Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Krever stans i anbudsprosessen

av

I dag møtes representanter for Røros, Meråker, Fjord, Inderøy, Os, Tolga, Holtålen og Indre Fosen for å markere sitt syn på anbudsprosessen, som blant annet førte til at rehabilitering av kreftsyke blir fratatt Uncare Røros. Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken er også til stede.

I ryggen har vi 64 kommuner ifra hele Midt-Norge. Med et klokkeklart budskap til Helse Midt-Norge RHF og regjeringen:

Rehabiliteringstilbudene i distriktene må bevares, og anbudsprosessen må settes på vent, sier Sadmira Buljubasic til Rørosnytt.

I snart tre år har arbeidet med nye anbud for spesialisert rehabilitering pågått. Gjennom hele perioden har kommunene uttrykt sterk bekymring for hvilke konsekvenser dette kan få for pasientene, eksisterende fagmiljø og lokalsamfunnene våre. Dette ble også tatt opp med Helse Midt-Norge før anbudskonkurransen ble avgjort.

– For over to år siden måtte det et samlet ordføreropprør fra kommunene i Trøndelag og Møre og Romsdal til for å få møte ledelsen i Helse Midt-Norge om saken. Kommunene ba den gang om at prosessen måtte utsettes. Likevel valgte Helse Midt-Norge å gå videre, sier Buljubasik.

Etter at anbudssvarene kom, har det vært stort politisk engasjement i denne saken. Stortingsflertallet Påla Regjeringen å stanse anbudsprosessen og videreføre rehabilitering på stedene som tapte anbudskonkurransen. Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) har varslet at Regjeringen ikke vil gjennomføre dette vedtaket, og begrunner det med at stortingsvedtaket er lovstridig.

– I ettertid har det blitt stadig tydeligere at dette har vært en krevende og mangelfull prosess. Situasjonen er nå ytterligere tilspisset. Det er gitt signaler om at kontrakter skal signeres etter at klagefristen går ut 20. mai – til tross for vedtaket i Stortinget om å annullere anskaffelsen. Per i dag er ingen kontrakter signert i Helse Midt-Norge. Det eneste ansvarlige nå er å sette alle kontraktsinngåelser på vent til Stortinget eventuelt opphever sitt vedtak, og regjeringen har kommet tilbake med nødvendige forslag for å følge opp intensjonen bak beslutningen, sier Buljubasic.

Hun og de andre ordførerne ser situasjonen nå som dramatisk.

– Når Stortinget har fattet et vedtak, forventer vi at regjeringen følger det opp. Derfor er det svært vanskelig å forstå at Helse Midt-Norge nå får klarsignal til å gå videre med kontrakter som kan svekke rehabiliteringstilbudene i distriktene våre. Rehabiliteringstilbudene er avgjørende for pasienter som trenger tett, helhetlig og langvarig oppfølging. Dersom prosessen gjennomføres som planlagt, risikerer vi å bygge ned fagmiljø det har tatt mange år å utvikle. Det vil få konsekvenser – både for pasientene og for lokalsamfunnene våre. Vi står samlet fordi vi forventer at regjeringen tar ansvar for å sikre likeverdige helsetjenester i hele landet, og for å ta vare på fagmiljøene som hver eneste dag bidrar til at menneskerkommer tilbake til hverdagen og livet sitt, heter det i en pressemelding fra ordførerne.

Ordfører i Røros Sadmira Buljubasic sier det er alvorlig at avtaler skal signeres etter stortingsvedtak om det motsatte. Foto: Tore Østby

8. mai – slutten på fem års mareritt

av

På bildet ser vi norske soldater ta over Stevnehalltomta på Røros med tyskerbrakkene i mai 1945. Da dette skjedde hadde Røros vært igjennom fem år med stor tilstedeværelse av tyske soldater. Krigen hadde skapt sår i samfunnet, det tok en hel generasjon å komme over. Rørosinger var aktive motstandsfolk, og nazisympatisører.

Okkupasjonsn startet med et smell på Røros femte mai 1940. Røros sto på listen over norske byer som skulle bombes. Søndag 5. mai kom bombeflyene over Røros. Det skal ha blitt sluppet bomber fra et fly som fløy over byen. Bombene falt ned i øvre del av Bergmannsgata, utenfor Sangerhuset og Proviantskrivergården. Ingen personer skal ha blitt skadet under bombingen.

Det ble betydelige skader på bygningene. Over 300 glassruter skal ha blitt ødelagt. Det er fortsatt mulig å se skader på grunnmuren til Sangerhuset forårsaket av ei bombe som falt med midt i Bergmannsgata.

Bombene som ble sluppet over Røros hadde sammenheng med motstandskampen i området. Tyskerne inntok byen i april, men trakk seg sørover igjen 30. april. Før det hadde tyske soldater tatt gisler på Røros, og blant dem var ordfører Olav Guldahl (Ap). Gislene ble satt fri da tyskerne trakk seg sørover. Guldahl ble avsatt som ordfører av okkupasjonsmakten, men kom tilbake i 1945 da tyskerne forlot Norge.

På Os ble det trefninger mellom norske og tyske soldater. Flere gårder på Os var plutselig midt i kuleregnet. I forbindelse med det døde gardbruker Mikkel P. Os. Han ble skutt av en tysk vaktpost i kirketårnet mens han forsøkte å komme seg i sikkerhet. Han ble funnet med mange kulehull gjennom kroppen. To soldater på norsk side ble drept i trefningen. Tapstallene på tysk side er ikke kjent.

Gårdene på Os var et trist syn etter tyskernes herjinger. Foto: Anno Musea i Nord-Østerdalen, 29295.

Etter slaget gjennomførte tyske soldater en hevnaksjon på Os. Seks gårder på Os ble satt i brann. 27 hus brant ned til grunnen, og omla 130 husdyr brant inne. Tyskerne tok 30 osinger som gisler, og samlet dem i Os skole. De ble sluppet fri dagen etter.

Femte mai kom soldatene tilbake til Røros. De hadde tatt kontroll over Bergstaden da bombeflyene kom. Det kan ha vært grunnen til at bombingen opphørte. Samme dag rømte de som var igjen av norske motstandssoldater over grensa til Sverige. Sivile som hadde vært med i slaget, gikk tilbake til sine sivile liv.

Det finnes mange sterke historier fra krigen som omhandler Røros og Rørosinge på forskjellig vis. En av dem er historien om Gunnar Bull Aakrann. 7. oktober 1942 ble han henrettet som en av 10 sonoffer fra Trøndelag. Tyskerne hadde ingen direkte grunn til å henrette Bull Aakrann og de andre sonofferne, som ble henrettet uten lov og dom. Dette var et tiltak satt i stand rikskommissær Josef Terboven om et signal til motstandsbevegelsen og resten av det norske samfunnet om at motstand mot okkupasjon ikke ble akseptert.

I år markerer alle veteraner og pårørende i Nord-Østerdal, medlemmer av Norges Forsvarsforening og NVIO Røros og omegn, samt ordførere og kommunedirektører frigjøringsdagen i Tynset kulturhus.

To personer funnet døde i Heim

av

Trøndelagsnytt : Politiet har rykket ut med flere enheter etter funn av to døde personer på en privat adresse i Heim kommune sørvest i Trøndelag. Politiet er i en innledende fase av etterforskningen. Krimteknikere skal også være på vei til stedet.

– Politiet har kontroll på stedet og er ikke i et aktivt søk etter andre involverte. Vi undersøker både åstedet og nærliggende område, samt at vi har kriminalteknisk personell på veg til stedet for å gjennomføre en krimteknisk undersøkelse, sier operasjonsleder Stian Martinsen Aalberg i Trøndelag politidistrikt til NRK.

Markerte 75 år med humanistisk konfirmasjon

av

I går ettermiddag markerte Human-Etisk Forbund i Røros, Os og Holtålen at det var 75 år siden den første humanistiske konfirmasjonen fant sted i Norge. Dette ble markert med utdeling av kake på Domussenteret. 

Under kan du høre intervju med Geir Lundh som er økonomiansvarlig i Human – Etisk Forbund Røros, Os og Holtålen.

Human-Etisk Forbund Røros, og Holtålen pleier å ha konfirmasjon siste lørdagen i mai. Da har de også navnefest som er et alternativ til dåp. I år er det fem navnebarn som skal ha navnefest i Storstuggu på formiddagen lørdag 30. mai. Etter navnefesten blir det konfirmasjon. I år er det 13 konfirmanter. 

– Jeg er helt sikker på at vi nok en gang kommer til å lage en veldig hyggelig og minneverdig seremoni både for navnebarna og for konfirmantene. Vi har veldig dyktige musikere til å lage kulturinnslagene. Ane Linn Haagaas står i spissen for det, sier økonomiansvarlig i Human-Etisk Forbund Røros, Os og Holtålen, Geir Lundh. 

Han synes Storstuggu er et fantastisk lokale å ha navnefest og konfirmasjon i. Det pleier å være helt fullt hvert år med konfirmantene og deres gjester. Lokalet er pyntet til festen. Anne Linn Haagaas og Vegar Dahl står for musikk og dikt. I år er det Runa Finborud som skal holde hovedtalen. Velkomstalen blir holdt av noen fra Human-Etisk Forbund. 

Rørende og verdig

Fire – fem frivillige fra Human-Etisk Forbund Røros, Os og Holtålen er med under arrangementet. 

– De fleste frivillige ser ut til å stortrives. Det er veldig rørende å være med på dette. Både rørende og verdig. Jeg tror både gjester, konfirmanter og deres gjester har en minneverdig dag, sier Lundh. 

De frivillige har ulike oppgaver på selve dagen. De pynter lokalet, tar imot gjestene og viser dem til rette på sine plasser og hjelper dem med stort og smått. Og ikke minst hjelpe konfirmantene som kan være usikkre, og sørge for at det er ro og trygghet for dem med de oppgavene som de har. De frivillige er med på å gjennomføre seremonien på en knirkefri måte. 

Løftet

Historien om humanistisk konfirmasjon i Norge startet med et enkelt løfte fra en far til sin datter på 1930-tallet. 

Kristian Horn ønsket at datteren Kari skulle få velge selv hvordan hun ville markere overgangen til voksenlivet – uten å måtte gå gjennom kirkens tradisjonelle og religiøse rammer. På denne tiden var det kirken som definerte hva det ville si å være et godt menneske, og alternativer fantes ikke. Horn lovet at dersom det ikke fantes et ikke-religiøst tilbud innen datteren ble ungdom, ville han starte det selv. 

I 1951 ble de første borgerlige konfirmantene feiret i Universitetets aula i Oslo. 34 ungdommer deltok på kurs i godt medborgerskap, og markerte starten på en ny tradisjon i Norge. Dette var kontroversielt, fordi det utfordret kirkens monopol på slike seremonier. 

Likevel vokste interessen raskt, og flere ungdommer ønsket et alternativ som var tro mot egne verdier. 

Grunnlagt

Etter hvert ble Human-Etisk Forbund stiftet i 1956, og arbeidet med å spre tilbudet om borgerlig konfirmasjon til hele landet tok fart. Lokale ildsjeler over hele Norge gjorde det mulig for stadig flere ungdommer å velge en konfirmasjon uten religiøst innhold. 

I dag kalles det humanistisk konfirmasjon, og grunnideen er fortsatt å gi ungdom muligheten til å reflektere over egne verdier i overgangen til voksenlivet. 

Etablert

Humanistisk konfirmasjon har utviklet seg fra en enkelt seremoni i 1951 til en veletablert tradisjon over hele landet. Konfirmasjonskurset avsluttes med en verdig og vakker konfirmasjonsseremoni, der familie og venner samles i sin fineste stas for å feire ungdommene sine. 

I 2026 har Human-Etisk Forbund 472 konfirmasjonsseremonier fordelt på 135 seremonisteder, og i alt mer enn 13 000 konfirmanter. 

Fantastisk Vårslepp avsluttet med å hylle Nils og Rulle

av

Det var mange foreldre og besteforeldre som tok turen til Storstuggu i går kveld da Røros kulturskole arrangerte Vårslepp del to. Tema for året har vært samisk kunst og kultur. Publikum fikk oppleve flinke kulturskoleelever som viste frem hva de har jobbet med dette skoleåret. Forestillingen startet med fellesnummeret “Vindguden”. 

Underveis i forestillingen var det flere utdrag fra teaterforestillingen “Heksene” av Roald Dahl. Heksene handler om en ung gutt og hans bestemor som kjemper mot verdens hekser. I denne verden ser hekser ut som vanlige damer, men de hater barn og planlegger å forvandle alle barn i England til mus ved hjelp av en magisk eliksir. 

Forestillingen var delt i to. I pausen var det mulighet til å se på kunstutstillingen i Gropa som var laget av elever som går på kunst. Forestillingen ble avsluttet med fellesnummeret “Rossen Dajven Vuelie”, som er et bestillingsverk fra kommunen. Vuelie/joiken skal representere hele den rørossamiske regionen og er tenkt å bli en identitetsmarkør for innbyggere i hele området, både samiske og andre. Arrangementet for stort orkester er av Daniel Herskedal.

Foreldre

Foreldrene spiller en viktig rolle for arrangementet Vårslepp. Det er 30 – 40 foreldre som har vært med på et eller annet vis for å gjennomføre arrangementet. Foreldrene har blant annet i tre dager satt opp kunstutstillingen i Gropa, og de ryddet den ned igjen etter at arrangementet var ferdig i går kveld. Foreldre var også med på å hjelpe elevene med utstyr på og av scenen. 

Takk

Vårslepp 2026 ble avsluttet med at rektor Nils Grafås og teaterlærer Rulle Smit ble takket for innsatsen av kultursjef Morten Tøndel. Under kan du høre talen. 

– Det er to stykker som på hvert sitt vis har satt sitt avtrykk på kulturskolen i stort monn. To stykker som har vært særdeles sentrale for å få i stand et slik arrangement som dette. Det er også to stykker som har bidratt voldsomt mye i lokalt kulturliv utenom kulturskolen. Nå snakker jeg som de skal slutte med alt. Det tror jeg ikke at de skal. Kjenner jeg dem riktig så skal de ikke det. Takk for at dere har valgt å bruke 15 år av arbeidslivet deres til det beste for barn og unge i Røros kommune. Dere har gjort en helt formidabel innsats, og vi er veldig takknemlig for den jobben dere har gjort. Tusen takk skal dere ha, sa kultursjef Morten Tøndel i sin tale til Nils Graftås og Rulle Smit før han overrakte dem blomster. 

Også foreldregruppen ved Røros kulturskole takket Nils Graftås og Rulle Smit for innsatsen.

Trist

Det var mange i salen som syntes det var trist at Nils og Rulle slutter ved kulturskolen. Flere elever kom bort til dem etter Vårsleppet. Under kan du høre intervju med Nils Graftås og Rulle Smit etter at årets Vårslepp var ferdig. 

Her er noen øyeblikk fra Vårsleppet 2026:

Åpningsnummeret «Vindguden». Foto: Tove Østby
Gitarorkesteret med «Blues-jam I E. Foto Tove Østby
The High Fives med «Sangen om oss selv». Foto: Tove Østby
Disse elevene fremførste «Bestefar» som er pols etter Ole Jørgen Tamnes og «Nøkken danser» som er vals etter Marius Nytrøen. Foto: Tove Østby
Her fremføres «Lehtsels (Oh love). Foto: Tove Østby
Røros Skolekorps med The Muppet Show. Foto: Tove Østby
Kunstelever malte mens «Åaerjel-samieh» ble fremført. Foto: Tove Østby
Folkedansklassen danset gangar, laus og selvlaget ril. Foto: Tove Østby
Fra kunstutstillingen. Foto: Tove Østby
Fra kunstutstillingen. Foto: Tove Østby
Her fremføres «Rising Starts – New Soul. Foto: Tove Østby
Her fremføres «Should I stay or should I go. Foto: Tove Østby
«The Loner» av Gary Moore fremføres. Foto: Tove Østby
I løpet av forestillingen var dert flere utdrag fra «Heksene». Foto: Tove Østby
Forestillingen ble avsluttet med fellesnummeret «Rossen Dajven Vuelie». Foto: Tove Østby
Forestillingen ble avsluttet med fellesnummeret «Rossen Dajven Vuelie». Til musikken ble det danset Sydisdans, Tretur fra Sotra og Langedans. Foto: Tove Østby
Kunstelevene er klare for å vise frem sin utstilling i Gropa. Foto: Tove Østby
Kultursjef Morten Tøndel takket Nils Graftås og Rulle Smit for innsatsen i kulturskolen. Foto: Tove Østby

Tusen takk til kulturskolen

av

Leserinnlegg av Christian Elgaaen

Onsdag kveld fikk jeg, sammen med mange andre, oppleve Røros kulturskoles «Vårslepp» i Storstuggu. En fantastisk forestilling og kunstutstilling, med strålende prestasjoner innenfor sang, musikk, drama, dans og kunsthåndverk. 

Denne kvelden fikk barn og ungdommer vist fram det de har jobbet med og øvd på den siste tiden. De kan fryde seg over egne prestasjoner, og oppleve mestring, utvikling og fellesskap. På veien fram har de lært mye nytt, møtt både medgang og motgang og samarbeidet med andre. Gjennom arbeidet med «Vårslepp» og deltakelse på kulturskolen bygger vi enkeltmennesker og lokalsamfunn. 

Kulturskolen er en viktig arena for at barn og unge får muligheten til å skape og oppleve kunst og kultur. Kulturskolen og deres ansatte bidrar med kompetanse og er viktige samarbeidsaktører for det frivillige kulturlivet, som for eksempel kor, korps, band, folkemusikk- og dans og teater. Mye av aktiviteten her fører igjen til ringvirkninger for lokalt næringsliv gjennom blant annet arrangementer og konserter.

En god kulturskole er rett og slett positivt og viktig for både den enkelte elev og for samfunnet. Tusen takk til elever, lærere, foreldre og alle andre som gjør slike oppsetninger mulig. Det beriker oss, og gjør Røros til en enda flottere kommune.

Christian Elgaaen (SV), varaordfører, Røros kommune

Åpningsnummeret «Vindguden». Foto: Tove Østby

Ordføreropprop for nattparkert fly

av

Ordfører Sadmira Buljubasic (Ap) har gjort alvor av varslet ordførersamling for natparkert fly på Røros. I utlysningsteksten til den neste anbudsrunden på flyruta mellom Røros og Oslo er kravet om nattparkert fly på Røros tatt bort. Tidligere perioder der ruta har startet i Oslo har det vært mange innstilte fly på grunn av morgentåke på Røros. Den nye utlysningsteksten har vakt sterke reaksjoner. Nå har 24 ordførere og varaordførere sluttet seg til et opprop om dette:

Bekymring knyttet til anbudstekst for flyruten Røros–Oslo

Vi, ordførere i fjellregionen, ønsker med dette brevet å uttrykke vår bekymring for at det i anbudsteksten for flyruten Røros–Oslo ikke stilles krav om nattparkert fly. Dette er et alvorlig signal for en region som allerede er sårbar når det gjelder transport, forutsigbarhet og tilknytning til resten av landet.

Mangelen på nattparkert fly vil skape mer uforutsigbarhet for både næringsliv, pendlere og tilreisende. Et fly som starter dagen på bakken i Røros, gir en helt annen stabilitet, særlig med tanke på varierende værforhold, som hos oss kan være spesielt krevende store deler av vinteren. Når flyet ikke er på bakken fra morgenen av, er det større risiko for forsinkelser og kanselleringer. Dette rammer både arbeidsreiser og andre tilreisende.

For pendlere vil mangelen av tidlig avganger gjøre det vanskeligere å kombinere arbeid i andre deler av landet med bosetting i regionen. Dette svekker arbeidsmarkedet og gjør det mindre attraktivt å bo i regionen vår.

Næringslivet avhengig av et stabilt og forutsigbart flytilbud. Vi har et bredt marked av bedrifter som opererer nasjonalt og internasjonalt, de er avhengige av tidlige avganger for å kunne koordinere videre forbindelser. For å ha muligheten til å utvikle distriktet vårt og tiltrekke arbeidskraft er vi avhengige av stabile flyruter.

Vi vil påpeke at dette ikke bare er et spørsmål om transport, men også et spørsmål om distriktspolitikk. Et flytilbud, som vi anser for å være dårligere, vil bidra negativt til vekst og utvikling i distriktene. Det påvirker bosetting, rekruttering, næringsutvikling og muligheten for å opprettholde et levende lokalsamfunn.

Vi ber derfor departementet om å revurdere anbudsteksten og sikre at kravet om nattparkert fly på ruten Røros–Oslo blir opprettholdt. Dette er et nødvendig grep for å sikre forutsigbarhet, trygghet og utviklingskraft i regionen vår.

Ordførere og varaordførere i Røros, Holtålen, Os, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Rendalen, Rennebu, Oppdal, Midtre Gauldal og Melhus.

Bekymret for videregående

av

Ordfører Sadmira Buljubasic (Ap) ønsker et bredt samarbeid for å bevare Røros videregående skole. Små årskull de neste årene gjør at antall videregåendeelever blir redusert med 2000 for hvert årskull. Arbeidet er i gang for å finne ut hvordan videregående i Trøndelag skal slankes. Det er aktuelt å slå sammen noen skoler, og legge ned andre.

I går var ordføreren og flere fra kommuneledelsen til stede i et folkemøte på Gauldal videregående skole. Fra Rørosregionen møtte i tillegg til kommuneledelsen, representanter fra næringslivet og representanter fra skolen.

Røros videregående skole er en viktig grunn til at mange ungdommer blir i kommunen til de er 18 – 19 år. Om skolen skulle bli nedlagt vil det få konsekvenser for mye av det som foregår i Røros kommune. Næringslivet og det offentlige vil trolig få større utfordringer med å rekruttere nye arbeidere. Idrett og kultur vil også bli rammet av at enda flere forlater kommune når de er 16 år gamle.

Nedgangen i antall elever i Trøndelag de neste årene tilsvarer elevtallet ved to store, eller over ti små, videregående skoler.

Slik presenterer fylkeskommunen tiltakene som vurderes:

Samle tilbud på færre steder: I stedet for å fordele tilbudene utover mange skoler med få elever på hvert sted, kan vi samle dem. Da sikrer vi at klassene starter opp, og at skolene får fulle klasser og gode fagmiljøer. 

Slå sammen skoler administrativt: Der elevnedgangen er mellom fem og ti prosent, kan to skolesteder få felles ledelse og rektor. Da kan skolen dele på ressurser og lærere, og sammen tilby flere fag. Dette blir spesielt viktig fram mot 2040. 

Skolenedleggelser: Når elevtallet i en region reduseres dramatisk, blir det mye ledig areal som ikke blir brukt. Det er dyrt å drifte og varme opp bygninger med flere tomme rom. Pengene kan i stedet brukes på lærere og god opplæring. En betydelig elevtallsreduksjon i en region vil også føre til få tilbud per skole og små fagmiljø. I noen regioner kan det derfor bli nødvendig å legge ned skolesteder og samle elevene ved færre skoler. Dette gir en mer stabil og forutsigbar skole- og tilbudsstruktur for ungdommene og arbeidslivet. Trøndelag sør er en av regionene der skolenedleggelse vurderes.

Kampen for Røros VGS er i gang

av

Vegard Iversen direktør for kompetansen i Trøndelag Fylkeskommune er ute på turné i Trøndelag for å informere om at det blir nedskjæringer for de videregående skolene i årene som kommer. Bakgrunnen for dette er de små ungdomskullene som skal inn i skolene i tiden fremover. Kampen er i gang for å beholde Røros Videregående skole.

På et folkemøte på Gauldal Videregående skole i går kveld var en tredjedel av de fremmøtte fra Røros, og 90% av spørsmålene fra salen kom Fra Rørosdelegasjonen. Rektor Martin Løvø er glad for engasjementet for Røros VGS.

Det blir folkemøter også i de fire andre regionene i Trøndelag. Møtet i Gauldal i går omfattet regionen Trøndelag sør, som består av kommunene Røros, Holtålen, Midtre Gauldal, Melhus, Rennebu og Oppdal. I dette området vil trolig en av de videregående skolene bli nedlagt innen 2040.

–  Vi står foran viktige valg for videregående opplæring i Trøndelag. Derfor ønsker vi bred involvering for å finne gode løsninger som sikrer elevene best mulig kvalitet innenfor de rammene vi har, sier Vegard Iversen, direktør for kompetanse.

Bevilgningen fra staten til de videregående skolene er fundert i en fastpris pr. elev. Med lavere elevtall får fylkeskommunen redusert sine inntekter, og da må det også kuttes i kostnadene. 

Det ligger i kortene at det vil skje store forandringer over hele linja, og noen videregående skoler vil bli nedlagt. Dette vil forsterke seg i årene som kommer, endringene er allerede i gang.

Oversikt over folkemøtene:  

  • 4. mai kl. 18-20: Region Trøndelag sørvest, Hjorten hotell, Hitra. 
  • 5. mai kl. 18-20: Region Trøndelag sør, Gauldal videregående skole. 
  • 6. mai kl. 17-19: Region Trondheim, Quality hotel Panorama, Tiller. 
  • 7. mai kl. 17.30-19.30: Region Fosen, Ørland kysthotell. 
  • 11. mai kl. 17-19: Region Namdal, Scandic Rock City, Namsos. 
  • 12. mai kl. 17-19: Region Innherred og Værnes,  Scandic Stiklestad. 

Fram mot 2040 blir det cirka 2000 færre 16-18-åringer i Trøndelag.  Dette er like mange elever som det går ved til sammen to store, eller over ti små, videregående skoler. Flere steder vil det bli kamp om å beholde skolen.

Et galleri med sjel

av

Førstkommende helg er det klart for årets vårutstilling hos Galleri Kårstuggu på Orvos. Det er Merita Thoralfsdatter Reinaas som er gjesteutstiller. Oddvar Siksjø sine malerier blir også stilt ut. Utstillingen har fått navnet “Lyset vi ikke ser”. 

Hør intervju med Merita Thoralfsdatter Reinaas, Oddvar Siksjø og Anne Åssveen.

Merita Thoralfsdatter Reinaas jobber som freelance billedkunstner. Hun synes hun er heldig som får komme til Kårstuggu, et galleri med sjel. 

– At bildene mine får lov å komme til sin rett her, det er fint altså, sier Merita Thoralfsdatter Reinaas. 

Figurativ kunstner

Hun er en figurativ kunstner som jobber i blandede teknikker. Bildene forteller sin historie, og blir til i en spontan prosess. Kunstneren synes det er en vanskeligere prosess å gi bildene tittel. Tittelen kommer etterpå. 

– Jeg er en formidler av uttrykk, følelser og stemning. Og legger mye vekt på det å jobbe med øynene i et bilde, for eksempel for å skape det riktige uttrykket. Dersom jeg har de store bildene mine med øyner som skal komme tydelig frem i et uttrykk, jobber jeg mye med. Så det skifter litt i teknikkene mine ettersom hvor små bildene er og hvordan streken blir i et 0,01-penn, for eksempel mot at du er oppe i størrelse store bilder, sier Thoralfsdatter Reinaas. 

Hun er 63 år gammel, og har jobbet et langt liv i helsevesenet. Siden tidlig 2000-tall har Merita Thoralfsdatter Reinaas holdt på med kunst, men har ikke hatt god nok tid til å holde på med det fordi hun jobbet mye. Men de siste årene har hun fått bedre tid til kunsten og kommet enda mer ut med kunsten sin. 

– Jeg har tid til å jobbe med bildene mine på en helt annen måte. Det er fint, sier kunstneren. 

Hun har vært på utstillinger mange steder. Og henter inspirasjon også fra andre kunstnere. Å være freelancer kunstner er et ganske ensomt yrke. Man jobber mye for seg selv. 

Røros

Merita Thoralfsdatter Reinaas har et godt forhold til Røros. Hun har vært mye her siden 1980-tallet. 

– Jeg er fra Trondheim, men Røros er min andre hjemby. Jeg er veldig glad i Røros. Naturen og folket. Jeg har veldig mange gode minner herfra, sier hun. 

Merita Thoralfsdatter Reinaas håper mange finner veien til Kårstuggu og utstillingen i helga slik at hun kan formidle kunsten sin til andre, og vise frem det hun har. Kunstneren selv blir å treffe i galleriet under utstillingen. 

Rød traktor

Oddvar Siksjø skal også stille ut sine malerier i Kårstuggu på gården. Han stiller ut i stilen som han er kjent for med jordfager og litt vinter. 

Oddvar Siksjø har noen nye bilder som skal være med på utstillingen. Han har malt mange bilder med gamle røde traktorer på. Det blir med et nytt bilde med en slik traktor. Det blir også abstrakt med halvrøff natur i jordfarger. 

13 år med Galleri Kårstuggu

Det er Anne Åssveen som driver Galleri Kårstuggu. 2026 er det 13. året med utstilling i galleriet. Noen år har det vært flere utstillinger, de siste årene har det vært en utstilling i året. I år ble det vårutstilling. Det har også vært sommerutstillinger. 

– Er veldig glad for å ha fått Merita fra Trondheim til å være med og vise oss alle de uttrykksfulle bildene sine. Det er virkelig en opplevelse for oss, sier Anne Åssveen. 

I årenes løp har det vært flere kunstnere som har vært utstilt i Kårstuggu. 

– Når vi startet tenkte vi at dette kunne være et springbrett for lokale kunstnere som hadde lyst til å prøve å ha utstilling, og som kanskje i utgangspunktet tenkte at de ikke torde å gjøre det. Men det er såpass uhøytidlig her at det er flere som tørr, og fortsetter og Mala etterpå, så det er jo veldig positivt, sier Anne Åssveen. Hun legger til at de også har hatt proffe kunstnere i Galleri Kårstuggu, blant annet Justin Chirico. En amerikansk kunstner som er kompanjongen til Vebjørn Sand. Ellers har det vært mest lokale kunstnere eller som har hatt tilknytning til Røros. Vegar Moen, som er en landskjent fotograf, var utstilt et år. De har hatt både proffe og rene amatører på besøk i Kårstuggu. 

Galleri Kårstuggu både høres koselig ut og er koselig. 

– Vi prøver å ha det uhøytidlig. Det er jo et gammelt hus og det får vi ikke gjort noe med. Kanskje de som er litt eldre kjenner seg igjen slik var det hjemme når de vokste opp også, så slik sett så er det jo greit, sier Anne Åssveen.