Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Røros og Østerdalen får bærekraftmerke – reisemål nummer 50 i Norge

av

Innovasjon Norge har tildelt Røros og Østerdalen Merket for Bærekraftig reisemål. Samtidig nås en milepæl med reisemål nummer 50 i den nasjonale merkeordningen.

– Dette er en merkedag for Røros og Østerdalen – og en milepæl for norsk reiseliv. At vi nå har 50 merkede reisemål, viser at bærekraftsarbeidet har fått et tydelig fotfeste i norsk reiseliv. Det er viktig, sier Aase Marthe J. Horrigmo, direktør for reiseliv i Innovasjon Norge. 

Totalt er 64 reisemål – som omfatter 163 kommuner – med i ordningen. 50 reisemål har nå oppnådd merket og ytterligere 14 er i gang med arbeidet. 

Røros – en pilot

Røros var ett av fire pilotreisemål da ordningen ble etablert i 2013. Den gang gjaldt det én kommune – i dag omfatter reisemålet seks kommuner: Røros, Alvdal, Os, Tolga, Tynset og Åmot. 

Merket for Bærekraftig reisemål er et styringsverktøy for reisemål som vil utvikle reiselivet i en mer bærekraftig retning. Ordningen stiller krav til systematisk arbeid for å redusere negative konsekvenser og styrke positive ringvirkninger av reiselivet. 

– At vi når denne milepælen med et reisemål som har vært med siden starten, og som samtidig er verdensarvsted, er ekstra meningsfullt, sier Horrigmo. 

Dette ansvaret har preget utviklingsarbeidet i regionen, som over flere år har jobbet målrettet for å utvikle et mer bærekraftig reiseliv, med utgangspunkt i natur, kulturarv og lokalsamfunn. 

Et arbeid som forplikter

Arbeidet har også bidratt til tettere samarbeid mellom næringsliv, kommuner og lokale aktører. 

– At hele regionen nå er merket, på tvers av fylker og kommuner, betyr mye for den videre utviklingen av reiselivet. Det gir et felles løft for reiselivet i Røros og Østerdalen og styrker grunnlaget for lokal verdiskaping, sier Tove Martens, reiselivssjef i Visit Røros og Østerdalen. 

Bak merkingen ligger tydelige krav til utvikling over tid. 

Merkeordningen stiller krav til kontinuerlig forbedring innen miljø, natur, kultur, sosiale forhold og økonomi. Reisemålene må dokumentere langsiktig og systematisk arbeid, samt bredt samarbeid og lokal forankring. 

– Merket betyr ikke at et reisemål er bærekraftig, men at det har forpliktet seg til å jobbe målrettet og langsiktig med bærekraft, sier Horrigmo. 

Innovasjon Norge understreker at arbeidet ikke stopper når et reisemål oppnår merket første gang. Reisemålene må dokumentere fremgang hvert tredje år for å beholde merket.  

Fakta om Merket for Bærekraftig reisemål

  • Et utviklingsverktøy for bærekraftig reisemålsutvikling, utviklet av Innovasjon Norge i samarbeid med reiselivsnæringen, offentlig sektor og kunnskapsmiljøer i Norge 
  • Etablert i 2013
  • 50 reisemål er merket, 14 er i prosess
  • 163 kommuner er involvert
  • Krever dokumentert, langsiktig og systematisk arbeid med økt bærekraft
  • Omfatter miljø, natur, kultur, sosiale forhold og økonomi
  • Forutsetter tett samarbeid mellom næringsliv, offentlig sektor, frivillighet og lokalsamfunn
  • Bygger på internasjonale standarder, godkjent (recognized) som nasjonal standard av Global Sustainable Tourism Council (GSTC)
  • Bidrar til datagrunnlag for rapportering på FNs bærekraftsmål
  • Merket må fornyes hvert tredje år gjennom ny dokumentasjon av resultater og forbedringer 

Motorlyd er også kulturarv

av

Av Pia Wigtil, direktør i Kulturminnefondet:

Når vi snakker om kulturminner i Norge, tenker mange først på stavkirker, gamle gårdstun og fredede bygninger. Men kulturarven vår finnes også på hjul, belter og skinner. Veteranbiler, traktorer, motorsykler, busser og anleggsmaskiner forteller historier om arbeid, teknologi, fritid og hverdagsliv. De rullende og bevegelige kulturminnene er en viktig del av Norges historie som vi må ta vare på.

For hva sier egentlig en gammel traktor? Den forteller om moderniseringen av landbruket. En veteranbuss forteller om hvordan folk reiste og hvordan distriktene ble knyttet sammen. En fiskebåt forteller om kystkultur, arbeidsliv og familier som levde av havet. Et veterantog eller et gammelt lastebilchassis forteller om industriutvikling og samfunnsbygging. Disse kulturminnene gjør historien konkret. De kan sees, høres og oppleves i bevegelse.

Det er nettopp dette som gjør de bevegelige kulturminnene så verdifulle. De er ikke bare gjenstander som står stille bak et tau på et museum. De lever gjennom bruk, vedlikehold og formidling. Når en veteranbil starter motoren på et bygdetun, eller en gammel traktor deltar på en markdag, vekkes historien til live for både barn og voksne.

For rullende kulturminner handler vern virkelig om aktiv bruk. En motor som aldri startes, forfaller raskt. Kunnskapen om vedlikehold, reparasjon og bruk holdes også levende gjennom aktivitet. Derfor er det viktig at kulturminnene ikke bare bevares, men brukes, vises fram og oppleves. Vern gjennom aktiv bruk gjør kulturarven levende og relevant.

Samtidig er det krevende å ta vare på slike kulturminner. Restaurering og vedlikehold krever tid, kunnskap og penger. Reservedeler må skaffes, spesialkompetanse må brukes, og mange eiere gjør en enorm frivillig innsats for å holde kulturarven i gang. Derfor er støtteordninger avgjørende.

Her spiller Kulturminnefondet en viktig rolle. Fondet gir støtte til private eiere og frivillige som ønsker å ta vare på kulturminner, også de rullende og bevegelige. Mange tror kanskje at det er komplisert å søke, eller at terskelen er høy. Erfaringen viser det motsatte. Kulturminnefondet har lagt vekt på å gjøre søknadsprosessen enkel og tilgjengelig. Søknadsskjemaet er oversiktlig, og det er ikke nødvendig å være ekspertfor å komme i gang. Det viktigste er å beskrive kulturminnet, tiltaket man ønsker å gjennomføre, og hvorfor det er viktig å bevare det.

I tillegg er terskelen lav for å ta kontakt med fondets fagfolk. Vi gir gjerne råd og veiledning underveis, og mange opplever nettopp dialogen som en stor styrke. Målet er ikke å gjøre prosessen vanskelig, men å hjelpe gode prosjekter fram.

Det betyr mye, særlig for frivillige miljøer og privatpersoner som ofte sitter på unik kompetanse og et sterkt engasjement, men som kanskje ikke har erfaring med offentlige støtteordninger. Når folk opplever at det er mulig å få hjelp, råd og støtte, blir flere kulturminner tatt vare på.

Rullende og bevegelige kulturminner er mer enn hobby. De er teknologihistorie, håndverkstradisjoner og levende fortellinger om Norge. De skaper møteplasser, engasjement og lokal stolthet. Ikke minst bidrar de til å overføre kunnskap mellom generasjoner.

Derfor er det viktig at vi både verdsetter innsatsen som legges ned av eiere og frivillige, og gjør det enkelt å få støtte til å bevare kulturarven. Når terskelen er lav for å søke hjelp, blir det også lettere å holde historien i gang.

Femretters i Slagg under Elden

av

Marianne Meløy er en av de sterke kvinnene som har fått plass på Wall of feminism i Olavshallen i Trondheim. Hun har en enorm CV innen teater. Nå er hun aktuell på Trøndelag Teater i stykket Blodråpetall, som er nominert til Heddaprisen. Hun er også aktuell som jordmor for presentasjonen av matopplevelser som skal serveres i restaurant Slagg under Elden.

Både opplegg og meny er fortsatt i utvikling, men fredag kveld ble både maten og presentasjonen prøvd ut på en gruppe inviterte gjester. Det ble en fortreffelig opplevelse. Marianne Meløy får mye ut av sine servitører og underholdere. Hun har flere ess i ermet, blant annet enkefru Hiort.

Marianne Meløy intervjuet av Tore Østby

Kokken som lager maten som serveres i restaurant Slagg, har et helt spesielt forhold til de historiske begivenhetene musikkteateret bygger på. Han er født og oppvokst i Haldalen, og da hans forfedre bodde der, kom svenske soldater til gården, og tok over alt.

Faste Grøt intervjuet av Tore Østby

Elden viderefører arbeidet med å bli bedre på lokal mat, drikke, handtverk og  opplevelser. I forrige uke ble nye planer for spelplassen presentert. En del av disse planene er utvidet restaurantdrift.

Det er sjette året for restaurant Slagg. Etter stor etterspørsel og utsolgte hus i fjor, er kapasiteten økt fra 60 stk til 90 spisegjester hver kveld det er forestilling.

Kreftrehabilitering reddet igjen

av

Revidert statsbudsjett sikrer fortsatt rehabilitering etter kreftsykdom ved Unicare Røros. De rødgrønne flertallspartiene på Stortinget, har etter lange forhandlinger kommet til enighet.

Lars Haltbrekken SV og Maren Grøthe Sp har løpet saken i sine partier.

– En av SV og Sps viktige saker i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett var å redde kreftrehabiliteringstilbudet på Røros. Det har vi lykkes med. Sv og Sp har vi halt i land en svært viktig sak. Kreftrehabiliteringen på Røros får med denne enigheten 12,5 millioner ekstra per år. Det skal berge arbeidsplassene og tilbudet.

Haltbrekken og Grøthe sier de har brukt tre hovedargumenter i forhandlingene:

  • Kreftrehabiliteringen på Røros har i en årrekke hjulpet folk tilbake til livet og tilbake på jobben. Det var stor fare for nedleggelse, men nå har vi i budsjettforhandlingene berga tilbudet. Det er vi svært glade for. 
  • Det har vært en knallhard kamp i over et halvt år nå, men takket være enorm støtte og trykk fra folk som har hatt kreft og fått hjelp på Røros, vant vi tilslutt gjennom. Vi vil rette en stor takk til alle som har stått på. Uten den enorme støtten, trykket og heiaropene fra alle dem hadde ikke dette vært mulig.
  • Saken viser til fulle at det nytter å engasjere seg, sjøl om vi i denne saken har måttet gå mange runder. Hver gang det har sett litt mørkt ut har heiaropene fra alle som har vært på senteret og fått hjelp, hjulpet oss over kneika og fått oss til å stå på videre.

Det har vært mange vendinger i denne saken, etter at Unicare Røros tapte en anbudskonkurranse på rehabilitering etter kreftsykdom i siste anbudsrunde. Et samlet Storting påla Regjeringen å annullere anbudsrunden og videreføre kreftrehabilitering på Unicare Røros og flere andre institusjoner. Så varslet Helseministeren at Regjeringen ikke vil følge opp dette vedtaket, på grunn av juridiske forviklinger. Denne gangen er Arbeiderpartiet med på forslaget, og dermed er dette (trolig) siste vending i denne saken.

Duket for trippelGuri

av

I sommer kan Guri Heggem bli den første i Røroshistorien som sitter i kommunestyret, Fylkestinget og Stortinget samtidig. I stortingsvalget i fjor høst ble Guri Heggem valg inn som andre vara til Stortinget.

I kommune og fylkestingsvalget for tre år siden sto hun på to Senterpartilister. I fylkestingsvalget ledet det til at hun ble medlem i fylkestinget og fylkesutvalget. Til kommunestyret i Røros oppnådde hun en varaplass. Nå ligger det an til dobbelt opprykk.

Nylig ble hun fast medlem i kommunestyret etter at Hans Petter Haugen fikk fritak for sine verv på grunn av flytting. I sommer har hun fått varsel om å møte på Stortinget, da innvalgt representant Maren Grøthe er i andre del av sin svangerskapspermisjon, og første vara Ole Herman Sveian også er forhindret fra å møte.

Hvis alt klaffer kan det komme en kort periode med tre representanter fra Røros på Stortinget. Isak V. Busch (Ap) har fast plass. Hilde Marie Gaebpie (SV) er første vara, og må trå til dersom Lars Haltbrekken blir forhindret fra å møte. Det kan bli dobbelt trippelGuri.

Guri Heggem intervjuet av Tore Østby

Ønske om tettere dialog for et levende og attraktivt samfunn

av

Leserinnlegg av Sadmira Buljubasic (Ap)

Som ordfører er jeg opptatt av å lytte og prøve å forstå de ulike utfordringene vårt lokale næringsliv står i. Næringslivet, industri og tjenesteyting er bærebjelken i lokalsamfunnet vårt. Det bidrar til verdiskapning, arbeidsplasser og bidrar til er levende lokalsamfunn.

Røros kommune er et sted med sterke tradisjoner og en veldig tydelig identitet. Det er derfor også viktig at vi sammen kommer frem til løsninger som ivaretar kulturarven vår, samtidig som den tilrettelegger utvikling. Planverkene som gjelder i kommunen er vedtatt av kommunestyret, og alle søknader behandles i tråd med gjeldende lovverk og vedtatte planer. Dette gir forutsigbarhet og likebehandling.

Som ordfører har jeg et ønske om å komme tettere mot næringslivet, nettopp for å høre hvilke utfordringer de ulike aktørene har og hvilke muligheter som finnes. Dette kan vi kun oppnå ved en dialog, gjennom konkrete samtaler kan vi i fellesskap finne gode tiltak som styrker både næringsliv og lokalsamfunn.

En kommune skal alltid være en samarbeidspartner, ikke et hinder, kun på den måten kan vi gjøre kommunen vår attraktiv både for innbyggere, arbeidstakere og besøkende.

Jeg er også glad for at diskusjonen om skjenketider nå er åpnet igjen. Dette er en viktig sak for mange i et lokalsamfunn med et aktivt sentrum og et sterkt reiseliv. Det er positivt med en åpen og bred debatt, der målet er å finne løsninger som ivaretar både næringslivet, ansatte, innbyggere og lokalmiljøet. Vi må legge til rette for helhetlige løsninger som balanserer trivsel, trygghet og utvikling.

Jeg ser fram til gode innspill og et tettere, konstruktivt samarbeid med næringslivet i tiden fremover.

Sadmira Buljubasic, Ordfører i Røros

På tide å løfte Elden på Statsbudsjettet

av

I Stortinget er forhandlingene for revidert statsbudsjett i innspurten. Etter planen skulle Arbeiderpartiet, SV, Rødt, Senterpartiet og MDG legge fram sitt forslag i går. Forhandlingene fortsatte i natt, og det er ventet at de vil bli sluttført i formiddag.

Flertallspartiene har strevd med å komme til enighet, og blant stridstemaene er klimatiltak og om det fortsatt skal gis støtte til havvind.

I tillegg til de store temaene er det drakamp om mindre tilskudd til flere. På Røros er spenningen stor rundt en mulig påplussing til musikkteateret Elden. Både SV og Sp skal være engasjert for å få til det.

Maren Grøthe (Sp), som sitter på Stortinget valgt inn fra Sør-Trøndelag valgkrets, har nettopp kommet tilbake til Stortinget etter mammapermisjon, og hun mener det er på høy tid at musikkteateret på Røros får et større fast tilskudd over statsbudsjettet.

Maren Grøthe intervjuet av Tore Østby

Elever ved Røros VGS i ulykke

av

Elever ved Røros videregående skole var natt til i dag, klokken 03.00, involvert i en trafikkulykke. Det går fram i en pressemelding fra skolens ledelse. Det var tre personer i bilen da ulykke skjedde. To av de involverte satt fastklemt etter ulykken, og de ble fløyet til St. Olavs hospital i luftambulanse så snart de var frigjort. Etter det Rørosnytt kjenner til, viser det seg at de to ikke er så alvorlig skadet som først antatt.

– Heldigvis framstår alle de involverte ungdommene nå med kun lettere skader. Skolen har vært i kontakt med de berørte foreldre/foresatte, andre elever knyttet til hendelsen og har iverksatt oppfølging. Røros videregående skole vil videre følge opp skolens elever og foreldre i samarbeid med aktuelle instanser etter rutinene vi har for dette, heter det i pressemeldingen.

Nå er råbygget oppe

av

Betalt innhold

I løpet av ettervinteren og våre en det tatt mange tak i retning realisering av en ny svømmehall på Tiller i Trondheim. De første svømmetakene i hallen blir tatt i november, og tidsskjemaet holder. Det har vokst fram en stor bygning på Kvenhildmyra. Nederst byrdes innendørs parkering, og oppover i bygget blir det blant annet et komplett treningsanlegg for svømming. Ole Refseth og de andre ildsjelene begynner å se sin drøm bli virkelighet.

A4 arena skal romme Trondheims nye svømmehall.  Samtidig fortsetter salget av eksklusive æresmedlemskap. Den nye svømmehallen har potensiale til å gi svømmeopplæringen i Trondheimsområdet et skikkelig løft. Kapasiteten på anlegg for svømmeopplæring er langt fra god nok i dag. Flyktningestrømmen fører med seg en forsterkning av det problemet. Mange nyankomne minoritetsspråklige barn, unge og voksne har ikke gjennomført svømmeopplæring. Denne gruppen er også overrepresentert i ulykker på grunn av manglende svømmeferdigheter. Det nye svømmeanlegget på Tiller kommer i grevens tid.

Svømmehallen vil inneholde et treningsbasseng med lengde på 25 meter og 6 baner, perfekt for både mosjonssvømming, trening og vannaktiviteter. I tillegg et opplæringsbasseng som er 12 meter langt med 4 baner. I disse bassengene vil vi tilby hele 30 forskjellige kurs. For de som ønsker mer enn svømming, vil det også være egen velværeavdeling med boblebad, badstue og kaldkulp. I etasjen over vil det være ett stort treningsareal med sykkel, tredemøller, egen basishall/gymsal for basistrening og egen avdeling for annet treningsutstyr med vekt. I underetasjen blir det parkeringshus.

Femudbussen kjører hver dag i sommer

av

Sommeren 2025 gikk det buss fra Røros sentrum til Synnervika bare på helgedager. I år skal det gå buss hver dag. Femundbussen er tilbake for fullt. Tradisjonen tro er det Per Matti Svendsen som er sjåfør på årets første avgang 13. juni.

Svendsen er kjent for å ha et stort hjerte både for busskjøring og Femunden. Derfor kommer han tilbake fra pensjonistene rekker denne dagen. Per Matti Svendsen var tidligere teamleder for Vy i Støren og på Røros. Nåværende teamleder Tommy Holden er svært fornøyd med at Femundsbåten kommer tilbake for fullt.

Tommy Holden intervjuet av Tore Østby

Våren, sommeren og høsten 2026 går Femund II i rute på Norges nest største naturlige innsjø. Fæmund II legger ut fra kai i Synnervika hver morgen kl 09.00. Bussen går fra Røros stasjon klokken 08.15. Båten gjør flere stopp underveis på rundturen og det er mulig å ta seg en vandretur i vente på retur. Ombord finnes det kiosk med lokale matretter, vafler, kaffe, brus og øl.

Dampskipselskapet Fæmund så dagens lys i 1886. Året etter kjøpte selskapet et treskip, som ble døpt “Fæmund”. I 1904, ett år før Norge brøt med Sverige, besluttet selskapet å kjøpe ytterligere et skip, et dampdrevet jernskip, som var 82 fot langt og 6 fot dyptgående. Båten ble døpt “Fæmund II”, og det heter den fortsatt.

Skipet ble fraktet i deler fra Trondheim med jernbane til Røros. Derfra med hest ut til Synnervika der skipet ble klinket sammen. Båten sto ferdig våren 1905, så skipet har trafikkert Femunden hver eneste sesong så lenge det konstitusjonelle monarkiet Norge har eksistert.