I helge arrangerer NAF MC Røros og Nord-Østerdal landstreff på Røros. Hovedbasen er en Lavvo utenfor Røros hotell, og det er samling både i kveld og lørdag kveld. Motorsyklistene blir hele helga å se over alt på Røros. Det er flere utflukter både i og rundt byen hele helga. Frivillige fra arrangørklubben kledd i gule vester, står for organiseringen.
NAF MC jobber for å heve motorsyklistenes kompetanse og et av målene er å redusere antall MC-ulykker. NAF MC Røros og Nord-Østerda er en del av et nettverk av klubber med varierte aktiviteter hele året.
Rørosjenta Ingvild Blæsterdalen jobber for tiden med å lage musikk til teaterforestillingen “En mann ved navn Ove”, som Turneteateret Trøndelag skal ut på turne med i høst.
Hør intervju med Ingvild Blæsterdalen om å lage teatermusikk:
Dette er nytt for Ingvild Blæsterdalen. Hun har laget en del annen musikk tidligere, men ikke teatermusikk. Det er laget et par gode filmer av historien “En mann ved navn Ove”, som opprinnelig er ei bok, så dette er trolig en historie som mange kjenner til. Til høsten settes historien opp med Turneteateret i Trøndelag med Paul Otta Haga. Det blir et forteller-teater der Haga spiller alle rollene.
– Jeg har vært heldig å få oppdraget med å lage musikken. Det er både spennende og så klart litt skummelt når man ikke har gjort det før akkurat det. Man må jo ta noen sjanser og prøve seg på ting for å komme seg litt videre også, så det er spennende, sier Ingvild Blæsterdalen.
Forestillingen skal spilles på alle spillestedene til Turneteateret Trøndelag, blant annet Røros 8. november i Storstuggu.
– Musikken vil bli innspilt så jeg kommer ikke til å være med selv, men musikken blir med, sier Blæsterdalen.
Røros
I dag bor Ingvild i Verdal med familien sin. Ifølge Ingvild er det for sjelden det blir turer til Røros. Det skal bli noen sommerturer i sommer, hun har lyst til å se Elden som det er lenge siden hun har sett.
– Begge foreldrene mine bor jo der, men de er ganske flinke til å være her også. Det er full fart da. Vi har tre barn i den travleste alderen. Det er mye fotballcuper og spilling her som gjør at det er ikke ofte nok vi er på Røros føler jeg, men nå blir moren min pensjonist i sommer og pappa er pensjonist så vi får til å treffes en del ihvertfall, sier Ingvild Blæsterdalen når Rørosnytt var på besøk hos henne i Verdal.
Daglig leder Trond Ole Schjølberg og styret i Kjellmark AS er enige om en plan for et kontrollert generasjonsskifte i selskapet til neste år. Etter over 25 år som leder i Kjellmark AS nærmer det seg pensjon. Trond Ole Schjølberg fratrer rollen som daglig leder den 1. juli 2027.
– Trond Ole har gjennom sitt lederskap vært en sentral drivkraft i utviklingen av Kjellmark AS som den største totalentreprenøren i Fjellregionen. Styret er svært tilfreds med at vi sammen har kommet frem til en plan som gir forutsigbarhet for ansatte, kunder og samarbeidspartnere, samtidig som den legger til rette for en god overføring av ansvar til ny ledelse, sier styreleder Vegard Aune.
Etter fratreden som daglig leder vil Trond Ole Schjølberg videreføre sitt arbeidsforhold i en overgangsperiode frem til 1. juli 2028. I denne tiden vil han arbeide med markeds- og salgsarbeid, oppfølging av sentrale kunder og bidra til overføring av kompetanse og relasjoner til den nye ledelsen.
– Jeg er glad for at vi har funnet en løsning som både ivaretar selskapets behov og gir meg muligheten til å bidra i en overgangsperiode. Jeg ser frem til å støtte selskapet og den nye daglige lederen i arbeidet med å videreutvikle Kjellmark AS, sier Trond Ole Schjølberg.
Kjellmark AS går med dette inn i et planlagt generasjonsskifte, med mål om å videreføre selskapets sterke posisjon og legge grunnlaget for fortsatt vekst og utvikling. Styret vil i løpet av høsten 2026 innlede en prosess for å rekruttere ny daglig leder.
Kjellmark AS er i dag den største og eldste totalentreprenøren mellom Elverum og Støren. Selskapet har hovedkontor på Røros med avdelinger i Tynset, Ålen og Trondheim. Selskapet er en viktig del av Kjellmarkgruppen som totalt sysselsetter 120 ansatte og har en årlig omsetning på ca. 300 MNOK.
Pressemelding fra Røros videregående skole om førsteinntaket ved skolen 2026–2027:
Førsteinntaket til skoleåret 2026–2027 viser at Røros videregående skole fortsatt står sterkt som et attraktivt utdanningstilbud i regionen. Etter første inntak er det tatt inn 243 elever, noe som er et godt resultat og i tråd med skolens forventninger.
Av de 243 elevene som har fått tilbud om plass, er 109 elever tatt inn på Vg1, 87 elever på Vg2 og 47 elever på Vg3.
Det er samtidig viktig å understreke at det fortsatt er betydelig usikkerhet knyttet til tallene. Erfaring viser at elevtallene kan endre seg gjennom både andre og tredje inntak (nytt av året), samt ved flyttinger og omvalg. Det er også tatt inn elever fra Innlandet som også har søkt og vil kunne takke ja til skoleplass der. På nåværende tidspunkt anslår skolen at det endelige elevtallet vil kunne lande et sted mellom 219 og 243 elever ved skolestart.
Det er svært gledelig at en meget stor andel av ungdommene som har søkt seg til Røros videregående skole, har skolen som sitt førstevalg. Det betyr at mange av elevene har kommet inn på den skolen de ønsker seg til. De aller fleste søkerne kommer fra Røros kommune, Holtålen kommune og Os kommune, noe som bekrefter skolens rolle som en viktig, og i praksis, en nærskole for ungdom i regionen.
Stor interesse for yrkesfag
Ved årets inntak er det særlig stor interesse for Vg1 Teknologi- og industrifag. Programområdet fyller to klasser, og det er samtidig venteliste. Skolen registrerer også med glede at en betydelig andel av de inntatte elevene her er jenter, noe som bidrar til økt mangfold innen tekniske og industrielle fag.
På Vg2 Industriell produksjon er det full klasse, noe som understreker den sterke interessen for industrifagene.
Det er også positiv utvikling på Vg2 Salg, service og reiseliv, som har god søkning. Dette er særlig gledelig ettersom programområdet var satt på pause i skoleåret 2025–2026.
Stabil interesse for studiespesialisering
Innen studiespesialisering er søkertallene stabile og gode. På Vg1, Vg2 og Vg3 Studiespesialisering ligger elevtallet på om lag 25 elever per klasse, noe som gir et godt grunnlag for videre drift og et solid fagmiljø.
På Vg3 Påbygging til generell studiekompetanse er det også tatt inn en stor elevgruppe.
Et inntak som samsvarer med forventningene
Samlet sett vurderer Røros videregående skole årets førsteinntak som godt. Inntaket fremstår slik skolen hadde håpet på, uten negative overraskelser.
Vi er godt fornøyd med søkertallene og interessen for skolens utdanningstilbud. Særlig positivt er det å se den sterke interessen for teknologi- og industrifagene, samtidig som vi opprettholder stabile og gode tall på studiespesialisering. Dette gir et godt utgangspunkt for skoleåret 2026–2027, skriver rektor ved Røros videregående skole, Martin Løvø i pressemeldingen.
Veien videre i inntaksprosessen
Svarfrist første inntak: 15. juli 2026
Andre inntak: ca. 5. august 2026 – svarfrist 10. august
Tredje inntak: ca. 13. august 2026 – svarfrist 16. august
For mer informasjon om inntaksprosessen vises det til skolens hjemmeside eller Trøndelag fylkeskommunes nettsider.
Om en uke er det klart for Røros Handelsstands Forening sitt store sommerarrangement, Nattåpent. Fredag 10. juli blir det liv og røre i sentrum av bergstaden Røros fra formiddag til sen kveld. Alt ligger til rette for en skikkelig folkefest.
Hør styremedlem i Røros Handelsstand, Renee M. Svendsen fortelle om årets Nattåpent.
Det blir aktiviteter for hele familien, musikk og underholdning på scenen i Bergmannsgata, butikker, gallerier og spisesteder holder åpent til langt på kveld, de fleste til klokken 24.
På scenen i Bergmannsgata skal unge lovende musikere fra Ungdommens Hus og kulturskolen i Røros kommune opptre på dagen. På ettermiddagen er det voksne som tar over scenen.
– Rørosbanken er et kjempegodt medlem i Røros Handelsstand. De er med å støtte arrangementet slik at vi kan fordele litt honorar til dem som er med å spille. Det er viktig for barna å få litt når de er med. Uten dem hadde det blitt dårlig med underholdning, sier styremedlem i Røros Handelsstand, Renee M. Svendsen.
Robert Holm er konferansier på scenen på dagtid. På ettermiddagen er Christoffer Laugen konferansier.
Opplev Røros
Nytt av året er at Røros Handelsstands Forening har samarbeidet med Opplev Røros om programmet i forkant av arrangementet.
– Vi har hatt et samarbeid med dem for å hjelpe oss å sette opp programmet. De er jo gode på arrangement, og det har vært veldig fint for oss. Det er mange som er opptatt og jobber ikke med dette til daglig. Så det er vi veldig glade for. Det har fungert kjempefint så vi har fått et flott program, sier Svendsen.
Galåvolden Gård kommer til Bergmannsgata med isvognen. På Plattingen i Kjerkgata kan man møte Femundløpet og Norges Veteranforbund, Røros og omegn Lymfødem/Lipødemforening og Røros Volleyballgruppe.
I parken på Nilsenhjørnet blir det lek med NEAS, rebusløype for store og små med start i parken. Røros Amcarklubb og Bergstaden og omegn MC skal ha oppstilling av kjøretøy.
I Lars-Persagården spiller Frode Haarstad og Tuveia. Take Five spiller i Kaffestuggugården. Og trubadurene Pedersen/Nilsson spiller på SkanckeBua.
Renee M. Svendsen forteller at finværet er bestilt til Nattåpent.
Passasjerene som reiser med SJ Norges regiontog i Trøndelag og fjerntog i Nord-Norge er landets mest fornøyde kunder.
Det viser Jernbanedirektoratets ferske kundetilfredshetsundersøkelse for andre kvartal, hvor de reisende gir SJ Norge, som kjører midt og nord i landet, 87av 100 poeng. Det er et godt resultat og stabilt fra samme periode i fjor.
Rørosbanen er en del av SJ sitt regiontilbud i Norge. Det har pågått mye anleggsarbeid på Nordlandsbanen for å reparere skadene etter kvikkleieraset i august i fjor. Etter å ha vært stengt i litt under ett år åpnet togtrafikken langs Nesvatnet igjen mandag 22. juni.
–SJ Norge har gjort en stor innsats med å ivareta sine passasjerer mens reparasjonene pågikk. Nå er Nordlandsbanen endelig åpnet igjen for normal trafikk. Gratulerer til dem med en solid tilbakemelding fra de reisende, sier Jernbanedirektør Anne Iren Fagerbakke.
En god måned for punktligheten
Kundetilfredsheten henger tett sammen med forutsigbarheten i togtilbudet. Jernbanen har et punktlighetsmål på 90 prosent for togene som frakter passasjerer. For mai måned var punktligheten i hele landet på 90,1 prosent. Mai ble dermed den beste måneden så langt i år, med 19 av 31 dager med en punktlighet på 90 prosent eller mer.
– Bedre punktlighet kommer ikke av seg selv. Hele jernbanesektoren arbeider systematisk og målrettet hver eneste dag med å identifisere, prioritere og gjennomføre både små og store tiltak som samlet gir varige forbedringer. Resultatene i mai bekrefter at dette arbeidet virker, og gir oss ekstra motivasjon til å fortsette å styrke punktligheten videre, sier Fagerbakke.
God informasjon og trivelige konduktører
Kundetilfredshetsundersøkelsen måler også hvilke passasjergrupper som er mest eller minst fornøyd med sin togreise. Det er også i andre kvartal de som reiser på fritidsreiser med overnatting som er mest fornøyd, mens pendlerne gir den laveste poengsummen.
Passasjerene er jevnt over fornøyde med informasjonen de får om bord på toget og personellet de møter.
– Vi er veldig fornøyde med at togselskapene er så opptatt av å yte god kundeservice, og det er veldig gledelig at passasjerene gir tilbakemelding på at de merker innsatsen. Nå som høysesongen for feriereiser starter er det flott at passasjerene møter trivelige og kompetente konduktører om bord på toget, sier jernbanedirektøren.
Responsen var overveldende da Kunst & Kaos i fjor inviterte profesjonelle kunstnere fra hele Norge og det sørsamiske området i Sverige til å søke utstillingsplass på Røros. Totalt mottok de 126 søknader. Det har ført til at mange nye kunstnerne vil være med å prege Røros framover. Søknadene til Open Call har blitt til et tett utstillingsprogram på Røros de neste to årene.
Hør driverne av Kunst & Kaos fortelle om Open Call
– Vi fikk helt utrolig mange søknader. Mange, mange flere enn det vi hadde forventet. Så det blir nå til et utstillingsprogram ikke bare i 2026, men jeg tror vi har kommet til våren 2028 nå snart, sier Sigrid M. Jansen, som er en av driverne av Kunst & Kaos.
Festivalkunstner først ut
Aller først ut var Ingrid Viksmo som var festivalutstiller under årets Røros Folk Festival. Hun var en av kunstnerne som søkte om utstillingsplass.
Ingrid Viksmo var festivalkunstner under Røros Folk Festival. Foto: Tove Østby
– Vi fikk nesten 130 søknader. Det betyr jo at vi da selvfølgelig har sendt ut mange nei da. For det blir ikke 130 nye utstillere her. Men det betyr også at det var så mange interessante, morsomme og spennende at det ble mange flere som fikk ja enn vi hadde tord å håpe på da, når vi lyste ut dette her. Så det kommer mange utstillinger på Røros hos Kunst og Kaos fremover nå, med kunstnere som aldri har stilt ut på Røros før. Fra deler av landet som kanskje ikke er så kjent for oss. Og kunstnere som aldri har stilt ut sammen fordi vi har kuratert dem sammen og satt sammen, sier Jansen. Hun legger til at de har kunstnere til et veldig variert, rikt og stort program, og det koser hun og Ellen Kristine Klemmetvold seg skikkelig med.
Bucketlisten
Røros er et spesielt sted. Det er et sted som mange har på bucketlisten sin, det tror en av driverne av Kunst & Kaos, Ellen Kristine Klemmetvold er årsaken til at det er så mange kunstnere som ønsker å stille ut på Røros.
– Vi tenker jo at det må være litt oss også. Det er vi som har sendt ut Open Call. Vi får jo jevnlig spørsmål fra kunstnere om å stille ut her, det gjør vi. Vi sier mer nei enn vi sier ja. Og så hadde vi lyst til å få med hele landet, få bredden. Kunstlivet i Norge er veldig regionalt, så vi hadde litt lyst til å se hva som fantes andre steder i Norge også. Vi har selvfølgelig en overvekt av Midt-Norske kunstnere. Det som jeg synest kanskje er noe av det morsomste med denne jobben her er kuratering, og det å kunne kuratere fra et slikt bredt spekter, så mange kunstnere, sette sammen kunstnere som aldri har stilt ut sammen før det var skikkelig artig, sier Ellen Kristine Klemmetvold.
Høstutstilling
Den neste utstillingen som er et resultat av Open Call blir høstutstillingen hos Kunst & Kaos som åpner 5. september. Det er åtte kunstnere som aldri har stilt ut sammen før, som ikke kjenner hverandre. Det er åtte kunstnere som Sigrid og Ellen har satt sammen med film, tekstil, maleri, skulptur, akvarell og smykker, som de tror blir en spennende og fin helhet. Da blir det bakgårdsfest igjen også, og det bruker å være en suksess.
På fredag var Røros Hotell vertskap for ultraløpet “Tänndalen 100 miles”. Nå er sommersesongen kommet for fullt til Røros Hotell, og hotellet skal være vertskap for store og små. Hotellet er bortskjemt med at om sommeren har de fulle hus stort sett hele sommeren.
Hotellsjef Lena Lindgren og salgssjef Kim Nyrønning forteller om sommeren ved Røros Hotell.
Hotellsjef ved Røros Hotell, Lena Lindgren forteller at det er mange som besøker Røros både fra Norge og utlandet. Svenskene og danskene har også begynt å få opp øynene for destinasjonen. Hotellsjefen har troen på at dette blir en god sommersesong som alltid.
Barn
Røros Hotell er et hotell som er tilrettelagt for familier og barn. Hotellet har lekeland, basseng og badeanlegg slik at de har mye å tilby til små og store. Uavhengig av været skal det være muligheter til å få en fin familieferie på hotellet.
Lekeland
For et lite år siden ble hele lekelandet renovert. Lekelandet er veldig populært for de minste gjestene. Hotellet satser også på tilbud til litt større barn og har fått på plass biljardbord, shuffleboard og dart i eget rom.
Uteområde
Hotellet har store uteområder. Bak hotellet er det lavvo og grill som er tilgjengelig for gjestene. Rett utenfor døren til hotellet er det fantastiske naturområder.
– Hovedoppgaven vår på sommeren er å være et godt vertskap. Ta folk godt imot, og representere regionen vår på en god måte, sier hotellsjef ved Røros Hotell Lena Lindgren.
Rørosmuseet og butikkene i gata er kjempepopulære for gjestene ved Røros Hotell.
– Vi bruker å si til dem at det må settes av tid til å gå en tur i gata. For mange blir jo det en historisk vandring i seg selv. Rørosmuseet er også et tilbud som våre gjester bruker veldig mye, sier Lena Lindgren.
Sverige
Sverige ligger bare en liten time unna Røros. Noen turister bor på Røros Hotell og tar dagsturer til Sverige.
– Med det gode samarbeidet vi har med dem så lager vi også pakketilbud. Om det er halvdags aktiviteter eller om det er heldagsaktiviteter så har de mye å tilby selv om de er nok kanskje aller best på vinteren, så har de også et bredt tilbud på sommeren, sier salgssjef ved Røros Hotell, Kim Nyrønning.
Explore Trøndelag har sendt ut en pressemelding om sommerferietips i Trøndelag. Blant tipsene finner man Elden.
Fra Nidarosdomen, verdens nordligste pilegrimsmål, til smaksopplevelsene langs Den Gyldne Omvei, byr Trøndelag på en unik kombinasjon av kulturarv, kulinariske opplevelser og storslått natur. Dette er stedet der Norge tok form, noe som markeres fram mot tusenårsjubileet i 2030. I Trøndelag er historien alltid nær. Levende kystkultur, sterke mattradisjoner og lokale produsenter gjør regionen til et av landets mest autentiske reisemål om sommeren. Her møtes moderne opplevelser og flere hundre år gammel kulturarv – i et tempo som gir rom for å oppleve mer.
Midt i hjertet av Trondheim, i Erkebispegården ved Nidarosdomen, arrangeres Sommer i Borggården fra 14. til 19. juli – en av byens store familiearrangementer. Over seks dager i juli fylles borggården med liv, aktiviteter og historisk formidling.
Midt i Trondheimsfjorden ligger Munkholmen, et populært utfartssted med både historie og bademuligheter – perfekt for en sommerdag i byen.
Med nytt årskort fra MiST – Museene i Sør-Trøndelag får du tilgang til 12 museer i hele regionen, fra Røros og Løkken til Trondheim, Hitra og Rindal. Årskortet gir inngang til en rekke opplevelser – fra industrihistorie til kunst og kulturarv – og er gyldig i ett helt år. Også i år byr museene på et variert sommerprogram med aktiviteter og opplevelser for både store og små.
I Namdalen tilbyr nyåpnede Park Nordica en unik naturopplevelse der du kommer tett på dyrene i rolige og naturlige omgivelser. Her beveger du deg gjennom et skoglandskap hvor innhegningene er integrert i naturen, og møter blant annet bjørn, ulv, gaupe og elg – på dyrenes premisser.
På Steinvikholmen slott arrangeres Steinvikholmsommer fra 27. juni til 16. august. Her kan publikum bli med på daglige omvisninger i historiske omgivelser, med faste tider. I helgene fra 4. juli tilbys det også escape rooms, som gir en engasjerende og lærerik opplevelse for hele familien.
Langs Den Gyldne Omvei på Inderøy kan besøkende nyte prisvinnende lokalmat, kunst og gårdsopplevelser – en smakfull reise gjennom det beste regionen har å by på. På Nils Aas Kunstverksted har de nylig åpnet utstillingen, «Mens det brenner» fra Øystein Pålsønn Lønvik, og tilbyr sommerverksteder.
På Stiklestad Nasjonale Kultursenter inviteres publikum til levende historiefortelling med Vikingsommer på Stiklestad, der hele familien kan oppleve vikingtid og middelalder på nært hold.
I Snåsa finner man Saemien Sijte, vinner av «Årets museum 2026». Museet er det nasjonale museet for sørsamisk historie og kultur, og gir en unik mulighet til å oppleve samisk identitet som en levende del av Trøndelag i dag – med fokus på språk, reindrift og samspillet mellom mennesker og natur.
På Røros settes det tradisjonsrike spelet Elden opp – en sterk og spektakulær forestilling i historiske omgivelser som finner sted fra 22. juli til 1. august.
Explore Trøndelag jobber med å utvikle og markedsføre Trøndelag som en helårig, bærekraftig destinasjon. Med et kunnskapsbasert fokus tilpasser de skiftende trender og markeder for å inspirere til reiser, både nasjonalt og internasjonalt. De ønsker ikke bare flere besøkende, men de rette reisende – bevisste gjester med lavt klimaavtrykk og økonomisk handlekraft.
Det er mye historie i de gamle bygårdene i Bergmannsgata. Ann-Eliz Helld eier to av gårdene. Nå har hun nye ideer og planer og ønsker å selge både Bergmannsgata 24 og 26.
Ann-Eliz Helld forteller at det er mye spennende historie i bygårdene hennes. Hun har alltid vært glad i historie, men hun var ikke forberedt på hvor utrolig spesielt det var å få bo og jobbe i to av bygårdene midt i det spesielle sentrumet, Røros.
– Det har vært veldig gøy, sier Ann-Eliz Helld.
Hør intervju med Ann-Eliz Helld om livet i Bergmannsgata 24 og 26.
Ann-Eliz Helld kommer ikke fra Røros. Det var en tilfeldighet som gjorde at hun flyttet hit. Hun og søsteren var på Rørosbesøk. De gikk i Bergmannsgata og fikk se at eiendommen nummer 26 var til salgs. Ann-Eliz hadde en jobb hun trivdes godt i, men hadde begynt å tenke på om hun skulle bruke mer tid på å male.
– Vi valgte å kontakte megler vi og se på det. Og jeg dro hjem og sa opp jobben, solgte eiendommen og flyttet. Det er ikke så mange impulshandlinger på det nivået jeg har foretatt i livet, men det gjorde jeg da. Jeg fikk mange spørsmål: Kjenner du noen der? Det gjorde jeg jo ikke. Men jeg sa at det er jo folk der. Fortsatt får jeg spørsmål om når kommer du tilbake. Men jeg trives veldig godt her, så selv om jeg skal selge eiendommene så blir jeg i området, sier Ann-Eliz Helld. Etter at hun kjøpte bygården åpnet hun galleri i første etasje.
Familiegård
Hun har funnet ut at nummer 26 har vært en familiegård som har fulgt familier ledd for ledd. Det er to familienavn som går mest igjen i forhold til når de har arvet eller overtatt. Hun har forstått det slik at noe av tømmerkassen er fra slutten av 1700-tallet. En vegg inne i huset vitner om den gamle tømmerkassen.
Da Ann-Eliz Helld kom til nummer 26 var hun i kontakt med byantikvaren. Da fikk hun bilder av hvordan det så ut før i tiden. I årenes løp har det trolig blitt satt ulike preg fra ulike generasjoner.
Da Ann-Eliz Helld kom dit i desember 2012 sjekket hun med Røros kommune på forhånd og søkte om å gjøre endring i første etasje og åpnet forretningsvirksomhet der. Men nå når den er til salgs så går den tilbake til at det er en tomannsbolig.
– Dersom noen har andre planer her må de gjøre som meg, søke og sjekke opp om det er innenfor det man vil ha på Røros da. Selv har jeg leid ut hybelleilighet innimellom. Hatt mange fine ungdommer som en periode har vært i praksis på Røros. Alt i fra museet, røntgen, politi og media, som har vært et par måneder og noen litt lenger, sier Helld.
Hun er blitt veldig glad i huset som hun har fått lov å bo i.
– Det blir litt spesielt for jeg som er interessert i slikt føler jo nesten at det er mye levd liv i veggene. Og du blir litt sånn ærefrykt over for alle de generasjonene som har levd og bodd her og hatt sitt liv, sier Ann-Eliz Helld.
Rådhuset
I de årene hun har bodd i Bergmannsgata har hun sett tvers over gaten og sett på rådhuset.
– Et fantastisk bygg. Etter at det ble pusset opp er det så flott utvendig at du blir glad av å se på det, sier Ann-Elliz Held.
Det siste året etter at hun fikk litt problemer med øynene sine, som gjør at hun gradvis har redusert driften, har hun prøvd å sette seg litt mer inn i historien til rådhuset og Catharina Borchgrevink.
– Det jeg ikke visste og som var litt gøy å sette seg inn i var hvor mye hun bidro til samfunnet på Røros og omegn. Jeg blir glad når jeg leser om henne og om at hun den gangen var så opptatt av hvordan de andre hadde det rundt seg, sier Helld.
Nedenfor rådhuset ligger Leighgården. I første etasjen har det vært tomme lokaler en periode. Nå er Ann-Eliz glad for at det blir aktivitet der igjen.
Nummer 24
Etter hvert kjøpte Helld også nummer 24 i Bergmannsgata. Der har hun drevet Lysstrålesenteret som har gitt arbeidspraksis til mange ungdommer.
Historien til nummer 24 forteller også at det har vært mye aktivitet gjennom årene. På slutten av 1600-tallet var det skifte etter Oluf Brønnli og hans hustru. Han var holdt for å være velholden. På 1800-tallet losjerte blant annet enkefru Elen Johannesdatter Østhus.
– I min historiske fantasi så jeg for meg at hun gikk staselig rundt der, så vi hadde litt moro med det. Noen husker kanskje at vi noen år hadde en figur som sto utenfor trappen, en dame som vi kledde opp slik som vi trodde de var kledd i den tiden. Med sort lang kjole, hvit forkle med rysjer, med serveringshette og utstyrt med ei kanne sto hun utenfor trappen inn til der vi har hatt kafe, og ønsket velkommen. Om sommeren var det mange som tok bilder av barna sine sammen med henne. Når du leser historien så får du mange tanker bakover hvordan har det vært, sier Ann-Eliz Helld.
Det har vært forskjellige virksomheter i huset. Det har blant annet vært vinutsalg, syetablissement, bokhandel og bakeri. Da Ann-Eliz kom til Røros var det barnetøy.
– Der også har det vært mye levd liv. Mange som har fortalt at jeg husker at jeg var her da jeg var ung eller da jeg var barn. Og da var det slik og slik. Det har vært utrolig spennende å få høre slike historiske fortellinger. Og så er det med gamle hus, (jeg tenker) det er spennende hvordan de har benyttet lokaliteter, bygd på, endret, gjort ting etter hva de har drevet med, sier Helld.
Trapp
På en av veggene i nummer 24 ser man merker på en vegg etter at det har gått trapp opp til andre etasje. Slikt synes Ann-Eliz Helld er spennende å se. Det sier noe om hvordan det har vært der.
Her har det en gang i tiden vært en trapp. Foto: Tove Østby
I underetasjen har Ann-Eliz og Lysstrålesenteret hatt rammeverksted. Hun tror at underetasjen ikke er like gammel som bygget. På loftet kan man se hvordan det har vært en gang i tiden. Der er det gamle gulvplanker. De siste årene har det blant annet vært maleverksted, og aktivitet under Rørosmartnan.
Også i bakgården har Lysstrålesenteret hatt aktivitet, blant annet ei som solgte ullprodukter.
Det som Ann-Eliz setter mest pris på i nummer 24 er utsikten. Når hun har stått og jobbet på kjøkkenet og jobbet sammen med ungdommer, lukker opp vinduet og det er masse folkeliv.
– Du blir liksom en del av det. Lukker opp vinduet så du hører musikk og du er en del av det. Og så har det vært gøy å se alle de gangene som jeg har sett at noen begynner å se seg rundt og skjønner hvor det er og så ser jeg litt nøyere og da har det veldig ofte vært kjente fra Østlandet som lurer på hvor er hun. Ja, det har vært trivelig å bo her. Og de som på et tidspunkt overtar et eller begge stedene tenker jeg at kanskje er opptatt av historie. Og hvis de ikke er det så skal man ikke se bort fra at man blir det, for det er helt spesielt å få leve og bo midt i den historisk spennende atmosfæren, sier Ann-Eliz Helld.
