Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Unicare Røros. Vil Arbeiderpartiet ta ansvar?

av

Leserinnlegg fra Røros Venstre ved Per Arne Gjelsvik:

Ved anbudstildelingen før jul fikk ikke Unicare Røros fornyet sitt kreftrehabiliteringstilbud til tross for beste kvalitet. Dette skaper stor usikkerhet og frustrasjon blant pasienter og ansatte; de ansatte vet ikke om de har jobb etter sommeren. Unicare har klaget til Helse Midt på juridiske forhold ved anbudsprosessen. Klagen blir ikke behandlet før tidligst sist i februar. Samtidig har 5 andre aktører i Midt-Norge fått oppgaver innen kreftrehabilitering og er i gang med å planlegge dette. Kreftrehabilitering i Midt-Norge blir med dette fragmentert med svekket faglighet og det settes strek over oppbygget kompetanse og videre forskning innen fagfeltet. 

Bredt politisk engasjement.

SP og SV og H har prisverdig engasjert seg og tatt sine protester til Stortinget og det har vært lokale protester i regi av LO og Rødt. Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) har så langt ikke villet gi konkrete innrømmelser. 

Jeg mener det er viktig å se på det økonomiske bakteppet: Alle 4 helseforetak har elendig økonomi og må gjøre innsparinger. Aller verst stilt er Helse Midt der særlig sykehusøkonomien er blodrød. Helse Møre og Romsdal er en del av Helse Midt. Helseplattformen er innført ved sykehusene der de siste 2 åra. De sitter igjen med et budsjettunderskudd på over 500 mil kr og et nedbemanningskrav på inntil 500 ansatte. Det er på alle områder i Helse Midt reist krav om store innsparinger og omprioriteringer. I tillegg til de felles utfordringene har vårt lokale helseforetak, som eier 60% av Helseplattformen, betalt ca. 3 milliarder kroner for sin del av journalsystemet. Helseplattformen vil framover gi årlige driftskostnader for Helse Midt på ca. 800 mill. kroner. (Trondheim kommune eier ca. 20 % og de øvrige 33 kommuner inklusive Røros eier resten). Journalsystemet og innføringen av dette, har vært svært problematisk med en rekke feil og mangler. Dette har medført og medfører stadig redusert bruker- og pasientsikkerhet. Riksrevisor har gitt Helseplattformen og innføringen av den, sin sterkeste kritikk. Datatilsynet har fra 201225 gitt selskapet dagbøter på kr 50.000 fordi alvorlige feil ikke ble rettet. Dette skal nå omsider være ordnet. Fra Danmark og Finland, som har 12-14 års erfaring med systemet, er det konkludert med varig redusert brukereffektivitet på 20-30% sammenlignet med før innføringen. Dette blir ikke bedre i Norge!

Konklusjon: Det går fortsatt en stor pengestrøm fra eierne av Helseplattformen til feilretting og utvikling av et journalsystem som aldri vil effektivisere helsetjenesten i Midt-Norge. Økonomilekkasjen er til sterk skade for ordinær drift. Enten må Helseplattformen skrotes (helst) eller så må Helse Midt få tilført ekstra midler.

Arbeiderpartiet er styringsparti og har hovedansvaret.

Partiet har konsekvent holdt en beskyttende hånd over Helseplattformen og støttet fortsatt innføring og drift til tross for en rekke muligheter til å avslutte eksperimentet underveis. Dette gjelder skiftende helseministre samt partiets fylkes- og stortingsgruppe. Arbeiderpartiet har også styrt slik at Norge nå er dårligst i Norden på både innovasjon og forskning. 

Anbudsprosessen og tildelingene av anbudene i Helse Midt, har vært ledet av Trude Basso, fagdirektør med ansvar for medisin, helsefag, forskning og innovasjon i helseforetaket. Hun har tidligere vært overlege i ortopedi ved St. Olav Hospital. Her arbeidet hun i et miljø som setter absolutte krav til faglig kvalitet. Hvorfor videreføres ikke kvalitetskravet når hun selv forvalter kreftrehabilitering? Er ikke det faget likeverdig? Hun har også vært seksjonsleder i Helseplattformen. Basso ga opp rikspolitiske ambisjoner etter at hun tapte 1. plassen på AP lista før siste stortingsvalg. Den vant Trond Giske. Hun sitter fortsatt i Trondheim bystyre. 

Makt er en forutsetning for politiske endringer. AP innehar alle de relevante posisjonene i Helse-Norge. Er partiet villig til å gjøre nødvendige prioriteringer og komme med politiske føringer som kan sikre Helse Midt økonomisk handlekraft? Er partiet villige til å opprettholde og utvikle faglig kvalitet og forskning? Helseminister Vestre har stadig lovet å kjøpe helsetjenester av private aktører for å supplere det offentlige tilbudet. Er det bare prat? Dersom det ligger vilje bak uttalelsene, kan også tilbudet med kreftrehabilitering og forskning ved Unicare Røros opprettholdes!  Et slikt utfall vil i så fall bli høgt verdsatt både av Rørossamfunnet og av kreftpasientene.

Røros Venstre ved Per Arne Gjelsvik

Stor skifest i Langegga

av

I kveld var det et yrende liv i lysløypa i Langegga. Frivillige hadde bidratt til å lage ei spennende og innholdsrik løype til NEAS Skikråss. Det er ikke bilvei til anlegget, og alle som møtte opp i kveld, både deltakere arrangører og journalist gikk på ski til anlegget. Dette var den første av to fartsfylte og kvelder i lysløypa, med skiglede, lek og mestring i sentrum. Andre runde i NEAS Skikråss er 10. februar.

Åsmund Morgestad styremedlem i skigruppa i Røros IL. Eivind Langseth, leder i skigruppa i Røros IL. De to er meget godt fornøyd med oppslutningen. 

Barna fikk selv velge om de ville gå med tid, eller bare leke seg i løypa. Først ble det gått prolog, før et finaleheat med fellesstart.

Alle som deltok fikk en deltagerpremie fra NEAS. I tillegg ble det delt ut skibriller, hodelykter, bager og løpevester. 

Grunnrenteskatt på småkraft: Arbeidarpartiet mot røkla!

av

Kronikk av Lars Emil Berge, styreleder i Småkraftforeninga

Regjeringa bad om innspel til forslaget om grunnrenteskatt på småkraft. Svaret vart overveldande: Nær 98 prosent av høyringssvara seier nei. Arbeidarpartiregjeringa har no fått eit krystallklart signal frå heile breidda av distrikts-Noreg.

Saka burde ha vorte avgjord før jul. Stortingsfleirtalet har alt sagt nei til regjeringa sitt forslag. Arbeidarpartiet insisterte likevel på å gjennomføra høyringa. Dei ville høyra kva folk meinte. No har dei fått svaret.

Resultata talar sitt tydelege språk:

Fire høyringssvar gir støtte til forslaget.
To innspel kan reknast som nøytrale.
226 innspel åtvara mot å innføra grunnrenteskatt på småkraft.

Engasjementet har vore stort. Innspel har kome frå grunneigarar og bønder. Frå kraftverkseigarar. Frå leverandørindustrien. Frå juridiske miljø og finansinstitusjonar. Også frå interesseorganisasjonar som Noregs Bondelag, Samfunnsbedriftene, Fornybar Norge og NHO.

Mange kommunar har òg sendt inn svar. Dei åtvara mot forslaget. Fleire av desse kommunane er styrde av Arbeidarpartiet sine eigne folk. Desse AP-ordførarane står gjerne nærare kvardagen ute i kommunane. Dei ser kva småkraft betyr for distrikta.

Med grunnrenteskatt kan mange eksisterande kraftverk få kroken på døra. Mange planlagde verk kan bli lagde bort. Det går tydeleg fram i høyringssvara.

LO går solo og overser småkrafta i distrikta

Ein av dei få som gir støtte til forslaget, er LO. Dei ser ut til å ha kjøpt finansministeren si forklaring, både når det kjem til den svakt fundamenterte frykta for skattetilpassing. òg den merkelege forståinga av småkraft som verdiar skapte på fellesskapen sine ressursar.

Sanninga er ei anna. Det blir bygd få kraftverk like under skattegrensa, og dei få som gjer det, gjer det med samtykke frå NVE. Småkraft blir ikkje drive på fellesskapet sine ressursar, men på privat eigedomsrett. Det er på same måten som skogbruk og landbruk.

Thema Consulting laga i fjor haust ein rapport som viser samfunnsnytta av småkraft. Der viser dei korleis arbeidsplassar, kommuneøkonomi, energiproduksjon og verdiskaping i distrikts Noreg kan få eit løft dersom regjeringa spela på lag med næringa.

Det ligg moglegheiter for 16 000 årsverk fram mot 2040. Verdiskapinga er estimert til 27 milliardar. Det meste kan hamna i distrikta. Med grunnrenteskatt kan utviklinga bli stikk motsett. Tala kan bli reduserte til langt under halvparten.

Me i Småkraftforeininga er overraska. LO ser i liten grad kor øydeleggjande dette kan bli for arbeidsfolk i distrikta.

Kvar skal straumen koma frå?

Sentralmakta i Arbeidarpartiet er oppteken av å hindra tilpassingar og nedskaleringar. Men dette kan dei alt hindra med dagens regelverk. Det kan gjerast gjennom konsesjonsbehandlinga i NVE.

Me i Småkraftforeininga ser få spor av slik tilpassing når me går gjennom det som er bygd dei siste åra. Dersom det likevel har skjedd, har det ikkje skjedd utan at styresmaktene og NVE har akseptert det.

Kvifor ikkje heller fokusera på å sikra nok kraftproduksjon? Vindkraft på land mangla ofte lokal aksept. Havvind er dyrt og tek lang tid. Det same gjeld kjernekraft.

Småkraft kan byggjast no. Naturinngrepa per produserte straumeining er ofte lågare enn både solparkar og vindkraft. Dei siste åra har småkraftnæringa vore blant dei få som faktisk har bygd ut meir fornybar energi i Noreg.

Kvar skal straumen koma frå dei neste åra, dersom styresmaktene òg vil gjera det vanskeleg for småkrafta? Arbeidarpartiet kan ikkje snakka om billegare straum til industrien, og samstundes jubla for ein skatt som kveler det vesle som er att av utbygging. Det same gjeld LO.

Vårt råd er enkelt

Lytt til dykkar eigne ordførarar. Lytt til fagmiljøa. Lytt til finans og leverandørar som ser rekneskapen frå innsida. Og lytt til dei 226 som seier det same: Hald grensa på 10 000 kVA fast.

Høyringsrunden har gitt Arbeidarpartiet alle svara dei treng, og no kan dei leggja ballen om grunnrenteskatt på småkraft død, ein gong for alle.

Snøscooterkontroll i Røros

av

Politiet og Statens naturoppsyn har sammen hatt kontrollvirksomhet på Røros, med fokus på ferdsel med snøscooter. Kontrollen har ikke avslørt noen alvorlige forhold, og det var få snøscootere på farten i dag. I løpet av dagen er ni førere kontrollert, og én av disse mottok et gebyr for manglende bruk av hjelm.

Avviser påstand om skattetilpasning

av

Midlertidig konsernleder i Ren Røros Anne Strømmen Lycke avviser at selskapet skal ha tilpasset kraftproduksjonen sin for å unngå grunnrenteskatt, slik energiminister Terje Aasland (Ap) sa til E24 i november.

– Du kan ta Ren Røros, som potensielt hadde 14 megawatt, men på grunn av innslagspunktet bygget ut 9,9 megawatt. Reduserer vi innslagspunktet til 1,5 megawatt, så hadde det vært større innslag, ja, men man hadde også tjent mer penger med 14 megawatt, sa Aasland til avisen da.

Anne Strømmen Lycke gir et tydelig svar på dette til nettavisen Energywatch.

– Dagens kraftverk har en installert kapasitet på 10,6 MW, og vi betaler grunnrenteskatt. At vi oftest drifter anlegget med 9,9 MW skyldes de reguleringsavtalene som gjelder vannføringen fra Aursunden, sier Anne Strømmen Lycke, midlertidig konsernleder i Ren Røros, til EnergiWatch.

– Aursunden er første dam i Glommavassdraget, og vannuttaket er strengt regulert. Ren Røros understreker at dagens drift følger avtaler og konsesjoner i vassdraget – ikke skattetilpasning.

Det er ifølge Lycke ikke grunnrenteskatten som stopper en eventuell oppgradering til 14 MW.

– Vi har jevnlig vurdert om en oppgradering kan være lønnsom med dagens teknologi. Regnestykkene går ikke opp. Siden vi allerede betaler grunnrenteskatt fordi vi kan benytte 10,4 MW, er ikke skatteposisjonen avgjørende for vurderingen, sier Lycke til Energywatch.

Forslaget om å innføre grunnrenteskatt på små kraftselskap er ute på høring. Ren Røros har kommet med sitt høringsnotat. Der kommenteres energiminister Terje Aasland (Ap) sin påstand om skattetaktikkeri fra Ren Røros.

– Dette må bero på en misforståelse fra ministerens side da konsesjonen det er snakk om her er gammel og investeringene ble gjort ut fra datidens teknologi og forståelse av vannføringen.» skriver Ren Røros i et høringsinnspill til regjeringens forslag om redusert nedre grense i grunnrenteskatten og naturressursskatten for vannkraft.

Kraftverket som omtales er Kuråsfoss kraftverk, et av Norges eldste kraftanlegg. Det ble først bygget ut for 130 år siden, og fikk sin nåværende konsesjon i 1952.

– Dagens kraftverk har en installert kapasitet på 10,6 MW, og vi betaler grunnrenteskatt. At vi oftest drifter anlegget med 9,9 MW skyldes de reguleringsavtalene som gjelder vannføringen fra Aursunden. Aursunden er første dam i Glommavassdraget, og vannuttaket er strengt regulert. Ren Røros understreker at dagens drift følger avtaler og konsesjoner i vassdraget – ikke skattetilpasning, sier Anne Strømmen Lycke, midlertidig konsernleder i Ren Røros, til EnergiWatch.

Ifølge høringsinnspillet har Ren Røros planer om to – tre nye småkraftprosjekter, men frykter nå at de blir nødt til å vurdere disse på nytt og i verste fall skrinlegge prosjektene.

– Småkraft i vårt område har generelt lave fallhøyder, og det er små vassdrag. Dette gjør at mulige utbygginger i utgangspunktet er marginale og en skatt på toppen drar i feil retning. Vi mener det er viktig å øke egenproduksjonen i vårt område som er underforsynt og helt avhengig av at kraftlinjene fra syd fungerer. Ny kraft, selv om det er relativt lite, vil bidra positivt til robustheten i kraftforsyningen på Røros sier Lycke til EnergiWatch.

Reguleringsplan andre forsøk, første behandling

av

Torsdag skal Formannskapet gjøre andre forsøk på å vedta en gyldig reguleringsplan for Ysterhagaen barnehage. Første forsøk ble forkastet av Statsforvalteren, etter klage fra brukere og pårørende til brukere ved Øverhagaen bosenter. Årsaken var at utearealet deres, skulle gjøres om til parkeringsplass for barnehagen.

Fylkesmannen konkluderte med at virkninger for Øverhagaen bosenter ikke har vært tilstrekkelig beskrevet, utredet og behandlet. I det nye forslaget, som skal opp til 1. gang behandling nå, er disse parkeringsplassene gjort om til grøntareal. Det vil si at det omstridte området fortsetter å se ut som i dag. Ellers gjøres ingen endringer i reguleringsplanen, i forhold til første forsøk.

I mellomtiden er den nye barnehagen bygd, og det er ventet at den står ferdig om kort tid.

Premiere på Skikråss

av


Pressemelding:

Denne vinteren blir det full fart og moro i lysløypen når Røros IL Ski inviterer til Skikråss. Dette er et lavterskel skiarrangement for alle barn, uansett alder eller erfaring på ski. Sammen med samarbeidspartner NEAS arrangerer klubben to fartsfylte og morsomme kvelder i lysløypen på Røros. Her står skiglede, lek og mestring i sentrum.

Skikråss arrangeres tirsdag 20. januar og tirsdag 10. februar. Løypen bygges som en spennende skicross-løype med hopp, slalomporter, orgeltramp og kuleløype. Barna kan selv velge om de vil gå med tid, eller bare leke seg i løypen. De som går på tid starter med prolog før spennende heat med fellesstart. Heatene settes opp etter tidene i prologen, slik at alle får jevne og utfordrende renn.

– Med Skikråss ønsker vi å skape skiglede for så mange som mulig. Her skal barna  ha det gøy, kjenne mestring og glede seg over ski, uansett nivå, Ja, dette gleder vi oss stort til, sier Eivind Langseth i Røros IL Ski.

NEAS støtter arrangementet for å fremme aktivitet og trivsel blant barn og unge i Rørosregionen.

– Da Eivind luftet tanken om å skape et nytt skiarrangement for barna; ja da tente vi på ideen med en gang. Skikråss tror vi vil gi gir barna en skikkelig artig opplevelse sammen med venner og familie, sier Unn Nymoen i NEAS.

Alle som deltar får en fin deltagerpremie fra NEAS. For de som er med på moroa begge kveldene kan i tillegg vinne flere flotte premier. Her står alt fra skibriller, hodelykter, bager og løpevester på premielisten. 

Selvsagt skal Skikråss være masse kos også. Begge kveldene blir det servering i lysløypen for å fylle opp energilagrene. Tirsdag 10. februar spås det ekstra god stemning. Da fyrer arrangørene nemlig opp grillen og disker opp med digge burgere – perfekt for store og små etter en aktiv skikveld.

– Vi oppfordrer barn og familier om å ta turen til lysløypen Ta gjerne med en venn og bli med på premieren av Skikråss. Uten tid starter rennet kl. 17.30 med registrering i tidtakerbua. Med tid starter rennet kl. 18.15, og startnummerutdeling skjer ca. kl. 18.00.
For de som kommer med bil kan man kjøre til Femundsveien 114 og gå over elva, eller parkere ved Rabalder og følge lysløypa ca. 1,5 km til stadion. NEAS-flagget markerer avkjøringen til parkeringsplassen. 

– Velkommen alle sammen – ta turen til Skikråss er appellen fra arrangørene i Røros IL Ski og NEAS.

Åpner Rørosmartnan

av

Stortingspresident Masud Gharahkhani åpner Rørosmartnan 2026. 17.–21. februar er det klart for den 171. Rørosmartnan, som første gang ble holdt i 1854 etter kongelige resolusjonen av 1853.

– Vi er beæret over at stortingspresidenten har takket ja til å holde den offisielle åpningstalen. Rørosmartnan er en viktig tradisjon med sterk tilknytning til handel, kultur, fellesskap og menneskemøter. Det er et stolt og festkledd Røros som ønsker stortingspresident Masud Gharahkhani velkommen til den offisielle åpningen av Rørosmartnan tirsdag 17. februar, og dette gleder oss stort uttrykker ordfører Sadmira Buljubasic. Besøket er en stor anerkjennelse for arbeidet og samhandlingen hele lokalsamfunnet bidrar med for at Rørosmartnan lar seg gjennomføre, sier martnasgeneral Lillian Sandnes. 

Martasgeneralen lover at Stortingspresidenten skal bli godt kjent med Rørosmartnan. Vertskap for stortingspresidentens Rørosbesøk vil være Røros kommune v/ordfører Sadmira Buljubasic og Opplev Røros v/ Lillian Sandnes, som arrangør av Rørosmartnan. De jobber nå sammen om å få til et program for dagen som gir stortingspresidenten innblikk i hva Rørosmartnan betyr for lokalsamfunnet, regionen og hele nasjonen.

– Jeg gleder meg stort til å besøke Røros og Rørosmartnan i februar. Jeg har hørt det er noe helt eget å komme til Røros i martnanstiden, der historie, mennesker, kultur og tradisjoner skaper en helt spesiell ramme, sier stortingspresident Masud Gharahkhani.

Åpningsseremonien foregår på Malmplassen ved Rørosmuseet tirsdag 17. februar kl. 12.00. Fra snøscena presenteres sang, taler, dans og musikk før vi tar imot 85 heste-ekvipasjer anført av lasskjørere og forbønder, som på historisk vis har fulgt vinterleder over snødekte fjell og islagte vann for å komme til Røros med varer, slik de kom til martnan også i 1854. 

– Her gledes, og vi håper at mange kommer og deler denne høytidsstunda med oss, sier ordføreren og martnasgeneralen. 

Aktivitetskortet for barn og unge i 2026

av

Aktivitetskortet for barn og unge er en felles ordning i Røros, Os og Holtålen kommune. Målgruppen for ordningen er familier som av økonomiske årsaker har vanskeligheter med å prioritere aktiviteter for barna, og det finnes et begrenset antall kort. Ordningen gir barn og unge til og med 18 år mulighet til å delta gratis på utvalgte aktiviteter og opplevelser. Bedrifter og foreninger gir bort et visst antall besøk eller opplevelser, i en felles dugnad for unge innbyggere. Her får barn og unge mulighet til å gå på kino, i basseng, på restaurant, bruke alpinanlegg, besøke Rørosmuseet, lekeland med mer.

QR-kodeløsning

Aktivitetskortet er en personlig QR-kode som kan scannes når man besøker en aktivitet, på lik linje med andre billetter. Løsningen er enkel å bruke. Familier som ønsker kortet, kan henvende seg til:

NAV ved Berit Bjerke Moen, Holtålen kommune ved Siri Grytbakk Hegseth, Os kommune: ved Anne Kristin Rødal og Røros kommune ved Caroline Oksdøl Søberg.

Vi takker

Vi takker disse bedriftene og foreningene for å bidra til å bedre inkludering og å hindre utenforskap, og oppfordrer samtidig flere til å bidra i dugnaden for gode opplevelser for barn og unge:

  • Rørosmuseet
  • Røros kino
  • Unicare Røros (basseng)
  • Røros Tur- og Løypeforening (Aasgjerdet)
  • Røros hotell (lekeland og basseng)
  • Bari Restaurant & Pizzeria Røros
  • Os kommune (basseng)
  • Hummelfjell alpinsenter
  • Trollkroa
  • Kaffekråa
  • Ålen skisenter

Trenger du å låne utstyr til aktiviteter?

Her kan du låne utstyr til sports- og fritidsaktiviteter gratis:

BUA Røros/Plaassja og Os, Utstyrssentralen i Holtålen og Utstyrssentralen i Brekken. Har man spørsmål angående Aktivitetskortet i Røros kommune kan man kontakte kulturkonsulent Caroline Oksdøl Søberg.


Ble tildelt Spesialitet-merket på Internationale Grüne Woche

av

Under åpningen av den norske standen på Internationale Grüne Woche (IGW) i Berlin ble Spesialitet-merket torsdag tildelt til to norske osteprodusenter – Galåvolden Gård og Eiker Gårdsysteri. Begge har over tid utmerket seg med høy kvalitet, tydelig opphav og solid håndverk.

«Spesialitet-merket er et kvalitetsstempel som stiller høye krav. At disse produsentene tildeles merket igjen, viser en imponerende evne til å levere stabil kvalitet over tid», sa statssekretær i Landbruks- og matdepartementet Hanne-Berit Brekken under tildelingen.

Spesialitet er den nasjonale merkeordningen for lokalmat og -drikke i Norge, og viser vei til det beste norsk mat- og drikkehåndverk har å by på. Merket er ettertraktet både blant produsenter og forbrukere, og produktene må godkjennes av en uavhengig og faglig sterk jury.

«Når vi åpner Norges stand her på IGW, er det nettopp slike produkter vi ønsker å vise fram. De representerer kvalitet, stolthet og det mangfoldet som kjennetegner norsk matproduksjon», fortsatte statssekretæren.

Spesialitet ble tildelt «Røros StekOst», produsert på Galåvolden Gård av melk fra Galåen Samdrift, og «Sundvoldenost» fra Eiker Gårdsysteri, utviklet i samarbeid med fagmiljø ved Sundvolden Hotell og produsert av melk fra egne kuer.

Begge produsentene har flere produkter med Spesialitet-merket, noe som dokumenterer langsiktig arbeid, høy faglig kompetanse og tydelig forankring i egne råvarer og produksjon.

«Røros StekOst frå Galåvolden Gård viser hvordan solid handverk og gode råvarer kan løfte en tradisjon videre og «Sundvoldost» er et strålende eksempel på hvordan norske osteprodusenter stadig flytter grensene for kvalitet. Begge er produkter i særklasse og helt på hjemmebane i Spesialitet‑familien», sier Anne Mette Johnsen, administrerende direktør i Stiftelsen Norsk Mat.

Utdelingen fant sted som en del av åpningen av Norges offisielle stand på IGW – en av verdens største arenaer for mat, landbruk og matopplevelser – der norsk lokalmat og -drikke presenteres for et internasjonalt publikum.