Håper på ro i og rundt Ren Røros

19 dager etter at han tiltrådte som ny konsernsjef deltok Hilmar Fredriksen i sin første generalforsamling i selskapet i kveld. I dagene som har gått, har Fredriksen blitt kjent med konfliktene og uroen i Ren Røros. Han var svært spent foran kveldens generalforsamling, og ikke så lite lettet da møtet var i havn.

Hilmar Fredriksen intervjuet av Tore Østby

Det blir ikke lenge til neste generalforsamling, siden det er innkalt til ekstraordinær generalforsamling 28. mai om ekstra utbytte. Generalforsamlingen i dag vedtok en utbytteutbetaling på 10 millioner kroner. Det betyr 6,7 millioner kroner til Røros kommune, og 3,3 millioner kroner fordeles på de andre aksjonærene.

Grunnlaget for utbytteutbetalinger er årets overskudd i Ren Røros konsern, som er på 14.684.000 kroner.

Om det blir ekstra utbetaling av utbytte, og hvor stort det i såfall blir bestemmes i den ekstraordinære generalforsamlingen. Da stiller den ferske konsernsjefen med betydelig større erfaring, med «en generalforsamling i beltet».

Stående konflikt mellom eierne

Engasjementet rundt Ren Røros er bare en våt drøm for flere andre selskaper som produserer vannkraft. Eierne brenner for E-verket sitt, og i kveld var flere enn 100 aksjonærer med i salen, eller på internett. Også i årets generalforsamling var det en tydelig kløft mellom den største aksjonæren Røros kommune og småaksjonærene.

Røros kommune eier 67% av aksjene, og den kommunen sender som representant til generalforsamlingen har med seg 67% av aksjene, om alle småaksjonærene stiller. Derfor er det alltid gitt at det er Røros kommune som avgjør alle valg.

Valgkomiteen kom i år som tidligere år opp med forslag både til styremedlemmer og styreleder, og småaksjonærene kom med et alternativt forslag. Leder i aksjonærforreningen Even Erlien foreslo mistillit til sittende styreleder Lars Stenvold Wik. Han fremmet forslag om Even Kokkvoll som ny styreleder, og nådde ikke opp med det. Han var ikke overrasket over utfallet. (Artikkelen fortsetter under TV-vinduet)

Even Erlien intervjuet av Tore Østby

Even Erlien var en av fire nåværende og tidligere ordførere på generaleforsamling i kveld. Sittende ordfører Sadmira Buljubasic stemte på vegne av Røros kommune, og de siste dagene fram mot generalforsamlingen har hun vært utsatt for massivt press. Dette var Sadmira Buljubasic sin første generalforsamling i Ren Røros.

Sadmira Buljubasic intervjuet av Tore Østby

Overlevde mistillitsforslag

Lars Stenvold Wik er gjenvalgt som styreleder i Ren Røros AS. Kveldens generalforsamling gikk pyntelig for seg til tross for flere ferske konfliktsaker og åpen personstrid. Til slutt kom det forslag om en ekstern granskning av det som har skjedd, og det så ut til at det var bred oppslutning om en slik granskning.

Det er varslet en ekstraordinær generalforsamling om kort tid, for å vurdere om det skal utbetales et ekstra utbytte i tillegg til det som ble vedtatt kveld. Om det formelt sett er i orden å endre dagsorden til det ekstraordinære møtet, vil også forslaget om en ekstern granskning bli behandlet da.

Som varslet på forhånd la de private aksjonærene fram et forslag om å vrake styreleder Lars Stenvold Wik, og i stedet velge Even Kokkvoll til ny styreleder. Tidligere daglig leder i Viermie AS Lars Hofstad tok ordet, og snakket om konflikten som endte med at han ble oppsagt tidligere i vår. Hofstads innlegg ble holdt i en fin tone, og han begrunnet sin mistillit til navnebror og styreleder Lars Stenvold Wik med et ønske om å skape ro.

I avstemningen sikret Røros kommune, som eier oppunder 67% av aksjene, fornyet tillit til Lars Stenvold Wik.

Lars Stenvold Wik intervjuet av Tore Østby

Ikke bekymret for brann i batteribygget

Det er ingen spesielle bekymringer hos brannvesenet knyttet til bygging av et nytt batterihus, eller til montering av et industribatteri i Stamphusveien. Avdelingsleder for brannforebyggende avdeling i Rørosregionen Brann og Redning, Kim Andre Nilsen, sier han ser positivt på etableringen av et stort industribatteri på Røros. Han sier det ikke er spesielle bekymringer knyttet til dette.

Det er Ren Røros batteri, som setter opp bygget og eier batteriet, og det er Viermie som står for oppkobling og drift av nettet som batteriet kobles opp mot. Begge virksomhetene hører inn under konsernet Ren Røros, som har sin generalforsamling i kveld.

Det er skapt et bilde av at det nye batteribygget vil skapet en brannfelle, som setter bygninger og liv i fare. Det er skapt et inntrykk av at brannvesenet ikke er informert om saken, og at brannvesenet ikke er forberedt hvis det skulle oppstå brann. Et intervju med Avdelingsleder for brannforebyggende avdeling i Rørosregionen Brann og Redning, Kim Andre Nilsen forteller en annen historie.

Derfor publiserer Rørosnytt denne artikkelen:

Rørosnytt har tatt på seg oppgaven å speile Rørossamfunnet som det er, hverken bedre eller verre. Det er skapt et bilde av både batteriprosjektet og brannsikkerheten knyttet til batteriet, som ikke samsvarer med det vi har funnet i vår research. Kim er også brukt som sannhetsvitne for en uansvarlig prosess. Det er heller ikke i samsvar med vår research, og det som kommer fram i intervjuet. Intervjuet er publisert i sin helhet og helt uredigert, for å vise intervjuets genuinitet.

Elever fra Røros videregående skole får prøve seg i arbeidslivet

Pressemelding fra Røros Videregående Skole:

Elever på studiespesialiserende program ved Røros videregående skole får i juni en unik mulighet til å oppleve arbeidslivet på nært hold. Gjennom jobbskygging og hospitering i lokale bedrifter skal elevene få innsikt i ulike yrker og karrieremuligheter i regionen.

Den 15. og 16. juni vil elevene være utplassert i bedrifter, der de følger ansatte gjennom arbeidsdagen og får et realistisk innblikk i hvordan ulike yrker faktisk utøves. Målet er å gi ungdom et bedre grunnlag for å ta valg om utdanning og framtidig yrkesvei.

Gjennom opplegget får elevene blant annet:

  • Kunnskap om arbeidsplasser og kompetansebehov i regionen
  • Innsikt i utdanningsveier knyttet til ulike yrker
  • Erfaring med arbeidslivets forventninger og rutiner
  • Mulighet til å knytte kontakt med lokalt næringsliv

Tiltaket er også viktig for næringslivet, som får anledning til å synliggjøre seg for framtidig arbeidskraft og bidra til å bygge kompetanse i regionen.

Under oppholdet vil elevene bli kjent med bedriftens virksomhet, møte ulike yrkesgrupper og følge en ansatt i arbeidshverdagen. De får også innblikk i arbeidsmiljø, karrieremuligheter og hva som kreves for å lykkes i ulike yrker.

– Dette er en veldig verdifull mulighet for oss elever. Vi får se hvordan arbeidslivet faktisk er, og det gjør det lettere å forstå hva vi kan tenke oss videre, sier elevrådsrepresentant fra 2ST Daniel Sundt Gravseth.

— Samarbeidet med lokalt næringsliv er helt avgjørende for å gi elevene relevant erfaring. Vi opplever stor velvilje, og håper enda flere virksomheter vil åpne dørene for våre elever, sier avdelingsleder Øyvind Sirnes.

Rektor ved skolen understreker betydningen av lokal deltakelse:

— Dette er et viktig tiltak for å knytte skole og arbeidsliv tettere sammen. Vi håper at det lokale næringslivet vil være imøtekommende og bidra ved å ta imot elever. Deres engasjement er avgjørende for at ungdom skal få innsikt i mulighetene som finnes i regionen, sier rektor Martin Løvø ved Røros videregående skole.

Tøffe valg i flyktningepolitikken

Stortingsrepresentant Isak V. Busch har havnet i begivenhetenes sentrum, når flyktningepolitikk kommer opp i Stortinget. Som flyktningepolitikk talsmann for regjeringspartiet, er han inne i debattene som pågår om emnet. Et stort tema nå er hva som skal skje videre med flyktninger fra Ukraina. De er i Norge på grunnlag av en midlertidig ordning.

Nylig kom det opp en sak om ukrainske flyktningers mulighet til å besøke hjemlandet. Et representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Andersen Sayed, Jørgen H. Kristiansen, Hans Edvard Askjer og Harry Valderhaug om å la ukrainere reise hjem. Et hovedprinsipp i norsk flyktningepolitikk er at de som har beskyttelse i Norge ikke kan besøke hjemlandet uten å miste sin beskyttelse her.

Under kan du lese Isak V.Busch sitt innlegg om saken, som beskriver gjeldende praksis nå:

Russlands brutale angrepskrig mot Ukraina startet som kjent i 2014 og utviklet seg til en fullskala invasjon i 2022. Denne krigen har tvunget millioner av mennesker på flukt, og Norge har – sammen med resten av Europa – tatt et stort ansvar for å gi beskyttelse til ukrainere som har måttet forlate hjemmene sine.

Det var bred politisk enighet i Stortinget om å etablere ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse, og mitt inntrykk er at dette har hatt, og har, bred folkelig oppslutning i Norge. Formålet var å sikre rask og effektiv behandling av et stort antall asylsøknader og å gi forutsigbarhet for mennesker på flukt i en ekstraordinær situasjon.

I den opprinnelige ordningen ble det gjort et særskilt unntak som gjorde at ukrainere med kollektiv beskyttelse kunne reise tilbake til Ukraina på kortere besøk eller ferie uten at det fikk konsekvenser for oppholdstillatelsen i Norge. Dette var et unntak som ikke gjelder for andre asylsøkere, som normalt kan miste oppholdstillatelsen dersom de reiser tilbake til landet de har flyktet fra.

Dette unntaket ble fjernet i desember 2023. I dag er regelverket likt for ukrainere med kollektiv beskyttelse og for øvrige asylanter. Det er et viktig prinsipp at regelverket er rettferdig, forutsigbart og mest mulig likt for personer i sammenlignbare situasjoner.

Ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse for ukrainere har blitt justert flere ganger siden 2022. Disse justeringene har vært nødvendige for å sikre at Norge ikke mottar en uforholdsmessig stor andel sammenlignet med våre nordiske naboland, og for å sørge for at beskyttelsen i størst mulig grad treffer dem som har det største og mest akutte behovet.

Arbeiderpartiet mener det er riktig å gjøre løpende vurderinger av regelverket i lys av utviklingen i krigen, migrasjonssituasjonen og kapasiteten i mottaksapparatet og i kommunene. Samtidig mener vi at dagens regler ivaretar hensynet til både beskyttelsesbehov, likebehandling og bærekraft i asylsystemet.

På den bakgrunnen støtter ikke Arbeiderpartiet det foreliggende representantforslaget eller det løse forslaget som har kommet inn. Det betyr ikke at vi låser oss til dagens innretning for all framtid. Som tidligere er vi åpne for å vurdere nye justeringer dersom situasjonen tilsier det, men eventuelle endringer må være godt begrunnet, helhetlig vurdert og forankret i hensynet til et rettferdig og ansvarlig asylsystem.

La meg slå fast at Norge fortsatt skal stå opp for mennesker på flukt fra krig og undertrykkelse. Samtidig må vi føre en politikk som er ansvarlig, rettferdig og i tråd med de prinsippene som Stortinget allerede har sluttet seg til.

Sluttbehandling for boliger på taket

For snart 15 år siden presenterte Henrik Slettum planer for å bygge boliger på taket til gamle Røros Bruk. Bygget det planlegges leiligheter oppå, huser Toyota Slettum bil. Aktiviteten treningssenter, Europris, Up Røros trafikkskole og Røros Indoor Golf samt flere kontorer.

Torsdag skal reguleringsplanen for Tollef Bredals vei 11 opp til behandling i Utvalg for plansaker. Etter mange runder og mye frem og tilbake, skal reguleringsplanen nå sluttbehandles. Sier politikerne ja, betyr det at det er grønt lys for å sette i gang byggeprosessen for 20 nye leiligheter. Kommunedirektøren anbefaler politikerne å si ja.

– Kommunedirektøren vurderer at planforslaget er tilfredsstillende dokumentert og utredet. Planen legger tilstrekkelige føringer for den videre utviklingen av området. Føringene er sikret i både kart og bestemmelser. Merknader er svart ut på en tilfredsstillende måte. Planen anbefales derfor vedtatt, skriver kommunedirektøren i saksforberedelsen til torsdagens møte.

Til tross for like mange humper i saksveien, som det er i asfalten i Tollef Bredals vei, har Henrik Slettum hele tiden beholdt troen på prosjektet. Etter 15 år ser fjellet faktisk ut til å komme til Muhammed.

Da forslaget først ble presentert i 2011 vakte det både begeistring og motstand. Det var stort behov for sentrumsnære leiligheter, og prosjektet tok ikke opp nye landarealer. Innvendinger gikk på nærhet til jernbane, vernespørsmål knyttet til verdensarv og trafikale utfordringer.

I årene som har gått, er det gjort grundig utredningsarbeid på alle disse områdene. Slik kommunedirektøren ser det er spørsmålene som kom opp nå besvart, og tiden inne for å gi grønt lys.

Det aller meste av ny bebyggelse er lagt oppe på eksisterende bygg. I nordvestre hjørne er det bygget noe ut over eksisterende bebyggelse. Her krager (Krager er et uttrykk om bygg der etasjen over «henger» ut over etasjen under, slik kragen går ut fra halsen på skjorta) ny bebyggelse i 3. etasje ut over parkering og adkomstareal for bilverkstedet. Den utkragede delen bæres av søyler. Første etasje i vestre del skal fortsette som bilverksted og er avhengig av tilkomstvei.

Frihet er ikke en selvfølge

Av Bjørn Magnar Aunmo

17. mai er dagen vi feirer Norge, grunnloven vår og friheten vi lever i.
I 1814 fikk vi retten til å bygge vårt eget land på demokrati, samhold og menneskeverd. Men slike verdier kommer aldri av seg selv. De må beskyttes – igjen og igjen.

Gjennom historien har kvinner og menn stått opp for nettopp dette. Noen ga alt. Andre lever fortsatt med minnene etter tjenesten sin. Også i dag er norske kvinner og menn ute i internasjonale operasjoner for å beskytte frihet, trygghet og retten mennesker har til å leve i fred.

For å minne om at noen fortsatt tar denne oppgaven på vegne av fellesskapet, går vi langt framme i 17. maitoget på Røros.
Vi går for dem som tjenestegjør.
For dem som kom hjem.
Og for dem som aldri gjorde det.
Om du ser viktigheten av dette arbeidet – bli med oss i toget på søndag.
Stå sammen med veteraner, soldater og familiene deres.
Vis at vi husker. Vis at vi bryr oss. Vis at frihet betyr noe.
Vi håper å se deg der.

Bjørn Magnar Aunmo, leder for NVIO avdeling Røros og Fjellregionen

NVIO er forkortelsen for Norges veteranforbund for internasjonale oppdrag, er Norges største interesseorganisasjon for militært personell som har deltatt i internasjonale operasjoner og innsats – og deres familie og nærmeste.

Batteri og brannfare

Den store snakkisen på Røros for tiden, er industribatteriet, som Ren Røros vil sette opp i Stamphusveien. Ifølge Ren Røros handler dette om strømsikkerhet.

– Hovedoppgaven til batteriet blir å levere tjenester inn i kraftmarkedet og det såkalte reservemarkedet. Kort forklart omfatter reservemarkedet markeder der Statnett kjøper kapasitet som kan bidra til å stabilisere kraftnettet ved ubalanser og frekvensendringer. Et batteri kan reagere svært raskt, og kan levere og ta imot strøm i løpet av sekunder dersom nettet trenger det, skriver Ren Røros i en uttalelse om saken.

For mange dreier dette seg om noe annet. Konspirasjonsteoriene har meldt sin ankomst, og et buska som går igjen, er at det nå settes opp noe som mest sannsynlig vil føre til at byen brenner ned. Rørosnytt har fått flere henvendelse om hvorfor vi ikke skriver om den store brannfaren batteriet vil utgjøre. Grunnen til at vi ikke har krevet om det, er at skrekk scenariene som er ute ikke har rot i virkeligheten.

Når det er skrevet, skal det tilføyes at enhver ny bygning, og enhver ny installasjon påvirker det helhetsbildet Røros brannvesen forholder seg til. Det er lett å forstå at det er bekymring rundt brannsikkerheten, og at det stilles spørsmål om hvorfor batteriet ikke plasseres lengre fra bebyggelsen. 10-15 meter er en vanlig norm for avstand til nærliggende objekter ved større, utendørs battericontainere som denne.  Der batterihuset settes opp, er avstanden til øvrig bebyggelse lengre enn det.

Det finnes erfaringer fra en brann i store batterier i Norge, det kan være verdt å se nærmere på. Det er svært uvanlig at store batterier brenner. Det viser s tatistikk fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Det finnes et eksempel på brann i et stort batteri i Norge.

I oktober 2025 var det brann i en stor battericontainer ved nye Drammen sykehus. Det er verdt å merke seg at brannen ikke spredte seg til nærliggende bygg. En annen battericonainer som sto like ved, tok heller ikke fyr. Det var mye røyk, og ventilasjonsanlegget ved sykehuset ble stengt ned, for å ikke trekke røyken inn. Denne røyken kan være giftig, men det er ikke meldt om noen personskader knyttet til batteribrannen i Drammen.

Batteriet som skal monteres på Røros er ikke helt likt med det som tok fyr i Drammen. Det som etter planen skal monteres i stamphusveien er bygd på litium-titanoksid (LTO)-teknologi, som er mindre antennelig og avgir færre farlige gasser enn tradisjonelle litium-ion-batterier.

Selv om det ikke er stor risiko for batteribrann, er det viktig å ha god beredskap. Bedrifter i området må få grundig informasjon, og brannvesenet må være forberedt. Røros har Norges beste brannvesen, og alle forutsetninger for å løse det på en god måte. 

Det eksisterer både forestillinger og vrangforestillinger om brann i batterier. En myte som dieselbilentusiastene har spredd er at brann i batterier er umulig å slukke. Det er ikke riktig. Brann i slike batterier slukkes med vann. Fordi temperaturen blir høy, trengs det store mengder vann. Det som kan utløse brann i slike batterier, er nettopp høy temperatur. Vann er effektivt både til å slukke flammer og til å kjøle ned batteribranner. Store mengder vann er løsningen.

Plasseringen i Stamphusveien gir brannvesenet tilgang på vann fra elva, i tillegg til det som hentes fra hydranter og det som brannvesenet bringer med seg. Det er vann som er slukkemiddelet ved batteribrann.

Det viktigste sikkerhetstiltaket et system for å detektere (Oppdage) brannfare før det begynner å brenne. Det er temperatur som er avgjørende for brannfaren først og fremst. Grenseverdiene for trygg og utrygg temperatur er kjent. God temperaturovervåkning er essensielt.

Det er et stykke tid fram til batteriet kan tas i bruk. Riving av huset som står der det nye batterihuset huset skal settes opp, er ikke i gang enda. Det er tid til å informere, og tid til å etablere sikkerhetstiltak og tid til å bygge opp beredskap.

Det er både spenning og usikkerhet knyttet til nye løsninger. Da Kuråsfossen ble satt i produksjon for 130 år siden, gikk vakter langs linja med korte mellomrom for å passe på. Det var nok en del bekymringer da også.

Når en byggesak går raskt, betyr det ikke at noen har fått særbehandling

Av Benjamin Hicks, seniorrådgiver, Røros kommune

Jeg forstår godt at folk stiller spørsmål når en byggesak behandles raskt. Byggesaker griper inn i hverdagen til folk, i eiendomsretten, i næringsutvikling og i tilliten til kommunen. Derfor er det også viktig at vi forklarer hvordan saksbehandlingen faktisk foregår.

De siste dagene har det kommet reaksjoner på at byggesaken for batteribygget i Stamphusveien ble behandlet raskt. Noen har spurt om dette er en «Røros-rekord». Andre har antydet at det hjelper å være kommunen selv, eller et selskap kommunen har eierinteresser i. Slike påstander må tas på alvor, nettopp fordi de handler om tillit.

La meg derfor være helt tydelig: Byggesaker i Røros kommune behandles etter plan- og bygningsloven, byggesaksforskriften og de samme prinsippene for alle. Det er ikke navnet på søkeren som avgjør behandlingstiden. Det er innholdet i søknaden.

En god byggesøknad kan behandles raskt. En mangelfull byggesøknad tar tid. Slik er det enten søkeren er en privatperson, en gårdbruker, en lokal bedrift, et ansvarlig foretak, et kommunalt eid selskap eller kommunen selv.

Dette er heller ikke nytt i Røros.

Allerede i 2020 skrev Rørosnytt om en byggesak som ble behandlet på 23 minutter. Den saken var en del av kommunens arbeid med byggesaksbehandling over disk. Den gangen ble det sett på som et positivt servicetiltak: Dersom saken var tilstrekkelig avklart, dokumentert og i samsvar med regelverket, skulle kommunen kunne gi rask avklaring.

I perioden fra 2019 til 2024 arbeidet vi med nettopp dette som pilotprosjekt. Røros kommune hadde utvidet åpningstid til klokka 17.00 på tirsdager for å gjøre tilbudet mer tilgjengelig. Vi oppsøkte også arbeidsplasser og behandlet søknader der når forholdene lå til rette for det. Målet var ikke å gi noen fordeler. Målet var å gjøre byggesaksbehandlingen mer tilgjengelig, mer forutsigbar og mer effektiv for alle.

Forutsetningen var den samme da som nå: Søknaden måtte være komplett, dokumentert og mulig å behandle.

Det er verdt å dvele litt ved ordet «komplett». En komplett søknad er ikke bare et skjema med vedlegg. En virkelig god søknad gjør det mulig for kommunen å kontrollere saken raskt og forsvarlig. Den viser hva som skal bygges, hvor det skal bygges, hvem som har ansvar, hvordan tiltaket forholder seg til plan, avstandskrav, tekniske krav, nabovarsling og eventuelle andre relevante forhold.

Når dette er avklart på forhånd, går saksbehandlingen raskere. Ikke fordi kommunen hopper over noe, men fordi kommunen slipper å bruke tid på å etterspørre, avklare og rette opp mangler.

Derfor er forhåndskonferanser og god dialog før innsending så viktige. En forhåndskonferanse er ikke en snarvei utenom regelverket. Det er en del av systemet. Den brukes for å avklare rammer, krav og dokumentasjonsbehov før søknaden sendes inn. Når søker og ansvarlig foretak har gjort et godt forarbeid, kan selve behandlingen etterpå bli både rask og ryddig.

Det er også viktig å skille mellom ulike deler av debatten om batteriprosjektet. Folk kan ha meninger om prosjektet, eierskap, økonomi, anskaffelser, brannsikkerhet, plassering eller politiske prioriteringer. Det er legitimt. Men byggesaksbehandlingen har et annet mandat.

Vår oppgave er å behandle søknaden etter plan- og bygningsloven og det regelverket som gjelder for byggesaken.

Det betyr ikke at sikkerhet er uviktig. Tvert imot. Men byggesaksbehandlingen må holde seg til de kravene, ansvarsforholdene og dokumentasjonene som følger av regelverket. Ansvarlige foretak har sine ansvarsområder. Tiltakshaver har sine. Kommunen har sine. Det er nettopp derfor dokumentasjon, ansvarsretter og avklaringer er så sentrale i en byggesak.

Jeg vil også si noe om sammenligningen med «vanlige folk». Jeg skjønner godt at den dukker opp. Mange har opplevd at egne byggesaker tar tid. Men årsaken er som regel ikke at noen andre får fordeler. Årsaken er ofte at saker er ulike.

Noen saker krever dispensasjon. Noen har nabomerknader. Noen mangler tegninger, situasjonsplan, gjennomføringsplan, ansvarsretter eller nødvendige avklaringer. Noen er i strid med reguleringsplan. Noen må sendes til andre myndigheter. Noen reiser prinsipielle spørsmål. Andre saker er godt forberedt, i tråd med plan og regelverk, og kan behandles raskt.

Det er ikke forskjellsbehandling å behandle ulike saker ulikt når sakene faktisk er ulike. Forskjellsbehandling ville vært å la hvem søkeren er, avgjøre utfallet eller tempoet. Det gjør vi ikke.

Rask saksbehandling er ikke et problem i seg selv. Det er tvert imot noe vi bør ønske oss mer av, når den skjer på riktig grunnlag. En kommune skal ikke bruke lengre tid enn nødvendig. Innbyggere og næringsliv skal kunne forvente effektiv behandling når søknaden er god nok og saken er avklart.

Samtidig skal ingen være i tvil om at rask behandling ikke betyr lettvint behandling. Det betyr ikke at krav er satt til side. Det betyr ikke at noen har gått foran i køen. Det betyr at saken, slik den forelå, kunne behandles.

Min oppfordring til alle som skal søke om byggetillatelse er derfor enkel: Ta kontakt tidlig. Bruk forhåndskonferanse når saken tilsier det. Sørg for gode tegninger, riktig nabovarsling, tydelige ansvarsforhold og dokumentasjon som gjør saken lett å kontrollere. Da øker sjansen for rask behandling betydelig.

Og til dem som er bekymret for forskjellsbehandling: Den bekymringen tar jeg på alvor. Tillit til byggesaksbehandlingen er avgjørende. Nettopp derfor må vi være åpne om hvordan vi jobber. Rask behandling skal ikke være forbeholdt noen få. Det skal være mulig for alle som leverer gode, avklarte og behandlingsklare søknader.

Det har vært retningen i Røros kommune i mange år. Det bør det fortsatt være.