Gunnar Borgos får Røros kommunes miljøpris 2025

Pressemelding fra Røros kommune:

Røros kommunes miljøpris skal gå til noen som med sin innsats for klimaet og miljøet i vår kommune fremstår som et godt eksempel for andre. Med innsats for miljøet menes tiltak som kan gjøre vårt miljø bedre gjennom for eksempel bevaring og tilbakeføring av biologisk mangfold og verdifull natur. I år har formannskapet vedtatt at prisen går til Gunnar Borgos for hans sterke engasjement for vern av naturområder.

Faglig formidling og aktiv deltakelse

Gunnar Borgos er en engasjert naturverner fra Røros, som gjennom flere tiår har vært en sentral skikkelse i arbeidet for å bevare norsk natur. Hans innsats spenner fra faglig formidling som biologilærer, til aktiv deltakelse i verneprosesser og politiske debatter. Engasjementet til Gunnar var godt synlig allerede i studietida, da han sammen med Reidar Elven bidro til boka Femundsmarka – Gutulia, som inngår i serien Norges Nasjonalparker. Dette arbeidet markerte starten på hans engasjement for vern av naturområder. Han har hatt et nært forhold til Øvre Glomma og var en viktig kunnskapsleverandør under forarbeidene til opprettelsen av Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde, et område kjent for sin urørte vassdragsnatur og fjellbjørkeskog.

Gunnar Borgos har gjort et formidabelt arbeid over tid for bevaringen av verdifull natur. Hans engasjement og kunnskap har satt et viktig preg i arbeidet med å verne naturområder. Røros kommune gratulerer med velfortjent miljøpris!

Klar med ny sofakamp

Lise Krokan Kverneng går løs på en ny sesong med Sofakampen. De som er gjengangere kommer til å kjenne seg igjen også i årets utgave. Det er etablert 150 poster i Røros, som er registrert som turmål. De som besøker turmålene registrerer seg i sofakampen, og på bakgrunn av antall besøk gir SMN penger til gode formål. De som gikk turer i 2024 bidro til at Gjøsvika sykehjem får 61.270,- kroner, som skal brukes til å friske opp Sansehagen. 

Pengene som kommer inn i årets sofakamp går til turutstyr til skolene i Røros. For hvert besøk på en av postene i Sofakampen bidrar SMN med 1 krone.

Lise Krokan Kverneng intervjuet av Tore Østby

Sofakampen kom i stand etter initiativ fra Eivind Langset i SMN og daværende folkehelsekoordinator i Røros kommune, Frode Bukkvoll, for sju år siden. Den gangen hadde de to tro på ideen, men forventet ikke at dette skulle bli så stort som det har blitt.

Eivind Langseth intervjuet av Tore Østby
Rektor ved Røros skole Ingvild Prøsch Moen gleder seg over at sofakamppengene i år går til turutstyr til skolene. Sofakampgeneral Lise Krokan Kverneng og initiativtaker Eivind Langseth håper mange kommer seg opp av sofaen, og besøker postene. Foto: Tore Østby
Sadmira Buljubasic tar imot sjekken på vegne av Gjøsvika sykehjem fra Eivind Langseth i SMN. Foto: Tore Østby

Tror ikke på samarbeidsregjering uten flertall 

Arbeiderpartiets tredjekandidat i Sør-Trøndelag, Isak V Busch, håper på rødgrønt flertall etter valget i høst. Dersom det ikke finnes et flertall å samle i en Regjering, bør Arbeiderpartiet regjere alene slik som nå.

I den inneværende perioden har Arbeiderpartiet først regjert sammen med Senterpartiet i en mindretallsregjering, og på slutten har Arbeiderpartiet regjert alene. Rørosordføreren mener både partiet og landet er best tjent med et samarbeid med flere partier i Stortinget, om det ikke lykkes å danne en flertallsregjering.

Isak V. Busch intervjuet av Tore Østby

I de siste meningsmålingene varierer det mellom rødgrønt og borgerlig flertall. Om det ikke blir et rødgrønt flertall, blir det naturligvis en regjering der Arbeiderpartiet ikke er med. Det begynner å bli lenge siden det kom en meningsmåling for Sør-Trøndelag. I de siste som har kommet, ligger Isak V. Busch, som tredjekandidat an til å komme inn på Stortinget. Det er ikke valg før i september, så mye kan skje enda.

Wizrd kommer tilbake til Ungdommens Hus

Wizrd kommer tilbake til Ungdommens Hus Røros torsdag 22. mai. Siden opprettelsen har WIZRD vist seg å være et band som opererer utenfor genre-definerende linjer,og de flytter grenser ved å blande de mer interessante aspektene av sjangre som rock og pop sammen med jazz og prog. 

– Bandet hadde en fantastisk konsert hos oss i 2022, og debutplata ble nominert til Spellemann i katagorien rock. Nå har de sluppet ny skive og tar med seg den til Røros. Kvartetten som ble dannet på Jazzlinja i Trondheim, er alle noen av de dyktigste og mest allsidige musikerne på sine instrumenter vi vet om, sier avdelingsleder for Ungdommens Hus Røros Ove Testad. Han legger til at Wizrd er et band som bør oppleves live for å oppleve fantastisk samspill og den gode musikken. En herlig blanding av rock, prog, pop og jazz.

Bandets spellemannsnominerte debutalbum «Seasons», ble sluppet i 2022 til strålende kritikker i inn-og utland. På andrealbumet, “Elements”, har WIZRD dypdykket i ukjente musikalske farvann. De har eksperimentert med nye stilarter, friske melodiske retninger, samtidig som de introduserer norske tekster.

«Elements» ble innspilt i det legendariske Athletic Sound studio i Halden, sammen med studioguru Dag Erik Johansen. Selv om utrykket er eklektisk, låter det umiskjennelig WIZRD. 

«Elements» ble gitt ut 6. desember på fysisk og digitalt format på Karisma Records. 

– Dette blir siste konsert på Ungdommens Hus Røros før sommerferien. Vi håper mange med sansen for De Gode Konserter tar seg turen innom oss, sier Ove Testad.

WIZRD er:

Hallvard Gaardløs – bass og vokal 

Karl Bjorå – gitar og vokal 

Vegard Lien Bjerkan – tangenter og vokal 

Axel Skalstad – trommer

Wizrd. Foto: Eirik Havnes

Russefeiring på stram line

Årets russefeiring er en ballansegang på stram line. I går var det eksamen som varte til klokken 14 for flere av dem. Så var det tur til Lerkendal, og i dag var det russetog like etter at folketoget hadde kommet i mål. På en plakat bar russen om unnskyldning for dårlig russetog på grunn av examen dagen før. Det ble likevel et fint russetog, og veldig mange hadde møtt opp for å se avgangselevene rulle og gå gjennom gatene.

Russetoget 2025

Savner Røros ekstra mye på nasjonaldagen

Nagga Hailemichael feirer nasjonaldagen sammen med andre nordmenn i Kenya. Han befinner seg nå i Kenya, etter en dramatisk flukt fra Etiopia. I TV-vinduet kan du se bilder fra toget med mennesker og kameler.

Feiring av 17. mai i Kenya

Nagga Hailemichael ble sendt ut av Norge 29. januar, etter å ha levd 23 år i Rørosområdet. Han var da godt integrert i Rørossamfunnet og drev et lit gårdsbruk i tillegg til egen næringsvirksomhet i Høsøien.

Nagga Hailemichael fikk et nytt brutalt møte med landet han rømte fra for mer enn 30 år siden. Etter noen dager i Etiopia, ble han hentet av to menn i sivile klær på hotellet der han var plassert. De tok ham med på en kjøretur, der det fremkom trusler. Så ble han revet ut av bilen på et øde sted og mishandlet.

Nagga Hailemichael flyktet da fra Etiopia for andre gang, og en dramatisk flukt endte i Kenya, der han nå befinner seg. Han har sendt denne hilsen til venner i Rørosområdet.

Talemelding fra Nagga Hailemichael på nasjonaldagen.

Strålende feiring av nasjonaldagen

Folk på Røros våknet til en litt kjølig dag, med tykt skydekke over staden, men da 17. maitoget startet sin mars var himmelen blå og solen skinte. Som vanlig var det massiv oppslutning og 17. mai-arrangementet på Roros. I TV-vinduet kan du se årets tog marsjerer gjennom Flanderborg. Gratulerer med dagen!

Video: Tore Østby

En million ekstra til Røros i landbruksoppgjøret

Årets jordbruksoppgjør ble klart i ettermiddag. I oppgjøret kom det 1 million kroner til verdensarven Røros bergstaden og Circumferensen:

– Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på Røros bergstad og Circumferensen. Dette er en del av verdens felles arv. Landbruket har hatt stor betydning for verdensarvstatusen, og jeg er glad for at vi kan sette av penger til dette i jordbruksoppgjøret, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen til Rørosnytt.

Tilskuddet til Røros trekkes fram i Regjeringens pressemelding om landbruksoppgjøret. I følge Regjeringen gir årets jordbruksavtale 310 millioner kroner til ordninger med klima- og miljøeffekt i Norge. 

– Det haster med å kutte utslipp, og alle bransjer og næringer må bidra. Jordbruket er godt i gang med å kutte utslipp, og i årets jordbruksoppgjør styrker vi dette arbeidet, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Staten og Norges Bondelag ble i dag enige om årets jordbruksoppgjør.

Jordbruk står for omtrent 9,5 prosent av Norges klimagassutslipp. I 2019 inngikk staten og jordbruket en klimaavtale. Målet er å redusere utslipp og øke opptak av karbon fra jordbruket fram mot 2030. De konkrete tiltakene kommer i de årlige jordbruksoppgjørene.

I årets avtale er det satt av 310 millioner kroner ekstra til ordninger som bidrar til klima- og miljøtiltak. I tillegg er det lagt en plan for økte utslippskutt fra jordbruket frem mot 2030.

– Norske bønder forvalter områder med store naturverdier. Tiltakene vi har landet sammen med jordbruket i årets avtale legger til rette for en rekke viktige miljø- og kulturmiljøtiltak og større utslippskutt fra jordbruket i tiden fremover, sier Bjelland Eriksen.

Regjeringen øker støtten til ordninger med klima- og miljøeffekt med 3 prosent. Pengene skal gå til en rekke formål, som miljøvennlig spredning av gjødsel, klimarådgivning, gjenåpning av bekker som har vært lukket og soner for bier og andre pollinerende insekter.

Dette er noen av tiltakene:

  • 40 millioner kroner til målretta klima- og miljøtiltak over regionale miljøprogram i jordbruket. Ordningen bidrar både til mindre utslipp til luft og vann, og til natur og kulturmiljø.
  • 10 millioner kroner ekstra til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL-ordningen), med vekt på tiltak for å bedre tilstanden i Oslofjorden.
  • 7 millioner kroner i økt støtte til å levere husdyrgjødsel til biogass.
  • 27 millioner kroner til klimarådgivning for bønder
  • 7 millioner kroner til en ny nasjonal tilskuddsordning til setre med melkeproduksjon, 9 millioner kroner til tiltak i beiteområder og 1 million ekstra til fjellandbruket.
  • 1 millioner kroner til verdensarvområdet Røros bergstad og Circumferensen
  • For å nå målet om 10 prosent økologisk jordbruksareal innen 2032 øker tilskuddene til økologisk korn, melk og grønt. I tillegg blir det satt av 2 millioner kroner til Landbrukets økoløft.

Tilgivelse, ikke tillatelse

Leserinnlegg fra Stein Petter Haugen – Kommunestyrerepresentant Røros:

Den 15.5.25 hadde planutvalget i Røros Kommune en sak på bordet. Saken gjelder en omlegging av en vei i Vintervollia. Kort sagt så er det en liten del av en vei som ikke er i tråd med den reguleringsplanen som tiltakshaver fikk innvilget.

Man kan mene hva man vil om reguleringsplaner og hyttebygging. Imidlertid må man forvente at tiltakshavere forholder seg til den reguleringsplanen som de har fått godkjent og ikke endre noe på den i ettertid. Dette gjelder uansett omfanget av endringene eller om du heter Jørgen hattemaker eller kong Salomon. Lovvarket skal være lik for alle.

I planutvalget ble det argumentert med at endringene var av liten og ubetydelig karakter eller størrelse og at naturinngrepene ikke er større etter at veien ble lagt om. Det er meget mulig den argumentasjonen er riktig, men det er fortsatt en endring i forhold til innvilget reguleringsplan. Da spiller det forsåvidt ikke hvor liten endringen er. Poenget er at det fortsatt er en endring. Det minste man kan forvente er at en regulant forholder seg til det som er vedtatt av kommunestyret.

I de fleste reguleringssaker så får man beskjed fra de som er for at man må forholde seg til de faglige rådene man får fra statsforvalter og kommunens faglige råd. Det har man ikke gjort i denne saken. Spørsmålet blir hvorfor man ikke har gjort det i denne saken. 

Til slutt så vil jeg si at dette ikke er et forsøk på å få omgjort vedtaket om reguleringsplanen som er vedtatt eller å lage trøbbel for regulanten. Det jeg er mer bekymret for er hvor mange slike saker vi vil få etterhvert og om dette vil skape presedens. Hvilke signal dette sender om at det bare er å endre litt på vedtatt reguleringsplan og du får tilgivelse i ettertid. Når man har gitt tilgivelse til en, så må man gi tilgivelse til de kommende sakene også Tilgivelse skal ikke være basert på hvem du er.

Stein Petter Haugen

Kommunestyrerepresentant Røros