Ærespris til Røros’ ullkonge 

Han har bidratt til å gjøre norsk ull populært igjen. Nå blir han hyllet med Carsten-statuetten.

Prisen utdeles til personer som har gjort en særlig innsats for tekoindustrien, og sist den ble utdelt var i 2003.

En kjempe i tekstilindustrien

Bransjesjef i Teko, Kari Rømcke, omtaler Digernes som en kjempe innen norsk tekstilindustri og ullproduksjon.

– Arnstein har vært bindeleddet mellom tekoindustrien og produsentene i mange tiår, og innsatsen han har lagt ned i å utvikle norsk kvalitetsull har gitt flere aktører muligheten til å ta i bruk denne råvaren. Det er helt på sin plass at han får Carsten-statuetten, sier Rømcke.

Modernisering og utvikling

I hele sitt yrkesaktive liv har Arnstein Digernes arbeidet i tekstilindustrien, og i 1972 tok han over Rauma Ullvarefabrikk og bygget det om til et nytt, moderne spinneri. I samme periode, da Røros Tweed var nedleggingstruet, utviklet han bedriften til å bli et nytt og konkurransedyktig veveri.

Dette er en av verdens mest konkurranseutsatte industrier, og i Norge har vi verdens høyeste lønnsnivå. For å lykkes må alt stemme: teknologi, råvarekvalitet, kompetanse og merkevarebygging. Vi er ikke sterkere enn det svakeste leddet, påpeker Digernes.

 Arnstein Digernes tok imot Carsten-statuetten i Oslo denne uken. På bildet flankeres han av Kari Rømcke i Teko og Tekos styreleder, Bjørn Aage Haugen fra Innsvik. Foto: Melissa Hegge

Dette er Carsten-statuetten:

  • En ærespris som gis til personer i eller utenfor tekoindustrien, som på en særlig måte har arbeidet for industriens beste.
  • Prisen har sitt utspring fra Direktør F.R. Mangschous Fond og Grosserer Fred T. Møllers og hustru fru Jenny Møllers Legat.
  • Kunstneren og billedhugger Thor Sandborg har laget statuettene.
  • Tidligere prisvinnere: Arne Rønning, Rolf Stranger, Carsten E. Rosenvinge, Teko, Per-Villars Nielsen, Anton Zeiner, Ole A. Hannisdal, Finn Einar Kvamme, Hans Strand og Jonas Hildre.
  • Prisen er oppkalt etter Carsten E. Rosenvinge, daværende direktør i Confeksjonsfabrikantenes Landsforbund.

150.000 til kultur: se hvem som får støtte

Røros kommune har bevilget 150.000 kroner til kulturelle arrangement og prosjekter.

På torsdag under formannskapsmøtet bevilget kommunen 150.500 til arrangementer, fritidskultur og prosjekter. 

Støtte til arrangementer

88.000 kroner ble bevilget til arrangementer.

Røros Folk Festival: 15.000 kroner.

Røros sangforening – sangerstevne: 4.500 kroner.

HEG IL – bueskytterstevner: 4.500 kroner.

Christianus Sextus – Eli Sjursdotter: 15.000 kroner.

Visit Røros – Julemarked: 7.500 kroner.

Røros Pride: 15.000 kroner.

NVIO Røros – Familieuke: 2.500 kroner.

Røros IL – Artut hele juli: 4.500 kroner.

Røros IL – Rørosbanken yngres cup: 4.500 kroner.

Litteraturfest Røros: 15.000 kroner.

Støtte til fritidskultur

34.500 kroner ble bevilget til fritidskulturmidler.

Nord-Østerdal symfoniorkester: 3.000 kroner.

Bergstaden tegneserieklubb: 4.000 kroner.

Aursunden Ungdomslag: 5.000 kroner.

Røros folkedanslag: 10.000 kroner.

Mat-helse-miljø-alliansen: 5.000 kroner.

Elensetra hestbeitelag: 0 kroner.

Støtte til prosjekter

28.000 kroner ble bevilget til prosjektstøtte.

Alf Wilhelm Lundberg, Akustiske landskap 2022: 4.000 kroner.

Agnieszka Foltyn og Per Stian Monsås, utstilling av tegninger og grafikk: 4.000 kroner.

Kunst og Kaos, kunstformidling for barn under utstillingen Slagg: 5.000 kroner.

Oda Isabella Smit Ødegaard, Komme hjem – en julekonsert: 5.000 kroner.

Rørosmuseet, Blanke ark – Rørosmuseets markering av Skeivt kulturår 2022: 5.000 kroner.

Rørosmuseet, verksted for barn og unge: 5.000 kroner.

Nasjonalparkstyret for Skarvan, Roltdalen og Sylan. Besøkssenter for verneområdene knyttet til forvaltningsknutepunktet ved 705-senteret i Tydal: 0 kroner.

40-årsjubileum for Frisørstuggu

Onsdag 15. juni er det 40 år siden Rutt-Karin startet Frisørstuggu.

Rutt-Karin Engzelius begynte som lærling på Røros Hårsenter og jobbet der i fem år før hun startet sin egen salong. Nå som salongen runder 40, feirer Rutt-Karin med kakeservering og kaffe.

Forandringer

– Salongen min startet i 1982, og da var det i gulhuset ved siden av Finnegården. Der var jeg i 15 år, og flytta hit i 1997. Her har jeg nå vært i 25 år, forteller Rutt-Karin.

Vi spurte Rutt-Karin om hun syntes gata har forandret seg mye på de årene hun har vært der.

– Jeg vil ikke si at gata har forandret seg så mye. Det var litt flere klesbutikker og sånt en periode. Det som har forandret seg mest for meg som frisør er at nå er det jo veldig mange salonger her. Det var det jo ikke når vi begynte.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Det originale skiltet har vært med siden Frisørstuggu åpnet, og henger der den dag i dag. Foto: Svend Agne Strømmevold.

Kruspermanent og afrokrøller

Selv om gata kanskje ikke har forandret seg så mye mens Rutt-Karin har drevet Frisørstuggu, har hårmotene det.

– Guttene hadde jo nesten lengre hår enn jentene i den perioden da jeg begynte. Da var det fortsatt litt Beatles-tid, og ikke sånn som de korte, barberte hodene vi ser nå for tida, minnes Rutt-Karin og fortsetter.

– Den verste trenden var jo når vi holdt på med de afrokrøll-greiene, herlighet, det var snakk om fullt av kruspermanent, også gjorde man ikke noe mer med det. Man skulle jo verken strekke, føne eller ordne noe på det. Det er nesten skrekkelig å tenke på. Det var jo liksom ikke noe frisørteknisk i det hele tatt, men det var jo lettvint for oss da. Nå er det ikke så fastlagte trender som det var på 80- og 90-tallet. Da kom det trender som alle hengte seg på, og da skulle det liksom være slik, og alle var sånn. Nå derimot er det mye mer individuelt og mye mer variert. Det er mye artigere som frisør. Før klipte vi alle likt, og det var ganske kjedelig, forklarer Rutt-Karin.

Frisørlaug

På 40 år har det skjedd store forandringer med frisørstanden.

– Det var mer kontakt mellom frisørene før. På den tida hadde vi frisørlaug, som vi holdt på med i omlag 20 år. Da hadde vi faste laugsmøter som gjaldt Røros, Os og Tynset. Vi brukte laugene til å få konsulenter hit når vi skulle ha kurs og sånn, vi hadde vi felles julebord og reiste på NM og andre ting. Etterhvert ble laugene ble nedlagt, og den fellesbiten er det ikke så mye igjen av nå, avslutter Engzelius

Røros Metall har gjort flere styreendringer

Styreendringer har i det siste blitt foretatt hos Røros Metall AS, Røros Metall Holding 1 AS, RM Bygg og Røros Metall Eiendom AS.

Røros Metall AS

Styreleder er Håvard Reigstad Skogvoll

Styremedlemmer er Bjørn Roar Opheim Vedal, Håvard Augensen, Randi Løkken Augensen, Sveinung Augensen og Jørgen Blix.

Aksjonærene er Røros Metall Holding 1 AS, Røros Metall Eiendom AS, Røros Metall Holding 2 AS og Røros Metall Holding 3 AS.

Røros Metall Eiendom AS

Håvard Augensen har blitt daglig leder. 

Styreleder er Håvard Reigstad Skogvoll.

Styremedlemmer er Bjørn Roar Opheim Vedal, Håvard Augensen, Randi Løkken Augensen, Sveinung Augensen og Jørgen Blix.

De største aksjonæne i selskapet er Randi Løkken Augensen med 125 aksjer. Sveinung Augensen har 46 aksjer, og Håvard Augensen har 21 aksjer.

RM Bygg

Håvard Augensen har blitt daglig leder i RM Bygg AS.

Styreleder er Håvard Reigstad Skogvoll.

Styremedlemmer er Håvard Augensen, Randi Løkken Augensen, Sveinung Augensen, Bjørn Roar Opheim Vedal og Jørgen Blix.

Røros Metall Eiendom AS eier 100 prosent av aksjene.

Røros Metall Holding 1 AS

Håvar Reigstad er styreleder.

Styremedlemmer er Bjørn Roar Opheim Vedal, Håvard Augensen, Randi Løkken Augensen, Sveinung Augensen og Jørgen Blix.

Håvard Augensen er største aksjonær med 1001 aksjer. Randi Løkken Augensen har 500 aksjer, og Sveinung Augensen har 499 aksjer.

Bergstadstipendet: Fra Storwartz til Credo

Årets vinner av Bergstadstipendet er keramiker Sissel Wathne. Hun er en spennende kunstner som blant annet samarbeider med Michelinrestauranten Credo i Trondheim. 

Keramiker Sissel Wathne har bodd og arbeidet på Røros siden 2015, og har gjennom et
treårig stipendiat i tradisjonshåndverk ved Norsk håndverksinstitutt, utviklet sine helt særegne keramiske glasurer som nå har brakt henne til Michelin-restauranten Credo i Trondheim.

– Lidenskapen for materialet startet allerede i tidlige barndomsår da jeg fikk være med min mormor som er keramiker. Det var i ung alder jeg visste at jeg skulle lage noe med hendene og være kreativ. Det er ikke bare min mormor som har inspirert meg, min mor og far har arbeidet med både billedvev og tegning, forteller Wathne. 

På leting etter råvarer til sine Rørosglasurer. Foto: Tom Gustavsen

Til Røros for å finne kjærligheten 

Den tidlige interessen for håndverk førte den danske kunsthåndverkeren til en keramikkutdannelse på Glas & Keramikskolen på Bornholm før hun startet sitt eget verksted på Møn og i København. Etterhvert gikk turen videre til Royal College of Art i London hvor hun fortsatte å utvikle seg som keramisk designer. 

Sissel hadde et ønske om å fordype seg i håndverkstradisjoner innen norske bruksting og Trønderkeramikk. Med et legat fra Statens Kunstfond kunne ta reisen fra Danmark til Røros. Her fant hun både kjærligheten og naturen som skulle bringe Sissel inn i det spennende arbeidet med å utvikle egne glasurer og produkter. 

Rørosglasurer 

Det er heller ikke hvilke som helst glasurer Sissel bruker på sine produkter. Hun samler inn råmaterialer på fjellet, som brennes og kvernes til finkornet sand og blandes i hennes glasurer. Ingen av porsjonene er helt like, ingen er helt rene, og derfor blir hver glasurflate og bruksting unik. 

– Det handler om kjemi hele veien når man holder på med keramikk og glasurer, og om å teste, prøve og prøve igjen. Det er så mye som kan påvirke glasuren – råmaterialene, sammensetningen, atmosfæren i ovnen, hvor høyt man brenner, hvor lenge man brenner. Det er et utrolig komplekst og spennende arbeide å forske på bruk av råmaterialene fra naturen rundt meg på Røros. 

Artikelen fortsetter under bildet.

Råvarer som skal bli til glasurer. Foto: Tom Gustavsen

Naturen som inspirator 

Hun jakter på naturlige pigmenter og samler sand, grus og stein fra Storwartz eller Kvitsanda. Med seg på laget har hun geolog Knut Wolden, som gjerne deler sin kunnskap med Sissel. Hver vår tar de for seg et nytt område i kommunen og i år er det Chr. Sextus som står for tur. 

– Det er en hånddreiet kolleksjon inspirert av de rikholdige jordfargene som kjennetegner landskapet rundt Røros. Hver glasur inneholder en porsjon råmateriale og når partiet er brukt opp er det derfor ikke mulig å gjenskape akkurat denne glasuren. Hver kolleksjon vil derfor være unik og representere et nytt område, og komplementerer Credos fantastiske matretter. 

Artikelen fortsetter under bildet.

Sissel Wathne og Heidi Bjerkan ved Credo studerer isskåla. Foto: Eline Kjøl Berg.

Det er også dette arbeidet som nå har ført Sissel til Michelin-restauranten Credo i Trondheim. Med utgangspunkt i felles interesse for naturens råmaterialer, bruk av lokale råvarer fra Trøndelag og gamle håndverkstradisjoner. I dag kan Credo servere sine signaturretter på keramikk med glasurer laget med råmaterialer fra Røros-regionen og matavfall fra sitt eget kjøkken. 

Sissel bruker Credos restmaterialer i utviklingen av et nytt servise til restauranten. Skall fra sjøkreps i Trondheimsfjorden og kubein fra gården Skjølberg Søndre er noe av det som har blitt til spennende glasurer i Sissels verksted i Tollef Bredalsvei. Matrestene fra Credo blir renset, brent og knust, og brukes i utviklingen av keramiske glasurer, som igjen preger serviset i restauranten. 

Kubein på toget 

– Etter mitt første besøk hos Credo så satt jeg på toget – hjem til Røros med et par kjøttbein i bagasjen. Jeg håper det ikke luktet for mye, ler kunsthåndverkeren. 

Det har etterhvert blitt mange turer mellom Røros og Trondheim hvor bilen har blitt fylt opp med sjøkrepsskall, eggeskall og kubein. Det har vært mye prøving og feiling for å finne de riktige håndverksteknikker for å utvikle glasur med matavfallet og etterhvert en kolleksjon som komplementerer Credos fantastiske matretter. 

Artikelen fortsetter under bildet.

Credos egen melkeis med honningkjeks i en skål laget av Sissel. Foto: Eline Kjøl Berg.

Prosjektet startet med utvikling av en skål til Credo´s fantastiske melkeis, hvor glasuren ble laget av kubein og jern fra Storwartz. Med disse råmaterialene kunne jeg fremstille en vakker honning-gul farge som følger retten skåla skal brukes til, nemlig Credos egen melkeis med honningkjeks, forteller Sissel Wathne. 

Nå er det skallet på sjøkrepsen Sissel har forsket på og sammen med Credo har de nå kommet frem til et servise på fire deler, som skal presentere sjøkrepsen som serveres på Credo. Det har blitt en vakker blå-grønnfarge på glasuren som refererer til havbunn. I denne kolleksjonen har Sissel brukt sin mormors gamle skjæretråd, for å skape en bølgeeffekt i serviset. Dermed blir inspirasjonen fra barndommen i Danmark også med til Trondheim sammen med Rørosnaturen. 

Finaleklar til eksklusive matpriser

Stensaas Reinsdyrslakteri er videre til finalen i Trøndersk Matfestival med to ulike produkter av norsk villhjort. 

Stensaas Reinsdyrslakteri er nominert for to produkter i to ulike kategorier i kåringen av Årets Produkt.

– Det betyr mye for oss å bli nominert til pris i to kategorier. Det er en veldig kompetent jury som har nominert oss, og det viser at vi har gode kvalitetsprodukter. Å komme igjennom det trange nåløyet som det er å bli med på dette eksklusive laget med å bli finalist betyr mye for oss, sier Johanne Stensaas, daglig leder ved Stensaasen Reinsdyrslakteri.

Seks mat-eksperter har smakt seg gjennom et utvalg av matretter i jakten på de beste trønderske matproduktene. Tre finalister i hver kategori er nå kåret, og vinnerne lanseres på åpningen av Trøndersk Matfestival 28. juli.

– Det er med produkter fra norsk villhjort vi er nominert med. At de nå har fått opp øynene for denne fantastiske råvaren er veldig fint. Her er det jegere rundt omkring i landet som leverer råvaren til oss, før vi videreforedler den og får den ut på markedet. 

Stensaas Reinsdyrslakteri er videre innen kategoriene Årets Kjøttprodukt med hjorteskank i skiver, og Årets Nykommer, hvor tørket hjortekjøtt er nominert.

– Produktene er spennende for det har kommet en etterspørsel i markedet for nye typer stykningsdeler i kategorien vilt. Da er det gøy at vi treffer så godt med produktene våre at vi blir nominert til priser, nesten før vi har fått det ut til forbruker, sier Johanne før hun fortsetter. I kategorien Årets Nykommer er vi nominert med produktet “ Tørka hjortekjøtt”. Produktet var så nytt at her snakker man bare uker fra det var utviklet til det havnet på fagjuryens bord. 

I kategorien Årets Søtsak er Galåvolden Gård nominert med produktet Små MarengsBunner fra Røros. Produktet vant gull i 2021 i Det Norske Måltid.

Trøndersk Matfestival avholdes 28. – 30. juli i Trondheim.

Startet åpningsdagen med fullbooket hotell

Erzscheidergården åpnet i går etter å ha vært stengt i et halvt år som følge av Korona.

Erzscheidergården har holdt stengt siden desember i fjor, med unntak av noen helger hvor det har vært arrangementer. I mellomtiden har de pusset opp kjøkkenet og er nå klar for en travel sommer.

Fullbooket

Daglig leder for Erzscheidergården, Connie Hjelmseth, tror at driften av hotellet vil bli som den var før nedstengningen.

– Det blir åpent gjennom hele sommersesongen, og gjennom høsten og vinteren. Det ligger an til å se bra ut for sommeren, men jeg tror kanskje ikke at det blir så trøkk som de to siste årene, nå som folk kanskje begynner å reise litt utenlands igjen. Vi ser jo at det renner på med mer og mer bookinger for hver dag, og vi starter faktisk åpningsdagen med å ha fullbooket hotell, forteller Hjelmseth.

Utfordring å holde stengt

Connie forklarer at de ansatte trives på jobb og har gledet seg til at hotellet skulle åpne igjen. Å holde stengt har gått greit, men det har bydd på noen utfordringer.

– Vi har jo hatt mange gjester som henvender seg hit og vil bo her når de kommer til Røros. Det har jo selvfølgelig vært en utfordring, men vi har prøvd å hjelpe dem med å henvise dem til Vertshuset eller Røros Hotell, sier Connie.

Godt å være tilbake

De ansatte pleier å tulle med at de har Bergstadens roligste nabolag, med kirkegården rett bak seg, og Connie legger ikke skjul på at hun synes stedet er unikt.

– Det har vært litt tungt å ha holdt stengt. Det er klart, vi synes jo det er det fineste produktet vi har i Røros Hotell-gruppen. Det er en unik plass, helt ulikt noe annet overnattingssted på Røros. Det er godt å være tilbake igjen, for det er ikke noe fint å måtte holde stengt, avslutter Hjelmseth.

Nyvinning fra Røros Produkter til Regjeringskvartalet

Røros Produkter har brukt de siste fire årene på å utvikle en nyvinning som allerede er installert og prøvd ut i det nye Regjeringskvartalet. Dette er bare starten på et nytt suksesskapittel i historien til fabrikken på Øverhagaen.

Røros Produkter produserer og leverer avfallsbeholdere og møbler til offentlig miljø som har hatt stor suksess og finnes «overalt» – på offentlige steder, flyplasser, kjøpesentre og næringsbygg over hele landet.

Blant annet har de levert over 800 avfallsbeholdere til Oslo Lufthavn Gardermoen og det har vært det største utstillingsvinduet for rørosbedriften. 
Det er disse avfallsbeholderne på Gardermoen som satte en ny ide ut i verden for ekteparet Knutsen/Schjølberg. Nå har de brukt de siste fire årene på å utvikle et nytt produkt og digitalt avfallssystem som de har patentert for hele Europa, og som nå skal rulles ut på det store markedet.

Digitalt avfallssystem

Kildesortering er en stadig viktigere del av mange virksomheters omstilling til en mer klimavennlig forretningsmodell, og Røros Produkter vil være i forkant av denne utviklingen. 

Derfor har de nå utviklet et nytt avfallssystem basert på smart city-tankegang. Løsningen bidrar til effektiv kontroll og logistikk, og legger til rette for bærekraftig og ansvarlig avfallshåndtering, og den er digital.

Starten for den nye tiden startet på en benk på Gardermoen.

– Bakgrunnshistorien til hvordan vi kom på denne ideen kommer av at jeg og May Kristin satt på Gardermoen og de har jo 800 avfallsbeholdere fra oss. Der kom det en renholder med et kosteskaft påmontert ei plate som han brukte for å stampe søppelet nedi avfallsbeholderen. Da ble vi enige om at dette måtte vi gjøre noe med, så det var starten på å utvikle vårt nye produkt med avfallskomprimator, sier daglig leder Rolf Schjølberg.

Digitalisering av avfallsbeholderne gjør det nå til at man kan følge med på innholdsnivået via en nyutviklet app. Foto: Anita Sivertsgård

Digitalkomprimering av avfall

Komprimatoren er integrert i avfallsbeholderne som presser sammen avfallet slik at tømmefrekvensen blir redusert. Sensorikk og oppkobling til nettet gjør at man får sentral kontroll over avfallsbeholderne og fyllingsgrad, kan legge opp effektive tømmeruter og raskt rette opp feil. Dette gjøres via en app som Røros Produkter har utviklet.
Innledende studier av komprimeringsgraden på restavfall viser over en tredobling (ca. 3,4 ganger) av kapasiteten til avfallsbeholderne. Det vil si at tømmebehovet og forbruket av plastsekker reduseres dramatisk.

– Vi har gjort beregninger som viser at en av våre store kunder kan spare opptil 2 millioner kroner i året i driftskostnader ved å innføre dette systemet. Det er nesten litt skummelt å tenke på hva vi har holdt på med før i forhold til avfallsbeholdere, bord og benker til at vi nå digitaliserer våre produkter og skal komme inn i den bransjen. Det er ikke bare bare. Det er veldig spennende og nesten litt skummelt. 

Røros til Regjeringskvartalet

Den nye avfallskomprimatoren har fått en god motakelse i markedet enda den ikke har blitt offentlig lansert enda. Via samarbeidspartner Boss Europa har Røros Produkter nå levert 84 avfallskomprimatorer til det nye regjeringskvartalet.  

– For oss er slike leveranser veldig viktig. Det blir det samme som at vi er inne på Gardermoen. Det er klart at det er vårt største utstillingsvindu hvor vi har over 800 avfallsbeholdere. Det at komprimatorene nå er tatt inn i Regjeringskvartalet, vil gi oss mye av den samme effekten, sier daglig leder ved Røros Produkter, Rolf Schjølberg.

Komprimator. Foto: Røros Produkter

Økende rekrutteringsproblemer og mangel på kvalifisert arbeidskraft

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

Ny daglig leder ved Røros Tweed

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.