Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Rekordresultat for Optimus

av

Optimus kan vise til et rekordsterkt årsresultat for 2025. Resultatet for 2025 endte på kr. 1.366.474. Det går fram av en pressemelding fra selskapet. Resultatet reflekterer høy aktivitet, god drift og en målrettet utvikling av selskapets tjenester innen arbeid og inkludering, heter det i pressemeldingen.

Optimus har avholdt generalforsamling i dag, og styret består nå av styreleder Per Erik Sandnes, nestleder Linn Eva Kolstad, Ingrid Bendixvold, Frank Norvik og Bodil Jenssen.

– Vi er stolte av å levere både gode økonomiske resultater og samtidig bidra til økt inkludering i arbeidslivet. Dette viser at det er mulig å kombinere sosialt ansvar med bærekraftig drift, sier styreleder Per Erik Sandnes.

Økt aktivitet og styrket tilbud

Gjennom året har Optimus videreutviklet sine tjenester innen tilrettelagt arbeid, opplæring og veiledning. Selskapet har hatt høy aktivitet i eksisterende tiltak, og samtidig hatt fokus på nøktern og bærekraftig drift. Selskapet har utviklet et tett og nært samarbeid med lokalt næringsliv og offentlige aktører. 

Resultat med tydelig samfunnseffekt

Optimus arbeider for at mennesker skal utvikle seg, styrke egen selvrespekt og bli bedre rustet for fremtidens arbeidsliv. Årets resultat viser at dette arbeidet gir både menneskelig og økonomisk verdi. 

– For oss handler dette ikke bare om tall, men om mennesker som får nye muligheter. Det er kjernen i vårt samfunnsoppdrag. 2025 var et år selskapet også brukte rekordmye av sitt budsjett på å styrke kompetansen i selskapet, sier daglig leder Kristin Fredheim.

Godt grunnlag for videre utvikling 

Daglig leder Kristin Fredheim er glad for at de klarte å levere såpass gode tall for 2025.

– Med et såpass godt økonomisk fundament fra driftsåret 2025 er det litt mindre skummelt når vi når har omstrukturert driften og etablert nye selskaper. Det er usikre tider og vi er avhengige av å ha et solid grunnlag dersom noe uforutsett skal skje, sier Fredheim.

Lokal verdiskaper

Som en viktig aktør i Røros-regionen bidrar Optimus til både sysselsetting, kompetansebygging og sosial bærekraft.

– Vi skal være en synlig og relevant samarbeidspartner for lokalsamfunnet, og en drivkraft for inkludering og utvikling i regionen, sier styreleder Per Erik Sandnes og daglig leder Kristin Fredheim i pressemeldingen. 

Åpner kirka for drop-in-bryllup

av

22. august åpner Røroskirka dørene for drop-inn-bryllup. Det er fjerde gang i historien Røros kirke åpner dørene for dette, og de tre første gangen var det mange som benyttet muligheten. Relativt nyordinert prest og sogneprest i Glåmos og Brekken, Anne Talsnes Flatmo, gleder seg til å debutere som vigsler i drop-in-bryllup.

Anne Talsnes Flatmo intervjuet av Tore Østby

Røros var ikke første ute med å tilby drop-in-bryllup, men nokså tidlig. Det første drop-in-bryllupet i regi av Den norske kirke ble arrangert av Rukan og Tinn sokn av i 2017. Før det ble innført var det debatt i menighetsrådet. Ikke alle var begeistret for ideen, men det var Rutt-Karin Engzelius.

Rutt-Karin Engzelius intervjuet av Tore Østby

Det er forskjellige årsaker til at brudepar velger drop-in. For noen er det også et økonomisk spørsmål. Drop-in er gratis for de som gifter seg. Det gjelder også for de som ikke selv tilhører menigheten.

De som velger drop-in blir like mye gift som de som gjør det på mer tradisjonelt vis. Det gjelder både rettigheter og plikter. Når det er drop-in stiller to prester, som har annenhver vigsel. Mens den ene presten vier, er den andre i sakristiet og har en forhåndsprat med andre par.

Anne Talsnes Flatmo intervjuet av Tore Østby

Gleder seg til å være vertskap i ultraløp

av

Den 26. – 27. juni 2026 er det premiere på «Tänndalen 100 miles». Det er et 161 kilometer langt ultraløp gjennom svensk og norsk fjellmiljø. Løpet starter ved Ski Lodge i Tänndalen, fortsetter til Røros, og tar deretter deltakerne videre rundt Funäsdalssjøen via Funäsdalen før de kommer i mål ved Ski Lodge i Tänndalen. Røros Hotell er en av flere bedrifter som skal være vertskap under løpet. 

Under kan du høre intervju med hotellsjef Lena Lindgren og salgssjef Kim Nyrønning ved Røros Hotell om deres rolle i Tänndalen 100 miles.

– Det blir veldig spennende og vi gleder oss veldig til å være vertskap for et slik spesielt arrangement. Det er helt nytt for oss å være vertskap i et ultraløp, det har vi ikke gjort før. Vi skal stille med mat og drikkestasjon, ta godt vare på løperne som kommer over grensa, sørge for at de får i seg godt med næring på veien. Det er hovedrollen vår, sier Lena Lindgren som er hotellsjef for Røros Hotell. 

Meny

Hotellet har ikke satt menyen til løpet enda. De venter litt til de ser værmeldingen. Er det fire grader og surt blir det et varmt tilbud. 

– Men det skal også være næringsrikt så vi må finne ut litt i samarbeid med våre gode kokker på kjøkkenet hva vi skal servere denne dagen, og så må vi snakke med de andre stasjonene slik at det blir et variert tilbud, sier Lindgren. 

Røros Hotell skal ha telt og være godt bemannet slik at løperne blir tatt imot på en god måte. 

Samarbeid

Tänndalen 100 miles er en løpsfest over riksgrensen. Det er salgssjef hos Røros Hotell, Kim Nyrønning som har hatt kontakten med Sverige i forbindelse med planleggingen. 

– Det har bare vært helt enestående. De er fantastiske folk. De er innovativ, visjonær og veldig gøy å jobbe med. Absolutt. Dialogen har vært bra. Vi har hatt flere møter og planlegger nok flere arrangementer etter dette også, sier Kim Nyrønning. Han legger til at de allerede har snakket om et par ting. 

– Vi får håpe at dette blir en suksess og at vi klarer å gjøre vår jobb i dette arrangementet, så tror jeg vi skal få til flere ting etterhvert, sier Nyrønning. 

Et samarbeid over landegrensene er kjempeviktig. 

– Det er veldig fint å kunne utvide tilbudet vi har på Røros, ikke minst. De har flere tilbud som vi kanskje ikke har her da. Det er bare en liten time unna, sier Kim Nyrønning. 

Per dags dato er det ikke samme overnattingstilbudet på svensk side som i Røros. Slik sett utfylder de to destinasjonene hverandre veldig bra. 

– Det merker vi allerede, med god respons fra rundt omkring i Trøndelag og også sørover i landet. Vi har jo både fly, tog og buss å tilby, så mulighetene er her, Kim Nyrønning. 

Røros Hotell føler seg litt privilegert som ble spurt om å være med under det første løpet. 

– Det skal bli veldig spennende. Vi vet kanskje ikke helt hva vi går til, men det er også veldig spennende. Det er også en avspark på sommersesongen, sier hotellsjef Lena Lindgren. 

#leveilag

av

Leder skrevet av redaktør i Rørosnytt, Tore Østby

I det siste har det kommet på mote å beskylde de man er uening i, for å bruke hersketeknikker og spre fryktkutur. Samtidig snakkes det mindre om mobbing. Det kan være tegn på at mobberne er i ferd med å ta samfunnsdebatten, og lykkes med å kneble mobbeofre. Konsekvensene av det kan være katastrofale.

I skolegården er det også funnet opp et ord for å hindre mobbeofre fra å fortelle at de blir mobbet. Det uttrykket er sladrehank.

Det kan se ut som menneskene vil hverandre vondt. Min teori er at menneskene vil seg selv og sine godt. Noen ganger skjer det misforståelser som ligner på denne: Vi og jeg får det bedre om andre får det verre.

Det er enda en faktor som bør nevnes i samme åndedrag. Det er uenighet. Uenighet er i utgangspunktet positivt. Det fører til at flere forhold kommer på bordet, og det øker muligheten til å gjøre riktige beslutninger. Når personangrepene legges til side, er uenighet bare konstruktivt.

For å komme et skritt nærmere konstruktiv bruk av uenighet, kan det være viktig å vite hva begrepene som brukes betyr.

Fryktkultur er noe forferdelig. Det kan brukes for å beskrive det indre livet i store og små organisasjoner. Jeg vil ta et eksempel på nasjonsnivå. Mange regimer kunne vært trukket fram som eksempel. Jeg velger å trekke fram Øst-Tyskland i årene etter andre verdenskrig fram til murens fall i 1989.

Det utviklet seg en fryktkultur over tid. Etter delingen av Tyskland var det mange som forlot øst og rømte til vest. Kommunismen som styreform var under press, både utenfra og innad. Kommuiststatene følte seg truet av at “resten av verden”, som ville utradere kommunismen. Samtidig innfridde ikke styresettet folks forventninger.

Det ble satt inn kontrolltiltak, som eskallerte. Veldig mye ble ulovlig. Det som var mest ulovlig av alt, var kritikk mot styresettet og landets ledelse. For å unngå samfunnskritikk, ble det innført avskrekkende straffer. Frykten ble brukt for å kontrollere innbyggerne. Kjernen i fryktkulturen var et ekstremt nettverk av angivere organisert av STASI. STASI ble offisielt etablert i 1950, og overlevde muren. Offisielt ble STASI nedlagt i 1990.

Det er noen kjennetegn ved fryktkultur det er verd å merke seg. Det starter med at det må eksistere en frykt for konsekvenser. Det er imidlertid ikke nok til å kalle det en fryktkultur. For at det skal være en fryktkultur, må frykten bli brukt bevisst for å undertrykke. De som omfattes av fryktkulturen trues systematisk med represalier, og avstraffelsene gjøres slik at konsekvensene blir så tydelig, at det holder de som lever i fryktkulturen i sjakk.

Det finnes ingen dokumenterte fryktkulturer som omfatter Rørossamfunnet i moderne tid. Det nærmeste Rørosingene har vært å leve i en fryktkultur var under okkupasjonstiden 1940 – 1945. 

De siste årene har det kommet påstander om fryktkultur i flere organisasjoner. Det gjelder Røros kommune, Ren Røros og Røros Idrettslag for å nevne noen. Det har skjedd i saker Rørosnytt har dekket gjennom årene. 

Rørosnytt har aldri brukt uttrykket fryktkultur for å beskrive virkeligheten, og årsaken til det er todelt. For det første; vi i Rørosnytt har forpliktet oss til å fremstille Rørossamfunnet slik det er, hverken bedre eller verre. For det andre; vi i Rørosnytt er tett på samfunnet, og har et stort kildenettverk. Vi har sett frykt, vi har sett kulturer med store utfordringer, men vi har aldri vært i nærheten av å se fryktkultur.

Vi har aldri opplevd at noen ikke vil snakke med oss av frykt for represalier eller konsekvenser. Det betyr ikke at alle i bedriftene, organisasjonene eller kommunen kan si alt de vet. Noen ganger er informasjon de sitter på underlagt taushetsplikt. Andre ganger er de usikre på fakta. Andre ganger sitter folk på informasjon som vil skade egen organisasjon. Det kan være opplysninger om priser i en konkurransesituasjon. Det kan være opplysninger om nyvinninger som kan bli stjålet. Det kan være helseopplysninger.

Min erfaring fra Rørossamfunnet er at folk i bedrifter, organisasjoner og kommunen har god rolleforståelse. Folk i Rørossamfunnet snakker med dem de har tillit til, og da er de veldig ærlige. Jeg har snakket med begge sider i mange tøffe konflikter. Jeg har etter beste evne vurdert det folk sier ut fra presseetiske prinsipper, og konsekvent forsøkt å fremstille sakene ballansert.

To idealer er å være nøyaktig og fullstendig. Medias rolle er å skrive om konflikter, ikke å skape eller forsterke dem.

Så vil jeg si noe om hersketeknikk. Hersketeknikker å bruke kommunikasjonsmetoder for å dominere, kontrollere eller sette andre i et dårlig lys. Målet er ofte å fremheve seg selv ved å svekke motpartens selvtillit.

Den avdøde professoeren og Stortingspolitikeren Berit Ås har skrevet mye om hersketeknikk, og satt ned fem indikatorer på hersketeknikk.

  • Usynliggjøring: Å ignorere, avbryte eller ekskludere noen fra samtaler og beslutninger.
  • Latterliggjøring: Å bruke sarkasme, hån eller spydigheter for å fremstille motstanderens meninger eller person som dum.
  • Tilbakeholdelse av informasjon: Å holde unna nødvendige opplysninger for å hindre at andre kan delta på lik linje.
  • Fordømmelse uansett hva du gjør: Å kritisere motparten for hva enn de velger å gjøre (eks. «du er for hard» eller «du er for svak»).
  • Påføring av skyld og skam: Å manipulere motparten til å føle seg utilstrekkelig, underlegen eller som årsaken til problemet.

Hersketeknikkker ble brukt mye for å holde kvinnelige samfunnskritikere nede da kvinnene entret den politiske arenaen. Når Røros sin første kvinnelige ordfører blir beskyldt for hersketeknikk og å skape fryktkultur etter fem måneder i ordførerstolen, er det veldig merkelig sett i en historisk kontekst. Det som forvirrer bildet mest, er når beskyldninger om fryktkultur og hersketeknikk brukes som hersketeknikk.

Når noen blir mobbet, krever det mot å si ifra. Stempelet sladrehank henger løst. Likevel er det noen som tør. Noen ganger er det til og med noen som tør å støtte den som er mobbet. For å nøytralisere dem har mobberne funnet på ordet wokekultur.

Når en ordfører blir hetset, er det alltid noen som sier at «det må en ordfører tåle«. Det er jeg svært uenig i av minst tre grunner. Det ene er hva det gjør med viljen til å stille til valg. Det andre er at hests ødelegger diskusjoner, og tar oppmerksomhet bort fra det saken handler om, og det tredje og viktigste er eksempelets makt.

Hets mot en voksen person rammer ikke bare den voksne personen. Det rammer den voksne personens familie direkte. Det er dypt urettferdig. Barn skal ikke måtte gråte seg i søvn på grunn av foreldrenes yrkesvalg.

Så kommer det aller verste. Når hetsing foregår i åpne fora som alle kan se, skaper det også eksempler til etterfølgelse. Barn kan tro at barna til de voksne som mobbes, også skal mobbes. De kan også sitte igjen med et inntrykk av at det er OK å mobbe generelt, og det rammer andre barn, ofte de svakeste. 

Slik vil vi ikke ha det. 

“Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv”, skrev Arnulf Øverland i diktet “Du må ikke sove”. Det er pent skrevet, men ikke helt dekkende i denne sammenhengen. Når mobbing blir OK, vil det faktisk ramme deg selv. Et samfunn der mobbing er greit, rammer til slutt alle.

Tore Østby

Redaktør i Rørosnytt

Verdens beste yrke

av

I andre etasje i bygget som tidligere var Gauldal Billag møtes bussjåførene til planlegging, mat, og hvile mellom slagene. En stor andel av busstrafikken på Røros er knyttet til skoleskyss. Nå nærmer det seg skoleslutt på skolebusskjøringen før sommeren.

Tommy Holden er teamleder for Vy i Støren og på Røros. Han har kontor på Støren de fleste dagene, men tirsdager er han på Røros. Holden setter opp alle planer og fordeler kjøring på sjåførene. Noen ganger kjører han selv også. Bussjefen sier bussjåfør er verdens beste yrke.

Tommy Holden intervjuet av Tore Østby

Fra 1964 var det Gauldal Billag som sørget for skyss til skolebarn, turistgrupper og reisende i Rørosområdet. I 2010 begynte det å komme endringer. TrønderBilene AS tok over aksjene i Gauldal Billag AS. Året etter kom fusjonen mellom Gauldal Billag og Østerdal Buss AS og sammen ble de to selskapene Gauldal-Østerdal Buss. Snøballen fortsette i likhet med busshjulene å rulle. I 2014 gikk Gauldal-Østerdal Buss inn i Trønderbilene AS. Nettbuss som senere skiftet navn til Vy Buss, har driftet skole- og lokalrutene i Røros og Holtålen siden høsten 2013.

Fra høsten 2021 overtok Vy også rutene mellom Røros og Trondheim etter Boreal som da hadde kjørt til Trondheim i 8 år.

Per Matti Svendsen var den første teamlederen for Røros og Støren. Tommy Holden tok over sjefsstolen da Per Matti Svendsen gikk av med pensjon. Svendsen kjører fortsatt buss i Rørosområdet innimellom.

For mange er Tommy Holden mest kjent som pianist og trekkspiller i bandet Dakota. Han var også medlem i Sie Gubba fra 1998 til 2000. Nå er bandbussen for lengst byttet ut med skolebusser, rutebusser og turbusser.

En annerledes vandring

av

Litterær vandring i Verdensarven er blitt en tradisjon for Røros bibliotek om sommeren. Årets vandring foregår i juni. Biblioteksjef Ellen Vibeke Solli Nygjelten forteller at det alltid er litt hemmelig rundt vandringen. Deltakerne vet ikke på forhånd hvor vandringen går. 

Litterærvandring i Verdensarven handler om ting som er skrevet om plasser på Røros i litteraturen, ikke faglitteraturen, men i den skjønnlitterære verden. 

Under kan du høre intervju med biblioteksjef Ellen Vibeke Solli Nygjelten.

Starter ved biblioteket

Det er Ellen Vibeke Solli Nygjelten som har vandringen. Hun starter ved biblioteket og snakker litt om biblioteksbygget, historien og hun leser en liten tekst som passer til. Deretter begynner de å går rundt omkring i Røros sentrum. Ruten er på 2,7 kilometer, vandringen varer ca 1 time og 45 minutter. Vandringen går litt på kryss og tvers i sentrum. 

For å lage vandringen finner Ellen Vibeke Solli Nygjelten Røros i litteraturen. Det er en enorm jobb. Sommerens vandring er den andre versjonen av vandringen. 

– Når jeg startet var det liksom slik hva har folk skrevet i skjønnlitteraturen. Jeg fant veldig mye som var fra Femundsmarka og slike ting. Jeg la ut på Facebook, er det noen som vet om noe. Da fikk jeg ganske mange svar med ting jeg ikke var klar over. Det kan være forskjellige forfattere som tar frem plasser på Røros. Men som sagt, det å finne utsnitt, dikt og tekster som passer har vært en stor jobb. Derfor har jeg gjort det litt slik at jeg har snudd på det, at det er fine plasser å stoppe, fine temaer, finnes det noe som handler om det temaet. Det er litt litteratur og det er litt historie, hva som finnes på Røros historie, sier Ellen Vibeke Solli Nygjelten. 

Ruten som blir gått i år er den samme som har vært gått siden biblioteket flyttet inn i nytt bibliotek. 

– Folkene som blir med er alltid nye. Så det er alltid spennende. Folk liker det veldig, veldig godt, sier Solli Nygjelten. 

Tradisjon

Litterærvandring I Verdensarven er blitt en sommertradisjon. Da Ellen Vibeke startet opp med vandringene var det noe hun hadde tenkt på i ganske mange år. 

– Det å ha en slik vandring her i Røros som er basert på litteratur. Så er det faktisk en litterær tanke som er med på denne vandringen her som ikke var med på den første som er en direkte passasje i litteratur og film som har skapt tanken hos meg. Jeg skal ikke avsløre hva den er. Det er mange muligheter her for den er med. Og så kom midlene som vi søkte på og fikk tilslag på og skapte muligheter for oss å lage denne vandringen, Solli Nygjelten. Det er Fylkesbiblioteket som har gitt midler til vandringen. 

Forfattere

Det er ganske mange forfattere som har skrevet om Røros. 

– Tanken min var først hva har ikke Røros forfattere skrevet om Røros? Men det er litt lokalt med også. Det blir det. Men Røros er en attraktiv plass på mange måter. Det er litt en eksotisk plass, så her det jo skrevet om alt fra togreiser til krim og spøkelseshistorier, litt sakprosa også, selvfølgelig er det skrevet. Jørgen Brekke for eksempel er ikke med i denne vandringen her, for krimmen hans foregår en del ute i marka. Da blir det litt langt å dra. Det er litt Røros her og der i litteraturen, ja, sier biblioteksjefen. 

Det skal være tre vandringer i juni. Den første er den 11. juni. Deretter blir det vandringer 15. juni og 23. juni med forskjellige klokkeslett. Ellen Vibeke vil gjerne ha forhåndspåmelding da det er begrenset antall plasser på vandringen. Trolig blir det også en vandring under Litteraturfest i høst. 

Annerledes vandring

Å være med på en litterærvandring er annerledes enn å være med på en ren historisk vandring. Denne vandringen er litt historie, men har en litterærvri, og den går på litt andre plasser også. Tilbakemeldingene Ellen Vibeke Solli Nygjelten har fått på vandringene sine har vært enormt gode. Det er en god blanding av lokalbefolkning og turister som deltar på vandringene. De aller fleste er turister. Særlig i starten var det en del lokale som var med. 

– Det som er fint med lokale er at jeg lærer en del av dem underveis når jeg forteller ting, kanskje som jeg ikke er så sikker på og slik så er det noen som har hørt noe, vet noe. Så det er veldig sånn fruktbart. Det liker jeg, sier Ellen Vibeke Solli Nygjelten.

Biblioteksjef Ellen Vibeke Solli Nygjelten ved statuen av Johan Falkberget. Arkivfoto. Foto: Tove Østby

#_ilag – et fellesskap for trivsel, tilhørighet og gode møter

av

Pressemelding:

I en tid med mye uro og alvor er det viktig å løfte fram det som skaper håp, trivsel og fellesskap. #_ilag er et initiativ som skal synliggjøre alt det gode som skjer i Røros kommune (og resten av verden), og alle inviteres til å være med.

Initiativtakerne bak dette prosjektet er RørosBanken, Røros kommune representert ved Røros frivilligsentral og kulturkonsulent, Røros videregående skole og Rørosnytt. 

#_ilag handler om små og store initiativ som gjør Røros til et godt sted å være. Det kan være frivillighet, møteplasser, aktiviteter for barn og unge, samarbeid mellom lag og foreninger eller andre gode tiltak som bringer folk sammen. Det skjer mye positivt i Røros, som fortjener mer oppmerksomhet. 

Rett og slett i tråd med den gode, gamle klisjeen: Tenk positive tanker, si positive ord. Gjør positive handlinger, og det positive gror.  

Vi ønsker at #_ilag skal være en åpen bevegelse som mange kan ta del i. Derfor inviterer vi lag, foreninger, organisasjoner, næringsliv, medieaktører og enkeltpersoner, unge som eldre, til å bidra med gode historier og tiltak.

Understreken i #_ilag er et bevisst valg. Den gir rom for aktivitet – for det vi gjør sammen. Emneknaggen kan brukes når noen vil dele noe positivt fra Røros, enten det er en aktivitet, et møte, et tiltak eller en god historie, for eksempel #feireilag, som ble brukt på 17. mai. 

Målet er enkelt: å løfte fram det positive, skape mer engasjement og styrke fellesskapet i Røros.

Alle kan bruke #_ilag når de deler noe fint, viktig og positivt fra Røros. Slik kan vi sammen løfte fram flere gode historier og alt det som gjør lokalsamfunnet vårt godt å være en del av.

Klart flertall for nattparkert fly

av

Representantforslaget om å stoppe anbudskonkurransen som er lyst ut om Fot-rutene i Norge er vedtatt med overveldende flertall i Stortinget. Dette angår blant annet flyruta mellom Røros og Oslo, der nattparkert fly på Røros er et sentralt punkt. Det er ventet at den nå tilkomme en ny utlysning, der stortingsflertallets vedtak er lagt til grunn. Dette er vedtaket som ble gjort i dag:

Stortinget ber regjeringa utarbeide eit nytt anbodsgrunnlag for kjøp av regionale flyruter i Sør-Noreg (FOT-ruter) som sikrar at dagens flytilbod og setekapasitet på dei ulike strekningane vert oppretthalde minst på dagens nivå, med vekt på auka kapasitet på tider med størst behov, utan ein urimeleg prisauke, og seinast innan 15. juni 2026 innby til ny konkurranse basert på dette.

Bakgrunn:

FOT-ruter utgjer ein grunnleggande infrastruktur og er ein heilt sentral del av samferdsla for store delar av landet. På stader der det øvrige kollektivtilbodet er minst utbygd, fyller kortbanenettet ein sentral funksjon i kollektivtrafikken. Flyrutene er for mange innbyggjarar ein føresetnad for bruk av helse- og utdanningstilbod og andre sentrale velferdstenester. For næringslivet er ofte dei lokale flyrutene ein føresetnad for å kunne vere lokaliserte der dei er. FOT-rutekjøpet medverkar såleis til både busetjing og verdiskaping. Relevante flyruter og god frekvens på desse rutene er ein viktig føresetnad for å kunne fylle desse funksjonane.

Regjeringa sende 23. april ut innbyding til konkurranse om drift av det regionale flytilbodet (FOT-ruter) i Sør-Noreg for 1. november 2027 til 31. oktober 2031. Her legg regjeringa opp til eit vesentleg svekt flytilbod til og frå mange lufthamner.

Eit dårlegare rutetilbod, med færre tilgjengelege sete og potensielt dårlegare rutetider, vil kunne få store negative konsekvensar for folk og næringsliv. Dagens rutetider mogleggjer dagsreiser både til og frå dei ulike lufthamnene. Det er avgjerande at dette vert vidareført i kommande anbod, i tillegg til at kapasiteten vert oppretthalden og justert til tider der behovet er størst. Samtidig med at frekvens og kapasitet er det viktigaste for folk og næringsliv i distrikta, er det også ein viktig føresetnad at billettprisane ligg på eit nivå som gjer det mogleg å nytte flytilbodet.

Tror på seier i kampen for nattparkert fly

av

Nå klokken 14 kommer spørsmålet om nattparkert fly på Røros opp i Stortinget. En nokså uvanlig allianse av alle partiene på Stortinget bortsett fra Arbeiderpartiet står bak et forslag om å stoppe anbudskonkurransen om FOT-rutene, og lyse konkurransen ut på nytt med nye forutsetninger. Det viktigste for Røros er at om det skjer, vil kravet om nattparkert fly på Røros komme inn igjen Både ordfører Sadmira Buljubasic og varaordfører Christian Elgaaen har tro på at dette går veien. Her kan du se debatten i Stortinget på Nett-TV

Draken tilbake på Røros

av

Lørdag 6. juni er det klart for siste konserten på Ungdommens Hus Røros før sommerferien. Da blir det rockekonsert med Draken som spiller hos Ungdommens Hus for andre gang. Bandet er med også i andre forskjellige band som f.eks Spidergawd, Wizrd, Bushman’s Revenge og Red Kite. Konserten er gratis for alle under 18 år.

– Vi håper mange i alle aldre tar seg turen innom oss og støtter opp om konsertscena vår, for å digge god musikk og flinke folk, og til alle dere unge der ute som driver med musikk og spiller instrument: Kom og bli inspirert, sier avdelingsleder for Ungdommens Hus Røros, Ove Testad.

Bandet består av:

Even Helte Hermansen (gitar/vokal) 

Hallvard Gaardløs (bass/vokal) 

André Drage Haraldsen (trommer)

Draken er en hardtslående trio fra Oslo som opererer i krysningspunktet mellom tungrock og metal. Bandet ble startet i 2019, og har siden den gang levert kompromissløs rock med røtter i band som High on Fire, Motörhead, Mastodon og Entombed. 

Med nedstemte gitarer, massive riff og en vegg av lyd, søker Draken å formidle det ekte og naturlige ved rocken – rå energi, musikalsk tyngde og låter som river i sjela. Bandets selvtitulerte debutalbum kom i 2021, etterfulgt av det kritikerroste “Book of Black”, begge utgitt på den svenske labelen Majestic Mountain Records. I april slipper bandet sitt tredje album “Here Be Draken” på bergensbaserte Dark Essence Records – spilt inn i Amper Tone og produsert av bandet selv i samarbeid med tekniker Kim Lillestøl. 

Draken har spilt en rekke konserter i Norge og Sverige, og turnert store deler av Europa sammen med Spidergawd. Med tre album i ryggen og en stadig voksende fanskare, er Draken klare for å ta neste steg – med full styrke.

Draken. Foto: Mats O. Bristol​​