Næringsliv

Først med nyheter om næringslivet på Røros

+ Alle blir på Røros etter grensestenging

av

Snekkerne som arbeider for Ivar Näs blir på Røros over helga, som følge av de innstrammingene på grensepasseringer. De nye reglene er innført for 14 dager. Planen er nå å holde arbeidet på Røros gående den første uken. for så å avspasere den neste uken.

— Vi tar dette selvfølgelig på alvor, og ønsker å gjøre vårt for å hindre smittespredning begge veier over grensen. Vi ligger i karantene og testes jevnlig mens vi er på Røros. Vi omgås ikke lokalbefolkningen. Det er et regime vi har levd under i lange tid, og som vi har vent oss på sier Ivar Näs på Røros.

Firmaet Ivar Näs er i ferd med å bygge en stor enebolig i Gjertrudgjellan. Det som har inntruffet så langt forhindrer ikke at bygget skal stå ferdig til sommeren som planlagt.

Sverige har også innført grensestenging, for å hindre at en ny og mer aggressiv variant av covid 19 skal komme inn i Sverige fra Norge.

Innfører strenge innreiseregler

av

Pressemelding fra Regjeringen

Regjeringen strammer kraftig inn på utlendingers adgang til innreise til Norge. I utgangspunktet vil kun utlendinger som er bosatt i Norge få anledning til å reise inn i Norge.

Hensikten med de nye innreisereglene er å begrense risikoen for spredning av den betydelig mer smittsomme varianten av koronaviruset. Norge er allerede blant de landene i Europa med strengest regler for innreise, og adgangen til innreise for utlendinger utenfor EØS er allerede svært begrenset.

En stor andel av de som nå reiser inn til Norge kommer fra EØS-området. Det er nødvendig å begrense reiser innad i EØS, og dermed legge begrensninger på den frie bevegeligheten, for å oppnå ønsket effekt, sa statsminister Erna Solberg på en pressekonferanse torsdag kveld. 

Regjerningen iverksetter nå de strengeste innreisereglene siden 20 mars 2020.

Innstrammingene kommer på bakgrunn av anbefalinger fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. Endringene trer i kraft ved midnatt, natt til fredag 29. januar 2021.

Følgende grupper får ikke lenger adgang til riket:

  • utlendinger bosatt i EØS-området og EØS-borgere bosatt i tredjeland (med mindre de er omfattet av unntak som også gjelder tredjelandsborgere)
  • Familiemedlemmer som ikke er nærmeste familie, både for EØS-borgere og andre. Det vil si at besteforeldre, voksne barn, foreldre til voksne barn og kjærester ikke lenger kan komme på besøk.
  • Utlendinger fra land utenfor EØS som gis oppholdstillatelse i forbindelse med arbeid eller studier, herunder sesongarbeid, og som student.
  • Utlendinger som skal arbeide med film- eller serieproduksjon eller som forsker som er unntatt krav om oppholdstillatelse.

Det gjøres fremdeles unntak for noen grupper. Bl.a. har følgende grupper adgang til innreise:

  • Utlendinger som er bosatt i Norge
  • Dersom særlige grunner tilsier at utlendingen gis rett til innreise, slik som særskilt omsorgsansvar for personer i Norge eller andre sterke velferdshensyn
  • Utlendinger som skal gjennomføre samvær med barn
  • Nære familiemedlemmer til personer som er bosatt i Norge, det vil si ektefelle/registrert partner/samboer, mindreårige barn eller stebarn, foreldre eller steforeldre til mindreårige barn eller stebarn
  • Journalister og annet personell på oppdrag for utenlandsk medieinstitusjon
  • Utlendinger som skal mellomlande på flyplass i Norge (både i internasjonal lufthavntransitt og innad i Schengen)
  • Sjømenn og personell innen luftfart
  • Utlending som gjennomfører gods- og persontransport
  • Utlendinger som jobber innenfor kritiske samfunnsfunksjoner
  • Helsepersonell fra Sverige og Finland som jobber i den norske helse- og omsorgstjenesten  

+ Største som har skjedd på 12 år som bilselger

av

Geir Skancke storkoser seg denne uka, som guide for alle som vil prøvekjøre den nye elektriske Ford Mustang. Ford har brukt både tid og ressurser på å utvikle sin første El-bil. Det er store forventninger til nykomlingen, og mange har meldt seg for prøvekjøring.

Røros Auto har fått låne en demobil i ei uke. Geir Skancke sier dette er det største som har hendt i hans 12 år lange karriere som bilselger ved Røros Auto. Rørosnytt prøvekjørte bilen i dag, og vi ble overrasket over det som var å finne under panseret.

El-bilen fra Ford har heldigital instrumentering.
Foto: Tore Østby

+ Kjempebolig under bygging

av

I Gjertrudgjellan er det i ferd med på komme opp en svært stor og moderne enebolig. Huset har en grunnflate på 250 kvadratmeter, og når det står ferdig, skal det være et nullutslippshus. På taket legges takstener som produserer elektrisitet, og det borres etter grunnvarme.

Det er Byggmester Ivar Näs som står for byggingen, og det er det største bolighuset firmaet har bygd så langt. Firmaet har brukt noen år på realisere dette byggeprosjektet.

Ivar Näs intervjuet av Tore Østby

Huset bygges i vinter, og skal stå ferdig i løpet av sommeren.

+ Bra at Sverige gjør tiltak

av

Ivar Näs og hans medarbeidere i Byggentreprenørfirma Ivar Näs AS har blitt vant til å bli kontrollert ved grensen når de kommer inn i Norge. I dag tidlig ble de for første gang kontrollert av svensk politi, da de kom over grensen. Sverige har fra midnatt stengt grensen for å hindre at en ny og mer aggressiv variant av Covid 19 skal komme inn i landet.

Ivar Näs har vært ukependler fra Funäsdalen til Røros i 23 år. Nå under pandemien har han sett hvor forskjellig norske og svenske myndigheter har håndtert situasjonen. Näs er veldig fornøyd med norske myndigheter, og glad for av Sverige også nå tyr til grensestenging.

I løpet av pandemien er der registrert to smittede i Røros kommune, og i Härjedalens kommun. Vestre Härjedalen med Funäsdalen har hatt betydelig mindre smitte enn østre Härjedalen med Sveg.

+ Kommunen som tilrettelegger

av

Politisk utvalg for kultur og samfunnsutvikling møtes i dag, for å diskutere hvordan kommunen kan legge til rette for arbeidsplasser i kommunen. Det handler om prioritere sin tid og økonomiske ressurser for best mulig å legge til rette for arbeidsplasser i kommunen. Målet er at 3.500 personer skal ha arbeidsplassen sin i Røros kommune innen utgangen av 2028.

Politikerne utfordres på å identifiserte innsatsområdene. De skal komme med konkrete innspill til tiltak til kommunens samhandling med andre aktører i Rørossamfunnet.

– Mange aktører må jobbe sammen for at en kommune skal få til en god og målrettet næringsutvikling. På slutten av forrige møte jobbet utvalget i 2 grupper der de hver for seg utarbeidet forslag til hva som bør være kommunens rolle og hvilke oppgaver som bør løses av andre. Resultatet skal presenteres i utvalgets møte i dag.

Gjeldende nasjonale retningslinjer for smittevern gjør at utvalget ikke kan møtes fysisk den 19.1.2021, og møtet vil bli avholdt som et digitalt møte på Temas. Utvalget har besluttet at det er ønskelig med en erfaringsutveksling med en kommune som har lykkes med næringsutvikling. Utvalget skal i dag diskutere og beslutte hvilke bedrifter de ønsker å involvere og hvordan dette skal gjøres.

+ 115-årsjubileum i dag

av

Trygstad Bakeri og Konditori har forsynt rørosinger, hyttfolk og tilreisende med bakevarer siden 1906. I dag, 16. januar fyller bakeriet 115 år. Det var Edvard Nicolai Trygstad som startet opp bakeriet i 1906. Fortsatt er bakeriet i Trygstad-familien, i dag er det oldebarnet Anita Trygstad som er driver.

Edvard Nicolai Trygstad kom til Røros høsten 1899, han var født i Tromsø i 1877. Edvard var 22 år gammel da han kom til Røros. Det var en ung, men erfaren baker med mesterbrev som kom til Røros. Edvard flyttet til Røros fordi han hadde fått jobb som bestyrer av Engzelius`bakeri i Finnveta. Dette var starten på en bakerihistorie på Røros.

I januar 1906 startet Edvard sitt eget bakeri, Trygstad Bakeri Og Konditori. I dag er bedriften en av Røros eldste. De første lokalene til bakeriet var i underetasjen på Totalsalen, og i Rammgården. Utsalget var i Totalsalen, og bakingen foregikk I Rammgården. Senere var bakeriet i Skanckegården. Trygstad ble raskt kjent for å levere bakervarer av god kvalitet og fikk snart behov for bedre arbeidslokaler.

I 1916 kjøpte Edvard ”Sættemsgården” i Kjerkgata, der bakeriet fortsatt ligger. Der bygde han bakeri med butikk i hovedhuset ut mot gata, og bakeri i annekset. Her satte han opp en gigantisk vedfyrt bakerovn, som skal ha vært den største mellom Elverum og Trondheim.

I huset var også kona Oline og deres åtte barn. Oline var bak disken, og barna deltok med forskjellig annet arbeid. Etter hvert tok sønnen Trygve Trygstad over driften av bakeriet, og utviklet bakeriet videre. Han drev bakeriet i rundt 20 år før Torstein Trygstad tok over. Han og kona Ann Mari drev bakeriet frem til 1999, da tok Anita over familiebedriften. Anita driver i dag det populære bakeriet sammen med familien sin.

Halvor Trygstad er en av de som man treffer når man besøker Trygstad Bakeri og Konditori. (Foto: Liv Maren Mæhre Vold)

Iskiosken til Trygstad Bakeri og Konditori er populær om sommeren. Foto: Tove Østby
Trygstad Bakeri og Konditori julen 2020. Foto: Tove Østby

2,2 millioner til medlemmenes konto

av

Pressemelding fra Coop Midt-Norge

Sterk omsetningsvekst i fjor gir et rekordstort kjøpeutbytte til medlemmene i Coop
Midt-Norge. I disse dager utbetales det hele 254 millioner kroner i kjøpeutbytte og
medlemsfordeler for 2020, en økning på hele 55 millioner kroner sammenlignet med
året før. Medlemmene på Røros deler på et utbytte på 2,2 millioner kroner.

Økte med 2 milliarder

Det er ingen tvil om at Coop Midt-Norge gjennom fjoråret befestet sin posisjon som landsdelens største handelsaktør. De 142 butikkene omsatte til sammen for 8,4 milliarder kroner, en vekst på hele 2 milliarder. 

-Den store veksten skyldes i all hovedsak to faktorer. De to fusjonene med Coop Helgeland og Coop Kolvereid, samt en kraftig omsetningsøkning relatert til Covid-19 pandemien innenfor dagligvarer og byggvarer. Vi har også oppgradert en rekke butikker, samt etablert et par helt nye, sier Torbjørn Skei, administrerende direktør i Coop Midt-Norge.

Pandemien har ført til mindre grensehandel og utenlandsreiser, færre kantine- og restaurantmåltider og mer hjemmetid. For Coop Midt-Norge merkes det at folk har brukt mer penger i dagligvarebutikkene og på å pusse opp hus og hytter.

-Det er ingen tvil om at dette ble et svært annerledes og krevende år. Jeg vil virkelig hedre våre ansatte som har stått i frontlinjen under pandemien. De har gjennomført omfattende smittevernstiltak og sørget for at folk kan føle seg trygge i butikkene, sier Skei.

-Jeg vil også berømme kundene, som er flinke til å følge smittevernstiltakene og vise hensyn til hverandre og de ansatte, sier Skei.

2,2 millioner til medlemmene på Røros

Og økt omsetning i Coop sine butikker betyr mer i kjøpeutbytte for medlemmene. Coop Midt-Norge utbetaler i år kjøpeutbyttet til sine medlemmer 15. januar. 

Coop-medlemmene på Røros fikk doblet kjøpeutbyttet da Coop Røros i oktober 2018 slo seg sammen med Coop Midt-Norge.

-Når vi vokser, er det medlemmene som er vinnerne. I år ble det et rekordkjøpeutbytte på 254 millioner kroner. Av dette er det 2,2 millioner kroner som går inn på konto hos våre medlemmer på Røros, sier Skei.

Samvirkelaget strekker seg nå fra Rana i nord til Røros i sør.

-Coop er den norske dagligvarekjeden som er annerledes. Vi tror på deling med våre 248.000 medlemmer og eiere i Trøndelag og på Helgeland. Den beste dagen i året å være Coop-sjef, er når overskuddet deles og medlemmene får kjøpeutbyttet sitt utbetalt. Medlemmene som eiere er også våre beste kunder, der hver og en har bidratt til at vi i år igjen kan betale ut et rekordstort kjøpeutbytte, sier Skei.

Stor medlemsvekst

Coop Midt-Norge økte medlemstallet fra 213.000 til 248.000 medlemmer i 2020. Noen av disse kom inn gjennom fusjoner, men samvirkelaget fikk også 8.100 helt nye medlemmer.

-Det er en imponerende medlemsvekst, som viser at det Coop står for går hjem hos stadig nye grupper. Vårt formål er å skape medlemsnytte både i Coops egne butikker og gjennom samarbeidsavtaler med eksterne aktører. Det er derfor gledelig å se at medlemmene har stor nytte av våre partnere i tillegg til kjøpeutbyttet, sier Torbjørn Skei.

Stor avtale for Ren Røros Digital

av

Pressemelding fra Ren Røros Digital

Kommunene Røros, Holtålen og Os har valgt Ren Røros Digital som samarbeidspartner om leveranser og drift av kommunenes digitale nettverk. Den femårige avtalen har en verdi på over seks millioner kroner og ble vunnet i hard konkurranse.

IT- leder i Røros kommune, Rune Meli, er fornøyd med at Ren Røros leverte det beste tilbudet i en offentlig anbudskonkurranse som la vekt på kvalitet, stabilitet i driften og pris.

– Det er positivt at en lokal leverandør er konkurransedyktig og gir kommunene i regionen det beste tilbudet. Det er viktig for hele regionen, men jeg understreker at det ikke er noe automatikk i at vi velger lokale leverandører. Det avgjørende er kvaliteten på de tjenestene vi får.

Ren Røros Digital har fra før avtale om driftsplattform og servere med de tre kommunene. Jukka Peramaa, IKT og sikkerhetsleder i Os kommune, legger også vekt på at Ren Røros er konkurransedyktige.

– Det trygt med et selskap som er nært når det gjelder ulike støttefunksjoner. Fint med lokale løsninger som er enklere og mer praktiske, også når vi etter hvert får fysiske møter.

Olav Grønli, It-leder i Holtålen, sier at kommunen er fornøyd med at Ren Røros Digital vant anbudet.

– Ren Røros har over tid har vist seg å levere stabil internett-tilgang, og det er viktig for oss.

Konkurransedyktig

Avtalen mellom kommunene og Ren Røros Digital er på 6,1 millioner kroner over fem år. Den åpner for mulighet til forlengelse i inntil ti år.

Arne Horten, administrerende direktør i Ren Røros Digital, sier dette bekrefter at selskapet er konkurransedyktig som leverandør. Han viser til at de har 25 kompetansearbeidsplasser, hovedsakelig på Røros. Avtalen er viktig for vekst og videreutvikling av selskapet.

– Vi skal være en god utviklingspartner for kommunene, og bidra til effektiv digitalisering. Vi er et selskap med et helhetlig tilbud innen ulike it-tjenester, både i regionen og andre steder i landet. Vi har også god kunnskap om de kommunene vi skal betjene. Vi er sikre på at vil gi dem gode opplevelser med vår kompetanse.

Mange brukere

Samlet er det godt over tusen brukere i de tre kommunene som blir berørt av avtalen. Bare i Røros er det rundt 600 ansatte som bruker nettet på en eller annen måte- enten det er via pc, mobiltelefoner eller nettbrett. De tre kommunene har samlet aktivitet på 25 bygg – bare Røros har aktivitet på rundt 25 steder. I Holtålen er det drøyt 300 brukere og 12 bygg. I Os er det rundt 250 brukere fordelt på 11 steder.

Sikkerhet

Digital skal levere og drifte nettverk med tilhørende utstyr. De skal også være rådgivere og gi teknisk støtte. Avtalen omfatter heldøgns overvåking av tjenestene. Svært mye av dette har med sikkerhet å gjøre. Nettet skal være tilgjengelig hele tiden. Akkurat nå er det ekstra viktig å hindre at uvedkommende får tilgang til kommunenes nett. I det siste har det vært flere slike innbrudd i offentlige nett. Ren Røros Digital skal sørge for at kommunene hele tiden har tilgang til de nødvendige programmer og tilganger- og sikre at informasjonen er lagret. Det er alltid en løsning i reserve hvis noe skulle skje med linjer eller utstyr.

Bildetekst

Nettsikkerhet: Torsdag var det møte på Teams mellom Ren Røros Digital og de tre kommunene for å diskutere sikkerheten etter at Østre Toten kommune ble lammet av innbrudd i datasystemet (hacking). IT- leder i Røros kommune, Rune Meli, snakker digitalt blant annet med sine kolleger Olav Grønli (Holtålen), Jukka Peramaa (Os), Lars Stene og Vidar K. Grind fra Ren Røros Digital. Foto: Ren Røros Frontal

Forlenger minimumstilbudet på fly

av

Pressemelding fra Regjeringen

– Fly er viktig for næringslivet og for folk i et langstrakt land som Norge. Mange er avhengig av å fly for å komme seg til sykehus eller andre viktige avtaler, og det har derfor vært viktig for regjeringen å sikre et grunntilbud av flyruter i den situasjonen vi har vært i snart et år. Det er fortsatt usikkert hvor lenge denne situasjonen vil vare i tid, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.

Samferdselsdepartementet lyser i dag ut en konkurranse om drift av hver enkelt av de til sammen 18 flyrutene som per januar 2021 inngår i det midlertidige minimumstilbudet. Tilbudsfristen for flyselskapene er 27. januar 2021 kl. 12.00. Samferdselsdepartementet tar sikte på å tildele kontraktene i første halvdel av februar.

– Regjeringen er opptatt av å sikre et godt flytilbud over hele landet. Smittesituasjonen gjør at det fortsatt er behov for statlig støtte for å sikre samfunnets transportbehov. Gjennom utlysningen av konkurranse om drift av rutene i minimumstilbudet sikrer regjeringen et godt tilbud til flypassasjerene, sier Hareide.

De nye avtalene skal tre i kraft 1. mars 2021 og varer til og med 30. april 2021, med opsjon på inntil to måneders forlengelse.

– Det statlig støttede minimumstilbudet er viktig for næringslivet og for personer som utfører samfunnskritiske funksjoner rundt om i vårt langstrakte land, sier samferdselsministeren.

Konkurransen er åpen for alle flyselskaper i EU og EØS

Flyrutekjøpet gjennomføres ved en åpen konkurranse med forhandling der alle flyselskaper i EU og EØS kan delta.

Kravene til rutedriften er satt med utgangspunkt i de samme kriteriene som ligger til grunn i det eksisterende minimumstilbudet. For de fleste av rutene er kravet én daglig morgenavgang i hver retning og én daglig kveldsavgang i hver retning, seks dager per uke. Flyselskapene står fritt til å levere flere avganger enn det som kreves i avtalen, men da uten kompensasjon. Det vil ikke bli tildelt eneretter på flyrutene.

Foruten pris vil Samferdselsdepartementet også vektlegge konkurransehensyn ved tildeling av kontrakter. På stamrutenettet er det godt potensiale for konkurranse mellom tilbyderne, og dersom det mottas flere kvalifiserte tilbud på disse rutene er konkurransen lagt opp slik at de aktuelle rutene vil fordeles mellom flere aktører.

Det stilles også krav om at operatørene sørger for at grunnleggende fagforeningsrettigheter og retten til kollektive forhandlinger, slik det følger av bl.a. ILO-konvensjon nr. 87 og 98, ivaretas i egen virksomhet og for eventuelle underleverandører.