Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Trenger flere besøksvenner med hund

av

Røros Røde Kors Hjelpekorps trenger flere besøksvenner med hund. En av medlemmene i hjelpekorpset har hund og ønsket å starte opp som besøkshund. Dette har blitt vellykket og nå ønsker hjelpekorpset flere besøksvenner med hund. 

Hør intervju med Korpsleder for Røros Røde Kors Hjelpekorps, Torgeir Bergquist

Krav

For å bli besøksvenn med hund i Røde Kors kreves det litt utdannelse. Det stilles store krav til hunden og det stilles store krav til hundeeieren. Det er en del man må igjennom for både å lære og forstå den rollen man har som besøkshund. 

Besøkshunden som er i Røros Røde Kors Hjelpekorps besøker Øverhagaen Bo- Helse og Velferdssenter. Det startet med besøk en gang i uken. På faste dager var hundeeieren og hunden på besøk på sykehjemmet. Besøksvennen med hund var inne hos beboere og i stuen. Noen ønsket besøk og noen ønsket ikke besøk. 

Torgeir Bergquist som er korpsleder for Røros Røde Kors Hjelpekorps forteller at besøksvennen er veldig flink, og følger godt med på hunden for den kan bli mentalt sliten. Hunden kan trenge pause innimellom. Det gikk veldig fint og etter en evaluering har sykehjemmet økt til to dager i uken med besøksvenn med hund. 

Informasjonsmøte

Røros Røde Kors Hjelpekorps trenger flere besøksvenner med hund. Det skal være et informasjonsmøte tirsdag 23. juni klokken 17 i Røde Kurshuset i Stamphusveien. 

– Alle som er interessert i å vite mer om det er hjertelig velkommen. Da informerer vi litt om hva det er og hva det går ut på. Trenger ikke å ha med hund. Det er kun informasjon til hundeeiere da. Så alle som kunne tenkt seg å prøve det eller vil vite mer om det er hjertelig velkommen på det informasjonsmøtet, sier Torgeir Bergquist . 

Hunder som er besøksvenn må ha en personlighet som gjør at de er rolige, tåler og liker å hilse på folk og være rolig rundt folk. Det er forskjellige som koser med dem og stryker på dem. Det blir mange inntrykk der hunden er. Det er krav til hundeeierne at de kjenner hunden sin, og det å kunne vurdere om de skal gå inn på dette rommet eller ikke. Hundeeier må gjøre vurderingen og finne balanse på hva som er greit og hva som ikke er greit. 

Hun som er besøksvenn med hund i dag får veldig mye ros. 

– Det er veldig hyggelig for oss, sier Torgeir Bergquist. 

275000 til Fórbonde- og Lasskjørerunionen

av

Riksantikvaren ser rekordstor interesse for å søke om midler til kulturmiljø i næring, industri, bygd og by. Totalt kom det 118 søknader, med en samlet søknadssum på 51,6 millioner kroner.

Tilskuddene skal styrke kulturmiljø i bygder og byer, samt næring og industri. Av disse søknadene var 94 rettet mot bygd og by, 40 mot næring og industri og 16 søknader treffer begge tema.

– Kulturmiljø blir best tatt vare på når de er i bruk. Prosjektene vi støtter skal gjøre det enklere for folk å oppleve, lære om og ta del i kulturarven vår. Slik kan kulturmiljø skape aktivitet, møteplasser og nye muligheter for utvikling i lokalsamfunnene. Derfor er det viktig å støtte de gode ideene som får dette til å skje, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Fórbonde- og Lasskjørerunionen er blitt tildelt 275000 kroner til Vinterarv: Kunnskapsbygging og organisering for å sikre vintervegene og bruken av dem. Det ble søkt om 500000 kroner.

Kulturmiljø som ressurs

Formålet med midlene er å bidra til å skape nye muligheter, løse utfordringer og samordne innsats knyttet til kulturminner og kulturmiljø.

Prosjektene skal legge til rette for bruk av kulturmiljø som ressurs, og styrke rollen kulturmiljø kan spille i lokal og regional utvikling.

– Prosjektene vi gir støtte til, viser hvordan kulturmiljø kan være en aktiv kraft i utviklingen av lokalsamfunnene. Det handler både om å ta vare på historien og om å bruke den – til å skape nye muligheter for folk, gjennom samarbeid som bidrar til verdiskaping, sier riksantikvar Hanna Geiran.

– I tildelingen har vi vært opptatt av å løfte fram prosjekter som både holder høy kvalitet og som på en god måte tar i bruk kulturmiljø som en ressurs, legger Geiran til.

Riksantikvaren gir tilskudd til 16 prosjekter:

  • 8 prosjekter innen næring og industri (1 250 000 kroner)
  • 8 prosjekter innen bygd og by (2 209 000 kroner)


Fordelingen gjenspeiler at det var særlig mange gode søknader innen bygd og by. Samtidig er det gledelig å se bredden i prosjektene innen næring og industri, blant annet med prosjekter knyttet til urfolk og nasjonale minoriteter.

Hvordan blir tilskuddene brukt?

Tilskuddene går til prosjekter som bruker kulturmiljø som utgangspunkt for utvikling – i lokalsamfunn, næringsliv og stedsutvikling.

Målet er å skape nye muligheter, styrke samarbeid og finne gode løsninger på lokale utfordringer.

Prosjektene som får støtte kjennetegnes ved at de:

  • utvikler og deler kunnskap og kompetanse
  • samler ulike aktører om felles mål
  • gir erfaringer og metoder som kan komme flere til gode
  • bidrar til bærekraftig bruk av kulturmiljø

Tilskuddene innen næring og industri

Innen næring og industri går midlene til prosjekter som løfter fram og videreutvikler industrimiljø, småindustri og infrastruktur – med særlig vekt på kunnskap og kompetanse.

Innfører bøtelegging fra 1. juli

av

Grunneiere, Røros kommune og Røros Parkering setter en stopper for gratis parkering i Tufta. På Røros er det parkering forbudt alle steder der det ikke er skiltet parkering. I Tufta er det ikke skiltet parkering. Over tid har det blitt slik at mange parkerer der, uten å betale parkeringsavgift, og uten andre konsekvenser av noe slag.

Nå skal det bli slutt på dette, og Røros Parkering skal patruljere området. De som parkerer her de nærmeste dagene får et gult ark på vindusruta, med oppfordring pm å finne en annen parkeringsplass. Fra første juli vil de som parkerer der risikere å få parkeringsbot på 660,- kroner.

Teknisk sjef i Røros kommune, Dag Øyen, og de andre initiativtakerne er spent på hvordan publikum vil reagere på tiltaket

Dag Øyen intervjuet av Tore Østby

Det er Røros Parkering som skal håndheve parkeringsforbudet også i Tufta. Daglig leder i Røros Parkering Jon Ander Kokkvoll er også spent på mottakelsen, både fra befolkningen generelt, og ikke minst fra de som blir bøtelagt.

Jon Anders Kokkvoll intervjuet av Tore Østby

Som all regulering av parkering som ikke er på kommunalt område, er det en privatrettslig avtale med grunneierne som ligger til grunn. Grunneier Kjell Magnus Krog har tro på at parkeringsordningen kan være starten på en forbedring av Tuftaområdet.

Kjell Magnus Krog intervjuet av Tore Østby

Ingvild og juniorspellmannslaget åpner Vikingsommer

av

I morgen, 20. juni starter årets Vikingsommer på Stiklestad. Verdal Juniorspellmannslag skal være med å åpne Vikingsommer. Verdal Juniorspellmannslag blir ledet av Rørosjenta Ingvild Blærsterdalen. 

Hør intervju med Ingvild Blæsterdalen.

Vikingsommer på Stiklestad er et tilbud for barn i hele sommer. Ingvild Blærsterdalen forteller at juniorspellmannslaget gleder seg til å være med å spille på åpningen. Det blir det siste oppdraget til juniorlaget før de tar sommerferie. 

Juniorspellmannslaget

Verdal Juniorspellmannslag har ca 30 aktive medlemmer i alderen seks til 18-19 år. De fleste medlemmene går på kulturskolen i Verdal og har Ingvild Blæsterdalen eller hennes mann, Einar Olav Larsen som lærer. Det er også noen folkemusikkinteresserte medlemmer som kommer fra nabokommunene. Laget har også en del støttemedlemmer. 

– Vi driver jo hovedsakelig med folkemusikk. Litt variert, vi spiller en og annen klassisk låt også, men mest folkemusikk, sier Ingvild Blæsterdalen. 

Oppdrag

Gjennom et år har Verdal Juniorspellmannslag en del oppdrag. De har et årshjul med faste poster. De er flere ganger på Stiklestad i løpet av året. Der er det blant annet julespilling i adventstiden. 

I august skal juniorspellmannslaget åpne Sagamarsjen på Stiklestad. Laget er også ute å reiser litt. En gjeng fra Verdal juniorspellmannslag var på besøk på årets Rørosmartna. Til høsten skal ungdommene i laget delta på Høstfest i Ålen. 

– Vi ser på oss selv som et aktivt lag, sier Blæsterdalen. 

Familie

Det var Ingvild Blærsterdalen sin svigerfar som etablerte Verdal Juniorspellmannslag på 1980-tallet. Mannen til Ingvild og søsknene hans er musikere, og har med barn i laget. Det er ti barnebarn til stifteren som i dag er medlemmer i Verdal Juniorspellmannslag. Ingvild sin svigermor er aktiv som vaffelsteker og trakterer kaffe. 

– Det legges vekt på det som skjer i pausene også. Det har jeg også med meg fra jeg var på Trollhaugen i oppveksten til Olav Nyhus og Mary Barthelemy. Hvor viktig det var med de gode pausene med servering og gode historier og slikt, som vi særlig fikk på Trollhaugen, sier Ingvild Blæsterdalen. 

Det sosiale er viktig. Ingvild tror at det sosiale er særlig viktig de første årene barna spiller. Da er det mange som er opptatt av hva som er pausemat. 

Pressekonferanse med historisk sus

av

Striden om konsesjonskraft mellom Ren Røros AS og Røros kommune har blitt saken som har gått og gått, men aldri kom til retten. I dag signerte styreleder i Ren Røros Lars Stenvold Wik og ordfører Sadmira Buljubasic en uoppsigelig avtale, som bestemmer hvor skapet skal stå for all ettertid. I TV-vinduet under kan du se hele den historiske pressekonferansen.

Historisk pressekonferansen

Avtalen som nå er inngått mellom Ren Røros AS og Røros kommune, kom på plass fordi begge parter ønsket en avklaring. Partene havnet i denne situasjonen, fordi det ble bestemt at alle norske E-verk skulle ha offentlig eierskap.

Røros E-verk var et av de de første e-verkene som ble etablert i Norge. Kraftproduksjon startet allerede i 1897, og da i regi av Røros kobberverk. Det handlet fra starten om å elektrifisere gruvedriften.

2. juni i 1912 ble E-verket stiftet som et andelslag, som besto av alle huseiere som var abonnenter på lys og kraft. Fra starten var e-verket 100% privateid. I 1976 ble Røros Elektrisitetsverk AS etablert. Da var det 2000 andelseiere som fikk en A-aksje à kroner 50 hver, og tilsvarende fikk Røros kommune 2000 aksjer à kroner 50. Det kommunale eierskapet var fra da 50%.

I 1986 ble den kommunale eierandelen økt til 67%, og det skjedde av tvingende nødvendighet for videre drift. Konsesjonen selskapet fikk for å drive Kuråsfossen kraftverk ble gitt i 1936, og var tidsbegrenset. Stortinget hadde i 1985 vedtatt at en betingelse for tidsubegrenset konsesjon skulle være ⅔ offentlig eie.

Røros kommune betalte aldri kontant for sine eierandeler, men en del av avtalen var at Røros E-verk selv skulle disponere konsesjonskraften. Slik har praksisen vært siden. Konsesjonskraften er en del av inntektene fra kraftsalg, som tilfaller kommunene der naturressursene er utnyttet.

I alle årene som har gått siden, har Røros kommune ikke tjent penger på sin konsesjonskraft slik andre kraftkommuner, som for eksempel Tydal kommune har gjort. Inntektene kommune sa fra seg, viste seg på grunn av prisutviklingen, å bli betydelige beløp.

Det er sagt og skrevet mye om kommunens store tap på denne ordningen, men det er aldri beregnet nøyaktig. En del av bildet er at kommunen fikk aksjene uten å betale for dem, og at Røros kommune, som ⅔ av aksjene har fått utbetalt utbytte av selskapets overskudd, og vunnet på verdistigningen i selskapet.

Avtalen som har kommet på plass nå, kommer som resultat av at begge partene ønsket en løsning på en langvarig og energitappende konflikt. Det skjedde etter et initiativ fra tidligere ordfører Isak V. Busch, som har forhandlet på vegne av kommunen sammen med Kjell Magnus Krog (H).

Arkitektene bak den endelige løsningen er partenes advokater. Røros kommunes advokat i prosessen har vært Ulf Larsen fra advokatfirmaet Lund og co.

Advokat Ulf Larsen intervjuet av Tore Østby

Om avtalen er god eller ikke, vil det trolig være forskjellige meninger om hos begge parter. Utgangspunktet var at Røros kommune ville ha alle konsesjonsinntektene, og utgangspunktet for Ren Røros AS var å beholde alle konsesjonsinntektene fremover, slik avtalen som opphørte i dag slo fast.

Den nye avtalen bestemmer at for gamle utbygginger beholde Ren Røros AS disposisjonsretten, og for nyere og fremtidige utbygginger, får kommunen konsesjonsinntektene. Trolig vil riktig beskrivelse av resultatet bli omtrent som følger. Ingen av partene er helt fornøyd. Noen på begge sider av konfliktaksen vil noen være svært misfornøyd. Et mindretall i kommunestyret stemte i dag for å avvise forhandlingsresultatet. Noen av de private eierne er, etter det Rørosnytt kjenner til, heller ikke fornøyd.

Kommuneledelsen og ledelsen i Ren Røros er nok lettet over at en gammel slitsom konflikt er parkert. Det var god stemning under den høytidelige signeringen i dag.

Lars Stenvold Wik og Sadmira Buljubasic har signert avtalen. Dermed kommer ikke saken opp for domstolen. Hva den historiske dommen over avtalen blir, gjenstår å se.

Redd Barna-butikken åpnet

av

I formiddag åpnet bruktbutikken Røros Redd Barna i Kjerkgata 25. Før butikken ble åpnet for kunder var de som hadde bidratt slik at prosjektet med butikken ble en realitet invitert til kaffe og kake. Butikken drives av engasjerte frivillige og overskudd fra butikken går til Redd Barnas arbeid for barns rettigheter.

Ideen

Røros Redd Barna er den andre bruktbutikken som Redd Barna har. Den første butikken ligger på Tynset. Prosjektet med butikken på Røros startet i slutten av januar i år, da var det fire damer som satt å drakk kaffe og ideen om bruktbutikk på Røros ble kastet frem over kaffekoppene. Tre måneder senere hadde de en god startkapital, butikklokale og avtale med Redd Barna. 

Fire damer har blitt til seks damer som har et definert ansvar i prosjektet. De fire opprinnelige utgjør styret i lokallaget til Redd Barna Røros, som ble stiftet i april i år. Borghild Krog er leder. Tove Ødegård og Berit Kristin Sevatdal er butikkansvarlige. I tillegg til de seks damene er det 35 damer som har signert frivilligkontrakt med Redd Barna. Alle ønsker å være med å jobbe i butikken og holde den oppe i 3,5 dager i uken. 

– Det er veldig artig. Dette har vært et prosjekt som har vært bare helt magisk. Vi har fått til på kort tid en fin butikk synes vi selv. En variert og spennende butikk å gå i fordi vi har hatt så veldig mye velvilje og mange folk har kommet med mye fine varer, sier en av de to butikkansvarlige, Tove Ødegård. 

Skattejakt

Det er nesten en liten skattejakt å gå inne i butikken. Man kan finne fine og varierte ting over hele butikken. I et område for kjøkkenutstyr er det blant annet syltpresse, service, kaffemaskiner og juicepresse. Det er også blant annet kommet inn motorsykkelhjelmer og hansker til motorsykkel. 

Skattejakt. Foto: Tove Østby

På åpningsdagen var butikken fylt opp med varer, og mer varer har damene på lager som skal ut i butikken når det tømmes i hyllene. Det har vært en jevn strøm av varer inn siden det ble kjent at butikken skulle komme. Det tas fortsatt imot varer. Dersom man har noe man ønsker å gi til butikken kan man komme til butikken på tirsdager mellom klokken 11 – 13, da er det varemottak. Det tas også imot varer når butikken er åpen på torsdag, fredag og lørdag. Dersom man kommer innom butikken som kunde kan man også ta med ting som man ønsker å gi til butikken. Damene er glade for alt de får. 

Medhjelpere

Tove Ødegård skal ha med seg mange gode medhjelpere. Det er frivillige i grupper som skal jobbe i butikken. Mellom 30 og 40 damer har meldt seg. De skal jobbe i butikkgrupper på 6,7 og 8 personer i hver gruppe. Hver femte uke skal de ha ansvar for aktivitet i butikken den uken sammen med de som har jobbet frem prosjektet. 

Fra lærer til butikksjef

Tove Ødegård er tidligere lærer ved Røros skole. Hun hadde ingen planer om å bli butikksjef når hun ble pensjonist. 

– Nei, det var ikke i heltetatt med med i mine tanker, men ideen var der og jeg ble spurt, da var det ingen tvil, dette hadde jeg veldig lyst til å være med på, sier Tove Ødegård. 

Ukene etter at butikk-prosjektet startet har vært hektiske og slitsomme, men det har aller mest vært gøy, trivelig og artig. 

– En natt hadde jeg så mange ideer at jeg måtte stå opp og skrive ei liste før jeg fikk sove. Det liksom dette med å organisere og innrede, det har vært veldig spennende. Og det er masse trivelig folk. Selv jeg som er Rørosing og har bodd her, er store deler av livet er blitt kjent med nye folk. Så det har også gjort inntrykk og vært veldig hyggelig. Plutselig sier du hei til noen flere. Mange trivelige pratestunder i butikken, sier Ødegård. 

Det er like før sommersesongen starter og det blir mange turister og lokalbefolkning som kommer til å gå forbi butikken i Kjerkgata. Det gleder butikkdriverne seg til. 

Klart for åpning av butikk. Foto: Tove Østby

Slutten på en lang skolekamp

av

Nå i kveld samles elever, foreldre, lærere, assistenter og inviterte gjester til skoleavslutning i Glåmos. Dette er en årlig hendelse, men i år er det et svært alvorstynget historisk sus over dette. Nå stenger Glåmos skole ikke bare for sommeren, men for godt.

Skoleavslutninga foregår på låven på Vintervolden. Rørosnytt møtte gammelordføreren i ettermiddag. Hvordan det gikk, kan du se i TV-vinduet nederst i saken.

Hans Vintervold kom inn i politikken, etter at han ledet aksjonen for å bevare ungdomsskolen på Glåmos. Det endte med nederlag for ungdomsskolen, men også med at Hans Vintervold ble nominert øverst på Arbeiderpartiets liste, og ble valgt til ordfører. Historiens ironi ville det slik at når ungdomsskolen på Glåmos ble nedlagt, var det Vintervold som satt med ordførerklubba.

Nå er trolig nedleggelse av Glåmos skole foreslått for siste gang. Vintervold er litt usikker på det også.

Hans Vintervold intervjuet av Tore Østby

Det er så trist at det er slutt for godt

av

Gunnveig Sandnes er assistent ved Glåmos skole, og hun gruer seg til morgendagen og dagene som kommer uten elever. Glåmos skole er vedtatt nedlagt, og til høsten skal også elevene fra Glåmos møte på Røros skole. I dag har Gunnveig Sandnes vært med å forberede den store avslutningen, som foregår på låven på Vintervolden.

Gunnveig Sandnes intervjuet av Tore Østby

Konsesjonskraftstrid løst etter mer enn 30 år

av

Pressemelding:

Røros kommune og Ren Røros AS har kommet til enighet i en sak som har vært gjenstand for uenighet og ulike tolkninger i mer enn 30 år. En ny avtale om disponering av konsesjonskraft ble i dag godkjent av kommunestyret, etter at den tidligere er vedtatt av styret i Ren Røros AS.

Etter konstruktive forhandlinger har partene blitt enige om en løsning som avklarer hvordan konsesjonskraften skal disponeres i framtiden. Avtalen slår fast at Røros kommune er og forblir innehaver og eier av den lovbestemte retten til konsesjonskraft.

Kommunen skal disponere konsesjonskraften fra kraftverk som er kommet til etter 1976, mens Ren Røros AS beholder disposisjonsretten til konsesjonskraft fra kraftverk som eksisterte eller var planlagt da den opprinnelige avtalen ble inngått. Kommunen eier uansett med sine 67 % av aksjene indirekte den disposisjonsretten Ren Røros AS beholder.

Målet har vært å finne en løsning som gir ro, forutsigbarhet og stabile rammer for både kommunen og selskapet fremover.

– Endelig er denne saken løst. Dette er en problemstilling som har skapt uklarhet og uenighet gjennom mange år. Nå har vi fått på plass en avtale som gir forutsigbarhet rundt kommunens konsesjonskraftinntekter og sikrer at verdiene fra våre felles naturressurser kommer både dagens og framtidige generasjoner til gode, sier ordfører i Røros kommune, Sadmira Buljubasic.

Den nye avtalen erstatter avtalen fra 1976 og avklarer flere spørsmål som over tid har vært gjenstand for ulike fortolkninger. Kommunen skal disponere konsesjonskraften fra Tolga og Ormhaugfossen. Ren Røros beholder disposisjonsretten til konsesjonskraft fra kraftverk som eksisterte eller var planlagt i 1976.

– Det har vært krevende forhandlinger, men hele tiden med et felles ønske om å finne en varig og balansert løsning. Det har vi nå lykkes med. Det var avgjørende for Ren Røros at avtalen hensyntar minoritetsaksjonærene for å kunne lande en avtale. Avtalen gir begge parter forutsigbarhet og gjør at vi kan bruke mindre tid på historiske tolkningsspørsmål og mer tid på å utvikle selskapet til beste for kunder, ansatte og lokalsamfunnet, sier styreleder i Ren Røros AS, Lars Wik.

Partene er enige om at avtalen representerer et viktig punktum for en langvarig sak, og samtidig et godt grunnlag for videre samarbeid mellom kommunen og energiselskapet.

Røros på lista til å få forsterket ekomnett

av

Pressemelding fra regjeringen:

Regjeringen dobler tempoet i utbyggingen av forsterket ekom, slik at mobil- og internettjenester fungerer også under ekstremvær og langvarige strømbrudd. Målet er at nettet skal holde i minst 72 timer uten strøm.

– Vi vet krisene kommer, men ikke hvordan de utspiller seg. Vi får mer ekstremvær fremover. Særlig Trøndelag har opplevd strøm- og mobilutfall de siste årene. Når strømmen går, mister vi også mobil- og internettdekning etter noen timer, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung.

Prioriterer beredskap etter flere kriser

Ekstremvær og lange strømbrudd de siste årene har vist hvor sårbart mobilnettet er. Regjeringen trapper derfor opp arbeidet og bruker 210 millioner kroner på forsterket ekom i år, som en del av den nasjonale beredskapssatsingen. Tiltakene innebærer blant annet:

• mer reservestrøm ved utvalgte mobilbasestasjoner

• alternative forbindelser når fiber eller annen infrastruktur svikter

– Trygg kommunikasjon er grunnleggende beredskap. Når kriser rammer, må folk kunne ringe nødnummer. Derfor prioriterer vi nå å gjøre mobilnettet mer robust i hele landet, sier Tung.

Dobler utbyggingen – 20 nye kommuner i 2026

I 2026 får 20 nye kommuner forsterket ekom, dobbelt så mange som året før. Med dette vil 132 kommuner være omfattet av ordningen. Dette inkluderer flere trønderske kommuner som for eksempel Røros, som er en av de 20 nye kommunene som får forsterket ekom.

-Dette er en riktig invisteringer i regionen, denne ekom forsterkningen vil gjøre oss mer beredt på harde vintere og er med på å sikre at vi kan kommunisere trygt, sier stortingsrepresentant Isak Veiderud Bush fra Røros.

Disse kommunene får tiltak i år:

• Meråker

• Midtre Gauldal

• Namsos

• Steinkjer

• Røros

• Oppdal

• Tynset

• Tolga

• Tinn

• Nome

• Bamble

• Fyresdal

• Froland

• Risør

• Tvedestrand

• Flekkefjord

• Fitjar

• Vaksdal

• Sunnfjord

• Voss

Mange av kommunene ligger i områder med krevende værforhold, lange avstander eller særlig sårbar infrastruktur.

Mobilnettet er samfunnskritisk

Når strøm, fiber eller mobilmaster svikter, kan både innbyggere og nødetater miste kontakt.

Hva er forsterket ekom?

• sikrer mobil- og internettjenester under kriser og strømbrudd

• gir utvalgte basestasjoner ekstra reservestrøm og alternative forbindelser

• skal gi minst 72 timers drift uten strøm

• bygges ut i samarbeid med teleselskapene

• mål om å omfatte alle kommuner over tid