I kveld feiret Sanitetskvinnene Røros (tidligere Røros Sanitetsforening) sitt 125-årsjubileum i Skottgården i Brekken. Jubileet ble feiret på dagen. Foreningen så dagens lys 24. april 1901 og Jubileet ble feiret på jubileumsdagen. Det finnes ikke mange foreninger som har betydd så mye for Røros, og for landet som sanitetsforeningene. Jublileet ble feiret med flotte taler, lokalmat på bordet og fortjent heder til fire kvinner som ble utnevnt til æresmedlemmer.
Utdeling av æresmedlemskap
Generalsekretær i Sanitetskvinnene Kari Helene Partapuoli deltok i jubileumsfeiringen på Skottgården i kveld. Hun kom til Brekken direkte fra politisk kamp i stortingskorridorene om hormonbehandling på blå resept.
Kari Helene Partapuoli om stortingskamp
I 2022 ble Sanitetskvinnene Røros tildelt Frivillighetsprisen for sin innsats for Rørossamfunnet gjennom mange år. Ordfører Christian Elgaaen var kommunens representant i kveld. Etter møtet ble han forsøkt vervet av generalsekretæren, som allerede var i godt humør på grunn av framgangen i Stortinget tidligere på dagen.
Ordførerverving på Skottgården
Sanitetskvinnene Røros har en stolt historie. De siste årene har foreningen mistet oppslutning, men nå har det snudd. Medlemstallet er økende og engasjementet stort. Leder i sanitetskvinnene på Røros nå er Heidi Bukkvoll. Kvelden i kveld ble en god kveld for henne, og fylkeslederen i Sanitetskvinnene Trøndelag Heidi Folvik.
To ganger Heidi
Norske Kvinners Sanitetsforening ble født før Norge skilte lag med Sverige. I tiden var kvinnenes plass i hjemmet, og veldig få var ute i arbeid. Dette var kanskje litt annerledes på Røros. Riktignok var det menn som arbeidet i gruva, og som utførte alle oppgavene knyttet til gruvedrifta. Gruvesamfunnet var slik laget at familiene måtte drive et lite gårdsbruk i tillegg til gruvearbeidet for å brødfø seg. Det var kvinnene som gjorde gårdsarbeidet.
Sanitetsforeningen på Røros kom tidlig. Norske Kvinners Sanitetsforening ble stiftet i 1896, av Fredrikke Marie Qvam sammen med Randi Blehr og Gina Krog. Allerede i 1901 ble foreningen på Røros etablert. Både på Røros og ellers i landet førte etableringen av sanitetsforeninger etter hvert med seg store omveltninger i samfunnet.
Saniteten ble en drivkraft i samfunnet, og dro i gang helsetjenester og bygde sykehus. Foreningen ble en politisk arena, som var med å legge grunnlaget for at kvinnene fikk stemmerett i 1913. Byggingen av helsetjenester og etablering av ordninger for de fattige inspirerte til utviklingen av velferdssamfunnet.
Navnet saniteten kommer fra det latinske navnet sanitas, som betyr sunnhet. Det ligner også på det engelsk ordet sanity, som betyr fornuft/ tilregnelighet. Det er ganske passende for en organisasjon som kanskje har gjort mer enn noen annen organisasjon for sunn fornuft.
På Røros etablerte sanitetskvinnene Røros pleiehjem for tuberkuløse i 1905. Foreningen var svært sentral i oppbyggingen av Røros sykehus, og skaffet mye av pengene som skulle til for å få på plass et tidsriktig sykehus.
Foreningen er i vekst, og inviterer nå også menn til å bli medlemmer. I morgen er starten på de neste 125 årene.
Ragnar Kokkvoll har nettopp gitt ut boka «Spanskesyken i Røros og Ålen». Kokkvoll har gjenfunnet og fortalt hvordan spanskesyken var i vårt distrikt. Boka er tenkt som en lærdom fra to dødelige pandemier.
Spanskesyken
Spanskesyken som herjet fra 1918 til 1920 var den dødeligste pandemien siden svartedauden på 1300-tallet. 50 millioner mennesker mistet livet på grunn av det som da var et ukjent virus. Spanskesyken krevde nærmere 15.000 norske liv, og i Røros og Ålen døde rundt 40 innbyggere. De fleste var unge kvinner og menn, ofte med ektefeller og barn. Boka forteller hvem de var, og om familiene som måtte finne veien videre.
Pandemien ble møtt med svært få tiltak, ingen vaksiner, ingen antibiotika mot lungebetennelse som var den viktigste dødsårsaken. Sykdommen måtte brenne ut av seg selv.
Mange trodde fortsatt på den eldgamle teorien om at vær og vind brakte smittsomme «dunster» rundt i verden og skapte pandemier.
Driften ved gruvene gikk som normalt, og på brakkene ble mange syke. 11 bergverksarbeidere døde. Gravide kvinner løp en ekstra risiko. Fire gravide eller fødende kvinner døde. Tre av ofrene var av sørsamisk eller kvensk opphav.
I Røros legedistrikt var spanskesyken spesielt dødelig i oktober og november 1918. I oktober døde 18 personer og i november døde 8 personer.
Covid-19
13. januar 2020 hold Ragnar Kokkvoll foredrag på Rørosmuseet om spanskesyken. Lite viste han da om at Norge skulle bli nedstengt på grunn av en ny pandemi om et par måneder.
Covid 19-pandemien fra 2020 til 2022 førte til nedstengning og omfattende vaksinering. Dermed unngikk vi den katastrofen som våre forfedre opplevde. Kommuneoverlege Marius Kaaland har skrevet et kapittel om dette i boka til Kokkvoll.
– Jeg har fått stor hjelp av mange som har bidratt med fortellinger og fotografier fra sine familier. Jeg har funnet 37 ofre i vårt distrikt som alle er nevnt. Boka inneholder ni fortellinger om de som gikk bort, og om hvordan de etterlatte fant veien videre i et samfunn uten annet sikkerhetsnett enn familie og naboer, sier Ragnar Kokkvoll. Han legger til at boka er ment både som en dokumentasjon av spanskesyken og som en lærdom fra to dødelige pandemier.
Første boka
Professor Svenn-Erik Mamelund har lest og korrigert manuskriptet, Han nevner i forordet at dette er den første boken som er skrevet på norsk om spanskesyken i et lokalsamfunn. Han skriver også at boken fortjener særlig honnør for rike beskrivelser av enkeltskjebner og familiehistorier som også settes i sammenheng med den siste forskningen på feltet om viruset, om risikofaktorer for alvorlig sykdom og sosiale og økonomiske konsekvenser. Manelund er professor i pandemiforskning på Oslo Met.
– Nils Kåre Nesvold har vært til uvurderlig hjelp som redaktør av boka, sier Ragnar Kokkvoll.
Omslaget til boken er utformet over et grafisk trykk av Chrix Dahl fra 1942. I boka kan man også lese om Den rørosiske Svartedauden i 1839, om russersyken i årene 1889 – 1892 og om tuberkulosen.
Det blir tog, apeller og hedring av monumenter på første mai i år også. LO, AP og SV går sammen om arrangementet, som gjennomføres en time tidligere i år enn i fjor. I årets 1. maikomite sitter Christian Elgåen, Christer Tronsmed, Astrid Reistad og Elin Louise Silderen Tamnes. Rammen rundt første mai i år er blant annet streik for forskuttering av sykelønn og kamp mot svekkelse av flyruta til Røros.
1. mai-komiteen intervjuet av Tore Østby
Som vanlig er det fokus på det som skjer ute i verden under 1. maifeiringen på Røros. Vi lever i en urolig tid, og det er mye å ta av. Første maikomiteen har valgt å ha fokus på en gjenganger, som dessverre er ekstra aktuell i år.
Mariann Buås – Hansen har store planer for Bergmannsgata 24. I dag leier hun huset, men ønsker en dag å kunne kjøpe det. Bergmannsgata 24 er et hus med mange rom. Fra loftet er det utsikt over hustakene i Kjerkgata, bort på Aasgjerdet og oppover til kirken.
– Vi får nordlyset her, og dette rommet med tre vinduer mot nord passer veldig bra til maleatelier. Så den som har lyst til å leie seg plass her kan få fast plass dersom de ønsker det eller de kan komme hit på kurs og lære seg å male et kort eller et maleri, sier Mariann Buås – Hansen.
Kreativt
Planen er at Bergmannsgata 24 skal bli et kreativt hus. Huset er fra 1600-tallet. Første gangen det står om huset i Rørosboka står det om et skifte på 1600-tallet, forteller Buås – Hansen. Loftet har gammel rosa farge. Det er planlagt å beholde fargen og la loftet være som det er.
Ned fra loftet er det en god gammeldags stutt og bratt trapp. Trappen er en del av historien til huset.
Når man har kommet ned den bratte loftstrappen kommer man til avdelingen for avslapping. I det ene rommet er det en skuvseng som skal plasseres slik at man kan ligge i skuvsenga med mange puter og se ut på folket som går forbi i Bergmannsgata. Eller man kan lese en god bok eller ta en liten timeout.
– Vi har tenkt på en måte at dette skal være et kreativt sted og et fint sted for folk å være. Vi har ikke så mange stoler så det er ikke plass til så mange. Tror ikke vi kan kalle det for en kafe, men vi har lyst til å lage et treffsted for folk som er litt alene, føler seg ensomme. Jeg har selv vært syk og tenker at det er godt å være sammen med andre, snakke med andre og finne på noe sammen. Kreativt enten maling på loftet eller lage kranser. Vi skal være sammen og bruke hjernen til noe kreativt. Det har jeg trua på, det er det god helse i. Og så slipper man å sitte hjemme, være ensom og deprimert. Jeg tror det forebygger alderssykdommer, sier Mariann Buås – Hansen.
I avdelingen for avslapping skal det være mobilfritt. Der blir man nødt til å snakke med den som sitter på andre siden av bordet. Det er også tenkt å få til et tilbud der man kan komme å lage middag sammen og spise middag sammen. Lokalet kan også leies til møterom. Det skal være et sted der man kan være sammen.
– Har du en syforenings gjeng som har lyst til å bake lefse sammen så kan man komme hit på kjøkkenet og bake lefse. Vi har lyst til at det skal utvikles for det som de som kommer har lyst til å holde på med, sier Mariann Buås – Hansen.
Sømverksted
Når man går ned trappen til første etasjen kommer man dit Mariann har sømverkstedet sitt. Der syr hun forskjellige ting på oppdrag fra kunder eller hun syr ting for salg.
Mariann Buås – Hansen har fått inn en ny og ubrukt brudekjole for salg. Når man skal prøve brudekjole vil man gjerne være i et prøverom, så Mariann har laget prøverom. Hun har en pent brukt avdeling med klær for salg.
– Det er synd at så mange klær går i søpla. De kan leve livet litt lengre. Pent brukte ting, sier Buås – Hansen.
Mariann har tilbudt Gabi som står utenfor Frelsesarmeen å selge hennes ting når hun ikke er på Røros. Søster til Mariann strikker mye. Noe av det hun har strikket selger Mariann for henne.
Mariann Buås – Hansen har sømutdanning. Det er faget hennes og den første systuen startet hun i 1987.
– Jeg klarer ikke å legge ifra meg søm da. Jeg har sydd på mål i alle år, interiørvarer som gardiner, madrasstrekk, putevar og slike ting. Men nå har jeg lyst til å utvide litt. Jeg syr ut og inn bunader og tar på meg det. Jeg har tenkt å ha kurs i søm av festdrakt for eksempel. Har du lyst til å lære deg å sy ei toalettmappe så kan du det. Her er det flere symaskiner. Jeg har en monstermaskin som jeg kaller den. En Pfaff industrimaskin som tar tøffe stoff som skinn og møbelstoffer. Jeg har tenkt å sy opp stakker som skal selges under martnan. Gabi har sagt at hun kan tenke seg å strikke store sjal til meg slik at jeg kan selge dem sammen med stakkene, sier Mariann Buåas – Hansen.
Det er litt historisk at det igjen skulle bli syaktivitet i Bergmannsgata 24. Det finnes et sort-hvit bilde av huset der det står M. Engzelius & Søn´s Syetablissement på. Mariann sin farmor het Solveig. Mariann ønsker at det kan bli et skilt på huset der det står Solveigs etterfølger sømverksted. Det var farmor Solveig som lærte Mariann å sy.
Kaffebar
Bergmannsgata 24 har også en kjeller med muligheter. Kjelleren er godkjent som kaffebar og utenfor på fortauet er det mulighet for uteservering fra trappen og til neste hus.
– Dersom vi er heldige og får kjøpt huset nå. Så kan det bli uteservering her igjen, sier Mariann Buås – Hansen.
Mariann ønsker å kjøpe huset slik at det kan lages et fellesskap. Jo flere de er, jo rimeligere blir det per person.
– Dersom det er noen som ser verdien av å investere i et slik kreativt og sosialt fellesskap, som på en måte skal hindre langtidssykdommer. Så ser jeg for meg at vi kan lage et kjempefint hus her. Et humant hus der vi tar vare på hverandre. Snakker med hverandre. Er kreative og lærer noe nytt istedenfor å sitte hjemme og være syk, sier Mariann Buås – Hansen.
Det skal bli både humant og kreativt i Bergmannsgata 24.
– Jeg håper det. Jeg tenker at det ene er like viktig som det andre. Når man har vært syk selv og kjenner på en måte hva man blir syk av, at man forstår det. Så blir det jo veldig viktig det å være sosial og være sammen med andre og oppleve noe morsomt og ha litt latter og litt glede. Vi må ta tilbake de gamle verdiene vi har. Ikke alle sammen som springer på fjellet og finner rekreasjon i fjellet, for det kan være mange ensomme som ikke har kapasitet til å komme seg ut på tur. Og da tenker jeg at da er det kanskje viktig å komme seg en tur oppi gata. Å komme hit og være med på å være kreativ sammen med andre. Det er en del av det, men vi kan også møtes her og ta en kopp kaffe og går en tur sammen. Her blir det til etter som hvem som kommer. Det kommer an på hvilke ønsker folk har. Hva har vi lyst til å holde på med. Jeg sier bare velkommen til alle som har lyst til det. Og dersom det er noen som har lyst til å bli med på investeringene i huset, er de hjertelig velkommen til det, sier Mariann – Buås Hansen. Hun er på plass i Bergmannsgata 24 etter lunsjtid. Når det ligger to sitteunderlag ute på tenkebenken utenfor huset, er Mariann på plass.
Under kan du høre intervju med Mariann Buås – Hansen og bli med inn i Bergmannsgata 24.
Tirsdag kveld 5. mai inviteres det til folkemøte ved Gauldal videregående skole, som del av Trøndelag fylkeskommunes arbeid med framtidig tilbudsstruktur i videregående opplæring. Arbeidet vil legge viktige føringer for hvordan opplæringstilbudet skal se ut i årene framover, og får stor betydning for elever, ansatte, lokalsamfunn og næringsliv i hele regionen.
Folkemøtet er en sentral arena for medvirkning og dialog, og det er avgjørende at elever, ansatte, innbyggere og representanter for næringslivet deltar og gir uttrykk for sine synspunkter og behov.
– Dette er ikke bare en sak som angår skolen, men hele lokalsamfunnet og regionen vår. Framtidig tilbudsstruktur vil ha betydning for ungdommens utdanningsmuligheter, for rekruttering av kompetanse til næringslivet og for den videre samfunnsutviklingen. Derfor er det svært viktig at mange møter opp og deltar i dialogen, sier rektor ved Røros videregående skole, Martin Løvø.
For å legge til rette for bred deltakelse og redusere terskelen for oppmøte, setter Røros videregående skole opp buss til og fra folkemøtet. Tiltaket er ment å øke sannsynligheten for deltakelse, særlig for elever og ansatte, men også for øvrige innbyggere og aktører i regionen.
Det oppfordres sterkt til bred deltakelse for å sikre en åpen, inkluderende og kunnskapsbasert diskusjon om framtidig videregående opplæring i Trøndelag.
– Når beslutninger skal tas, er det viktig at de bygger på kunnskap om lokale forhold og faktiske behov. Folkemøtet gir en reell mulighet til å påvirke, understreker Løvø.
I dag er utlysningsteksten til den nye anbudsrunden på flyruta mellom Røros og Oslo gjort kjent, og den sjokkerer mange. Kravet om nattparkert fly er tatt ut. Nattparkering på Røros, og første avgang fra Røros til Oslo er avgjørende for regulariteten, og dermed også påliteligheten.
Grunnen til at dette er så viktig, er når det er mest tåke. På Røros er det som regel om morgen tåka ligger som et teppe over flyplassen. Det er fullt mulig å ta av i tåke, men veldig krevende å lande. Går det første flyet om morgen fra Oslo til Røros, vil det statistisk føre til mange flere innstilte fly.
Nytt anbud for flyruta Røros-Oslo er utlyst, med ny anbudsperiode som vil gjelde fra 1. november 2027. Varaordfører Christian Elgaaen er sjokkert over at kravet om nattparkert fly på Røros fjernet fra utlysningsteksten. (Artikkelen fortsetter under TV-vinduet)
Christian Elgaaen intervjuet av Tore Østby
Regjeringas grep med å fjerne kravet om nattparkert fly på Røros er totalt uforståelig. Utfordringer med morgentåke fører til at fly ofte kan lette, men ikke lande på Røros lufthavn. Vi vet så inderlig godt at nattparkert fly på Røros er helt avgjørende for å sikre regularitet og tillit til at morgenflyet til Oslo faktisk går. Næringslivet og andre reisende må kunne stole på dette. Jeg stiller virkelig spørsmål ved om Samferdselsdepartementet har lært noe som helst av situasjonen vi hadde for få år siden, med mange innstilte flyavganger og mye negativt rundt flyruta. Nå har tilbudet fungert godt de siste par årene, med meget høy regularitet. Det er rett og slett uholdbart at kravet om nattparkering er fjernet fra anbudsutlysningen. Dette vil vi selvfølgelig forfølge videre, sier Christian Elgaaen til Rørosnytt.
I går kveld var det generalprøve på Glåmosrevyen «Boksen går». I kveld er den store kvelden med premiere. 19 aktører er klare for å gi publikum morsom og fin underholdning i tre kvelder på rad i Glåmos samfunnshus. Ingunn Anita Tronsmed er regissør og hun var en lettet regissør etter generalprøven.
Smakebiter fra Glåmosrevyen 2026
– Jeg er så lettet at det er nesten litt for godt til å være sant. Dem har vært så flinke, det var så bra. Det var nesten ingenting å sette fingeren på. Det er litt skummelt det også på en generalprøve, men det kan bare gå oppover. Jeg tror forestillingene blir kjempebra. Vi har hatt litt frem og tilbake, det har tatt litt tid med ting, bytting, venting, ordning og sykdom, så nå er den nesten første ordentlige gjennomkjøringen og det er generalprøven og den gikk nesten for godt til å være generalprøve. Det var liksom det vi har ventet på at denne gjennomkjøringen her skulle bli topp og det ble den, sa regissør Ingunn Anita Tronsmed etter generalprøven i Glåmos samfunnshus i går kveld.
Unge aktører
For to år siden var det en fullskala revy på Glåmos. I påsken i fjor var det ShowMix. Men før 2024 var det mange år uten revy på Glåmos. I årets revy er det mange unge aktører med. Regissøren synes de er så flinke.
– Yngre ungdommer, til og med noen som ikke har stått på en scene før. De gjør det strålende og de koser seg. Det synes jeg er gøy. Jeg måtte til og med til Røros for å hente inn en gammel gubbe som Rolf Feragen, fordi vi hadde for få gamle folk med oss. Det sier litt om aldersgruppen her. Men det er kjempegøy, sier Ingunn Anita Tronsmed.
Tre forestillinger
I kveld er det premiere på Boksen går. Det har vært jobbet lenge med tekstene til revyen. Det er en blandings revy med mange yngre aktører der mange er veldig flinke til å synge.
– Gled dere til nydelig sang. Nydelige sanger med nydelige sangstemmer. Og de elsker å stå på scenen. De sprudler, sier Tronsmed.
I tillegg til kveldens premiere er det forestilling på fredag, og på lørdag med fest etterpå, da spiller The Churchills opp til fest etter forestillingen.
– Nå er solen borte og det er meldt snø og dårlig vær, så kom, så skinner sola her i stedet, sier Ingunn Anita Tronsmed.
Røros kommune har eierskap i mange selskaper. I lys av flere medieoppslag den siste tiden, synes det nødvendig å presisere hva det faktisk innebærer for en kommune å være medeier i et selskap.
Det er viktig at kommunen og folkevalgte er åpen, tydelig og klar i sine forventninger til de ulike selskapene. Kommunens rolle er godt beskrevet i Røros kommune sin eierpolitikk. Der står det tydelig at kommunen skal være en aktiv og ansvarlig eier og at selskapene skal bidra til å oppfylle kommunens overordnende mål for samfunnsutvikling. Folkevalgte har et særskilt ansvar for å fastsette mål, prinsipper og rammer i kommunens eierskap. Og vi skal etterspørre resultater og sørge for at eierpolitikken følges.
Eierstyring skal imidlertid skje gjennom formelle kanaler som behandling av eiermelding i kommunestyret, og selskapenes årsmøter eller generalforsamlinger. Dette skal ikke skje i avisene, og det skal heller ikke skje basert på uformell og ufullstendig informasjon eller rykter.
Det er også viktig å forstå hva vi som medeier og folkevalgte ikke har myndighet til. Vi kan ikke og skal ikke gripe inn i enkeltsaker i et kommunalt eid selskap, vi kan ikke instruere daglig leder eller ansatte, eller overstyre styrets løpende beslutninger så lenge det er innenfor vedtatte rammer.
Dette er viktig å være tro mot, for å sikre trygghet og stabilitet i selskapene. Det er også avgjørende å huske på at selskapene kommunen har eierskap i har ansatte, kunder, samarbeidspartnere og ofte også andre eiere. Alle disse skal også behandles og ivaretas på en god måte. Når roller og ansvar holdes tydelig får vi mer ryddige prosesser, og det styrker kvaliteten i kommunens eierskap, til det beste for alle.
Sadmira Buljubasic (Ap), ordfører, Røros kommune
Christian Elgaaen (SV), varaordfører, Røros kommune
I anledning sitt 100-årsjubileum inviterte Visit Røros og Østerdalen til åpent hus på Røros Turistkontor i dag. 22. april 1926 var stiftelsesdatoen til Røros Turistforening, og med det er Visit Røros og Østerdalen et av de eldste reiselivsselskapene i Norge.
Det ble servert kaffe, brus og kake. Det var taler ved reiselivssjef Tove R. Martens, og verdensarvkoordinator for Røros bergstad og Cirkumferensen Odd Sletten. Arnfinn Strømmevold sto for det musikalske innslaget.
Naturen
Reiselivssjef Tove R: Martens sin familie startet å feriere på Glåmos i 1916. De kom fra Trondheim.
– Det var nok allerede flere som kom denne veien for å bruke naturen og komme seg ut av byene. Og jeg tror jernbanen hadde veldig mye å si, sier Tove R. Martens.
100 år
Det har vært en 100 år lang reise for Røros Turistforening og frem til Visit Røros og Østerdalen i dag. Det har vært en spennende reise med mange endringer og mye utvikling i reiselivet, men det folk ønsker seg er det samme i dag som den gang. De ønsker seg naturen og den friske luften. De internasjonale gjestene kommer hit for det.
Ranja Thørn og Margit Wintervold. Foto: Tove Østby
– I mellomtiden har vi blitt Unesco verdensarvsted. Det er blitt et veldig rikholdig kulturliv her oppe. Og man har utviklet flere organiserte produkter og opplevelser for gjestene. Så det har skjedd mange slike ting. Og på selskapssiden så har det også skjedd ting. Det selskapet som ble stiftet i 1926 har ikke nødvendigvis samme organisasjonsnummer som oss i dag, men det er det samme selskapet, så det har skjedd mange endinger, sier Martens.
Fremtiden
Reiselivssjefen ser positivt på fremtiden. Forrige uke var Ranja Thørn og Tove R. Martens i Lofoten på Norwegian Travel Workshop 2026. De ser at det er en stor interesse for regionen til Visit Røros og Østerdalen. Folk ønsker det de har å tilby med god plass, den friske luften og at det ikke er overbefolket hverken av de som bor her eller av turister.
– Men vi har en jobb å gjøre. Vi må alle jobbe sammen for å sette reiselivet enda mer på kartet og samarbeid på tvers av kommunegrenser og fylkesgrenser er helt avgjørende, og at aktører samarbeider om sine produkter også for at det skal bli mer rikholdig for gjesten, sier Tove R. Martens.
Under kan du høre intervju med reiselivssjef Tove R. Martens på 100-årsdagen.
Arnfinn Strømmevold sang på jubileumsmarkeringen. Foto: Tove Østby Verdensarvkoordinator for Røros bergstad og Cirkumferensen, Odd Sletten holdt tale. Foto: Tove Østby
Fotballgruppa i Brekken Idrettslag, Vauldalen og Brekken og omegn Bygdeutvikling synes det er kjempegøy at de skal arrangere grenseløs dansehelg i Vauldalen 8. – 10. mai 2026.
Larz Kristerz hadde en kjempe debut i Vauldalen i fjor, og arrangørene gleder seg til de kommer tilbake i mai i år. De fyller dansegulvet flere steder i både Sverige og Norge for tiden, så arrangørene er veldig glade for at Larz Kristerz også vil komme til dem på Rørosvidda for ei uforglemmelig dansehelg.
– Det gamle butikk lokale i Vauldalen er perfekt for store arrangement, kun Storstuggu og Verket på Røros kan huse flere enn gamle Ola Skott Grensehandel i Vauldalen. Vi synes det er ekstra artig å få besøk av både norsker og svensker, til nettopp ei grenseløs dansehelg i Vauldalen i Ola Skotts gamle grensehandel, skriver Fotballgruppa i Brekken Idrettslag, Vauldalen og Brekken og omegn Bygdeutvikling i en pressemelding.
Brekken og omegn Bygdeutvikling jobber konstant med ideer og tanker om næringsutvikling for å øke tilflytting til Brekken og omegn. Det er mange diskusjoner og herlige visjoner for bygda, og alt gjøres på dugnad. Vi er flere som ønsker det samme, så når både Fotballgruppa og Vauldalen kaster seg med, er det ikke tvil om at vi får det til, står det videre i pressemeldingen.
Det var en utflyttet Aursunding som kom med kontaktperson og ideen om at det burde fås til ei dansehelg, arrangørene er så glade for at han tenkte på nettopp dem i Vauldalen og Brekken.
Helga skal sette søkelys på moro, god stemning og mye dans. Sjølvsagt vil de også legge til rette for fantastiske måltidsopplevelser med mat fra lokale produsenter, basert på historien og tradisjonene til området.
