Trøndelagsnytt : Politiet har rykket ut med flere enheter etter funn av to døde personer på en privat adresse i Heim kommune sørvest i Trøndelag. Politiet er i en innledende fase av etterforskningen. Krimteknikere skal også være på vei til stedet.
– Politiet har kontroll på stedet og er ikke i et aktivt søk etter andre involverte. Vi undersøker både åstedet og nærliggende område, samt at vi har kriminalteknisk personell på veg til stedet for å gjennomføre en krimteknisk undersøkelse, sier operasjonsleder Stian Martinsen Aalberg i Trøndelag politidistrikt til NRK.
I går ettermiddag markerte Human-Etisk Forbund i Røros, Os og Holtålen at det var 75 år siden den første humanistiske konfirmasjonen fant sted i Norge. Dette ble markert med utdeling av kake på Domussenteret.
Under kan du høre intervju med Geir Lundh som er økonomiansvarlig i Human – Etisk Forbund Røros, Os og Holtålen.
Human-Etisk Forbund Røros, og Holtålen pleier å ha konfirmasjon siste lørdagen i mai. Da har de også navnefest som er et alternativ til dåp. I år er det fem navnebarn som skal ha navnefest i Storstuggu på formiddagen lørdag 30. mai. Etter navnefesten blir det konfirmasjon. I år er det 13 konfirmanter.
– Jeg er helt sikker på at vi nok en gang kommer til å lage en veldig hyggelig og minneverdig seremoni både for navnebarna og for konfirmantene. Vi har veldig dyktige musikere til å lage kulturinnslagene. Ane Linn Haagaas står i spissen for det, sier økonomiansvarlig i Human-Etisk Forbund Røros, Os og Holtålen, Geir Lundh.
Han synes Storstuggu er et fantastisk lokale å ha navnefest og konfirmasjon i. Det pleier å være helt fullt hvert år med konfirmantene og deres gjester. Lokalet er pyntet til festen. Anne Linn Haagaas og Vegar Dahl står for musikk og dikt. I år er det Runa Finborud som skal holde hovedtalen. Velkomstalen blir holdt av noen fra Human-Etisk Forbund.
Rørende og verdig
Fire – fem frivillige fra Human-Etisk Forbund Røros, Os og Holtålen er med under arrangementet.
– De fleste frivillige ser ut til å stortrives. Det er veldig rørende å være med på dette. Både rørende og verdig. Jeg tror både gjester, konfirmanter og deres gjester har en minneverdig dag, sier Lundh.
De frivillige har ulike oppgaver på selve dagen. De pynter lokalet, tar imot gjestene og viser dem til rette på sine plasser og hjelper dem med stort og smått. Og ikke minst hjelpe konfirmantene som kan være usikkre, og sørge for at det er ro og trygghet for dem med de oppgavene som de har. De frivillige er med på å gjennomføre seremonien på en knirkefri måte.
Løftet
Historien om humanistisk konfirmasjon i Norge startet med et enkelt løfte fra en far til sin datter på 1930-tallet.
Kristian Horn ønsket at datteren Kari skulle få velge selv hvordan hun ville markere overgangen til voksenlivet – uten å måtte gå gjennom kirkens tradisjonelle og religiøse rammer. På denne tiden var det kirken som definerte hva det ville si å være et godt menneske, og alternativer fantes ikke. Horn lovet at dersom det ikke fantes et ikke-religiøst tilbud innen datteren ble ungdom, ville han starte det selv.
I 1951 ble de første borgerlige konfirmantene feiret i Universitetets aula i Oslo. 34 ungdommer deltok på kurs i godt medborgerskap, og markerte starten på en ny tradisjon i Norge. Dette var kontroversielt, fordi det utfordret kirkens monopol på slike seremonier.
Likevel vokste interessen raskt, og flere ungdommer ønsket et alternativ som var tro mot egne verdier.
Grunnlagt
Etter hvert ble Human-Etisk Forbund stiftet i 1956, og arbeidet med å spre tilbudet om borgerlig konfirmasjon til hele landet tok fart. Lokale ildsjeler over hele Norge gjorde det mulig for stadig flere ungdommer å velge en konfirmasjon uten religiøst innhold.
I dag kalles det humanistisk konfirmasjon, og grunnideen er fortsatt å gi ungdom muligheten til å reflektere over egne verdier i overgangen til voksenlivet.
Etablert
Humanistisk konfirmasjon har utviklet seg fra en enkelt seremoni i 1951 til en veletablert tradisjon over hele landet. Konfirmasjonskurset avsluttes med en verdig og vakker konfirmasjonsseremoni, der familie og venner samles i sin fineste stas for å feire ungdommene sine.
I 2026 har Human-Etisk Forbund 472 konfirmasjonsseremonier fordelt på 135 seremonisteder, og i alt mer enn 13 000 konfirmanter.
Det var mange foreldre og besteforeldre som tok turen til Storstuggu i går kveld da Røros kulturskole arrangerte Vårslepp del to. Tema for året har vært samisk kunst og kultur. Publikum fikk oppleve flinke kulturskoleelever som viste frem hva de har jobbet med dette skoleåret. Forestillingen startet med fellesnummeret “Vindguden”.
Underveis i forestillingen var det flere utdrag fra teaterforestillingen “Heksene” av Roald Dahl. Heksene handler om en ung gutt og hans bestemor som kjemper mot verdens hekser. I denne verden ser hekser ut som vanlige damer, men de hater barn og planlegger å forvandle alle barn i England til mus ved hjelp av en magisk eliksir.
Forestillingen var delt i to. I pausen var det mulighet til å se på kunstutstillingen i Gropa som var laget av elever som går på kunst. Forestillingen ble avsluttet med fellesnummeret “Rossen Dajven Vuelie”, som er et bestillingsverk fra kommunen. Vuelie/joiken skal representere hele den rørossamiske regionen og er tenkt å bli en identitetsmarkør for innbyggere i hele området, både samiske og andre. Arrangementet for stort orkester er av Daniel Herskedal.
Foreldre
Foreldrene spiller en viktig rolle for arrangementet Vårslepp. Det er 30 – 40 foreldre som har vært med på et eller annet vis for å gjennomføre arrangementet. Foreldrene har blant annet i tre dager satt opp kunstutstillingen i Gropa, og de ryddet den ned igjen etter at arrangementet var ferdig i går kveld. Foreldre var også med på å hjelpe elevene med utstyr på og av scenen.
Takk
Vårslepp 2026 ble avsluttet med at rektor Nils Grafås og teaterlærer Rulle Smit ble takket for innsatsen av kultursjef Morten Tøndel. Under kan du høre talen.
– Det er to stykker som på hvert sitt vis har satt sitt avtrykk på kulturskolen i stort monn. To stykker som har vært særdeles sentrale for å få i stand et slik arrangement som dette. Det er også to stykker som har bidratt voldsomt mye i lokalt kulturliv utenom kulturskolen. Nå snakker jeg som de skal slutte med alt. Det tror jeg ikke at de skal. Kjenner jeg dem riktig så skal de ikke det. Takk for at dere har valgt å bruke 15 år av arbeidslivet deres til det beste for barn og unge i Røros kommune. Dere har gjort en helt formidabel innsats, og vi er veldig takknemlig for den jobben dere har gjort. Tusen takk skal dere ha, sa kultursjef Morten Tøndel i sin tale til Nils Graftås og Rulle Smit før han overrakte dem blomster.
Også foreldregruppen ved Røros kulturskole takket Nils Graftås og Rulle Smit for innsatsen.
Trist
Det var mange i salen som syntes det var trist at Nils og Rulle slutter ved kulturskolen. Flere elever kom bort til dem etter Vårsleppet. Under kan du høre intervju med Nils Graftås og Rulle Smit etter at årets Vårslepp var ferdig.
Her er noen øyeblikk fra Vårsleppet 2026:
Åpningsnummeret «Vindguden». Foto: Tove ØstbyGitarorkesteret med «Blues-jam I E. Foto Tove ØstbyThe High Fives med «Sangen om oss selv». Foto: Tove ØstbyDisse elevene fremførste «Bestefar» som er pols etter Ole Jørgen Tamnes og «Nøkken danser» som er vals etter Marius Nytrøen. Foto: Tove ØstbyHer fremføres «Lehtsels (Oh love). Foto: Tove ØstbyRøros Skolekorps med The Muppet Show. Foto: Tove ØstbyKunstelever malte mens «Åaerjel-samieh» ble fremført. Foto: Tove ØstbyFolkedansklassen danset gangar, laus og selvlaget ril. Foto: Tove ØstbyFra kunstutstillingen. Foto: Tove ØstbyFra kunstutstillingen. Foto: Tove ØstbyHer fremføres «Rising Starts – New Soul. Foto: Tove ØstbyHer fremføres «Should I stay or should I go. Foto: Tove Østby«The Loner» av Gary Moore fremføres. Foto: Tove ØstbyI løpet av forestillingen var dert flere utdrag fra «Heksene». Foto: Tove ØstbyForestillingen ble avsluttet med fellesnummeret «Rossen Dajven Vuelie». Foto: Tove ØstbyForestillingen ble avsluttet med fellesnummeret «Rossen Dajven Vuelie». Til musikken ble det danset Sydisdans, Tretur fra Sotra og Langedans. Foto: Tove ØstbyKunstelevene er klare for å vise frem sin utstilling i Gropa. Foto: Tove ØstbyKultursjef Morten Tøndel takket Nils Graftås og Rulle Smit for innsatsen i kulturskolen. Foto: Tove Østby
Onsdag kveld fikk jeg, sammen med mange andre, oppleve Røros kulturskoles «Vårslepp» i Storstuggu. En fantastisk forestilling og kunstutstilling, med strålende prestasjoner innenfor sang, musikk, drama, dans og kunsthåndverk.
Denne kvelden fikk barn og ungdommer vist fram det de har jobbet med og øvd på den siste tiden. De kan fryde seg over egne prestasjoner, og oppleve mestring, utvikling og fellesskap. På veien fram har de lært mye nytt, møtt både medgang og motgang og samarbeidet med andre. Gjennom arbeidet med «Vårslepp» og deltakelse på kulturskolen bygger vi enkeltmennesker og lokalsamfunn.
Kulturskolen er en viktig arena for at barn og unge får muligheten til å skape og oppleve kunst og kultur. Kulturskolen og deres ansatte bidrar med kompetanse og er viktige samarbeidsaktører for det frivillige kulturlivet, som for eksempel kor, korps, band, folkemusikk- og dans og teater. Mye av aktiviteten her fører igjen til ringvirkninger for lokalt næringsliv gjennom blant annet arrangementer og konserter.
En god kulturskole er rett og slett positivt og viktig for både den enkelte elev og for samfunnet. Tusen takk til elever, lærere, foreldre og alle andre som gjør slike oppsetninger mulig. Det beriker oss, og gjør Røros til en enda flottere kommune.
Christian Elgaaen (SV), varaordfører, Røros kommune
Ordfører Sadmira Buljubasic (Ap) har gjort alvor av varslet ordførersamling for natparkert fly på Røros. I utlysningsteksten til den neste anbudsrunden på flyruta mellom Røros og Oslo er kravet om nattparkert fly på Røros tatt bort. Tidligere perioder der ruta har startet i Oslo har det vært mange innstilte fly på grunn av morgentåke på Røros. Den nye utlysningsteksten har vakt sterke reaksjoner. Nå har 24 ordførere og varaordførere sluttet seg til et opprop om dette:
Bekymring knyttet til anbudstekst for flyruten Røros–Oslo
Vi, ordførere i fjellregionen, ønsker med dette brevet å uttrykke vår bekymring for at det i anbudsteksten for flyruten Røros–Oslo ikke stilles krav om nattparkert fly. Dette er et alvorlig signal for en region som allerede er sårbar når det gjelder transport, forutsigbarhet og tilknytning til resten av landet.
Mangelen på nattparkert fly vil skape mer uforutsigbarhet for både næringsliv, pendlere og tilreisende. Et fly som starter dagen på bakken i Røros, gir en helt annen stabilitet, særlig med tanke på varierende værforhold, som hos oss kan være spesielt krevende store deler av vinteren. Når flyet ikke er på bakken fra morgenen av, er det større risiko for forsinkelser og kanselleringer. Dette rammer både arbeidsreiser og andre tilreisende.
For pendlere vil mangelen av tidlig avganger gjøre det vanskeligere å kombinere arbeid i andre deler av landet med bosetting i regionen. Dette svekker arbeidsmarkedet og gjør det mindre attraktivt å bo i regionen vår.
Næringslivet avhengig av et stabilt og forutsigbart flytilbud. Vi har et bredt marked av bedrifter som opererer nasjonalt og internasjonalt, de er avhengige av tidlige avganger for å kunne koordinere videre forbindelser. For å ha muligheten til å utvikle distriktet vårt og tiltrekke arbeidskraft er vi avhengige av stabile flyruter.
Vi vil påpeke at dette ikke bare er et spørsmål om transport, men også et spørsmål om distriktspolitikk. Et flytilbud, som vi anser for å være dårligere, vil bidra negativt til vekst og utvikling i distriktene. Det påvirker bosetting, rekruttering, næringsutvikling og muligheten for å opprettholde et levende lokalsamfunn.
Vi ber derfor departementet om å revurdere anbudsteksten og sikre at kravet om nattparkert fly på ruten Røros–Oslo blir opprettholdt. Dette er et nødvendig grep for å sikre forutsigbarhet, trygghet og utviklingskraft i regionen vår.
Ordførere og varaordførere i Røros, Holtålen, Os, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Rendalen, Rennebu, Oppdal, Midtre Gauldal og Melhus.
Ordfører Sadmira Buljubasic (Ap) ønsker et bredt samarbeid for å bevare Røros videregående skole. Små årskull de neste årene gjør at antall videregåendeelever blir redusert med 2000 for hvert årskull. Arbeidet er i gang for å finne ut hvordan videregående i Trøndelag skal slankes. Det er aktuelt å slå sammen noen skoler, og legge ned andre.
I går var ordføreren og flere fra kommuneledelsen til stede i et folkemøte på Gauldal videregående skole. Fra Rørosregionen møtte i tillegg til kommuneledelsen, representanter fra næringslivet og representanter fra skolen.
Røros videregående skole er en viktig grunn til at mange ungdommer blir i kommunen til de er 18 – 19 år. Om skolen skulle bli nedlagt vil det få konsekvenser for mye av det som foregår i Røros kommune. Næringslivet og det offentlige vil trolig få større utfordringer med å rekruttere nye arbeidere. Idrett og kultur vil også bli rammet av at enda flere forlater kommune når de er 16 år gamle.
Nedgangen i antall elever i Trøndelag de neste årene tilsvarer elevtallet ved to store, eller over ti små, videregående skoler.
Slik presenterer fylkeskommunen tiltakene som vurderes:
Samle tilbud på færre steder: I stedet for å fordele tilbudene utover mange skoler med få elever på hvert sted, kan vi samle dem. Da sikrer vi at klassene starter opp, og at skolene får fulle klasser og gode fagmiljøer.
Slå sammen skoler administrativt: Der elevnedgangen er mellom fem og ti prosent, kan to skolesteder få felles ledelse og rektor. Da kan skolen dele på ressurser og lærere, og sammen tilby flere fag. Dette blir spesielt viktig fram mot 2040.
Skolenedleggelser: Når elevtallet i en region reduseres dramatisk, blir det mye ledig areal som ikke blir brukt. Det er dyrt å drifte og varme opp bygninger med flere tomme rom. Pengene kan i stedet brukes på lærere og god opplæring. En betydelig elevtallsreduksjon i en region vil også føre til få tilbud per skole og små fagmiljø. I noen regioner kan det derfor bli nødvendig å legge ned skolesteder og samle elevene ved færre skoler. Dette gir en mer stabil og forutsigbar skole- og tilbudsstruktur for ungdommene og arbeidslivet. Trøndelag sør er en av regionene der skolenedleggelse vurderes.
Vegard Iversen direktør for kompetansen i Trøndelag Fylkeskommune er ute på turné i Trøndelag for å informere om at det blir nedskjæringer for de videregående skolene i årene som kommer. Bakgrunnen for dette er de små ungdomskullene som skal inn i skolene i tiden fremover. Kampen er i gang for å beholde Røros Videregående skole.
På et folkemøte på Gauldal Videregående skole i går kveld var en tredjedel av de fremmøtte fra Røros, og 90% av spørsmålene fra salen kom Fra Rørosdelegasjonen. Rektor Martin Løvø er glad for engasjementet for Røros VGS.
Det blir folkemøter også i de fire andre regionene i Trøndelag. Møtet i Gauldal i går omfattet regionen Trøndelag sør, som består av kommunene Røros, Holtålen, Midtre Gauldal, Melhus, Rennebu og Oppdal. I dette området vil trolig en av de videregående skolene bli nedlagt innen 2040.
– Vi står foran viktige valg for videregående opplæring i Trøndelag. Derfor ønsker vi bred involvering for å finne gode løsninger som sikrer elevene best mulig kvalitet innenfor de rammene vi har, sier Vegard Iversen, direktør for kompetanse.
Bevilgningen fra staten til de videregående skolene er fundert i en fastpris pr. elev. Med lavere elevtall får fylkeskommunen redusert sine inntekter, og da må det også kuttes i kostnadene.
Det ligger i kortene at det vil skje store forandringer over hele linja, og noen videregående skoler vil bli nedlagt. Dette vil forsterke seg i årene som kommer, endringene er allerede i gang.
Oversikt over folkemøtene:
4. mai kl. 18-20: Region Trøndelag sørvest, Hjorten hotell, Hitra.
5. mai kl. 18-20: Region Trøndelag sør, Gauldal videregående skole.
6. mai kl. 17-19: Region Trondheim, Quality hotel Panorama, Tiller.
7. mai kl. 17.30-19.30: Region Fosen, Ørland kysthotell.
11. mai kl. 17-19: Region Namdal, Scandic Rock City, Namsos.
12. mai kl. 17-19: Region Innherred og Værnes, Scandic Stiklestad.
Fram mot 2040 blir det cirka 2000 færre 16-18-åringer i Trøndelag. Dette er like mange elever som det går ved til sammen to store, eller over ti små, videregående skoler. Flere steder vil det bli kamp om å beholde skolen.
Førstkommende helg er det klart for årets vårutstilling hos Galleri Kårstuggu på Orvos. Det er Merita Thoralfsdatter Reinaas som er gjesteutstiller. Oddvar Siksjø sine malerier blir også stilt ut. Utstillingen har fått navnet “Lyset vi ikke ser”.
Hør intervju med Merita Thoralfsdatter Reinaas, Oddvar Siksjø og Anne Åssveen.
Merita Thoralfsdatter Reinaas jobber som freelance billedkunstner. Hun synes hun er heldig som får komme til Kårstuggu, et galleri med sjel.
– At bildene mine får lov å komme til sin rett her, det er fint altså, sier Merita Thoralfsdatter Reinaas.
Figurativ kunstner
Hun er en figurativ kunstner som jobber i blandede teknikker. Bildene forteller sin historie, og blir til i en spontan prosess. Kunstneren synes det er en vanskeligere prosess å gi bildene tittel. Tittelen kommer etterpå.
– Jeg er en formidler av uttrykk, følelser og stemning. Og legger mye vekt på det å jobbe med øynene i et bilde, for eksempel for å skape det riktige uttrykket. Dersom jeg har de store bildene mine med øyner som skal komme tydelig frem i et uttrykk, jobber jeg mye med. Så det skifter litt i teknikkene mine ettersom hvor små bildene er og hvordan streken blir i et 0,01-penn, for eksempel mot at du er oppe i størrelse store bilder, sier Thoralfsdatter Reinaas.
Hun er 63 år gammel, og har jobbet et langt liv i helsevesenet. Siden tidlig 2000-tall har Merita Thoralfsdatter Reinaas holdt på med kunst, men har ikke hatt god nok tid til å holde på med det fordi hun jobbet mye. Men de siste årene har hun fått bedre tid til kunsten og kommet enda mer ut med kunsten sin.
– Jeg har tid til å jobbe med bildene mine på en helt annen måte. Det er fint, sier kunstneren.
Hun har vært på utstillinger mange steder. Og henter inspirasjon også fra andre kunstnere. Å være freelancer kunstner er et ganske ensomt yrke. Man jobber mye for seg selv.
Røros
Merita Thoralfsdatter Reinaas har et godt forhold til Røros. Hun har vært mye her siden 1980-tallet.
– Jeg er fra Trondheim, men Røros er min andre hjemby. Jeg er veldig glad i Røros. Naturen og folket. Jeg har veldig mange gode minner herfra, sier hun.
Merita Thoralfsdatter Reinaas håper mange finner veien til Kårstuggu og utstillingen i helga slik at hun kan formidle kunsten sin til andre, og vise frem det hun har. Kunstneren selv blir å treffe i galleriet under utstillingen.
Rød traktor
Oddvar Siksjø skal også stille ut sine malerier i Kårstuggu på gården. Han stiller ut i stilen som han er kjent for med jordfager og litt vinter.
Oddvar Siksjø har noen nye bilder som skal være med på utstillingen. Han har malt mange bilder med gamle røde traktorer på. Det blir med et nytt bilde med en slik traktor. Det blir også abstrakt med halvrøff natur i jordfarger.
13 år med Galleri Kårstuggu
Det er Anne Åssveen som driver Galleri Kårstuggu. 2026 er det 13. året med utstilling i galleriet. Noen år har det vært flere utstillinger, de siste årene har det vært en utstilling i året. I år ble det vårutstilling. Det har også vært sommerutstillinger.
– Er veldig glad for å ha fått Merita fra Trondheim til å være med og vise oss alle de uttrykksfulle bildene sine. Det er virkelig en opplevelse for oss, sier Anne Åssveen.
I årenes løp har det vært flere kunstnere som har vært utstilt i Kårstuggu.
– Når vi startet tenkte vi at dette kunne være et springbrett for lokale kunstnere som hadde lyst til å prøve å ha utstilling, og som kanskje i utgangspunktet tenkte at de ikke torde å gjøre det. Men det er såpass uhøytidlig her at det er flere som tørr, og fortsetter og Mala etterpå, så det er jo veldig positivt, sier Anne Åssveen. Hun legger til at de også har hatt proffe kunstnere i Galleri Kårstuggu, blant annet Justin Chirico. En amerikansk kunstner som er kompanjongen til Vebjørn Sand. Ellers har det vært mest lokale kunstnere eller som har hatt tilknytning til Røros. Vegar Moen, som er en landskjent fotograf, var utstilt et år. De har hatt både proffe og rene amatører på besøk i Kårstuggu.
Galleri Kårstuggu både høres koselig ut og er koselig.
– Vi prøver å ha det uhøytidlig. Det er jo et gammelt hus og det får vi ikke gjort noe med. Kanskje de som er litt eldre kjenner seg igjen slik var det hjemme når de vokste opp også, så slik sett så er det jo greit, sier Anne Åssveen.
Bergstadens Hotel og Røros Idrettslag inngår samarbeid om drift av overnatting ved Idrettsparken. Det går fram av en pressemelding fra Røros Idrettslag.
Røros Idrettslag og Bergstadens Hotel har inngått en avtale om drift og administrasjon av den kommersielle overnattingsdelen ved Idrettsparken. Avtalen gjelder rom som er skilt ut for overnatting og skal bidra til bedre utnyttelse av anlegget, styrket økonomi for idrettslaget og et enda bedre tilbud til gjester, lag og besøkende ved Idrettsparken. Avtalen innbefatter ikke driften av bobilparkeringen.
Røros Idrettslag vil fortsatt ha ansvar for å selv drifte den delen av bygget som er skilt ut til klubbhus.
Avtalen er i første omgang inngått for en periode på ett år. Dette skjer i påvente av videre avklaringer knyttet til en mulig etablering av folkehøyskole, som kan få betydning for den langsiktige bruken av av overnattingsdelen.
For Røros Idrettslag representerer avtalen en viktig mulighet til å skape inntekter fra den kommersielle delen av bygningsmassen ved Idrettsparken. Ved at Bergstadens Hotel bistår med drift, bookingsystem, administrasjon og gjesteoppfølging, kan idrettslaget konsentrere seg om sin kjerneaktivitet, som er å legge til rette for idrett, aktivitet og frivillighet i lokalsamfunnet.
– Dette er en avtale vi har stor tro på. For Røros Idrettslag handler dette om å sikre bedre økonomisk bærekraft gjennom utnyttelse av overnattingsdelen ved Idrettsparken, samtidig som vi får en profesjonell samarbeidspartner til å håndtere drift og gjesteopplevelser. Det gir oss større trygghet og bedre forutsetninger for å utvikle aktiviteten videre, sier daglig leder i Røros Idrettslag Nils Henning Øglænd.
Bergstadens Hotel er allerede en av hovedsponsorene til Røros Idrettslag, og avtalen styrker det eksisterende samarbeidet mellom partene. Hotellets nærhet til idrettsparken har vært en viktig faktor i avtalen. Gjester som bor ved idrettsanlegget vil også kunne benytte seg av utvalgte tjenester ved hotellet, som blant annet frokost og spa.
– Vi ønsker å bidra positivt til Røros Idrettslag og til utviklingen av idrettsparken som møteplass. Dette samarbeidet gjør det mulig å kombinere idrettslagets behov for bedre økonomi med vår kompetanse innen overnatting, drift og gjesteservice. Samtidig kan vi tilby gjestene flere tjenester gjennom hotellet, sier Kenneth Ericson, driftsdirektør for Bergstadens Hotel.
Partene ser på samarbeidet som en praktisk og fremtidsrettet løsning som kan gi positive ringvirkninger både for idrettslaget, hotellet og lokalsamfunnet. Målet er å gjøre rommene mer tilgjengelige for lag, grupper, arrangementer og andre besøkende til Øra og Idrettsparken.
Avtalen tydeliggjør skillet mellom idrettslagets klubb- og aktivitetsarealer og den kommersielle overnattingsvirksomheten, legger til rette for at overnattingstilbudet kan bli en ressurs som bidrar til aktivitet, overnattingstilbud og lokal verdiskaping – uten å gå på bekostning av klubbens ideelle virksomhet.
Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) avviser kravet om nattparkerte fly på Røros den neste anbudsperioden på FOT-ruta mellom Røros og Oslo. Det har vakt stor skuffelse i Rørosområdet at dette punktet er tatt ut av utlysningsteksten. Årsaken til reaksjonene er erfaringene med mange innstilte fly på grunn av morgentåke på Røros i tidligere perioder uten nattparkerte fly.
Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) har sendt skriftlig spørsmål til samferdselsministeren om utlysningsteksten. I sitt skriftlige svar avfeier Nygård alle argumenter for nattparkert fly.
DAT vant forrige anbudsrunde om flyruta. DAT har flyet sitt parkert på Røros om natta.
Foto: Tore Østby
Samferdselsministeren skriver i svaret at alle FOT-kravene vurderes grundig i forkant av en ny utlysing. Tilbudet til de reisende skal være godt og forutsigbart. Samtidig skal våre krav til tilbudet tilpasses endringer i etterspørsel og veies opp mot andre hensyn, som statens utgifter.
Det kan synes åpenbart at forutsigbarheten ikke er vektlagt, på samme måte som muligheten for å spare statlige penger.
I 2019 vant flyselskapet Air Leap anbudskonkurransen for perioden 2020 – 2024, fordi de la inn et anbud uten nattparkering. Resultatet var så elendig at selskapet etter lokalt press og sinne valgte å innføre nattparkering. Det førte til en umiddelbar bedring, men ikke nok til at Air Leap unngikk full stans i flyvningene 24. januar 2022, og senere gikk konkurs. Widerøe tok over 28. januar, og hadde en lang vellykket periode med nattparkert fly.
29. januar 2022 sa samferdselsminister Jan Ivar Nygård at han hadde tatt lærdom av det som hadde skjedd. Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) gikk ut med lovnad om å lytte til lokale innspill i forbindelse med nye anbudsrunder for flyruta mellom Røros og Oslo. Fire år senere ser det ut til at lovnaden var tomme ord, at hørselen har sviktet, og at all lærdom har gått i glemmeboka.
Under kan du lese hele spørsmålet fra Lar Haltbrekken og hele svaret fra Jon-Ivar Nygård.
Spørsmål
Lars Haltbrekken (SV): I det nye anbudet for flyruta Røros-Oslo er kravet til nattparkering av fly på Røros fjernet. Dette kravet er avgjørende for regulariteten til tilbudet. Det er problem med morgentåke på Røros som gjør at fly ikke kan lande, men de kan ta av. Med nattparkert fly på Røros, vil morgenavgangen til Oslo kunne gå. Næringslivet i regionen og andre reisende er helt avhengig av å stole på at flyet går. Vil statsråden endre kravene i anbudet, i tråd med mange innspill fra regionens kommuner og næringsliv?
Svar
Jon-Ivar Nygård: Alle FOT-kravene vurderes grundig i forkant av en ny utlysing. Tilbudet til de reisende skal være godt og forutsigbart. Samtidig skal våre krav til tilbudet tilpasses endringer i etterspørsel og veies opp mot andre hensyn, som statens utgifter. Utgiftene til statlig kjøp av flyruter har økt betydelig de siste årene. For å opprettholde et bærekraftig tilbud har det vært nødvendig med enkelte justeringer i krav til rutedrift i Sør-Norge for kontraktsperioden mellom 1. november 2027 og 31. oktober 2031.
Kravet om nattparkering på Røros er et tiltak som kan bidra til å redusere konsekvensene av morgentåke. Samtidig viser erfaringene at forbedringen i regularitet etter at kravet ble innført er begrenset, og datagrunnlaget er usikkert. Etter en samlet vurdering, basert på erfaringer fra tidligere konkurranser med og uten krav til nattparkering, står ikke den oppnådde forbedringen i forhold til de merkostnadene kravet medfører. Vi har derfor i utlysningen valgt å ikke stille krav til nattparkering på Røros. Jeg vil imidlertid understreke at operatørene fortsatt kan velge å nattparkere fly på Røros dersom de mener det gir best drift og regularitet.
Samferdselsdepartementet har over tid lagt vekt på å stille overordnede krav i FOT-tilbudet til kapasitet, regularitet og pris, samtidig som operatørene gis fleksibilitet til å finne de beste løsningene. Etter min vurdering er dette mer hensiktsmessig enn å fastsette detaljerte enkeltkrav der effekten er usikker og kostnadene potensielt betydelige.
