Nyheter

Først med nyheter fra Røros

85 hesteekvipasjer inntar veiene mot Røros – Tenk elg

av

I februar legger 85 hesteekvipasjer ut på tur for å holde en gammel tradisjon i hevd, på vei til Rørosmartnan med hest og slede. Men møtet mellom historiske hestekrefter og moderne trafikk kan skape livsfarlige situasjoner. Nå bes sjåfører som ferdes i Innlandet og Trøndelag de neste ukene om å være klar over at de kan treffe på lengre hestefølger langs veiene – og lære seg noen enkle huskeregler.

Når levende kulturhistorie møter trafikk

I dagene fremover mot åpningen av Rørosmartnan 17. februar vil trafikanter i Innlandet og Trøndelag kunne få oppleve et syn som tatt ut av historiebøkene. Åtte forskjellige lasskjørerlag starter i disse dager på den lange ferden mot Røros. Selv om de i størst mulig grad benytter de gamle ferdselsveiene og prøver å unngå sterkt trafikkerte veier, er det ingen vei utenom å dele veibanen med biler og trailere på enkelte strekninger.

Foto: Privat

– Vi tar trafikksikkerhet på høyeste alvor. Alle lagene har tilgang på følgebil med roterende lys, og vi har varsling over radio. Likevel opplever vi noen ganger farlige situasjoner. Det skumleste er ofte møter med tunge kjøretøy som holder for høy fart, og det er utfordrende å nå ut med informasjon til sjåførene, sier Sigurd Svendsen, leder i Forbonde- og Lasskjørerunionen (FLU).

Strenge krav til kusk og hest

Svendsen er tydelig på at det ligger grundige forberedelser bak turen.

– Det ligger hundrevis av timer med trening bak hesteekvipasjene som nå legger ut på veien. Lasskjørerlagene stiller strenge krav til kompetanse, og kuskene må dokumentere sine ferdigheter. Hestene er godt miljøtrente og vant til trafikk, understreker Svendsen.

– Men selv den best trente hest er fra naturens side et fluktdyr med sterke instinkter. Vi kan aldri trene bort hestens natur fullstendig, og derfor er vi avhengige av samspill med sjåførene vi møter langs veien, legger han til.

Dødsulykke minner om alvoret

Svendsen påpeker at frykten for ulykker er høyst reell. For noen år siden inntraff en tragisk ulykke i Sverige der et lasskjørerfølge på vei til et julemarked ble påkjørt. To personer og en hest omkom.

– Kunnskap om at vi er ute på veiene, og hvordan man som sjåfør skal opptre, er derfor livsviktig. Vi ønsker at alle skal komme trygt frem, sier Svendsen.

Nå går lasskjørerne sammen med prosjektet «Hest i Trafikken» for å be sjåførene om hjelp.

«Elg-regel» i ny opplæringsfilm

Prosjektet «Hest i Trafikken» (som Norsk Hestesenter, Norsk Hesteeierforbund, Trygg Trafikk og NAF står bak) har nylig lansert en ny 2-minutters informasjonsfilm som skal gjøre det enklere for sjåfører å vite hva de skal gjøre. Budskapet er kokt ned til en enkel huskeregel: «ser du hest, tenk elg».

– Mange sjåfører tenker på hesten mer som en sykkel enn som et levende dyr med instinkter, og det kan skape farlige situasjoner. Derfor sier vi: Gjør som du ville gjort om du møtte en elg. Du ville ikke sust forbi en elg i 80 km/t med en halvmeter klaring. Det bør du ikke gjøre med en hest heller, sier prosjektleder i Hest i Trafikken, Lene Aasbø.

De tre konkrete rådene i den nye kampanjen er:

• Tenk elg (Vær forberedt på at hesten kan gjøre uventede bevegelser, akkurat som

elgen).

• Senk farten (Maks 25 km/t ved passering).

• Hold avstand (Minst 2 meter).

Hvorfor «tenk elg»?

Aasbø forklarer at hester er fluktdyr som kan reagere lynraskt om de blir skremt – en hest som blir skremt kan hoppe flere meter til siden på et brøkdels sekund. Mange er heller ikke klar over at lyden av luftbremser på tunge kjøretøy kan skremme hesten. Siden hester har et sterkt flokkinstinkt, kan én skremt hest føre til at flere følger etter. Da blir det farlig!

Ber om tålmodighet

Lasskjørerne ber om litt ekstra tålmodighet fra medtrafikanter de neste ukene. – Vi vet at vi kan skape litt kø, men vi gjør alt vi kan for å slippe trafikken forbi der det er trygt. Hvis sjåførene kan gi oss plass og senke farten, kommer alle trygt frem – både hester, kusker og sjåfører. Vi har også et tett samarbeid med politiet ved spesielt krevende veikryssinger, og får bistand fra dem med blålys, sier Svendsen i FLU

Fakta om Forbonde og lasskjørerunionen (FLU):

Samler og bevarer den unike lasskjørertradisjonen – en levende del av Nordens kulturarv. Gjennom årlig vinterturer til Rørosmartnan, aktivt kulturarbeid og pågående forskning sørger FLU for at kunnskapen, historien og fellesskapet rundt tradisjonen ikke bare bevares, men også videreføres for framtiden.

Sigurd Svendsen og FLU ble i 2023 tildelt Riksantikvarens kulturminnepris for deres arbeid med å bevare lasskjørertradisjonen.

Foto: Privat

Eventyrlig lørdag med Mari

av


Lørdag 14.februar er det klart for en ny eventyrlig lørdag på Røros bibliotek. Denne gangen er det bibliotekets egen Mari Snortheim som leser boka «Kom, vi skal til barnehagen». Etterpå blir det skaperverksted hvor det skal klippes og limes og lages noe fint. Det er gratis inngang til Eventyrlig lørdag.

– Velkommen til en koselig lørdag på biblioteket med lesestund, kunstnerisk utfoldelse
og stor sjanse for å treffe kjentfolk, eller bli kjent med noen nye mennesker, sier bibliotekar ved Røros bibliotek, Mari Snortheim.

Full fart i nyetablert bedrift

av

Knoff Event og Trykkeri AS på Glåmos har fått en veldig god start. I slutten av 2025 etablerte Andreas Knoff Sundt bedriften som for kort tid siden startet med å trykke bilder på flasker. Produktet ble lagt ut på nettet, og etter det tok det ifølge Knoff Sundt helt av. På flaskene trykker Andreas bilder som moren har tatt, mest med motiv fra Glåmosområdet som Storwartz, Olavs gruva og Klettjønna. 

I det siste har Knoff Event og Trykkeri begynt å trykke på flasker for Lille Røros i Kjerkgata. På  flaskene til Lille Røros trykkes Ragnhild Bjerkan sine malerier. 

I tillegg til flasker trykker Andreas bilder på krus, termoskopper og handlenett. Han har blant annet et krus med Femundløps motiv. Man trenger ikke å legge inn en stor bestilling hos Andreas. Han trykker om det bare skal være et krus eller et handlenett.  

Mobilt trykkeri

I løpet av kort tid har Knoff Event og Trykkeri vokst ut av lokalene sine. Nå er det bestilt ei brakke, som kommer til Glåmos om en måneds tid. Brakken skal innredes som et mobilt trykkeri. Planen er etterhvert å reise rundt på festivaler med det mobile trykkeriet. 

Dansefestival

Første helga i september skal Knoff Event og Trykkeri  arrangere dansefestival på et jorde på Vintervollen. Andreas Knoff Sundt er kommet langt med planleggingen. Nå ventes det bare på skjenkebevillingen. Det er kommet godkjenning fra brannvesenet og politi. Teltet er bestilt, og musikken er bestilt. 

Først på kvelden fredag skal The Chuchills spille, deretter spiller Nordans. På lørdag spiller The Churchills først før Picazzo kommer på scenen. 

Når man skal arrangere dansefestival må man ha bardisk. Bardisken på 10 meter bygger Andreas selv. 

Andreas forteller at det skal gå buss fra festivalområdet og opp til Glåmos samfunnshus. Da det skal være Glåmosdagene samtidig. Det skal bli mulighet til å få med seg begge arrangementene. 

– Jeg håper det kommer mye folk. Det er stor interesse. Og tilbakemeldingene er gode, sier Andreas Knoff Sundt. 

Festivalen er blitt omtalt i bladet Danseglede, og trolig kommer det festivaldeltakere langveisfra også. Det blir etablert camping på festivalplassen.  

Frivillige

Til dansefestivalen trenger Andreas frivillige til ulike oppgaver som å stå i baren, rydde ute og vakter. Han har kontaktet vaktselskap, men trenger flere vakter, blant annet veivakter. Er det noen som ønsker å være frivillig, kan man ta kontakt med Andreas Knoff Sundt. 

Avhengig av frivillige

av

For at Femundløpet skal kunne gjennomføres hvert år, er de helt avhengig av innsats fra nærmere 700 frivillige funksjonærer. Mellom 600 – 700 frivillige hjelper til under årets Femundløp. Femundløpet sliter ikke med frivilligheten per i dag. Det er ikke gitt at den er der i årene fremover. Femundløpet har klart å ta vare på frivillige og rekrutteringen, det tror daglig leder, Jon Anders Kokkvoll, henger sammen med at de har gode relasjoner og samarbeid med videregående skoler, ungdomsskoler og ulike lag, foreninger og stiftelser som er med dem. 

Stiftelsen Medvandrerne kommer med mange fra sør. Noen av dem er plukket opp fra gata for å være med som frivillig under Femundløpet. Veien tilbake skal bemanne alle veikryssningspunktene. FIRE Stiftelsen fra Trøndelag er med å drifte sjekkpunktet på Orkelbogen. 

– De prøvde dette i fjor, og det har resultert i at de kommer med en stor bataljon opp til Orkelbogen. Hele organisasjonen kommer dit, sier daglig leder i Femundløpet, Jon Anders Kokkvoll. 

En nyhet i år er at Høyskolen i Volda kommer med 2. års studenter ved journalistikk- og medielinjen. De kommer ni stykker pluss en lærer. Studentene har Femundløpet som en del av sin praksis. Charlottenlund videregående skole i Trondheim har vært med Femundløpet i mange år. De kommer også i år. 

Sjekkpunktet på Tynset er på skytterbanen på Tynset. Sjekkpunktet driftes av ungdomsskolen på Tynset. Femundløpet er også en opplæringsarena. Det har det vært fokus på de siste årene. 

NVIO

I flere år har Femundløpet hatt et godt samarbeid med Norske Veteraner fra Internasjonale Operasjoner (NVIO). Ny leder for Forsvarets veterantjeneste og veteraninstruktøren, Ranie Tomter, kommer til Røros og skal foreta den offisielle åpningen av Femundløpet 2026. På åpningsseremonien deltar også Røros sin ordfører Sadmira Buljubasic. 

Parallelt med at hun er på Røros har NIVO koblet på kommunene i forhold til veteranplaner. 

Jon Anders Kokkvoll forteller at NVIO er viktig for Femundløpet og for å kunne gjennomføre arrangementet. 

– Parallelt er det hva kan vi tilby, og hva bidrar vi med overfor det mannskapet NVIO kommer med til Røros, sier Kokkvoll. 

– NVIO fortjener ros for den jobben de gjør på sjekkpunkt Røros. I forhold til å få alle spann trygt frem til startstreken i Kjerkgata, sier Kristin Døhl som er sjekkpunktansvarlig for sjekkpunkt Røros. Hun legger til at det er et fint samarbeid mellom trekkhundklubben og NVIO. Det fungerte kjempefint i fjor. 

Oppgaver som gjøres av frivillige er teknisk relaterte oppgaver, administrative oppgaver, arenafunksjoner, løypevakter, sjekkpunktoppgaver, arbeid ved åpningsseremonier, premieutdeling og andre arrangementer under løpet og hjelpe til ved start- og målområde. Å jobbe som frivillig er ingen lønnet jobb, men man blir rik på erfaringer og opplevelser.

Kultur – og likestillingsminister Lubna Jaffrey kommer på besøk til årets Femundløp. Når ordfører i Røros, Sadmira Buljubasic, tar imot statsråden, legges det til rette for møter med representanter fra NVIO, Medvandrerne og Road Safety. Dette gir statsråden verdifull, erfaringsbasert kunnskap om betydningen av frivillighet og fellesskap i et rehabiliteringsperspektiv – kunnskap Femundløpet håper hun vil dele med kollegaer i Helse- og omsorgsdepartementet.

Det blir også møte med undervisningssektoren gjennom samtaler med studenter fra medieutdanningen ved Høgskulen i Volda.

Pågripelse i Hitterdalen

av

Ved 14.50-tiden fredag 6.2.26 ble to personer pågrepet av politiet i Hitterdalen. De to er en kvinne og en mann i 30-åra, hjemmehørende i Trondheim. Pågripelsen ble gjennomført etter samarbeid mellom politipatruljer fra Tynset og Røros. Det går fram av en pressemelding Rørosnytt har mottatt fra lensmann Øyvind Unsgård.

Det viste seg at de samme personene hadde vært på en adresse på Tolga tidligere på dagen og stjålet en del verktøy. Politiet fikk tips fra publikum som hadde observert en mistenkelig bil. Bilen de benyttet ble sporet opp på Røros, og med bistand fra Tynset ble den funnet ved Hitterdalen kapell. Kvinnen ble pågrepet i bilen mens mannen ble pågrepet i nærheten da han var i ferd med å stikke fra stedet. 

I bilen ble det funnet en del gods som stammet fra tyveriet tidligere på dagen, pluss noe annet gods som politiet jobber med å spore opp. Det ble også funnet noe narkotika i bilen. I tillegg ble mannen anmeldt for kjøring uten gyldig førerkort, samt ruskjøring. Mannen ble innsatt i arrest i Trondheim da han var etterlyst av politiet.

Kulturministeren besøker sjekkpunkt

av

Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffrey skal besøke årets Femundløp. Dette blir 2. gang hun besøker Femundløpet. Hun får møte Femundløpet på en litt annen måte nå enn sist hun var på besøk. Nå skal hun bli med ut på sjekkpunktene, der aktiviteten skjer. 

Lubna Jaffrey starter sitt besøk på sjekkpunktet på Tynset på fredag. Der får hun møte ungdomsskoleelevene og dem som organiserer driften av sjekkpunktet. Ordfører på Tynset, Merete Myhre Moen er Jaffrey sin vert på Tynset. 

Deretter går turen til Orkelbogen og sjekkpunktet der. Femundløpet AS, ved styreleder Steinar Munkhaugen, er vertskap for oppholdet. Statsråden vil også møte Stiftelsen Ett skritt videre, som driver aktivitetstiltakene FIRE. Stiftelsen tilbyr støtte til mennesker som ønsker eller trenger endringer i livene sine. Sjekkpunktet på Tolga får også besøk av Lubna Jaffrey. Ordføreren på Tolga, Bjørnar Tollan Jordet, er vertskap der.

At kultur- og likestillingsministeren i år besøker hele flere sjekkpunkter, gir henne inngående innsikt i hva Femundløpet betyr for lokal og regional utvikling. Ikke minst får hun verdifull kunnskap om den enorme frivillige innsatsen som legges ned i lokalsamfunnene der sjekkpunktene er lokalisert.

Til slutt blir det besøk på sjekkpunktet på Røros. Lubna Jaffrey skal være med på premieseremonien for juniorene. Besøket avsluttes med en tur ut i Femundløpet trasé sammen med et hundespann fra Dølavollen Kennel. 

Mektig markering i minus 30

av

Lahkoe biejjine!

I dag, 6. februar markeres Samenes nasjonaldag. Det er Aajege, Rørosmuseet og Røros kommune som inviterer til markering av Samenes nasjonaldag 2026 på Røros.

I minus 30 var det i formiddag markering ved Nilsenhjørnet med musikalsk innslag med Anna Kråik Åström. Elever ved Røros skole og Røros kulturskole hadde urfremføring av «Rossen dajven vuelie» av Marja Mortensson.

Elever fra Røros skole og Røros kulturskole urfremførte «Rossen dajven vuelie» av Marja Mortensson. Foto: Tore Østby

Røros kommune har inngått en avtale med komponist og joiker Marja Mortensson om bestilling og urfremføring av et nytt musikkverk med forankring i det rørossamiske området. Vueljen skal bidra til å styrke samisk kunst- og kulturliv i området.

Verket, «Rossen dajven vuelie», er en ny vuelie (joik) som løfter fram rørossamisk identitet, historie og kulturarv. Den utformes for bruk blant annet i kulturskole, barnehage og skole, og vil fremføres både som joik og i arrangementer for kulturskole, kor, korps, band og andre ensembler.

På markeringen var det også tale ved ordfører i Røros kommune Sadmira Buljubasic. Og tale for dagen ved Nicklas Danielsen. Saemiej laavlome – Versjon Ella Holm Bull. Konferansierer var Jåvva Danielsen og Martin Østby Nilsen.

7 nye bøker på samisk til 6. februar 

av

Barnebokprosjektet Maanagærjah, som er et samarbeid mellom Trøndelag fylkesbibliotek og språksenteret Gïelem nastedh, gir ut 7 nye bøker på samisk i dag, 6. februar. Her finner man en god blanding av unge samiske forfattere, Astrid Lindgren og Maria Parr. 

Det er Trøndelag fylkesbibliotek og språksenteret Gïelem nastedh på Snåsa som står bak utgivelsene som blir lansert på samenes nasjonaldag.  
 
Gjennom det sørsamiske barnebokprosjektet Maanagærjah samarbeider de om å skape flere oversettelser av barnebøker til sørsamisk. 
 
– Vi gir ut en god miks av bøker som bidrar til at samiske barn får et levende og variert lesetilbud. For hver bok vi oversetter får barna flere mulige historier å kjenne seg igjen i, og flere historier de kan vokse med. Det synes vi er givende å bidra til, sier prosjektleder for Maanagærjah, Morten Olsen Haugen i Trøndelag fylkeskommune.  

Prisvinnende arbeid 
 
Siden 2013 har prosjektet bidratt til 257 utgivelser. Dette er alt fra trykte bøker til lydbøker og videobøker. 75 prosent av utgivelsene er på sørsamisk, mens resten er på nord-, pite-, lule-, ume- og skoltesamisk. 
 
Her finner vi alt fra Astrid Lindgrens klassikere og Donald Duck, til brannbamsen Bjørnis og Bukkene Bruse.  
 
Oversettelsearbeidet har ført til at Trøndelag fylkesbibliotek ble kåret til «Årets bibliotek 2019» i Norge, og at den internasjonale bibliotekorganisasjonen IFLA har nominert oss til ALMA-prisen (Astrid Lindgren Memorial Award) tre ganger, for 2021, 2022 og 2023. 
 
I 2025 ble det gitt ut 21 bøker, og målet for 2026 er å gi ut 15-20 bøker.  Bøkene selges fra de sørsamiske museene Saemien Sijte (Snåsa, N) og Gaaltije (Östersund, S). Stadig flere bibliotek i Trøndelag tilbyr også bøker på samisk.  

Nyhetene til 6. februar 

Astrid Lindgren 

Gearoehkommes Åabpa jih govhte vielie soptsesh er en samling med sju av Astrid Lindgrens fineste noveller fra 1950-åra. Dette er tekster som både fungerer som høytlesning for barn, og som fint lesestoff for voksne.  

Flere av novellene handler om fattigdom og vemod i gamle dager, og er kjent fra bildebøker og filmer: Godnatt, herr luffare, Allrakäraste Syster, og Spelar min lind, sjunger min näktergal. De klassiske illustrasjonene til Ilon Wikland og Ingrid Vang Nyman er selvsagt med. 

Sig-Britt Persson har oversatt novellene. Hun bor i Hosjöbottnarna i Jämtland. 

Samiske stemmer 

En serie med 4 hefter inneholder korte tekster av samiske forfattere. Det er noveller av Sofia Jannok, Simon Issát Marainen og Moa Backe Åstot, og essays av Kathrine Nedrejord. Røde tråder i historiene er samisk identitet og arven fra tidligere generasjoner.  

Titlene er Goehpe-Aahka («Mögelgumman»), Mov vïelle, aajja jïh bovtse («Min bror, farfar och renen»),Onne rööpses trahpa («En liten röd droppe») og Maana aaj Saepmie («Jeg er også Sapmi»). Jannoks novelle har tidligere blitt utgitt i en liten bok på svensk, men ellers er det første gang disse historiene kommer som bøker. Oversettere er Åse Klemensson, Ejva-Krihke Jonassen og Lene Sparrok.  

Flere bildebøker 

Bildeboka Gosse tjuetsieji av Ezra Jack Keats forteller om Piere som våkner opp til den første dagen med snø. Det blir en fin dag full av lek. Denne amerikanske bildeboka «The snowy day» fra 1962 er en klassiker i barnelitteraturen. Gosse tjuetsieji er oversatt av Helen Blind Brandsfjell fra Røros. Den ble utgitt på nordsamisk i desember.  

Stuorraviellja er den nordsamiske utgaven av Maria Parr og Åshild Irgens’ Storebror.  Jeg-personen synes at kompisene hans er heldige; de har storebrødre som kan hjelpe dem og passe på dem. Selv har han bare ei irriterende lillesøster.  Til slutt skjønner han at det er han som er storebroren. Boka er oversatt av Áile Javo fra Karasjok, og utgis i samarbeid med Samerådet. Denne boka er tidligere utgitt på sørsamisk og lulesamisk.  

Søt musikk i Bergstadkoret

av

I løpet av de siste par årene har Bergstadkoret fått flere nye unge stemmer. To av dem er Geir Ivar Steigedal og Ida Sofie Bengtsson Skott. Geir Ivar Steigedal har vært med i koret siden “Alt vi lurer på”, som var en forestilling Bergstadkoret hadde høsten 2023. Han trives kjempebra i koret. 

– Det er perfekt for meg egentlig. Det er fint nivå, ikke alt for nærme profft, men heller ikke alt for amatørmessig så det fungerer fint for meg, sier Geir Ivar Steigedal. 

Det er stor overvekt av damer i Bergstadkoret. Geir Ivar ønsker flere mannstemmer hjertelig velkommen. Han forteller at de er en veldig stødig gjeng på bass og tenor. Det er greit å komme inn og begynne å lære seg å synge i kor for den som ikke har vært med før, og for den som har prøvd det før. 

Ida Sofie Bengtsson Skott  har vært med i Bergstadkoret siden januar 2022. Hun ble med tvert hun flyttet tilbake til Røros. 

– Jeg er litt koravhengig så jeg flyttet fra et kor på Lillehammer og til Røros og koret her, sier Ida Sofie Bengtsson Skott. 

Kjærester

Hun synes det er veldig trivelig og god stemning å være med i Bergstadkoret. Da Ida Sofie begynte var de to 88-modeller i koret, og de to var de yngste i koret. Hun synes det er trivelig at det har begynt flere yngre. 

– Jeg fikk meg kjæreste i koret, Geir Ivar Steigedal, så det er veldig fint å være med i koret, sier Ida Sofie Bengtsson Skott. 

Ida Sofie og Geir Ivar ble sammen på vei til julekonserten med Bergstadkoret  i 2024. 

Det var da koret hadde Elden-musikk at søt musikk oppsto mellom Ida Sofie og Geir Ivar. Geir Ivar hadde solo med den eneste låten fra Elden som han ikke kunne fra før. Det var en av de gamle Elden-sangene. Han måtte ha litt assistanse til å lære seg sangen. Ida Sofie kunne sangen. Hun tilbydde seg å hjelpe han med sangen. Siden har det vært de to. 

Med tanke på alderen som var på flesteparten av de mannlige kormedlemmene da Ida Sofie startet i koret, hadde hun ikke trodd at hun skulle treffe kjæresten i koret. Det er flere par som har møttes i Bergstadkoret. Det synes Ida Sofie er trivelig. Og det er potensial for flere par dersom det kommer flere karer med i koret. 

– Det er bare å komme dersom man ønsker seg en syngende dame, Ida Sofie. 

Det var romantisk å treffes i koret for Ida Sofie og Geir Ivar. Gjennom koret har de  en felles aktivitet en gang i uken med korøvelsen. Bergstadkoret øver i Sangerhuset hver onsdag kveld. Førstkommende helg arrangerer koret sin tradisjonelle Vinterfestival. 

– Her er det fin takhøyde for alle. Uansett om man har litt fysiske eller psykiske problemer så er det veldig åpent og folk er veldig aksepterende.Veldig bra samhold, sier Ida Sofie Bengtsson Skott. 

Dirigent for Bergstadkoret Berit Konstad Graftås er glad for at det er kommet mange nye unge stemmer inn i Bergstadkoret. 

– Jeg synes det er veldig inspirerende. Det er et kor som er over 100 år, og dersom vi skal bestå fremover må det hele tiden rekrutteres. Det greier vi nå, da blir jeg så glad. Det er ny inspirasjon. Det er artig. Det er artig med det spennet som vi får til. Aldersspennet. Det er spesielt med kor, når du har fra 20 år og helt opp til  nesten 80.  Da har man en liten landsby samlet, som synger sammen. Og da glemmer alle sammen alt det de holder på med ellers. Det er veldig trivelig. Veldig rørende synes jeg, sier Berit Konstad Graftås.

Vedtatt nedlagt fra 1. august

av

I kommunestyret i kveld ble Glåmos skole enstemmig vedtatt nedlagt fra 1. august 2026. Det betyr at når elevene går hjem til skoleferie i juni, kommer det ingen elever tilbake dit. I starten av møtet gjorde både Arbeiderpartiet og SV det klart at de ville gå inn for nedleggelse. Dermed var Glåmos skoles skjebne raskt forseglet. Høyre gjorde det også klart at de ville gå for nedleggelse.

Atle Femundshytten tok ordet og snakket varmt om Glåmos skole. Han sa at elevtallet nå har blitt for lavt, og at også han hadde kommet til at tiden er inne for å legge ned Glåmos skole.

Saken ble vedtatt utsatt i kommunestyrer i oktober i fjor. Vedtaket lød da: Saken utsettes frem til den tas opp igjen til behandling. Det tok ikke lang tid føre den igjen tas opp, og i kveld skjer det.

Denne gangen ble saken lagt fram med samme innstilling som i oktober, og det er ikke gjort noen videre utredning av saken. I kommunedirektørens innstilling skulle Glåmos skole legges ned fra første januar i år. Vi har passert den datoen, og dette ble derfor endret til 1.august. Utsettelsen i oktober ga Glåmos skole et halvt år ekstra.

Kommunestyret vedtok å be Kommunedirektøren sørge for gode og involverende prosesser for å sikre et godt skole- og arbeidsmiljø, samt å sørge for et fortsatt godt samarbeid med AtB for å sikre et godt skysstilbud til alle elever.

Kommunedirektøren ble pålagt å utrede hva bygningsmassen skal brukes til.