Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Håper det kommer minst 100 biler

av

Førstkommende helg arrangerer Røros Amcarklubb sitt tradisjonelle arrangement “Late Summer Meet”. Dette er 12. gangen klubben har arrangementet som starter på fredagkveld. Først blir det Cars & Coffee, deretter blir det Drive in kino på parkeringen til Røros Dør og Vindu. Der vises filmen “Wild Hogs” med blant andre John Travolta. 

Hør intervju med leder i Røros Amcarklubb om helgas Late Summer Meet. 

Man må ikke kjøre amerikaner for å få se filmen. Man kan komme med hva som helst. Man kan komme med en campingstol og bare sette seg dersom man ønsker det. Men ta med pledd for det kan bli kaldt om kveldene på Røros. 

– Alle er velkommen. Håper mange ungdommer kommer også. Det kjører mange UTVer på Røros, og de er også hjertelig velkommen, sier leder for Røros Amcarklubb, Gunn Irene Smistad. 

På lørdag blir det utstilling i Bergmannsgata. Utstillingen avsluttes med premieutdeling og cruisingrunde i Røros sentrum. På kvelden blir det sosialt samvær og middag på Eldresenteret.

Besøk

Klubben har faste besøkende som kommer fra Mysenområdet. De kjører Mustang. Amcar Lillestrøm kommer med en del biler. De er en venneklubb av Røros Amcarklubb. De to klubbene var på felles klubbtur til Mosjøen i juni i forbindelse med Nord-Norge-Treffet. 

Gunn Irene Smistad håper det kommer minst 100 biler til årets Late Summer Meet. Det er veldig væravhengig og hun skjønner at folk som skal kjøre langt, at de kanskje ser an værmeldingen litt før de dukker opp, men været kan snu fort. Arrangøren håper på fint vær. 

– Kom gjerne langveisfra, men jeg håper veldig gjerne at de som er i nærområdet også kommer, for det er veldig mange fine biler i Røros og omegn som vi ikke ser så ofte. Det er en fin anledning til å ha ut bilen i helga, sier Gunn Irene Smistad. 

Det varierer hvor mange biler som kommer. I fjor var det meldt dårlig vær, da kom det noen å 60 biler, men det har også vært over 160 biler på late Summer Meet på Røros.

Klubben

Røros Amcarklubb er en litt gammel klubb, men hadde en pause frem til 2005. I dag har klubben ca 85 medlemmer. De har et lite klubblokale i Stamphusveien. Det er ikke kjempemange aktive medlemmer, men de er en fast gjeng som drar på cruisinger og litt turer. Klubben vil gjerne ha flere aktive. De har biler av alle slag. Det er ikke mest Chevrolet eller Ford. Og det er alle årsklasser. 

Klubben har medlemmer fra Verdal i nord. Det er også noen medlemmer sørover som Alvdal og Tynset. Klubbmedlemmene møtes ofte på Tolga på onsdagene på YX stasjonen. Der møtes både biler og motorsykler. 

Frivillige

For å få Late Summer Meet i havn må det frivillig arbeid til. Det er 12 – 14 personer på vaktlistene. Det er greit å ha et slikt arrangement på Røros med tanke på vakthold. Gatene er åpne for alle. Oppgavene til de frivillige blir blant annet kiosk og innsjekk. Det er mest arbeid med arrangementet på forhånd. 

Biler

Gunn Irene Smistad eier en 1971-modell Ford Mustang hardtop. Hennes far kjøpte bilen i 1982, den har dermed vært i familien lenge. Bilen ble lakkert i fjor og er blank og fin. Hun arvet den etter sin far. Nå får hun følge den videre i familien. 

– Den har vært en trofast bil i mange år. Har hatt den som både sommer- og vinterbil, helårsbil før i tiden da jeg var ung. Da var det piggdekk og greier på den, sier Smistad. 

Det er nesten 300 hester i bilen. Og den har manuell girboks. 

Det har vært biler i hele livet til Gunn Irene, så lenge hun kan huske. 

– Jeg har arvet det tror jeg. Det må være i genene mine. Miljøet er veldig trivelig. Det er mange greie folk. Og så har du bilene som er fine. Det er ikke kjedelige såpestykker som jeg kaller mye av bilene nå, de har liksom ingen fasong. Det er mye pent, mye krom, blankt, fin lyd ikke minst. Det er jo halve opplevelsen å bare høre den V8er lyden, sier Smistad. 

Hennes far hadde en liten pause fra amerikanske biler mens han hadde små barn. Da Gunn Irene var 9 år gammel, kjøpte faren den første amerikaneren igjen. Det var en Mustang 1967-modell. Bilen finnes fortsatt i familien. 

– Da var jeg solgt. Da var det amerikaner for meg, sier Gunn Irene Smistad. 

Hun begynte å reparere bil selv, og ble bilmekaniker. Det ble aldri så hun jobbet som det, men utdannelsen har hun. 

Ny NRK-serie om verdensarv starter på Røros

av

Pressemelding:

Norge har åtte steder på verdens mest eksklusive liste: UNESCOs verdensarvliste. Røros bergstad og Circumferensen er én av dem, men hvordan havnet den der? I NRK-serien Vår Verdensarv reiser programleder Silje Nordnes på oppdagelsesferd til Røros og de syv andre norske verdensarvstedene. TV-serien er produsert av Fabelaktiv i samarbeid med Norges Verdensarv, og er kjøpt inn av NRK.

Premiere

TV-serien har premiere på NRK 17.8 kl. 20:00. Gjennom åtte episoder skal Silje Nordnes utforske hvert av de norske verdensarvstedene for å finne ut hva som gjør dem så unike i verdenssammenheng. Episoden om Røros bergstad og Circumferensen er nummer én, og har premiere 17.8.2026.

(Saken fortsetter under bilde)

Christianus Sextus. Foto: Norges Verdensarv / Guri Dahl

Om episode 1 (Røros)

I 1645 fant en jeger kobber på Rørosvidda. Det ble starten på 333 år med bergverksdrift som preget livet til menneskene i denne regionen. Kobberet skapte rikdom, makt og et helt samfunn midt på fjellet. Gjennom gruvene, bergstaden og kulturlandskapet rundt følger vi historien om menneskene som bygde opp og levde av et av Europas viktigste kobberverk.

Sitater:

Programleder Silje Nordnes:

«De åtte verdensarvstedene er storslått natur, spennende historie og vår felles norske arv. Å få lov til å formidle det videre på NRK er en stor ære.»

Liv Astrid Sverdrup, direktør i Norges Verdensarv:

«De åtte norske verdensarvstedene er det mest verdifulle vi har – ikke bare i Norge, men for hele menneskeheten. Verdensarven er historien om hvem vi er, hvor vi kommer fra og naturen vi er en del av. Gjennom TV-serien får mange se og oppleve historiene som har gitt stedene en plass på UNESCOs verdensarvliste.»

«I 2024 gjennomførte Norges Verdensarv en kjennskapsundersøkelse blant befolkningen i Norge, bare halvparten av de spurte kjente begrepet «verdensarv» godt. Med Silje Nordnes og NRK på laget gleder vi oss til å dele historien om verdensarven med mange flere!»

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen:

“De norske verdensarvstedene er en del av verdens viktigste kultur- og naturarv, og vi har et stort ansvar for å ta vare på dem. Jeg er glad for denne TV-serien som formidler historien om stedene og hvorfor vi tar vare på verdensarven for kommende generasjoner.”

Jonny Westernes, produsent i Fabelaktiv:

«Verdensarven i Norge er en til dels ukjent historie for mange. Den rommer det ypperste vi har å by verden på av natur og kulturarv. Det er et veldig godt utgangspunkt for en TV-serie».

Medvirkende i episode 1 (Røros)

− Kirsti Sæter, Avdelingsleder for formidling og verdensarv, Rørosmuseet

− Hanna Geiran, Riksantikvar

Episodeoversikt:

1. Røros bergstad og Circumferensen (17.8)

2. Urnes stavkirke (24.8)

3. Rjukan-Notodden Industriarv (31.8)

4. Vestnorsk fjordlandskap (7.9)

5. Struves meridianbue (14.9)

6. Bryggen i Bergen (21.9)

7. Bergkunsten i Alta (28.9)

8. Vegaøyan (5.10)

Fakta:

Verdensarv er kultur- og naturarv som anses å ha en enestående universell verdi for hele menneskeheten. Gjennom UNESCOs verdensarvkonvensjon samarbeider land over hele verden om å identifisere, bevare og formidle disse stedene for framtidige generasjoner. I dag finnes det 1 273 verdensarvsteder fordelt på 170 land, og Norge er ett av landene som har fått åtte steder innskrevet på UNESCOs verdensarvliste. Verdensarvstedene forteller historier om menneskers liv, samfunnsutvikling og naturens betydning, og utgjør en del av vår felles globale arv.

Fem år på toppen av pallen

av

Pressemelding fra Røros Bryggeri:

For femte året på rad er Røros Bryggeri det bryggeriet som selger mest under Bryggerifestivalen i Trondheim.

– Fem år på rad er nesten vanskelig å forstå. Vi er utrolig stolte, men aller mest takknemlige. Når folk kommer til festivalen og har så mye å velge mellom, og likevel velger Røros igjen og igjen, så betyr det enormt mye for oss, sier Per Grindstad, salgssjef i Røros Bryggeri.

13 ULIKE DRIKKER – OG ALLE FANT SITT PUBLIKUM

I årets festival hadde Røros Bryggeri med seg 13 ulike drikker til Trondheim. Utvalget spente bredt, med produkter for forskjellige smaker og preferanser. Det var ikke bare én eller to favoritter som sto for salget. Alle de 13 produktene solgte godt.

(Saken fortsetter under bildet)

Salgssjef Per B. Grindstad og fjerde generasjon bryggerieier Dag Aadne Sandbakken fra Røros Bryggeri.

– Det synes vi er ekstra morsomt. Vi hadde med oss et veldig bredt utvalg, og det var tydelig at folk var nysgjerrige. Noen gikk rett på en kjent favoritt, mens andre ville prøve noe de aldri hadde smakt før. At hele bredden vår fungerte så godt, er kanskje noe av det vi er aller mest fornøyde med, sier Grindstad.

Nysgjerrigheten er også en viktig del av Røros Bryggeris produktutvikling.

– Vi liker å lage forskjellige ting. Vi skal selvfølgelig ta vare på det folk elsker, men vi har også lyst til å utfordre både oss selv og publikum. Festivalen er et fantastisk sted å gjøre akkurat det, fordi du får responsen direkte fra folk.

FEM ÅR PÅ TOPPEN

At Røros Bryggeri nå topper salgslisten for femte gang på rad, gjør prestasjonen ekstra spesiell.

– Det er én ting å gjøre det én gang. Det er noe helt annet å gjøre det fem år på rad. Det forteller oss at vi har en sterk posisjon hos publikum, og det gir oss masse motivasjon til å fortsette å utvikle oss, sier Grindstad.

For bryggeriet handler festivalen samtidig om langt mer enn salg.

– For oss er dette først og fremst en fantastisk møteplass. Vi får møte kundene våre, kolleger i bransjen og folk som kanskje aldri har smakt produktene våre før. Det er utrolig verdifullt å få så direkte tilbakemeldinger på det vi holder på med.

EN SEIER VI DELER MED PUBLIKUM

Bryggerifestivalen samler bryggerier og drikkeprodusenter fra hele landet, og Røros Bryggeri mener det store mangfoldet er en viktig del av festivalens styrke. I år stilte 31 bryggeri med 425 ulike brygg.

Topp 10 bryggeri i 2026:

1. Røros Bryggeri

2. Hogna Brygg

3. ØX

4. Austmann Bryggeri

5. Monkey Brew

6. Bryggeriet Frøya

7. Nua Brygghus

8. E.C Dahls Bryggeri

9. Trysil Bryggeri

10. Berentsen Brygghus

– Vi har stor respekt for alle som stiller ut her. Det er utrolig mye godt å velge mellom, og det gjør det ekstra stas å bli mestselgende. Vi vil derfor først og fremst si tusen takk til alle som tok turen innom oss, smakte, stilte spørsmål, diskuterte og skålte med oss.

En stor takk går også til arrangørene og de frivillige.

– De skaper en helt fantastisk festival. Det ligger enormt mye arbeid bak dagene i Trondheim, og uten arrangører og frivillige hadde det ikke vært mulig. Vi hever glasset for dem også.

Nå går turen videre til Bergen. Årets festival er over, men Røros Bryggeri rekker ikke å hvile lenge på laurbærene. Allerede neste helg går turen til Bergen Ølfestival.

– Vi skal nå først nyte denne seieren litt. Men vi tenker ikke å sitte lenge og feire – nå pakker vi og gjør oss klare for Bergen Ølfestival neste helg. Så begynner vi nok ganske snart å lure på hva vi skal ta med oss til Trondheim neste år. Vi kan i alle fall konstatere én ting: Det lønner seg å være nysgjerrig og framme i skoa, sier Grindstad.

Fem år. Fem seire. Røros Bryggeri kan dermed skrive enda et kapittel inn i festivalhistorien – samtidig som de har startet utviklingen av produkter til neste års festivaler.

Norsk Tipping-forliket: Spillerne får ikke pengene tilbake, men nye lodd

av

Betalt innhold

Rundt 17.000 nordmenn saksøkte Norsk Tipping etter at det ble avdekket feil i trekningene gjennom nærmere ti år. Nå er partene enige, og rettssaken avlyses. Men oppgjøret ser helt annerledes ut enn i vanlige erstatningssaker: I stedet for å få tilbake det de har spilt for, får spillerne gratis lodd i egne trekninger med fire millioner kroner i potten. Også spillere fra Røros er blant dem som omfattes.

Ingen rettssak i august

Gruppesøksmålet mot Norsk Tipping var berammet i Hedmarken og Østerdal tingrett fra 24. til 27. august. Etter at advokatfirmaet SANDS og Norsk Tipping kom frem til en avtale, blir rettssaken etter alt å dømme avlyst.

Ifølge SANDS har Norsk Tipping erkjent feilen og tilbudt seg å rette den opp gjennom det som kalles kompensasjonstrekninger. Pressesjef Pål Enger i Norsk Tipping har overfor NTB bekreftet at forslaget må godkjennes av styret, og at han foreløpig ikke vet når saken behandles der.

Lodd i stedet for penger tilbake

Det som gjør dette oppgjøret spesielt, er selve kompensasjonsformen. Et typisk erstatningskrav går ut på å få tilbakebetalt et beløp. Her har partene i stedet forsøkt å gjenopprette det spillerne faktisk mistet: en korrekt sjanse til å vinne.

Norsk Tipping skal derfor gjennomføre helt nye tilleggstrekninger forbeholdt deltakerne i gruppesøksmålet. Til sammen fordeles tre millioner kroner knyttet til den nasjonale tilleggstrekningen i Eurojackpot, og én million kroner knyttet til Supertrekningen i Lotto. Deltakerne betaler ingenting for å være med.

Verken tidspunktet for trekningene eller størrelsen på enkeltpremiene er fastsatt. SANDS opplyser bare at de skal gjennomføres i nær fremtid.

David Nilsen, ansvarlig redaktør hos Kongebonus, har fulgt tippeskandalen tett siden den sprakk. I en gjennomgang av forliket og hva det innebærer for deltakerne peker han på at løsningen er uvanlig nettopp fordi den behandler tapt vinnersannsynlighet som en økonomisk verdi i seg selv, og ikke som et spørsmål om refusjon av innsats.

Ikke alle får like mange lodd

Deltakerne får ikke samme vinnersjanse. Hver enkelt skal etter avtalen motta lodd med en økonomisk verdi som minst tilsvarer den vinnersannsynligheten vedkommende faktisk tapte som følge av feilen.

SANDS og grupperepresentanten har beregnet hva trekningsfeilen betydde for hver enkelt deltaker. Beregningsmodellen er kvalitetssikret av Håkon Otneim, professor i statistikk ved Norges Handelshøyskole. Advokatfirmaet opplyser at den samlede løsningen innebærer en overkompensasjon sammenlignet med den beregnede verdien av feilen.

Advokatene anbefaler medlemmene å si ja. De vurderer tilleggstrekningene som en god og forsvarlig løsning for gruppen samlet sett.

Frist torsdag klokken 14

Forliket er ikke i havn ennå. To betingelser må oppfylles: Styret i Norsk Tipping må godkjenne avtalen, og spillere som representerer minst 90 prosent av det samlede kravet må akseptere den. Nås ikke den grensen, faller forliket bort for alle.

Spillere som ikke ønsker å delta, må melde seg ut av gruppesøksmålet innen torsdag 13. august klokken 14.00. De mister da retten til å være med i kompensasjonstrekningene, og må eventuelt forfølge kravet mot Norsk Tipping på egen hånd.

Bakgrunnen: Feil gjennom nærmere ti år

Saken har sitt utspring i feil i trekningsgrunnlaget for to av Norsk Tippings mest populære spill. Feilen i Supertrekningen i Lotto oppsto allerede i 2015, mens feilen i den nasjonale tilleggstrekningen i Eurojackpot kom året etter. Begge forholdene pågikk helt frem til de ble avdekket i 2025.

Konsekvensen var at spillere som deltok gjennom andelslag, spillelag og Andelsbanken fikk høyere vinnersjanse enn de skulle ha hatt, mens de som leverte kupong alene kom dårligere ut enn forutsatt. Det er sistnevnte gruppe søksmålet gjelder.

Lotteritilsynet konkluderte med brudd på pengespillregelverket, og Norsk Tipping ble ilagt et overtredelsesgebyr på 46 millioner kroner. Skandalen fikk også personlige konsekvenser i selskapet: Daværende administrerende direktør Tonje Sagstuen trakk seg fra stillingen like før sommerferien i 2025.

Rørosnytt omtalte saken tidligere, da det ble kjent at tusenvis av nordmenn kunne bli med i gruppesøksmålet, også spillere fra Røros. Deltakerantallet vokste fra noen titalls i starten til over 17.000 innen våren 2026, og saken ble dermed et av de største gruppesøksmålene i norsk

rettshistorie. Fagbladet Rett24 omtaler forliket som avslutningen på en sak som har fulgt Norsk Tipping i over et år.

Hva betyr dette for spillere på Røros?

For lokale spillere som meldte seg på søksmålet, er det praktiske budskapet enkelt: Gjør du ingenting, er du med i kompensasjonstrekningene. Ønsker du å stå utenfor, må du aktivt melde deg ut innen torsdag. Det koster ingenting å delta, og SANDS har hele veien opplyst at gruppemedlemmene ikke får regning fra advokatfirmaet uansett utfall.

Men saken handler også om noe større enn de enkelte loddene. Tippeskandalen kom på toppen av en rekke andre feil hos det statlige spillselskapet, og har satt tilliten til enerettsmodellen under press. Norsk Tipping har monopol nettopp med den begrunnelse at et statlig selskap gir bedre forbrukerbeskyttelse og trygghet enn et åpent marked.

Når det eneste lovlige alternativet svikter over nærmere ti år før feilen oppdages, blir det naturlig å stille spørsmål ved modellen. Rørosnytt har tidligere skrevet om hvorvidt en lisensmodell for pengespill kan bli en realitet, en debatt som nå får ny næring. Et regjeringsoppnevnt lisensutvalg skal etter planen levere sin utredning i juni 2026.

Blir forliket endelig godkjent, avsluttes gruppesøksmålet uten at en domstol tar stilling til om spillerne hadde krav på å få tilbake innsatsen sin. Det spørsmålet forblir dermed ubesvart.

Festivalpublikum trosset regnet – totalt var 40.000 besøkende innom Bryggerifestivalen

av

Pressemelding: Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS:

Regnet satte til tider sitt preg på årets Bryggerifestival i Trondheim, men festivalpublikummet lot ikke det stoppe de fra å besøke de 31 bryggerne som hadde med seg til sammen 425 ulike brygg.

Årets Bryggerifestival ble gjennomført i skiftende og til dels svært vått sommervær. Likevel fant festivalpublikummet veien til festivalområdet, og rundt 40.000 personer besøkte festivalen i løpet av de tre festivaldagene.

– Vi hadde selvfølgelig håpet på bedre vær, men det aller fineste å se er hvordan publikum likevel møter opp. Folk tar på seg regntøyet og kommer for å smake, oppleve og være sammen. Det viser hvor viktig festivalen har blitt som møteplass i Trondheim, sier Camilla Digre, festivalleder for Bryggerifestivalen. – Når vi fikk finvær på fredag så ble det faktisk et par timer med stinn brakke og vi måtte kjøre litt kø – men folk ventet i gjennomsnittet ikke mer enn rundt ti minutter før de kom seg inn.

Første gang på Bryggerifestivalen: – Den mest profesjonelt gjennomførte festivalen vi har vært med på

Årets Bryggerifestival hadde flere bryggerier som deltok for første gang. Ett av dem var Trysil Bryggeri, som tok turen til Trondheim for å møte festivalpublikummet og presentere bryggene sine.

For daglig leder Ingvar Olsen ble det et svært positivt første møte med festivalen. – Vi er superfornøyde med festivalen! Det er den mest profesjonelt gjennomførte ølfestivalen vi har vært med på sier Olsen.

Trysil Bryggeri hadde hørt at Bryggerifestivalen er kjent for godt besøk og god stemning. Det inntrykket fikk de raskt bekreftet. – Vi hadde hørt at det var bra trøkk, mye folk og god stemning – og det stemte! Dette var vårt første år, og det var veldig moro at ølen vår ble godt tatt imot blant publikum. Særdeles hyggelig var det også at den ene ølen vår, Trysilkysset, ble kåret til festivalens Årets brygg!

At de deltok for første gang åpnet også opp for nye muligheter. – På festivalen møtte vi også andre bryggerier og får gode kontakter som en ikke skal se bort i fra ender opp i et par samarbeidsbrygg de kommende månedene.

Men det er publikum som gjorde aller størst inntrykk på Trysil Bryggeri. – Men best av alt var det hyggelige, pratsomme og imøtekommende publikumet som alltid hadde et utrolig godt humør, på tross av at det til tider var mye regn.

Trysil Bryggeri er tydelige på at de gjerne kommer tilbake til Trondheim.

– Dette er så absolutt en festival vi gjerne kommer tilbake til! Så nå får vi bare håpe på at festivalen også vil ha oss tilbake.

Trysil Bryggeri er ett av 16 nasjonale bryggerier som har deltatt på årets festival. De nasjonale bryggeriene bidrar til å gi publikum et bredere utvalg av brygg og mulighet til å møte bryggerier de ikke nødvendigvis finner i Trondheim til vanlig.

Over 16.000 liter brygg solgt

At festivalpublikummet faktisk har tatt del i festivalen, viser også salgstallene. Totalt ble det solgt over 16.000 liter brygg i løpet av festivalen. – Det er et imponerende volum, særlig med tanke på værforholdene vi har hatt. Det viser at publikum ikke bare har kommet til festivalen, men faktisk har brukt den til å smake, oppdage nye brygg og møte bryggerne, sier Digre.

– Vi er veldig takknemlige for både publikum og bryggerne som har stått på gjennom hele festivalen. Det er publikum som skaper festivalen, og årets festival viser igjen at det er plass til gode opplevelser også når sommeren ikke leverer sol, sier Digre.

Topp ti Bryggerier

  1. Røros Bryggeri
  2. Hogna Brygg
  3. Øx
  4. Austmann Bryggeri
  5. Monkey Brew
  6. Bryggeriet Frøya
  7. Nua Brygghus
  8. E.C. Dahls Bryggeri
  9. Trysil Bryggeri
  10. Berentsen Brygghus

Røros Produkter AS får nye eiere

av

Pressemelding:

Røros Produkter AS , en industribedrift som utvikler og produserer avfallsbeholdere, møbler og renholdsvogner, får nye eiere. Kvarts Holding AS skal selge Røros Produkter AS til Skag Holding AS. Endringen i eierskap legger til rette for videre utvikling og vekst for den velrennommerte Røros-bedriften .

Kvarts Holding AS er eid av familien til May Kristin Knutsen og Rolf Schjølberg. De nye eierne, Skag Holding AS, er en eiergruppering bestående av rørosingene Gunhild Sun Bellsli og Andreas Garnes Bergh med sine respektive partnere.

Røros Produkter har historie helt tilbake til 1958 og er eid og drevet av Knutsen og Schjølberg siden 1997. Bedriften holder hus på Øverhagaen hvor de har skapt arbeidsplasser for 27 ansatte og har en omsetningsnivå på ca 50 mill. Kvarts Holding AS er godt fornøyde med avtalen.

– For oss har det vært helt avgjørende å finne lokale kjøpere, personer som deler vårt ønske om lokal verdiskapning. Dette er jo livsverket vårt og vi har hatt fokus på å finne de riktige kjøperne. Med denne avtalen sikrer vi at verdiskapningen i Røros Produkter forblir i Rørossamfunnet, vi sikrer kontinuitet og trygghet for de ansatte, kunder og samarbeidspartnere, sier Knutsen og Schjølberg.

De nye eierne besitter solid erfaring fra det lokale industrimiljøet.

– Vi er sikre på at de nye eierne innehar den nøvendige kompetanse, erfaringen og drivkraften til å utvikle Røros Produkter videre, sier Knutsen og Schjølberg.

Partene har over lengre tid jobbet med generasjonsskiftet i bedriften. Bellsli forteller at hun som en del av prosessen har jobbet på Røros Produkter i et halvt års tid.

-Det kommer til å merkes når May Kristin og Rolf går ut dørene her, men med den måten vi har jobbet sammen på gjennom prosessen, så har vi fått et godt grunnlag for et vellykket eierskifte, sier Bellsli.

Bellsli blir Daglig leder i bedriften 1.9.26, mens Bergh vil gå inn i stillingen som Driftsleder fra nyttår.

– Dette er en mulighet vi har jobbet lenge med. Jeg brenner for utviklingen av industrien på Røros, så det er en liten drøm som nå går i oppfyllelse, sier Bergh som kommer fra stillingen som produksjonsleder på Flokk.

– Vi tar over en veldrevet bedrift som har hatt en imponerende utvikling – det gir et unikt godt utgangspunkt for videre vekst, avslutter Bellsli.

Om Røros Produkter AS

Røros Produkter AS har historie helt tilbake til 1958 da Røros Suvenirer ble startet. I dag er bedriften en nasjonal aktør som utvikler og produserer bla. avfallsbeholdere, møbler og renholdsvogner. Bedriften er kjent for sine kundeorienterte, miljøvennlige løsninger i gjenvinnbare materialer. De har blant annet levert kildesorteringsløsninger til det nyeRegjeringskvartalet og Avinors flyplasser.

Om Kvarts Holding AS

Selskapet eies av familien til May Kristin Knutsen og Rolf Schjølberg. I tillegg til Røros Produkter AS, består porteføljen av Røros Produkter Eiendom AS og Kvarts Eiendom AS.

Om Skag Holding AS

Selskapet er under etablering og eies av rørosingene Gunhild Sun Bellsli og Andreas Garnes Bergh og deres respektive familier. Selskapet skal erverve 100% av aksjene i Røros Produkter AS. Styreleder i selskapet er Kristin Bendixvold, mens styret består av Ståle Berre, Bellsli og Bergh.

Røros Produkter AS produserer bla. møbler som benken Rast. Foto: Privat

Statskog sjekker bestanden av rype og skogsfugl

av

Frivillige landet rundt teller nå rype og skogsfugl langs 5 100 kilometer for Statskog. Den rekordhøye takseringen styrker grunnlaget for bærekraftig jakt. En av kommunene takseringen foregår i er Røros.

Statskog takserer i områder fra Njardarheim i sør til Reisavann i nord i perioden 1. – 20. august. I løpet av disse tre ukene går hundrevis av taksører til sammen en distanse som tilsvarer luftlinjen mellom Oslo og Dubai.

Dispensasjon fra båndtvang

De frivillige som nå takserer for Statskog er kurset i en standardisert og vitenskapelig kvalitetssikret tellemetode med bruk av hund og hundefører.

Alle ekvipasjer er utstyrt med markeringsdekken merket «TAKST», og takseringene dekker lirype, storfugl, orrfugl og enkelte linjer for fjellrype.

– Skulle du treffe på løse hunder med slik merking i ukene framover, kan du vite at de utfører et viktig oppdrag og har dispensasjon fra båndtvang, sier fagsjef i Statskog, Jo Inge Breisjøberget.

Rekordhøyt nivå

Tellingene er mer omfattende enn noen gang tidligere. Hønsefuglportalen omsetter tellingene til lokale bestandsestimat. Mengden data og den vitenskapelige metoden gjør tellingene pålitelige.

– Vi analyserer hvert enkelt område og bruker en fast modell for å avklare om vi åpner for jakt, og eventuelt i hvilket omfang. Dette sikrer bærekraftig høsting, sier Breisjøberget, som selv har doktorgrad i rypeforvaltning.

Store variasjoner

De årlige bestandsvariasjonene hos rype og skogsfugl kan være store fra år til år. Når det er krasj i bestandene av mus og lemen, blir rovdyrpresset på rype og skogsfugl høyere. Er det mye smågnagere, gir det derimot høyere overlevelse for rype og skogsfugl.

– Grovt sett er det faktorer som gjør at vi kan forvente tall som viser økt skogsfuglbestand i Sør-Norge, mens det er mer krevende å forutsi en retning på rypeutviklingen i Nordland og Troms. Svært mange faktorer påvirker bestandene, og de svinger dessuten i naturlige sykluser, sier Breisjøberget.

Statskog offentliggjør resultatene fra sine tellinger i slutten av august.

Omfattende høstingsprosjekt

Statskog og NINA gjennomfører et forskningsprosjekt som ser nærmere på sammenhengen mellom jakt og bestandsutvikling for rype og skogsfugl. Prosjektet er nå inne i sitt andre år av totalt fire.  

– Prosjektet er uvurderlig og enestående i internasjonal sammenheng, og bidrar til at Norge befester sin posisjon som et utstillingsvindu for verden innen hønsefuglforvaltning, sier Breisjøberget.

Landsdekkende innsats

Takseringene for Statskog pågår nå i følgende områder:

Sør-Norge: Njardarheim, Kongsvoll, Finnemarka, Sølvverket, Gjerstad, Regionfelt Østlandet, Evenstadlia, Rendalen, Varaldskogen, Løten, Meitsjøen, Gravberget, Fulufjellet, Ljørdalen og Drevfjellet

Midt-Norge: Bangdalen, Røros, Midtre Gauldal, Bogn og Gilten, Stjørdal, Meråker, Malvik, Orkland-Melhus-Skaun, Namsskogan, Steinfjellet, Kongsvold

Nordland: Hele fylket

Troms: Hele fylket

Marsj for Ukraina

av

Søndag 23. august ber Rotary folk ta bena fatt og marsjere for Ukraina i Møllmannsdalen. På initiativ fra Ole Jørgen Kjellmark har Rotary Røros levert hjelpesendinger til Ukraina helt siden fullskalainvasjonen i februar 2022. I årene som har gått, har Rotary Norge samlet inn penger til, og levert mobile medisinske klinikker til Ukraina for 8,5 millioner kroner.

De trønderske rotaryklubbene Bjugn, Gauldal, Hemne, Meldal, Melhus, Orkdal, Ørland og Åsen samarbeider tett med Dnipro City Rotaryklubb i Ukraina. Søndag 23. august er det flere Ukrainamarsjer i Trøndelag. Startkontingenten går til hjelpesendinger til Ukraina.

Per Ludvig Engesæter, Brit Elin Svenning og Ivar K. Brokhaug intervjuet av Tore Østby

Håper noen kjøper fra hjertet

av

Etter 22 år i Regnbuegården la Bjørg Sigrunn Glesnes i vinter gården ut for salg. Den historiske gården i Ole Guldals gate har foreløpig ikke fått nye eiere. Bjørg Sigrunn Glesnes flyttet til Røros i 2004. Det var tilfeldigheter som gjorde at hun flyttet til gården som etterhvert skulle få navnet Regnbuegården. 

Hør intervju med Bjørg Sigrunn Glesnes.

Det var Bjørg Sigrunn som ga gården navnet Regnbuegården. Hun drev Regnbue Aromaterapi og følte at Regnbuegården var et fint navn, som hun fikk godkjent hos Røros kommune. 

Dans

Det var dansen som førte Bjørg Sigrunn til Røros. Rørosmartnan gjorde at hun var på Røros et par år. Hun er også glad i å gå på ski. Det ene året i martnan gikk hun noen skiturer i fjellet her, og trivdes med de snille fjellene. 

Bjørg Sigrunn bodde på Jeløya. Hun har også bodd 27 år i Enebakk. Hun solgte huset sitt og flyttet til en leilighet etter en bilulykke. Der bodde hun i sju år. 

– Jeg ville et annet sted. Jeg visste jeg skulle et annet sted. Og så ville jeg ha en hytte på Røros, sier Bjørg Sigrunn Glesnes. 

Hun fikk tips om en gård hun kunne by på. Det var boplikt på gården. Da måtte hun flytte til Røros. 

– Da så jeg på husene her og forelsket meg tvert, sier Glesnes. 

Det ble budrunder, og en halv million over prisantydning fikk hun gården. Hun lurte på hvor lenge hun skulle klare å ha gården. Men hun hadde leid rom i martnan og tenkte at hun fikk leie ut rom hun også. Det begynte hun med i hovedhuset. Hun leide ut rom med herregårdsfrokost. 

Fjøset så hun på som en livsoppgave å få restaurert. Hun satte i gang med søknader. Hun har også gjort mye på fjøset selv. Det måtte hun fordi det ble mye dyrere enn hva hun hadde tenkt. Hun måtte trå til. Bjørg Sigrunn har gravd grøfter. Hun har hvelvet steiner ned i møkkjelleren, trillet dem ut igjen og kjørt dem bort med henger. Det har vært mye arbeid. 

Fjøset var helt falleferdig. Det var skjevt og det hadde bølgeblikk tak. Og det rant inn vann. Hun søkte Uthusprosjektet om støtte, som hun fikk. I brevet fra kommunen sto det at det sannsynligvis hadde vært torvtak. Det ville hun også ha, og søkte om å få torvtak. Hun fikk nytt torvtak gjennom Uthusprosjektet. Da fjøset var ferdig restaurert var det blitt et sted der hun kunne ha overnattingsgjester.

– Det er det fineste fjøset på Røros sier jeg, sier Glesnes. 

I fjøset er også Røros minste brudesuitte med stjernehimmel både utvendig og innvendig.  Der går folk inn hver sin dør og møtes i sengen. 

– Det synes gjestene mine er veldig stas. Dette har de ikke opplevd så mye før. Det er sjelden, sier Bjørg Sigrunn. 

I Regnbuegården er det et sjarmerende hovedhus der det blant annet er en koselig stue med peis. Bjørg Sigrunn trives godt med å bo der og ha bodd der. Regnbuegården er fra ca 1750. Tømmerkassen er flyttet dit. 

Bakgården. Foto: Tove Østby

Da Bjørg Sigrunn kom til gården var det mye fuktighet og vann i bakgården. To steder gikk takrennene rett ut i bakgården. Når det var mye regnvær, fløt det vann i hele bakgården. Hun gravde ned takrennene under bakken og la dem i rør. Hun har spadd opp og gjort det som hun måtte gjøre for å få en plen. 

Energien

Det var energien i gården som gjorde at Bjørg Sigrunn Glesnes forelsket seg i gården. 

– Jeg sto utenfor og bare så på huset, fordi jeg ble vist det. Og tenkte hva er det med dette huset? Og jeg sto utenfor og kjente den gode energien. Det var nesten så jeg ble dratt fra gaten og inn i gården her, sier Glesnes. 

Nå er det gått 22 år og tid for andre ting. Da hun bestemte seg for å selge gården var det tøft, men alt til sin tid. 

– Jeg blir eldre. Må trappe ned jobbingen. Jeg vil bli kvitt gjelden. Og jeg vil bare ha meg selv å tenke på. Rusle i naturen som jeg er så glad i. Padler fortsatt kajakk, vil fortsette med det. Jeg vil fortsette å gå i Femundsmarka. Jeg vil ikke ha ansvar, sier Bjørg Sigrunn Glesnes. 

Regnbuegården. Foto: Tove Østby

I helgen skal hun igjen ha visning på Regnbuegården. Nå er Bjørg Sigrunn spent på om det er noen som får den samme opplevelsen som hun hadde første gangen hun så gården.

– Å jeg skulle ønske det kom noen som kjente den gode energien her, og kjøpte fra hjertet slik som jeg har gjort. Da vil de trives her, sier Glesnes. 

Historien

Skomaker Jensen Krogen som var født i 1750 eide gården tilbake i tid. Hyttearbeider Adam Krog overtok huset etter faren, og det gikk videre til sønnen Jens Adamsen Krog, som var skomaker. Jens ble født i 1806. Han var gift med Elen Katrine Nilsdatter som var født i 1812. Deres datter Marit Jensdatter som ble født i 1842 arvet gården. Hun var gift med banevokter Bersvend Svendsen. 

Den neste eieren av gården var pedellen Gea Gullikstad. Hun bodde der med sine to barn. I 1969 gikk huset over til datteren Inger. I 1973 ble huset solgt til Carl Huswalcker i Oslo. 

Før hadde gården setra Kolbentvollen i Erlia og tre hager i Østerhagan. De ble etter hvert frasolgt. Gårdsdriften ble lagt ned i 1947. 

Historisk kilde: Rørosboka bind 4.

Bjørg Sigrunn Glesnes har bodd i Regnbuegården siden 2004. Foto: Tove Østby

Stensaas Reinsdyrslakteri vinner av Bærekraftprisen 2026

av

Johanne Stensaas kan synge og danse i regnet etter å ha mottatt ny prestisjetung pris i dag. Bærekraftprisen deles ut under Trøndersk Matfestival og hedrer mat- og drikkeprodusenter i Midt-Norge som kombinerer lokal verdiskaping, lønnsom drift og bærekraft på en forbilledlig måte.

– Stensaas Reinsdyrslakteri viser hvordan bærekraft kan omsettes i praktisk handling, lønnsom drift og arbeidsplasser i lokalsamfunnet. De skaper verdier av lokale ressurser, tar vare på tradisjoner og tenker langsiktig. De er en ledestjerne i den fantastiske matregionen vi har her i Midt-Norge, sier konsernsjef Jan-Frode Janson i SpareBank 1 SMN.

Bærekraftprisen er etablert av SpareBank 1 SMN i samarbeid med Trøndersk Matfestival. Målet er å inspirere lokale produsenter til å integrere bærekraft og sirkulær tankegang i hele verdikjeden, fra produksjon til sluttkunde.

Utnytter ressursene til det fulle

Stensaas Reinsdyrslakteri har en solid økonomi og med en imponerende vekst i senere år. Bedriften omsatte i 2025 for 128,8 millioner kroner, en økning på 25 prosent fra året før. Årsresultatet endte på 7,3 millioner kroner.

Juryen trekker særlig fram hvordan bedriften har gjort sirkulærøkonomiske prinsipper til en integrert del av virksomheten. Målet er at minst mulig skal gå til spille, og de siste årene har selskapet redusert sitt årlige avfall med om lag 400 tonn. Samtidig arbeider de målrettet for å redusere utslipp og forbedre energibruken ved anlegget.

Virksomheten benytter i stor grad lokale råvarer som reinsdyr, elg, hjort, fugl, fjellfisk og multer, og prioriterer lokale innsatsvarer der det er mulig.

– Å drive bærekraftig er mer enn økonomisk lønnsomhet. Det handler også om beredskap, arbeidsplasser, kompetanse og levende lokalsamfunn. Stensaas Reinsdyrslakteri leverer på alle disse områdene. De viser at det er mulig å kombinere tradisjon, innovasjon og lønnsomhet på en imponerende måte, sier Janson.

Viktig for lokalsamfunn og beredskap

Juryen legger også vekt på bedriftens betydning for lokalsamfunnet og regionen. Med 32 årsverk i 2025, stabile medarbeidere, lærlingeplasser og sommerjobber bidrar selskapet til kompetansebygging og sysselsetting.

Bedriften har tett samarbeid med både reindriftsnæringen og jegere, og spiller en viktig rolle i verdikjeden for lokale råvarer. I tillegg framheves selskapets beredskapsarbeid, blant annet gjennom lagring og håndtering av matressurser som kan være viktige i ekstraordinære situasjoner.

–Stensaas Reinsdyrslakteri tar vare på råvarene, tradisjonene og menneskene rundt seg, samtidig som de utvikler virksomheten og skaper verdier lokalt. Gjennom mange år har de vist hvordan bærekraft kan være en naturlig del av hverdagen, og de er et inspirerende eksempel for hele den midt-norske matnæringen, sier Brit Melting, daglig leder i Oi! Trøndersk Mat og Drikke.

Stensaas Reinsdyrslakteri viderefører dessuten viktig håndverkskompetanse innen slakting, nedskjæring og foredling, og deler kunnskap gjennom kurs og opplæring.

Om Bærekraftprisen

Bærekraftprisen deles ut av SpareBank 1 SMN i samarbeid med Trøndersk Matfestival. Prisen skal løfte fram mat- og drikkeprodusenter i Midt-Norge som lykkes med å kombinere bærekraftig drift, lokal verdiskaping og sunn økonomi. 

Årets tre finalister var Stensaas Reinsdyrslakteri, Inderøy Mosteri og Jentene på Tunet. Ved vurderingen har juryen lagt vekt på økonomisk soliditet, lokal ressursbruk, sirkulærøkonomi, beredskap, kompetanseutvikling og bidrag til samfunnsutvikling. 

Som vinner av Bærekraftprisen 2026 mottar Stensaas Reinsdyrslakteri bistand til bærekraftsrapportering og klimaregnskap fra SpareBank 1 SMN Regnskapshuset. Premien har en verdi på over 100 000 kroner.

Juryen har bestått av bærekraftsjef Jan-Eilert Nilsen, banksjef landbruk Anja Gotvasli og Hans Tronstad fra SpareBank 1 SMN samt daglig leder Brit Melting i Oi! Trøndersk Mat og Drikke.