Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Samisk historie gjemt bort

av

En ny rapport viser at den samiske historien ikke er inkludert i dagens verdensarvstatus for Røros bergstad og Circumferensen. Nå har Trøndelag fylkeskommune, Innlandet fylkeskommune og Sametinget inngått et trepartssamarbeid om revisjon av Regional plan for Røros bergstad og Circumferensen. Planen erstatter den gamle planen fra 2010. Som en del av kunnskapsgrunnlaget har de bedt om en internasjonal ekspertgjennomgang av verdensarvinnskrivingen i 2010.

Gruppebilde av ni personer tatt utendørs.
Flere fagfolk både lokalt og fra fylkeskommunene har deltatt i arbeidet. Her fra befaring med Sarah Court i Circumferensen i april 2025. Fra venstre: Øystein Engan (Røros kommune), Sarah Court (selvstendig konsulent/ICCROM), Odd Sletten (verdensarvkoordinator), Thea Sørensen (Innlandet fylkeskommune), Ingunn Holøymoen (Røros kommune), Bjørn Berg (Sametinget), Magnus Borgos (Byantikvar Røros). Foran fra venstre: Monica Anette Rusten (Trøndelag fylkeskommune) og Sigrid Vadstein (tidl. Interkommunal kulturminneforvalter). Foto: Silje Svinsaas Holiløkk/Trøndelag fylkeskommune.

Rapporten er tydelig i sine konklusjoner: Den samiske historien ble ikke inkludert i innskrivingen i 2010. Nå skal det bli slutt på at den delen av historien gjemmes bort. Rapporten kom med flere forslag til hvordan dette kan løses. Rapporten peker også på flere andre endringer som bør gjennomføres for å få en bedre forvaltning av verdensarvverdiene.

Rapporten er utarbeidet av forsker og verdensarvekspert Sarah Court, som har mange års erfaring med rådgivning til verdensarvsteder, og som også har arbeidet mye for ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property) med verdensarvsaker.

–Det har vært viktig for oss å få vurdert i hvilken grad den samiske historien faktisk er representert i verdensarvstatusen. Anerkjennelse av urfolk og nasjonale minoriteters historie er helt sentralt, og rapporten gir oss et nødvendig grunnlag for å ta dette videre, sier fylkesantikvar Anne Bjørg Svestad i Trøndelag fylkeskommune.

Noen funn fra rapporten

Om samisk historie:

  • Samisk historie er ikke en del av dagens innskriving i verdensarven
  • Innskrivingen fra 2010 berørte heller ikke konsekvensene etableringa av kobberverket hadde for samene
  • Dersom området hadde blitt skrevet inn i dag, ville den samiske historien blitt behandlet som en del av den helhetlige kobberverkshistorien.

Om områdets størrelse og særpreg:

  • Essensielle deler av den helhetlige historien til Røros kobberverk mangler innenfor verdensarvområdet.
  • Verdensarvområdet og buffersonen (Circumferensen) dekker et stort område sett i UNESCO-sammenheng, noe som gir utfordringer for forvaltning.
  • Verdensarvområdet inneholder områder uten verdensarvverdier (flyplass, industriområder)
  • Essensielle deler av historien til Røros kobberverk ligger i buffersonen
Samer med kjørerein på Røros.
Samer med kjørerein på Røros. Foto: Iv. Olsen, Rørosmuseets samling

Innlandet fylkeskommune mener rapporten gir viktig innsikt som må tas med videre i planarbeidet.

– Funnene viser at verdensarven, slik den er beskrevet i dag, ikke speiler hele historien. Det er svært viktig at den nye planen tar høyde for både lokale og samiske perspektiver, og gir et helhetlig bilde av kobberverkets betydning for regionen, sier seksjonssjef Torill Skillingsaas Nygård i Innlandet fylkeskommune.

Rapporten anbefaler flere tiltak, både regionalt og lokalt for å styrke verdensarvens helhet og representativitet, og er et viktig kunnskapsgrunnlag for hvordan verdensarven skal utvikles videre.

Viktig for anerkjennelse og inkludering

Sametinget håper rapportens funn vil bidra til økt anerkjennelse av samisk historie og kultur.

Gamme fra slutten av 1800-tallet. Knappåsen i Flensmarka, Røros
Gamme fra slutten av 1800-tallet. Knappåsen i Flensmarka, Røros. Foto: Henriette Aasen

– Rapporten viser tydelig at tidligere prosesser har oversett vår historie og våre perspektiver. Sametinget ser fram til det videre arbeidet, og vi forventer at samiske interesser blir ivaretatt i den nye planen. Dette representerer en viktig mulighet til å få vår historie og våre bidrag til regionens utvikling anerkjent og inkludert, sier seksjonssjef i Sametinget, Elin Rose Myrvoll.

Dialog blir viktig

– Rapporten er viktig for videre utarbeidelse av ny regional plan for Røros bergstad og Circumferensen.  Vi ønsker en god dialog med lokalsamfunnene i arbeidet. Ingen beslutninger vil bli tatt uten medvirkning og medbestemmelse. Den regionale planen skal ut på høring i to omganger, første gang til våren 2026, sier Svestad.

Trøndelag fylkeskommune, Innlandet fylkeskommune og Sametinget vil nå starte dialog med samiske miljøer og kommunene innenfor Circumferensen, for å vurdere hvordan arbeidet med verdensarven skal håndteres videre.

Julekonserten «Deilig er jorden» tilbake til Røros kirke

av

For tredje år på rad kommer den populære julekonserten Deilig er jorden tilbake til Røros og Røros kirke under Julemarked Røros.

Deilig er jorden markerer i 2026 sitt 10-årsjubileum, og fredag 4. desember kommer Rein Alexander, Elisabeth Andreassen og Kim Rysstad for å fylle kirkerommet med julesangene som gir oss ekte julestemning!

– I fjor ble konserten flyttet fra Røros kirke til Storstuggu, på grunn av den store prisøkningen til kirka. Det var en tung prosess for alle involverte, og vi er veldig glade for at Røros kirke har justert ned prisene slik at julekonserten i år kan holdes der den hører hjemme, sier Wenche Sundt Bendixvold-Ryjord.

Deilig er jorden 2026. Bilde tilsendt i pressemelding fra Røros Konserter.

Gjennom de siste ti årene har Deilig er jorden utviklet seg til å bli en etablert og etterspurt juletradisjon. Konserten har hatt med seg flere profilerte artister gjennom årene, og har samlet et stort publikum i kirker og kulturhus og opparbeidet seg en lojal tilhengerskare som vender tilbake år etter år.

– Deilig er jorden er en av de mest populære julekonsertene i Norge, og konsertene i 2024 og 2025 ble raskt utsolgt, sier Wenche Sundt Bendixvold-Ryjord.

Rein Alexander er kjent for sin sterke stemme og særegne evne til å formidle både klassisk repertoar og norske juletradisjoner med varme og nærhet. Gjennom en lang karriere har han etablert seg som en av Norges mest profilerte sangere og har siden 2004 turnert i juletiden sammen med en rekke kjente navn. Hans uttrykk kombinerer det høytidelige med det personlige, og gir publikum en konsertopplevelse preget av både ettertanke og gjenkjennelig julestemning.

Med seg i årets jubileumsutgave har han Elisabeth Andreassen, en av Norges mest folkekjære artister. Gjennom årene har hun gjennomført en rekke juleturneer både i Norge og Sverige, og hennes varme, sterke stemme og brede musikalske uttrykk gjør henne til en helt sentral formidler av julens musikalske univers.

Ny av året er Kim Rysstad, som bringer inn nye musikalske nyanser i konseptet. Rysstad er kjent for sin sterke forankring i norsk folkemusikk, og hans særegne uttrykk tilfører konserten et mer tradisjonsrikt og folkelig element. Med sin formidling av norsk kulturarv gir han konserten en ekstra dimensjon og forsterker det stemningsfulle og tidløse uttrykket.

Med seg har artistene et solid musikalsk lag:
Kapellmester og keyboardist: Petter Anthon Næss
Torbjørn Økland – gitarer og trompet
Michael Caplin – fele, perkusjon og øvrige instrumenter

Sammen skaper de et rikt og nyansert lydbilde som gir rom for både det nære og det storslåtte, og som løfter konserten til en helhetlig musikalsk opplevelse, står det i en pressemelding fra Røros Konserter.

Førerkortbeslag etter utforkjøring

av

En mann i 20-årene mistenkes for promillekjøring etter å ha kjørt av vegen på Fylkesvei 31. Bilen havnet på taket etter utforkjøringa. Bilføreren ble tatt med til legevakt for sjekk og bevissikring. Konklusjonen på legevakta var at han var uskadd. Politiet oppretter sak, og førerkortet er beslaglagt.

Her kommer flere ladestasjoner

av

Circle K Norge AS planlegger etablering av ladeanlegg for kjøretøy med elektrisk drift i Havsjøveien. I det samme området har både Tesla og Mer etablert ladestasjoner. Den nye ladestasjonen vil styrke området rundt Coop Extra som et ladesentrum i Røros.

Ladestasjon Mer Foto: Tore Østby

Den nye ladestasjonen vil bestå av særskilt oppmerkede oppstillingsplasser med tilhørende ladeenhet. Videre vil det være behov for separat nettstasjon.

Ved nærmere presisering i et rundskriv fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet er slike ladeanlegg vurdert som fritatt fra søknadsplikt. Nettstasjonen tilknyttet anlegget leveres av det lokale nettselskapet med anleggskonsesjon og vil også være fritatt for søknadsplikt.

Det er heller ikke krav om nabovarsling for tiltak fritatt for søknadsplikt. Dersom tiltaket er i strid med plan vil vilkår for søknadsfritak være at det gis dispensasjon fra evt. krav i plan, slik som formål og byggegrense.

Tesla har mange ladestasjoner ved Coop Extra. Foto: Tore Østby

– Ved gjennomgang av aktuelle planer for det konkrete området har vi kommet fram til at ladeanlegget ikke er strid med plan og således vurdert tiltaket som fritatt for søknadsplikt. Da det kan være forhold som vi har oversett finner vi det likevel riktig å orientere kommunen om tiltaket og anmoder om snarlig tilbakemelding om eventuell søknadsplikt. I så fall vil det bli fremmet søknad om dispensasjon eller fullstendig søknad av ansvarlig søker. Dersom vi ikke har hørt noe innen 4 uker fra dags dato vil tiltaket bli igangsatt, heter det i brev fra tiltakshaveren til Røros kommune.

Her er ladestasjonen tegnet inn i plankartet.

Speiderne vil ha ny landsleir på Røros

av

Speiderbevegelsen ønsker seg en ny landsleir på Røros i 2029. Røros har hatt landsleir på Røros to ganger tidligere. Første gang var i 1972 og andre gang i 2006. Landsleiren på Røros i 2006 ble historisk fordi den markerte starten på en samling av speider-Norge til ett rike. KFUK og KFUM ble ett forbund i 2003. De to landsorganisasjonene hadde tre fellesleire før sammenslåingen, og Røros 2006 var den første.

Nå har Speiderne i Norge skrevet brev til Røros kommune, for å få til en ny landsleir på Røros i 2029. En landsleir pleier å trekke om lag 10.000 speidere. Speiderne i Norge ønsker svar på henvendelsen til Røros innen 25. mai.

Mister kommunal støtte

av

Holtålen kommune gjør det klart at det er uaktuelt å fortsette å støtte et verdensarvsenter på Røros. Driften av senteret har vært et spleiselag mellomTrøndelag og Innlandet fylkeskommuner og de fem kommunene Røros, Holtålen, Os, Engerdal og Tolga. En avtale om dette over flere år, går ut etter 2026.

Holtålen kommune sin økonomiske situasjon, er en del av beslutningen som er tatt om at det ikke er aktuelt for Holtålen kommune å inngå ny avtale om driftstilskudd til Verdensarvsenteret. Brevet er en oppfølging av vedtaket som ble gjort i kommunestyret i Holtålen den 10. desember 2025. Holtålen kommune mener driftsansvaret for et Verdensarvsenter ligger til staten.

Da verdensarvsenteret kom på plass i 2016 var det et krav fra Norsk institutt for kulturminneforskning at regionale og lokale aktører skulle stille opp med 40 prosent i driftstilskudd. Det utløste 60 prosent statlig finansiering. I kjølvannet av det ble det inngått en avtale om bidrag fra kommunene: Engerdal kr 68 355, Holtålen kr 85 019, Os kr 83 297, Røros kr 167 744 og Tolga kr 75 585. Totalt kr 480 000. Det er uklart hva som blir konsekvensen av at Holtålen nå trekker seg fra videre finansiering.

I 2026 fordeler Riksantikvaren 90,9 millioner kroner til de norske verdensarvområdene og verdensarvsentrene. 14,7 millioner kroner av dette går til verdensarv på Røros.

Planer om ladestasjon for El-bil

av

Stiftelsen Solskinnshytta planlegger å etablere 2 eller 3 ladestasjoner for elbil i området ved Olavsgruva. I forbindelse med dette har de sent en forespørsel til Røros kommune om flere avklaringer.

Stiftelsen vil vite hvem som er grunneier for området, og hvilke tillatelser som kreves for nedgraving av kabel og etablering av frittstående ladestolper.

Eksisterende bygg (Solskinnshytta) kan ikke benyttes til montering på fasade, og Stiftelsen Solskinnshytta kartlegger andre muligheter. Sentralt i dette er å avklare om tiltaket berører reguleringsplan eller kulturminnevern.

Med ladestasjoner på plass vil El-bileiere kunne lade bilen mens de får omvisning i gruva.

Solskinnshytta ble satt opp som arbeidsbrakke for arbeiderne i Olavsgruva.

Kommunalt kjøretøy ilagt bruksforbud

av

Statens Vegvesen har gjort vedtak om bruksforbud for et kjøretøy tilhørende Røros kommune. Årsaken er at kommunen ikke har overholdt fristen for gjennomføring og godkjenning av EU-kontroll (periodisk kjøretøykontroll). Siste frist var 20. mars.

Bruksforbudet betyr at kommunen ikke lovlig kan bruke kjøretøyet. Hvis bilen blir stoppet i kontroll med bruksforbud, vil det føre til avskilting. Bruksforbudet blir fjernet så snart kjøretøyet har blitt godkjent i EU-kontroll.

Kommer til Røros

av

Mari Boine kommer til Røros med ny julekonsert. Hennes julekonsertturné heter VáimmuLuce – HjerteLys, og den foregår på Røros 12. desember.

– Dette er en nyhet vi har gledet oss skikkelig til å annonsere! Mari Boine er blant artistene vi har fått flest forespørsler om fra publikum, så det er ekstra stas at hun endelig kommer til Røros, og det med et helt nytt prosjekt, sier Wenche Sundt Bendixvold-Ryjord, styreleder i Røros Konserter.

«VáimmuLuce – HjerteLys» er i en pressemelding fra Røros konserter beskrevet som en ny og stemningsfull julekonsert, der det jordnære og varme står side om side med det høytidelige og kraftfulle, og som arrangøren håper vil gi publikum en opplevelse av ro, ettertanke og håp. Konserten rommer både kjent julemusikk og nye musikalske møter og reflekterer julens sammensatte klangbunn.

På scenen står i tillegg til Mari Boine, tenoren Thomas Ruud og arrangøren og musikeren Stein Austrud.

Det er 20 år siden Mari Boine sist spilte på Røros, og når hun kommer med julekonserten «VáimmuLuce – HjerteLys» er Røros 1 av 5 utvalgte steder som får besøk av turneen i 2026. 

– I år er første gang julekonserten VáimmuLuce – HjerteLys fremførs, og Røros er 1 av kun 5 steder som får besøk av Mari Boine og resten av ensemblet, så det blir en skikkelig eksklusiv opplevelse, sier Wenche Sundt Bendixvold-Ryjord.

Kick-off for produksjonsteamet

av

Onsdag kveld hadde årets produksjonsteam i Elden sitt kick-off. Det er flere produksjonsgrupper som jobber med å få på plass et av Norges største spel. Det er gruppelederne som utgjør produksjonsteamet i Elden. Det var gruppelederne som møttes i Trevarefabrikken på onsdag. 

På møtet ble lederne introdusert for hverandre. Noen i teamet har vært med i veldig mange år, mens andre er nye. 

– Det er viktig at vi introduserer oss for hverandre og hva for oppgaver vi har, sier Monika Goodwine som er produksjonsleder i Elden. 

Verdier

På møtet ble det snakket mye om verdiene som Elden har. Om hvordan de ønsker å opptre i samfunnet. Hvilken rolle de vil ha. Elden skal være inkluderende, sørge for at folk som kommer og er med på Elden blir sett, føle mestring og føle at de hører hjemme. 

– De verdiene der er viktige, så det bruker vi en del tid på, sier Goodwine. 

På møtet ble det også snakket om det som er nytt i produksjonen for 2026, som praktiske ting, rekruttering av deltakere og møter fremover ble det satt dato for. 

Frivillige

Gruppelederne trenger frivillige til sine grupper. 

– Vi ønsker alltid at folket blir med på Elden. Meld dere på på nettsiden til Elden. Der kan man melde seg på som frivillig om man ønsker å delta på Elden, sier Monika Goodwine. Hun anbefaler å bli med som frivillig i Elden. 

– Det er utrolig kjekt å være med om sommeren. Vi koser oss skikkelig. Målet vårt som organisasjon er at vi ønsker å gjøre det såpass kjekt og artig å være med at du har lyst til å komme tilbake året etter. Det jobber vi sterkt med, så jeg anbefaler folk å melde seg på, sier produksjonslederen. 

Flere av dem som deltok på onsdagens møte har vært med i Elden i flere år. 

– Det å bruke så mye tid av livet sitt hele sommeren, og gi all lidenskapen og ressursene sine til Elden er vi jo veldig takknemlig for. Man hadde jo ikke gjort det dersom man ikke hadde trivdes. Målet til Elden er at folk skal ha det så bra at de kommer tilbake. Mange av dem i teamet gjør en helt enorm innsats. Vi får nesten ikke takket dem nok på noen som helst slags måte for det de gjør for Elden, sier Monika Goodwine. 

Sammen med alle andre dugnadsgrupper som er med Elden på vegne av sin organisasjon blir det rundt 500 frivillige i sommer. Det er rundt 330 som melder seg direkte til Elden. 

Oppgaver

Det er mange oppgaver det trengs frivillige til i Elden. Man kan melde seg på til Elden og si hva man ønsker å gjøre. Man kan blant annet være frivillig innen velferd, som er den gruppen som sørger for at alle som er med på Elden har det bra. De serverer mat og passer på at folk har godt med næring i seg. 

Det er vakter og vertskap som passer på publikum i tribunen. Det er salgsområder med en lavvo for Elden-minner, restaurant og kiosk-lavvo. Det er også aktører på scenen. Monika forteller at den som melder seg på og har lyst til å være med på scenen får lov til å være med på scenen. 

– Vi finner oppgaver til alle. Ellers er det rekvisitt, kostymer, hår og sminke. Elden er jo en helt enorm rigg, opprigg og nedrigg. Elden er helt unikt i hele Norge av alle spel og utendørsteater, det er ingen som har den utfordringen som vi har. For vi må bygge alt fra begynnelsen og vi må ta alt bort når vi drar derfra så det ikke vises at vi har vært der. Det er litt av en oppgave så vi trenger masse folk som kan hjelpe oss med å rigge opp og ned. Det håper vi virkelig at vi klarer å få med oss flere på. Det er utrolig samhold i denne tekniske gruppen vår. Vi koser oss skikkelig, og det er den tiden på året jeg ser frem til når vi endelig får begynne å rigge opp på spelplassen i juni. Der ønsker vi spesielt folk velkommen, sier Monika Goodwine.

Hør intervjuet med Monika Goodwine nedenfor.