Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Mektig markering i minus 30

av

Lahkoe biejjine!

I dag, 6. februar markeres Samenes nasjonaldag. Det er Aajege, Rørosmuseet og Røros kommune som inviterer til markering av Samenes nasjonaldag 2026 på Røros.

I minus 30 var det i formiddag markering ved Nilsenhjørnet med musikalsk innslag med Anna Kråik Åström. Elever ved Røros skole og Røros kulturskole hadde urfremføring av «Rossen dajven vuelie» av Marja Mortensson.

Elever fra Røros skole og Røros kulturskole urfremførte «Rossen dajven vuelie» av Marja Mortensson. Foto: Tore Østby

Røros kommune har inngått en avtale med komponist og joiker Marja Mortensson om bestilling og urfremføring av et nytt musikkverk med forankring i det rørossamiske området. Vueljen skal bidra til å styrke samisk kunst- og kulturliv i området.

Verket, «Rossen dajven vuelie», er en ny vuelie (joik) som løfter fram rørossamisk identitet, historie og kulturarv. Den utformes for bruk blant annet i kulturskole, barnehage og skole, og vil fremføres både som joik og i arrangementer for kulturskole, kor, korps, band og andre ensembler.

På markeringen var det også tale ved ordfører i Røros kommune Sadmira Buljubasic. Og tale for dagen ved Nicklas Danielsen. Saemiej laavlome – Versjon Ella Holm Bull. Konferansierer var Jåvva Danielsen og Martin Østby Nilsen.

7 nye bøker på samisk til 6. februar 

av

Barnebokprosjektet Maanagærjah, som er et samarbeid mellom Trøndelag fylkesbibliotek og språksenteret Gïelem nastedh, gir ut 7 nye bøker på samisk i dag, 6. februar. Her finner man en god blanding av unge samiske forfattere, Astrid Lindgren og Maria Parr. 

Det er Trøndelag fylkesbibliotek og språksenteret Gïelem nastedh på Snåsa som står bak utgivelsene som blir lansert på samenes nasjonaldag.  
 
Gjennom det sørsamiske barnebokprosjektet Maanagærjah samarbeider de om å skape flere oversettelser av barnebøker til sørsamisk. 
 
– Vi gir ut en god miks av bøker som bidrar til at samiske barn får et levende og variert lesetilbud. For hver bok vi oversetter får barna flere mulige historier å kjenne seg igjen i, og flere historier de kan vokse med. Det synes vi er givende å bidra til, sier prosjektleder for Maanagærjah, Morten Olsen Haugen i Trøndelag fylkeskommune.  

Prisvinnende arbeid 
 
Siden 2013 har prosjektet bidratt til 257 utgivelser. Dette er alt fra trykte bøker til lydbøker og videobøker. 75 prosent av utgivelsene er på sørsamisk, mens resten er på nord-, pite-, lule-, ume- og skoltesamisk. 
 
Her finner vi alt fra Astrid Lindgrens klassikere og Donald Duck, til brannbamsen Bjørnis og Bukkene Bruse.  
 
Oversettelsearbeidet har ført til at Trøndelag fylkesbibliotek ble kåret til «Årets bibliotek 2019» i Norge, og at den internasjonale bibliotekorganisasjonen IFLA har nominert oss til ALMA-prisen (Astrid Lindgren Memorial Award) tre ganger, for 2021, 2022 og 2023. 
 
I 2025 ble det gitt ut 21 bøker, og målet for 2026 er å gi ut 15-20 bøker.  Bøkene selges fra de sørsamiske museene Saemien Sijte (Snåsa, N) og Gaaltije (Östersund, S). Stadig flere bibliotek i Trøndelag tilbyr også bøker på samisk.  

Nyhetene til 6. februar 

Astrid Lindgren 

Gearoehkommes Åabpa jih govhte vielie soptsesh er en samling med sju av Astrid Lindgrens fineste noveller fra 1950-åra. Dette er tekster som både fungerer som høytlesning for barn, og som fint lesestoff for voksne.  

Flere av novellene handler om fattigdom og vemod i gamle dager, og er kjent fra bildebøker og filmer: Godnatt, herr luffare, Allrakäraste Syster, og Spelar min lind, sjunger min näktergal. De klassiske illustrasjonene til Ilon Wikland og Ingrid Vang Nyman er selvsagt med. 

Sig-Britt Persson har oversatt novellene. Hun bor i Hosjöbottnarna i Jämtland. 

Samiske stemmer 

En serie med 4 hefter inneholder korte tekster av samiske forfattere. Det er noveller av Sofia Jannok, Simon Issát Marainen og Moa Backe Åstot, og essays av Kathrine Nedrejord. Røde tråder i historiene er samisk identitet og arven fra tidligere generasjoner.  

Titlene er Goehpe-Aahka («Mögelgumman»), Mov vïelle, aajja jïh bovtse («Min bror, farfar och renen»),Onne rööpses trahpa («En liten röd droppe») og Maana aaj Saepmie («Jeg er også Sapmi»). Jannoks novelle har tidligere blitt utgitt i en liten bok på svensk, men ellers er det første gang disse historiene kommer som bøker. Oversettere er Åse Klemensson, Ejva-Krihke Jonassen og Lene Sparrok.  

Flere bildebøker 

Bildeboka Gosse tjuetsieji av Ezra Jack Keats forteller om Piere som våkner opp til den første dagen med snø. Det blir en fin dag full av lek. Denne amerikanske bildeboka «The snowy day» fra 1962 er en klassiker i barnelitteraturen. Gosse tjuetsieji er oversatt av Helen Blind Brandsfjell fra Røros. Den ble utgitt på nordsamisk i desember.  

Stuorraviellja er den nordsamiske utgaven av Maria Parr og Åshild Irgens’ Storebror.  Jeg-personen synes at kompisene hans er heldige; de har storebrødre som kan hjelpe dem og passe på dem. Selv har han bare ei irriterende lillesøster.  Til slutt skjønner han at det er han som er storebroren. Boka er oversatt av Áile Javo fra Karasjok, og utgis i samarbeid med Samerådet. Denne boka er tidligere utgitt på sørsamisk og lulesamisk.  

Søt musikk i Bergstadkoret

av

I løpet av de siste par årene har Bergstadkoret fått flere nye unge stemmer. To av dem er Geir Ivar Steigedal og Ida Sofie Bengtsson Skott. Geir Ivar Steigedal har vært med i koret siden “Alt vi lurer på”, som var en forestilling Bergstadkoret hadde høsten 2023. Han trives kjempebra i koret. 

– Det er perfekt for meg egentlig. Det er fint nivå, ikke alt for nærme profft, men heller ikke alt for amatørmessig så det fungerer fint for meg, sier Geir Ivar Steigedal. 

Det er stor overvekt av damer i Bergstadkoret. Geir Ivar ønsker flere mannstemmer hjertelig velkommen. Han forteller at de er en veldig stødig gjeng på bass og tenor. Det er greit å komme inn og begynne å lære seg å synge i kor for den som ikke har vært med før, og for den som har prøvd det før. 

Ida Sofie Bengtsson Skott  har vært med i Bergstadkoret siden januar 2022. Hun ble med tvert hun flyttet tilbake til Røros. 

– Jeg er litt koravhengig så jeg flyttet fra et kor på Lillehammer og til Røros og koret her, sier Ida Sofie Bengtsson Skott. 

Kjærester

Hun synes det er veldig trivelig og god stemning å være med i Bergstadkoret. Da Ida Sofie begynte var de to 88-modeller i koret, og de to var de yngste i koret. Hun synes det er trivelig at det har begynt flere yngre. 

– Jeg fikk meg kjæreste i koret, Geir Ivar Steigedal, så det er veldig fint å være med i koret, sier Ida Sofie Bengtsson Skott. 

Ida Sofie og Geir Ivar ble sammen på vei til julekonserten med Bergstadkoret  i 2024. 

Det var da koret hadde Elden-musikk at søt musikk oppsto mellom Ida Sofie og Geir Ivar. Geir Ivar hadde solo med den eneste låten fra Elden som han ikke kunne fra før. Det var en av de gamle Elden-sangene. Han måtte ha litt assistanse til å lære seg sangen. Ida Sofie kunne sangen. Hun tilbydde seg å hjelpe han med sangen. Siden har det vært de to. 

Med tanke på alderen som var på flesteparten av de mannlige kormedlemmene da Ida Sofie startet i koret, hadde hun ikke trodd at hun skulle treffe kjæresten i koret. Det er flere par som har møttes i Bergstadkoret. Det synes Ida Sofie er trivelig. Og det er potensial for flere par dersom det kommer flere karer med i koret. 

– Det er bare å komme dersom man ønsker seg en syngende dame, Ida Sofie. 

Det var romantisk å treffes i koret for Ida Sofie og Geir Ivar. Gjennom koret har de  en felles aktivitet en gang i uken med korøvelsen. Bergstadkoret øver i Sangerhuset hver onsdag kveld. Førstkommende helg arrangerer koret sin tradisjonelle Vinterfestival. 

– Her er det fin takhøyde for alle. Uansett om man har litt fysiske eller psykiske problemer så er det veldig åpent og folk er veldig aksepterende.Veldig bra samhold, sier Ida Sofie Bengtsson Skott. 

Dirigent for Bergstadkoret Berit Konstad Graftås er glad for at det er kommet mange nye unge stemmer inn i Bergstadkoret. 

– Jeg synes det er veldig inspirerende. Det er et kor som er over 100 år, og dersom vi skal bestå fremover må det hele tiden rekrutteres. Det greier vi nå, da blir jeg så glad. Det er ny inspirasjon. Det er artig. Det er artig med det spennet som vi får til. Aldersspennet. Det er spesielt med kor, når du har fra 20 år og helt opp til  nesten 80.  Da har man en liten landsby samlet, som synger sammen. Og da glemmer alle sammen alt det de holder på med ellers. Det er veldig trivelig. Veldig rørende synes jeg, sier Berit Konstad Graftås.

Vedtatt nedlagt fra 1. august

av

I kommunestyret i kveld ble Glåmos skole enstemmig vedtatt nedlagt fra 1. august 2026. Det betyr at når elevene går hjem til skoleferie i juni, kommer det ingen elever tilbake dit. I starten av møtet gjorde både Arbeiderpartiet og SV det klart at de ville gå inn for nedleggelse. Dermed var Glåmos skoles skjebne raskt forseglet. Høyre gjorde det også klart at de ville gå for nedleggelse.

Atle Femundshytten tok ordet og snakket varmt om Glåmos skole. Han sa at elevtallet nå har blitt for lavt, og at også han hadde kommet til at tiden er inne for å legge ned Glåmos skole.

Saken ble vedtatt utsatt i kommunestyrer i oktober i fjor. Vedtaket lød da: Saken utsettes frem til den tas opp igjen til behandling. Det tok ikke lang tid føre den igjen tas opp, og i kveld skjer det.

Denne gangen ble saken lagt fram med samme innstilling som i oktober, og det er ikke gjort noen videre utredning av saken. I kommunedirektørens innstilling skulle Glåmos skole legges ned fra første januar i år. Vi har passert den datoen, og dette ble derfor endret til 1.august. Utsettelsen i oktober ga Glåmos skole et halvt år ekstra.

Kommunestyret vedtok å be Kommunedirektøren sørge for gode og involverende prosesser for å sikre et godt skole- og arbeidsmiljø, samt å sørge for et fortsatt godt samarbeid med AtB for å sikre et godt skysstilbud til alle elever.

Kommunedirektøren ble pålagt å utrede hva bygningsmassen skal brukes til.

Ja til boligbygging i Amneushagaen

av

Kommunestyret sa i dag enstemmig ja til bygging av boliger i Amneushagaen. Under behandlingen i Formannskapet foreslo Kjell Magnus Krog å tillate at en tredjedel av de nye boligene reguleres som fritidsboliger. I Formannskapet ble tilleggsforslaget forkastet med fem mot to stemmer.

I kveldens kommunestyremøte foreslo Per Arne Gjelsvik (V) å tillate 25% fritidsboliger. Forslaget ble forkastet med 14 mot 12 stemmer. Dermed endte det med ja til boliger, og nei til fritidsboliger i Amneushagaen.

Reguleringsplanforslaget for Amneushagaen er utarbeidet av On arkitekter og ingeniører AS
som plankonsulent på vegne av Aune Utvikling AS. Planens formål er å legge til rette for
bygging av 60 – 75 enheter til boligbebyggelse. Planområdet ligger på Røros Hotell Eiendom
AS sine eiendommer ved Amneusgjellan og Jamtveien.

Utbyggingen i Amneushagen er viktig for byggenæringen, som er inne i utfordrende tider med liten aktivitet. Det nye boligfeltet ligger gunstig til med nærhet til barnehage, skole og butikker.

Sikret flertall for hyttefelt med dobbelstemme

av

Kommunedirektøren ba politikerne si nei til hyttebygging i An-Magritts vei. I kveld sa flertallet i kommunestyret ja. Kommunedirektøren konkluderte med at prosjektet er vesentlig i strid med kommunens overordnede målsetninger i kommuneplanens samfunnsdel. Kommunedirektøren advarte mot at et ja vil lede til en utvikling som legger ytterligere press på de få arealene som er igjen til å drive boligbygging og stedsutvikling.

Per Arne Gjelsvik foreslo å tillate bygging av fritidsboliger på 25% av tomtene og at de skal bygges boliger på resten. Han ville sende saken tilbake til administrasjonen for en ny gjennomgang. Høyre ba deretter om gruppemøte før votering.

Etter gruppemøtet fortsatte debatten. Der varslet Gunn Merethe Prytz (V) om at hun ville stemme mot Gjelsviks forslag, som til slutt fikk to stemmer. Ordfører Sadmira Buljubasic varslet da at Arbeiderpartiet ville si støtte vedtaket i Formannskapet, som ja til hyttebygging på hele feltet.

Voteringen endte 13 mot 13. Dermed ble det grønt lys for hyttebygging med ordførerens dobbeltstemme

Lavvocamp på Øra Stadion

av

Under årets Femundløp blir det lavvocamp for publikum på Øra Stadion. Lavvoen blir i det samme området som målgangen skal være under årets løp. Det skal skapes en del aktiviteter i lavvoen.

Nordpå fra Aunegrenda skal ha lavvoen i gang fra tirsdag til og med søndagskvelden. Det skal lages en koselig atmosfære inne i lavvoen. Der det skal være varmt, godt med sitteplasser og opplyst. Femundløpet håper at Rørosbefolkningen, hyttefolk, publikum generelt, kjørere, handlere og frivillige har lyst til å ta turen inn i lavvoen og oppleve Femundløpet. Nordpå stiller med mat fra sin meny. Det blir fokus på lokale råvarer. 

Det blir vinduer i lavvoen slik at man kan sitte inne og følge trackingen og se når kjørerne begynner å nærme seg målgang. Man kan gå ut og heie og ta imot dem, så kan man gå inn igjen og varme seg til neste spann kommer inn til mål. 

Partnere

Det kommer 15 partnere til Røros under årets Femundløp. De kommer fra hele landet. Det er store, viktige partnere som kommer. De skal også bidra i lavvoen fra åpningen til søndagen. 

Brosjyre ga mange nye besøksvenner

av

I desember i fjor og januar i år hadde Røros Frivilligsentral tre sykepleierstudenter i praksis i seks dager. Grunnlaget for Frida, Malin og Maja sitt besøk var folkehelse. Frivilligsentralen savnet en brosjyre om tilbudet med besøksvenn. Dermed ble det sykepleierstudentene sin oppgave å lage en brosjyre om besøksvenner. 

For tre uker siden kom brosjyren til frivilligsentralen. Leder for Røros Frivilligsentral, Marianne Magga forteller at brosjyren har fått en fantastisk mottakelse. Før sykepleierstudentene laget brosjyren manglet Marianne flere besøksvenner. I dag er det omvendt. I dag er det mangel på noen å besøke. 

– Det håper jeg virkelig at vi kan få til gjennom dette intervjuet med Rørosnytt, sier leder for Røros Frivilligsentral, Marianne Magga. 

Tilgjengelig

Brosjyren er tilgjengelig for folk. Den ligger ute på Øverhagaen Bo – Helse og Velferdssenter og på Røros kommune sine hjemmesider. Det er også mulig å få tak i brosjyren hos frivilligsentralen. 

Ordningen med besøksvenner går gjennom frivilligsentralen på Røros. Alle kan bli besøksvenn, men man må skrive under en taushetsplikt fordi man vil få informasjon som andre ikke skal vite om. 

Man trenger ingen forkunnskaper for å bli besøksvenn. Man trenger bare å være litt motivert for å bli kjent med et annet menneske. Man får en unik opplevelse av å ta del i den andres liv. Og det gir varme og næring til både den som er besøksvenn og den man besøker. 

Besøket

Hvor ofte en besøksvenn kommer på besøk er litt mellom den som er besøksvenn og den som ønsker besøksvenn, men besøksvennen kan gjerne komme på besøk en til to ganger per uke. Et besøk varer ca to timer. I løpet av besøket er det muligheter for å ta en kaffe sammen, gå tur, gå på kafe, gå på kino, kjøre en biltur eller ha en god samtale. 

Marianne Magga har besøksvenner klare som ønsker å bidra og hjelpe andre. Dersom de kan få noen å besøke så blir de glade. 

Relasjon

De som ønsker seg en besøksvenn kan ta kontakt med Marianne Magga på Røros Frivilligsentral. Da tar de en god samtale og finner noen som vedkommende kan få besøk av. Det handler om god kjemi. Om man ikke treffer på første forsøk kan man prøve forsøk nummer to med noen andre. 

– Det å være besøksvenn tar litt tid. Relasjonen mellom besøksvennen og den man besøker er ikke gjort på 10 minutter. Det må gå noen ganger så kjenner man varmen og det gode som kommer ut av det. Tid er stikkord på det, sier Magga. Hun legger til at er du 15 – 16 år og oppover så er det behov for deg som besøksvenn. Det å være en besøksvenn må fremsnakkes. Det er ikke en betalt jobb. Det er frivillig. Men Marianne tror at det er en av de fineste “jobbene” rett og slett. Man får igjen så mye. Du gjør noe som er større enn deg selv. 

– Man gjør noe sammen med andre og du gjør en aktivitet som gjør at hverdagen blir så mye mer meningsfull når du blir besøksvenn, sier Marianne Magga. 

Det kan være flere grunner til at man trenger et besøksvenn. Man kan komme som innflytter til Røros kommune og kjenner ingen her. Man kan være ensom og ikke har så mange venner. Eldre og pensjonister som sitter mye for seg selv og ikke har så mye familie. 

Både den som trenger en besøksvenn og den som ønsker å bli besøksvenn kan ta kontakt med Marianne Magga på Røros Frivilligsentral. 

Votering om kreftrehabilitering på tirsdag

av

I dag har Stortinget diskutert forslaget fra Lars Haltbrekken (SV) og Maren Grøthe (Sp) om å stoppe nedlegging av kreftrehabilitering på Unicare Røros og Unicare Helsefort på Fosen. Forslagsstillerne har varslet at de har fått med seg SV, Senterpartiet, Rødt, MdG, KrF og Venstre, som til sammen sikrer flertallet for forslaget.

Debatten om saken er avsluttet nå. Det blir votering om saken på tirsdag.

Her kan du se debatten og avstemmingen direkte på tirsdag:

Se kommunestyremøtet direkte

av

I kveld skal skolestrukturen igjen behandles i kommunestyret. Saken ble vedtatt utsatt i kommunestyrer i oktober i fjor. Vedtaket lød da: Saken utsettes frem til den tas opp igjen til behandling. Det tok ikke lang tid føre den igjen tas opp, og i kveld skjer det.

Se dagens kommunestyremøte her

Denne gangen legges saken fram med samme innstilling som i oktober, og det er ikke gjort noen videre utredning av saken. Under forrige behandling gikk flertallet i Formannskapet inn for nedleggelse av Glåmos skole. Denne gangen går saken direkte til kommunestyret.

Hva som skjer i kveld er relativt åpent. Politikerne kan avvise saken begrunnet med at den mangler oppdatert utredning, men det er lite sannsynlig. I kommunedirektørens innstilling skal Glåmos skole legges ned fra første januar i år. Vi har passert den datoen. Det er ventet at det kommer forslag om å utsette nedleggelsen til en senere dato, kanskje til høsten.

Saken kommer trolig opp til votering, og det blir ingen ny utsettelse. Begrunnelsen for utsettelsen i oktober var at Arbeiderpartiet ikke hadde hatt medlemsmøte om saken. Nå er et medlemsmøte gjennomført, og etter det Rørosnytt kjenner til, vil Arbeiderpartiet stemme for nedleggelse. Om noen eller eventuelt hvor mange av Arbeiderpartiets representanter som bryter ut og stemmer nei, kan avgjøre saken. Det ligger an til en ny triller om Glåmos skole.

Denne gangen har det vært mindre vekt på økonomi. Etter alt å dømme er det svært lite å spare på en nedleggelse. Røros kommune vil miste et småskoletilskudd på 500.000,- kroner fra staten, og det blir større transportkostnader. Dette spiser opp mye av innsparingen.

Et mulig utfall om kommunen legger ned Glåmos skole, er at det etableres en privatskole på stedet. Det vil gi kommunen mulighet til overføre vedlikeholdskostnadene på bygningsmassen. Det vil imidlertid også gi kommunen en økonomisk nedtur.

Flere andre steder der privatskole har kommet i stedet for en kommunal skole, har det kostet kommunen mer enn den kommunale skolen kostet. En privatskole med et annet pedagogisk opplegg kan også tappe Røros skole for elever. I mange tilfeller viser det seg at det strømmer elever til den private skolen også fra andre deler av kommunen.

Det finnes 274 private grunnskoler i Norge. Mange av dem er etablert i bygninger som tidligere rommet kommunale skoler.

Se dagens kommunestyremøte her