Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Pressekonferanse med historisk sus

av

Striden om konsesjonskraft mellom Ren Røros AS og Røros kommune har blitt saken som har gått og gått, men aldri kom til retten. I dag signerte styreleder i Ren Røros Lars Stenvold Wik og ordfører Sadmira Buljubasic en uoppsigelig avtale, som bestemmer hvor skapet skal stå for all ettertid. I TV-vinduet under kan du se hele den historiske pressekonferansen.

Historisk pressekonferansen

Avtalen som nå er inngått mellom Ren Røros AS og Røros kommune, kom på plass fordi begge parter ønsket en avklaring. Partene havnet i denne situasjonen, fordi det ble bestemt at alle norske E-verk skulle ha offentlig eierskap.

Røros E-verk var et av de de første e-verkene som ble etablert i Norge. Kraftproduksjon startet allerede i 1897, og da i regi av Røros kobberverk. Det handlet fra starten om å elektrifisere gruvedriften.

2. juni i 1912 ble E-verket stiftet som et andelslag, som besto av alle huseiere som var abonnenter på lys og kraft. Fra starten var e-verket 100% privateid. I 1976 ble Røros Elektrisitetsverk AS etablert. Da var det 2000 andelseiere som fikk en A-aksje à kroner 50 hver, og tilsvarende fikk Røros kommune 2000 aksjer à kroner 50. Det kommunale eierskapet var fra da 50%.

I 1986 ble den kommunale eierandelen økt til 67%, og det skjedde av tvingende nødvendighet for videre drift. Konsesjonen selskapet fikk for å drive Kuråsfossen kraftverk ble gitt i 1936, og var tidsbegrenset. Stortinget hadde i 1985 vedtatt at en betingelse for tidsubegrenset konsesjon skulle være ⅔ offentlig eie.

Røros kommune betalte aldri kontant for sine eierandeler, men en del av avtalen var at Røros E-verk selv skulle disponere konsesjonskraften. Slik har praksisen vært siden. Konsesjonskraften er en del av inntektene fra kraftsalg, som tilfaller kommunene der naturressursene er utnyttet.

I alle årene som har gått siden, har Røros kommune ikke tjent penger på sin konsesjonskraft slik andre kraftkommuner, som for eksempel Tydal kommune har gjort. Inntektene kommune sa fra seg, viste seg på grunn av prisutviklingen, å bli betydelige beløp.

Det er sagt og skrevet mye om kommunens store tap på denne ordningen, men det er aldri beregnet nøyaktig. En del av bildet er at kommunen fikk aksjene uten å betale for dem, og at Røros kommune, som ⅔ av aksjene har fått utbetalt utbytte av selskapets overskudd, og vunnet på verdistigningen i selskapet.

Avtalen som har kommet på plass nå, kommer som resultat av at begge partene ønsket en løsning på en langvarig og energitappende konflikt. Det skjedde etter et initiativ fra tidligere ordfører Isak V. Busch, som har forhandlet på vegne av kommunen sammen med Kjell Magnus Krog (H).

Arkitektene bak den endelige løsningen er partenes advokater. Røros kommunes advokat i prosessen har vært Ulf Larsen fra advokatfirmaet Lund og co.

Advokat Ulf Larsen intervjuet av Tore Østby

Om avtalen er god eller ikke, vil det trolig være forskjellige meninger om hos begge parter. Utgangspunktet var at Røros kommune ville ha alle konsesjonsinntektene, og utgangspunktet for Ren Røros AS var å beholde alle konsesjonsinntektene fremover, slik avtalen som opphørte i dag slo fast.

Den nye avtalen bestemmer at for gamle utbygginger beholde Ren Røros AS disposisjonsretten, og for nyere og fremtidige utbygginger, får kommunen konsesjonsinntektene. Trolig vil riktig beskrivelse av resultatet bli omtrent som følger. Ingen av partene er helt fornøyd. Noen på begge sider av konfliktaksen vil noen være svært misfornøyd. Et mindretall i kommunestyret stemte i dag for å avvise forhandlingsresultatet. Noen av de private eierne er, etter det Rørosnytt kjenner til, heller ikke fornøyd.

Kommuneledelsen og ledelsen i Ren Røros er nok lettet over at en gammel slitsom konflikt er parkert. Det var god stemning under den høytidelige signeringen i dag.

Lars Stenvold Wik og Sadmira Buljubasic har signert avtalen. Dermed kommer ikke saken opp for domstolen. Hva den historiske dommen over avtalen blir, gjenstår å se.

Redd Barna-butikken åpnet

av

I formiddag åpnet bruktbutikken Røros Redd Barna i Kjerkgata 25. Før butikken ble åpnet for kunder var de som hadde bidratt slik at prosjektet med butikken ble en realitet invitert til kaffe og kake. Butikken drives av engasjerte frivillige og overskudd fra butikken går til Redd Barnas arbeid for barns rettigheter.

Ideen

Røros Redd Barna er den andre bruktbutikken som Redd Barna har. Den første butikken ligger på Tynset. Prosjektet med butikken på Røros startet i slutten av januar i år, da var det fire damer som satt å drakk kaffe og ideen om bruktbutikk på Røros ble kastet frem over kaffekoppene. Tre måneder senere hadde de en god startkapital, butikklokale og avtale med Redd Barna. 

Fire damer har blitt til seks damer som har et definert ansvar i prosjektet. De fire opprinnelige utgjør styret i lokallaget til Redd Barna Røros, som ble stiftet i april i år. Borghild Krog er leder. Tove Ødegård og Berit Kristin Sevatdal er butikkansvarlige. I tillegg til de seks damene er det 35 damer som har signert frivilligkontrakt med Redd Barna. Alle ønsker å være med å jobbe i butikken og holde den oppe i 3,5 dager i uken. 

– Det er veldig artig. Dette har vært et prosjekt som har vært bare helt magisk. Vi har fått til på kort tid en fin butikk synes vi selv. En variert og spennende butikk å gå i fordi vi har hatt så veldig mye velvilje og mange folk har kommet med mye fine varer, sier en av de to butikkansvarlige, Tove Ødegård. 

Skattejakt

Det er nesten en liten skattejakt å gå inne i butikken. Man kan finne fine og varierte ting over hele butikken. I et område for kjøkkenutstyr er det blant annet syltpresse, service, kaffemaskiner og juicepresse. Det er også blant annet kommet inn motorsykkelhjelmer og hansker til motorsykkel. 

Skattejakt. Foto: Tove Østby

På åpningsdagen var butikken fylt opp med varer, og mer varer har damene på lager som skal ut i butikken når det tømmes i hyllene. Det har vært en jevn strøm av varer inn siden det ble kjent at butikken skulle komme. Det tas fortsatt imot varer. Dersom man har noe man ønsker å gi til butikken kan man komme til butikken på tirsdager mellom klokken 11 – 13, da er det varemottak. Det tas også imot varer når butikken er åpen på torsdag, fredag og lørdag. Dersom man kommer innom butikken som kunde kan man også ta med ting som man ønsker å gi til butikken. Damene er glade for alt de får. 

Medhjelpere

Tove Ødegård skal ha med seg mange gode medhjelpere. Det er frivillige i grupper som skal jobbe i butikken. Mellom 30 og 40 damer har meldt seg. De skal jobbe i butikkgrupper på 6,7 og 8 personer i hver gruppe. Hver femte uke skal de ha ansvar for aktivitet i butikken den uken sammen med de som har jobbet frem prosjektet. 

Fra lærer til butikksjef

Tove Ødegård er tidligere lærer ved Røros skole. Hun hadde ingen planer om å bli butikksjef når hun ble pensjonist. 

– Nei, det var ikke i heltetatt med med i mine tanker, men ideen var der og jeg ble spurt, da var det ingen tvil, dette hadde jeg veldig lyst til å være med på, sier Tove Ødegård. 

Ukene etter at butikk-prosjektet startet har vært hektiske og slitsomme, men det har aller mest vært gøy, trivelig og artig. 

– En natt hadde jeg så mange ideer at jeg måtte stå opp og skrive ei liste før jeg fikk sove. Det liksom dette med å organisere og innrede, det har vært veldig spennende. Og det er masse trivelig folk. Selv jeg som er Rørosing og har bodd her, er store deler av livet er blitt kjent med nye folk. Så det har også gjort inntrykk og vært veldig hyggelig. Plutselig sier du hei til noen flere. Mange trivelige pratestunder i butikken, sier Ødegård. 

Det er like før sommersesongen starter og det blir mange turister og lokalbefolkning som kommer til å gå forbi butikken i Kjerkgata. Det gleder butikkdriverne seg til. 

Klart for åpning av butikk. Foto: Tove Østby

Slutten på en lang skolekamp

av

Nå i kveld samles elever, foreldre, lærere, assistenter og inviterte gjester til skoleavslutning i Glåmos. Dette er en årlig hendelse, men i år er det et svært alvorstynget historisk sus over dette. Nå stenger Glåmos skole ikke bare for sommeren, men for godt.

Skoleavslutninga foregår på låven på Vintervolden. Rørosnytt møtte gammelordføreren i ettermiddag. Hvordan det gikk, kan du se i TV-vinduet nederst i saken.

Hans Vintervold kom inn i politikken, etter at han ledet aksjonen for å bevare ungdomsskolen på Glåmos. Det endte med nederlag for ungdomsskolen, men også med at Hans Vintervold ble nominert øverst på Arbeiderpartiets liste, og ble valgt til ordfører. Historiens ironi ville det slik at når ungdomsskolen på Glåmos ble nedlagt, var det Vintervold som satt med ordførerklubba.

Nå er trolig nedleggelse av Glåmos skole foreslått for siste gang. Vintervold er litt usikker på det også.

Hans Vintervold intervjuet av Tore Østby

Det er så trist at det er slutt for godt

av

Gunnveig Sandnes er assistent ved Glåmos skole, og hun gruer seg til morgendagen og dagene som kommer uten elever. Glåmos skole er vedtatt nedlagt, og til høsten skal også elevene fra Glåmos møte på Røros skole. I dag har Gunnveig Sandnes vært med å forberede den store avslutningen, som foregår på låven på Vintervolden.

Gunnveig Sandnes intervjuet av Tore Østby

Konsesjonskraftstrid løst etter mer enn 30 år

av

Pressemelding:

Røros kommune og Ren Røros AS har kommet til enighet i en sak som har vært gjenstand for uenighet og ulike tolkninger i mer enn 30 år. En ny avtale om disponering av konsesjonskraft ble i dag godkjent av kommunestyret, etter at den tidligere er vedtatt av styret i Ren Røros AS.

Etter konstruktive forhandlinger har partene blitt enige om en løsning som avklarer hvordan konsesjonskraften skal disponeres i framtiden. Avtalen slår fast at Røros kommune er og forblir innehaver og eier av den lovbestemte retten til konsesjonskraft.

Kommunen skal disponere konsesjonskraften fra kraftverk som er kommet til etter 1976, mens Ren Røros AS beholder disposisjonsretten til konsesjonskraft fra kraftverk som eksisterte eller var planlagt da den opprinnelige avtalen ble inngått. Kommunen eier uansett med sine 67 % av aksjene indirekte den disposisjonsretten Ren Røros AS beholder.

Målet har vært å finne en løsning som gir ro, forutsigbarhet og stabile rammer for både kommunen og selskapet fremover.

– Endelig er denne saken løst. Dette er en problemstilling som har skapt uklarhet og uenighet gjennom mange år. Nå har vi fått på plass en avtale som gir forutsigbarhet rundt kommunens konsesjonskraftinntekter og sikrer at verdiene fra våre felles naturressurser kommer både dagens og framtidige generasjoner til gode, sier ordfører i Røros kommune, Sadmira Buljubasic.

Den nye avtalen erstatter avtalen fra 1976 og avklarer flere spørsmål som over tid har vært gjenstand for ulike fortolkninger. Kommunen skal disponere konsesjonskraften fra Tolga og Ormhaugfossen. Ren Røros beholder disposisjonsretten til konsesjonskraft fra kraftverk som eksisterte eller var planlagt i 1976.

– Det har vært krevende forhandlinger, men hele tiden med et felles ønske om å finne en varig og balansert løsning. Det har vi nå lykkes med. Det var avgjørende for Ren Røros at avtalen hensyntar minoritetsaksjonærene for å kunne lande en avtale. Avtalen gir begge parter forutsigbarhet og gjør at vi kan bruke mindre tid på historiske tolkningsspørsmål og mer tid på å utvikle selskapet til beste for kunder, ansatte og lokalsamfunnet, sier styreleder i Ren Røros AS, Lars Wik.

Partene er enige om at avtalen representerer et viktig punktum for en langvarig sak, og samtidig et godt grunnlag for videre samarbeid mellom kommunen og energiselskapet.

Røros på lista til å få forsterket ekomnett

av

Pressemelding fra regjeringen:

Regjeringen dobler tempoet i utbyggingen av forsterket ekom, slik at mobil- og internettjenester fungerer også under ekstremvær og langvarige strømbrudd. Målet er at nettet skal holde i minst 72 timer uten strøm.

– Vi vet krisene kommer, men ikke hvordan de utspiller seg. Vi får mer ekstremvær fremover. Særlig Trøndelag har opplevd strøm- og mobilutfall de siste årene. Når strømmen går, mister vi også mobil- og internettdekning etter noen timer, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung.

Prioriterer beredskap etter flere kriser

Ekstremvær og lange strømbrudd de siste årene har vist hvor sårbart mobilnettet er. Regjeringen trapper derfor opp arbeidet og bruker 210 millioner kroner på forsterket ekom i år, som en del av den nasjonale beredskapssatsingen. Tiltakene innebærer blant annet:

• mer reservestrøm ved utvalgte mobilbasestasjoner

• alternative forbindelser når fiber eller annen infrastruktur svikter

– Trygg kommunikasjon er grunnleggende beredskap. Når kriser rammer, må folk kunne ringe nødnummer. Derfor prioriterer vi nå å gjøre mobilnettet mer robust i hele landet, sier Tung.

Dobler utbyggingen – 20 nye kommuner i 2026

I 2026 får 20 nye kommuner forsterket ekom, dobbelt så mange som året før. Med dette vil 132 kommuner være omfattet av ordningen. Dette inkluderer flere trønderske kommuner som for eksempel Røros, som er en av de 20 nye kommunene som får forsterket ekom.

-Dette er en riktig invisteringer i regionen, denne ekom forsterkningen vil gjøre oss mer beredt på harde vintere og er med på å sikre at vi kan kommunisere trygt, sier stortingsrepresentant Isak Veiderud Bush fra Røros.

Disse kommunene får tiltak i år:

• Meråker

• Midtre Gauldal

• Namsos

• Steinkjer

• Røros

• Oppdal

• Tynset

• Tolga

• Tinn

• Nome

• Bamble

• Fyresdal

• Froland

• Risør

• Tvedestrand

• Flekkefjord

• Fitjar

• Vaksdal

• Sunnfjord

• Voss

Mange av kommunene ligger i områder med krevende værforhold, lange avstander eller særlig sårbar infrastruktur.

Mobilnettet er samfunnskritisk

Når strøm, fiber eller mobilmaster svikter, kan både innbyggere og nødetater miste kontakt.

Hva er forsterket ekom?

• sikrer mobil- og internettjenester under kriser og strømbrudd

• gir utvalgte basestasjoner ekstra reservestrøm og alternative forbindelser

• skal gi minst 72 timers drift uten strøm

• bygges ut i samarbeid med teleselskapene

• mål om å omfatte alle kommuner over tid

Susanne Sundfør kommer til Røros for første gang

av

En av landets mest kjente og anerkjente popartister kommer til Røros for første gang i høst for å spille konsert på Storstuggu lørdag 7.november sammen med sitt band. Dette blir en unik mulighet til å oppleve Susanne Sundfør i ny drakt og på en mer intim scene enn hun normalt spiller, står det i en pressemelding fra Røros konserter.

Til høsten inviterer Susanne Sundfør publikum inn i et nytt musikalsk landskap. Med låter fra hele karrieren, for anledningen kledd opp i toner av bluegrass og country, legger hun ut på en omfattende høstturné sammen med noen av landets fremste musikere.

– Jeg gleder meg til å dele scene med noen av Norges beste musikere i  i høst, hvor vi skal kle om musikken min i en ny countrydrakt. Det blir god gammeldags bluegrass, men også innslag av country, godt inspirert av ikonene Dolly Parton og Alison Krauss, sier Sundfør.

En artist som nekter å stå stille
Gjennom mer enn to tiår har Susanne Sundfør befestet sin posisjon som en av Norges mest anerkjente og kunstnerisk kompromissløse artister. Karrieren har vært preget av en sjelden vilje til å utfordre eget uttrykk, utforske nye musikalske retninger og stadig finne nye veier inn i sitt eget låtunivers.

På denne turneen får publikum oppleve nettopp dette. Kjente og kjære sanger får nytt liv gjennom nye harmonier, akustiske strenger og et musikalsk slektskap til den amerikanske folk- og countrytradisjonen. For Sundførs mange fans blir dette en unik mulighet til å oppdage sangene på nytt, fra artist som fremdeles nekter å stå stille.

En unik opplevelse
Det er fire år siden sist Susanne Sundfør sist gjorde en full Norgesturne og første gangen hun besøker Røros. For publikum er dette en unik mulighet til å oppleve artisten og bandet hennes i et langt mer intimt format enn de store festivalscenene hun normalt spiller.

– Sist vi hadde en så stor artist på besøk på Storstuggu var Highasakite for noen år siden, den konserten ble utsolgt på få minutt, så vi anbefaler publikum å være tidlig ute sier arrangør Thomas Ryjord.



Krass kritikk av kommunens håndtering av batterisaken

av

Jon Anders Kokkvoll (uavhengig representant) kom i dagens kommunestyre med krass kritikk av Røros kommunes håndtering av batterisaken. Dette skjedde i et begrunnet spørsmål. Kokkvoll ønsket å fremme en interpellasjon om saken, men den bli ikke innsendt innen vedtatt frist for interpellasjoner.

Kokkvoll stilte spørsmål om både saksbehandling og kommunens informasjon knyttet til saken.

– Etter mitt, og flere andres syn er det fortsatt behov for avklaringer, særlig knyttet til åpenhet og informasjon i behandlingen av byggesaken for batterianlegget til Ren Røros i Stamphusveien. Søknaden ble mottatt 29. april 2026, og vedtak om dispensasjon og byggetillatelse ble fattet allerede dagen etter. Dette er en relativt kort behandlingstid for en sak som i ettertid har vist seg å ha et betydelig risiko omfang sett i et brann- og forurensnings perspektiv, sa kokkvoll i begrunnelsen for dagens spørsmål.

Kokkvoll kom med flere påstander som antyder skittent spill. Han la til grunn

– at tiltaket er i strid med reguleringsplan

– at det ikke forelå ROS-analyse ved behandlingstidspunktet

– at tiltaket er plassert i tiltaksklasse 1-mindre bygg

– at kommunen i stor grad har lagt tiltakshavers vurderinger til grunn
I tillegg ble naboene varslet om det som ble omtalt som «oppføring av garasje for et
batterianlegg». For mange vil dette fremstå som et mindre tiltak. Pressemeldingen fra Ren Røros oppga ikke info om hvilke type batteri som skulle benyttes. Ren Røros har nylig opplyst offentlig at batteriet er et Litium Jernfosfat på 5 MW, det største i sitt slag i Norge.

Ordfører Sadmira Buljubasic sa i sitt svar at byggherre hadde klargjort at tiltaket ikke er i samsvar med gjeldende reguleringsplan, at tiltakshaver har søkt om, og fått innvilget dispensasjon.

Når det gjelder Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS), er det byggherrens ansvar. ROS er ikke knyttet til byggesaksbehandlingen. Klassifiseringen som mindre bygg er knyttet til størrelsen på byggetm og at det ikke skal oppholde seg folk i bygningen.

Kokkvoll kritiserte kommunen for svært mangelfull informasjon, som blant annet har skapt forvirring rundt hva slags batteri som installeres, og brannsikring.

Ordfører Sadmira Buljubasic sa at informasjonsansvaret ligger på tiltakshaver Ren Røros.


Han ber om svar på følgende:

  1. Hvordan vurderer kommunen informasjonsgrunnlaget som ble gitt til naboer i denne
    saken?
  2. Mener kommunen at nabovarselet ga et tilstrekkelig og dekkende bilde av tiltakets art og
    omfang?
  3. Hvordan vil kommunen sikre bedre åpenhet og tydeligere informasjon i lignende saker
    fremover?
  4. Burde det etter kommunens vurdering vært stilt krav om ROS-analyse og bredere varsling
    før vedtak ble fattet?
  5. Hvordan vil kommunen bidra til å skape trygghet og tillit hos berørte naboer i den videre
    oppfølgingen av saken?
    Avslutning
    Denne saken understreker betydningen av åpenhet, grundighet og god informasjon i plan- og
    byggesaker, særlig når tiltak kan oppfattes som komplekse eller innebærer potensielle
    risikoforhold.
    For å sikre tillit til kommunens beslutninger er det viktig at både prosess og
    informasjonsgrunnlag oppleves som tydelige og etterprøvbare.
    Jeg anmoder om at byggetillatelsen tilbakekalles for å innhente faglige uttalelser og en
    risikoanalyse og saksbehandles etter tiltaksklasse 2. Likeså at søker pålegges å sende
    nytt nabovarsel med reell og etterspurt informasjon.

Vil ha Falkberget på italiensk

av

De siste dagene har en delegasjon fra Fondazione Guiseppe Dessi vært på Rørosbesøk. Ordfører Sadmira Buljubasic har vertskapsrollen, og gjestene har fått sett en del av det Røros har å by på.

Det var Johan Falkberget og hans forfatterskap som trakk italienske gjestene til Røros. Gjestene hadde et klart formål med besøket. De ønsker Johan Falkberget oversatt til italiensk, og deres egen dikterhøvding Giuseppe Dessi oversatt til norsk.

På Sardinia er det bygd opp en egen forfatterpark for Guiseppe Dessi. På Røros fikk medlemmene i «Dessiringen» se Johan Falkbergets hjem på Ratvolden og Falkberget. Generalsekretær i Fondazione Giuseppe Dessi: Antonella Cavallo, og president i samme organisasjon: Debora Aru, lot seg begeistre av Rørosmuseets guide Ole Kristian Korssjøens fortellinger om dikterhøvdingen.

Den norske stemmen i TV-innslaget tilhører oversetter Enrica Francesca Sollaino.


Antonella Cavallo og Debora Aru intervjuet av Tore Østby

Giuseppe Dessi er en av flere italienske forfattere, som har fått sin egen forfatterpark. Han er en svært anerkjent forfatter i hjemlandet, og hvert år deles den prestisjetunge Giuseppe Dessiprisen ut til en italiensk forfatter. Forfatterparkene i Italia har gått sammen i en paraplyorganisasjon, og fire norske «forfatterparker» har sluttet seg til sammenslutningen.

Bakgrunnen for det er et tett vennskap mellom Italias daværende ambassadør til Norge, Georgio Novello og daværende ordfører på Røros, Hans Vintervold. Det var derfor Johan Falkberget og Røros som første ble innlemmet i den italienske sammenslutningen av forfatterparker.

Nåværende ordfører i Røros Sadmira Buljubasic ser muligheter for å utvide samarbeidet med italienerne.

Italiensk samling på Falkbergets skriveloft. Foto: Tore Østby

Nominert til Amandapris

av

Marja Mortensson vartidligere elev ved kulturskolen på Røros. Etter det har hun komponert Rørosjoiken, og nå er filmmusikk hun har vært med å spille inn, nominert til en Amandapris.

Kinodokumentaren «Mot Vinden» (2025) er nominert til årets Amandapris i kategorien «Beste originalmusikk». Jazzmusiker, komponist og messingblåser Daniel Herskedal har komponert musikken. Filmen skildrer den unge reindriftsutøveren Nils-Anders (21) som arver familiens reinflokk samtidig som Norges største vindkraftverk bygger i beiteområdet.

– Musikken er en vesentlig del av dokumentarfilmen, og jeg har fått mange positive tilbakemeldinger fra publikum. Daniel har virkelig klart å fange essensen i hva filmen handler om. Gjennom komposisjonen tilføres filmen dypere lag, sier regissør Guri Gunnes Oppegård. «Mot Vinden» er hennes kinodebut i langfilmformatet.

Tidligere i år vant Herskedal Musikkforleggerprisen i kategorien «beste partitur» for filmmusikken i «Mot Vinden». Med seg på fremføringen av scoret har Herskedal Marja Mortensson og den prisvinnende perkusjonisten og komponisten Jakop Janssønn.

Marja Mortensson er en sørsamisk joiker og sanger. Marjas liv, så vel som musikken hennes, er dypt forankret i den sørsamiske levemåten.

– Jeg har fulgt Marjas musikalske virke over mange år, og er veldig takknemlig for at hun takket ja til å være med i dette prosjektet. Hun setter sitt tydelige musikalske avtrykk på låtene, og det er utrolig verdifullt, sier regissør Oppegård.

Jakop Janssønn er en prisvinnende perkusjonist og komponist fra Romsa/Tromsø.

Vant ny rettssak

«Mot Vinden» handler om 21 år gamle Nils-Anders Appfjell som arver reinflokken etter foreldrenes sine, og drømmer om å føre arven videre til kommende generasjoner. Men så bygges 72 vindturbiner midt i reinflokkens flyttvei mellom sommer- og vinterbeite.

Filmen er produsert av Karl Emil Rikardsen i Relation04 Media, og hadde norsk premiere i september i fjor. Filmen er laget med støtte fra NRK, Arktisk Film Norge, Arktisk Film Invest, Fritt Ord, Norsk Filminstitutt, og Fond for lyd og bilde.

Etter at filmen kom ut, møtte Nils-Anders og reinbeitedistriktet staten og utbygger i Hålogaland lagmannsrett. Dommen kom 7. juni i år og slo fast at konsesjonsvedtaket for vindkraftverket er ugyldig. Dommen er ikke rettskraftig, og en eventuell anke til Høyesterett må fremsettes innen midten av august.