Ljøsnåvollen v/Ingrid Melien mottok på lørdag det synlige beviset på at hun er mottaker av Røros kommunes miljøpris 2026. Prisen ble delt ut av ordfører i Røros kommune Sadmira Buljubasic.
Begrunnelsen er som følger: Ljøsnåvollen v/Ingrid Melien har gjennom lang tid gjort et betydelig arbeid for å ivareta kulturlandskap, biologisk mangfold og levende setertradisjoner gjennom bærekraftig og aktiv bruk. Innsatsen og gjestfriheten har hatt stor betydning for bevaringen av seterlandskapet.
Røros kommune gratulerer med en velfortjent miljøpris!
I fjor startet Røros videregående skole programmet «Sterk, Snill og Ubehagelig», som skal forebygge utenforskap og kriminalitet blant ungdom. Med på laget er foreldre, lærere, lokalt næringsliv og ungdommene selv. De skal lære hvordan de gjør det lettere å snakke om det som er vanskelig. Målet er at færre skal falle utenfor, og dermed bli ofre for eller utøve kriminalitet, rus og vold. Nå skal nye førsteklassinger få verktøy til å takle en utfordrende ungdomstid.
Arman Vestad gleder seg til å komme tilbake til Røros, fordi samarbeidet mellom lokale banker, skole, foreldre og ungdommene selv fungerte så bra i fjor.
– Det er alltid ekstra stas å komme til små samfunn i hjemfylket mitt, spesielt å møte de engasjerte lærerne på Røros videregående. Gjennomføringen av programmet i fjor viste et enormt engasjement både blant foreldre, lærere og ungdommene selv, og viser at vi kan gjøre en forskjell både for unge og foresatte, sier Arman.
Sliter med ensomhet, selvbilde og kropp
Arman har nettopp fått resultatet av undersøkelsen elevene har svart på før de starter programmet.
– Før vi starter programmet, spør vi ungdommene selv hvilke utfordringer de har i en omfattende undersøkelse som gjennomføres av Norse Feedback. Den er et barometer på elevenes opplevelse av hverdagen, klassemiljøet og utfordringer de måtte stå overfor, som de kommer inn med fra sin tid på ungdomsskolen. Resultatet brukes som rettesnor for hva programmet skal inneholde, sier Arman.
Undersøkelsen er nettopp gjennomført, og viser både positive og negative ting. Færre førsteklassinger er preget av angst og traumer enn i resten av landet. Samtidig er det flere enn snittet som føler seg ensomme, har et problematisk selvbilde og verken er venn med mat eller sin egen kropp.
– Dette kan ha mange årsaker, fra fremtidsfrykt til overforbruk av sosiale medier. Min jobb er å vise effekten av en positiv flokk-kultur, hvor vi ser hverandre og bygger hverandre opp i stedet for å bryte ned. Klarer vi ikke det, øker sjansen for at de unge føler seg utenfor og havner i negative miljøer, sier Arman.
Kickstart med krimdrama
Allerede mandag 31. august starter programmet for over hundre ferske førsteklassinger, hvor Arman forteller om sin vei inn og ut av kriminalitet i et til tider dramatisk foredrag. Samme kveld får foreldrene et eget foredrag, hvor de får vite mer om hvor skoen trykker akkurat for elevene på , får anledning til å melde inn sine bekymringer, og tips til hvordan de kan kommunisere bedre med sine ungdommer.
Gjennom skoleåret skal lærerne på Røros vgs gjennomføre samlinger med elevene, hvor de lar elevene selv utarbeide strategier for å takle vanskelige problemstillinger, som gruppepress, mobbing, økonomiske forskjeller og tilgang på rusmidler.
Lokalbanker sikrer økonomisk støtte
Programmet «SSU – Sterk, snill og ubehagelig» er finansiert av RørosBanken og Haltdalen Sparebank.
– Vi bidrar på mange måter i vårt lokalsamfunn. Dette er et prosjekt som skal støtte oppunder den gode jobben som Røros Videregående skole allerede gjør. De har hatt fokus på dette lenge, og nå får de mulighet til å fortsette det gode arbeidet i samarbeid med SSU. Klarer vi å hindre at en eneste ungdom havner utenfor er det verdt det, sier Robert Holm i Rørosbanken.
– Når unge mennesker får verktøy til å snakke om det som er vanskelig, og voksne tør å lytte, skaper vi grobunn for ekte endring. Derfor er det avgjørende at vi i Haltdalen Sparebank sammen med RørosBanken tar ansvar og støtter lokale tiltak som styrker livsmestring og tilhørighet. De gode erfaringene fra i fjor gjorde det lett å ta beslutningen om å fortsette å bidra, sier Berit Aas Aune i Haltdalen Sparebank.
Skal hindre at noen faller ut
. Ungdomstiden er en viktig og til tider sårbar fase i livet. Mange unge kan oppleve ensomhet, utenforskap eller utfordringer knyttet til relasjoner og psykisk helse. Programmet «Sterk, snill og ubehagelig» støtter skolens arbeid for et trygt og godt skolemiljø og bygger på verdier som raushet, fellesskap og ansvar for hverandre sier rektor Martin Løvø.
– Med støtte fra to lokale banker kan vi fortsette å øke skolens innsats for livsmestring og inkludering for høstens nye elever. Dette hadde vi ikke hatt mulighet til uten støtten fra bankene, lærerne og foreldrene, avslutter Martin.
Kong Harald er død. Klokken 06.35 forlot kongen sin jordiske post, etter å ha vært alvorlig syk de siste dagene. Kongens valgspråk var «Alt for Norge». Han ga alt for hele Norge og alle i Norge. Hans klare budskap om inkludering gjorde livet lettere å leve for mange i Norge, og det er ringvirkninger av dette budskapet i hele verden.
Kongens tale i slottsparken under feiringen av kongeparets 25 år på tronen i 2016 forandret verden:
Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre. Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting. Nordmenn liker Grieg og Kygo, Hellbillies og Kari Bremnes. Med andre ord: Norge er dere. Norge er oss.
En svært sportsinteressert konge fikk en enorm opptur i fotball-landslagets prestasjoner under VM i fotball. Harald var svært deltakende i alle oppturer og nedturer, og besøkte alle landets kommuner, selv om det ikke er loggført noe offisielt besøk i fire av dem.
Det er med stor sorg landet nå tar avskjed med sin folkekjære konge.
Med en ni-sylindret stjernemotor og mer enn 80 års historie landet en North American T-6 fra 1944 på Røros. Besøket fra veteranflymiljøet på Kjeller satte søkelyset på en del av kulturarven som ikke står stille – men som fortsatt kan fly.
Morten S. Haave og Helge Storflor fra veteranflymiljøet på Kjeller ved Lillestrøm besøkte Røros med en North American T-6, 1944-modell.
Veteranflyet er utstyrt med en ni-sylindret stjernemotor, og både lyden, konstruksjonen og flyegenskapene gir et levende møte med flyhistorien fra 1940-tallet.
På bakken ventet en mottakelse som imponerte gjestene. Gudbrand Rognes ved Avinor Røros hadde gjort en stor innsats for å legge til rette for besøket og sørget for at både fly og mannskap ble tatt godt imot.
– Mottakelsen på Røros har vært helt fantastisk. Her møtte vi både stor interesse og en sterk vilje til å legge til rette for den flygende kulturarven, sier Haave.
Det har vært lagt ned en betydelig innsats på flyplassen gjennom sommeren. Haave trekker særlig fram arbeidet til Rognes og den gode tilretteleggingen for besøket.
(Artikkelen fortsetter under bilde)
Foto: Simen Bjørgen/Kulturminnefondet
Kulturarv som fortsatt er i bevegelse
Veteranfly er en del av den bevegelige kulturarven. Når en North American T-6 fra 1944 fortsatt kan starte motoren, ta av og lande mer enn 80 år etter at den ble bygget, handler bevaringen om langt mer enn selve flyet.
Kunnskapen om vedlikehold, motor, mekanikk og flyging må også holdes levende. Haave peker på at offentlige støtteordninger er svært viktige dersom denne delen av kulturarven skal kunne føres videre.
– Tilskuddsordningene til Kulturminnefondet er avgjørende for mye av den bevegelige kulturarven. Å holde historiske fly, kjøretøy og andre tekniske kulturminner operative krever både spesialkompetanse, stor frivillig innsats og betydelige ressurser, sier han.
Direktør Pia Wigtil i Kulturminnefondet mener de flygende kulturminnene tilfører kulturminnevernet en helt egen dimensjon.
– Den flygende kulturarven gjør historien levende på en helt spesiell måte. Når et veteranfly fortsatt kan ta av, fly og lande, tar vi ikke bare vare på selve flyet, men også kunnskapen, håndverket og teknologien som hører til. Det er kulturarv som både kan ses, høres og oppleves, sier Wigtil.
Besøket på Røros viste samtidig hvor viktig lokal tilrettelegging er for å holde denne kulturarven levende. For veteranflymiljøet handler det ikke bare om å restaurere gamle fly, men om å bruke dem, holde kompetansen levende og la nye generasjoner få oppleve historien.
Og når den ni-sylindrede motoren på et fly fra 1944 igjen høres over Røros, blir flyhistorien svært konkret.
Tingretten har avvist begjærigen fra tidligere styreleder i Ren Røros Per Morten Hoff og andre om om å granske Ren Røros.
Etter generalforsamlingene på forsommeren ble det stilt krav fra enkeltaksjonærer om en gransking av selskapet Ren Røros AS etter aksjelovens § 5-25. En begjæring om gransking ble sendt til tingretten etter siste generalforsamling.
Tingretten har i dag kommet med følgende uttalelse:
«Retten mener at det ikke er dokumentert at et forslag om gransking etter aksjeloven § 5-25 fikk tilslutning fra minst en tidel av den aksjekapitalen som var representert på generalforsamlingen. Vilkåret i § 5-25 annet ledd er dermed ikke oppfylt. Begjæringen kan derfor ikke tas til følge, uten at det er nødvendig å vurdere om kravet har saklig grunn etter § 5-26 første ledd.»
Kjennelsen fra Tingretten samsvarer med selskapets og styrets syn på tidligere fremsatt krav om offentlig granskning da en offentlig granskning ikke er det eierne har instruert styret å få gjennomført.
70 handverkere fra hele Norge samles til kursdager på Bygningsvernsenteret i Kurantgården 19. – 23. august 2026. I år arrangeres det HANDVERKSDAGER for 26. gang på Bygningsvernsenteret ved Rørosmuseet. Med instruktører som alle er nestorer innen sine handverksdisipliner, er det ikke overraskende at alle kurs er fulltegnet! Handverkdagene er blitt en institusjon, og det er med glede vi ser at årets arrangement bidrar til å dele handverkskunnskap med 70 interesserte.
Åtte ungehåndverkere med Fortidsminneforeningens stipend til Handverksdagene
Fortidsminneforeningen og Sparebankstiftelsen DNBs har de siste årene samarbeidet om en stipendordning for unge tradisjonshåndverkere gjennom prosjektet «Håndverk for fremtiden». Målet er å bidra til å rekruttere neste generasjons tradisjonshåndverkere. De åtte håndverkerne som mottok stipend på 25 000 kr hver tidligere i år, var i april samlet på TREseminaret på Hjerleid, Dovre. De samles nå for å delta på ulike kurs på Handverksdagene.
På årets HANDVERKSDAGER er det fire parallelle kurs:
• Kurs 1 Tørrmuring av støttemur
• Kurs 2 Interiør – Dokumentasjon og rekonstruksjon av farger med linolje og limfarge
• Kurs 3 Laging av høvelbenk og skottbenk
• Kurs 4 Smiing av eggverktøy
Kursene starter i Kurantgården onsdag 19. august kl. 10.00, og så blir det hektisk aktivitet fram til søndag 23. kl. 14.00.
Kurs 1: Tørrmurring av støttemur
Kurset gir innføring i tørrmuring av støttemurer og steingjerder med naturstein. Vi tar utgangspunkt i murene som ble murt opp rundt 1780 når Røros kirke ble bygd, og istandsettingen av disse murene. Gjennom det siste tiåret har terassemurer og trapper blitt demontert og murt opp igjen i det som er det største pågående restaureringsprosjektet av tørrmur i Norden.
Instruktør: Murer Geir Idar Hjelvik, bygningsvernhandverker med lang erfaring fra Uthusprosjektet. Geir er ansvarlig for istandsetting av av murer og trapper bak Røros Kirke. Kolbjørn Vegar Os, bygningsantikvar og handverker, Bygningsvernsenteret.
Kurssted: Terassemurene bak Røros kirke og steingarder på øvre kirkegård ved Røros Kapell.
Kurs 2: Interiør – pigmentering og maling med linolje og limfarge
Kurset gir en innføring i historisk bruk og fargesetting av linolje og limfarge på innvendige flater. På kurset vil du være med på å identifisere kulør og malingstype på eksisterende, historiske malte interiører, samt rekonstruere deler av et interiør med oppstrøk på prøveplater. Kurset gir og en innføring i bruk og identifisering av NCS koder.
Instruktør: Cecilie Marie Ski Breen. Malermester med bachelor i Teknisk bygningsvern og restaurering. Hun har sitt daglige virke som kulturminnerådgiver hos WSP Norge AS.
Kurssted: Antikvarisk Verksted i Kurantgården og Eggagården ved Slegghaugan.
Kurs 3: Laging av høvelbenk og skottbenk
Høvelbenk og skottbenk var viktige verktøy for snekkere når golvbord, panel, listverk og dører skulle lages. Roald Renmælmo har siden 90- tallet registrert og interessert seg for skottbenkens historie. Og gjennom foreningen «norsk skottbenk union» har han og kolleger registrert mange ti-talls skottbenker. På kurset vil vi studere noen av de vanlige typene, og gjennom arbeid i mindre grupper lage kopier av disse. Vi vil også ta for oss historien til høvelbenken, og lage noen av enklere typene som vi kjenner fra 17-og 1800 tallet.
Instruktører: Roald Renmælmo er snekker, tømrer, universitetslektor og PhD-stipendiat. Roald underviser ved bachelorstudiet i tradisjonelt bygghandverk på NTNU. Han er særlig kjent for sitt arbeid med tradisjonelt bygghandverk, bygningsvern og eldre verktøytradisjoner. Som PhD-stipendiat forsker han på eldre håndverksteknikker, verktøyspor og historisk materialforståelse.
Kurssted: Raugarasjen i Kurantgården.
Kurs 4: Smiing av eggverktøy
Kurset er praktisk rettet og tar for seg smiing av eggverktøy med utgangspunkt i deltakernes egne ferdigheter. Det undervises i teknikker for å forme og varmebehandle stål for å lage skjærende redskaper som kniver, hoggjern, høvelstål og økser mm.
Instruktører: Smed Mattias Helje fra Lima i Sverige. Mattias har vært smed hele sitt yrkesaktive liv, og er mye brukt som instruktør både på svensk og norsk side av grensen. Han har vært instruktør på Handverksdagene siden 2011, og hatt fast tilholdssted i Hyttsmia i Kurantgården under Martnan.
Kurssted: Hyttsmia og ute i Kurantgården.
Lørdag 22. august er det åpen visning av Tradisjonshandverk for publikum i Kurantgården.
Rørosmuseet Bygningsvernsenteret holder til i Kurantgården på Malmplassen. Senteret utfører bygningsvernarbeid på museets antikvariske bygninger, statens bygninger etter Røros Kobberverk og driver istandsettingsarbeid på oppdrag fra andre. Senteret setter fokus på bygningsvern, byggeskikk og tradisjonelt bygningshåndverk gjennom rådgiving, kurs og informasjonsvirksomhet. Handverksdagene som arrangeres hvert år i august er en av bygningsvernsenterets viktigste arenaer for formidling av kunnskap om tradisjonshåndverk. Samtidig er det en viktig møteplass for handverkere som igjen kan dele erfaringer og utveksle kunnskap med hverandre.
Under årets Handverksdager blir det mye aktivitet i Kurantgården. Arkivfoto. Foto: Tove Østby
Førstkommende helg arrangerer Røros Amcarklubb sitt tradisjonelle arrangement “Late Summer Meet”. Dette er 12. gangen klubben har arrangementet som starter på fredagkveld. Først blir det Cars & Coffee, deretter blir det Drive in kino på parkeringen til Røros Dør og Vindu. Der vises filmen “Wild Hogs” med blant andre John Travolta.
Hør intervju med leder i Røros Amcarklubb om helgas Late Summer Meet.
Man må ikke kjøre amerikaner for å få se filmen. Man kan komme med hva som helst. Man kan komme med en campingstol og bare sette seg dersom man ønsker det. Men ta med pledd for det kan bli kaldt om kveldene på Røros.
– Alle er velkommen. Håper mange ungdommer kommer også. Det kjører mange UTVer på Røros, og de er også hjertelig velkommen, sier leder for Røros Amcarklubb, Gunn Irene Smistad.
På lørdag blir det utstilling i Bergmannsgata. Utstillingen avsluttes med premieutdeling og cruisingrunde i Røros sentrum. På kvelden blir det sosialt samvær og middag på Eldresenteret.
Besøk
Klubben har faste besøkende som kommer fra Mysenområdet. De kjører Mustang. Amcar Lillestrøm kommer med en del biler. De er en venneklubb av Røros Amcarklubb. De to klubbene var på felles klubbtur til Mosjøen i juni i forbindelse med Nord-Norge-Treffet.
Gunn Irene Smistad håper det kommer minst 100 biler til årets Late Summer Meet. Det er veldig væravhengig og hun skjønner at folk som skal kjøre langt, at de kanskje ser an værmeldingen litt før de dukker opp, men været kan snu fort. Arrangøren håper på fint vær.
– Kom gjerne langveisfra, men jeg håper veldig gjerne at de som er i nærområdet også kommer, for det er veldig mange fine biler i Røros og omegn som vi ikke ser så ofte. Det er en fin anledning til å ha ut bilen i helga, sier Gunn Irene Smistad.
Det varierer hvor mange biler som kommer. I fjor var det meldt dårlig vær, da kom det noen å 60 biler, men det har også vært over 160 biler på late Summer Meet på Røros.
Klubben
Røros Amcarklubb er en litt gammel klubb, men hadde en pause frem til 2005. I dag har klubben ca 85 medlemmer. De har et lite klubblokale i Stamphusveien. Det er ikke kjempemange aktive medlemmer, men de er en fast gjeng som drar på cruisinger og litt turer. Klubben vil gjerne ha flere aktive. De har biler av alle slag. Det er ikke mest Chevrolet eller Ford. Og det er alle årsklasser.
Klubben har medlemmer fra Verdal i nord. Det er også noen medlemmer sørover som Alvdal og Tynset. Klubbmedlemmene møtes ofte på Tolga på onsdagene på YX stasjonen. Der møtes både biler og motorsykler.
Frivillige
For å få Late Summer Meet i havn må det frivillig arbeid til. Det er 12 – 14 personer på vaktlistene. Det er greit å ha et slikt arrangement på Røros med tanke på vakthold. Gatene er åpne for alle. Oppgavene til de frivillige blir blant annet kiosk og innsjekk. Det er mest arbeid med arrangementet på forhånd.
Biler
Gunn Irene Smistad eier en 1971-modell Ford Mustang hardtop. Hennes far kjøpte bilen i 1982, den har dermed vært i familien lenge. Bilen ble lakkert i fjor og er blank og fin. Hun arvet den etter sin far. Nå får hun følge den videre i familien.
– Den har vært en trofast bil i mange år. Har hatt den som både sommer- og vinterbil, helårsbil før i tiden da jeg var ung. Da var det piggdekk og greier på den, sier Smistad.
Det er nesten 300 hester i bilen. Og den har manuell girboks.
Det har vært biler i hele livet til Gunn Irene, så lenge hun kan huske.
– Jeg har arvet det tror jeg. Det må være i genene mine. Miljøet er veldig trivelig. Det er mange greie folk. Og så har du bilene som er fine. Det er ikke kjedelige såpestykker som jeg kaller mye av bilene nå, de har liksom ingen fasong. Det er mye pent, mye krom, blankt, fin lyd ikke minst. Det er jo halve opplevelsen å bare høre den V8er lyden, sier Smistad.
Hennes far hadde en liten pause fra amerikanske biler mens han hadde små barn. Da Gunn Irene var 9 år gammel, kjøpte faren den første amerikaneren igjen. Det var en Mustang 1967-modell. Bilen finnes fortsatt i familien.
– Da var jeg solgt. Da var det amerikaner for meg, sier Gunn Irene Smistad.
Hun begynte å reparere bil selv, og ble bilmekaniker. Det ble aldri så hun jobbet som det, men utdannelsen har hun.
Norge har åtte steder på verdens mest eksklusive liste: UNESCOs verdensarvliste. Røros bergstad og Circumferensen er én av dem, men hvordan havnet den der? I NRK-serien Vår Verdensarv reiser programleder Silje Nordnes på oppdagelsesferd til Røros og de syv andre norske verdensarvstedene. TV-serien er produsert av Fabelaktiv i samarbeid med Norges Verdensarv, og er kjøpt inn av NRK.
Premiere
TV-serien har premiere på NRK 17.8 kl. 20:00. Gjennom åtte episoder skal Silje Nordnes utforske hvert av de norske verdensarvstedene for å finne ut hva som gjør dem så unike i verdenssammenheng. Episoden om Røros bergstad og Circumferensen er nummer én, og har premiere 17.8.2026.
(Saken fortsetter under bilde)
Christianus Sextus. Foto: Norges Verdensarv / Guri Dahl
Om episode 1 (Røros)
I 1645 fant en jeger kobber på Rørosvidda. Det ble starten på 333 år med bergverksdrift som preget livet til menneskene i denne regionen. Kobberet skapte rikdom, makt og et helt samfunn midt på fjellet. Gjennom gruvene, bergstaden og kulturlandskapet rundt følger vi historien om menneskene som bygde opp og levde av et av Europas viktigste kobberverk.
Sitater:
Programleder Silje Nordnes:
«De åtte verdensarvstedene er storslått natur, spennende historie og vår felles norske arv. Å få lov til å formidle det videre på NRK er en stor ære.»
Liv Astrid Sverdrup, direktør i Norges Verdensarv:
«De åtte norske verdensarvstedene er det mest verdifulle vi har – ikke bare i Norge, men for hele menneskeheten. Verdensarven er historien om hvem vi er, hvor vi kommer fra og naturen vi er en del av. Gjennom TV-serien får mange se og oppleve historiene som har gitt stedene en plass på UNESCOs verdensarvliste.»
«I 2024 gjennomførte Norges Verdensarv en kjennskapsundersøkelse blant befolkningen i Norge, bare halvparten av de spurte kjente begrepet «verdensarv» godt. Med Silje Nordnes og NRK på laget gleder vi oss til å dele historien om verdensarven med mange flere!»
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen:
“De norske verdensarvstedene er en del av verdens viktigste kultur- og naturarv, og vi har et stort ansvar for å ta vare på dem. Jeg er glad for denne TV-serien som formidler historien om stedene og hvorfor vi tar vare på verdensarven for kommende generasjoner.”
Jonny Westernes, produsent i Fabelaktiv:
«Verdensarven i Norge er en til dels ukjent historie for mange. Den rommer det ypperste vi har å by verden på av natur og kulturarv. Det er et veldig godt utgangspunkt for en TV-serie».
Medvirkende i episode 1 (Røros)
− Kirsti Sæter, Avdelingsleder for formidling og verdensarv, Rørosmuseet
− Hanna Geiran, Riksantikvar
Episodeoversikt:
1. Røros bergstad og Circumferensen (17.8)
2. Urnes stavkirke (24.8)
3. Rjukan-Notodden Industriarv (31.8)
4. Vestnorsk fjordlandskap (7.9)
5. Struves meridianbue (14.9)
6. Bryggen i Bergen (21.9)
7. Bergkunsten i Alta (28.9)
8. Vegaøyan (5.10)
Fakta:
Verdensarv er kultur- og naturarv som anses å ha en enestående universell verdi for hele menneskeheten. Gjennom UNESCOs verdensarvkonvensjon samarbeider land over hele verden om å identifisere, bevare og formidle disse stedene for framtidige generasjoner. I dag finnes det 1 273 verdensarvsteder fordelt på 170 land, og Norge er ett av landene som har fått åtte steder innskrevet på UNESCOs verdensarvliste. Verdensarvstedene forteller historier om menneskers liv, samfunnsutvikling og naturens betydning, og utgjør en del av vår felles globale arv.
For femte året på rad er Røros Bryggeri det bryggeriet som selger mest under Bryggerifestivalen i Trondheim.
– Fem år på rad er nesten vanskelig å forstå. Vi er utrolig stolte, men aller mest takknemlige. Når folk kommer til festivalen og har så mye å velge mellom, og likevel velger Røros igjen og igjen, så betyr det enormt mye for oss, sier Per Grindstad, salgssjef i Røros Bryggeri.
13 ULIKE DRIKKER – OG ALLE FANT SITT PUBLIKUM
I årets festival hadde Røros Bryggeri med seg 13 ulike drikker til Trondheim. Utvalget spente bredt, med produkter for forskjellige smaker og preferanser. Det var ikke bare én eller to favoritter som sto for salget. Alle de 13 produktene solgte godt.
(Saken fortsetter under bildet)
Salgssjef Per B. Grindstad og fjerde generasjon bryggerieier Dag Aadne Sandbakken fra Røros Bryggeri.
– Det synes vi er ekstra morsomt. Vi hadde med oss et veldig bredt utvalg, og det var tydelig at folk var nysgjerrige. Noen gikk rett på en kjent favoritt, mens andre ville prøve noe de aldri hadde smakt før. At hele bredden vår fungerte så godt, er kanskje noe av det vi er aller mest fornøyde med, sier Grindstad.
Nysgjerrigheten er også en viktig del av Røros Bryggeris produktutvikling.
– Vi liker å lage forskjellige ting. Vi skal selvfølgelig ta vare på det folk elsker, men vi har også lyst til å utfordre både oss selv og publikum. Festivalen er et fantastisk sted å gjøre akkurat det, fordi du får responsen direkte fra folk.
FEM ÅR PÅ TOPPEN
At Røros Bryggeri nå topper salgslisten for femte gang på rad, gjør prestasjonen ekstra spesiell.
– Det er én ting å gjøre det én gang. Det er noe helt annet å gjøre det fem år på rad. Det forteller oss at vi har en sterk posisjon hos publikum, og det gir oss masse motivasjon til å fortsette å utvikle oss, sier Grindstad.
For bryggeriet handler festivalen samtidig om langt mer enn salg.
– For oss er dette først og fremst en fantastisk møteplass. Vi får møte kundene våre, kolleger i bransjen og folk som kanskje aldri har smakt produktene våre før. Det er utrolig verdifullt å få så direkte tilbakemeldinger på det vi holder på med.
EN SEIER VI DELER MED PUBLIKUM
Bryggerifestivalen samler bryggerier og drikkeprodusenter fra hele landet, og Røros Bryggeri mener det store mangfoldet er en viktig del av festivalens styrke. I år stilte 31 bryggeri med 425 ulike brygg.
Topp 10 bryggeri i 2026:
1. Røros Bryggeri
2. Hogna Brygg
3. ØX
4. Austmann Bryggeri
5. Monkey Brew
6. Bryggeriet Frøya
7. Nua Brygghus
8. E.C Dahls Bryggeri
9. Trysil Bryggeri
10. Berentsen Brygghus
– Vi har stor respekt for alle som stiller ut her. Det er utrolig mye godt å velge mellom, og det gjør det ekstra stas å bli mestselgende. Vi vil derfor først og fremst si tusen takk til alle som tok turen innom oss, smakte, stilte spørsmål, diskuterte og skålte med oss.
En stor takk går også til arrangørene og de frivillige.
– De skaper en helt fantastisk festival. Det ligger enormt mye arbeid bak dagene i Trondheim, og uten arrangører og frivillige hadde det ikke vært mulig. Vi hever glasset for dem også.
Nå går turen videre til Bergen. Årets festival er over, men Røros Bryggeri rekker ikke å hvile lenge på laurbærene. Allerede neste helg går turen til Bergen Ølfestival.
– Vi skal nå først nyte denne seieren litt. Men vi tenker ikke å sitte lenge og feire – nå pakker vi og gjør oss klare for Bergen Ølfestival neste helg. Så begynner vi nok ganske snart å lure på hva vi skal ta med oss til Trondheim neste år. Vi kan i alle fall konstatere én ting: Det lønner seg å være nysgjerrig og framme i skoa, sier Grindstad.
Fem år. Fem seire. Røros Bryggeri kan dermed skrive enda et kapittel inn i festivalhistorien – samtidig som de har startet utviklingen av produkter til neste års festivaler.
Rundt 17.000 nordmenn saksøkte Norsk Tipping etter at det ble avdekket feil i trekningene gjennom nærmere ti år. Nå er partene enige, og rettssaken avlyses. Men oppgjøret ser helt annerledes ut enn i vanlige erstatningssaker: I stedet for å få tilbake det de har spilt for, får spillerne gratis lodd i egne trekninger med fire millioner kroner i potten. Også spillere fra Røros er blant dem som omfattes.
Ingen rettssak i august
Gruppesøksmålet mot Norsk Tipping var berammet i Hedmarken og Østerdal tingrett fra 24. til 27. august. Etter at advokatfirmaet SANDS og Norsk Tipping kom frem til en avtale, blir rettssaken etter alt å dømme avlyst.
Ifølge SANDS har Norsk Tipping erkjent feilen og tilbudt seg å rette den opp gjennom det som kalles kompensasjonstrekninger. Pressesjef Pål Enger i Norsk Tipping har overfor NTB bekreftet at forslaget må godkjennes av styret, og at han foreløpig ikke vet når saken behandles der.
Lodd i stedet for penger tilbake
Det som gjør dette oppgjøret spesielt, er selve kompensasjonsformen. Et typisk erstatningskrav går ut på å få tilbakebetalt et beløp. Her har partene i stedet forsøkt å gjenopprette det spillerne faktisk mistet: en korrekt sjanse til å vinne.
Norsk Tipping skal derfor gjennomføre helt nye tilleggstrekninger forbeholdt deltakerne i gruppesøksmålet. Til sammen fordeles tre millioner kroner knyttet til den nasjonale tilleggstrekningen i Eurojackpot, og én million kroner knyttet til Supertrekningen i Lotto. Deltakerne betaler ingenting for å være med.
Verken tidspunktet for trekningene eller størrelsen på enkeltpremiene er fastsatt. SANDS opplyser bare at de skal gjennomføres i nær fremtid.
David Nilsen, ansvarlig redaktør hos Kongebonus, har fulgt tippeskandalen tett siden den sprakk. I en gjennomgang av forliket og hva det innebærer for deltakerne peker han på at løsningen er uvanlig nettopp fordi den behandler tapt vinnersannsynlighet som en økonomisk verdi i seg selv, og ikke som et spørsmål om refusjon av innsats.
Ikke alle får like mange lodd
Deltakerne får ikke samme vinnersjanse. Hver enkelt skal etter avtalen motta lodd med en økonomisk verdi som minst tilsvarer den vinnersannsynligheten vedkommende faktisk tapte som følge av feilen.
SANDS og grupperepresentanten har beregnet hva trekningsfeilen betydde for hver enkelt deltaker. Beregningsmodellen er kvalitetssikret av Håkon Otneim, professor i statistikk ved Norges Handelshøyskole. Advokatfirmaet opplyser at den samlede løsningen innebærer en overkompensasjon sammenlignet med den beregnede verdien av feilen.
Advokatene anbefaler medlemmene å si ja. De vurderer tilleggstrekningene som en god og forsvarlig løsning for gruppen samlet sett.
Frist torsdag klokken 14
Forliket er ikke i havn ennå. To betingelser må oppfylles: Styret i Norsk Tipping må godkjenne avtalen, og spillere som representerer minst 90 prosent av det samlede kravet må akseptere den. Nås ikke den grensen, faller forliket bort for alle.
Spillere som ikke ønsker å delta, må melde seg ut av gruppesøksmålet innen torsdag 13. august klokken 14.00. De mister da retten til å være med i kompensasjonstrekningene, og må eventuelt forfølge kravet mot Norsk Tipping på egen hånd.
Bakgrunnen: Feil gjennom nærmere ti år
Saken har sitt utspring i feil i trekningsgrunnlaget for to av Norsk Tippings mest populære spill. Feilen i Supertrekningen i Lotto oppsto allerede i 2015, mens feilen i den nasjonale tilleggstrekningen i Eurojackpot kom året etter. Begge forholdene pågikk helt frem til de ble avdekket i 2025.
Konsekvensen var at spillere som deltok gjennom andelslag, spillelag og Andelsbanken fikk høyere vinnersjanse enn de skulle ha hatt, mens de som leverte kupong alene kom dårligere ut enn forutsatt. Det er sistnevnte gruppe søksmålet gjelder.
Lotteritilsynet konkluderte med brudd på pengespillregelverket, og Norsk Tipping ble ilagt et overtredelsesgebyr på 46 millioner kroner. Skandalen fikk også personlige konsekvenser i selskapet: Daværende administrerende direktør Tonje Sagstuen trakk seg fra stillingen like før sommerferien i 2025.
For lokale spillere som meldte seg på søksmålet, er det praktiske budskapet enkelt: Gjør du ingenting, er du med i kompensasjonstrekningene. Ønsker du å stå utenfor, må du aktivt melde deg ut innen torsdag. Det koster ingenting å delta, og SANDS har hele veien opplyst at gruppemedlemmene ikke får regning fra advokatfirmaet uansett utfall.
Men saken handler også om noe større enn de enkelte loddene. Tippeskandalen kom på toppen av en rekke andre feil hos det statlige spillselskapet, og har satt tilliten til enerettsmodellen under press. Norsk Tipping har monopol nettopp med den begrunnelse at et statlig selskap gir bedre forbrukerbeskyttelse og trygghet enn et åpent marked.
Når det eneste lovlige alternativet svikter over nærmere ti år før feilen oppdages, blir det naturlig å stille spørsmål ved modellen. Rørosnytt har tidligere skrevet om hvorvidt en lisensmodell for pengespill kan bli en realitet, en debatt som nå får ny næring. Et regjeringsoppnevnt lisensutvalg skal etter planen levere sin utredning i juni 2026.
Blir forliket endelig godkjent, avsluttes gruppesøksmålet uten at en domstol tar stilling til om spillerne hadde krav på å få tilbake innsatsen sin. Det spørsmålet forblir dermed ubesvart.
