Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Kronikk: Vi må endre samtalen om fart

av

Av Rita Helen Aarvold – Prosjektleder for Statens vegvesens nasjonale fartskampanje:

De fleste av oss mener at det er galt å kjøre for fort. Likevel hender det at vi kjører over fartsgrensen. Hvordan henger det sammen?

Gjennom mitt arbeid med trafikksikkerhet møter jeg ofte mennesker som er opptatt av trygg ferdsel, tar ansvar i trafikken og ønsker å gjøre det rette. De fleste vet at fart øker risikoen for ulykker. De fleste vet at det ikke er lov å kjøre over fartsgrensen.
Likevel skjer det.

Jeg tror forklaringen er enklere enn mange tror: Vi kaller det ikke å kjøre for fort når vi gjør det selv. «For fort» er de andre. Det er de andre som råkjører. Som mister førerkortet. Som havner på avisforsidene. Det er de andre – de som kjører 120 i en 80-sone.

Vi selv? Vi ligger bare litt over. Vi følger flyten. Vi har kontroll. Vi skal bare rekke ferga, møtet eller barnehagen.

På denne måten har vi skapt et skille mellom «ordentlig fartskjøring» og de små overskridelsene vi oppfatter som normale.

Men trafikksikkerheten skiller ikke mellom disse forklaringene. Den påvirkes av fart.

Fart påvirker hvor langt bilen beveger seg før vi rekker å reagere. Fart påvirker bremselengden. Fart påvirker kreftene som utløses dersom noe går galt.

Og trafikken er full av situasjoner ingen av oss kontrollerer. Et barn som plutselig kommer løpende ut i veien. En bil som bråbremser foran oss. Et glatt parti i skyggen. Da er marginene avgjørende.

Men dette handler ikke bare om risiko. Den handler også om normer.

Vi mennesker er sosiale vesener. Vi påvirkes av det vi tror andre gjør. Hvis vi tror at de fleste kjører litt over fartsgrensen, blir det lettere å gjøre det samme selv. Hvis vi tror at alle forventer at vi skal «holde flyten», øker presset til å følge etter.

Problemet er at slike forestillinger ikke alltid stemmer med virkeligheten.

Statens vegvesens fartsmålinger viser at stadig flere overholder fartsgrensene. Flertallet av norske bilførere kjører faktisk lovlig.

Det er en viktig påminnelse.

For når vi sier at «alle kjører jo litt for fort», så bidrar vi til å normalisere en atferd som i realiteten er mindre utbredt enn mange tror. Vi gjør regelbruddet til normen. Og normer er sterke. De påvirker hvordan vi tenker, hva vi aksepterer og hvilke valg vi tar.

Derfor mener jeg at vi må endre samtalen om fart.

Ikke fordi folk flest er uansvarlige. Tvert imot. De fleste ønsker å være trygge sjåfører. De fleste ønsker ikke å sette andre i fare. De ønsker at alle skal komme fram uten alvorlige ulykker.

Men vi må slutte å snakke som om fart bare handler om råkjørere. Vi må slutte å tro at «alle andre» kjører for fort. I stedet må vi løfte fram det som allerede er på vei til å bli normalen: At gode sjåfører holder fartsgrensen, tar ansvar og skaper trygghet rundt seg.

For når flere ser at dette er det vanlige, blir det også lettere å gjøre det selv. Det er slik normer virker. Og det er slik varig endring skapes.

Ble distriktsmestere, øver for fullt til NM

av

I juni ble Røros Røde Kors Hjelpekorps distriktsmestere for hjelpekorps i Sør-Trøndelag. I september skal de delta på NM for hjelpekorps. Vinneren av NM skal representere Norge i EM for hjelpekorps. Nå øver Røros Røde Kors Hjelpekorps for fullt til NM. 

Hør intervju med operativ leder Knut Olav Bukkvoll og medlem i Røros Røde Kors Hjelpekorps, Lars Kristian Lauritzen.

Over all forventning

Knut Olav Bukkvoll som er operativ leder i Røros Røde Kors Hjelpekorps forteller at distriktsmesterskapet gikk over all forventning. Røros var et veldig godt lag og hadde trent godt sammen før de dro til mesterskapet. 

For å forberede seg til distriktsmesterskapet hadde Røros Røde Kors Hjelpekorps drillet på det elimentere fra pasientundersøkelse til psykiske plager. Det er lurt å være god og trygg på det grunnleggende. Det er også viktig å trene sammen som et lag. Man kan være veldig flink hver for seg, men fungerer man ikke som et lag, kommer man ingen vei. 

Det er viktig å samarbeide når hjelpekorpset er ute på oppdrag også. 

– Samarbeid med diverse kunnskap hver for seg, da kommer man veldig langt, sier Knut Olav Bukkvoll. 

Realistisk

Mesterskapet foregikk i Tiller-området i Trondheim. Det var det diverse poster i en ringløype på lørdagen. På fredagen var det nattorientering der de måtte bruke kart og kompass for å finne frem til diverse punkter oppi Skjøla. Knut Olav Bukkvoll sier det var givende å være med. Det er en fantastisk treningsarena. Man klarer ikke å øve så godt forut egentlig med tanke på casene som de får, som er veldig realistisk. Det gjør det morsommere for deltakerne, de får brukt hodet på en helt annen måte. 

En ringløype er en rekke med ulike poster som deltakerne skulle igjennom der det var forskjellige oppgaver på hver post. Det kan blant annet være psykososial førstehjelp med noen som har lyst til å ende livet sitt. Hvordan man angriper den saken. Det kan være en sambandspost. Hvordan man prater over sambandet på best mulig måte. Det kan være en sykkelkrasj. Det kan være en russefeiring som ikke gikk helt etter planen med engangsgrill i telt blant annet. Båresurring var de også innom i distriktsmesterskapet. Hjertelungeredning var en ganske intens case der det var et barn som hadde satt seg fast etter halsen i et lekeapparat, og moren kom hyllende etter hjelp. 

– Vi må prøve å redde barnet. Og moren står å hyler og griner, som er en helt normal reaksjon i en slik setting. Og hvordan man da skal forholde seg til arbeidet man skal gjøre samt å forholde seg til moren som også trenger hjelp. Selv om hun ikke har skadet seg så er hodet også en viktig ting å passe på. Et annet søsken av barnet var borte, som også måtte finnes. Det var en ganske heftig case. Den kjente man godt oppi halsen, sier Knut Olav Bukkvoll. 

Det var reelle cases de fikk både med markørspill og sminke. Det gjorde hele opplegget så bra. Det er noe annet å få en slik case enn å øve på gulvet på depoet med at noen har besvimt. Det blir litt mer ekte. Det er også gode erfaringer å ta med seg. 

– Når casene blir såpass ekte at du faktisk føler på at det kunne vært en reell situasjon, da har de gjort det veldig bra de som har laget casene ihvertfall, sier Bukkvoll. 

Laget fra Røros som deltok i distriktsmesterskapet besto av Knut Olav Bukkvoll som var lagleder. I tillegg var Torgeir Bergquist, Hildegunn Anderssen og Arild Brynhildsvold med på vinnerlaget. Det var fire stykker, maks på laget kunne det være fem personer. Så Røros stilte med en person mindre enn de kunne ha vært. 

Røros Røde Kors Hjelpekorps var best i orienteringen på fredag, og bestemte seg for å bare kjøre på. De hadde noen småtrekk på ringløypen, men følte at de hadde gjort sitt beste. På premieutdelingen hadde de enda ikke hørt Røros da det var kommet til tredjeplassen. Det var heller ikke Røros. Heller ikke andreplassen var Røros. 

– Vi har første, ja. Jøsses! Det var jo fenomenalt. Det var nesten så man ble litt bløt i øyekroken. Det var en fantastisk følelse når man har gjort det så bra da. At det gir resultat, sier Bukkvoll. 

NM i høst

I september blir det NM deltakelse. Røros Røde Kors Hjelpekorps forbereder seg til NM i samme stil som til distriksmesterskapet. De må terpe og terpe og drille og drille.  NM for hjelpekops i 2026 skal arrangeres i Voss. 

Medlem i Røros Røde Kors Hjelpekorps, Lars Kristian Lauritzen, har vært med i NM tidligere. Også i 2019 vant Røros Røde Kors Hjelpekorps distriktsmesterskapet, og deltok på NM i Kristiansand. Da ble det 5. eller 6. plass. 

– Det var en kjempeflott arena med ringløype og ulike poster. Det var førstehjelpsposter og oppgaver. Det var morsomt å drive på andre områder enn bare i fjellene her. Så får vi se litt andre plasser også. NM er selvfølgelig veldig stort å være med på og det blir artig å være med på nå til høsten, og se andre plasser, ikke minst og treffe andre folk i Røde Kors, sier Lars Kristian Lauritzen. Han legger til at det får gå som det går i NM, men håper på at de gjør det bra ihvertfall. Han vet ikke om de tørr å sikte på førsteplassen, men har topp fem som litt hårete mål. 

Det øves på gulvet i lokalene i Stamphusveien. Foto: Tove Østby

Gater stengt under Nattåpent

av

Førstkommende fredag, 10. juli arrangerer Røros Handelsstand sitt store sommerarrangement «Nattåpent». I forbindelse med arrangementet blir Bergmannsgata og Peder Hiortsgate fra Hans Aasen gate og til Nilsenhjørnet stengt for biler fra klokken 8 til 24.

I denne perioden kan biler parkeres i Tufta og P-plasser ved jernbanen. Gatene er åpen igjen 11. juli. Kjerkgata er allerede stengt for biler i hele sommer.

Statskogbidrag til kultiveringsfiske

av

Statskog stimulerer verdiskaping på statsgrunn og deler nå åtte millioner kroner på 35 tiltak i statsallmenningene.

Rørosfisk Fangst får støtte til videreføring av kultiverings- og næringsfiske i Feragssjøen. Innsatsen skal styrke driftsinfrastrukturen for kultiverings- og næringsfiske i Feragen statsallmenning. Tiltaket bidrar til bærekraftig bruk av fiskeressursene, lokal næringsaktivitet og videreføring av kunnskap knyttet til fiskeforvaltning. Tilsagn på 140 000 kroner gis etter søknad til Statskogs verdiskapingsordning.

Viktig verdiskaping

– Med årets tildeling i statsallmenninger på åtte millioner stimulerer vi sårt tiltrengt næringsutvikling, samtidig som vi understøtter bred verdiskaping gjennom friluftsliv og bærekraftig bruk av utmarksressurser, sier kommunikasjonssjef i Statskog, Trond Gunnar Skillingstad.

Tildelinger i statsallmenningene er basert på Statskogs verdiskaping i statsallmenningene. Disse tildelingene skjer i samråd med Norges Fjellstyresamband og bevilges fra Grunneierfondet.

Gunnhild Ryen vender tilbake til Kulturminnefondet

av

Hele 88 personer med relevant utdannelse og erfaring søkte på stillingen som saksbehandler hos Kulturminnefondet. Ryen har master i geografi og lang erfaring fra kommune, fylke og stat. Hun har tidligere jobbet som saksbehandler hos Kulturminnefondet i perioden 2015 til 2021.

– Hun har et stort hjerte for samfunnsoppdraget og private eiere som søker om støtte til å bevare og ta sine kulturminner i aktiv bruk. Vi er alle utrolig glade for at Gunnhild kommer” hjem igjen” til oss”, sier Trygve Bragstad, assisterende direktør for Kulturminnefondet.

Om Kulturminnefondet

Kulturminnefondet er en statlig tilskuddsordning underlagt Klima- og miljødepartementet. De er et lavterskeltilbud. Deres oppdrag er å gi økonomisk støtte, råd og veiledning til frivillige organisasjoner og private eiere av verneverdige kulturminner. Det skal være enkelt å komme i kontakt med Kulturminnefondet.

Halvering av forsinkelser på Rørosbanen 

av

Punktligheten for persontog endte i juni på 87,6 prosent, nøyaktig samme resultat som juni de to foregående årene. Det er noe ned i forhold til mai, som leverte årets hittil høyeste punktlighet på over 90 prosent.  Totalt var det ti dager med punktlighet på 90 prosent eller mer i juni. 

–Juni er en måned hvor mye av det planlagte vedlikeholdsarbeidet settes i gang. Det medfører nedsatt hastighet, som påvirker punktligheten, sier Roger Wold, leder punktlighet og analyse, Bane NOR. 

Ved planlagt vedlikehold gjøres det flere aktive tiltak for å redusere behovet for nedsatt hastighet. Ett tiltak er å kjøre med ekstra tunge tog slik at pukken pakkes og stabiliseres raskest mulig, og ordinær fart kan innføres. Det legges også til rette for høyest mulig fartsgrense når hastigheten er satt ned, slik at fartsgrensen for eksempel kan økes fra 40 til 60 km/t. 

Rørosbanen

Det er stor variasjon på punktlighet på ulike baner. Utfordringer med togmateriell på Sørlandsbanen bidrar til at den har lavest punktlighet. I den andre enden av skalaen finner vi Saltenpendelen, Vossebanen, Raumabanen, Østfoldbanen og Rørosbanen, hvor samtlige leverer 90 prosent eller høyere i juni.  

For Rørosbanen er dette den fjerde måneden på rad med over 90 prosent, og mer enn en halvering av forsinkede tog på strekningen.  

– En viktig forklaring er vedlikeholdstiltak som har redusert behovet for nedsatt hastighet, kombinert med tilpasninger i ruteplanene. Før disse tiltakene lå punktligheten på Rørosbanen rundt 80 prosent, sier Roger Wold.

Dump i Romeriksporten

Punktligheten i juni ble særlig påvirket av signalfeil i og rundt Oslo og en dump i sporet i Romeriksporten, som førte til nedsatt hastighet. 

En dump er en lokal nedsenkning i sporet som kan oppstå når underlaget over tid presses sammen av tung togtrafikk. For å ivareta sikkerheten må togene da kjøre saktere gjennom området. 
 
– Romeriksporten er sentral for trafikken inn og ut av Oslo, med flere hundre tog gjennom tunnelen hver dag. Når kapasiteten reduseres her, får det raskt konsekvenser for togtrafikken på store deler av Østlandet, sier Wold, og legger til: 
– Hendelsen ga tydelige utslag på punktligheten. De to dagene dumpen førte til nedsatt hastighet, var blant månedens svakeste, med en bunnotering på 79,7 prosent 11. juni. Resten av måneden lå punktligheten på 83 prosent eller høyere, sier Wold. 

Driftsstabil infrastruktur

Totalregulariteten på jernbanen var 93,4 prosent i juni. Ser vi isolert på forhold knyttet til infrastrukturen, var regulariteten i juni på 99,2 prosent. 

– Med andre ord var det færre uforutsette feil på infrastrukturen, slik som feil i sporet, signalanleggene eller kontaktledningene, sier Wold. 

Dette er den høyeste regulariteten for infrastrukturen så langt i 2026. 

Mandag 22. juni åpnet også det midlertidige sporet forbi Nesvatnet i Levanger, etter å ha vært stengt siden august 2025. Gjenåpningen ventes å styrke regulariteten på Nordlandsbanen i tiden som kommer. 

Variert punktlighet for godstogene

Punktligheten for godstogene varierte gjennom juni. Den beste uken endte på 78,8 prosent, mens den svakeste uken hadde en punktlighet på 72,8 prosent. For måneden samlet ble punktligheten 76 prosent. Det er omtrent på nivå med gjennomsnittet for første halvår, som endte på 75,4 prosent.  

Halvårsresultatet: Store og små tiltak gir effekt  

Etter årets seks første måneder var punktligheten for persontog 88,1 prosent. Det er på nivå med samme periode i fjor, da punktligheten var 88,2 prosent. Videre for halvåret var det 81 (mot 79 i fjor) dager med punktlighet på 90 prosent eller høyere, og 2 (mot 6 i fjor) dager med punktlighet på 75 prosent eller lavere. 

– Halvårstallene er stabile med fjoråret, men vi ser en forsiktig positiv trend. Det tar tid å bevege seg fra 88 prosent i punktlighet til målet på 90 prosent. Det er et omhyggelig arbeid, og vi jobber med hele sektoren for å finne små og store tiltak som gir effekt, sier Wold.

Tre kulturaktører får tilskudd

av

To ganger i året deler Trøndelag fylkeskommune ut tilskudd gjennom Regionalt kulturfond. Nå får 62 frivillige og profesjonelle kulturaktører til sammen 4,5 millioner kroner til kunst- og kulturprosjekter over hele Trøndelag.

Pressemuseet Fjeld-Ljoms Venner, SommerRohde og Raasten rastah filmfestival er tre av aktørene som får tilskudd fra Trøndelag fylkeskommune til å gjennomføre kulturarrangement i kommunen.

SommerRohde får kr 40 000 til forestillingen «Nissen som mistet trua på seg sjøl. Pressemuseet Fjeld-Ljoms Venner får kr 40 000 til «Ytringsfrihetens historie truet», og Raasten rastah filmfestival får kr 100 000.

Formålet med Regionalt kulturfond Trøndelag er å bidra til gode lokalsamfunn og et åpent, inkluderende og mangfoldig kulturliv i hele Trøndelag. Tilskuddsmidlene skal stimulere til økt aktivitet og deltakelse i kulturlivet, styrke samspill mellom profesjonelt og frivillig kulturliv, forsterke lokal og regional kulturfrivillighet og bidra til økt kvalitet på kunst- og kulturtilbudet lokalt og regionalt.

Saksbehandler Richard Susegg Kvarving. Foto: Trøndelag fylkeskommune

Det er avsatt 4,515 millioner kroner til fordeling til søknadsfristen 1. april. 2026. Trøndelag fylkeskommune mottok 167 søknader til fristen. Til sammen ble det søkt om ca. 20,6 millioner kroner i støtte. I tillegg til formålet med ordningen, har fylkesdirektøren sett på aktivitet, uttrykk, geografi og regional verdi i saksbehandlingen. Den regionale verdien kan være at tiltaket har samarbeidspartnere, deltakelse eller interesse i et større geografisk område i regionen, eller at tiltaket bidrar til utvikling innenfor kunst- og kulturfeltet i regionen gjennom kvalitet, egenart og nytenking.

Søknader som er innenfor formålet med ordningen har blitt rangert ut fra retningslinjene og prioritert. Søknadene som er avslått er vurdert å være utenfor kriteriene for tildeling.
Det er gjort administrativt vedtak om å gi tilskudd til 62 av 167 søknader. Av de resterende 105 søknadene er 96 ikke prioritert, mens 9 er utenfor ordningen.

MC-er fyller Rørosgatene

av

I helge arrangerer NAF MC Røros og Nord-Østerdal landstreff på Røros. Hovedbasen er en Lavvo utenfor Røros hotell, og det er samling både i kveld og lørdag kveld. Motorsyklistene blir hele helga å se over alt på Røros. Det er flere utflukter både i og rundt byen hele helga. Frivillige fra arrangørklubben kledd i gule vester, står for organiseringen.

NAF MC jobber for å heve motorsyklistenes kompetanse og et av målene er å redusere antall MC-ulykker. NAF MC Røros og Nord-Østerda er en del av et nettverk av klubber med varierte aktiviteter hele året.

Lager musikken til storstilt teatersatsing

av

Rørosjenta Ingvild Blæsterdalen jobber for tiden med å lage musikk til teaterforestillingen “En mann ved navn Ove”, som Turneteateret Trøndelag skal ut på turne med i høst. 

Hør intervju med Ingvild Blæsterdalen om å lage teatermusikk:

Dette er nytt for Ingvild Blæsterdalen. Hun har laget en del annen musikk tidligere, men ikke teatermusikk. Det er laget et par gode filmer av historien “En mann ved navn Ove”, som opprinnelig er ei bok, så dette er trolig en historie som mange kjenner til. Til høsten settes historien opp med Turneteateret i Trøndelag med Paul Otta Haga. Det blir et forteller-teater der Haga spiller alle rollene. 

– Jeg har vært heldig å få oppdraget med å lage musikken. Det er både spennende og så klart litt skummelt når man ikke har gjort det før akkurat det. Man må jo ta noen sjanser og prøve seg på ting for å komme seg litt videre også, så det er spennende, sier Ingvild Blæsterdalen. 

Forestillingen skal spilles på alle spillestedene til Turneteateret Trøndelag, blant annet Røros 8. november i Storstuggu. 

– Musikken vil bli innspilt så jeg kommer ikke til å være med selv, men musikken blir med, sier Blæsterdalen. 

Røros

I dag bor Ingvild i Verdal med familien sin. Ifølge Ingvild er det for sjelden det blir turer til Røros. Det skal bli noen sommerturer i sommer, hun har lyst til å se Elden som det er lenge siden hun har sett. 

– Begge foreldrene mine bor jo der, men de er ganske flinke til å være her også. Det er full fart da. Vi har tre barn i den travleste alderen. Det er mye fotballcuper og spilling her som gjør at det er ikke ofte nok vi er på Røros føler jeg, men nå blir moren min pensjonist i sommer og pappa er pensjonist så vi får til å treffes en del ihvertfall, sier Ingvild Blæsterdalen når Rørosnytt var på besøk hos henne i Verdal. 

Kjellmark AS planlegger generasjonsskifte 

av

Pressemelding fra Kjellmark AS:

Daglig leder Trond Ole Schjølberg og styret i Kjellmark AS er enige om en plan for et kontrollert generasjonsskifte i selskapet til neste år. Etter over 25 år som leder i Kjellmark AS nærmer det seg pensjon. Trond Ole Schjølberg fratrer rollen som daglig leder den 1. juli 2027.

– Trond Ole har gjennom sitt lederskap vært en sentral drivkraft i utviklingen av Kjellmark AS som den største totalentreprenøren i Fjellregionen. Styret er svært tilfreds med at vi sammen har kommet frem til en plan som gir forutsigbarhet for ansatte, kunder og samarbeidspartnere, samtidig som den legger til rette for en god overføring av ansvar til ny ledelse, sier styreleder Vegard Aune.

Etter fratreden som daglig leder vil Trond Ole Schjølberg videreføre sitt arbeidsforhold i en overgangsperiode frem til 1. juli 2028. I denne tiden vil han arbeide med markeds- og salgsarbeid, oppfølging av sentrale kunder og bidra til overføring av kompetanse og relasjoner til den nye ledelsen.

– Jeg er glad for at vi har funnet en løsning som både ivaretar selskapets behov og gir meg muligheten til å bidra i en overgangsperiode. Jeg ser frem til å støtte selskapet og den nye daglige lederen i arbeidet med å videreutvikle Kjellmark AS, sier Trond Ole Schjølberg.

Kjellmark AS går med dette inn i et planlagt generasjonsskifte, med mål om å videreføre selskapets sterke posisjon og legge grunnlaget for fortsatt vekst og utvikling. Styret vil i løpet av høsten 2026 innlede en prosess for å rekruttere ny daglig leder.

Kjellmark AS er i dag den største og eldste totalentreprenøren mellom Elverum og Støren. Selskapet har hovedkontor på Røros med avdelinger i Tynset, Ålen og Trondheim. Selskapet er en viktig del av Kjellmarkgruppen som totalt sysselsetter 120 ansatte og har en årlig omsetning på ca. 300 MNOK.