Kler opp Elden-skuespillerne

Kostymemakerne er godt i gang med kostymene til årets Elden. De er en gjeng som er glade i å sy, og som møtes hver torsdag i systuen i Veksthuset. Der lages kostymer som passer til alle skuespillerne som er med i Elden. 

Under kan man høre intervju med kostymemaker Ellen Anda

Årshjul

Kostymemakerne har et årshjul som de jobber etter. Våren går med til å finne ut hva som trengs til, reparasjoner av det som er slitt fra i fjor og det sys i knapper. De syr også nytt, det som det er meldt behov for og det er ønske om til årets forestilling.

Noen av kostymemakerne er pensjonister. De kommer til systua også på dagtid og syr dersom de har mulighet for det. 

– Det er positivt, for da får vi virkelig ting unna, sier kostymemaker Ellen Anda. 

Kostymemakerne har hatt arbeidslag der noen har klipt og andre har sydd. Det var en slik dugnad for å få ferdig bukser. Det fungerte fint. Hovedaktørene blir kalt inn til kostymemakerne for å bli oppkledd og klare. 

I begynnelsen av juli blir stativer og kostymer kjørt opp til kostymeteltene ved spelplassen. Da kommer skuespillerne inn for å få kostymer. Mange får flere kostymer, mange er både soldater og Verdalinger, de kan også være damer for det er mange jenter som er soldater i Elden.

– De får alt sitt og så får de sin plass i teltet, vi har kostymetelt for damer, herrer og barn. Hovedaktørene har sin plass nede i gården like ved scenen, sier Ellen Anda. 

Når forestillingene er over skal kostymene tilbake til lageret på Veksthuset. I fjor var det helt kaos fordi det regnet veldig på den siste forestillingen. Alt sammen var bløtt, og måtte på rensing. Men før det kunne sendes til rensing, måtte det tørkes. Elden hadde avtale med Optimus om at de renser når de har tid. Men når kostymene var så gjennombløte måtte de henges opp for tørking og lufting før de ble levert til Optimus. Det var likevel ikke alt som var tørt da det kom til renseriet, men Elden fikk god hjelp på Optimus slik at det ble rensing etterhvert. 

Kostymemakerne får beskjed fra Optimus når kostymene kan hentes. Da hentes det i kasser og blir kjørt tilbake til kostymelageret på Veksthuset. Da det er gjort tar kostymemakerne en velfortjent pause. De går ut og inntar et felles måltid. 

– Det er kjempehyggelig altså. Det er en kjempehyggelig gjeng. Vi har det ordentlig trivelig. Det er bare glede rett og slett, sier Anda. 

Gropstuggu

3. juli skal kostymemarkerne flytte inn i Gropstuggu. Da flytter de dit med alle bokser, hatter, belter og hansker. Alt skal til Gropstuggu, også symaskiner og sysaker. 

De har et telt ved Gropstuggu hvor de har det som ble til overs etter kostymeutdelingen. 

I spelperioden er det minst to kostymemakere på vakt hver dag. Dersom noe går i stykker sist på dagen setter kostymemakerne pris på å få det som skal repareres inn før de går for kvelden. Det som trenger reparasjon blir hengt opp og merket med hva som skal gjøres, så kommer de ned litt før neste forestilling og fikser det. 

Dugnadstimer

I løpet av et år legger kostymemakerne tilsammen ned en god del dugnadstimer. 

– Vi teller det ikke slik, for du er så ivrig når du holder på at du glemmer jo det da, sier Ellen Anda. 

Dugnastimene blir registrert av Kjersti Roberg. Ledelsen i Elden ønsker oversikt over timene. 

Det er kostymene som ble laget på 1990-tallet som fortsatt brukes under Elden. Da ble det kjøpt inn veldig godt stoff, kraftig ullstoff. 

– Det har holdt hele tiden. Så det er helt utrolig. Men nå er de veldig godt brukt, altså men vi har strevd med å finne godt ullstoff, sier Ellen Anda. 

Sko

Mange av skuespillerne i Elden stiller med egne sko. 

– Det er en stor fordel for det vi har nå er ganske slitt altså. Jeg har tatt med alt det som mine barn hadde da de var barn. Det veldig mange av oss har gjort det. Det vi ikke trenger leverer vi ned hit. Slagget sliter, sier Ellen Anda. 

En av kostymemakerne er Johannes Hofstad. Her har han på Carl Gustaf Armfeldt sin sløyfe til Elden 2026. Foto: Tove Østby

Svindlere utgir seg for å være økokrim

Politiet mottar nå flere henvendelser fra personer som blir oppringt av noen som utgir seg for å være fra Økokrim. Dette er svindel, nærmere bestemt spoofing. Dette innebærer at svindlerne manipulerer nummervisningen slik at det ser ut som anropet faktisk kommer fra et offisielt nummer. 

– Politiet og Økokrim vil aldri be deg om å oppgi BankID, passord eller overføre penger over telefon. Får du en slik oppringing ber vi deg om å legge på, er meldingen fra politiet om dette. Alle som ringer og ber deg oppgi BankID er svindlere.

Trafikkvekst og bunnsolid regularitet

Tallene for april måned viser sterk vekst i passasjertallet for Røros lufthavn. Det går fram av en pressemelding fra Avinor Røros Lufthavn. I april 2026 endte det med 1681 passasjerer mot 1370 i samme periode i fjor. Det er en økning på 22,7%. Samtidig presterte DAT å fullføre april måned med 100% regularitet. Det var en del morgentåke i april, men nattparkert fly gjorde det mulig å gjennomføre alle avgangene etter oppsatt plan. Uten nattparkert fly ville trolig tallene vær helt annerledes.

Det er spennende tider for Røros lufthavn. Anbudsrunden for neste periode er i gang, og der settes det ikke krav til nattparkert fly. Samtidig har Avinor varslet at Røros lufthavn oppgraderes med ny asfalt og nye landingslys til en prislapp på om lag 100 millioner kroner.

Om en ser hele året så langt, har det vært en vekst på om lag 6% i passasjertrafikken. Det skal mye til å komme ut med slike tall for hele året, siden flyplassen blir stengt mens renoveringsarbeidet pågår.

Unge talenter på Vårslepp

Torsdag kveld arrangerte Røros kulturskole Vårslepp del 1 på Ungdommens Hus. Det ble en intim og varm konsert på klubben denne siste kvelden i april. Det var samspillgruppene, Kulturlab og teater som viste frem noe av det de har jobbet med i løpet av dette skoleåret. 

Avdelingsleder ved Røros kulturskole, Nils Graftås var godt fornøyd med nivåene på bandene som deltok i åres Vårslepp.

– De blir jo eldre elevene våre og en del av samspillsgruppene og bandene har holdt på ei stund nå, så det er veldig artig å se, altså. Og så blir det nye konsalasjoner, men noen av dem har holdt sammen i tre- fire- fem år nå. Han legger til at det også er variasjoner med litt yngre, og de aller yngste i Kulturlab er 1. og 2. trinns elever som synger og har det morsomt og hadde sin aller første opptreden på scenen på Ungdommens Hus på torsdag. 

Nils Graftås tror de var litt spent før konserten. Det er en annen arena, det blir lys, mye lyd og mye folk. Å stå på en scene for en 1. trinns- og 2. trinnselev er ganske spennende, men Nils Graftås så at de koste seg. Mye applaus fra publikum ble det også. 

Vårsteming

Årets Vårslepp startet vårlig med Kulturlab som fremførte «Jeg gikk en tur på stien». Det var motsatt med lærerne ved kulturskolen som avsluttet konserten med Julerock. Men også de ble påvirket av det fine vårværet og laget en sommerversjon av låten. 

– Det er veldig artig med det lærerbandet med de tre som utgjør det akkurat nå. Det hender at det er med noen flere innimellom også. De har tatt tak i de låtene som elevene selv lager i Rett i band-konseptet som vi har, som utvikler seg over tid. Mange av gruppene lager låter selv. Det er til inspirasjon for lærerne også. De har et lite lager av låter som elevene har laget som de spiller. Og arrangerer kanskje litt mer slik at det blir litt heftig, men grunnfasen i det er det elevene som har laget. Det er veldig morsomt, sier Gratås. 

Storstuggu

Kulturskolen fortsetter sitt Vårslepp med del 2 i Storstuggu onsdag 6. mai. Da blir det forestilling og utstilling. Det blir også presentasjon av samarbeidsprosjektene Håndverksløftet Plaasja/Røros, med utstilling blant annet fra 4. trinn på Røros skole og folkedans fra det suksessrike prosjektet Folkrekrutt. 

Den nye vuelien (joiken) for hele Rørosområdet, Rossen Dajve Vuelie, er nå arrangert for hele kulturskolen og blir et gedigent avslutningsnummer med 140 elever på scenen i Storstuggu. 

Stas og rørende

Nils Gratås synes det er veldig stas og rørende å se alt som foregår ved kulturskolen som han er avdelingsleder for. I hverdagen er det mye undervisning . Elevene kommer og går, og jobber sammen med lærerne sine. Det foregår mye både i det lukkede rom og i det åpne territorium. På Vårsleppet får man det konsentrert og samlet, og et resultat. 

– Vi snakker egentlig ikke så veldig mye om resultater slik sett, prestasjonen. Men vi snakker mye om prosessene. Men opptreden er en viktig del av det vi gjør slik at det også er en del av en prosess. Det er ikke alt sammen som er helt superferdig, men vi presenterer det likevel, for det er en del av en prosess som vi holder på med gjennom hele året, i år og gjennom mange år egentlig. Det peker fremover. Vi tenker langsiktig når vi holder på med de tingene vi gjør, sier Nils Gratås. 

Kulturlab fremførste Jeg gikk en tur på stien. Foto: Tove Østby
Utdrag fra teaterforestillingen Heksene. Foto: Tove Østby
Fremførte Should I stay or should I go. Foto: Tove Østby
High Fives fremførte Sangen om oss selv. Foto: Tove Østby
The Cool Ones fremførte låten Gi meg en sommer, som de har laget selv. Foto: Tove Østby
The Fantastic Four har laget låten The Fantastic Rock, som de fremførte. Foto: Tove Østby
Black Blizzard fremførte For evig. Foto: Tove Østby
Ei-Kon fremførte Eikonic Medley. Foto: Tove Østby
Isak Sandkjernan fremførte låten Sunsets som han har komponert selv. Foto: Tove Østby
RIB Tribute Orchestra fremfører cover-versjoner av låter laget av elever ved Rett i Band. Foto: Tove Østby
Avdelingsleder for Røros Kulturskole Nils Graftås takket konferansierene Ellinor Olava Larntvet Kvernes og Sarah Cecilie Høsøien. Foto: Tove Østby

Brann i bolig i natt

Klokken 0240 mottok politiet melding om brann i et bolighus på Røros. Alle som befant seg i huset kom seg ut. Brannvesenet fikk etter kort tid kontroll på brannen, som trolig startet i en batteriradio. Politiet vil gjøre undersøkelser for finne ut hvorfor det begynte å brenne i batteriradioen.

Skal representere Trøndelag

Bandet Black Blizzard fra Røros skal representere Trøndelag under den nasjonale UKM-festivalen 2026. UKM-festivalen går av stabelen i Trondheim Spektrum 20. – 24. juni.

Bandet gikk videre fra UKM Regionfestival Ørland med Iron Maiden-låta The Trooper, som de fremførte med godt samspill og på beste rockevis.

Black Blizzard er: Synne Reiten, Hermann August Moan Hansen, Thorvald Moan Hansen og Ole-Tobias Engan Testad.

– Vi gratulerer og ønsker bandet lykke til med mange gode opplevelser i vente, skriver UKM Røros på sin Facebookside.

Stor oppslutning i finværet

Årets 1. maiarrangement på Røros ble ett av de varmeste gjennom tidene. Det var også stor oppslutning på hele arrangementet. Det startet i parken på Nilsenhjørnet, med sang av Andreas Sandnes og flere appeller. Arrangementet i parken ble ledet av Astrid Reistad (LO). Rundt 200 deltok der.

Årets tog var langt, om ikke det lengste siden tradisjonen med tog på arbeidernes festdag ble tatt opp igjen på Røros. (Artikkelen fortsetter under TV-vinduet).

1. maitoget på Røros 2026

Årets hovedtalere var SVs stortingsrepresentant Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV). Hun sitter i kommunalkomiteen på Stortinget sammen med Isak V. Busch (Ap). I sin tale var hun opptatt av å se mennesket gjennom hele livet.

Anne Lise Gjerstad Fredlund

Ingen er fri før alle er fri

Apell av Charlotte Elisabeth Hicks Prestjord

I dag står vi samlet på arbeidernes internasjonale kampdag.
En dag for solidaritet.
En dag for rettferdighet.

En dag hvor vi løfter blikket
ikke bare for oss selv,
men for mennesker over hele verden.

Vi må fortsatt snakke om Gaza.

Israels forsettlige angrep på Gazastripen har ført til et sammenbrudd uten sidestykke.
Mer enn 700 palestinere har blitt DREPT siden en såkalt våpenhvile trådte i kraft 10. oktober 2025.

Det finnes ingen sikkerhet
Ingen beskyttelse 
Ingen fred

La oss være tydelige.
Det pågår et FOLKEMORD!

Millioner av palestinere fratas sine mest grunnleggende rettigheter:
retten til liv,
retten til helse,
retten til utdanning,
retten til verdighet,
retten til frihet.

Kvinner føder uten tilgang til sykehus. 
Foreldre har ikke mat eller rent vann til barna sine. 
Mødre har ikke melk til sine nyfødte. 
Dette er ikke tilfeldig. Dette er beregnet for å ødelegge liv og muligheten til å skape liv.

Skoler og universiteter ligger i ruiner.
Arbeidsplasser er bombet bort.
Hus, hjem, oliventrær og gårdsdyr settes i brann. 

Familier lever uten trygg tilgang til mat, medisiner og hjelp.

En hel befolkning holdes fanget
i umenneskelige forhold.

Dette er ikke tilfeldige hendelser.

Dette er et mønster.

Et mønster av vold, kollektiv avstraffelse
handlinger som bryter med folkeretten
og grunnleggende menneskerettigheter.
Tvangsforflytning
 Apartheid.

Samtidig presser nye lover frem ytterligere menneskerettighetsbrudd.
Amnesty har advart mot utvidelse av dødstraffloven og andre tiltak som muliggjør ULOVLIGE DRAP på palestinere, og forverre et system der palestinske liv allerede blir behandlet som om de er uten verdi.

Kamerater

Denne krisen er langt fra over.

Mennesker dør av sult.

Av sykdommer som kunne og skulle vært behandlet.

Barn vokser opp uten skole,
uten trygghet,
uten framtidshåp. 

Familier drives på flukt
igjen og igjen.

Og det stopper ikke der.

Barn blir ikke bare drept i krig
de blir også tatt. KIDNAPPET av IDF

Små barn blir arrestert.
Ført bort fra familiene sine.
Satt i fengsel. Torturert.

Barn.

Barn som burde vært på skole.
Barn som burde vært trygge.
Barn som burde ha en hel kropp.
Barn som burde hatt sin mor og far.

I stedet møter de soldater.
Våpen.
Celler.
IDF

Aldri har det vært så mange lemlestet barn. Så mange barn som må ha bein amputert. AMPUTERT UTEN BEDØVELSE.

Dette er ikke sikkerhet.

Dette er overgrep.

Og midt i alt dette

er det én ting vi ikke har råd til:

Stillhet.

Passivitet.

Stillhet gjør det mulig for uretten å fortsette.

Stillhet gjør oss medskyldig.

Derfor må vi bruke 1. mai.

Ikke bare til å markere våre egne rettigheter

men til å stå skulder ved skulder
med det palestinske folket.

Solidaritet er ikke bare ord.

Det er noe vi gjør.

Når vi går i tog i dag, må budskapet være tydelig:

STOPP DRAPENE -NÅ!

Stopp overgrepene mot palestinske barn, kvinner og menn!

Stopp undertrykkelsen!

Vi krever en slutt på drapene. Ikke bare tomme ord men reell beskyttelse.
Vi krever ubegrenset humanitær hjelp. Vi krever en slutt på ulovlig bosetting og annektering av land.

Og vi krever ansvarlighet, fordi ingen – og ingen makt-  skal stå over internasjonal lov.

Det er krav om menneskeverd.

Det er krav om rettferdighet.

Det er krav om liv.

Historien vil spørre oss hva vi sa. Hva vi gjorde.
Så si det tydelig!

Stopp folkemordet!
Stopp apartheid!
Stopp den ulovlige okkupasjonen av palestinsk land.

Solidaritet med Palestina
i dag,
og hver dag som kommer.

For ingen er fri
før alle er fri.

Gratulerer med dagen og

FRITT PALESTINA

Et privilegium å bo i Norge

Henning Nordbrekken Tørres (17) sin apell på Nilsenhjørnet 1. mai

Kjære alle sammen

Jeg har vokst opp som en del av en generasjon som har hatt det trygt og godt. På en dag som i dag skal vi kunne si det: Det er godt å bo i Norge. Faktisk er det et privilegium de færreste i verden får oppleve.

Men nettopp derfor er 1. mai så viktig. For dette er dagen vi minner oss selv på at tryggheten vår ikke er noe vi kan ta for gitt.

Historien har vist oss at det er samholdet mellom bønder og arbeidere som har bygd landet vårt. Det er dette fellesskapet som har kjempet frem rettigheter, veltet urettferdighet og lagt grunnlaget for et samfunn med likhet, trygghet og velferd til alle.

Mye har forandret seg gjennom generasjonene. Men én ting har ikke forandret seg: Behovet for mat. Behovet for trygghet. Trygg mat og rent vann er helt grunnleggende for vår eksistens. Likevel er det lett å ta som en selvfølge.

I dag sulter nesten én milliard mennesker i verden, ifølge FN. I solidaritet med dem må vi ta ansvar for egen matproduksjon her hjemme.

Vi er et av verdens rikeste land – men samtidig et av de landene som produserer minst mat til egen befolkning. Det er ikke rett. Sånn kan det ikke være.

Vi må ta bedre vare på ressursene våre. Vi må styrke matproduksjonen. Og vi må sørge for at også framtidas generasjoner kan leve trygge liv – med mat på bordet og arbeid å gå til.

Jeg drømmer om et samfunn der ungdom slipper til. Der vi tar ansvar. Ikke bare for oss selv, men for fellesskapet. Et samfunn der vi står sammen, på tvers av yrker og bakgrunn.

Der industriarbeidere og gårdbrukere står skulder ved skulder i kampen for trygghet, rettferdighet og fellesskap For den er ikke over, den må vinnes, igjen og igjen.

Gratulerer med dagen!

Stig-Arvid Leinum sin 1. mai-appell

Kamerater!

Krig i Ukraina. Krig i Iran. Massedrap og humanitær katastrofe i Gaza. Økende forskjeller. Høye priser. Løpske prisstigninger på livsnødvendige varer; mat, strøm, drivstoff. Renter som spiser av lønna…

Hva er svarene vi dessverre så ofte får i møte med alle disse utfordringene? Stram inn. Vær tålmodige. Ta regninga.

Er det rart flere og flere ser mørkt på fremtiden? Økonomiske utfordringer blir stadig en årsak til dårligere folkehelse.

Derfor er fagbevegelsen viktigere enn på lenge. Når makta samler seg på toppen, må motmakta bygges nedenfra. Når profittjag går foran mennesker, må vi organisere oss. Eksemplene på disse kan nevnes i fleng. Anbudsordninger innen helse, privatisering av nasjonal infrastruktur som jernbane, en dagligvarehandel som i praksis er et monopol. Hva har denne privatiseringa og markedstankegangen gitt oss? Jevnt over dårlige tilbud, nedbygging av velferdsstaten, og strammere økonomi for lønnsmottakere.

Det er ikke arbeidsfolk som har skapt disse krisene – og det må blir slutt på at det er vi arbeidsfolk som skal betale for dem.

Se bare på den pågående streiken i hotell- og restaurantbransjen. Tusenvis av ansatte har gått ut i kamp for ei lønn å leve av, for at kjøpekrafta skal styrkes, og for trygghet når sykdom rammer. Fellesforbundet har pekt på at dette er blant de lavest lønte i Norge – folk som vasker rom, lager maten, serverer gjestene og holder hjulene i gang. Likevel forventes det at de skal stå stille mens prisene løper fra dem. Nå sier de: Nok er nok!

Det er dette fagforeningskamp handler om. Ikke bare kroner og øre, men verdighet. Respekt. Makt over eget liv.

Og vi vet at kamp virker. For ingenting av det vi har fått, er gitt av velvilje. Åttetimersdagen ble ikke servert på et sølvfat. Ferieloven ble ikke gitt i gave. Stemmeretten for kvinner oppsto ikke av seg selv. Sykelønn, pensjon og faste jobber… Disse rettighetene ble vunnet gjennom organisering, kampvilje og solidaritet.

Derfor trenger vi også politiske partier som står skulder ved skulder med arbeidsfolk – ikke med markedskreftene. Rødt har brukt plassen sin på Stortinget til nettopp det.

Rødt har vært pådrivere for forbud mot innleie fra bemanningsbransjen på byggeplasser – et viktig slag mot sosial dumping og løsarbeidersamfunnet. De har fått gjennomslag for sterkere fullmakter til Arbeidstilsynet, slik at useriøse arbeidsgivere kan møtes med bøter som faktisk svir. De har presset fram tiltak mot grov utnytting i arbeidslivet. Og de har løftet fram sliterne i pensjonsdebatten – folk i tunge yrker som ikke kan stå til de er 72.

Økt Husbankens lånerammer. Det høres teknisk ut – men betyr i praksis flere rimelige boliger, bedre mulighet for førstegangskjøpere og sterkere satsing på ikke-kommersielle boligløsninger. I ei tid der boligmarkedet presser folk ut, er dette konkret fordelingspolitikk.

Hva betyr dette i praksis?

Det betyr tryggere jobber. Færre useriøse aktører. Mer makt til de seriøse bedriftene og de organiserte ansatte. Det betyr at arbeidsfolk slipper å konkurrere mot bemanningsselskaper som presser lønn og vilkår nedover. Det betyr at flere kan gå av med verdighet etter et langt arbeidsliv. Det betyr at fellesskapet tar tilbake kontroll.

Og det viser én ting: Når fagbevegelsen mobiliserer, og når folk velger representanter som faktisk lytter, da kan makt flyttes.

Men ingenting kommer av seg selv. Høyresida står klar med privatisering, svekking av arbeidsmiljøloven, sykelønnsordningen og mer midlertidighet. Kapitalen organiserer seg hver dag. Derfor må vi gjøre det samme.

Vi må verve flere medlemmer. Velge flere tillitsvalgte. Ta kampen på arbeidsplassen. Kreve hele, faste stillinger. Kreve lønn å leve av. Kreve at de som skaper verdiene også skal få sin rettmessige del.

Vi kan ikke leve et liv der markedsliberalismen skal diktere og styre alt. Selvsagt skal vi gi av vår tid, vår kraft til å bidra i arbeid og for fellesskapet. Skape verdier, hjelpe medmennesker, kjenne på det å være til nytte for andre. Men vi vil ha friheten til å ta egne valg. Ha tid til venner og familie. Ha tid til å leve!

For samfunnet bygges ikke kun i styrerommene og direktørkontor. Det bygges av renholderen, elektrikeren, bussjåføren, læreren, kokken og helsefagarbeideren.

Kamerater: Historia viser at når arbeidsfolk reiser seg, da rister makta. La oss aldri glemme at solidaritet, felleskap og samhold fortsatt er våre sterkeste våpen til frihet, fremtidshåp og et verdig liv!

Gratulerer med dagen!!