Natur

Ny natur- og kultursti ved Haugatjønna

av

Mandag kveld 1. juni inviteres publikum til åpningen av den nye natur- og kulturstien ved Haugatjønna i Brekken. Den nye natur- og kulturstien er etablert som et varig tilbud til lokalbefolkning og besøkende. Målet er å øke kunnskapen om naturmangfoldet, kulturhistorien og de mange verdiene som finnes i området rundt Haugatjønna.

Elevene ved Brekken skole har bidratt aktivt i arbeidet med stien. De har vært med på å utforme tekstene på informasjonsskiltene, som tar for seg en rekke temaer knyttet til natur, kultur og historie.

Under åpningen blir det også urpremiere på sangen Rossen dajven vuelie i Brekken fremført av elevene ved Brekken skole.

-Det er ekstra fint å se hvordan dette prosjektet samler så mange – barn, frivillige og fagfolk. Det gir en helt egen verdi når kunnskapen formidles fra lokalsamfunnet, sier nasjonalparkforvalter i Skardsfjella og Hyllingsdalen, Ragnhild R.Trønnes.

Programmet byr ellers på historiefortelling ved Ole Peder Svendsen og Torgrim Torpet, som vil dele historier og kunnskap fra området. BirdLife vil være til stede og gi publikum mulighet til å observere fuglelivet ved hjelp av kikkerter.

Arrangementet er gratis og åpent for alle og Brekken kvinne- og familielag sørger for servering av kaffe og kaker.

Blant de inviterte gjestene er varaordføreren i Røros kommune og styrelederen for Skardfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde, som begge vil delta under åpningen.

Bredt samarbeid om Hjertemarsjen

av

I dag strømmer Rørosinger til Mølmannsdalen. Den 19. Hjertemarsjen i rekken foregår i godt sommervær. Målsetningen for dagen er at mange skal komme seg ut på fottur, og hygge seg sammen ved gapahuken ved Rismosjøen. På parkeringsplassen er det påmelding til Hjertemarsjen, og der møter de som kommer blant andre Berit Tharaldsen.

Berit Tharaldsen intervjuet av Tore Østby

Det er en rekke foreninger som har samlet seg om dette arrangementet. Nasjonalforeningen for Folkehelsen Røros, Holtålen Demensforening, LHL, Diabetesforbundet, Røros IL, Røros Løypeforening, Unicare Røros, Barnas Turlag og Røros Frivillighetssentral har gått sammen om dette.

Inne ved gapahuken ved Rismosjen er frivillige fra arrangørforeningene på plass, og er vertsskap for deltakerne. Birger Kvarteig har vært med på dette i alle år.

Birger Kvarteig intervjuet av Tore Østby

Både de som svarer på quizzen og de som deltar i Hjertemarsjen er med i trekningen av uttrekkspremier. Det er også en belønning til alle som deltar. Magnus Häggblom serverer kyllingpølser i flere smaksvarianter.

Magnus Häggblom intervjuet av Tore Østby

For noen var kyllingpølser et nytt bekjentskap. Det ble pølse også på Tove Liabø fra Foreningen for Folkehelsen Røros, som leder årets arrangement.

Tove Liabø intervjuet av Tore Østby

Inne ved gapahuken ved Rismosjøen sitter folk rundt bålet, og de deltar i en quiz der spørsmålene finnes langs en liten natursti. De som ønsker å gå lengre har hundrevis av stier å velge mellom i Møllmannsdalen. Mange benytter anledningen til å gå inn til Mølmannsdalsgården og Dalstjønna.

Folk skrev seg inn i Hjertemarsen på parkeringsplassen ved inngangen til Mølmannsdalen. Foto: Tore Østby

Jubelen sto i taket hos 5.-trinn

av

Jubelen sto i taket hos 5.-trinn ved Røros skole da de fikk vite at de hadde kommet helt til finalen i årets Skogleker. Fire elever skal representere trinnet i finalen på Skogbruksmuseet på Elverum den 10. juni. Elevene forteller at det var veldig mye lyd og høy stemning i klasserommet da de fikk vite at de skulle til finalen. Elevene fikk vite det gjennom en video fra Skogselskapet. 

Hør intervju med lærer ved Røros skole Hans Oddvar Stuenes.

Med både praktiske oppgaver og undringsoppgaver har 5.-trinn ved Røros skole tatt seg helt til finalen i Skoglekene. I løpet av året har elevene hatt natursti på Løkjsetra der de blant annet skulle koke vann i papirkopper og melkekartonger. Elevene synes det var ganske gøy, men kaldt fordi det ble gjort i fjor høst før jul. 

Bruksgjenstander

Elevene valgte seg oppgaven med å spikke bruksgjenstander med presentasjoner som ble sendt inn til Skoglekene. Det ble spikket blant annet spisepinner, skjeer, smørkniver og heklenåler som ga Røroselevene en finaleplass. Materialene til bruksgjenstandene hentet elevene selv i skogen ved Øya barnehage. Elevene synes det er artig å lage noe av materialer som de har hentet selv. 

Finalen

Det er kun fire elever som får delta i finalen på Elverum. Det er 12 finalelag. Det var 156 klasser påmeldt til årets Skogleker. Finalen består av 25 oppgaver av forskjellig art. De fire finalistene og to reserver forbereder seg nå til finalen, blant annet med å lese bok og lære seg ting som kan dukke opp i finalen, som hva dyr heter og hvilke spor dyrene har. 

Elevene synes det er veldig gøy at av 156 skoler så kom Røros skole til finalen. Det var onsdag 20. mai elevene fikk den glade beskjeden. Nå gleder elevene seg veldig til finalen. De tror det blir spennende og gøy. 

– Vi har vært med på Skoglekene i år. Litt opplegg gjennom hele året. Vi har jo visst hele tiden at det er en konkurranse også i tillegg til undervisning, natursti og mye gøy. Så er det til slutt en finale. Vi har snakket mye med barna om at det er veldig liten sjanse for å nå den finalen. Men da fikk vi en mail med en filmsnutt fra Skoglekene og når vi satte på den så skulle de fortelle hvem som kom til finalen. Skole nummer to som da ble nevnt var jo Røros og da sto jubelen i taket og det var en fantastisk stemning i klasserommet. Det var mange glade og fornøyde elever. De var så glade at de spurte om å få se filmen en gang til, og jubelen var like høy gang nummer to, sier lærer ved Røros skole, Hans Oddvar Stuenes. 

Kartlegger vipa

av

I foreningen BirdLife Røros er det høy kompetanse på fugl. For lederen av foreningen er det viktig at den blir brukt på best mulig måte og bidrar med kunnskap. Hvert år har de et kartleggingsprosjekt enten artsspesifikt der en art blir kartlagt, eller de tar for seg et geografisk område. 

De har jobbet med forskjellige ting, og har prøvd å ha et prosjekt hvert år. I vår og sommer er det vipa på Røros som kartlegges. Det er en art som leder for BirdLife Røros, Martin Røsand tror de fleste klarer å kjenne igjen og veldig mange har et forhold til. Vipa har et ganske karakteristisk utseende med toppen på hodet og lyden som for mange er lyden av vår. 

BirdLife Røros vil  veldig gjerne høre om observasjoner, de kan sendes til Martin Røsand. 

 Sliter

Men vipa er en av de artene som sliter mest i norsk natur. Den er kristisk truet og er på norsk rødliste for arter. Vipa har hatt en bestandsnedgang på ca 90 % de siste 20 årene. 

Samtidig er det mange steder i landet gjort kartlegginger og fulgt opp med tiltak som viser at det går an å gjøre ting for å bidra, det er det BirdLife Røros ønsker på Røros. 

Kulturlandskap

Vipa har en forkjærlighet for kulturlandskapet, den er ofte nære folk, derfor er den lett å kartlegge. Tiltakene handler om å kunne ta vare på den i kulturlandskapet, og gå i dialog med jordbruket. Det kan settes bur over reirene for å beskytte mot predatorer. Det kan sette lokk over reirene når gjødsel skal spres for å beskytte dem. 

– Dette er tiltak som har vist  ganske stor suksess andre steder i landet, sier Martin Røsand. 

Mens foreningen  jobber med kartleggingsprosjektet følger de med på hvor vipa er utover våren. Vipa er tidlig ute og den første vipa ble sett på Røros i midten av mars. Mange av vipene som ble sett i vår er trekkfugler som skal videre. Men i mai begynner vipa å spille og da er det territoriehevding og mulig hekking på gang. Da følger foreningen med og finner igjen reiret.  BirdLife Røros kan da gå i dialog med grunneiere og innsetting av tiltak. 

Røsand anslår at 10 – 20 vipepar hekker i Røros kommune. Intensjonen og håpet til kartleggingsprosjektet er at det skal bli flere viper på Røros fremover. 

Gjetbergsfloan

BirdLife Røros har hatt kartleggingsprosjekt tidligere også. I fjor ble området Gjetbergsfloan kartlagt. Det er et stort myrareal som ligger mellom Håsjøen og Gjetberget. 

– Det er et slik vanskelig tilgjengelig areal som er veldig spennende for oss fugleintresserte, men som vi så at det var lite kunnskaper om fra før. Så da jobbet vi spesifikt og var ute i felt flere og gjorde manuelle kartlegginger. Vi brukte også lydopptakere som sto ute hele våren og sommeren, som vi fikk gått igjennom nå i vinter og laget en liten rapport på. Vi har avdekket en god del ny informasjon. Det er veldig spennende å jobbe med slike områder som det er lite kunnskap om fra før, sier Martin Røsand. 

Horndykkere

I 2024 var det horndykkerne som ble kartlagt. Den første horndykkeren på Røros ble observert rundt årtusenskiftet. Etter det har den etablert seg. I distriktet vårt er det blitt en ganske stor bestandsøkning av arten samtidig som den går ned i resten av landet. 

– Det er et interessant fenomen, men samtidig så tenker jeg at det gir oss ganske stort ansvar for den arten. Når vi har en relativt stor andel av hele bestanden i landet. Den kartleggingen vi gjorde der har vi overlevert til Norsk Institutt For Naturforskning som reviderer rødlisten. Så det er et eksempel på hvordan vi kan anvende vår kunnskap til virkelig å bety noe, sier Martin Røsand. 

Ønsker tett dialog om Fosen-reinens beiteområder

av

Femundløpet AS var om tett dialog og ønsker å samarbeide i forbindelse med at rein fra Fosen flyttes til regionen. Flyttingen av rein kommer som et plaster på såret til reindriftssamer som ble skadeildene på grunn av utbygging av vindmøller på Fosen.

Rein på beite. Foto: Tore Østby

Femundløpet AS ønsker å bidra konstruktivt i prosessen og ber om at konsekvensutredningen i tilstrekkelig grad tar hensyn til de betydelige verdiene som idretten, friluftslivet og reiselivet representerer i regionen.

Det er i overkant av 2000 rein tilhørende Fosen Njaarke sijte som skal flyttes fra Fosen, slik at de får vinterbeiteområder i områdene ved Håmmålsfjelle-Sålekinna i Os og Tolga kommuner. Dermed kommer de også inn i området der traseen for Femundløpet går. Regjeringen vil bruke om lag 100 millionar kroner på å flytte Fosen-reinen til Østerdalen Nå er flytteplanene ute på høring.

Foto: Tove Østby

Femundløpet har langsiktige avtaler med grunneiere/grunneierlag om bruk av det aktuelle utredningsområdet til løpets gjennomføring som løpstrase. Områdene benyttes også aktivt av hundekjørere som har bosatt seg i regionen, og er essensielle for trening, rekruttering og videre utvikling av sporten.

Femundløpet AS mener det er en reell risiko for at etablering av sperregjerder i området kan få betydelige konsekvenser for både gjennomføringen av Femundløpet og for treningsaktiviteten til hundekjørere i regionen.

Ifølge Femundløpet AS er den kontinuerlige bruken av området for hundekjøring er avgjørende for å opprettholde og styrke regionens posisjon som et senter for denne idretten.

Særlig er Femundløpet AS opptatt av konsekvensene for etablerte løypetraseer og vil at aktiv bruk av området blir grundig vurdert. Om konklusjonen blir at det finnes nye løypetraseer vil Femundløpet ha et ord med i laget.

– Vi stiller oss til disposisjon for videre dialog og samarbeid for å sikre at alle hensyn blir ivaretatt på en best mulig måte, heter det i Femundløpet AS sin høringsuttalelse.

På jakt etter jegere

av

Røros kommune er på jakt etter nye jegere til det kommunale skadefellingslaget. Skadefellingslaget har i oppdrag å utføre fellingsforsøk når det er gitt tillatelse til skadefelling på fredet rovvilt.

Røros kommune er med i et interkommunalt samarbeid for skadefelling av fredet rovvilt. Samarbeidet ledes av Holtålen kommune, og øvrige medlemskommuner er Oppdal, Midtre Gauldal, Rennebu, Melhus, Trondheim, Selbu og Tydal. Hver av kommunene har sitt eget skadefellingslag, men ved behov bistår man de andre kommunene.

Det er som regel beitenæringa selv som oppdager skader på beitedyr forvoldt av rovvilt, og melder ifra til Statsforvalteren eller skadefellingslederen. Dersom kommunen får innvilget skadefellingstillatelse blir skadefellingslaget satt i gang. Normalt sett varer en skadefellingstillatelse i en uke, men det kan vare lengre dersom det dukker opp flere skader på beitedyr.

Klima- og Miljødepartementet anmoder kommuner om å inkludere medlemmer fra reindriften i kommunale og interkommunale fellingslag, forutsatt relevant kompetanse.

Røros kommune ser nå etter tre nye medlemmer til skadefellingslaget, der minst et medlem bør komme fra reindrifta.

Økende interesse for fugler

av

Det er vår og fuglelivet våkner opp igjen for fullt. Mange liker å følge med på fuglelivet ute i naturen. Blant dem er medlemmene i BirdLife Røros. 

Organisasjonen BirdLife Røros er en todelt organisasjon. De er en organisasjon for fugleinteresserte og en naturvernorganisasjon med fugler som utgangspunkt. Lokallaget på Røros ble stiftet i 2019, og dekker geografisk Røros og Holtålen kommuner. BirdLife Røros har rundt 60 medlemmer, som er ca. en tredobling siden de ble stiftet. Det var flere medlemmer som bodde i Rørosområdet som var tilsluttet organisasjonen og andre lokallag da BirdLife Røros startet opp. 

– Det var egentlig ganske takknemlig å starte på Røros for det fantes et miljø fra før, og når det var 20 medlemmer så var det ganske lett. Men jeg opplever at interessen er økende absolutt. Det er jo en trend som ser ut til å gjelde hele Norge, sier initiativtaker og leder for BirdLife Røros, Martin Røsand. 

Fuglekikking

Fuglekikking som hobby er kanskje også økende, men den er veldig mye større andre steder i Europa. I Storbritannia for eksempel er det store miljø, der henger Norge langt etter foreløpig. 

For mange begynner interessen for fugl med foring på fuglebrettet. Man kan sitte trygt og varmt inne og følge med. Det skaper nysgjerrighet og man begynner å lure på hva slags arter som er på brettet, og man lærer seg artene. 

Rikt fugleliv

Røros har egentlig et rikt fugleliv til å være en innlandskommune. En stor andel av norske fugler er knyttet til kyst.Til å være en innlandskommune hvor det er så utrolig mange store og små vann og vassdrag, våtmark, barskog, bjørkeskog og fjell så har Røros veldig mange biotoper som møtes, som gir rom for et bredt spekter av fugler. 

Hør intervjuet med Martin Røsand nedenfor.

Hundeidyll i Djupsjølia

av

Hos hundekjører Klas Sommer og familien i Djupsjølia er det trivsel for både folk og hunder. Klas Sommer og familien er glad i hundene og bruker mye tid med dem. Familien har totalt 24 hunder. De to barna i familien elsker hundene. De har en hund hver som de eier. Det er skikkelig stas.

Barna er med på en del turer. Foreldrene tar dem aldri med på lange turer, de blir bare med på korte turer slik har lysten på hundekjøring holdes opp.

Interessen

Klas Sommer sin interesse for hundekjøring startet med at en barndomskamerat hadde huskyer. Klas begynte å være med han på turer i Femundsmarka. Rundt 20 årsalderen kjøpte Klas seg to hunder selv. For sju-åtte år siden begynte han å satse på hundekjøring.

Sesongen

Årets sesong er over. Det har vært en kjempegod sesong for Klas Sommer. Det har vært kjørt fire løp. Tre av dem gikk veldig bra. På det fjerde løpet, Femundløpet, ble hundene syke med diare og han måtte bryte løpet.

Årets sesong startet med Gausdal Maraton 200. Det gikk veldig bra. Gruveløpet gikk også veldig bra. De skulle ha en rolig gjennomkjøring til Femundløpet. Sesongen ble avsluttet med Finnmarksløpet der det ble 6. plass på FL 600.

– Det føltes som en seier det. Vi var spente på hvordan hundene var etter den runden på Femundløpet med all den diareen. For Finnmarksløpet er veldig tett etter da. Det er egentlig liten tid til restitusjon. Ingen av hundene i spannet hadde gått Finnmarksløpet før. Og det var forholdsvis ungt spann. Jeg hadde ikke kjørt det løpet selv, bare vært handler. Så vi hadde ingen store ambisjoner, ville egentlig bare komme til mål. Brydde meg bare om meg selv. Ingen andre. Hva de andre gjorde og slikt. Så jeg stresset ingenting på det løpet der og koste meg veldig. Det ble en god plassering også så det var artig, sier Klas Sommer. Det ble en fin avslutning på løpssesongen for Klas og hundene.

Jorde

Når sommeren kommer har Klas et stort jorde som er gjerdet inn, der løper hundene løse hver dag. Hundene løper der i ca to måneder før de begynner å trene igjen.

– Det er viktig å ikke kjøre dem i seler hele året. Viktig at de får restituert seg skikkelig. Og bare løpe løst om sommeren. Det er for varmt til å trene, sier Sommer. Han legger til at de tar noen turer gjennom sommeren dersom et er kaldt nok. Det er ikke trening dersom det er varmere enn 12 grader. De begynner å trene for fullt igjen i august. Turene blir sent på kvelden eller tidlig om morgenen for å ha best mulig temperatur.

Nedenfor kan du høre intervju med Klas Sommer om blant annet tanker om neste års sesong.

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

Planer om ladestasjon for El-bil

av

Stiftelsen Solskinnshytta planlegger å etablere 2 eller 3 ladestasjoner for elbil i området ved Olavsgruva. I forbindelse med dette har de sent en forespørsel til Røros kommune om flere avklaringer.

Stiftelsen vil vite hvem som er grunneier for området, og hvilke tillatelser som kreves for nedgraving av kabel og etablering av frittstående ladestolper.

Eksisterende bygg (Solskinnshytta) kan ikke benyttes til montering på fasade, og Stiftelsen Solskinnshytta kartlegger andre muligheter. Sentralt i dette er å avklare om tiltaket berører reguleringsplan eller kulturminnevern.

Med ladestasjoner på plass vil El-bileiere kunne lade bilen mens de får omvisning i gruva.

Solskinnshytta ble satt opp som arbeidsbrakke for arbeiderne i Olavsgruva.

Stor interesse for ringmerking

av

Det var mange som tok turen til Storstuggu i går kveld og hørte Ole Petter Blestad fra Trysil fortelle om ringmerking av fiskeørn, tårnfalkprosjekt og høstfangst av ugler. Dette var det første foredraget Ole Petter Blestad holdt på Røros. Han synes det var artig å holde foredrag i Storstuggu, og var imponert over at det kom så mange folk. 

Første del av foredraget handlet om fiskeørn, som Ole Petter Blestad har jobbet med i mange, mange år rundt Femundtraktene og i Trysil. Han har også ringmerkingsprosjekt med tårnfalk og ugler, som var del to av foredraget. 

– Det er tre prosjekt som jeg har drevet med i 40 år og forhåpentligvis mange år til, sier Ole Petter Blestad. 

Naturen

Med prosjektene sine bruker han mye tid ute i naturen. Han har jobb og familie, men bruker likevel mye tid ute i naturen på ettermiddager, kvelder, helger og ferier. 

– Det er min store lidenskap og hobby,  man får tid til det man har lyst til, sier Blestad. 

Hobbyen gjør at Ole Petter Blestad får mange fine naturopplevelser. Det vises i bilder at det er mye fint å se og følge med på ute i naturen. 

– Det er stort sett fugl jeg er interessert i, men man snapper opp mye annet fint samtidig, sier han. 

Blestad viste mange flotte bilder underveis i foredraget. Det er mye fin natur i Femundstraktene og oppover mot Røros, så det er verdt å stoppe litt og ta bilder. 

Ringmerking

Trysil ringmerkingsgruppe har merket 390 000 fugler siden 1980. Det er flere som deler oppgaven, men det er mye fugl. Ole Petter Blestad har ikke helt oversikt over hvor mange fugler han har merket, men tror det er bortimot 100 000 fugler. 

– Det er mye fugl å håndtere, sier Blestad. 

Man finner ut mye med ringmerking blant annet hvor fuglene drar, hvor gamle de blir, og kunne verne om deres vinteroppholdssted og rasteplasser. Det er en vitenskapelig jobb som gjøres gratis. 

– Man får mange fine opplevelser, trim og frisk luft, det er kanskje like viktig som å få betalt for det, sier Blestad. 

I Røros er det ingen som driver med ringmerking. Ole Petter Blestad kommer trolig tilbake til Røros i løpet av sommeren for å se litt på ringmerking her også. 

Ole Petter Blestad har hatt interesse for fugl siden han var liten. Faren og broren drev med fuglekasser og han hadde en lærer på skolen som var interessert i fugl. Ole Petter fikk være med læreren å ringmerke. Blestad meldte seg inn i fugleforening og fikk lisens da han var 17 år gammel. 

Man må være kvalifisert for å bli ringmerker. Det er obligatorisk kurs man må ta. Og det er en lisens som direktoratet gir ut. Det var BirdLife Røros som var arrangør av foredraget med Ole Petter Blestad. 

Nedenfor kan du høre intervju med ringmerker Ole Petter Blestad som var fornøyd med kvelden på Røros.