Det ble en flott tur til Elverum for elevene som representerte Røros skole og 5. trinn i finalen i Skogslekene. I finalen var det 25 oppgaver i løpet av to timer. Elevene fra Røros skole rakk innom alle oppgavene. Det var stor variasjon i typer oppgaver. Elevene fra Røros skole gjorde det så skarpt at de tok 2. plassen, og er dermed nest best i hele Norge.
Elevene synes det var veldig gøy å være med i finalen i Skoglekene. De følte underveis at finalen gikk godt og at de kunne ligge godt an. Elevene hadde øvd mye før finalen.
Fantastisk dag
Lærer ved Røros skole, Hans Oddvar Stuenes forteller at det var en fantastisk dag, en lang dag. De startet reisen til Elverum like etter klokken 05 om morgenen. Det var opplagte barn og stor stemning i bilen med mye synging og latter. Hans Oddvar Stuenes tror alvoret tok dem litt når de kom frem, og elevene var litt spent før finalen startet.
Elever fra Røros skole i finalen i Skoglekene. Foto: Privat
Elevene fra Røros skole kom godt i gang. Første oppgaven var på fastlandet, før de dro ut på øya og kom godt i gang med oppgavene der også. Laget fra Røros rakk innom alle 25 oppgavene. Det var det ikke alle lag som gjorde. Det var mange forskjellige og varierte oppgaver både praktiske og kreative, men også mye teori som gikk på natur, friluftsliv, jakt og fiske.
– Når de var ferdig satt de der med en god følelse. Ja, de snakket litt om det, kanskje kommer vi på pallen og kanskje vinner vi så det var en meget spent stemning. Alle var oppe en runde og fikk plaketer og slikt. Og så skulle de ta pallen. Selvfølgelig tredje plassen opp først og så sa de navnet på Røros skole og da var det noen som var glade, tror jeg, sier Hans Oddvar Stuenes.
Forberedelser
I ukene før finalen hadde elevene forberedt seg til finalen. Skolen hadde på forhånd fått høre noen tema som det kunne komme spørsmål i. Dersom det var tema som ikke hadde vært pensum i år, så fikk de filmsnutter, oppgaver og ting som kunne leses, som de har valgt litt i selv hva de ville øve på.
– De var ivrige i å finne ut mye før vi dro. Noen hadde også med seg fagbøker i sekken når vi dro til Elverum. Så det var forberedelser til siste slutt, sier Stuenes.
Det var stas å komme tilbake til resten av trinnet. Dagen etter finalen ble startet med en felles samling, der de som hadde vært igjen på Røros fikk spørre litt, og de som hadde vært på Elverum fikk fortelle og fikk applaus. Det var en stor stas.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) lanserer i dag en ny veileder og en tilhørende øvelsespakke. Den skal hjelpe norske kommuner og fylkeskommuner med å forberede seg på sikkerhetspolitiske kriser og krig.
Øvelsespakken tar utgangspunkt i et scenario der Norge er involvert i en krig gjennom NATO, og er tilpasset ulike geografiske og regionale forhold. Målet er å styrke kommunenes evne til å håndtere lokale konsekvenser av krig og sikre at kritiske tjenester kan opprettholdes.
– Kommunenes viktigste oppgave i krig er å fortsette å være kommuner og levere nødvendige tjenester til innbyggerne så langt det er mulig, sier fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar.
Norge øver
Veilederen og øvelsespakken er utviklet i samarbeid med statsforvalterne og er en sentral del av Totalforsvarsåret 2026. DSB mener erfaringene fra slike øvelser også vil være nyttige i håndteringen av andre typer kriser.
-Dette Innebærer at kommunene i større grad også må analysere og ha beredskapsplaner for krig i sine kommuner. Dette må utarbeides med samvirkeaktørene i totalforsvaret, og som også selvsagt må øves. De første øvelsene gjennomføres regionvis i Trønderske kommuner i september gjennom konseptet»Norge øver», sier Skar.
Alle kommuner med unntak av en fikk i dag brev fra Statsforvalteren om den praktiske gjennomføringen av høstens øvelser. Trondheim gjennomfører øvelsen i egen regi.
Scenarioer som skal øves:
Statsforvalteren har valgt at kommunene i Trøndelag skal øve på to temascenarioer:
• Temascenario 3: Helse og omsorg
• Temascenario 6: Desinformasjon
Scenarioene skal brukes som utgangspunkt for lokal diskusjon i kommunens kriseledelse og eventuelt beredskapsråd. Kommunene bes utpeke en referent som dokumenterer hovedpunktene fra diskusjonene.
Dato for gjennomføring for Røros kommune er 29. september 2026.
Caroline Oksdøl Søberg fra Røros Kommune, Freyja Siv Berger fra Røros IL og Jo Inge Nes fra Elden har etablert samarbeid om Sport, Sprell og Elden. De siste somrene har det vært vanlig med sportsaktiviteter og særlig fotball for barn og unge på Øra. Nå er teater tatt inn under samme paraply i Sprelden.
Røros Kommune, Elden og Røros IL går sammen om å gi barn og unge et tilbud i sommerferien, som er åpent og tilgjengelig for alle. Røros IL har en årlig tradisjon med tilbud om aktivitet i hele juli og Røros Kommune har i lengre tid organisert og markedsført sommeraktiviteter gjennom Sommer-Røros/Giesie-Plaassja.
Nytt i år er at Elden også er svanger med sommeraktiviteter innen kunst, teater, dans og musikk, og nå har alle tre gått sammen om et felles opplegg!
Fra 1. juli og hver ukedag frem til 31. juli, vil det være aktivitetstilbud for alle som har sommerferie på Røros. Det starter med oppmøte på Idrettsparken på Øra, Røros Ils nye klubbhus, kl. 10.00 på morgenen. Her vil det bli organisering av dagens aktiviteter.
Fysisk aktivitet/sport foregår på Øra. Klokken 12.00 er det felles gratis lunsj for alle på Idrettsparken, før de som er med avslutter dagen på den stasjonen de startet på. De aller fleste aktivitetene er frem til klokken 14.00, men det kan hende at det kan vare litt lenger visse dager, dersom barn, instruktører og vær tillater det.
Listen med aktiviteter er lang:
Musikk; undervisning i ulike instrumenter. Her vil det variere, men musikere fra Elden kommer noen dager, lærere fra Kulturskolen og andre. Det vil også komme tromme- og marimbainstruktører fra Zimbabwe!
Fotball og annet ballspill og øvrig idrettslek; dette foregår utendørs på Øra stadion, der alle som vil kan leke seg med fysisk aktivitet og ball.
Dans; i starten av juli er det dansekurs hver dag med danseinstruktør Ela Ødegård, samt eget dansekurs til afrikanske rytmer når instruktører fra Zimbabwe er på plass.
Sykkel; det kan komme finværsdager der man får lyst til å sykle seg en tur i området, eller kanskje også prøve sykkelbana når Sykkelgruppa i Røros IL er der?
Maling; «mal en meter fred» er et kurs som har vært i flere år. Tre dager i uka er det åpent for alle barn og unge som har lyst til å male sammen med Kunst&Kaos og Rørosmuseet på Doktortjønna.
Drama/teater; teaterduoen «KomPanikk», som delvis har røtter på Røros, holder ei ukes teaterkurs som skal ende i en teaterforestilling. Det blir også muligheter for å bli med en dag å være publikum i «Mini-Elden» i Slegghaugan!
Utflukter; det vil være noen dager der de som vil kan bli med på forskjellige dagsturer rundt i nærområdet sammen med voksne – dette kan for eksempel være gatevandring, skogstur eller andre utflukter som vi finner på undervegs.
Sommersprell; når dagene er som varmest og sola steker, så kan det bli vannlek på Øra, og vi kommer selvfølgelig til å gå en tur og kjøpe oss is en dag (eller to) det passer!
– Dette prosjektet er et resultat av at vi ønsket å gi et tilbud for de unge. Elden og Røros IL har lyst til å vise hva vi driver med, og kanskje vi kan så et nyttig frø i et ungt hode, som gjør at noen finner seg en ny hobby… eller yrke?» sier Jo Inge Nes, daglig leder i Elden.
– Det viktigste er at de unge får en møteplass og noe å finne på i juli og at alle skal ha noe å glede seg til i sommerferien, sier kulturkonsulent i Røros kommune Caroline Oksdøl Søberg,.
– Vi ønsker også å gi ungdommer arbeidserfaring. Vi har ansatt et antall ungdommer som skal være instruktører gjennom dagene. På denne måten får de både mulighet til å få unik arbeidserfaring og en betalt sommerjobb, sier inkludering og arrangement ansvarlig i Røros IL Freyja Siv Berger.
Både Røros IL og Elden har engasjert unge voksne til å følge de yngre, så det skal være trygt og godt å delta i SprElden.
Like etter klokke 04 i natt ble det satt i gang en leteaksjon etter en mann i åttiårene, som hadde forsvunnet fra sin egen bopel i løpet av natten. Leteaksjonen var konsentrert rundt Røros sentrum. Flere politienheter og frivillige deltok i søket. Politiet oppfordret beboere på Røros om å sjekke hager, garasjer og boder. Den savnede ble funnet i god behold klokken 07.08.
I morgen, mandag 15. juni var det planlagt at Røros skulle få besøk av et helt spesielt luftfartshistorisk kulturminne. Da Noorduyn Norseman Mk IV LN-TSN skulle lande på Røros lufthavn.
Morgendagens flygning må utsettes da flyet må bytte ELT-batteri. Dette er påkrevet og turen til Røros utsettes til senere, skriver direktør for Kulturminnefondet Pia Wigtil i en e-post til Rørosnytt.
Flyet ble bygget i Canada i 1944 under andre verdenskrig og kom til Norge våren 1945, der det fikk den militære registreringen R-AF. Flyet var blant de første norske flyene som kom til Fornebu etter frigjøringen i mai 1945, og fikk en viktig rolle i de første etterkrigsårene.
Røros kommunes miljøpris skal gå til noen som med sin innsats for klimaet og miljøet i vår kommune fremstår som et godt eksempel for andre. Med innsats for miljøet menes tiltak som kan gjøre vårt miljø bedre gjennom for eksempel bevaring og tilbakeføring av biologisk mangfold og verdifull natur. I år har formannskapet vedtatt at prisen går til Ljøsnavollen v/Ingrid Melien, som anerkjennelse av en langvarig og helhetlig innsats for å ta vare på kulturlandskap, biologisk mangfold og levende setertradisjoner gjennom aktiv og bærekraftig bruk.
Et forbilde for levende kulturlandskap og inkluderende møteplasser i fjellet
Prismottaker beskrives som et unikt og levende eksempel på hvordan aktiv bruk over tid kan ivareta natur, kultur og tradisjon. Gjennom seterdrift med beitedyr, slått og skjøtsel bidrar Ljøsnavollen til å opprettholde et rikt kulturlandskap og biologisk mangfold i fjellområdet. Setra Ljøsnavollen ble ryddet allerede i 1689 av Tørres Eriksen Skredder fra Bentgården i Feragen, og har siden vært i kontinuerlig drift. I dag føres arbeidet videre av Ingrid Melien og hennes familie, som holder en flere hundre år gammel setertradisjon levende.
Ljøsnåvollen har også gjennom lang tid hatt en viktig funksjon som møteplass for mennesker i fjellet. Siden vandrerutene i Femundsmarka ble merket i 1949, har setra hatt en ubrutt tradisjon med å ta imot turister og fjellfolk. Helt fra barndommen på 1950-tallet har Ingrid Melien ønsket gjester velkommen og bidratt til å skape et åpent og inkluderende tun for fiskere, jegere og vandrere. Denne gjestfriheten lever videre i dag, med overnatting og servering av tradisjonsmat laget fra bunnen av.
Drifta bygger på økologiske og stedstilpassede løsninger, langt fra moderne infrastruktur. Ved hjelp av solcellestrøm, vedfyring og lokale ressurser drives setra med et lavt miljøavtrykk. Samtidig holdes kunnskapen om tradisjonell matproduksjon og seterliv levende og relevant for nye generasjoner.
Ljøsnavollen v/Ingrid Melien har gjennom lang tid gjort et betydelig arbeid for å ivareta kulturlandskap, biologisk mangfold og levende setertradisjoner gjennom bærekraftig og aktiv bruk. Innsatsen og gjestfriheten har hatt stor betydning for bevaringen av seterlandskapet. Røros kommune gratulerer med en velfortjent miljøpris!
I sommer skal Anne Lise Hansen Aspaas og Anne Hellen Westum ha sommerkafé i Thomasgaarden. Kafedriverne har tro på at sommeren blir veldig bra. De håper at det kommer mye folk. Det kan være en utfordring at Thomasgaarden har vært stengt et par år, men de håper at folk begynner å gå på Thomasgaarden igjen.
Thomasgaarden er medlem i Røros Handelsstand, og andre medlemmer er flinke til å anbefale Thomasgaarden. Det er Anne Lise Hansen Aspaas og Anne Hellen Westum veldig takknemlig for.
Åpningsdag
Sommerens første åpningsdag var lørdag 6. juni. En del rørosinger tok turen innom, og det var utdrikkingslag på loftet.
– Vi begynte forsiktig, men da går det bare en vei og det er oppover, sier Anne Hellen Westum.
Meny
Kafédamene har en tradisjonell meny i sommer med Røroshakk og rømmegrøt. Dette er retter som det går veldig mye av. Rømmegrøten er populær og bestilles fra Rørosmeieriet. På menyen er det også nystekte vaffler og masse kaker. Kanskje blir det også vaffler med rømmegrøt. For tiden er det populært med vaffler og grøt på Vestlandet. Kjøkkenet på Thomasgaarden er ikke så stort, så Thomasgaarden blir aldri en ala cart restaurant.
Anne Lise Hansen Aspaas og Anne Hellen Westum har god erfaring med å være kaféverter på Thomasgaarden om sommeren.
– Det føles nesten som at man er litt hjemme når man er på jobb. At man nesten får besøk hjemme. Og så har vi ikke noe stress greier, for det er en ro i huset så når folk kommer inn senker de skuldrene, sier Anne Lise Hansen Aspaas.
De to kafévertene synes det er gørr trivelig å jobbe på Thomasgaarden. Et fint sted å jobbe før man blir pensjonist.
– Vi elsker jo å være her og det å ha tid til å snakke med gjestene, kanskje ta en kaffe med dem, sier Anne Lise Hansen Aspaas.
Dyrevennlig
For noen år tilbake bestemte Anne Lise Hansen Aspaas og Anne Hellen Westum at Thomasgaarden skulle være dyrevennlig. Folk må gjerne ha hund inne, men de som sitter i kafeen allerede blir spurt om det er allergier. Det blir selvsagt tatt hensyn til det. Bakgården er åpen for hund hele tiden. Og det er bestandig gratis godis til hundene på peishyllen. Det er også drikke til hundene. Mange som er ute å går tur med hunden sin setter pris på at de slipper å sette igjen hunden ute mens de tar en kaffekopp på Thomasgaarden.
– Vi er vannvittig glad i hunder. Så det er bare et pluss hos oss, sier Anne Lise Aspaas Hansen.
Andre dyr er også velkommen på Thomasgaarden. En gang hadde de besøk av hønene til naboen. I bakgården er det et ekorn som legger seg i vinduet på stabburet.
Fontene
Det er lange kafétradisjoner i Thomagaarden. Anne Hellen Westum minnes at da hun var ung var det fontene i det ene rommet som det er kafé i dag. Det var også et selvspillende orgel. Og det var mulighet til å kjøpe Thomasgaard-vaffelen. Det var utedo. Kjøkkenet var omtrent der som toalettet er nå.
– Det var innmari kunstnerisk her. Det har det vært hele veien, Anne Hellen Westum.
I andre etasjen er det utstilling av Ela og Henry sine produkter. Det er også en del nede i første etasje. Andre etasjen tilhører også kafeen. Der er det plass til 20 – 25 personer.
Anne Hellen Westum hadde ikke i tankene da hun var ung at hun skulle jobbe i Thomasgården en dag.
– Dette var en litt fremmed verden. Alt det Ela laget var ikke vanlig for meg som var vant til strikket sokker og kofter. Hun laget jo slike vannvittige kunstneriske ting. Bare det at det sto en fontene her med en spring som det rant vann ut av, som det ikke kom vann inn. Det var et litt mystisk sted. Jeg bodde på Os og måtte ta motorvogna. Og det var jo en lang reise. Så vi var ikke her så ofte. Det er litt enklere nå da, sier Anne Hellen Westum.
Thomasgaarden kafe har sitteplasser til 75 personer. I tillegg er det mulighet til å sitte ute i bakgården.
Myk start
Thomasgaarden sin sommerkafé åpnet sist lørdag. Det blir en myk start i juni før de skal ha åpent hver dag i juli og første halvdel av august. Fra midten av august og utover blir det åpent fra onsdager og ut uken.
Anne Lise Hansen Aspaas og Anne Hellen Westum leier Thomasgaarden i sesonger. Når de ikke er der er det fullt mulig å leie lokalene og ha med seg ting selv eller snakke med Anne Lise Hansen Aspaas og Anne Hellen Westum, så kan de stille opp på servering eller levering av mat, for de har også catering.
Anne Lise og Anne Hellen skal ha åpent ut september, så åpner de ikke igjen før i desember. Men dersom noen er interessert i julebord i november så tar de gjerne imot det.
– Det er ikke noe stress å ringe og bestille hele året, sier Anne Lise Hansen Aspaas.
Utsikt
Anne Lise og Anne Hellen tror det blir veldig morsomt å drive sommerkafé i Thomsgaarden i sommer også. De gleder seg veldig.
– Og så får vi krysse fingrene og håpe at det blir litt bra vær, sier Anne Lise Hansen Aspaas. Anne Hellen Westum legger til at det som er fordelen med å drive sommerkafé på Røros, er at dersom det er litt dårlig vær vil folk inn. Da kommer de på kafé. Kafédriverne ønsker seg en god sommer, men også litt regn slik at folk kommer inn.
Når det er fint vær vil folk gjerne sitte i bakgården.
– Det er Røros vakreste utsikt fra bakgården. Vi er naboen til kirken, sier Anne Hellen Westum.
Visdomsord
I gamle dager kunne man gå på utedo og lese gamle aviser og filmplakater på veggene. På toalettet i Thomasgaarden er det visdomsord på veggen. Anne Lise og Anne Hellen vil ikke røpe hva visdomsordene sier.
Dersom folk lurer på om det er åpent på Thomasgaarden så er det åpent når det norske flagget henger oppe utenfor.
Anne Hellen Westum og Anne Lise Hansen Aspaas sammen med hunden Bella i bakgården til Thomasgaarden. Foto: Tove Østby
Onsdag 10. juni klokken 12 gjennomføres en nasjonal varslingsprøve over hele landet. Både nødvarsel på mobiltelefoner og tyfonene hos Sivilforsvarets varslingsanlegg skal testes.
Alle nyere mobiltelefoner som er koblet til 4G- eller 5G-nett i Norge vil motta testmeldingen. Samtidig vil tyfonene gi signalet «Viktig melding – søk informasjon».
Formålet med testen er å kontrollere at varslingssystemene fungerer som de skal, og å gjøre befolkningen kjent med hvordan et nødvarsel oppleves.
Mobiltelefoner vil vibrere og spille av et høyt lydsignal, selv om telefonen er satt på lydløs. Testen er kun en øvelse, og det er ikke nødvendig å foreta seg noe når varselet kommer.
Skottgården i Brekken er en av samarbeidspartnerene til “Tânndalen 100 miles”, som blir arrangert for første gang 26. – 27. juni i år. Skottgården skal være en stasjon der folk kan få påfyll av væske og mat. Det blir også mulighet til å benytte toalett. Skottgården kommer også til å ha åpent slik at folk som følger løpere kan få kjøpt seg en kaffekopp med litt til.
Hør intervju med Oda Mari Breivold Skott:
Eier og driver av Skottgården, Oda Mari Breivold Skott forteller at de på løpsdagen skal servere noe varmt som grønnsakssuppe eller en gulasj, slik at løperne kjapt kan få i seg næring på veien.
To besøk
Løperne kommer innom Skottgården to ganger, både på vei til Røros og på vei tilbake til Sverige.
– Jeg er litt spent på tidsintervallet der, men jeg tror nok at det vil være litt løpere her, kanskje jamt hele dagen nesten. Det går sikkert bra for de fleste i starten og så vil det kanskje være større spredning på turen tilbake, sier Oda Mari Breivold Skott.
Hun synes det er veldig artig at løpet blir arrangert. Hun synes også det er veldig fint at arrangøren har spurt flere i Brekken om de ville være med som samarbeidspartnere. Skottgården ble valgt fordi det var lettest med tanke på servering.
Løperne må løpe nedom Skottgården om de skal ha påfyll av næring eller ikke.
– Når de kommer hit første gang, har de løpt fra Hamra i Tänndalen. Når de kommer trenger de kanskje litt påfyll før de skal løpe helt til Røros. Det tror jeg de fleste vi ha, sier Oda Mari Breivold Skott.
Pause
Det er mulighet for løperne å ta en lengre stopp hos Skottgården dersom de ønsker en pause. Det er opptil hver enkelt løper hvor mye pause de trenger.
– Dersom de har lyst så kan de sette seg og spise et godt måltid og faktisk få litt påfyll og restitusjon før de løper videre, sier Breivold Skott.
Hun håper det blir fint vær på løpsdagen. Hun håper også at lokalbefolkningen i Brekken kommer innom og heier, slik at det blir en trivelig dag for både løpere og tilskuere.
40 representanter fra kommuner, redningsetater, Sivilforsvaret, fylkeskommune, regioner, Länsstyrelsen og Statsforvalteren møttes på Røros da Gränsräddningsrådet samlet norske og svenske beredskapsaktører til årets møte.
Klimaendringene påvirker samfunnssikkerheten på begge sider av grensen. Under årets møte i Gränsräddningsrådet fikk deltakerne innblikk i flere hendelser som har satt beredskapen på prøve de siste årene.
Ulike rutiner
Røros kommune delte erfaringer fra håndteringen av uværet Amy, mens representanter fra Verdal fortalte om storbrannen der to brannkonstabler mistet livet under slokkingsarbeidet.
Björn Wickholm fra lansstyrelsen i Jämtland overtar klubba fra Dag Otto Skar
Foto: Siri Gelein Statsforvalteren i Trøndelag.
Deltakerne fikk også en oppdatering om kvikkleireskredet ved Nesvatnet i Levanger. Skredet delte i praksis Norge i to, og jernbaneforbindelsen er fortsatt ikke gjenåpnet. Dette står i kontrast til situasjonen i Sverige, der ekstrem nedbør og en såkalt 100-årsflom førte til rundt 40 stengte veier og avbrudd på jernbanen i Västernorrland. Til tross for de omfattende skadene ble både veier og jernbanestrekninger gjenåpnet i løpet av en måned.
– Det er interessant å se at Sverige og Norge jobber på ulike måter i oppryddings- og gjenoppbyggingsfasen. Vi er nok mer sektororienterte i Norge enn i Sverige, enn så lenge, sier fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar.
Neste møte i Gränsräddningsrådet arrangeres av Länsstyrelsen i Jämtlands län 8. og 9.juni i 2027.
Gränsräddningsrådet i Midt-Skandinavia er et samarbeidsforum mellom Statsforvalteren i Trøndelag og Länsstyrelsen i Jämtlands län. Gjennom erfaringsutveksling, felles øvelser, kompetanseheving og samarbeid om ressursbruk skal rådet styrke samfunnssikkerhet, beredskap og redningstjeneste på tvers av grensen mellom Norge og Sverige.
Rådet ble opprettet i 1993 og møtes årlig, i tillegg til at det gjennomføres felles øvelser gjennom året.
