Anne Kristin Vie, som er ansatt som næringskoordinator i Røros kommune, har en meget omfattende CV. Hun kommer nå fra stillingen som næringssjef i Steigen kommune, der hun har vært ansatt siden 2023. Før det markerte hun seg som Høyrepolitiker på flere nivåer.
Hun flyttet nordover etter en betent arbeidskonflikt ved Høyres Oslokontor der hun var sjefssekretær. Fire ansatte varslet om det de mente var kritikkverdige forhold ved arbeidsplassen og et uforsvarlig arbeidsmiljø. I en pressemelding fra Oslo Høyre heter det at hun trakk seg for å bidra til å skape ro.
Anne Kristin Vie er født i Trondheim, og har mye av sin fartstid i Oslo. Vie var 1. nestleder i Oslo Unge Høyre 1994–1995 og leder 1995–1996, så andre nestleder i Unge Høyres sentralstyre 1996–1998. I 1995 var hun ansatt som politisk rådgiver for Oslos ordfører Per Ditlev-Simonsen. Høstsemesteret 1997 var hun redaktør i det daværende studenttidsskriftet Minerva.
Hun var familie-, kultur- og konkurransepolitisk rådgiver for Høyres stortingsgruppe 2003–2005. Hun var byrådssekretær for Oslos finansbyråd 2007–2014.
Ann Kristin Vie har også markert seg ut over landets grenser. Hun var ansvarlig for Høyre og svenske Moderatarnas demokratiprosjekter i Latin-Amerika og Afrika 2006–2007
Sommeren er en tid for frihet, fart og friluft – men dessverre også for flere alvorlige ulykker. Konsernsjef Kristian Holm i Ren Røros oppfordrer sine ansatte til å være ekstra oppmerksomme og ta hensyn til egen og andres sikkerhet i sommer.
Ifølge Statens vegvesen er det hele 72 prosent flere dødsulykker i trafikken om sommeren enn om vinteren. Mange av disse er møteulykker som skyldes uoppmerksomhet, høy fart eller rus. Samtidig øker risikoen for skader i forbindelse med fritidsaktiviteter som vannsport, fjellturer og ATV- og motorsykkelkjøring.
– Ingen å miste
Holm ønsker å minne alle ansatte om å sette sikkerheten først – både for seg selv og andre. Enten du er på vei til hytta, padler kajakk, kjører båt eller deltar i motorsport, så handler det om å være bevisst risiko og ta ansvarlige valg. Det er viktig for dagene som kommer både på jobb og hjemme:
– Vi har ingen å miste. En trafikkulykke kan få alvorlige konsekvenser, både for den enkelte ansatte og for arbeidsplassen. Tap av førerrett, skader eller skade på andre kan påvirke arbeidsevnen og belastningen på kolleger og team, sier konsernsjefen.
Ta trygge valg
For mange starter ferien når de setter seg i bilen. Vær uthvilt, legg bort mobilen og la passasjerene ta seg av alt annet. Å kjøre er det eneste du skal gjøre.
Ren Røros oppfordrer alle til å:
Være oppmerksomme i trafikken og følge fartsgrensene
Bruke hjelm og annet sikkerhetsutstyr ved aktiviteter som krever det
Unngå risikofylt atferd som kan føre til skade eller tap av førerrett
Tenke gjennom hvordan en skade kan påvirke både privatliv og arbeidshverdag
La oss gjøre vårt for at sommeren blir trygg – for deg, dine nærmeste og dine kolleger.
Nettselskapet Røros E-verk Nett bytter navn til Viermie fra den 30. juni 2025. Viermie er sørsamisk og betydningen er alle typer «nett», som nettverk, edderkoppnett og fiskegarn.
Bakgrunnen for navnebyttet er et endelig vedtak i Energiklagenemda som opprettholdt kravet fra Reguleringsmyndigheten for energi (RME) om at navnet Røros E-verk Nett ikke skiller seg klart nok fra de andre foretaksnavnene i konsernet Ren Røros.
Fra 30. juni blir dette Viermieguttene.
Foto: Monica Hägglund Langen
– Våre ansatte og flere andre har kommet med navneforslag, og etter mange diskusjoner og flere forslag på bordet, har vi landet på Vierme. Et sørsamisk navn som understreker vår tilknytning til lokal kultur og historie, forteller nettsjef Lars Hofstad.
Nett binder sammen
Ordet ble foreslått av Marit Fjellheim, som jobber med sørsamisk språkarbeid ved Aajege, samisk språk- og kultursenter. Hun forteller:
– Viermie er et sørsamisk ord med betydningen nett, noe som er bundet sammen i et nettverk. Tradisjonelt er ordet brukt både for fiskegarn og spindelvev. I nyere bruk er for eksempel ordet gaskeviermie tatt i bruk for internett.
Ordet uttales med hovedtrykk på den første stavelsen, Viermie.
– Ordet har diftongen ie både i første og andre stavelse. Diftongen uttales med glidende overgang fra i til e i begge stavelsene, sier Marit.
Ren Røros’ hovedeier Røros kommune en sørsamisk forvaltningskommune, som innebærer ansvar for å ivareta og fremme samisk språk og kultur. Navnebyttet til Viermie øker bevisstheten til og synligheten av det sørsamiske språket i og rundt Røros, og også nasjonalt siden Viermie er frontselskap. Som frontselskap måles andre nettselskaper opp mot effektiviteten til Viermie.
Logo tuftet på historien
I logoen har Viermie hentet frem igjen formen fra den tidligere, røde logoen til E-verket, og forsterket inntrykket av at energien kommer direkte fra de tre fossene og går direkte i kraftlinjene og ut til lokalbefolkningen.
– Til sammen bygger logoen bro fra vår stolte historie, og viser samtidig at vi er nyskapende, ser fremover og bidrar i det grønne skiftet, sier Hofstad.
Det er Form til Fjells som har utformet den nye logoen.
Bakgrunn:
Viermie distribuerer elektrisk kraft med eget regionalnett og distribusjonsnett. Området vi dekker er Røros kommune og deler av Os kommune mot Røste. Virksomheten i Viermie reguleres av forsyningsforskriften fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
Som et resultat av endringer i Energiloven, med innføring av selskapsmessig skille for alle energiselskaper med nettselskap, ble Røros E-verk i 2020 omorganisert til aksjeselskap, og Ren Røros ble etablert som konsern. Årsaken var å sikre nøytralitet mellom monopolvirksomheten (Røros E-verk Nett) og øvrig virksomhet. Alle landets nettselskaper er monopoler.
Flere nettselskaper i Norge har blitt pålagt å skifte navn de siste årene. Her er noen eksempler på andre navnebytter:
Styreleder i Femundløpet AS Steinar Munkhaugen håper flere sponsorer får øynene opp for Femundløpet, etter at en ringvirkningsanalyse ble lagt fram nylig. Analysen ble laget av Opinion, som blant annet har kartlagt hvor kjent og populær store arrangementer er.
Ringvirkningsanalysen fra Opinion viser at årets Femundløp tiltrakk seg over 8500 tilreisende og bidro med mer enn 31 millioner kroner i lokal omsetning. Samtidig hadde Liverace.no hele 40 millioner sidevisninger, noe som understreker arrangementets kraftige internasjonale rekkevidde.
Styreleder i Femundløpet AS Steinar Munkhaugen er godt fornøyd med tallene som er lagt fram. Tallene som kommer fram gir Femundløpet AS god inspirasjon i sponsorarbeidet fremover.
Førstekandidat til Stortinget, Lars Haltbrekken, har i sin tid i rikspolitikken argumentert for elektrifisering av Rørosbanen. Så langt har dette ikke gitt resultater, men nå øyner Haltbrekken nye muligheter i kommende fireårsperiode.
Lars Haltbrekken intervjuet av Tore Østby
Rørosbanen var i sin tid førstevalget da det skulle bygges jernbane mellom Oslo og Trondheim. Banen sto ferdig i 1877. Dette var det korteste alternativet, og med et terreng det var lett å bygge jernbane i.
Dovrebanen ble opprinnelig ikke bygd som en alternativ jernbane mellom Trondheim og Oslo, men for å knytte nye steder til jernbanen. Utbyggingen skjedde derfor etappevis. I 1921 ble banen offisielt åpnet i et arrangement på Oppdal.
Rørosbanen er 382 kilometer lang fra Hamar til Støren. På den samme strekningen er Dovrebanen 434 kilometer. Energiøkonomisk betyr det enda mer at det er stor forskjell i antall høydemeter. Rørosbanens høyeste punkt på Rugldalen ligger 670 meter over havet. Det er nesten 350 meter lavere enn Dovrebanens høyeste ved Hjerkinn.
Etter elektrifisering av Dovrebanen vedtatt på Stortinget i 1962 og ferdigstilt i 1970, har den lengste og bratteste jernbanen mellom Oslo og Trondheim vært den travleste. Det gjelder både passasjertrafikk og gods. De siste årene har Dovrebanen vært stengt en rekke ganger på grunn av ras og flom. Da har all godstrafikk gått på Rørosbanen.
I 2026 feirer Glåmos kirke 100 år. Menighetsrådet har vedtatt at kirken skal gjennom en omfattende restaurering og vedlikehold. Både utvendig og innvendig skal kirken pusses opp. I første omgang er det den ytre fasaden som skal males, og stillaser er allerede på plass.
– Vi er i gang med å male utvendig. Vi tar sikte på å male hele kirken utvendig i år. Så tar vi noe til vinteren inne. Det er sliping av gulv og maling av benker. Dersom pengene strekker til, sier nestleder i Glåmos menighetsråd, Pål Granøien.
Glåmos menighetsråd trenger økonomisk hjelp for å få til å gjøre kirken så fin som mulig til 100-årsjubileet.
– Ja, nå er vi på tiggerferd. På det vi har tenkt å gjøre så har vi et budsjett på rundt 1 million kroner. Og så mye penger har vi ikke selv. Og det har nå hverken kommunen, som har ansvaret for kirken eller kirkekontoret. Så vi må nok ut og tigge litt, sier Granøyen. Han legger til at de har sendt noen søknader som de ikke har fått svar på enda. Granøien tror svaret på søknadene kommer til høsten. Men det er mange om beinet på søknader til fond også. Han vet ikke hvor store forhåpninger de skal ha, men det er lov å håpe.
Menighetsrådet har også satt opp en spleis der det er mulighet for å støtte oppussingsprosjektet av Glåmos kirke til 100-årsjubileet.
Nå utfordrer Glåmos menighetsråd bedrifter og bankene på Røros til å ta et lite tak for dem. Og håper at de kan bidra.
– Det er mange bedrifter på Røros som har glåmosinger i arbeid. Om alle gir litt så hjelper det oss stort, sier Pål Granøien.
Liste
Menighetsrådet har ei liste over ting de ønsker å gjøre dersom det kommer inn nok penger. Det er blant annet behov for litt større parkeringsplass. Det er et ønske som de på sikt håper å få realisert. Det er ønske om å få til flere konserter i kirken, og da er det behov for større parkeringsplass. Kirkegårdsmurene har behov for restaurering.
– Det vi håper nå er å holde det vedlike slik at det ser bra ut og i god tilstand, sier Pål Granøien.
Menighetsrådet håper å få kirken og uteområdet fint til 100-årsjubileet i juni neste år.
For tredje år på rad er Ren Røros godkjent og offisielt sertifisert som en fin plass å tjene til livets opphold. Det fremgår av en pressemelding fra Ren Røros:
Med stor glede og stolthet kan Ren Røros kunngjøre at vi har oppfylt kravene til den internasjonale standarden for en god arbeidsplass. For tredje året på rad er vi offisielt sertifisert som «Great Place To Work».
Gjennom sertifiseringsprosessen, som inkluderer en omfattende medarbeiderundersøkelse, står temaer som tillit, stolthet og fellesskap sentralt.
Kristian Holm
Foto: Tore Østby
– Undersøkelsen viser at fellesskapsfølelsen og stoltheten er høy i konsernet. At vi trives på jobb er et kollektivt ansvar, og jeg opplever at ansatte i høyeste grad ønsker å bidra i arbeidet, sier konsernsjef Kristian Holm.
En god arbeidsplass er et sted hvor medarbeidere stoler på ledelsen, er stolte av jobben de gjør og opplever fellesskap med sine kolleger, ifølge definisjonen i Great Place to Work (GPTW).
Ren Røros havnet på et totalt gjennomsnitt på 78 prosent på at det er et bra sted å jobbe (mot 70 prosent i 2023 og 76 prosent i 2024), og hele 89 prosent svarer ja på at «alt tatt i betraktning mener jeg at dette er et flott sted å jobbe.»
Større tillit
Great Place to Work-sertifisering gis til bedrifter som oppnår høye resultater i undersøkelsen, og Ren Røros har hatt en fin utvikling på samtlige dimensjoner i undersøkelsen over de siste tre årene. Dette til tross for flere urolige forhold, som fisjon, fusjon, topplederbytte, endringer i lederskap i datterselskaper, endring i lokasjoner og kraftig medieomtale rundt aksjevedtekter.
– Denne anerkjennelsen viser at vi som team ikke bare oppfyller, men også overgår standardene for arbeidsmiljø og trivsel, forteller HR-sjef Bente Sundt.
Aspektet hvor det er mest å jobbe med fremover, er kommunikasjon og informasjon fra ledelsen til de ansatte. Samtidig har tillitsdimensjonene troverdighet, respekt og rettferdighet, der hvor ledelsen kan påvirke mest, økt betraktelig i undersøkelsen. Troverdighet til ledelsen har økt fra 62% til 76% på tre år. Det handler om tydeligere retning og strategi, informasjonsflyt og integritet på topp. I tillegg virker konsernledelsen mer samlet og ligger på et godt nivå i undersøkelsen.
Satsning på velkommende kultur
Gjennom vinteren og våren 2025 har konsernet som helhet og hvert enkelt selskap jobbet ekstra med arbeidsmiljøet og kulturen, gjennom et kursopplegg på Vauldalen med Jorid Skott Svendsen og Sigrid Jansen. Det er et av tiltakene for å bygge en sterk og velkommende kultur, basert på tillit og samarbeid. Hvert enkelt selskap har nå satt ned en gruppe som skal jobbe videre med funnene fra GPTW-undersøkelsen.
– Sertifiseringen er en anerkjennelse av ansattes innsats, engasjement og bidrag. Milepælen understreker hvor viktig hver enkelt person er for å opprettholde og styrke vår kultur og vårt arbeidsmiljø. Derfor vil jeg takke hver og èn for deres bidrag til å gjøre Ren Røros til et sted der man gleder seg til å gå på jobb hver dag, og jeg ser frem til å fortsette denne utviklingen sammen, oppsummerer Kristian Holm.
Ren Røros AS har fire fete år bak seg. Det skyldes aller mest høye strømpriser, men nå har konsernet også begynt å høste frukter av nyetableringer. I fjor ble Ren Røros Aksess solgt til NEAS. Et kapitalsterkt E-verk er rigget for vekst, med en egenkapital på 273 millioner kroner.
På planen står opprustning av Kuråsfossen kraftverk og store investeringen i kraftlinjer. Det er også planer om å utvide virksomheten med to nye vannkraftverk, to solkraftanlegg, utbygging av grunnvarme, et topphemmelig batteriprosjekt og utbygging av vindkraft.
Konsernsjef Kristian Holm ser for seg at mye av dette kommer de neste ti årene. (Saken fortsetter under TV-vinduet)
Tiden vil vise om de nye prosjektene vil vekke politisk strid eller ikke. Ordfører Isak V. Busch ser positivt på forslagene som foreligger, og han er svært fornøyd med at Ren Røros har satt seg i stand til å satse stort.
Isak V Busch intervjuet av Tore ØstbyInvesteringsplanen til Ren Røros.
Kveldens vedtak i generalforsamlingen til Ren Røros om utbytte er gode nyheter for kommuneøkonomien i Røros kommune. Totalt betales det ut 30 millioner kroner i utbytte. Røros kommune eier 21.580 aksjer, og får dermed utbetalt 20.061.344,40 kroner. De drøyt 20 millionene kommer godt med for kommunen.
Røros kommune er på ROBEK-listen etter store underskudd i regnskapet de to siste årene. Rapportene som har kommet så langt i år tyder på en betydelig bedring, og målsetningen om å komme av ROBEK-listen virket også før kveldens vedtak litt mindre fjern. Utbetaling av utbytte skjer i løpet av under to uker, og det vil merkes på likviditeten med en gang.
De fremmøtte i salen og de som var med digitalt, kan glede seg over at en betydelig utbetaling fra Ren Røros er på vei. Styrets forslag om 20 millioner kroner i ekstra utbytte, i tillegg til 10 millioner i ordinært utbytte, ble vedtatt i generalforsamlingen i kveld, mot stemmene til noen få av de private aksjeeierne. Dermed er årets utbytte 30 millioner kroner. Det betyr 930,- kroner pr. aksje.
Konsernsjef i Ren Røros, Kristian Holm, sier styret foreslo rekordutbyttet etter en nøye vurdering av selskapets kapitalbehov. Han er ikke overrasket over at eierne sa ja takk til forslaget.
