Første mai er også matprodusentenes dag

I årets første maitog på Røros var det blant annet fokus på matsikkerhet. Tore Evavold fra Bonde og småbrukarlaget holdt tale for dagen. Han sa i talen, at småbrukere er en naturlig del av arbeiderbevegelsen, og at matprodusenter deler arbeidernes kamp.

Her Kan du lese Evavolds tale på dagen – 1. maiappell 2025 – Røros Bonde- og Småbrukarlag:

Kjære alle sammen,
Gratulerer med dagen!

1. mai er dagen for arbeidsfolk.
For dem som står på.
For dem som holder hjulene i gang –
og ikke slår av klokka fire på ettermiddagen.
Også vi som kjenner lukta av fjøs bedre enn lukta av parkeringskjeller og kaffemaskin –
vi som kan forskjellen på rundball og rundsnakk.

Her i Røros jobber vi med noe av det mest grunnleggende som finnes:
Vi produserer mat.
Vi tar vare på jorda.
Vi holder liv i bygdene.
Og vi gjør det med stolthet.

Det finnes en egen stolthet i det å være bonde.
Å vite at det du gjør, betyr noe.
At du hver dag bidrar til at andre har noe å leve av.
Men – stolthet betaler ikke regninger.
Stolthet holder ikke hjulene i gang alene.
Og det er grenser for hvor lenge vi skal måtte bruke den som valuta.

Landbruket handler ikke bare om mat og produksjon.
Det handler om folk.
Om dugnader, møteplasser, hjelpsomhet.
Vi er en del av lokalsamfunnet –
og det sosiale limet som holder bygda sammen.
Når bonden gir seg, mister bygda ikke bare matproduksjon.
Den mister folk, aktivitet – og framtidstro.
Det kan vi ikke tillate.

Vi trenger flere bønder – ikke færre.
Flere som kan ta vare på matjorda og utmarka.
Flere som kan bruke ressursene – ikke la dem gro igjen.
Et levende landbruk betyr at verdiene spres –
ikke samles på færre hender.
Bærekraftig bruk av ressursene krever folk på bakken – i fjøset, på jordet, i utmarka.

Landbruket er ikke bare grunnlaget for mat.
Det er også en nøkkel til bærekraft.
Vi tenker ikke bare på høstens avling.
Vi tenker på neste generasjon.
Vi lager mat i et evighetsperspektiv –
med respekt for jorda, for dyra, og for kretsløpet vi alle er en del av.
Et levende landbruk er ikke et klimaproblem.
Det er en del av løsningen.

Vi snakker mye om beredskap nå.
Men hva er vel mer grunnleggende enn evnen til å lage vår egen mat?
Beredskap handler ikke bare om at fjøset er fullt i dag.
Det handler om at vi har innsatsfaktorene på plass – jord, dyr og såfrø vi trenger for å holde hjulene i gang.
I dag gjør avhengigheten av import – både av fôrråvarer og teknologi – landbruket sårbart.
Det hjelper lite med fine produksjonstall nå,
hvis vi mangler både bønder, mat og jord holdt godt i hevd når det virkelig gjelder.

Norge har et ansvar.
Vi må bruke det vi har – jord, beite og kunnskap –
til å brødfø oss selv.
Vi kan ikke lene oss på import,
og kjøpe maten fra dem som trenger den mest.
Norge er et gressland.
Vi kan ikke dyrke alt,
men vi kan bruke gras til mat – via dyra.
Melk og kjøtt basert på fjellbeite –
ikke soya vi må hente fra andre.
Velstand må ikke bli en unnskyldning
for å svikte både vårt ansvar – og andres behov.

For uten mat – ingen beredskap.
Uten bønder – ingen mat.
Så enkelt. Så grunnleggende.
Og så altfor lett å overse.

Vi bønder tar ansvar.
Vi står opp før de fleste.
Vi legger oss senere enn de fleste.
Vi driver på når det regner, snør – eller alt skjer samtidig.
Og likevel behandles inntektene våre
som om vi driver med hobby.
Som om småbruk i fjellbygdene er koselig – men ikke viktig.

Og inntektsforskjellene er fortsatt for store internt i næringen.
De som bruker beite- og utmarksressurser, som bygger maten vår på naturens egne fornybare grunnlag –
de henger fortsatt langt etter på inntektssida.
Særlig sau og ammekuproduksjon står igjen med for lite, selv om de gir mye.
Skal vi ha liv i bygdene, må vi ha rettferdig fordeling mellom landbruksproduksjonene våre.

Ikke pyntet på. Ikke flikket til.
Ikke hentet fra regneark langt unna både fjøs og virkelighet.

Ærlige tall gir ærlige forhandlinger.
Ærlige tall gir rettferdig politikk.
Ærlige tall gir framtid for norsk landbruk.

Vi tar ansvar for matproduksjon, natur, fellesskap og beredskap.
Nå må samfunnet ta ansvar for oss.

Uten bonden – ingen mat.
Uten mat – ingen beredskap.
Uten beredskap – ingen trygghet.

Vi er beredskapen.
Vi er framtida.
Og vi krever – ÆRLIGE TALL!

Takk for oppmerksomheten – og gratulerer med dagen!

Fikk Mega-sjanse og grep den

Kristin Bendos er butikksjef ved Coop Prix Haltdalen. Dit pendler hun fra sitt hjem i Ålen. Første august blinker hun den andre veien når hun kommer inn på fylkesvei 30 og kjører mot Røros. Hun fikk tilbud om å bli butikksjef ved Mega Røros, og hun ville ikke laMega-sjansen gå fra seg.

Kristin Bendos intervjuet av Tore Østby

– Vi er veldig fornøyde med å få på plass Kristin Bendos som butikksjef ved Coop Mega Røros. Hun har mange år med erfaring som butikksjef, og får svært gode skussmål fra der hun har vært tidligere. Kristin er kundeorientert og en leder som går foran, og vil bygge videre på det gode grunnlaget som er lagt av sin forgjenger, sier Bjørn Vik-Mo, viseadministrerende direktør i Coop Midt-Norge.

Hun begynner i jobben 1. august og tar over etter Arve Strid, som går av med pensjon etter 38 år ved Coop Mega Røros.

-Arve har gjort en fantastisk jobb, både i å utvikle butikken, være en god og tydelig leder, samt gjennom å yte god service til kundene. Han har også bygd opp en av landets beste butikker på lokalmat, og vært sentral i arbeidet med å la lokale produsenter få vist frem produktene sine. Nå får han tid til enda flere fjellturer, med hund, fiskeutstyr eller hagla. Det er vel fortjent, sier Vik-Mo.

Coop Mega Røros økte omsetningen med 4,5 prosent til 86 millioner kroner i 2024. 

Coop Midt-Norge hadde en omsetning i 2024 på 9 milliarder kroner og er landsdelens største handelsbedrift. Samvirkelaget har 2900 ansatte og driver 131 butikker i 28 kommuner fra Rana i nord til Røros i sør.

Hun begynner i jobben 1. august og tar over etter Arve Strid, som går av med pensjon etter 38 år ved Coop Mega Røros.

– Arve har gjort en fantastisk jobb, både i å utvikle butikken, være en god og tydelig leder, samt gjennom å yte god service til kundene. Han har også bygd opp en av landets beste butikker på lokalmat, og vært sentral i arbeidet med å la lokale produsenter få vist frem produktene sine. Nå får han tid til enda flere fjellturer, med hund, fiskeutstyr eller hagla. Det er vel fortjent, sier Vik-Mo.

Coop Mega Røros økte omsetningen med 4,5 prosent til 86 millioner kroner i 2024. 

Coop Midt-Norge hadde en omsetning i 2024 på 9 milliarder kroner og er landsdelens største handelsbedrift. Samvirkelaget har 2900 ansatte og driver 131 butikker i 28 kommuner fra Rana i nord til Røros i sør.

Raskplukkarn 2025 – ja til et triveligere lokalmiljø

Tradisjonen tro har ansatte ved Avinors lufthavn på Røros gjort en liten ryddeaksjon for et triveligere lokalmiljø.

Hver vår når snøen forsvinner, dukker det opp mye avfall i vei- og jordekanter. De har i dag ryddet søppel langs innfartsveien til flyplassen og ved sin egen parkeringsplass.

Orden og ryddighet er generelt viktig på og ved en flyplass.  Ser det ryddigere ut, er sjansen også mindre for at søppel kastes i naturen.

– Vi oppfordrer bedrifter og organisasjoner til å gjøre en liten ryddeaksjon i sitt lokalmiljø! Husk at brusbokser skal i panteautomaten, ikke i kumagen. Pant den der den hører hjemme, sier Gudbrand Rognes som er Lufthavnsjef Røros lufthavn.

Store ringvirkninger av VM

Årets VM i hundesport og Femundløp ga store ringvirkninger. Her er en pressemelding fra Femundløpet:

Femundløpet 2025 har ikke bare satt spor i snøen – men også i lokalsamfunnet,
næringslivet og på verdenskartet. En ny ringvirkningsanalyse fra Opinion viser at årets
arrangement tiltrakk seg over 8500 tilreisende og bidro med mer enn 31 millioner kroner i
lokal omsetning. Samtidig hadde Liverace.no hele 40 millioner sidevisninger, noe som understreker arrangementets kraftige internasjonale rekkevidde.

– Tallene bekrefter det vi kjenner på kroppen hvert år: Femundløpet er en drivkraft for Røros og hele regionen. Vi samler folk, skaper verdier og viser verden hva vi får til, sier daglig leder i
Femundløpet AS, Jon Anders Kokkvoll.

En motor for lokalt næringsliv
81 prosent av de besøkende overnattet, og skapte store inntekter for hotell, utleie, restauranter og butikker. Bare overnattinger alene sto for nesten 13 millioner kroner, og nesten 90 prosent av de besøkende kjøpte mat og drikke lokalt. – Femundløpet er ikke bare et hundeløp – det er et økonomisk lokomotiv, sier Kokkvoll. – Det løfter hele lokalsamfunnet og bringer aktivitet i en viktig periode av året.

Når ut i hele Norge – og verden
Tallene viser at Femundløpet har høyere nasjonal kjennskap enn noen av de andre store
arrangementene i regionen, inkludert Røros martnan og Vinterfestspill. Særlig blant folk over 60 år og blant de som bor på landsbygda er kjennskapen svært høy. Og det stopper ikke ved kommune- eller landegrenser:
Liverace.no ble besøkt over 40 millioner ganger under løpet – med trafikk fra hele verden. Den
direkte dekningen gjør løpet tilgjengelig for fans, familie og tilhengere fra hele Europa, og understreker Femundløpets posisjon som en internasjonal merkevare.

– Vi treffer bredt: fra lokale ildsjeler og barnefamilier på vinterferie, til langdistanse-entusiaster i Tyskland og USA. Den digitale tilstedeværelsen forsterker alt vi gjør på bakken, sier Kokkvoll.

Folkefest med lojalitet
Over 91 prosent av de besøkende var fornøyde med årets arrangement, og 4 av 10 sier de gjerne kommer tilbake. Det gjør Femundløpet til en lojalitetsskapende begivenhet – både for publikum og regionen. – Femundløpet er blitt et symbol på samhold, mestring og nordisk vintermagi. Med solid forankring i regionen og stadig sterkere nasjonal og internasjonal synlighet, er vi klare for å vokse videre, sier Kokkvoll.

Pris betyr mye

Røros Tweed gikk helt til topps på bransjedagen til Norsk Industri Designindustrien. Røros Tweed mest kjent for ullpleddene de lager i samarbeid med prisvinnende designere som Kristine Five Melvær, Hallgeir Homstvedt, Anderssen & Voll og Ingunn Birkeland. Her til lands har tweedpleddene fra Røros fått en nesten unik posisjon takket være suverent håndverk, attraktivt design og sterk historiefortelling. 

Røros Tweed gjør det sterkt på eksportsiden også i år. Tilbake i 2022 mottok tekstilbedriften bransjeprisen Årets eksportbedrift. I år var det Aclima som gikk til topps i denne kategorien.

Daglig leder i Røros Tweed, Erlend Sjøvold sier prisen som årets merkevarebygger betyr mye.

Erlend Sjøvold intervjuet av Tore Østby

Årets Merkevarebygger

Tekstilbedriften Røros Tweed gikk helt til topps på bransjedagen til Norsk Industri Designindustrien. 

Representanter fra den tradisjonsrike ullvareprodusenten ble trampeklappet fram på scenen under Designindustrikonferansen torsdag ettermiddag.

Røros Tweed har fra tidlig av vært en forkjemper for norsk ull. Den tradisjonstunge produsenten har også lagt ned en stor innsats for å klassifisere norsk ull. 

I dag er Røros Tweed mest kjent for ullpleddene de lager i samarbeid med prisvinnende designere som Kristine Five Melvær, Hallgeir Homstvedt, Anderssen & Voll og Ingunn Birkeland. Her til lands har tweedpleddene fra Røros fått en nesten unik posisjon takket være suverent håndverk, attraktivt design og sterk historiefortelling. 

Røros Tweed gjør det sterkt på eksportsiden også i år. Tilbake i 2022 mottok tekstilbedriften bransjeprisen Årets eksportbedrift. I år var det Aclima som gikk til topps i denne kategorien.

Juryen forklarer valget av Røros Tweed slik:

«Bedriften har gjennom over 80 år vist hvordan man bygger en merkevare på ekte verdier, med røtter i historie, lokal produksjon og norske råvarer, og en kompromissløs tro på kvalitet. De har klart å gjøre ullpledd til et symbol på norsk design og kultur, og samtidig begeistret nye generasjoner gjennom samarbeid med prisvinnende formgivere. Med tydelighet, tålmodighet og kjærlighet til faget, har bedriften bygget en merkevare som varmer – i ordets rette betydning.»

Ber folk være på vakt mot svindlere

Rørosbanken ber sine kunder vær på vakt mot svindler. Budskapet er: Svindel skjer – men det trenger ikke skje med deg. Rørosbanken ber alle holde BankID-passordet for deg selv. Det er kundenes trygghet.

– Selv med teknologi i ryggen, er det du som er det aller viktigste sikkerhetsleddet. Stol på magefølelsen – og del aldri BankID-passordet ditt, skriver Rørosbanken i en pressemelding.

Svindelmetodene utvikler seg stadig, og det svindlerne gjør i dag er langt mer avansert enn tidligere. I denne artikkelen får du oversikt over de mest aktuelle svindelmetodene vi ser nå – basert på informasjon fra Eikas sikkerhetssenter. Kristian Dragerengen, som leder bankenes sikkerhetssenter i Eika Alliansen, gir oss sine vurderinger og råd.

Tre vanlige svindelmetoder du bør kjenne til

1. Når svindleren møter opp på døra – og har sendt SMS først

En farlig og mer ekstrem metode vi ser nå, er at svindleren først kontakter deg på telefon eller SMS, og deretter dukker opp hjemme hos deg. 

De utgir seg for å være fra banken eller politiet, og sier at de må hente kort, kodebrikke, mobiltelefon eller annen informasjon «for å hjelpe deg å stoppe svindel».

Merk: Verken banken, politiet eller noen annen myndighet sender representanter hjem til deg for å hente kort eller BankID-opplysninger. Kun svindlere opererer på denne måten.

2. Telefonsvindel – de utgir seg for å være fra banken eller politiet

Du blir oppringt av noen som snakker flytende norsk, kanskje med en kjent dialekt. De påstår at du er i ferd med å bli svindlet og at de ringer for å hjelpe deg. De ber deg logge inn med BankID og oppgi passordet ditt.

⚠️ OBS: Banken, politiet eller andre seriøse aktører vil aldri be deg om BankID-passordet ditt. Det er personlig og skal kun brukes av deg selv.

3. Falske lenker – ‘klikk og oppgi’

Du mottar en SMS, e-post eller melding som ser ut til å komme fra banken, Skatteetaten, Finn.no eller en annen troverdig avsender. Innholdet haster, og du blir bedt om å klikke på en lenke og oppgi kort- eller kontoinformasjon – og i verste fall BankID-passordet ditt.

Eksempel: Du selger noe på Finn.no og får en melding fra «kjøper» med en lenke som ser ut som Helthjem, Fiks Ferdig eller Posten. Du blir bedt om å legge inn kortnummeret ditt – men det er en svindelside.

Tryggere bankhverdag med Eikas antisvindelsystem 

Eika har utviklet et kraftig forsvarssystem mot svindel. Ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og plattformen til teknologiselskapet Featurespace, analyserer vi konto-til-konto-betalinger i sanntid. 

📉 Tap etter phishing er redusert med hele 90 % i 2024! Eikas team har jobbet målrettet med dette siden 2023. Et rystende eksempel viser hvor langt svindlere kan gå: 

En eldre kvinne ble overbevist om å overføre pengene sine til en «sikker konto», reise med fly til Oslo, kjøpe gull for 100.000 kroner og levere det til en fremmed mann. Hun brøt kontakt med familien i to døgn mens dette pågikk.

– Når du først har overført en stor sum, føler du deg fanget i spillet og kan ikke bare trekke deg ut, sier Kristian Dragerengen, leder for bankenes sikkerhetssenter i Eika Alliansen. 

Flere svindelmetoder du må være obs på

  • Falske e-poster fra bom- og parkeringsselskaper
  • Falske e-poster fra statlige institusjoner (Skatteetaten, Statens vegvesen, NAV)
  • Phishing fra merkevarer som Netflix, Spotify, Telenor, Klarna
  • Investeringssvindel: Falske artikler i sosiale medier rundt kjendiser som tjener mye penger på trading

Hard debatt om hyttefelt i Djupsjølia

Kommunestyret sa i kveld med 15 mot 12 stemmer nei til utbygging av nye hytter i Mattislia hytteområde i Djupsjølia. Det skjedde etter en intens debatt der motstridende konklusjon preget debatten. Det var også motstridende syn innad i Arbeiderpartiet.

Kjell Magnus Krog (H) og Mona Slettum (H) gikk inn for å støtte utbygging av hytteområdet i Mattislia. De la vekt på forutsigbarhet for utbyggere, og at området står som utbyggingsområde for hytter i arealplanen for området.

Hilde Danielsen (SV) reagerte sterkt på at konsultasjonsplikten til Sametinget ikke var overholdt. Hun gjorde klart at hun ville stemme nei til et nytt hyttefelt i Mattislia.

– Det er summen av all utbygging som truer reindrifta, sa Hilde Danielsen i kommunestyret.

Stein Petter Haugen(Uavhengig) argumentert også sterk mot å tillate ny hyttebygging. Han mener det er på tide å si nei til flere hyttefelt, og sa at kommende slekter ikke vil takke oss for at vi bygde ned naturområder med hytter. Per Arne Gjelsvik (V) sa i kommunestyret at utbygging her vil være skadelig for flere naturtyper, elgtrekking, fuglehekking og reindrifta.

Kristoffer Tamnes (Sp) støttet i likhet med Høyre utbygging av hytter i Mattislia, og han la vekt på at utbyggingen ville gitt positive ringvirkninger for Røros kommune. Han reagerte på at det blir sagt nei ved sluttbehandlingen, etter at utbygger har brukt mye penger på prosjektet.

Røros kommune mottok forslag til reguleringsplan for Mattislia hytteområde. Planforslaget er utarbeidet av Feste Nordøst AS på vegne av grunneier, Inge Aspaas. Saken ble lagt ut på offentlig høring og ettersyn den 13.09.2024, sak 24/647-14. Planen har ligget på offentlig høring frem til 04.11.2024.

Saken har mottatt totalt 13 innspill, hvorav åtte kommer fra private aktører, naboer og foreninger. Innspillene dreier seg i hovedsak om høyde og utnyttelse. Området er i kommuneplanens arealdel, vedtatt i 2021, avsatt til fritidsbebyggelse.

Planforslaget er i tråd med overordnede planer, og legger til rette for utvidelse av et eksisterende område for fritidsbebyggelse. Dette er 2. gangs behandling, der utvalg for plansaker skal gjøre sin innstilling til kommunestyrets sluttvedtak. Kommunedirektøren mener at planforslaget samsvarer med kommunens overordnede planer, og anbefaler at planforslaget vedtas. Hun fikk støtte fra flertallet i Planutvalget, men den anbefalingen fulgte flertallet av politikerne i kommunestyret ikke.

Nominert til to viktige bransjepriser

I flere årtier har de gjort norsk ull om til designgull. Nå er Røros Tweed nominert til to viktige bransjepriser. 

På torsdag denne uken samles bransjen til den årlige Designindustrikonferansen i Oslo. Her skal det avgjøres hvem som har gjort seg fortjent til prisene Årets produkt, Årets eksportbedrift, Årets merkevarebygger og Klassikerprisen. 

Årets merkevarebygger – nominert: Røros Tweed

81-åringen Røros Tweed har i årevis vært en sterk forkjemper for norsk ull. Den tradisjonstunge produsenten har også lagt ned en stor innsats for å klassifisere norsk ull. Nå er de nominert til prisen Årets merkevarebygger.

I dag er Røros Tweed mest kjent for ullpleddene de lager i samarbeid med prisvinnende designere som Kristine Five Melvær, Hallgeir Homstvedt, Anderssen & Voll og Ingunn Birkeland. Her til lands har tweedpleddene fra Røros fått en nesten unik posisjon takket være suverent håndverk, attraktivt design og sterk historiefortelling. Røros Tweed gjør det også sterkt på eksportsiden.

Røros Tweed har spilt en viktig rolle i utviklingen av norsk ull gjennom flere tiår. Foto: Røros Tweed

Årets produkt – nominert: «Juli» av Røros Tweed

Den Anderssen & Voll-designede ullpleddserien «Juli» ble lansert i fjor høst, og ble raskt en bestselger hos Røros Tweed. Nå er serien nominert til prisen Årets produkt.

Serien kommer i lette og sommerlige farger, og henter inspirasjon fra broderiteknikken. Som alle andre Røros Tweed-pledd er Juli laget i Norge, med norsk ull.

Den ene halvdelen av Anderssen & Voll, Espen Voll, kommer for øvrig fra Trondheim. Han er også kjent som en av initiativtakerne bak det sagnomsuste designkollektivet Norway Says.

Sterk vekst – men ikke i Norge

– Den norske design- og ferdigvareindustrien lever og leverer! Gjennom å satse på høy kvalitet og god design, skaper bransjen geniale produkter og sterke merkevarer. Vi har 85 prosent eksportvekst siste 10 år, sier Egil Sundet i Norsk Industri Designindustrien, som deler ut de fire prisene.

Likevel er bransjesjefen bekymret over utviklingen. Han forteller at produksjonen i Norge står på stedet hvil, mens en del bedrifter i stedet investerer i fabrikker i Baltikum og Polen. 

– Dette skyldes at rammevilkårene for investeringer og formueskatt er dårligere i Norge. Vi må få denne veksten hjem, slik at Norge får flere bein å stå på i tiden fremover, sier Sundet.

Mer robust sammen

Rørosbanken har gitt Geir Åge Rognes i oppgave å fremme samarbeid og samhandling i næringslivet på Røros. 16 bedrifter er samlet i et prosjekt der de blant annet utfordres på å finne mer å samarbeide om, og å utveksle suksessoppskrifter. Dette er gjort for å skape en arena der samarbeid kan blomstre.

Robert Holm sier denne satsingen er en del av det å oppfylle Rørosbankens hyperaktive samfunnsansvar.

Geir Åge Rognes og Robert Holm intervjuet av Tore Østby.