I helga, 27. og 28. februar, arrangerte Fræna AK NM i benkpress i Frænahallen. Fredag var det NM i benkpress utstyrsfritt, mens det på lørdag var NM for de som løfter med utstyr. Mesterskapet gjaldt samtlige aldersklasser, dvs. fra ungdom til veteran.
153 løftere var påmeldt den utstyrfrie delen, mens det var 91 påmeldte der det skulle løftes med utstyr. Fra Røros SK stilte Hilde O. Dretvik i veteran 50-59 -84kg og hun valgte likesågodt å delta både fredag og lørdag.
Fredag, NM benkpress utstyrsfritt, løftet Hilde serien 87,5-90-95kg. Bare hvite lamper på samtlige løft og norgesmester i sin klasse. Med 95kg i siste løft ble tillegg ny personlig rekord.
Lørdag, NM benkpress utstyr, og der slo Hilde til med serien 115-120-125kg. Nok en norgesmestertittel i boks og ny personlig rekord der også. Meget bra gjennomført til tross at forrige konkurranse med utstyr for hennes del var helt tilbake i 2013. Hun har kun trent med utstyr etter nyttår, dvs. kun et fåtall økter. Også på lørdag ble det kun hvite lamper og Hilde meldte at det var bra med overskudd, så det blir garantert mer løfting med utstyr for hennes del senere også.
– Vi i Røros Styrkeløftklubb gratulerer med dobbelt NM-gull, skriver styrkeløftklubben i en pressemelding.
Mer løfting blir det allerede om knappe to uker, da er det nemlig NM styrkeløft utstyrsfritt for veteraner, og der skal Hilde delta, samt Geir Bedin.
Sist torsdag fikk Røros Husflidslag et nytt tilbud. Da startet læringsverkstedet “Sting” opp. Det er en arbeidsgruppe for dem som liker å brodere. Det er ingen kurslærer tilstede, men deltakerne inspirerer, hjelper og veileder hverandre.
De som ønsker å delta tar med det de holder på med eller som de vil komme i gang med. Sting skal treffes i husflidslaget sine lokaler på Moan Gård siste torsdagen i måneden. Verter for kveldene er Anne Nørbech og Solfrid Ødegård.
– Vi har ingen stor plan. Det er mest å treffes og ha det trivelig, sier Anne Nørbech.
Den første kvelden var det fem deltakere. Det satt i to – tre timer med hyggelig prat, brodering, kaffe og kake og uten å se på mobilen og TV. Da var målet oppnådd.
Skuffen
– Og vi har kommet i gang med et prosjekt som har ligget i skuffen, sier Solfrid Ødegård.
Brit Dahl hadde med et prosjekt som hun hadde tatt opp fra skuffen etter 40 år. Det skal bli en pute i linstoff med blomster og blad.
– Jeg ble trolig lei og begynte med noe annet, sier Brit. Hun legger til at hun har tenkt på det hele tiden, men det går litt på rundgang hva man synes er artig å holde på med. Det kommer nye ting, men nå skal puten bli ferdig.
– Det er godt å ha prosjekter som ikke skal bli ferdig til en frist. Når jeg sitter med dette nå så kan jeg legge det fra meg og ta det frem igjen om en måned eller to, sier Anne Nørbech.
-Ikke vent 40 år. Jeg må bli ferdig med denne nå. Det er så mange år siden jeg har brodert, sier Brit Dahl.
Solfrid har hørt om flere som har lignende prosjekter liggende. Brodering er på vei inn igjen etter at det har vært strikking og hekling i mange år. Veving er også på vei til å komme tilbake. Det er i tiden å ta vare på og bruke opp rester.
– Det er kjempekjekt for vi som holder på med håndarbeid har ofte et, to, tre eller 15 ting som ligger i en skuffe eller skap som ble på begynt med friskt mot, og av en eller annen merkelig grunn så stoppet det opp på et tidspunkt. Det er veldig gøy å gjøre ferdig noe som du begynte på, sier Anne Nørbech.
Utstyr
Det er lite utstyr som trengs for å brodere, man trenger bare nål, trå og et stoffstykke. Til broderi og Sting har husflidslaget materialer dersom man ønsker å prøve. Man trenger ikke å ha et prosjekt med seg. Laget har mange bøker og ideer. De har også mye garn og stoffrester.
Man trenger ikke å kunne brodere fra før for å være med på Sting. Allerede første kvelden var det med en nybegynner, Liv Bye. Hun synes det var trivelig å være med på Sting. Hun broderer en pip-pip i korssting.
– Vi sitter og skravler og plukker opp litt tips og, sier Liv Bye.
Sosialt
Det er ikke bare stingene som teller, det er også det sosiale.
– Kaffe, kake og sosialt samvær kan ikke bli feil, sier Anne Nørbech.
Deltakerne ser litt hva de andre holder på med og gir hverandre litt tips og hjelp dersom det er behov for det. De som har vært med i mange år kan komme med veldig god hjelp og tips dersom man står fast med strikking, hekling eller brodering.
Man trenger ikke å være medlem i Røros Husflidslag for å være med på Sting. Håndarbeid er en fin måte å møtes på.
– I utgangspunktet så kan du bare komme på Sting, og kanskje du får lyst til å melde deg inn etterhvert. Har du flyttet til Røros og ikke kjenner noen er det perfekt å komme og bare være her en kveld, sier Anne Nørbech. Hun legger til at dersom det er noen karer som vil brodere er de hjertelig velkommen. Det er ikke bare for damer.
Hælteppe
Den siste tiden har husflidslaget laget hælteppe som gevinst til basaren laget skal ha i høst. Årets basar blir 31. oktober. Hælteppe er en tradisjonell sengeforlenger som ofte er laget av restegarn og ullapper.
Røros Husflidslag har mange forskjellige kurs. De har blant annet hatt kurs i sementstøping og plantefarging. Det går faste kurs hele året på billedvev og vev. Det er strikkekafe på Røros Frivilligsentral på dagtid annenhver uke. I tillegg har laget aktivitetskveld for alle medlemmer to onsdager i måneden. Da er det forskjellige tema. Neste aktivitetskveld er 11. mars. Da blir det UFO-kveld med UFerdige Objekter.
I samarbeid med Brekken Kvinne og Familielag har Røros Husflidslag hatt kurs i ullbroderi.
Det skal være Ung Flid en kveld i mars med tema påske og en kveld i juni. Ansvarlige for Ung Flid er Merete Lohn og Ane Bakke.
Yngre
Det kom til en del yngre medlemmer da de hadde redesign og sying i husflidslaget. Laget har systue som de håper det blir litt mer aktivitet i.
Røros Husflidslag har ca 115 medlemmer. Det er 40 – 50 aktive medlemmer.
I lokalene til Røros Husflidslag på Moan Gård er det blant annet mulighet til både sy og veve.
Fredag 28. februar fikk norsk fotball en real støkk da KFUM-Kameratene Oslo offentliggjorde at to av klubbens spillere er siktet for grov korrupsjon og bedrageri knyttet til pengespill på fotballkamper. Det som gjør saken særlig oppsiktsvekkende, er hvordan den ble avdekket. Ikke av norske myndigheter, men av internasjonale bettingselskaper med avanserte overvåkingssystemer.
Slik startet saken
Bakgrunnen er et varsel fra International Betting Integrity Association (IBIA), en organisasjon som overvåker spillmønstre hos lisensierte internasjonale operatører og analyserer avvik på tvers av markeder og land. Det var ikke norsk politi eller Norges Fotballforbund som fanget opp det mistenkelige mønsteret. Det var globale bettingdata.
Lotteri- og stiftelsestilsynet mottok tipset fra IBIA. Deretter ble spillhistorikk hentet ut i samarbeid med NFF, og saken ble varslet til politiet. Oslo politidistrikt pågrepet 25. februar syv personer og offentliggjorde saken to dager senere. Blant de siktede er brødrene Bilal Njie (27) og Moussa Njie (30), begge Eliteserien-spillere for KFUM Oslo.
Daglig leder Thor-Erik Stenberg i KFUM kommenterte saken slik: «Dette er selvfølgelig en sak vi tar på største alvor. Vi har ikke god nok oversikt til at vi kan kommentere all verden rundt hva denne saken handler om, men kan bekrefte at to av våre spillere er siktet i saken.»
Det er viktig å understreke hva saken faktisk dreier seg om. Politiadvokat Sahd Iqbal har vært tydelig: mistanken knytter seg til enkelthendelser i kamper og ikke til sluttresultater. Det er per nå ingen grunnlag for å hevde at kampresultater er blitt manipulert.
Ifølge VG er etterforskningen knyttet til gule kort i to KFUM-kamper fra Eliteserien 2025, nærmere bestemt oppgjørene mot Viking og Vålerenga i september. Denne typen manipulering
kalles gjerne «spot-fixing», der spesifikke mikrohendelser som gule kort, straffespark eller hjørnespark er gjenstand for veddemål og mulig påvirkning, men ikke selve kampresultatet.
Begge de siktede spillerne nekter straffskyld. Etterforskningen er fortsatt i en tidlig fase og ingen er dømt.
Et globalt spillmarked rundt norsk fotball
Saken belyser noe mange kanskje ikke er klar over: norske fotballkamper tilbys på odds hos en rekke lisensierte operatører internasjonalt. Det betyr at spillmønstre på kamper i Eliteserien overvåkes i et globalt marked, uavhengig av hvilken regulatorisk modell Norge velger å føre hjemme.
Norsk fotball har de siste årene fått betydelig internasjonal oppmerksomhet. FK Bodø/Glimts fremgang i Europa og landslagets sterke VM-kvalifisering har satt norsk klubbfotball på kartet. Når norske lag spiller på dette nivået, øker også volumet av internasjonale spill på kampene og dermed også datagrunnlaget for å oppdage avvik.
IBIA representerer et nettverk av over 90 lisensierte operatører og mer enn 200 merkevarer på tvers av seks kontinenter. Norsk Tipping er ikke blant disse. Det er altså utenlandske aktører, uten adgang til det norske markedet under dagens enerettsmodell, som sitter på de mest omfattende dataene for å avdekke kampfiksing.
Et spørsmål om reguleringsmodell
Saken reiser en viktig strukturell diskusjon. Norge fører en restriktiv spillpolitikk basert på enerettsmodellen, der kun Norsk Tipping og Rikstoto har lov til å tilby pengespill til norske forbrukere. Likevel er landet avhengig av globale lisensaktører for å oppdage integritetsbrudd i norsk fotball.
I land med lisensbaserte modeller er operatørene formelt underlagt nasjonalt tilsyn, med direkte rapporteringsplikt og strukturert datadeling mellom regulator og operatør. Det gir myndighetene tilgang og kontroll innenfor ett og samme system. Spørsmålet som nå stilles av bransjeaktører er om et lisenssystem med klar rapporteringsplikt og integrert samarbeid mellom norske myndigheter og internasjonale operatører ville gitt et mer robust rammeverk for integritetsarbeid.
Det finnes ikke et enkelt svar, men kampfiksing avdekkes i dag i stor grad gjennom globale datastrømmer.
Historikk: Ikke første gang i norsk fotball
Dette er ikke første gang kampfiksing dukker opp i norsk fotball. Tilbake i 2012 ble spillere fra 2. divisjonsklubbene Follo FK og Asker Fotball involvert i en større sak med internasjonale forgreninger til Sverige og Kosovo. Syv menn ble tiltalt og i 2015 domfelte Oslo tingrett tre
spillere. Saken startet da 1. divisjonskampen mellom Ullensaker/Kisa og HamKam ble utsatt like før avspark grunnet mistenkelige bettingmønstre, akkurat slik internasjonale spilldata igjen har utløst alarm i 2026.
Lotteritilsynet opplyser at de mottar noen titalls tips om kampfiksing hvert år. I april 2025 lanserte tilsynet en fireårig strategiplan spesifikt rettet mot manipulasjon av idrettskonkurranser.
Hva betyr dette for idrettsmiljøer på Røros?
For idrettslag og foreninger over hele landet, også på Røros, handler denne saken om noe større enn én klubb i Oslo. Den viser at fotball på alle nivåer er eksponert mot internasjonale spillmarkeder, og at integriteten til idretten hviler på systemer som krever samarbeid på tvers av landegrenser.
For lokale lag som Røros IL, som er en bærebjelke i sitt lokalsamfunn, er tillit til idretten avgjørende. Når det avdekkes at selv Eliteserien-spillere kan være involvert i kampfiksing og at avsløringen kom fra utenlandske bettingselskaper snarere enn norske myndigheter, er det naturlig å spørre seg om norsk fotball er godt nok rustet til å beskytte seg selv i et marked der pengene og dataene flyter fritt over landegrensene.
Det er et spørsmål fotball-Norge nå må ta på alvor.
Røros er nettopp ferdig med Femundløpet og Rørosmartnan. Nå er Røros-samfunnet i gang med et nytt stort arrangement. Torsdag 5. mars til søndag 8. mars er det klart for Vinterfestspill i Bergstaden (ViB). Årets Vinterfestspill har 23 konserter og arrangementer på fire dager.
Under Vinterfestspill blir det mange tulipaner på Røros. Røros kirke blir pyntet med tulipaner, og det blir også de andre konsertlokalene. Totalt blir Røros pyntet med 5500 tulipaner. En tulipan for hver borger i Røros kommune. Tulipanene har vært med Vinterfestspill i Bergstaden fra dag en, og er deres kjennetegn.
Konserter
Vinterfestspill har en konsertramme som de følger. Det er flere kirkekonserter. Det er konserter i blant annet Sangerhuset, på Menighetshuset, på biblioteket og KammersKommers. Det er faste programposter. Musikken endres fra år til år.
– Det tror jeg publikum setter pris på, for da kjenner de formen. Vi har et utrolig stabilt publikum, og der er vi veldig heldige. Publikum kjøper billetter tidlig i motsetning til mange andre kammermusikkfestivaler, der kjøper de nesten bare på døren, så det er veldig vanskelig å vite hvordan du ligger an, sier direktør for Vinterfestspill i Bergstaden, Bjørn Nessjø.
Utstilling
Årets festspillutstilling er på Rørosmuseet. Utstillingen handler om Peter Opsvik og hans forhold til HÅG og Røros.
– Det er et spennende prosjekt der vi med museet, vinterfestspill og Kunst & Kaos har gjort et samarbeid. Vi skal prøve å gjøre et slikt prosjekt annet hvert år. Det kom i stand fordi vi fikk en forespørsel fra Opsvik med tilbud om å få den utstillingen, sier Bjørn Nessjø.
Utstillingen er artig på den måten at man kan bruke den.I utstillingen blir årets Mini-ViB, som er konsert for de som er i 3 – 5 års alderen. 4.trinnet på Røros skole skal også på konsert i utstillingen.
Kirsti Sæter og Tolleg Østvang lager et program med musikk og fortelling i omgivelsene. Det blir en opplevelsestime for skoleelever og Mini-ViB barna.
Jubileum
KonstKnekt har 10-årsjubileum i år. Det setter preg på det musikalske programmet og blir grunnbandet for årets Vinterfestspill i Bergstaden. Det er en del solister som kommer og spiller med KonstKnektene.
– Det er unge, flotte musikere som ledes av utrolig gode mentorer. Delvis fra Trondheim og delvis fra Tyskland, sier Nessjø.
Nedenfor kan du høre intervju med direktør for Vinterfestspillene i Bergstaden, Bjørn Nessjø om årets arrangement.
Mandag 23. mars kommer tannpleier Tina Morgestad til Røros bibliotek for å snakke om aldring og munnhelse. Etterpå blir det rom for spørsmål, tanker og refleksjon. Arrangementet har fått tittelen «Gode råd for seniorsmilet».
Tannhelsetjenesten i Trøndelag ønsker å etablere et samarbeid med lokale biblioteker for å tilby informasjon om munnhelse på en ny mer tilgjengelig arena. Målet er å senke terskelen for kontakt med tannhelsepersonell og nå ut til ulike brukergrupper som f.eks. flyktninger, eldre og barnefamilier. Fylkestannlegen får flest henvendelser om eldre og tannhelse, men mener informasjonsbehovet er størst blant flyktninger.
I samarbeid med Trøndelag Fylkesbibliotek har de fått tildelt Folkehelsemidler som muliggjør tiltaket.
Uti fra dette har Røros tannklinikk og Røros bibliotek gått inn i samarbeid om et arrangement som handler om eldre og munnhelse.
– Vi håper at dette blir en hyggelig, nyttig og informativ stund, og ønsker alle hjertelig velkommen. Det er viktig å ta godt vare på tennene vi får og holde dem fri for sykdom, sier Tina Morgestad, Røros tannklinikk og Ellen Vibeke Solli Nygjelten, Røros bibliotek
Femundløpet er med å sikre rekruttering til hundesporten gjennom et samarbeid med Norsk Skogmuseum i Elverum. Det var mange unge hundekjørere som deltok.
Blant dem var det tredjegenerasjons hundekjørere som går i besteforeldrene og foreldrenes hundespor. Femundløpet stilte med hundespann.
– For Femundløpet og langdistansesporten er det viktig å være synlig på flere arenaer. Elverum har et stort potensial for å tilrettelegge for hundesport. Kanskje kan Elverum bli et nytt sjekkpunkt for Femundløpet, sier avtroppende daglig leder i Femundløpet, Jon Anders Kokkvoll.
Om lag 350 barn og voksne fikk kjøre hundespann og komme tett på firbeinte idrettsutøvere. I tillegg til hundekjøring var det tømmerhugging, kjøring av tømmerlass med hest, trugeløp, natursti og grilling,
For flere familie har dette arrangementet blitt en fast vintertradisjon. For de fleste var dette det aller første møtet med en spennende og fartsfylt idrett – en opplevelse som ga både mestringsfølelse og brede smil i følge Jon Anders Kokkvoll.
A4 arena skal romme Trondheims nye svømmehall. Byggingen pågår for fullt på Tiller. Det går mot åpning av Trondheims mest moderne arena for svømmeopplæring på senhøsten. Samtidig som salget av eksklusive æresmedlemskap pågår, er betongelementene i ferd med å bli montert.
Raset ved Åsen i Levanger forsinket leveringen av betongelementene som er produsert nord for rasstedet. Nå er elementer på plass, og i ferd med å settes sammen til et ruvende bygg på Tiller i Trondheim. Ansvarlig for byggingen av A4 Arena, Ole Refseth, gleder seg over at byggingen har kommet godt i gang igjen etter den ufrivillige pausen.
Den nye svømmehallen har potensiale til å gi svømmeopplæringen i Trondheimsområdet et skikkelig løft. Kapasiteten på anlegg for svømmeopplæring er langt fra god nok i dag. Flyktningestrømmen fører med seg en forsterkning av det problemet. Mange nyankomne minoritetsspråklige barn, unge og voksne har ikke gjennomført svømmeopplæring. Denne gruppen er også overrepresentert i ulykker på grunn av manglende svømmeferdigheter.
Elementene løftes på plass, og bygget reises på kort tid.
Statsforvalteren i Trøndelag varsler oppstart av verneprosess for frivillig skogvern av Røragen i Røros kommune. Samtidig varsles tilsvarende prosess for områder i Namsos, Overhalla, Osen, Snåsa, Ørland, Indre Fosen, Lierne, Stjørdal, Heim, Røros, Trondheim og Selbu.
Vernet omfatter åtte nye naturreservater og fem utvidelser av eksisterende naturreservater. Områdene har skogtyper som blant annet bekkekløft, ravine, boreal regnskog, kalkskog, gammel skog, flommarkskog og edelløvskog.
Varslet er lagt ut på høring med frist 23, mars for å komme med innspill eller kommentarer.
Frivillig skogvern baserer seg på at grunneiere tilbyr et område for vern. Premissene er at Staten og grunneier blir enige om erstatning for tapt fremtidig inntekt for skogbruk og forskrift for verneområdet. Grunneier kan når som helst trekke tilbudet inntil det er signert avtale om erstatning og man er enige om vilkårene for vernet.
Skogeierorganisasjonene er godt drevne på prosessene og kjenner til hvilke skogtyper som er aktuelle for vern. Skogeierorganinsasjonene er grunneiers forhandlingspart gjennom hele prosessen.
Prosessen videre mot vernevedtak er som følger:
Områdene blir vernet av Kongen i statsråd.
Etter denne oppstartsmeldinga vil det ila våren bli gjennomført offentlig høring av områdene. For områder som ligger i reinbeiteområde skal det lokale reinbeitedistriktet konsulteres. Etter høring og konsultasjon vil områdene bli tilrådd til Miljødirektoratet. Miljødirektoratet kommer deretter til å tilrå områdene videre til Klima- og miljødepartementet.
Torsdag 5. mars starter årets Vinterfestspill i Bergstaden (ViB). I løpet av de fire dagene som vinterfestspillene varer er 60 frivillige i aktivitet. Det hadde blitt dårlig med Vinterfestspill i Bergstaden uten frivillige.
Torsdag kveld ble det arrangert et treff for årets frivillige på Storstuggu. Vinterfestspill i Bergstaden har et treff i forkant av årets arrangement hvert år for å orientere og gi de siste instruksene, slik at alle blir godt forberedt på sine oppgaver. De frivillige på treffet er de første som får det trykte programmet, festspillnoten.
Det er mange som har vært med som frivillig under ViB i veldig mange år. Noen har vært med helt fra starten. Etter hvert er det kommet til en del yngre frivillige.
Representanter
De frivillige formidler budskapet om at vinterfestspill foregår. De er gode representanter på alle måter, ikke bare rent arbeid, men også som formidler av hva vinterfestspill er.
Under vinterfestspillene er de frivillige delt inn i tre områder. Det trengs noen som kjører utøverne. Hente folk på flyplassen, hente på tog, kjøre dem dit de skal bo, hente dem og kjøre dem tilbake når de skal dra hjem. Det skjer på ulike tidspunkt hele tiden.
Når man går på konserter under Vinterfestspill i Bergstaden møter man konsertverter. De angir plasser og hjelper publikum på vei inn og ut.
De bærende krefter er med på å bygge scener, bærer flygel og rigger stoler. Hver gruppe har en leder. Vinterfestspill setter utrolig pris på sine frivillige og synes det er artig å bli kjent med dem.
Publikum
De frivillige har mulighet til å være publikum på konserter. Alle får et armbånd, slik som musikerne får som spiller på vinterfestspill, så kan de gå inn på konsertene gratis.
– Det er det mange som benytter seg av. Og det er en gjenytelse. Jo flere som får glede av den musikken, enten de betaler eller ikke, jo artigere er det. Det er derfor vi holder på, sier direktør for Vinterfestspill i Bergstaden Bjørn Nessjø.
Samling
På høsten er det en samling der ViB inviterer til middag, der de takker av for det som var. De frivillige er de første som får høre om programmet påfølgende år.
– Frivilligheten er dem som får først vite hva vi har tenkt å presentere, før sponsorer, før andre. Vi har den kunstneriske lederen med som forteller hva som skal skje. Det tror jeg de frivillige setter pris på. Å få den nære kontakten slik at vi etablerer et bånd. Det er også viktig at de skal ha noe igjen for den jobben de gjør, sier Bjørn Nessjø.
Frivillighetsapparatet til ViB har brukt i overkant av 32 000 timer siden starten. Dersom man beregner kr 500,- per time, vil kostnaden bli 6.750.000, tilsvarende kr 250. 000 pr år.
– Uten den kvarte millionen hadde vi ikke hatt sjans, sier Nessjø.
Direktør for Vinterfestspillene, Bjørn Nessjø, startet treffet på Storstuggu med å fortelle hva “Norge” sier om frivillighet.
Frivillighet som grunnverdi
Frivillig arbeid regnes som en sentral del av den norske samfunnsmodellen. Det handler om: Deltakelse og demokrati, tillit og fellesskap, lokal forankring og sosial inkludering. Myndighetene omtaler ofte frivilligheten som en “tredje sektor” ved siden av offentlig og privat sektor.
Omfang
Norge ligger helt i verdenstoppen når det gjelder frivillig deltakelse. Rundt halvparten av befolkningen gjør frivillig arbeid hvert år. Frivilligheten er særlig sterk innen idrett, kultur, korps, festivaler, tros- og livssynsorganisasjoner og humanitært arbeid.
Verdi av frivillighet
Det legges vekt på at frivillighet skaper møteplasser, bygger sosial kapital og tillig, gir unge erfaring og ansvar og bidrar til folkehelse og integrering.
Den økonomiske verdien av frivillig arbeid beregnes til mange titalls milliarder kroner årlig.
Innen kultur
Som festivaler, kor, orkester, spel og arrangementer anses frivillighet som helt avgjørende for gjennomføring og lokal forankring. Mange kulturarrangement i Norge ville ikke eksistert uten frivillig innsats.
– Norge ser på frivilligheten som en grunnleggende del av samfunnsstrukturen. Ikke bare som “dugnad”, men som demokratibygging i praksis, sa Bjørn Nessjø.
På treffet var det først felles informasjon før frivillige innen bærende, kjørende og vertskap ble delt inn i sine grupper.
Nedenfor kan du høre intervju med direktør for Vinterfestspill i Bergstaden, Bjørn Nessjø om frivillighet.
Administrasjonsleder Samareh Granquist og direktør Bjørn Nessjø. Foto: Tove Østby
Under nærmere en meter is er det godt badevann å finne i Gjettjønna. Det påstår ihvertfall en gjeng med Rotarymedlemmer i dag. I strålende solskinn og ingen vind sa de til og med at det ikke var kaldt å komme opp av vannet. Utetemperaturen på Røros under badingen var pluss en grader.
Det er Rotary Røros som står bak byggingen av badeparken ved Gjettjønna like ved Bergstaden Røros. For å vise fram herligheten har de hatt Rotarymedlemmer fra hele landet på besøk i helga. Rotarymedlemmene koser seg på Bergstadvandring, besøk i Bergstadens Ziir (Røros kirke) og kanefart i gatene. Det var midt i kanefarten det ble gjort en stopp ved badeanlegget. Det er hugget et hull i isen, og fra isen er det satt opp trapp ned til bunnen.
En av de som tøyde seg litt utenfor komfortsonen på Røros i dag var Ole Anders Fougner.
Ole Anders var ikke den eneste Fougner som isbadet i dag. Monica Fougner var den gladeste baderen av alle.
Røros blir ofte omtalt som Norges kaldeste plass. Om en ser på kulderekorder og gjennomsnittstemperatur vinterstid, er det godt belegg for den påstanden. I dag viste Røros seg fra en nokså mild side. Blå himmel og ingen vind gjøre opplevelsen bedre for baderne. I dag var det 1 varmegrad både i lufta og i vannet. Isbaderne tok en tur i badstuen både før og etter isbadet. For Åse Kongsvold ble ett isbad ikke nok.
Etter som dagen skred fram var det stadig flere som bestemte seg for å prøve isbading. Det ble rett og slett kø ved hullet i isen.
Isbadingen var ikke et obligatorisk punkt på planen for Rotarysamlingen i dag. Alle som badet gjorde det av egen fri vilje (og kanskje litt gruppepress). Det var likevel en mann som rett og slett ikke hadde noe valg. Per Ludvig Engesæter tok initiativet til å bygge badeparken, og til å invitere rotarymedlemmer fra hele landet til Røros i helga. Det ble bad også på sjefen selv.
