Da utbruddet av covid 19 spredte seg til Røros, ble butikkene stengt over natta. Det betyr ikke at handelen har stoppet helt opp for alle. Ved Røros Sport er det mange som ringer og bestiller varer. Det gjør at omsetningen er relativt god, selv om det ikke slippes en eneste kunde inn i butikken.
Næringsliv
Først med nyheter om næringslivet på Røros
Svarte på spørsmål om Rørosbanen (+)
Samferdelsminister Knut Arild Hareide har i forbindelse med Stortingets behandling av Nasjonal transportplan besvart mange spørsmål. Blant dem et om Rørosbanen.
Spørsmål 141 fra transport- og kommunikasjonskomiteen til Hareide gikk på kostnadsanslaget for utbedringer på Gjøvik-, Kongsvinger-og Rørosbanen for å få økt punktlighet, økt frekvens, økt kapasitet og redusert reisetid.
– For Rørosbanen foreligger det per nå ingen konkrete planer om utvikling av persontogtilbudet, utover en opsjon i trafikkpakke 2. Denne består av én ny avgang per retning, per dag, fra desember 2021, og innfasing av nye tog i 2022. I posten mindre investeringstiltak for gods skal det blant annet legges til rette for at tømmernæringen har tilgang til effektive terminaler og tilstrekkelig strekningskapasitet. Rørosbanen er inkludert i dette, svarte Hareide(Vi har tatt med kun den delen av svaret som gjaldt Rørosbanen spesifikt).
Skjebnetid for Rørosbanen
Vi har tidligere skrevet om det som sannsynligvis er en skjebnetid for Rørosbanen. Nasjonal transportplan er under behandling på Stortinget, og der er en tidligere foreslått nysatsing på godstrafikk på Rørosbanen, tatt ut i Regjeringens forslag. Jernbaneforum for Rørosbanen og Solørbanen, med leder Isak V. Busch i spissen kjemper for å få denne satsingen inn igjen på planen. Dette dreier seg ikke først og fremst om et ønske om mange lange tunge godstog gjennom Bergstaden. Det handler kanskje om Rørosbanens videre eksistens.
Skal det komme en elektrifisering av Rørosbanen, må det være også for å transportere gods. Ellers går ikke det økonomiske regnestykket opp. Uten elektrifisering, vil nedleggelse av Rørosbanen kunne være et spørsmål om tid.
Motehuset Frost på Røros utvider og åpner butikk i Trondheim (+)
Pressemelding fra Frost
Motesuksessen Frost på Røros utvider virksomheten. I oktober åpner de 350
kvadratmeter med dame- og herrebutikk på City Lade i Trondheim.
En slik satsning i «storbyen» Trondheim er et stort og utfordrende løft for oss. Men vi har lang
erfaring fra bransjen og solid økonomi. Dette er noe vi virkelig har lyst til å gjøre, sier daglig leder i Frost, Frank Norvik.
Det blir en hektisk vår
Det er kort vei fra ord til handling når gjengen i Frost bestemmer seg. Butikken på City Lade skal åpne allerede i oktober, og nå går det i ett med møter med butikkarkitekt, innkjøp og ansettelser.
– Det er helt sentralt å finne de riktige medarbeiderne til butikken på City Lade. Vi trenger et solid team og en butikksjef med erfaring fra bransjen. En entusiastisk kremmer som liker å jobbe med klær og folk. Det kommer til å bli en hektisk vår for å få teamet på plass, sier Frank Norvik.
Styreleder i Frost, Sigrid M. Jansen, føler seg trygg på at dette er en mulighet det er verdt å gripe.
– Eiernes kompetanse og engasjement er sammen med selskapets solide økonomi den viktigste grunnen til at jeg tror dette kan lykkes, sier Jansen. – Dette er en entusiastisk og hardtarbeidende eiergruppe som har lyktes godt med det de har gjort så langt. Nå åpner denne muligheten i et nytt marked seg, og vi ser ingen grunn til at et lite selskap fra Røros ikke også skal kunne lykkes i Trondheim, sier Jansen.
Frost stod øverst på lista
Coop Midt-Norge eier City Lade, som er landsdelens største kjøpesenter. Nå skal de oppgradere senterets plan 1 for 100 millioner kroner. Senter- og utleieansvarlig Guri Auran, er strålende fornøyd med å få inn Frost på City Lade.
– Vi mangler klær i denne kategorien på City Lade og gikk aktivt ut for å finne denne rette aktøren. Øverst på lista sto Frost, et kult trøndersk konsept med solide eiere og med stor evne til nytenkning. De får de riktige merkene på plass og vi tror butikken vil bli ønsket varmt velkommen både av de som bor i nærområdet og kundene fra resten av Trondheim, sier Auran.
Nye Plan 1 på City Lade åpner i oktober med ca. 5000 kvadratmeter som vil fylles opp med nye butikker og spisesteder.
Godt renomme i mote-Norge
Selskapet Frost / 654 m.o.h. eies av Anna, Frank og Rikke Norvik. Ekteparet Anna og Frank Norvik var blant de fire opprinnelige gründerne da selskapet etablerte sin første Frost-butikk på Røros i 2006. I dag har Frost to butikker i Kjerkgata på Røros, og er en kjent merkevare langt utover verdensarvbyens grenser. Anna Norvik er butikksjef for Frost Dame, mens Rikke Lolk Norvik er butikksjef for Frost Herre. Selskapet har rundt 10 ansatte, og ansatte nylig også en egen selger for konseptet «Frost Proff» som spesialiserer seg på arbeidsklær til bedriftsmarkedet.
Siden oppstarten i 2006 har Frost fått et godt renomme i «mote-Norge». Dette gjør det enklere å skaffe seg de riktige merkene.
– I vår bransje er det hard dragkamp om de riktige merkene, og heldigvis så har vi stor tillit i bransjen etter 15 år med gode resultater og god betalingsevne, og mange leverandører ønsker å jobbe sammen med oss, sier Anna Norvik.
– Vi har fått med oss sterke varemerker som Lois, Five Unit, Replay, Fred Perry, Part Two, Gestuz, Urban Pioneers, Eton, Frislid, Iis Woodling, Levete, UGG, Jim Rickey. Til våren 2022 får vi Gant dame og herre, og tillegg jobbes det med flere gode merkevarer, forteller Rikke Norvik.
Vil fortsatt bo på Røros
Ekteparet Frank og Anna Norvik flyttet fra Trondheim til Røros i 2005. – Tanken var å bli ett år, men vi trivdes så godt i bergstaden at det rett og slett ble et livsstilsvalg, forteller Frank.
Vi har aldri angret på at vi flyttet. Røros er et helt spesielt sted med en unik urbanitet og dynamikk jeg ikke har opplevd noe annet sted. Så selv om vi nå utvider Frost og åpner butikk «i byen», blir vi boende på Røros. Hovedkontoret skal fortsatt ligge midt i hjertet av bergstaden, forklarer en entusiastisk Norvik.
Rikke er Frank og Annas niese og kom fra Vinje i Telemark til Røros i 2014. Også Rikke har funnet seg godt til rette på Røros, og akkurat som sin onkel og tante har hun blitt svært involvert i lokalsamfunnet. Hun er leder for Røros Handelsstands Forening og en av ildsjelene bak gruppa «Røros Crew» hvor unge rørosinger og tilflyttere finner sammen.
Første el-bil overlevert i dag
Geir Skancke har nettopp overlevert den første nye elektriske Ford Mustang til kunde. Kjøper er Kenneth Sandvik ved Trøndertaxi på Røros. Ford har brukt både tid og ressurser på å utvikle sin første El-bil. Bilen ble godt mottatt, og nå er det opptil fem måneders ventetid for de som bestiller Fords nye elektriske vidunder.
På to år er det dobbelt så mange nybilkjøpere i Norden som planlegger å kjøpe elbil de neste 12 månedene, viser ferske tall fra Nordisk elbilbarometer.
Det var en rørt bilselger, som stilte med både kake og blomster ved overleveringen.
Røros Slakteri: – Lokalsamfunnet best tjent med fortsatt eierskap (+)
I dagens formannskapsmøte ble kommunens eierandel i Røros Slakteri AS behandlet. Et endringsforslag fra ordfører Isak Busch og Arbeiderpartiet foreslår å beholde kommunens eierskap i selskapet.
Overraskende for mange lanserte ordfører Isak Busch og Arbeiderpartiet et endringsforslag for å beholde eierskapet i slakteriet.
– Jeg ønsker at vi fortsatt at vi skal være eier. Det vil sikre virksomheten på Røros og er i tråd med vår satsing på landbruk. Jeg vil derfor fravike prinsippet i eierskapsmeldingen og bruke muligheten vi politikere har til å se på hver enkelt sak. Lokalsamfunnet best tjent med fortsatt eierskap i Røros slakteri, sa ordfører Busch som begrunnelse til endringsforslaget.
– Formannskapet mener fordelene ved å stå som eier i Røros Slakteri er større enn ulempene, og ønsker fortsatt eierskap i Røros slakteri AS. Røros Slakteri er en viktig virksomhet i regionens lokalmatssatsing, og et eierskap i Røros Slakteri støtter opp under satsinga på landbruk som kommunen viser gjennom den nylig vedtatte landbruksplanen, var ordlyden i endringsforslaget.
Endringsforslaget fikk støtte fra varaordfører Christian Elgaaen (Sv) og voteringen endte med fire stemmer for endringen (Tre fra Ap og en fra SV) og tre stemmer mot (Sp + Sp + H).
På tvers av eierskapspolitikken
– Eierskapspolitikken sier at kommunen ikke skal delta i selskaper med næringsformål. Kommunens kapital bør gå til kjerneoppgaver som er tjenesteproduksjon. Offentlighetens midler og eierskap vil da i dette tilfellet regnes som offentlig støtte, sa kommunalsjef Elisabeth Wikan Heidtmann om kommunens eierskap.
Siden nyttår har det vært tre møter mellom kommuneadministrasjonen og ordføreren og ledelsen i Røros slakteri representert ved styreleder Jan Håvard Refsethås og daglig leder Kjell Ove Oftedal om kommunens eierskap.
I dialogen så har spørsmålet hva Røros kommune kan gjøre for å øke verdiskapningen i lokalmat vært sentralt for slakteriet. Fokus på bruk av lokale råvarer i måltidene som serveres på de ulike institusjonene i kommunen er et av grepene som ledelsen i slakteriet ønsker at kommunen skal gjøre.
– Kommunen driver mange institusjoner der det serveres mat hver dag. Et sterkere fokus på innkjøp av lokale råvarer vil gi et viktig bidrag til lokalmatnæringa, sier ledelsen av slakteriet.
Vil fortsatt selge
Kommunen sier at de syns at argumentene fra ledelsen i slakteriet er lette å forstå. De sier at slakteriet er viktig for Røros, regionen og for lokalmaten og Røros som lokalmathovedstad. Likevel går eierskapet på tvers av kommunens eierskapspolitikk og KS sine anbefalinger til kommunene om eierskap. Derfor innstiller kommunedirektør Jensås på at Røros kommune selger seg ut.
– Kommunedirektøren ser med all tydelighet viktigheten av selskapet Røros Slakteri A.S. Men med bakgrunn i argumentasjonen over ser kommunedirektøren det som nødvendig å anbefale at Røros kommune selger seg ut av selskapet, sier kommunedirektør Jensås.
– Jeg er sikker på at vi kan få til å bruke lokale leverandører i mye større grad enn vi gjør i dag i kommunen. Men det er viktig at kommunen selger seg ut i dialog og forståelse med slakteriet. Slutter meg til innstillingen som den foreligger, sa Guri Heggem (Sp) som dermed støttet kommuneadministrasjonen.
Dette ble støttet av Rob Veldhuis (H).
Denne saken kommer til endelig politisk behandling i kommunestyremøtet i neste uke.
Nådde ikke opp i finalen
Flokk kom til finalerunden i utdelingen av den prestisetunge SIVA-prisen 2021, men nådde ikke opp der. Prisen på 250.000,- kroner gikk til Cinderella Eco Group AS. Cinderella er et internasjonalt selskap med norsk kontor på Midtsund, som ligger sør/vest for Molde. Bedriften leverer et stort utvalg av forbrenningstoaletter. Bedriften får prisen for sitt innovative arbeid med å utvikle forbrenningstoaletter drevet av strøm, propangass eller solceller.
Ingrid R. Lorange, adm. direktør i Siva gratulerer vinneren, og kommer også med noen gode ord til de tapende finalistene.
– Dette er bedrifter som hver på sin måte har vist enorm evne og vilje til nyskaping. Gjennom innovasjon, samhandling og kunnskapsdeling bidrar de hver eneste dag til å utvikle norsk næringsliv, sier Lorange.
Formålet med Siva-prisen 2021 er å løfte fram bedrifter som har tatt avgjørende grep for å lykkes med industriproduksjon i Norge. Bedriften må være bærekraftig og produktene må ha et tydelig miljøavtrykk. Prisen går til den virksomheten som utmerker seg på en eller flere av følgende områder: Bærekraftig produkt eller produksjon, Redusert klimaavtrykk, Flyttet hjem produksjon fra utlandet, Partner-samarbeidInnovasjonsprosjekter. Av 50 nominerte kandidater, gikk fem videre til finalen etter en åpen avstemning.
Gjenvinningsstasjonene stengt denne uka
På grunn av smittesituasjonen i regionen, har FIAS, i samråd med kommunelegen, besluttet å holde flere gjenvinningsstasjoner stengt uke 20. Det gjelder Røros, Os, Tolga, Tynset og Alvdal. FIAS vil vurdere om vi også vil holde Folldal gjenvinningsstasjon stengt torsdag 20.mai.
-Med stengte stasjoner bidrar vi til redusert mobilitet i regionen, og vi unngår at våre ansatte krysser kommunegrenser, uttaler FIAS i en melding på hjemmesiden sin.
Skal utrede om man fortsatt trenger boplikt
I torsdagens formannskapsmøte skal mandatet om å undersøke boplikten i kommunen tildeles komité for kultur og samfunnsutvikling.
Spørsmålet om man skal ha boplikt i kommunen kom på agendaen etter interpellasjonen fra Rob Veldhuis om å utrede boplikten i Brekken og Glåmos som et ledd i å øke aktiviteten i grendene etter vedtaket om å beholde skolestrukturen i kommunen.
I kommunestyremøtet i november svarte Ordfører Busch på forslaget til Veldhuis og Høyre med å foreslå at Veldhuis endret ordlyden slik at man utreder saken før man gjør et vedtak.
– Det er på tide å se på boplikten, det kan være viktig å få den belyst. Vi ønsker at den skal utredes i forkant og gis en helhetlig vurdering før vi fatter et vedtak. Derfor ønsker vi at vi sender den over til komite for kultur og samfunnsutvikling, sa ordfører Isak V. Busch den gang.
Boplikt på alle områder
– Boplikt er et omfattende og krevende tema. I Røros kommune er det boplikt på alle områder som er regulert til boligformål. Dette er nedfelt i forskrift. Utvalgets arbeid med mandatet skal danne grunnlag for en beslutning for eller i mot en revidering av Røros kommunes forskrift om boplikt, heter det i sakspapirene til møtet.
Man har eksempler på at byggeklare tomter i blant annet Vollberget på Glåmos har vært til salgs på det åpne markedet i flere år uten at noen har bygd der enda. Tanken til Veldhuis var orginalt at hvis at tomtene kan bli for fritidsboliger så kan de bli mer attraktive i markedet og skape aktivitet i grendene.
Stor aktivitet
Denne utredningen av boplikten vil skje samtidig med at Røros kommune utreder muligheten av å starte med et prosjekt som skal få folk til å flytte til ubenyttede småbruk i kommunen. I tillegg kommer kommuneplanens arealdel 2019-2029 til behandling i kommunestyremøtet i neste uke og i den ligger det 59 tomter spredt rundt i kommunen.
Det har sjeldent vært så mange muligheter til å velge mellom plasser å bosette seg i kommunen som det ser ut til å bli det neste året. Så får vi se om det blir nye fastboende eller nye fritidsboliger som blir resultatet.
Vil fortsatt selge seg ut av slakteriet
I innstillingen til møtet i formannskapet på torsdag vil fortsatt kommunedirektør Kjersti Jensås at kommunen skal selge seg ut av Røros Slakteri AS.
I desember behandlet kommunestyret en invitasjon fra slakteriet om å tegne seg for flere aksjer i en emisjon. Kommunestyret vedtok da at man skulle bli forelagt en sak i løpet av 2021 som vurderer kommunens eierskap i slakteriet og som gir eier anbefalinger om kommunens videre eierskap i slakteriet.
Siden nyttår har det vært tre møter mellom kommuneadministrasjonen og ordføreren og ledelsen i Røros slakteri representert ved styreleder Jan Håvard Refsethås og daglig leder Kjell Ove Oftedal om kommunens eierskap.
Møtene har vært ført i en god tone og i følge sakspapirene oppleves dialogen mellom partene som god og åpen.
Fokus på innkjøp av lokale råvarer
I dialogen så har spørsmålet hva Røros kommune kan gjøre for å øke verdiskapningen i lokalmat vært sentralt for slakteriet. Fokus på bruk av lokale råvarer i måltidene som serveres på de ulike institusjonene i kommunen er et av grepene som ledelsen i slakteriet ønsker at kommunen skal gjøre.
– Kommunen driver mange institusjoner der det serveres mat hver dag. Et sterkere fokus på innkjøp av lokale råvarer vil gi et viktig bidrag til lokalmatnæringa, sier ledelsen av slakteriet.
I tillegg ønsker slakteriet at kommunen skal bane vei for en bevissthet rundt bruk av lokalmat i hele regionen særlig når det gjelder kommunale innkjøp og mulighetene til det.
Slakteriet ønsker fortsatt at kommunen skal være med på eiersiden og fremmet fem argumenter for dette i dialogen med kommunen. Blant annet at kommunens eierskap har en symboleffekt for selskapet og de øvrige eierne.
Vil fortsatt selge seg ut
Kommunen sier at de syns at argumentene fra ledelsen i slakteriet er lette å forstå. De sier at slakteriet er viktig for Røros, regionen og for lokalmaten og Røros som lokalmathovedstad. Likevel går eierskapet på tvers av kommunens eierskapspolitikk og KS sine anbefalinger til kommunene om eierskap. Derfor innstiller kommunedirektør Jensås på at Røros kommune selger seg ut.
– Kommunedirektøren ser med all tydelighet viktigheten av selskapet Røros Slakteri A.S. Men med bakgrunn i argumentasjonen over ser kommunedirektøren det som nødvendig å anbefale at Røros kommune selger seg ut av selskapet, sier kommunedirektør Jensås.
Dermed vil kommunestyret bli forelagt en sak om å gi kommunedirektør Jensås mandat for å gå i forhandlinger med slakteriet om å avhende sine aksjer i selskapet. Denne saken kommer til politisk behandling i kommunestyremøtet senere i måneden.
Grønt lys for å rive
Røros idrettslag har fått grønt lys for å rive Litjmoen. Byantikvaren har i møte uttalt at han ønsker at bygningen blir flyttet, men etter plan- og bygningsloven har idrettslaget anledning til å rive bygningen.
Planen er å rive eller flytte det gamle bolighuset, for å gi plass til bygging av et servicebygg. De siste årene har en bobilparkeringsplass gitt gode inntekter, og bobilfolket etterspør et servicebygg. Servicebygget er også tent brukt av de som driver med idrettsaktiviteter i området. Hvordan de to bruksområdene vurderes opp mot hverandre, har betydning for hvordan byggesaken behandles.
I gjeldende reguleringsplan står det at området skal brukes til idrettsbaner med tilhørende bygninger. Et servicebygg knyttet til idrettsaktivitetene er innenfor planen, et servicebygg for bobiler krever omregulering.