Pressemelding fra Rørosmeieriet

Salvesen & Thams (S&T) har inngått bindende avtale om å kjøpe seg inn i Rørosmeieriet med en
eierandel på litt over 70%. En eiergruppering i Rørosmeieriet, ledet av Stratel og styreleder Ketil
Leteng, har i en periode jobbet med å finne en eier som kan bidra til å styrke Rørosmeieriet. Noen
av dagens eiere blir med videre, deriblant Økomat Røros med en eierandel på litt over 10%. Andre
medeiere er Stratel AS, daglig leder i Rørosmeieriet Trond Vilhelm Lund (Troran AS), dagens
styreleder Ketil Leteng (Investron AS), Kjell Anders Sandkjernan (Sandkjernan Utbygging AS), Dag
Ådne Sandbakken (Condestra AS) og Arnt Langen (Arnt Langen Holding AS) som er en av de 4
gründerne.

Rørosmeieriet er Norges ledende produsent av økologiske meieriprodukter. Rørosmeieriet har
prisbelønte produkter og har etablert en god posisjon i dagligvare- og restaurantmarkedet.
Selskapet har hatt god vekst og utvikling de siste årene, med en omsetning i 2019 på 192 mill, som ga et resultat før skatt på 11,5 mill.

– Vi ser fram til et nytt kapittel i Rørosmeieriets historie, sier meieribestyrer Trond Vilhelm Lund, som har ledet selskapet de siste 12 årene. Dette er en løsning som gir oss mange muligheter
framover, både for selskapet, ansatte, økobøndene og matbransjen i regionen. Dette vil styrke
oss, og gi grunnlag for at vi kan ta nye, store steg videre, sier han.

S&T er et investeringsselskap med base i Midt-Norge med røtter tilbake til 1898 og var frem til 2012 en del av industrikonsernet Orkla. I dag har S&T investeringer i 12 ulike virksomheter med en samlet forvaltningskapital på om lag 1,5 mrd.

– Etter å ha brukt tid på å bli kjent med Rørosmeieriet, produktene, ledelsen, organisasjonen og
kundene har vi blitt imponert over Rørosmeieriet og matkulturen i Rørosregionen. Som eier
ønsker vi å støtte Trond og organisasjonen til å føre de stolte tradisjonene videre og bidra til
videre god utvikling, sier daglig leder i Salvesen & Thams Invest Per Olav Monseth.

Økomat Røros har vært med siden meieriets oppstart i 2001 og var en viktig bidragsyter for at
Rørosmeieriet ble etablert. Sammen med en gruppe lokale gründere og bønder satset Økomat
Røros på økologisk produksjon når Tine besluttet å legge ned meieriet på Røros i 1999.

– Etter 20 år som største aksjonær ser vi nå fram til å få inn nye eiere som kan styrke selskapet.
Økomat vil fortsatt bidra til utvikling og lokalt eierskap, samt bidra til fortsatt økt produksjon av
økomat i Røros-regionen, sier Bjørgulf Telneset, styreleder i Økomat Røros.

Bjørn Wiggen blir ny styreleder i Rørosmeieriet. Han er styreleder og medeier i Salvesen & Thams
og har lang fartstid fra konsumentbransjen fra ulike roller i Orkla, Carlsberg og Insula.

– Dagens eiere, ledelse og ansatte har bygd opp et solid selskap, som kan vokse videre i ulike
retninger basert på at forbrukerne ønsker bærekraftig produsert lokalmat. Jeg ser frem til å
jobbe med Trond og hans team, sier Bjørn Wiggen.

Endelig gjennomføring av nytt eierskap forutsetter godkjennelse fra Konkurransetilsynet og
forventes gjennomført i midten av august.

Orkanger / Røros, 3. juli 2020

Pressemelding fra Fylkesmannen i Trøndelag

Det nasjonale jordvernmålet på omdisponering av maksimalt 4 000 dekar dyrka jord er nådd for tredje året på rad. Men fortsatt omdisponeres svært mye dyrka mark, ikke minst her i Trøndelag.

KOSTRA-tallene (Kommune-Stat-Rapportering) viser at 3 617 dekar dyrka jord ble vedtatt omdisponert til andre formål enn landbruk i 2019. Dette er omtrent på samme nivå som for 2018 og 2017, da omdisponeringen av dyrka jord var på henholdsvis ca. 3 600 og 3 900 dekar. På samme tid øker godkjente arealer for nydyrking, som i de tre foregående årene.

Det meste av omdisponeringen skjer i pressområdene Akershus/Oslo, Rogaland og Trøndelag. Store deler av arealene går til veibygging og andre samferdselstiltak.

Mer omdisponering i Trøndelag

For Trøndelag sin del økte omdisponeringen av dyrka jord i fjor, med 595 dekar mot 502 dekar i 2018. Størst var omdisponeringen i Rennebu kommune med 122 dekar. 
Der står samferdselstiltak for hovedtyngden av formål det ble omdisponert til, noe som har sammenheng med at det ble vedtatt reguleringsplan for ny E6 i 2019. Deretter kommer Steinkjer med 88 dekar og Malvik med 77 dekar.

– Samferdselstiltak er viktig for samfunnet, men matjorda som blir omdisponert er tapt for alltid. Det er på tide med et mer ambisiøst jordvernmål, sier landbruksdirektør Tore Bjørkli.

Økt nydyrking

Arealet som er godkjent for nydyrking er det høyeste siden KOSTRA-rapporteringen startet i 2005. I alt ble om lag 28 100 dekar godkjent for nydyrking i 2019. Størst er nydyrkingen i Trøndelag, Hedmark og Møre og Romsdal.

-Den omfattende nydyrkingen viser at det er behov for mer arealer for matproduksjon til en økende befolkning, men nydyrkingen veier imidlertid ikke opp for omdisponeringen som skjer,advarer Bjørkli.

Han viser også til at de beste arealene for nydyrking allerede er dyrka opp og at disse ligger rundt byene, der omdisponeringen er størst. Arealene som nydyrkes nå blir som regel ikke av like god kvalitet.

Jordflytting løser ikke omdisponeringen

I forbindelse med forslag om omdisponering av dyrka jord til andre formål blir det av og til argumentert med at man kan flytte matjorda til et areal som verken er dyrka eller dyrkbart. Erfaringene fra jordflytting tilsier at det er svært vanskelig å oppnå samme kvalitet på et nytt areal. Selv om det finnes eksempler på at tilsvarende kvalitet kan oppnås i forskningssammenheng, der alle forhold er optimalisert, vil det være store utfordringer med dette i større skala. På lik linje med at det er utfordrende å finne alternative arealer for utbyggingsformål, er det også utfordrende å finne arealer å flytte matjorda til i en klimasone som er minst like godt egna for matproduksjon som der jorda flyttes fra.

Vurderer å endre målet

Tallene og utviklingen på omdisponering er, på nasjonalt nivå, så god at landbruks- og matminister Olaug Bollestad vurderer å sette målet enda lavere ved neste korsvei. Samtidig takker hun kommunene og Fylkesmennene for innsatsen som er lagt ned for å nå jordvernmålet.

Landbruksdirektør Tore Bjørkli slutter seg til at det er på tide med et mer ambisiøst jordvernmål.

-Vi må ta vare på den dyrka jorda vi har. Dyrkajord utgjør ikke mer enn tre prosent av landarealet i Norge, sier han.

Han har dessuten store forventninger til at Regional plan for arealbruk, som Trøndelag fylkeskommune er godt i gang med å utarbeide, kan bidra til å løfte fram jordvernet. Fylkesutvalget vedtok i 2018 at jordvern skulle være en tydelig del av planen, og ses i sammenheng med den nasjonale jordvernpolitikken.