Mobilisering for inkluderende arbeidsliv

9. april inviterer JobLearn og Rørosregionen Næringshage, i samarbeid med NAV, til frokostmøte i Fondahuset på Røros. Tema for dagen er inkluderende arbeidsliv. Målet for frokostmøtet er å nå både private, kommunale og statlige virksomheter. Arrangørene ønsker å gi økt forståelse og kunnskap om utenforskap og å skape et engasjement for å inkludere de som faller utenfor et aktivt yrkesliv.

Det vil bli presentasjoner, panelsamtale, og rom for diskusjon mellom innleggsholdere og publikum. Anne Kristin Vie, næringskoordinator i Røros kommune, skal lede møtet. Virksomhetene Optimus, Norbit og Vy vil komme og dele av dine erfaringer.

Sør-Trøndelag Røde Kors Hjelpekorps øker beredskapen i påsken

I påsken er hjelpekorpsene i Sør-Trøndelag Røde Kors klar for å bistå dersom hendelser skulle oppstå, og for å være en trygghet både for folk som har hyttepåske og bypåske, uansett om de er ved havet, fjellet eller i byen. Ressursene står klare som betyr rask hjelp om noe skulle skje. Røde Kors Hjelpekorps har utstyr som redningsbåter, ATV og snøscootere som er klare til å rykke ut uansett terreng.

Forbered deg før du drar

Distriktsrådsleder for Sør-Trøndelag Røde Kors Hjelpekorps, Frida Pedersen Bratland, sier det er viktig å ta forhåndsregler før man legger ut på tur.

– I påsken er det stor utfart over hele distriktet, så dette pleier å være en travel tid for oss i Røde Kors. Når man ikke finner veien tilbake eller skader seg er det greit at Røde Kors kan rekke ut en hjelpende hånd. Vi bruker mye tid på forberedelser til påsken slik at vi skal være godt beredt dersom noe skjer.

– Selv om det ikke er så mye snø i distriktet er det viktig å se opp for snølagte vann og elver da disse kan ha tynn is som gjør det ekstra glatt, sier hun.

Hun oppfordrer til å sjekke væremeldingen før man begynner å gå, kle seg godt og gjerne ha med lett førstehjelpsutstyr. – Husk solkrem, ta trygge veivalg og nyt påsken, sier hun.

– Oppstår det en situasjon så ring etter hjelp raskt. Ved mindre skader, ring nærmeste legevakt på 116 117. For mer alvorlige skader, ring 113. Står du fast, har gått deg vill eller på en annen måte er i nød, ring 112, oppfordrer Pedersen Bratland.

Infosentral i Bymarka i Trondheim

Sør-Trøndelag Røde Kors Hjelpekorps rigget til med en infosentral ved Trondheim Røde Kors sin hytte Fongen i Bymarka i Trondheim fra fredag 27. mars. På sentralen sitter det mannskap på vakt som koordinerer med alle hjelpekorpsene i fylket og samler daglig inn rapporter som videreformidles til Nasjonalkontoret i Røde Kors. Det er selvfølgelig åpent for å slå av en prat og se på Røde Kors-materiell ved Infosentralen i påsken.

Sentralen var bemannet helgen 27.-29. mars og fra skjærtorsdag til påskeaften, men Hjelpekorpset er i beredskap hele påsken dersom noe skulle oppstå.  

Spydspiss i næringsutvikling

Anne Kristin Vie er godt i gang i stillingen som næringskoordiantor i Røros kommune. Hun har fokus på næringsutvikling i hverdagen. Hun vil trolig bli målt på antall vellykkede nyetableringer, men hun har like stort fokus på bedriftene som finnes fra før.

Hun tenker at næringsutvikling også skjer i de eksisterende bedriftene, og sier Rørosbedriftene er langt framme på det. Hun trekker fram bedriftenes omstillingsevne og stadig utvikling av nye produkter. Hun er spesielt imponert over skreddersømproduksjonen som skjer i flere fabrikker på Røros.

Nylig var hun på omvisning hos Røros Produkter sammen med Røros formannskap. Rolf Schjølberg fortalte om bedriftens historie og hvordan produktutvikling har foregått gjennom årene. Deretter ble det omvisning i fabrikken. Vie ser Røros Produkter som en spydspiss i utvikling av nye arbeidsplasser, og ser Ingen grunn til at det ikke skal fortsette slik.

Røros produkter har markert seg med ekstrem evne til omstilling. Da Covid slo inn, falt etterspørselen etter de fleste produkter som en sten. Da la Røros Produkter om til produksjon av spritdispensere, og holdt omsetningen og aktiviteten oppe.

Røros produkter har i likhet med andre Rørosfabrikker satset på skreddersøm. Det produseres flere varianter samtidig, og en instruks følger med hvert produkt. I noen tilfeller er det kundene selv, som bestemmer hvordan deres produkt skal se ut.

Tilbakekalles på grunn av mulig forurensning

Jonassen og Co AS tilbakekaller glutenfri grøt MOMA Cranberry & Raisin Porridge (70 g, instant, kopp med lokk) fra Storbritannia på grunn av mulig forurensning fra mus. Det går fram av en pressemelding fra Mattilsynet.

Produktet er solgt i COOP og NorgesGruppens dagligvarebutikker og i nettbutikken Allergikost.no (allergikost.no).

Importøren ber forbrukere om å returnere produktet til butikken der det er kjøpt. Kunder i nettbutikken er kontaktet direkte.ProduktnavnMOMA Cranberry & Raisin PorridgeVirksomhet som kaller tilbake varenJonassen & Co AS, DrammenProduksjonsvirksomhetMOMA Foods, StorbritanniaImportørJonassen & Co AS, DrammenHoldbarhetsdato

Best før

  • 20.08.2026
  • 20.10.2026
  • 15.12.2026
  • 15.01.2027

Opprinnelsesland: Storbritannia – Vekt/pakningsstørrelse: 70 g

Tillit og kontroll i kulturminnevernet

Av direktør Pia Wigtil i Kulturminnefondet

Det finnes en seiglivet forestilling der ute: at Kulturminnefondet er et slags kontrollorgan. At vi sitter med lupe og sjekklister, klare til å påpeke feil, stille krav og stoppe prosjekter som ikke er «riktige nok».

Det er feil.

Kulturminnefondet er i sin kjerne noe helt annet. Vi er et lavterskeltilbud. En støtteordning som setter menneskene først. Kulturminner tas ikke vare på av systemer. De tas vare på av folk.

Av hun som bruker kvelder og helger på å gi nytt liv til et gammelt våningshus. Av han som lærer seg tradisjonshåndverk for å redde en smie. Av familien som velger å restaurere fremfor å rive, selv om det kan være både mer krevende og mer kostbart. Disse menneskene er ikke profesjonelle kulturminneforvaltere. De er eiere, ildsjeler og brukere. Og det er nettopp dem Kulturminnefondet er til for.

Vi er opptatt av å være tilgjengelige. Det skal ikke være vanskelig å søke. Du trenger ikke være ekspert for å få støtte.

Det vi ser etter, er vilje. Vilje til å ta vare på. Vilje til å bruke. Vilje til å lære.

Når noen tar kontakt med oss, møter de ikke et kontrollregime. De møter rådgivere som ønsker å bidra. Som stiller spørsmål for å forstå, ikke for å kontrollere deg. Som gir råd for å styrke prosjektet, ikke for å stoppe det.

Et av de viktigste prinsippene for Kulturminnefondet er dette ene: Kulturminner skal brukes. Det er når bygninger står tomme at forfallet for alvor begynner. Når de derimot får en funksjon, som bolig, verksted, naust eller fjøs, får de også en fremtid.

Derfor støtter vi prosjekter som tar utgangspunkt i levende bruk. I hverdagsliv. I næring. I nye og gamle måter å være i kulturmiljøene på. Dette er ikke bare vern av fortiden. Det er utvikling av lokalsamfunn.

Ja, Kulturminnefondet gir økonomisk støtte. Men det er bare en del av bildet.

Like viktig er signaleffekten: At noen ser prosjektet ditt. Tror på det. Heier på deg.

For mange er det avgjørende. Det gir motivasjon til å fortsette når arbeidet blir tungt. Det gir legitimitet i møte med bank, kommune eller familie. Det gjør at flere våger å sette i gang. Kulturminnefondet er ikke til for å kontrollere deg. Vi er der for å få deg til å lykkes.

Vi ønsker flere søknader. Flere prosjekter. Flere mennesker som tar vare på kulturarven, på sin måte, i sitt tempo, med sine forutsetninger. Kulturarven vår er ikke noe som bare skal forvaltes. Den skal leves med. Og da trenger vi folk. Mange folk. Kulturminnefondet er en åpen dør for dem som vil ta ansvar, skape liv og føre historien videre. Du trenger ikke være ekspert. Du trenger ikke ha gjort dette før.

Du må bare være villig til å prøve.

De ansatte kastet ut i ny usikkerhet

Etter at Stortinger vedtok å annullere en anbudsrunde om kreftrehabilitering på Røros, rehabiliteringssenteret i Indre Fosen og på Inderøya, kunne de ansatte puste lettet ut. Nå har Helseminister Christian Vestre varslet at Regjeringen ikke vil etterkomme vedtaket, og frykten for nedleggelser er tilbake for fullt. 

Etter at de nye anbudene etter planen skulle trått i kraft, har rehabilitering fortsatt på alle de tre stedene. Det skjer fordi det har kommet flere klager på gjennomføringen av anbudsrunden. Flere av anbyderne reagerer på at vilkårene for tildeling er endret etter at anbudsfristen gikk ut. De klagene er ikke behandlet. Da Stortinget vedtok at anbudene skulle annulleres stoppet også behandlingen av klagene opp.

I dag kom Helseminister Christian Vestre med et svarbrev til Stortinget ang oppfølgingen av rehabiliteringsaken. Han sier han ikke har juridisk hjemmel til å gjennomføre vedtaket. Det kan se ut som helseministeren har kommet til at vedtaket i Stortinget var ulovlig. Siste ord om dette er neppe sagt. 

Bildet viser to kvinner, Carina Ødegård Øglænd og Hilde Gaebpie, i en samtale. De sitter i en lys rom med store vinduer som gir utsikt til et snødekt landskap. Carina Ødegård Øglænd er iført en beige genser og holder en brun sylinderformet gjenstand med teksten "Bukkefoten" synlig. Hilde Gaebpie har på seg en mørk jakke og et rødt og hvitt skjerf. Begge ser engasjert ut i samtalen. Innredningen antyder at de befinner seg i et offentlig rom eller en kafé. 📷
Carina Ødegård Øglænd fikk blomster av Hilde Gaebpie, da saken ble vunnet i Stortinget.
Foto: Tore Østby

Så langt er det uklart om om rehabilitering skal fortsette hos de tre som tapte anbudsrunden. Trolig vil klageprosessen bli videreført. Utfallet av det kan bli at anbudsrunden blir kjent ugyldig, så den kan komme enda en tverrvending i denne saken.

– Jeg er skuffet. Jeg er skuffet over at de ikke skiller mellom Helse Midt og helse sør-øst. I Helse Sør-Øst er det skrevet kontrakter. I Helse Midt er ikke kontraktene skrevet enda. Det er en stor forskjell, som overses. Jeg er bekymret for de ansatte. Vi vet at hvis tildelingen står er redusert antall arbeidsplasser konsekvensen, sier daglig leder ved Unicare Røros Carina Øglænd til Rørosnytt.

For de ansatte ved alle helseforetakene dette gjelder, har hele prosessen vært en stor belastning. Slik er de for alle de ansatte som jobber for bedrifter som med jevne mellomrom skal gjennom anbudsrunder. Dette gjøre det vanskelig å etablere familie eller holde familien sammen eller kjøpe seg hus. Dette fører til flytting av barn mellom skoler og mellom barnehager. Fagmiljøer bygges opp og rives ned hele tiden. Det kan synes som en åpenbar konsekvens at dette rammer pasientene.

Kan ha jublet for tidlig

Helseministeren har i dag kommet med et svarbrev til Stortinget ang oppfølgingen av rehabiliteringsaken. Han sier han ikke har juridisk hjemmel til å gjennomføre vedtaket. Det kan det se ut som de som jublet for vunnet redningsaksjon kan ha jublet for tidlig.

– Vi forventer at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med et forslag til hvordan de da skal berge kreftrehabiliteringen på Røros, rehabiliteringssenteret i Indre Fosen og på Inderøya, sier stortingsrepresentant Lars Haltbrekken til Rørosnytt.

Det var høy temperatur da Stortinget diskuterte forslaget fra Lars Haltbrekken (SV) og Maren Grøthe (Sp) om å stoppe nedlegging av kreftrehabilitering på Unicare Røros og Unicare Helsefort på Fosen. Forslagsstillerne varslet at de hadde fått med seg SV, Senterpartiet, Rødt, MdG, KrF og Venstre. I avstemmingen tirsdag 3. februar ble forslaget vedtatt. Nå kan det se ut som vedtaket blir overkjørt av helseministeren.

Fakkler utenfor Unicare Røros da Unicare tapte anbudsrunde om kreftrehabilitering. Foto: Tore Østby

Selger eiendom kjøper aksjer

Røros kommune har i kveld vedtatt å kjøpe Røros Vekst sine aksjer i Verket Røros. Kjøpet finansieres med penger fra salg av kommunale eiendommer. Dette betyr at Røros kommune øker sin eierandel i Verket. Salget av Røros Vekst sine aksjer i Verket skjer for å sikre Røros Vekst en likviditet som gjør at selskapet unngår konkurs, og gjennomfører en styrt avvikling. Videre drift er utelukket, og styret har vedtatt å gå for styrt avvikling.

Beslutningen om kjøp av aksjene i Verket Røros ble tatt etter at partiene hadde vært i gruppemøter. Flere av politikere sa at de manglet mye informasjon de trengte for ta en riktig beslutning.

Høyre, Venstre og Senterpartiet fremmet forslag om å utsette saken, for å få en ny vurdering. Kommunedirektøren konfererte da med sine medarbeidere, for å klargjøre om de hadde mulighet til å få fram mer informasjon. Konklusjonen ble at de ikke hadde mulighet til å ta det oppdraget. Da ba Kjell Magnus Krog (H) om nytt gruppemøte.

Etter det ble utsettelsesforslaget opprettholdt, men kommunedirektøren fikk i oppdrag å be styret i Røros Vekst legge fram mer informasjon Utsettelsesforslaget falt med 12 mot 15 stemmer.

Røros Vekst ble etablert i 1991. Selskapet driver med utleie av egen og leid eiendom. Røros vekst eier industrilokalene som Røros Dører og vinduer. Røros kommune eier 44,9% av aksjene i Røros Vekst. De andre eierne er Rørosbanken, Ren Røros og Johan Kjellmark.

Til slutt ble det vedtatt at kommunedirektøren bes gjennomføre kjøp av aksjene som eies av Røros Vekst AS i Verket Røros AS for en samlet kjøpesum på 550 000 kroner. Kjøpet dekkes ved bruk av fritt investeringsfond. Årets investeringsbudsjett oppdateres tilsvarende.

Kjøp av aksjer krever disponering av kroner 550 000 av kommunens frie investeringsmidler. Dette er midler som kommer fra salg av eiendom. Midlene kan alternativt brukes til å gjennomføre andre investeringer eller å redusere låneopptak på andre investeringer. Beløpet vurderes som såpass begrenset at en disponering til kjøp av aksjer i denne saken ikke i betydelig grad påvirker kommunens investeringsbudsjett.