Stille før Martnan

I gatene på Røros er bodene på plass. Det er de også i Martnashallen. I morgentimene var det nokså rolig, men enkelte steder var utstillerne i arbeid for å få boden sin klar til åpning. På Malmplassen er snøscena og snøtribunen preparert og klar. «Scenemaskinen» er av det tyngre slaget, og på bildet under, er den klar til å forlate området.

«Scenemaskinen» er av det tyngre slaget, og klapper hart, der statsministeren og de andre skal stå. Foto: Tore Østby

Scena der statsminister Jonas Gahr Støre skal åpne martnan er klappet og klar. Vi står foran en meget hektisk uke, med et allsidig og tettpakket program med om lag 350 små og store arrangement på programmet. I tillegg blir det nok mange spontane innslag som setter stemningen over hele staden.

Martnan tradisjonelle slagord begeistrer nok utstillerne mer enn sentralbanksjefen: «Skit i pengan – lett dem rulle!

De siste dagene har det vært mørkt i gatelysene langs Osloveien. Det fikses før Martnan starter. Foto: Tore Østby.
Snøscena er klar for statsministeren og andre som skal opptre under åpninga av Rørosmartnan 2024. Foto: Tore Østby

Traktorbom på flyplassen

Statsminister Jonas Gahr Støre skulle bli møtt av illsinte demonstranter da han ankom Røros lufthavn i ettermiddag. Demonstrantene stilte med 50 traktorer, som etterpå kjørte i kortesje rundt Bergstaden. Kveldens demonstranter ser ut til å ha hentet inspirasjon fra sine europeiske kolleger. Statsministeren gikk glipp av demonstrasjonen, siden han ikke var med det aktuelle flyet, men ankommer Røros med annen transport.

Det er Rørosbygdenes bondelag og Bonde- og småbrukarlaget som står bak demonstrasjonen. Budskapet fra demonstrantene er at landbruket må få bedre kår. Norge har en selvforsyningsgrad på 38 prosent. Demonstrantene i kveld mener selvforsyningsgraden er uforsvarlig lav i en ustabil verden.

Staten og jordbruket er enige om en økning i inntektsmulighetene for landbruket på 23 prosent, eller vel 110.000 kroner per årsverk, fra 2023 før oppgjør til 2024. Avtalen bidrar til å kompensere for økte kostnader og legger opp til å redusere avstanden til andre grupper med 60.000 kroner.

Avtalen har en økonomisk ramme på 4,15 milliarder kroner. Rammen finansieres med bevilgninger over statsbudsjettet på 2,9 milliarder kroner, og målprisøkninger på 864 millioner kroner. I tillegg er det 48 millioner i overførte midler og 328 millioner i endret verdi av jordbruksfradraget. Dette er historiens største økning i rammene.

I morgen åpner statsminister Jonas Gahr Støre Rørosmartnan på malmplassen på Røros. Det er første gang en regjerende statsminister åpner arrangementet. Jens Stoltenberg har åpnet Rørosmartnan tidligere, men det var før han ble statsminister.

Klar for finale

I kveld kjemper Sara Sandnes fra Røros for en norgesmestertittel i NM for reiselivslærlinger i Stavanger. NM arrangeres for syvende gang og stedet er Jåttå videregående skolen Stavanger. Arrangør er Lærlingekompaniet. Sara Sandnes er lærling ved Scandic Bakklandet i Trondheim.

Hun var en av seks deltakere, som gikk videre fra semifinalen i går kveld. Lærlingene blir testet i teori og i praktiske øvelser som gjestebehandling og førstehjelp.

Ledige utstillerplasser

20. februar starter de 169. Rørosmartnan, 170 år etter at markedet i den gamle gruvebyen ble arrangert for første gang. Grunnen til at nummeret i rekken ikke helt rimer med arrangementets alder, er avlysning som følge av pandemien.

Pandemien var en vanskelig tid, for de som reiser rundt på martna, og noen av de gamle traverne har valgt å gi seg. Dermed er det færre utstillere om beinet på markeder nå enn for noen få år siden. Det har gjort at det er ledige utstillerplasser også på Rørosmartnan. Det er ledige plasser både i gatene og i den store martnashallen i Verket.

Lillian Sandnes intervjuet av Tore Østby

Jonas Gahr Støre står for den offisielle åpningen av den 169. Rørosmartnan tirsdag 20. februar.  Vertskap for statsministerens Rørosbesøk vil være Røros kommune v/Isak V. Busch og Opplev Røros v/Lillian Sandnes, som arrangør av Rørosmartnan. Rørosmartnan er tidligere åpnet av Jens Stoltenberg, men det var før han ble statsminister.

I forbindelse med 170-årsjubileet har arrangøren ønsket å få til økt oppmerksomhet rundt Rørosmartnan, og har i lengre tid jobbet med å få statsministeren til å åpne arrangementet. Det har til slutt lyktes.

Statsminister Jonas Gahr Støre åpner Rørosmartnan

I år er det 170 år siden den første Rørosmartnan ble avholdt i 1854, etter kongelige resolusjonen av 1853. I forbindelse med jubileet har vi ønsket å få til økt oppmerksomhet rundt Rørosmartnan, og har i lengre tid jobbet med å få statsministeren til å åpne arrangementet. Det har lyktes.

– Jeg er godt fornøyd med at statsministeren har funnet tid til et Rørosbesøk i sin travle hverdag, og det viser også hvilken status Rørosmartnan har nasjonalt når han prioriterer dette blant mange andre gjøremål, sier ordfører Isak V Busch.
Vi jobber nå sammen om å få til et program for dagen som gir statsministeren innblikk i hva Rørosmartnan betyr for regionen, næringsliv og kulturliv. Det gleder oss stort at statsminister Jonas Gahr Støre har anledning til forestå den offisielle åpningen av den 169. Rørosmartnan tirsdag 20. februar 2024. Dette er virkelig en anerkjennelse for alt arbeidet, samhandlingen og innsatsen som legges ned for at et så komplekst arrangement lar seg gjennomføre. Dette er virkelig en fjær i hatten for hele røros-samfunnet” sier martnasgeneral Lillian Sandnes.

Vertskap for statsministerens rørosbesøk vil være Røros kommune v /Isak V. Busch og Opplev Røros v/Lillian Sandnes, som arrangør av Rørosmartnan. Åpningsseremonien foregår på Malmplassen ved Rørosmuseet tirsdag 20. februar kl 12.00. Årets tema er “Rørosmartnan – en smeltedigel i 170 år!”

Fra snøscena presenteres sang, taler, dans og musikk før vi tar imot 90 heste-ekvipasjer anført av lasskjørere og forbønder, som på historisk vis har fulgt vinterleder over snødekte fjell og islagte vann for å komme til Røros med varer, slik de gjorde også for 170 år siden.

– Her gledes, og vi håper riktig mange kommer og deler denne høytidsstunda med oss avslutter ordføreren og martnasgeneralen.

Arbeisplasser også etter at tårntjenesten flyttet

Flytrafikken på Røros lufthavn styres nå fra et kontrollsenter i Bodø. Røros var nummer seks av de 15 lufthavnene som drives fra det samme tårnsenteret i Bodø. Masten som er satt opp ved flystripa er 29 meter høy og inneholder avansert teknologi som gjør fjernstyring mulig. Etter at masta kom, er det ingen flygeledere på Røros Lufthavn, og de som arbeider der, har andre arbeidsoppgaver.  Det er stor aktivitet på flyplassen, og nå søker flyplassjef Gudbrand Rognes etter en ny medarbeider.

Stormøte om skjenking

Alle utestedene, skjenkekontrollen, politiet og Formannskapspolitikerne møttes for å drøfte skjenkepolitikken på Røros. Det nærmer seg Rørosmartna, og i forbindelse med det, er skjenking et naturlig tema. Enkelte har tatt til orde for å stramme inn reglene for å redusere martnasfylla. Redegjøring fra skjenkekontrollen og politiet i dagens møte, kan tyde på at utfordringen ikke bare er å regulere skjenking på utestedene. Mye fyll starter i privat sammenheng og i bakgårder der det ikke er skjenking. Både politikere og aktørene i utelivet antydet at problemet kan bli mer omfattende om skjenking flyttes fra kontrollerte former på utesteder til mer ukontrollerbare arenaer.

Direktør ved Røros Hotell, Terje Lysholm sier Røros kommune er på rett veg i skjenkepolitikken.

Vil flytte industri ut fra sentrum

Målet er at flere produksjonsbedrifter skal etablere seg i Havsjøveien. Foto: Heimdal Eiendom

Kommunedirektøren starter opp et forprosjekt for å utrede muligheter og konsekvenser av at
industribedrifter som i dag er lokalisert i eller nærme sentrum i bergstaden og som en
konsekvens av dette har sterkt begrensede utviklingsmuligheter, flytter til Havsjøveien.

  1. Det skal vurderes å etablere en såkalt «grønn industripark» på kommunens
    næringsareal i Havsjøveien.
  2. Det skal særlig legges vekt på arbeid med områder i sentrum der rørossamfunnet har
    behov for å transformere areal til boligformål, handel- og servicefunksjoner slik det er
    beskrevet i kommunens planverk. Parallelt skal enkeltbedrifters behov for
    tilleggsareal vurderes.
  3. Hvilke bedrifter som skal få tilbud om å være med i arbeidet avklares i prosjektet.
  4. Kostnaden for arbeidet med forprosjektet skal i størst mulig grad finansieres eksternt,
    men der det ikke er mulig, gis kommunedirektøren mandat til å benytte inntil
    kr 1.300.000 i prosjektet. Beløpet skal dekkes over ansvar «4201 Bistand
    næringslivet».
  5. Kommunestyret skal orienteres om arbeidet senest innen utgangen av 2024.

Nye føringer for Røros kommune som eier i selskaper

Kommunedirektøren ber Kommunestyret vedta eierskapsmeldingen for 2022. Samtidig ber kommunedirektøren politikerne gi henne i oppdrag å arbeide med en rekke tiltak rundt Røros kommunes eierskap i selskaper i 2024:

  • REN RØROS AS: Kommunen oppfatter at Ren Røros har gjort viktig grunnlagsarbeid for en viderestø kurs i utviklingen av konsernet. Som største eier opprettholder Røros kommuneden gode dialogen med selskapet og sørger for å være tilgjengelig for selskapetsstyre og konserndirektør ved behov.
  • Røros kommune fortsetter dialogen med Ren Røros om eierskapet til
    underforliggende selskaper som er innenfor det som omtales som «direkte
    konkurranseutsatt virksomhet» og som dermed ikke er i tråd med kommunens
    eierpolitikk.
  • Røros kommune følger opp at selskapet evaluerer og ved behov reviderer
    selskapets eksisterende etiske reglement opp imot kommunens eierpolitikk.
  • Opprettholde dialogen med selskapets styre om hva kommunen regner som
    forsvarlig og etisk forretningsdrift og samfunnsansvar.
    RØROS TOMTESELSKAP AS
  • Røros kommune vurderer fortløpende .
  • Røros kommune initierer at selskapet utarbeider nye eller ved behov evaluerer
    selskapets eksisterende etiske reglement opp imot kommunens eierpolitikk.
  • Kommunen opprettholder dialogen med selskapets styre om hva kommunen
    regner som forsvarlig og etisk forretningsdrift og samfunnsansvar.
    OPTIMUS AS
  • Gjennom oppfølging av den reviderte samarbeidsavtalen med regelmessige møter
    og samtaler på ulike nivåer, skal det tas nye steg i retning av en økt gjensidig
    forståelse av behovene i Optimus og kommunen, ønsker og utfordringer. Slik skal
    muligheter for videre utvikling avdekkes og utnyttes.
  • Optimus AS inviteres til å holde en orientering for kommunestyret i løpet av 2024
    om status for selskapet, samarbeidet med Røros kommune, muligheter og
    utfordringer.
  • Initiere at selskapet utarbeider nye eller ved behov reviderer selskapets
    eksisterende etiske reglement opp imot kommunens eierpolitikk.
  • Opprettholde dialogen med selskapets styre om hva kommunen regner som
    forsvarlig og etisk forretningsdrift og samfunnsansvar.
    VERKET RØROS AS
  • Revisjon Midt har anbefalt en mulig forvaltningsrevisjon av selskapet i perioden
    2020-2024, men denne er ikke tidfestet
  • Røros kommune initierer at selskapet utarbeider nye eller ved behov reviderer
    selskapets eksisterende etiske reglement opp imot kommunens eierpolitikk.
  • Opprettholde dialogen med selskapets styre om hva kommunen regner som
    forsvarlig og etisk forretningsdrift og samfunnsansvar.
    RØROS SLAKTERI AS
  • Røros kommune skal i dialog med Røros Slakteri og andre aktører innen lokalmat
    fortsatt jobbe for en styrket bruk av lokalt produsert mat i hele regionen, særlig i
    offentlige institusjoner. Herunder skal vedtak i generalforsamlingen i Abakus 2023
    om hvordan kommunene kan rigge seg for å øke bruken av lokalt produsert mat,
    følges opp. Det vises til omtalen av Røros Slakteri under avsnitt 2.2.
  • Røros Slakteri AS inviteres til å holde en orientering for kommunestyret i løpet av
    forsommeren 2024 om virksomheten, status, muligheter og utfordringer.
  • Røros kommune initierer at selskapet utarbeider nye eller ved behov reviderer
    selskapets eksisterende etiske reglement opp imot kommunens eierpolitikk.
  • Opprettholde dialogen med selskapets styre om hva kommunen regner som
    forsvarlig og etisk forretningsdrift og samfunnsansvar.
    RØROS VEKST AS
  • Røros kommune fortetter den tettere dialogen med styret om den videre utviklingen
    av Røros Vekst AS og selskapets forutsetninger for faktisk å kunne bidra til
    utvikling.
  • Revisjon Midt har anbefalt en mulig forvaltningsrevisjon av selskapet i perioden
    2020-2024, men denne er ikke tidfestet.
  • Røros kommune initierer at selskapet utarbeider nye eller ved behov evaluerer
    selskapets eksisterende etiske reglement opp imot kommunens eierpolitikk.
  • Opprettholde dialogen med selskapets styre om hva kommunen regner som
    forsvarlig og etisk forretningsdrift og samfunnsansvar.
    RØROS KULTUR- OG KONFERANSESENTER AS
  • Revisjon Midt planlegger en forvaltningsrevisjon av Røros Kultur- og
    Konferansesenter AS i valgperioden, men den er ikke tidfestet.
  • Røros kommune initierer at selskapet utarbeider nye eller ved behov evaluerer
    selskapets eksisterende etiske reglement opp imot kommunens eierpolitikk.
  • Opprettholde dialogen med selskapets styre om hva kommunen regner som
    forsvarlig og etisk forretningsdrift og samfunnsansvar.
    RØROS PARKERING AS
  • Kommunen tar en gjennomgang av kommunens formål med arealer som Røros
    Parkering AS forvalter slik at føringene for forvaltningen blir entydige.
  • Kommunen initierer en gjennomgang og ved behov, en revidering av mandatet
    Røros Parkering har for sitt arbeid. Røros kommune ønsker å vurdere andre
    faste oppgaver Røros Parkering kan gjennomføre på vegne av kommunen.
  • Kommunen vurderer løpende om bemanningsressursen i selskapet kan
    benyttes for å utføre forefallende tilleggsoppgaver som kommunen har behov
    for å få utført.
  • Røros kommune initierer at selskapet utarbeider nye eller ved behov evaluerer
    selskapets eksisterende etiske reglement opp imot kommunens eierpolitikk.
  • Opprettholde dialogen med selskapets styre om hva kommunen regner som
    forsvarlig og etisk forretningsdrift og samfunnsansvar.
    FIAS AS
  • Røros kommune har fokus på å følge behovet for ny kapital i selskapet for
    realisering av nytt anlegg for ettersortering av restavfall.
  • FIAS inviteres til å holde en orientering for kommunestyret i forbindelse med en
    eventuell sak om ny innskutt kapital for bygging av ettersorteringsanlegget for
    restavfall nevnt under selskapets redegjørelse.
  • Røros kommune initierer at selskapet utarbeider nye eller ved behov evaluerer
    selskapets eksisterende etiske reglement opp imot kommunens eierpolitikk.
  • Opprettholde dialogen med selskapets styre om hva kommunen regner som
    forsvarlig og etisk forretningsdrift og samfunnsansvar.
    RØROSREGIONEN NÆRINGSHAGE AS
  • Røros kommune opprettholder en god dialog med Rørosregionen Næringshage om
    næringsutvikling i Røros og regionen for øvrig.
  • Røros kommune initierer at selskapet utarbeider nye eller evaluerer selskapets
    eksisterende etiske reglement opp imot kommunens eierpolitikk.
  • Opprettholde dialogen med selskapets styre om hva kommunen regner som
    forsvarlig og etisk forretningsdrift og samfunnsansvar.
    MUSEENE I SØR-TRØNDELAG AS (MiST)
  • Røros kommune skal fortsatt jobbe for ivaretakelsen av verdensarven og
    videreutvikling av verdiskapingen i forlengelsen av verdensarvstatusen i tett
    samarbeid med MiST og Rørosmuseet.
  • Røros kommune initierer at selskapet utarbeider nye eller ved behov evaluerer
    selskapets eksisterende etiske reglement opp imot kommunens eierpolitikk.
  • Opprettholde dialogen med selskapets styre om hva kommunen regner som
    forsvarlig og etisk forretningsdrift og samfunnsansvar.
    KONSEK TRØNDELAG IKS
  • Røros kommune inviterer Konsek Trøndelag til å holde en orientering for
    kommunestyret i løpet av 2024 om selskapet og selskapets rolle som
    kontrollutvalgets uavhengige administrasjon og rådgiver.
  • Initiere at selskapet utarbeider nye eller ved behov evaluerer selskapets
    eksisterende etiske reglement opp imot kommunens eierpolitikk.
  • Opprettholde dialogen med selskapets styre om hva kommunen regner som
    forsvarlig og etisk forretningsdrift og samfunnsansvar.
    ABAKUS AS
  • Røros kommune følger opp generalforsamlingens vedtak på vekting av klima som
    tildelingskriterium og kommunenes handlingsrom for økt bruk av lokalt produsert
    mat i sine innkjøp.
  • Røros kommune initierer at selskapet utarbeider nye eller ved behov evaluerer
    selskapets eksisterende etiske reglement opp imot kommunens eierpolitikk.
  • Opprettholde dialogen med selskapets styre om hva kommunen regner som
    forsvarlig og etisk forretningsdrift og samfunnsansvar.
    A/S FÆMUND
  • Røros kommune følger opp generalforsamlingens vedtak på vekting av klima som
    tildelingskriterium og kommunenes handlingsrom for økt bruk av lokalt produsert
    mat i sine innkjøp.
  • Røros kommune initierer at selskapet utarbeider nye eller ved behov evaluerer
    selskapets eksisterende etiske reglement opp imot kommunens eierpolitikk.
  • Opprettholde dialogen med selskapets styre om hva kommunen regner som
    forsvarlig og etisk forretningsdrift og samfunnsansvar.
    HELSEPLATTFORMEN AS
  • Røros kommune skal jobbe aktivt for at samhandlingen mellom de vertikale
    nivåene i helse- og omsorgstjenestene forsterkes ytterligere i den videre utviklingen
    av Helseplattformen. Det vil i den forbindelse være viktig at de ulike organe i
    henhold til samarbeidsavtalens beslutningsstruktur blir satt i systematisk drift.
  • Røros kommune forventer at det jobbes målrettet med utviklingen av
    Helseplattformen som løsningen slik at systemet understøtter de nødvendige
    endringene i oppgavefordelingen i helse- og omsorgstjenesten i forhold den totale
    tilgjengelige kompetansen i kommunen.
  • Initiere at selskapet utarbeider nye eller ved behov evaluerer selskapets
    eksisterende etiske reglement opp imot kommunens eierpolitikk.
  • Opprettholde dialogen med selskapets styre om hva kommunen regner som
    forsvarlig og etisk forretningsdrift og samfunnsansvar.
    KOMMUNEKRAFT AS
  • Ingen spesifikke tiltak til oppfølging
    VISIT RØROS OG ØSTERDALEN SA
  • Røros kommune sluttfører arbeidet med fremtidig eierskap og organisering av
    Rørosmartnan. Dette vil kunne påvirke datterselskapet Opplev Røros, og Røros
    kommune holder derfor kontakt med Visit Røros og Østerdalen underveis i
    prosessen.
  • Røros kommune jobber våren 2024 med modeller for hvordan de fremtidige
    turistkontoret i Røros best kan organiseres. Visit Røros og Østerdalen involveres i
    arbeidet.
  • Initiere at selskapet utarbeider nye eller ved behov evaluerer selskapets
    eksisterende etiske reglement opp imot kommunens eierpolitikk.
  • Opprettholde dialogen med selskapets styre om hva kommunen regner som
    forsvarlig og etisk forretningsdrift og samfunnsansvar.
    REVISJON MIDT SA
  • Ingen spesifikke tiltak til oppfølging
    A/L BIBLIOTEKSENTRAL
  • Ingen spesifikke tiltak til oppfølging
    KONSEK TRØNDELAG IKS
  • Røros kommune inviterer Konsek Trøndelag til å holde en orientering for
    kommunestyret i løpet av 2024 om selskapet og selskapets rolle som
    kontrollutvalgets uavhengige administrasjon og rådgiver.
  • Initiere at selskapet utarbeider nye eller ved behov evaluerer selskapets
    eksisterende etiske reglement opp imot kommunens eierpolitikk.
  • Opprettholde dialogen med selskapets styre om hva kommunen regner som
    forsvarlig og etisk forretningsdrift og samfunnsansvar.
    INTERKOMMUNALT ARKIV TRØNDELAG IKS (IKA TRØNDEALG)
  • Ingen spesifikke tiltak til oppfølging
    MIDT-NORGE 110-SENTRAL IKS
  • Ingen spesifikke tiltak til oppfølging

Kommuner er gjennom kommuneloven pålagt å utarbeide en eierskapsmelding minst en gang i valgperioden. Den skal vedtas av kommunestyret og den skal som et minimum inneholde:
a) kommunens prinsipper for eierstyring
b) en oversikt over selskaper som kommunen har eierinteresser i
c) kommunens formål med sine eierinteresser

Saken går videre til Kommunestyret.

Byggentreprenør konkurs

Styret i Byggentreprenørfirma Ivar Näs AS har begjært selskapets bo tatt under rettens
behandling som konkursbo. Det framgår av begjæringen at oppbudet er besluttet av styret.
Oppbudsbegjæringen oppfyller kravene i konkursloven § 66 annet ledd.

Styret har opplyst at den samlede gjelden er på ca kr 8,6 millioner og at selskapets aktiva har
en samlet anslått verdi på kr 2,1 millioner. Virksomheten er igangværende og selskapet har
5 ansatte.

¨Trondheim tingrett legger opplysningene i begjæringen til grunn. Selskapet antas derfor å være ute av stand til å dekke forpliktelsene sine etter hvert som de forfaller. Betalingsvanskene er ikke av forbigående art, slik at selskapet er illikvid. Det fremgår at gjelden er større enn verdien av eiendelene og selskapet er insuffisient. Selskapet er derfor insolvent og vilkårene for å ta begjæringen til følge er oppfylt, jf. konkursloven § 60, jf. §§ 61 og 62