tove Østby
Femundløpet har langsiktige avtaler med grunneiere/grunneierlag om bruk av det aktuelle utredningsområdet til løpets gjennomføring som løpstrase. Områdene benyttes også aktivt av hundekjørere som har bosatt seg i regionen, og er essensielle for trening, rekruttering og videre utvikling av sporten.
Femundløpet AS mener det er en reell risiko for at etablering av sperregjerder i området kan få betydelige konsekvenser for både gjennomføringen av Femundløpet og for treningsaktiviteten til hundekjørere i regionen.
Ifølge Femundløpet AS er den kontinuerlige bruken av området for hundekjøring er avgjørende for å opprettholde og styrke regionens posisjon som et senter for denne idretten.
Særlig er Femundløpet AS opptatt av konsekvensene for etablerte løypetraseer og vil at aktiv bruk av området blir grundig vurdert. Om konklusjonen blir at det finnes nye løypetraseer vil Femundløpet ha et ord med i laget.
– Vi stiller oss til disposisjon for videre dialog og samarbeid for å sikre at alle hensyn blir ivaretatt på en best mulig måte, heter det i Femundløpet AS sin høringsuttalelse.
Torsdag hadde en gruppe elever fra Røros ungdomsskole uteskole siste del av skoledagen. Elevene som har valgfaget «Innsats for andre» raket i Nilsenhjørneparken til 17. mai. Oda Rønning Midtaune jobber som adjunkt med opprykk hos Røros ungdomsskole og har hatt faget «Innsats for andre» i to år. Et fag hun trives veldig godt med å ha.
Det var Røros Frivilligsentral som ga ungdomsskolen oppdraget med å rake i parken. Oda Rønning Midtaune forteller at de har mer og mer samarbeid med frivilligsentralen. De hadde også en felles julekonsert på Øverhagaen før jul, som var vellykket.
– Et kjempespennende fag å ha som lærer. Og elevene er stort sett engasjert, sier Oda Rønning Midtaune.
Valgfag
Ungdomsskolen har forskjellige valgfag blant annet innsats for andre, teknologi og design, friluftsliv og idrett.
Elevene som har valgt innsats for andre har gjort mye spennende. Det første året arrangerte de språkkaféer for nye elever fra Ukraina slik at de fikk lære om norsk tradisjon og kultur. De hadde også spill der de fikk øve seg på enkel norsk, som var veldig inkluderende.
De har hatt et løp for en tidligere kollega som gikk bort i kreft. I hennes minne samlet de inn 20 000 kroner til Kreftforeningen, på Doktortjønna i fjor. I år har de arrangert Cuba-kafe i flere runder der de har samlet inn penger til fattige barn på Cuba. De har også vært utplassert i barnehager, blant annet Hengfonna barnehage. Elevene har også fått velge sine egne arbeidsplasser der de har vært utplassert.
– Tenker å ha mer samarbeid opp imot Frivilligsentralen i de årene som kommer, sier Oda Rønning Midtaune.
Aktivitetsdag
Om et par uker skal innsats for andre arrangere aktivitetsdag på Øra for alle trinnene på skolen for å bidra til inkludering, samhold og mer aktivitet.
Elevene har valgt innsats for andre-faget selv, og de er motivert for å gjøre en innsats for andre. Det opplever Oda Rønning Midtaune helt klart.
– De har veldig godt av å lære det tidlig å gjøre en innsats for andre, sier hun.
Det er ti elever som har valgfaget innsats for andre dette skoleåret. Det varierer fra år til år hvor mange som har valgfaget. Det er elever fra 8. og 9. trinn som er med på innsats for andre.
– Det er fint slik at elevene blir kjent med hverandre på tvers av tinn, sier Oda Rønning Midtaune. Hun legger til at hun synes det er veldig god lærdom for elevene å løfte blikket først og fremst lokalt for å se hvordan vi kan gjøre en innsats for andre, men også nasjonalt og globalt. Elevene har også vært en del innom Frelsesarmeen på veien. Vært med å servere lunsj der på torsdager. Elevene blir kjent med forskjellige samfunnslag. Også globalt at de løfter blikket og ser hvordan de kan være med og gjøre en innsats for andre. Det å gjøre en forskjell for andre kan gi en veldig god selvfølelse. Innsats for andre tar gjerne imot oppdrag.
Elevene fikk en fin avslutning på skoledagen, etter at de var ferdig med rakingen i parken fikk de servert pizza og brus av Rørosbanken.
Det ble fint i Nilsenhjørneparken etter at elevene og lærer Oda hadde vært der. Foto: Tove Østby
På samenes nasjonaldag sjette februar urfremførte 70 skolebarn Rossen dajven vuelie (Joik fra Rørosområdet) av Marja Mortenson på Nilsenhjørnet i -30. Senere ble den fremført under åpningsseremonien for Rørosmartnan 2026. Nå er det klart at opphavskvinnen til denne joiken, Marja Mortenson, mottar Sandbecks kulturpris, Regnbågåbrua i juni.
Koordinator i sørsamisk forvaltningsområde Ida Marie Bransfjell, joiker Marja Mortensson og avdelingsleder for Røros kulturskole Nils Graftås. Foto: Tove Østby
Marja Mortensson (født 1995) er en av de viktigste formidlerne av den sørsamiske og umesamiske joiketradisjonen. Hun er reindriftssame i Svahken Sïjte, og bor i Elgå. Hun har sterk tilknytning til Røros, og hun at hatt mange opptredener på Staa.
Sandbecks kulturpris, Regnbågåbrua deles ut under Sanbeckdagene på Rena, som skal foregå fra 2. – 7. juni. Finalen under arrangementet blir prisvinnerkonsert med Marja Mortensson søndag 7. juni
Røros kommune er på jakt etter nye jegere til det kommunale skadefellingslaget. Skadefellingslaget har i oppdrag å utføre fellingsforsøk når det er gitt tillatelse til skadefelling på fredet rovvilt.
Røros kommune er med i et interkommunalt samarbeid for skadefelling av fredet rovvilt. Samarbeidet ledes av Holtålen kommune, og øvrige medlemskommuner er Oppdal, Midtre Gauldal, Rennebu, Melhus, Trondheim, Selbu og Tydal. Hver av kommunene har sitt eget skadefellingslag, men ved behov bistår man de andre kommunene.
Det er som regel beitenæringa selv som oppdager skader på beitedyr forvoldt av rovvilt, og melder ifra til Statsforvalteren eller skadefellingslederen. Dersom kommunen får innvilget skadefellingstillatelse blir skadefellingslaget satt i gang. Normalt sett varer en skadefellingstillatelse i en uke, men det kan vare lengre dersom det dukker opp flere skader på beitedyr.
Klima- og Miljødepartementet anmoder kommuner om å inkludere medlemmer fra reindriften i kommunale og interkommunale fellingslag, forutsatt relevant kompetanse.
Røros kommune ser nå etter tre nye medlemmer til skadefellingslaget, der minst et medlem bør komme fra reindrifta.
Røros kommune sender forslag til nye vedtekter for de kommunale barnehagene på høring. Vedtektene beskriver viktige forhold for barn og foreldre i de kommunale barnehagene, blant annet opptak, oppholdstid, foreldrebetaling, åpningstid, ferie, samarbeidsutvalg og andre praktiske bestemmelser. Høringsfristen er 26. mai. De nye vedtektene ska etter planen tre i kraft 15. august.
Formålet med revideringen er å gjøre vedtektene tydeligere, mer oppdaterte og enklere å bruke for foreldre, ansatte og administrasjon. Forslaget er forankret i barnehageloven, forskrift om saksbehandlingsregler ved opptak i barnehage og rammeplan for barnehagen.
Forslaget innebærer i hovedsak en opprydding og tydeliggjøring av gjeldende vedtekter. Noen endringer har også praktisk betydning.
Blant de viktigste endringene er:
tydeligere bestemmelser om barnehageopptak, opptakskriterier, tildeling av plass, venteliste og klage
presisering av at retten til barnehageplass gjelder plass i kommunen, men ikke gir krav på plass i en bestemt barnehage
tydeligere beskrivelse av det samiske barnehagetilbudet
presisering av 50 % og 100 % barnehageplass
tydeligere regler for foreldrebetaling, kostpenger og redusert foreldrebetaling
endringer i bestemmelsene om permisjon fra barnehageplass
tydeligere regler om åpningstid og perioder barnehagene er stengt
mer utfyllende beskrivelse av foreldreråd, FAU og samarbeidsutvalg
Det er laget et eget vedlegg som viser hva som er nytt eller endret sammenlignet med gjeldende vedtekter.
Lars Haltbrekken (SV) har sendt skriftlig spørsmål til samferdselsminister Jon-Ivar Nygård om utlysningsteksten før ny anbudsrunde på flyruta mellom Røros og Oslo.
– I det nye anbudet for flyruta Røros-Oslo er kravet til nattparkering av fly på Røros fjernet. Dette kravet er avgjørende for regulariteten til tilbudet. Det er problem med morgentåke på Røros som gjør at fly ikke kan lande, men de kan ta av. Med nattparkert fly på Røros, vil morgenavgangen til Oslo kunne gå. Næringslivet i regionen og andre reisende er helt avhengig av å stole på at flyet går. Vil statsråden endre kravene i anbudet, i tråd med mange innspill fra regionens kommuner og næringsliv? skriver Haltbrekken i sitt spørsmål.
Svar fra samferdselsminister Jon-Ivar Nygård foreligger ikke enda. Mye tyder på en ny runde om anbud i Stortinget etter hvert.
Det har kommet sterke reaksjoner på at kravet om nattparkering på Røros er fjernet fra utlysningsteksten.
I kveld feiret Sanitetskvinnene Røros (tidligere Røros Sanitetsforening) sitt 125-årsjubileum i Skottgården i Brekken. Jubileet ble feiret på dagen. Foreningen så dagens lys 24. april 1901 og Jubileet ble feiret på jubileumsdagen. Det finnes ikke mange foreninger som har betydd så mye for Røros, og for landet som sanitetsforeningene. Jublileet ble feiret med flotte taler, lokalmat på bordet og fortjent heder til fire kvinner som ble utnevnt til æresmedlemmer.
Utdeling av æresmedlemskap
Generalsekretær i Sanitetskvinnene Kari Helene Partapuoli deltok i jubileumsfeiringen på Skottgården i kveld. Hun kom til Brekken direkte fra politisk kamp i stortingskorridorene om hormonbehandling på blå resept.
Kari Helene Partapuoli om stortingskamp
I 2022 ble Sanitetskvinnene Røros tildelt Frivillighetsprisen for sin innsats for Rørossamfunnet gjennom mange år. Ordfører Christian Elgaaen var kommunens representant i kveld. Etter møtet ble han forsøkt vervet av generalsekretæren, som allerede var i godt humør på grunn av framgangen i Stortinget tidligere på dagen.
Ordførerverving på Skottgården
Sanitetskvinnene Røros har en stolt historie. De siste årene har foreningen mistet oppslutning, men nå har det snudd. Medlemstallet er økende og engasjementet stort. Leder i sanitetskvinnene på Røros nå er Heidi Bukkvoll. Kvelden i kveld ble en god kveld for henne, og fylkeslederen i Sanitetskvinnene Trøndelag Heidi Folvik.
To ganger Heidi
Norske Kvinners Sanitetsforening ble født før Norge skilte lag med Sverige. I tiden var kvinnenes plass i hjemmet, og veldig få var ute i arbeid. Dette var kanskje litt annerledes på Røros. Riktignok var det menn som arbeidet i gruva, og som utførte alle oppgavene knyttet til gruvedrifta. Gruvesamfunnet var slik laget at familiene måtte drive et lite gårdsbruk i tillegg til gruvearbeidet for å brødfø seg. Det var kvinnene som gjorde gårdsarbeidet.
Sanitetsforeningen på Røros kom tidlig. Norske Kvinners Sanitetsforening ble stiftet i 1896, av Fredrikke Marie Qvam sammen med Randi Blehr og Gina Krog. Allerede i 1901 ble foreningen på Røros etablert. Både på Røros og ellers i landet førte etableringen av sanitetsforeninger etter hvert med seg store omveltninger i samfunnet.
Saniteten ble en drivkraft i samfunnet, og dro i gang helsetjenester og bygde sykehus. Foreningen ble en politisk arena, som var med å legge grunnlaget for at kvinnene fikk stemmerett i 1913. Byggingen av helsetjenester og etablering av ordninger for de fattige inspirerte til utviklingen av velferdssamfunnet.
Navnet saniteten kommer fra det latinske navnet sanitas, som betyr sunnhet. Det ligner også på det engelsk ordet sanity, som betyr fornuft/ tilregnelighet. Det er ganske passende for en organisasjon som kanskje har gjort mer enn noen annen organisasjon for sunn fornuft.
På Røros etablerte sanitetskvinnene Røros pleiehjem for tuberkuløse i 1905. Foreningen var svært sentral i oppbyggingen av Røros sykehus, og skaffet mye av pengene som skulle til for å få på plass et tidsriktig sykehus.
Foreningen er i vekst, og inviterer nå også menn til å bli medlemmer. I morgen er starten på de neste 125 årene.
Ragnar Kokkvoll har nettopp gitt ut boka «Spanskesyken i Røros og Ålen». Kokkvoll har gjenfunnet og fortalt hvordan spanskesyken var i vårt distrikt. Boka er tenkt som en lærdom fra to dødelige pandemier.
Spanskesyken
Spanskesyken som herjet fra 1918 til 1920 var den dødeligste pandemien siden svartedauden på 1300-tallet. 50 millioner mennesker mistet livet på grunn av det som da var et ukjent virus. Spanskesyken krevde nærmere 15.000 norske liv, og i Røros og Ålen døde rundt 40 innbyggere. De fleste var unge kvinner og menn, ofte med ektefeller og barn. Boka forteller hvem de var, og om familiene som måtte finne veien videre.
Pandemien ble møtt med svært få tiltak, ingen vaksiner, ingen antibiotika mot lungebetennelse som var den viktigste dødsårsaken. Sykdommen måtte brenne ut av seg selv.
Mange trodde fortsatt på den eldgamle teorien om at vær og vind brakte smittsomme «dunster» rundt i verden og skapte pandemier.
Driften ved gruvene gikk som normalt, og på brakkene ble mange syke. 11 bergverksarbeidere døde. Gravide kvinner løp en ekstra risiko. Fire gravide eller fødende kvinner døde. Tre av ofrene var av sørsamisk eller kvensk opphav.
I Røros legedistrikt var spanskesyken spesielt dødelig i oktober og november 1918. I oktober døde 18 personer og i november døde 8 personer.
Covid-19
13. januar 2020 hold Ragnar Kokkvoll foredrag på Rørosmuseet om spanskesyken. Lite viste han da om at Norge skulle bli nedstengt på grunn av en ny pandemi om et par måneder.
Covid 19-pandemien fra 2020 til 2022 førte til nedstengning og omfattende vaksinering. Dermed unngikk vi den katastrofen som våre forfedre opplevde. Kommuneoverlege Marius Kaaland har skrevet et kapittel om dette i boka til Kokkvoll.
– Jeg har fått stor hjelp av mange som har bidratt med fortellinger og fotografier fra sine familier. Jeg har funnet 37 ofre i vårt distrikt som alle er nevnt. Boka inneholder ni fortellinger om de som gikk bort, og om hvordan de etterlatte fant veien videre i et samfunn uten annet sikkerhetsnett enn familie og naboer, sier Ragnar Kokkvoll. Han legger til at boka er ment både som en dokumentasjon av spanskesyken og som en lærdom fra to dødelige pandemier.
Første boka
Professor Svenn-Erik Mamelund har lest og korrigert manuskriptet, Han nevner i forordet at dette er den første boken som er skrevet på norsk om spanskesyken i et lokalsamfunn. Han skriver også at boken fortjener særlig honnør for rike beskrivelser av enkeltskjebner og familiehistorier som også settes i sammenheng med den siste forskningen på feltet om viruset, om risikofaktorer for alvorlig sykdom og sosiale og økonomiske konsekvenser. Manelund er professor i pandemiforskning på Oslo Met.
– Nils Kåre Nesvold har vært til uvurderlig hjelp som redaktør av boka, sier Ragnar Kokkvoll.
Omslaget til boken er utformet over et grafisk trykk av Chrix Dahl fra 1942. I boka kan man også lese om Den rørosiske Svartedauden i 1839, om russersyken i årene 1889 – 1892 og om tuberkulosen.
