Nyheter

Leserinnlegg fra Stig-Arvid Leinum – kommunestyreprepresentant, Rødt Røros:

9. januar kom en sørgelig rapport på bordet ifra Kommunekommisjonen. Den burde ha først og fremst handlet om det største problemet i kommune-Norge, at kommunene mangler penger, og har i årevis blitt underfinansiert.

Det gjør den ikke, men det kan tyde på at det heller ikke var meningen.

Stortinget ba i mars 2025 regjeringa om å sette i gang et arbeid for å gjennomgå oppgavene til kommunene, med sikte på større effektivitet, tiltrekke seg kompetanse og øke lokalt handlingsrom.

Som svar foreslår kommisjonen å fjerne øremerkede tilskudd og en rekke krav til kvalitet og fagfolk i kommunene, slik at det skal bli lettere å kutte i tjenestetilbudet. Kommunene blir bedt om å «jobbe smartere» under stadig trangere rammer.
Rapporten bygger på en tankegang vi har sett før; problemet er ikke for lite penger, men at innbyggere har for høye forventinger.

Kommisjonen foreslår at 22 tilskudd skal bort, deriblant Grunnskoletilskuddet, som var et virkemiddel som skulle bremse lysten til å legge ned skoler. Kommisjonen foreslår også, imot representanten fra UNIO om å fjerne lærernormen, som sier hvor mange elever det skal være pr lærer i en skole. «Lærernormen» har ført til flere lærere og gjort det vanskelig for kommunene å kutte i ressursbruken i skolen» slår kommisjonen fast.

Selvsagt!

Lærernormen er der for å beskytte elevene, sikre at de har en tilstrekkelig lærertetthet og får en god undervisning. Dessverre ser vi flere og flere kommuner som rett ut ignorerer lærernormen, f.eks Trondheim er 17 skoler har brudd på lærernormen, samtidig som bystyret med «skolepartiet» Høyre i spissen velger å sende milliarder til fondsparing. De kunne ha valgt å sende f.eks 7-800 millioner til fond og sikret lærernorm, men velger altså bevist å ignorere lovverket. Rødt Trondheim politianmeldte til og med bystyret når de såpass bevist velger å bryte lærernormen til tross for at midlene finnes.

Kommune-Norge har i mange år fått stadig mindre og mindre statlige overføringer. KS slo selv fast at om man justerer for prisvekst og kostnadsøkning (Kpi), kontra økte rammetilskudd mellom 2021 og 2024 så har realinntektene til kommunene falt 30 milliarder!! Kort fortalt, dersom du som lønnsmottaker hadde mottatt 2% lønnsøkning hvert år, mens prisene øker 4% årlig, så vil du fort merke at lønna ikke strekker til.

Rødt med flere fikk heldigvis forhandlet frem en ekstra overføring til kommune-Norge ved budsjettforhandlingene med Arbeiderpartiet i 2025, men det er på langt nær ikke nok!
Vi kan ikke godta at velferden bygges ned bit for bit, samtidig som kommunene får skylden for problemer de ikke nødvendigvis har skapt selv.
Å være kommunepolitiker i dag handler mest om hva vi skal kutte og fjerne, fremfor å skape, tilrettelegge og forbedre. Det handler om hverdagen vår, om skolene, biblioteket, eldreomsorgen, kultur og veistandarden.

Det er vanskelig å tolke kommunekommisjonens rapport som annet enn at hverdagen til folk flest blir oversett fra møterommene i Oslo.
Derfor vokser kommuneopprøret frem over hele landet.

Rødts første krav er at det blir mer penger til kommunene over revidert nasjonalbudsjett i 2026, og vårt andre krav er like tydelig. Neste kommunekommisjons rapport må ta virkeligheten i kommunene på alvor. Det sier seg selv når realinntektene har falt 30 milliarder på 4 år at problemet faktisk er at det mangler penger i kommune-Norge.

Mvh
Stig-Arvid Leinum
Kommunestyreprepresentant, Rødt Røros

Leserinnlegg fra Røros Venstre ved Per Arne Gjelsvik:

Ved anbudstildelingen før jul fikk ikke Unicare Røros fornyet sitt kreftrehabiliteringstilbud til tross for beste kvalitet. Dette skaper stor usikkerhet og frustrasjon blant pasienter og ansatte; de ansatte vet ikke om de har jobb etter sommeren. Unicare har klaget til Helse Midt på juridiske forhold ved anbudsprosessen. Klagen blir ikke behandlet før tidligst sist i februar. Samtidig har 5 andre aktører i Midt-Norge fått oppgaver innen kreftrehabilitering og er i gang med å planlegge dette. Kreftrehabilitering i Midt-Norge blir med dette fragmentert med svekket faglighet og det settes strek over oppbygget kompetanse og videre forskning innen fagfeltet. 

Bredt politisk engasjement.

SP og SV og H har prisverdig engasjert seg og tatt sine protester til Stortinget og det har vært lokale protester i regi av LO og Rødt. Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) har så langt ikke villet gi konkrete innrømmelser. 

Jeg mener det er viktig å se på det økonomiske bakteppet: Alle 4 helseforetak har elendig økonomi og må gjøre innsparinger. Aller verst stilt er Helse Midt der særlig sykehusøkonomien er blodrød. Helse Møre og Romsdal er en del av Helse Midt. Helseplattformen er innført ved sykehusene der de siste 2 åra. De sitter igjen med et budsjettunderskudd på over 500 mil kr og et nedbemanningskrav på inntil 500 ansatte. Det er på alle områder i Helse Midt reist krav om store innsparinger og omprioriteringer. I tillegg til de felles utfordringene har vårt lokale helseforetak, som eier 60% av Helseplattformen, betalt ca. 3 milliarder kroner for sin del av journalsystemet. Helseplattformen vil framover gi årlige driftskostnader for Helse Midt på ca. 800 mill. kroner. (Trondheim kommune eier ca. 20 % og de øvrige 33 kommuner inklusive Røros eier resten). Journalsystemet og innføringen av dette, har vært svært problematisk med en rekke feil og mangler. Dette har medført og medfører stadig redusert bruker- og pasientsikkerhet. Riksrevisor har gitt Helseplattformen og innføringen av den, sin sterkeste kritikk. Datatilsynet har fra 201225 gitt selskapet dagbøter på kr 50.000 fordi alvorlige feil ikke ble rettet. Dette skal nå omsider være ordnet. Fra Danmark og Finland, som har 12-14 års erfaring med systemet, er det konkludert med varig redusert brukereffektivitet på 20-30% sammenlignet med før innføringen. Dette blir ikke bedre i Norge!

Konklusjon: Det går fortsatt en stor pengestrøm fra eierne av Helseplattformen til feilretting og utvikling av et journalsystem som aldri vil effektivisere helsetjenesten i Midt-Norge. Økonomilekkasjen er til sterk skade for ordinær drift. Enten må Helseplattformen skrotes (helst) eller så må Helse Midt få tilført ekstra midler.

Arbeiderpartiet er styringsparti og har hovedansvaret.

Partiet har konsekvent holdt en beskyttende hånd over Helseplattformen og støttet fortsatt innføring og drift til tross for en rekke muligheter til å avslutte eksperimentet underveis. Dette gjelder skiftende helseministre samt partiets fylkes- og stortingsgruppe. Arbeiderpartiet har også styrt slik at Norge nå er dårligst i Norden på både innovasjon og forskning. 

Anbudsprosessen og tildelingene av anbudene i Helse Midt, har vært ledet av Trude Basso, fagdirektør med ansvar for medisin, helsefag, forskning og innovasjon i helseforetaket. Hun har tidligere vært overlege i ortopedi ved St. Olav Hospital. Her arbeidet hun i et miljø som setter absolutte krav til faglig kvalitet. Hvorfor videreføres ikke kvalitetskravet når hun selv forvalter kreftrehabilitering? Er ikke det faget likeverdig? Hun har også vært seksjonsleder i Helseplattformen. Basso ga opp rikspolitiske ambisjoner etter at hun tapte 1. plassen på AP lista før siste stortingsvalg. Den vant Trond Giske. Hun sitter fortsatt i Trondheim bystyre. 

Makt er en forutsetning for politiske endringer. AP innehar alle de relevante posisjonene i Helse-Norge. Er partiet villig til å gjøre nødvendige prioriteringer og komme med politiske føringer som kan sikre Helse Midt økonomisk handlekraft? Er partiet villige til å opprettholde og utvikle faglig kvalitet og forskning? Helseminister Vestre har stadig lovet å kjøpe helsetjenester av private aktører for å supplere det offentlige tilbudet. Er det bare prat? Dersom det ligger vilje bak uttalelsene, kan også tilbudet med kreftrehabilitering og forskning ved Unicare Røros opprettholdes!  Et slikt utfall vil i så fall bli høgt verdsatt både av Rørossamfunnet og av kreftpasientene.

Røros Venstre ved Per Arne Gjelsvik