Nyheter

Stian Tranung har vært med i Elden siden 2007. Han ble spurt i 2006 av Unni Ryen, som er hans mors kusine, om han hadde lyst til å være med på dette. Da ble han med i førsteåret til Marit Moum Aune, da alt ble snudd opp mot Sleggehaugan. Etter det har Stian Tranung vært med hvert år siden. 

Hør intervju med regiassistent Stian Tranung.

Han synes det var en interessant opplevelse å være med første året. Stian var 16 år gammel, skulle bli 17.  

– Det var virkelig en opplevelse å få komme hit til et etablert univers. Så flott å være med og lage et stort teater, og være med masse hyggelige nye folk, som man da har vært med siden den gangen. Man har jo kjent en del av dette nå i over 20 år, sier Stian Tranung. 

Sommer etter sommer

Det er mange som deltar på Elden sommer etter sommer, og så er det noen som er med et par år, så forsvinner og så kommer de tilbake igjen i andre roller. 

– Det er stadig gamle fjes og nye fjes, så det er alltid like hyggelig. Det er jo derfor man kommer tilbake. Det er jo det å møte gamle kjente, men også få lov til å være med og skape disse sommerminnene for de som er helt nye, lage en trygg plattform hvor det er koselig og hyggelig, og de skal få de samme gode minnene som jeg hadde da jeg var med de første par årene. Ja, alle skal være velkomne. Alle skal bli tatt imot med like mye respekt og glede som hvem som helst ellers, sier Stian Tranung. 

Han legger til at de har et prinsipp. De skal snakke med alle, de skal se dem i øynene. De skal ta dem imot, og alle skal få lov til å prøve seg på forskjellige oppgaver. Det er ikke alle som skal ri, for eksempel, men alle skal få lov til å prøve seg på drill. Alle skal få lov til å prøve seg på pols, og hvis det er rom, så får du lov til å gjøre det på scenen også. Så det er veldig gøy å se folk.

Alene på Slegghaugan

Stian Tranung startet i 2007 så da skulle det egentlig vært 20-årsjubileum til neste år, men covid-19 spilte litt inn, så det ikke ble det. Men i 2020, da det egentlig skulle vært premiere, var Stian på Slegghaugan. 

– Ja, det stemmer det. Hadde ordnet meg fri fra dagjobben. Hadde jo satt av sommeren til å øve på Elden. Og fikk da heldigvis jobbe på Rørosmuseet, som jeg har gjort en del år. Men på premiere-dagen strener jeg da ut på Sleggaugen her, og sender en liten videosnutt til alle Elden-folk, og spør hvor de er, det er jo premiere i dag.  Det var kun jeg og tre turister, de fikk være publikummet, sier Tranung. 

Det var veldig vemodig å være på Slegghaugan den dagen da det egentlig skulle ha vært premiere. Elden er virkelig sommerens høydepunkt for Stian. Det er det som er sommer. Det er ikke sommer før det lukter svett ullundertøy og slagg.  Så det var en veldig rar opplevelse å ikke møte det samme folket. Ikke tråkke rundt på Sleggaugan. ikke løpe rundt med tregevær og drille og fryse ihjel.  

Elden-familien

Det er folka og samholdet med den såkalte Elden-familien som gjør det så artig for Stian å delta i Elden.Det å kunne se små barn starte som Rørosunger og trommegutter, at de vokser opp og se mestringsfølelsen de får av å kunne bli soldat. Kanskje kunne bli Kristine eller Ellen og stige i gradene, og se mestringsfølelsen de får.

–  Så i hvert fall for min del, da så er det å se all den gleden som er på plassen og at jeg får lov til å være med og skape det da, sier Stian Tranung. 

Regiassistent

I sommer er han regiassistent, og så gjør han litt ting bak fasaden, litt grafisk design og produktutvikling. Stian synes det er fint med Elden at det er i konstant utvikling og at det kunstneriske teamet får lov til å ta de valgene de har. Elden har hatt alt fra veldig lite scenografi med fire-fem store klosser til Per Ottar Haga som hadde en halv skog på scenen, med massiv scenografielementer. Nå har Elden scenemodulen som kan minne om en skanse i Rørosrødt. 

– Det å kunne få konsentrert ting her på de store Slegghaugan er nok fint for mange, men det er veldig fint å ha Slegghaugan i bakgrunnen der og Bergstaden ziir, og når sola går ned og midtsommermusikken kommer på. Det blir jo ikke noe mer Elden enn det. Og får man litt grann regn så det blir en fin forestilling. Litt grann kaldt for publikum, men det finnes mye fint regntøy og ulltepper, sier Stian Tranung. 

Stian sin jobb i sommer som regiassistent er å hjelpe regissør Tomas Glans med alt han trenger, om det er å gi småregi til aktører, komme med forslag, dobbeltsjekke at replikker stemmer, hjelpe til å se på tekst, ha oversikt over inn- og utganger, hjelpe til som historisk konsulent, se på logistikk, egentlig alt som han trenger, og hvis han ikke trenger hjelp går Stian og hjelper noen andre.

Det er sikkert noen personer som han kan hjelpe for Elden-familien er stor. Det er rundt 350-400 frivillige på hele apparatet. Det er da inkludert vakthold, salg, velferd og aktører på scenene, musikere, kostymegrupper og  sminkerekvisitt. Det er et stort apparat for å få Elden på plass. 

– For min del så er det det å kunne hjelpe til der det er behov. Hvis det er en pause så kan jeg finne på å gå og skru opp noen skilt for eksempel, slik at det skal bli lettere for publikum å vite hvor de har lov til å gå, ikke har lov til å gå, hvor toalettene er og så videre, sier Stian Tranung. 

Tegning

Stian Tranung er illustratør, scenograf og grafisk designer. Det blir tid til å tegne under Elden også. Det blir en tegning om dagen.

– Nå har jeg jo siden i fjor fått med en liten datter på ni måneder, så det tar jo å spise litt av tida. Men fordelen er at hun står jo tidlig opp om morgenen så det blir lite søvn, men da rekker man litt tegning sammen med et barn på ni måneder som krabber på gulvet, sier Stian Tranung. 

Han har tegnet mye Elden. Stian er utdannet illustratør og grafisk designer fra kunsthøyskolen i Oslo. Han har tegnet hele livet, og det samme gjelder på Spelplassen

 – Så for meg er det en litt sånn mental øvelse for min egen del. Og får lov til å roe ned etter en lang dag på Spelplassen, og kunne sette meg ned og tegne en liten skisse fra dagen som har gått. Prinsippet heter da bakom elden, som er da de tingene som folk ikke får sett. Alt det fine i Eldenfamilien med unger som leker, folk som spiser matpakke og folk som har halvveis på seg riktige kostymer. Og ja, disse fine øyeblikkene. Det er unger som står og gleder seg til at de skal ut på gulvet. Så det blir en tegning hver dag. Jeg finner ut hva dagens motiv skal bli, så det blir lagt ut i morra tidlig på min Instagram da, sier Tranung. 

Han forsøker å fange øyeblikket. Det er egentlig et lite privat prosjekt for hans egen del, men tegningene brukes litt i programmet som selges til publikum. I 2024 da Elden hadde 30-årsjubileum var det en tegneutstilling på Rørosmuseet med 30 motiver fra Eldenfamilien. 

Krus

Elden startet i fjor med å lage nye krus i Eldenserien, som er motivkrus med karakterer fra stykket. Det var Per Åke Lind som var fjorårets motiv, i år har de gått for Maren-rollen.

–  Og da er det jo slik at det er jo min tolkning av disse rollene her, så det er nok en del som klør seg i hodet og lurer på hvorfor ser ikke dette ut som Ane Linn eller hvorfor ser ikke dette ut som Unni Ryen. Men dette er jo da min tolkning av disse karakterene. Så det er et kjempepositivt prosjekt hvor jeg får lov til også å tegne litt  og så har vi tett samarbeid med Potteriet som da produserer disse krusene, sier Stian Tranung. 

Han har fått sett på noen fra årets serie og er veldig fornøyd med dem.