Trøstet, gledet og mettet med smultring

Torsdag, fredag og lørdag i martnasuken var natteravnene ute å gikk. Hver kveld var det to vakter. Den første fra klokken 20.00 – 22.30, og den andre fra klokken 22.30 – 01.00. På den første vakten torsdag kveld var det seks personer som gikk natteravn. På slutten av vakten var det en hendelse der de fikk ambulansehjelp. 

– Der hadde vi nok klart å ordne opp, men vi var så heldig at ambulansen var der og fikk hjelp av dem. Det var de som ville ta med personen til legevakten, sier Oddny P. Solbakk, som var sjef for natteravnene på denne vakten. Hun legger til at det var veldig fint at det var såpass mange natteravner denne kvelden. Hun ønsker masse flere folk til å være med å gå natteravn på Røros. 

Når det er så mange som seks natteravner har de mulighet til å dele gruppen i to slik at de kan gå på to områder samtidig. 

– Hadde vi ikke gjort det nå så er det ikke sikkert at vi hadde fått med oss den hendelsen som skjedde. Og hvordan det hadde blitt med den personen som lå der i den iskalde snøen, det tør jeg ikke å tenke på. Men ellers har det vært ganske rolig. Men akkurat denne hendelsen satte oss et lite støkk, sa Oddny P. Solbakk da torsdags kveldens første vakt var ferdig. 

På denne vakten var natteravnene heldigvis seks stykker, men de pleier ikke å være så mange. De pleier å være tre personer. I martnan er det mye som skjer rundt omkring. Elva er også skummel. 

Natteravnene er innom skolegårdene på Røros skole. Foto: Tove Østby

Natteravnene startet fra BUA klokken 20. De gikk ned Bergmannsgata, om Kjerkgata, inn mot skolen, over Øra, til Bowlingen. Da det var seks personer på vakt gikk noen tilbake under brua og noen gikk gangveien. Natteravenen var innom Bergstadens Hotell, deretter gikk de forbi banken og rundt omkring i sentrum. I martnan er de også innom Teltet for å sjekke og vise at de er til stede slik at folk vet at de er der. 

Natteravnene tar turen innom utestedene og vaktene slipper dem inn. 

– Vi går forbi alle køer og rett inn for å passe på og sjekke at det er ok da. At de som er der er de som skal være der. Og vi får oss litt varme, sier Oddny P. Solbakk. 

Om sommeren går natteravnene også til Doktortjønna og Løkjsetra. 

Oddny P. Solbakk forteller at de har en veldig god tone/samarbeid med både politiet og vaktene på utestedene. 

Hjertebarn

Det  er sosialt å være natteravn. Oddny P. Solbakk har gått natteravn siden 2015 og synes det er kjempesosialt og fantastisk. Hun treffer nye folk. På torsdag møtte hun tre nye som hun aldri har snakket med før. Det er en fin måte å bli kjent med mange nye personer på.. Natteravn er Oddny sitt hjertebarn. 

– Jeg synes det er så viktig å vise ungdommen og Røros at vi er her for dem og at vi er tilgjengelig for å gi ungdommen en trygg plass. Så jeg ønsker fortsatt at dersom vi får med  alle sammen i 7., 8., 9. og 10. trinn til å gå ei vakt hver, så kan vi gå hver helg, sier Oddny P. Solbakk. 

Anette Myran har vært natteravn tidligere og har startet igjen nå. Hun synes det er viktig at natteravnene vises, spesielt med rundene de går for ungdommen som er ute å ferdes på kveldstid, og skulle det skje noen ting så vises de godt og ryktet går når natteravnene er ute. 

– Det er veldig viktig å være der for ungdommen, dersom de skulle havne i en situasjon som de ikke klarer å håndtere selv, så får de hjelp, sier Anette Myran. 

Christina  N Borgos var natteravn for første gang på torsdag. Hun synes at kvelden var interessant. Det var et samhold blant de som gikk. Det var godt å se at ungdommene satte pris på natteravnene, at det var så mange som passet på dem. 

– Det var trivelig, sier Kristina N. Borgos. 

Hun valgte å bli natteravn etter en oppfordring på et foreldremøte til 7. trinn. Det var tre foreldre fra 7. trinn som var med å gå natteravn på den første vakten på torsdag. I tillegg kom det ei fra 7. trinn på andre vakt på torsdag, og ei som gikk på lørdag kveld. 

– Så 7. trinn er godt representert som natteravn under martnan i år, og det er vi veldig glade for, sier Christina N. Borgos, som kommer til å gå natteravn senere også. 

Menn på laget

Det ønskes flere karer som natteravn. På den første vakten torsdag var det fem kvinner og en mann. Det er ofte kvinner som går natteravn. Kristian Hansen var mannen som var med. Han har gått natteravn tidligere, og ønsker at flere karer skal bli med å gå natteravn. 

– I kveld var det en del som skjedde, så det er virkelig godt behov for dette tilbudet på Røros også, Kristian Hansen. 

Allerede på fredag var det flere menn som var med å gikk natteravn. På fredagens førstevakt var det Oddny P. Solbakk og fire karer og på siste vakta hadde hun med seg tre karer og ei kvinne.

Smultring

Natteravnene er kjent for å ha med drops når de er ute og går. Under Rørosmartnan har de med smultringer, det er kjempegodt og noe som alle liker. Natteravnene får smultringene fra Smultringhuset midt i Bergmannsgata. Det er smultringer som ikke er blitt solgt i løpet av dagen, og som hentes etter klokken 17. 

– Vi har gitt ut noen i kveld til noen som var litt triste, noen som var veldig glad, og noen som trengte den for å bli mett. Det er kjempefint, sier Marte Nilsgård Øiseth. 

Når natteravnene kommer bort til ungdommene blir de glade. 

– Både eldre og unge blir glade når de ser oss. De kan for eksempel si: Så fint at noen passer på meg. De setter stor pris på at vi er ute å går. Vi er der for alle, men i hovedsak de under 18, sier Oddny P. Solbakk, som gjerne vil ha med flere på natteravnlaget. 

– Målet er ut å gå for å gjøre Bergstaden til et trygt og godt sted å være, sier Oddny P. Solbakk. 

Natteravnene starter fra BUA. Foto: Tove Østby

Mangel på helvetesildvaksine

Det er for tiden ikke mulig å anskaffe vaksinen Shingrix mot helvetesild i Norge. På grunn av stor etterspørsel, klarer ikke produsenten å lage nok vaksiner. Svært mange personer har tatt kontakt med legesenteret og helsestasjonen i Røros for å bestille vaksinen uten å få noen Dato for når de får vaksinen.

Vaksinen forventes å komme til Norge igjen på slutten av mars, så den som ønsker vaksine må vente til siste del av mars med å ta kontakt med legesenteret/helsestasjonen for bestilling av helvetesildvaksine.

– De som kommer til å prioriteres for å få vaksinen, er personer i risikogruppene og de som venter på dose to. Det er fastlege eller spesialisthelsetjenesten som vurderer om personer er i risikogruppen. Disse gruppene bes å ta kontakt med fastlege for å få resept på vaksinen. Vaksinen settes på Røros helsestasjon. For den øvrige befolkningen som ønsker vaksinen, ber vi om at man venter med å bestille seg time for vaksinering ved helsestasjonen til etter påske. For personer som har fått første dose av vaksinen, er det ingen risiko at det går mer enn to måneder (som er anbefalt intervall), før man får andre dose. For personer som ikke tilhører risikogruppene, kan det godt gå inntil ett år før man får dose to, sier kommuneoverlege Marius Kaland og avdelingsleder helsestasjonen, Bjørg Todalshaug.

Takk for i år!

Leserinnlegg av Jon Anders Kokkvoll

Det ble en liten vinterolympiade – i vår egen fjellregion.

«Femundløpsregionen» har summet av liv, bjeff, spenning og ekte vintermagi. Til tross for minusgrader ned til under 30 spek har folk strømmet til langveisfra for å oppleve Femundløpet – som deltakere, heiagjeng og publikum med varmputer i votter og sko – og sammen har de skapt en folkefest som viser hva regionen vår får til når vi drar i samme retning.

Det ble en hektisk og fartsfylt uke med konkurranser i flere distanser, fra 12 kilometer i årets nyvinning Femundløpet Challenge til den lengste klassen på 650 kilometer. Spennet er stort – både i alder, ambisjoner og erfaring – men fellesskapet rundt løypene er det samme.

Hundene og kjørerne stjeler ofte rampelyset, og det med god grunn. Det er de som fyller løypene med fart, spenning og sterke øyeblikk. Samtidig vet vi at bak hvert eneste spann som legger ut fra startstreken, står et omfattende apparat av mennesker h som gjør det hele mulig. Uten denne innsatsen – intet Femundløp. Og ikke å forglemme tid og ressurser utøverne legger ned over tid for å stille på startstreken. 

Bak kulissene finner vi kjørernes egne støttespillere og et bredt lag av dedikerte bidragsytere: handlere som sørger for flyt på sjekkpunktene, sjåfører som frakter utstyr og mannskap, veterinærer som ivaretar hundenes helse, og kommuner, partnere og sponsorer som legger til rette for gjennomføringen. I tillegg kommer funksjonærer, løypekjørere og trafikkvakter – og ikke minst en imponerende hær av frivillige som tar på seg små og store oppgaver på Røros, langs løypa og ute på sjekkpunktene.

Omfanget er betydelig. Det kreves et helt maskineri av kompetanse, samarbeid og gjennomføringsevne for å skape den folkefesten som hvert år samler regionen rundt start og mål. Tallene sier sitt:

• Et unikt regionalt mediatrøkk på Liverace.no med nærmere 2,5 millioner sidevisninger og rundt 300 000 unike følgere
• Økende antall samarbeidspartnere
• 157 deltakere og deres handlerteam
• 1188 hunder – pluss reserver – dette er de ekte heltene
• 891 frivillige
• 19 internasjonale løpsveterinører
• 12 land representert
• Yngste deltaker 8 år – eldste 74 år
• 5 konkurranseklasser
• Over 12 000 merkestikker langs løypene

Kort sagt: en liten vinterolympiade – midt i vår egen fjellregion.

Hver februar forvandles området vårt til et internasjonalt møtested. Lokale skoleklasser står side om side med tilreisende fra både Norge og resten av verden – samlet rundt opplevelsen av Femundløpet. De vet at vinteren her kan by på alt fra gnistrende sol og nesten påskestemning til bitende kulde og krevende forhold. Nettopp det er en del av identiteten.

I år har naturkreftene vært på vår side. Rikelig med snø, mange solfylte dager og temperaturer som har gitt faste og raske løyper, har skapt gode rammer for både deltakere og publikum – enten man fulgte dramaet i gatene på Røros eller ute langs løypa.

En stor og varm takk går til alle som har bidratt – små og store, frivillige og profesjonelle – og som har fylt uka med liv, engasjement og idrettsglede.

Gratulerer med en strålende gjennomføring. Vi gleder oss allerede til neste gang startskuddet går, kulda biter – og hele regionen igjen samles rundt vinterens vakreste eventyr: Femundløpet 2027.

Helt til slutt – mange takk til alle dere som har bidratt over år med å løfte Femundløpet til en robust og samlende merkevare – som har befestet seg som verdens største sledehundeløp med de beste utøverne som setter dyrehelse og hundene først før de tellende resultatlistene. 

Lykke til videre!

Jon Anders Kokkvoll

Avtroppende daglig leder

Løpsbilde Foto: Femundløpet

Skal representere Røros

Torsdag 12. februar ble årets UKM arrangert på Ungdommens Hus Røros. Nå er det klart hvem som skal representere Røros kommune på UKM Regionfestival Trøndelag – Ørland 17. – 19. april:

Scene:

Kjerstin Johanna Haanæs Häggblom – gitar og sang

Isak Sandkjernan – gitar (selvkomponert låt) 

Synne Reiten – sang

Erica Gullerud – sang

Kaisa Olivia Berger – sang

Black Blizzard – band (Hermann August Moan Hansen – trommer, Thorvald Moan Hansen – gitar, Ole-Tobias Engan Testad – bass og Synne Reiten – sang)

Kristine Tronsmo Gjemse – sang og piano, Milka Oja Nieminen Hage – sang og Eivind Kulseth Hermansen – trommer

Utstilling:

Ingrid Morgestad – hekling

Mariia Neduzha – tegning

Anna-Jertine Evavold – maleri

Wenlu Ouyang – maleri og tegning

Utstilling. Foto: Tove Østby

Mann pågrepet etter salg av narkotika

Like etter midnatt natt til i dag meldte en vekter på Vertshuset Røros om en person som de mistenker for å selge narkotika. En politipatrulje kontrollerte vedkommende, og en mann i 20 – årene anmeldes for besittelse av narkotika. Patruljen tar beslag i noe som de mistenker er ulovlig stoff.

Savnede 17-åringer i god behold

Det ble satt i gang leting etter to 17 år gamle gutter som er på tur i nordre deler av Femunden da de ikke svarte på mobiltelefon. De savnede ble funnet av besetningen på et SAR Queen redningshelikopter. Helikopteret landet ved 17.åringene, som viste seg å ha det helt fint. Det hadde gått tom for strøm på mobiltelefonene. Helikopteret forslot stedet og aksjonen ble avsluttet.

Åpent nettmøte med Nagga

Støttegruppen for Nagga Hailemichael inviterer til åpent nettmøte på Røros videregående skole klokken 15 i dag. Det er medlem i støttegruppa Lemma Dersta som har tatt initiativet til møtet.

Nagga Hailemichael lever på flukt i Kenya etter at han ble kastet ut av landet med makt. Nagga befinner seg nå i Kenya, etter å ha rømt fra Etiopia for andre gang. Denne gangen skjedde det etter at han ble truet og mishandlet kort tid etter at norsk politi satte ham igjen på flyplassen i Etiopias hovedstad Addis Abeba.

Nagga Hailemichale kom til Norge for 23 år siden, etter å ha vært på flukt siden 1991. Dagens møte markerer at det har gått et år siden tvungen deportasjonen.

– I forbindelse med årets RørosMartnan, inviterer vi dere til et folkemøte klokka 15 i dag i kantina til Røros videregående skole. Der skal vi få høre en appell fra Nagga og oppdatere om situasjonen og den kommende rettssaken. Denne brutale historien kan vi ikke la gå under radaren før vi har prøvd saken i retten, sier Lemma Desta.

Lemma Desta intervjuet av Tore Østby

Skal vi la en nabo kjempe mot fjellet alene?

Av Lemma Desta , på vegne av støttegruppa til Nagga

I 23 år har Nagga Hailemchael vært en del av livet her i regionen. Han kjenner vinteren, jorda og menneskene på Røros. Likevel står han nå i en livskamp mot det norske systemet som krever både enorme krefter og en prislapp på 200 000 kroner. Har vi som lokalsamfunn råd til å se på at en av våre egne blir knust av statlig makt?

Naggas situasjon minner meg om kampen mellom David og Goliat. Det er en treffende beskrivelse. På den ene siden står en selvlært, traumatisert mann som bare ønsker ro i sjelen og retten til sin egen historie. På den andre siden står statens samlede makt, som for 23 år siden satte et stempel på ham som «ikke troverdig» – en merkelapp han har måttet bære som en tung bør siden.

Det er lett å tenke at asylsaker er noe som foregår «langt borte» i Oslo eller i store direktorater. Men dette skjer her, hos oss. Det handler om en mann som har funnet sin plass i naturen og rytmen på Røros, men som nå risikerer å miste alt fordi rettssikkerhet i praksis har fått en uoppnåelig prislapp.

Hvorfor skal vi bry oss når vi har nok med våre egne liv?


Fordi rettferdighet ikke er en kake der det blir mindre til oss hvis andre får sin del. Hvis vi aksepterer at en nabo blir fratatt sin troverdighet uten en reell sjanse til å renvaske seg, svekker vi det moralske fundamentet i vårt eget lokalmiljø.

Å kjempe mot staten i dagens politiske klima kan beskrives som å «kjempe mot fjell». Men her i fjellregionen vet vi at vi står stødigere når vi står sammen. Nagga skal prøve saken sin i retten for å få tilbake sin verdighet. Det er en kamp han ikke bør bære alene.

Når systemet blir for stort og kaldt, er det det menneskelige fellesskapet som må utgjøre forskjellen. La oss vise at i vår region betyr 23 år med naboskap mer enn et gammelt saksdokument fra et kontor i Oslo.

Kollisjon front mot front

Like før klokken 17 kom det melding om en trafikkulykke på fylkesvei 6532 Aursundvegen ved Kuråsfossen. To biler hadde kollidert front mot front. Det var totalt fire personer involvert, og alle hadde kommet seg ut av bilene før nødetatene kom til stedet. Airbagger ble utløst.

Tre personer fra den ene bilen er tatt med til legevakt for videre sjekk. Det er ikke meldt om alvorlig personskade. Det er tatt beslag i førerkortet til fører av bilen som havnet i motgående kjørefelt. Veien er ryddet, og åpen for trafikk.

Martnaskruset går kjapt unna

Årets martnaskrus er blitt meget populært. Kruset har utviklet seg fra å være en kopp med gløgg til å bli årets utgave. I samarbeid med Rørosmartnan har kruset logoen til martnan og årets motiv med ferdasskrinet og ferdasfolket. Det passer godt til årets tema som er matkultur.

I fjor fant driver av Potteriet Røros, Robin Schellenberg illustratør Stian Tranung på Instagram. Han laget også martnaskruset for 2025.

– Det går unna. Folk handler bare verre, sier driver av Potteriet Røros, Robin Schellenberg.

Kjøper man kruset hos utsalget til Potteriet eller hos boden til Potteriet i Kjerkgata får man gravert inn årstallet, navnet sitt eller hva man ønsker å gravere inn. I boden blir kruset solgt med gløgg i.

Grønnfargen

Grønnfargen på koppen er rotfestet i trønderkeramikk-tradisjon. Grønnfargen lager Robin Schellenberg fortsatt med kobberoksid som han blander i dekorleiren. Det er en takknemlig farge som fremhever symbolene.

Robin vet ikke hvor mange krus han kommer til å selge under årets martna. Det tok helt av under julemarkedet. Da trodde han årsaken var Netflix-suksessen Hjem til jul.

– Nå er vi er heldige med været under Rørosmartnan også. Vi har solgt mye mere enn forventet allerede. Jeg har laget mye mere enn vi solgte i fjor, men jeg begynner å tvile på om det er nok likevel, sier Robin Schellenberg. Han legger til at han koser seg med å skrive på krusene. Skjønnskrift har han alltid synes vært artig. Nå får han lekt seg litt med det.

Her kan du høre intervju med driver Robin Schellenberg.

Hos Potteriet Røros kan man få gravert inn navn eller annen tekst som man ønsker på kruset. Under graveringen ser man pottemakeren i arbeid, som her det ble gravert inn signaturen til kunden.

Robin Schellenberg ble intervjuet av Tove Østby
I boden i Kjerkgata står Jessica Ottosson og Aksel Ottosson Nutti og selger martnaskrus. Foto: Tove Østby