Økende rekrutteringsproblemer og mangel på kvalifisert arbeidskraft

Årets bedriftsundersøkelse hos NAV bekrefter at optimismen er tilbake i Trøndelag etter to år med pandemi – det samme er rekrutteringsproblemene som er høyere enn noen gang. Hver fjerde bedrift får ikke tak i kompetansen de trenger.

De siste månedene har Trøndelag hatt rekordlav ledighet, samtidig som antall utlyste stillinger har økt betraktelig og mangelen på kompetanse er stor. Den store etterspørselen etter arbeidskraft i Trøndelag bekreftes av undersøkelsen. 

Hver tredje bedrift vil øke bemanningen  

I undersøkelsen svarer hver tredje bedrift i fylket at de vil øke bemanningen, bare Oslo kan melde om høyere andel.  

– Dette er en klar økning fra i fjor, og Trøndelag er sammen med Oslo de mest optimistiske i landet. Dette er på mange måter godt nytt. Arbeidsmarkedet går godt og vi har få ledige. Men samtidig øker rekrutteringsproblemene i mange bedrifter – de får ikke tak i kompetansen de trenger, og det er problematisk, sier Torbjørn Aas, direktør i NAV Trøndelag.  

Rekrutteringsproblemene øker – estimert mangler 5.665 personer 

Blant bedriftene i undersøkelsen svarer 27 prosent at de har hatt problemer med å få tak i riktig kompetanse i løpet av de siste tre månedene. Av disse var det 18 prosent som ikke fikk ansatt noen, mens 9 prosent har ansatt noen med lavere eller annen formell kompetanse. På spørsmål om årsaken til at de ikke får rekruttert, svarer ni av ti bedrifter at dette skyldes få eller ingen kvalifiserte søkere.  

– Trøndelag har nå en estimert mangel på arbeidskraft på 5 665 personer. Det er 1 543 flere enn i fjor og 1 332 flere enn i 2020. På topp på lista over yrker står sykepleiere. Mangelen etter sykepleiere har utmerket seg i flere år og er i år estimert til 667 personer, som er 130 flere enn i fjor. På andre plass på lista finner vi tømrere og snekkere og på tredje plass helsefagarbeidere. Personell innenfor helse står for om lag en fjerdedel av den totale mangelen. 

Krever nytenking og bredt samarbeid 

Mangelen på arbeidskraft kan gi alvorlige konsekvenser. Det får betydning for produksjon og tjenesteutvikling – lengere ventetider, økende priser, dårligere kvalitet og så videre. Arbeidsgiverne får rett og slett ikke tak i folk til å gjøre jobbene. Samtidig står mange utenfor arbeidslivet av ulike grunner. Vi har stor tro på at dagens situasjon kan være en gylden mulighet for at flere kan komme seg ut i jobb.  

– Det krever nytenking fra alle aktører som kan påvirke situasjonen, og det haster. NAV Trøndelags bidrag med nytenking er Trøndelagsmodellen, hvor NAV, Trøndelag fylkeskommune og trønderske arbeidsgivere sammen jobber for å skreddersy fagutdanning i bransjer som sliter med å finne kvalifisert arbeidskraft. Men andre grep må også til og her må det samarbeides på tvers for å finne løsninger på vårt felles problem, sier Aas.  

Ny daglig leder ved Røros Tweed

Øystein Digernes tar over stafettpinnen etter Erland Sjøvold som daglig leder ved Røros Tweed.

Digernes er et kjent navn knyttet til Tweeden. Familien fra Isfjorden har vært eiere av fabrikken i Tollef Bredalsvei siden 1968, og nå tar tredje generasjon over som daglig leder ved Øystein Digernes.

Det er tidligere kjent at Erland Sjøvold går fra Tweeden etter ti år som daglig leder til økonomisjef stillingen ved Rørosbanken.

Øystein Digernes har jobbet ved fabrikken i ni år allerede og har god kunnskap om bedriften. Digernes og Sjøvold har i alle disse årene jobbet tett sammen.

– Det har vært noen artige år sammen med Erland. Fabrikken har hatt en utrolig utvikling, så det har vært litt av en reise for oss alle. Erland skal ha stor honnør for jobben han har gjort her, sier Øystein Digernes.


Dags siste hårklipp

Etter 50 år som frisør går nå Dag Sagen inn i pensjonistenes rekker, men en aller siste hårklipp måtte han ta.

Endelig har kjeklinga som har pågått i gata på Røros fått en ende. På Dags aller siste dag som frisør fikk han endelig drømmen oppfylt med å klippe Arnfinn Strømmevold.

– Je har stått på trappa da je drev butikk i Amneusgården og ropt utover gata da det va fullt tå turista der at dem itj mått gå åt frisøren på andre sida førr da vart dem sjåanes ut som meg, sier Arnfinn Strømmevold og ler godt.

Dag som har hatt frisørsalong i Kjerkgata i 35 år rister bare på hodet over kameraten og gjør klar saksa for en god hårklipp. Dessverre så blir det med en centimeter eller to denne gangen også.

50 år som frisør

Dag startet tidlig karrieren sin som frisør og kan nå feire 50 år i faget. Før han fylte 19 år hadde han fagbrev i herrefrisørfaget og de første ti årene jobbet han i en salong på Heimdal, før det ble et år som frisørlærer på Brundalen Videregående skole.

Etter året på Brundalen gikk flyttelasset til Ålen og med det startet han sin egen frisørhistorie med egen salong som fortsatt lever i beste velgående 40 år etterpå. 

Tilfeldigheter førte til Røros

Etter fem år med salong i Ålen ble en tilfeldighet til en realitet, og en ny salong midt i hjertet av Røros ble etablert.

– Det var en tilfeldighet som gjorde at det også ble frisørsalong på Røros. En telefon fra Idun Moen gjorde utslaget om at nå går turen til Røros, og med meg på laget fikk jeg Berit Langeng og året etter begynte Anne Grethe Tøndel også. Begge disse to damene er fortsatt å finne på jobb i salongen, så jeg har vært utrolig heldig. Jeg har hatt en stabil arbeidsgjeng med meg og det betyr mye. 

Fra 1987 til 1998 drev Dag to frisørsalonger, men da han selv flyttet til Røros fra Ålen tok han med seg mannskap og utstyr, og fikk konsentrert drifta til kun en salong. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Dagens frisører ved Glød frisør som salongen byttet navn til da Dag solgte den til Tina Sjøvold for 3 år siden. Foto: Anita Sivertsgård.

64 permanenter på en måned

I årenes løp har hårmoten skiftet like ofte som all annen mote. Dag forteller om permanent-tiden som den mest arbeidsomme hvor han fra 23.november til 23.desember et år hadde 64 permanenter som skulle settes og fønes ut sammen med alt det andre som skulle gjøres som hårfarging, herreklipp og barneklipp.

– Det var helt voldsomt og jeg hadde så liten salong at jeg kun hadde plass til noen unge jenter som var med for å vaske hår innimellom. Det ble lange og tunge arbeidsdager, som jeg merker godt på kroppen min nå.

Fra drømmeyrke til drømmetilværelse

Dag beskriver livet som frisør som helt fantastisk. Mannen som elsker menneskemøter og samtidig få være kreativ, kaller det rett og slett for et drømmeyrke. 

– Jeg har aldri noen gang gruet meg for å gå på jobb. 

Nå skal pensjonisttilværelsen nytes med nærmeste familie. Friskluft i store porsjoner ønsker Dag seg og det er en sprek frisør som snører på seg både ski- og fjellsko ved første og beste anledning. Mye av tida fremover vil tilbringes i barndomshjemmet på Fosen hvor båten ligger fortøyd og frukthagen står og venter.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Endelig blir det tid for å senke skuldrene litt og nyte pensjonisttilværelsen for Dag. Foto: Anita Sivertsgård

Musikalske gleder

Dag er for mange kjent som en veldig musikalsk mann med et bredt spekter å spille på. I Bergstadkoret står han som stødig tenor og sammen med flere korvenner har de nå startet eget rockeband. 

– Jeg er heldigvis ferdig med dansespillingen, humrer Dag, når han får spørsmålet om at de skal ut på lokalene rundt omkring i distriktet.

– Jeg drev med dansespilling i 16 år. Jeg spilte bass i gammeldans bandet til Per Albin Vårhus, så vi reiste rundt i hele Trøndelag, og fire- fem ganger til Oslo ble det også for å spille for Ålbygglaget. Det er en tid for alt, og nå er musikken mest for egen glede.

Trøndersk mester

På mørkeloftet hjemme hos Dag ligger det flere godt bevarte hemmeligheter. Der oppbevares det pokaler etter flere år med konkurranse frisering, og det er ikke en merittliste å skjemmes over han har å fortelle om.

– Jeg er jo Trøndersk mester da både som frisørlærling og mester, sier Dag plutselig, og fortsetter. Jeg har jo vært med i NM også, kommer det veldig beskjedent frem, før han fortsetter. Det er var egentlig en spennende tid for vi var en klubb som trente en til to kvelder i uka for å perfeksjonere faget. Vi konkurrerte over hele landet og jammen prøvde vi ikke å slå svenskene et par ganger også, humrer pensjonisten, som nå legger frisørsaksa på hylla.


Omsetter for 210 millioner i året 

Destinasjon Røros har i samarbeid med Opinion AS fått utarbeidet en ringvirkningsanalyse for å se på hva reiselivet betyr som næring i regionen. Det er spennende tall som kommer frem.

Bakgrunnen for dette prosjektet er behovet for å etablere konkrete og dokumenterbare mål på hvilken omsetning reiselivet representerer for Røros-regionen. Omsetningen det her er snakk om er de økonomiske verdiene som tilreisende turister legger igjen på korte og lengre besøk. Rørosnytt har sett på tallene som omhandler Røros.

Spennende tall for regionen

De næringene som er direkte ‘leverandører’ til reiselivet er overnattings- og serveringsvirksomheter, leverandører av kulturopplevelser, transport, formidling samt handel.

– For å komme frem til alle tallene i denne analysen har vi tatt utgangspunkt i alle gjestedøgn som Røros produserer. Videre har vi sett på hva hver gjest betaler for overnattingen sin og bruker av andre penger før vi har ganget det med antall gjester og da får vi det beløpet som turistene legger igjen på overnatting, servering og opplevelser. Vi får da mange spennende tall som viser hvor viktig turismen er for regionen, sier Ola Gaute Aas Askheim, Seniorrådgiver, Opinion AS som har hatt oppdraget med å utarbeide ringvirkningsanalysen for Destinasjon Røros. 

210 millioner hvert år

Regionen besøkes først og fremst av norske tilreisende. Disse utgjør over 90 prosent av alle gjestedøgn. Utenlandske tilreisende forbruker i gjennomsnitt noe mer pr døgn enn norske turister (ca. 30 prosent høyere forbruk), men fordi andelen utenlandske turister er liten, vil utslaget også være lite viser analysen. 

– I løpet av et år så produserer Røros hele 104.000 gjestedøgn, og hver gjest bruker da i gjennomsnitt 1.000 kroner i overnatting. I tillegg kjøper de mat og drikke, og opplevelser for litt i overkant av 900 kroner. Det er et forsiktig estimat, men vi ønsker ikke å komme i en situasjon der noen sitter med følelsen av at dette er for høye tall. Det er bedre å være på den forsiktige siden enn at vi er for opportunistisk i beregningene. Da ender det samlede forbruket på ett år opp på 210 millioner kroner. Et fantastisk stort beløp.

En økning på 10 prosent genererer 20 millioner

Analysen sier også at det er rimelig å gå ut fra at flere tilrettelagte tilbud skaper flere omsetningsmuligheter. Dette vil gjelde både for handel, servering og andre opplevelser.

Forlengelse av oppholdet vil automatisk medføre økt forbruk og omsetning. En økning i antall overnattinger i Røros på 10 prosent betyr ti tusen flere gjestedøgn og en økning i forbruket på ca. 20 millioner kroner med de positive ringvirkninger dette vil kunne få for omsetning og sysselsetting.

– Det er god plass til flere besøkende og det store spørsmålet som melder seg i kjølvannet her nå er hvordan vi skal få flere turister til Røros og hvordan skal vi få de til å være her en dag til, eller kanskje to dager til.  

Bør satse mer på lokalmat

Ringvirkningsanalysen sier at det er trolig slik at svært mange av regionens attraksjoner vil være tjent med forbedret tilrettelegging og forenklet tilgjengelighet. Nøkkelen ligger i svært mange tilfeller dermed i å skape gode kunde- og serviceopplevelser. 

– Tilgjengelighet til attraksjoner og opplevelser er en ting, men norske turister er i dag veldig opptatt av gode mat og drikkeopplevelser dit de kommer. Interessen for høy kvalitet på mat og gjerne lokalprodusert mat er det en økende interesse for. Der har Røros mye å hente ved i enda større grad bruke kortreist lokalprodusert mat og flagge det for alle tilreisende. Her skal det ikke være tvil om at kommer du til Røros, så får du mat av beste kvalitet, sier Ola Gaute Aas Askheim, Seniorrådgiver, Opinion AS som har utarbeidet ringvirkningsanalysen.

Tall fra regionen sett samlet

Analysen viser at tilreisende representerer en vesentlig del av av det samlede forbruket i regionen. Rundt 30 prosent kommer fra turister og tilreisende, og utgjør i sum rundt en halv milliard kroner pr år. Det er dermed liten tvil om hvor viktig turisme er for sysselsetting i regionen. Litt forenklet kan man si at hver tredje arbeidsplass er finansiert av turistbasert forbruk. 

Lokal entreprenør skal bygge det nye biblioteket

Det nye biblioteket på Røros skal bygges av Kjellmark AS. Byggeprosjektet skal være ferdig i løpet av høsten til neste år.

Det nye biblioteksbygget med frivilligsentral blir på 1130 kvadratmeter, der Røros kommune vil leie 90 prosent av arealet. Huseieren Coop Midt-Norge har gjennomført en svært detaljert reguleringsprosess med kommune og byantikvar.

-Vi har sjelden gjennomført en mer detaljert og omfattende regulering. Det er også forståelig. Et nytt bygg må passe inn i gatebildet på Røros, og vi har hatt svært god dialog med byantikvaren som har gitt mange konstruktive innspill til oss og vår arkitekt, sier Torbjørn Skei, administrerende direktør i Coop Midt-Norge i en pressemelding.

Prosjektene er flere og store for Coop på Røros. Oppgraderingen av Domussenteret er i full gang, og så sent som i mars åpnet de nye Extra Røros i Gjøsvika. Snart starter også byggingen av det nye biblioteket.

Skal stå ferdig til neste høst

Etter en anbudskonkurranse med en rekke andre aktører er det nå klart at Kjellmark AS skal gjennomføre byggeprosjektet.

-Vi er veldig glade for å få med oss en lokal aktør som Kjellmark på laget. De er en svært kompetent entreprenør som kombinerer lang erfaring med bruk av teknologi og nye metoder. Det de har gjort med Leighgården og i andre prosjekter på Røros har virkelig imponert oss, sier Skei.

Totalbudsjettet for det nye bygget er estimert til 45 millioner kroner. 

-Byggestart vil skje i sommer, og vi har et mål om å kunne overlevere bygget til Røros kommune i løpet av oktober til neste år. Så trenger kommunen helt sikkert litt tid i etterkant til innredning. Selve åpningsdatoen for det nye biblioteket tror jeg vi skal la kommunen få komme tilbake til, sier Skei.

Compenso Holding AS blir medeier i Mediastorm AS

Compenso Holding as går inn på eiersiden til Mediastorm AS med 50 prosent.


– Fra etableringen av selskapet har det ikke vært noe mål å jobbe alene i Mediastorm. Allianser, samarbeid, partnerskap og nettverk er det som gjør at man kan løfte større  prosjekter, eller finne inspirasjon til utvikling i et større miljø. At Compenso Holding as nå  kommer inn som deleier, gjør at Mediastorm as får inn bred kompetanse innen  entreprenørskap, salg og nettverksbygging. Kombinert med våre eksisterende fagfelt og  tjenestespekter i Mediastorm AS, mener vi dette vil være en stor suksessfaktor, sier , sier  daglig leder i Mediastorm, Kurt Näslund i en pressemelding. 

Henrik Raaden Slettum fra Compenso Holding sier han gleder seg til å være med på  utviklingen av selskapet sammen med Kurt, og er overbevist om at dette skal kunne bli et  fruktbart samarbeid for begge parter. 

– Kurt Näslund i Mediastorm as har bred kompetanse og årelang erfaring innenfor sitt felt, og  når vi fikk muligheten til å være med å utvikle Mediastorm as i fremtiden var valget enkelt,  sier Slettum. 

Compenso Holding går inn med 2 styremedlemmer i tillegg til dagens styre. Ketil S Jansen fra  Compenso Holding går inn som styreformann, for å knytte selskapets tilbud bedre opp mot  markedet i Trondheim.

God utvikling for Widerøe i april

Nøkkeltall Widerøe`s Flyveselskap AS april viser gode resultater for flyselskapet totalt.

Widerøe innfører månedlig rapportering av nøkkeltall til markedet fra april 2022. Dette er en naturlig konsekvens av at kommersiell produksjon nå representerer mer enn 70% av selskapets totale produksjon. 

April fortsetter den gode utviklingen som vi har sett i kjølvannet av Omikron. I høst gikk Widerøe forbi sine egne 2019-nivåer for første gang, men det ble satt en stopper for det da landet stengte nok en gang. 

– Vi ser at trafikken har tatt seg kraftigere opp nå enn tidligere runder med nedstengning, og det er gledelig å se at vi igjen er forbi 2019-nivåer. Trafikken i april er 11% høyere enn i april 2019, sier Widerøe i en pressemelding.

Widerøes satsning for gjennomgående reiser har vært svært vellykket, og de ser en betydelig økning i andel gjennomgående trafikk. Antall reisende som har gjennomgående billett med Widerøe hele reisestrekningen er tredoblet siden 2019.

Widerøe fortsetter ekspansjonen og utvider flåten med ytterligere to 78-seters Dash 8-Q400 fly. Utvidelsen er gjort med utgangspunkt i drivstofforbruk og CO2 utslipp. Widerøe fortsetter å vokse innenlands og trafikkerer mange kortere reisestrekninger. På disse strekningene har turboprop lavere utslipp pr sete sammenlignet med jet. 

– Vi forventer et fortsatt sterkt marked frem mot sommeren. Markedsundersøkelser viser at nordmenns reiselyst er tilbake for fullt, men fremdeles er det svært mange som ønsker å tilbringe ferien i Norge. 

April ble avsluttet med at Widerøe ble tildelt den prestisjefylte miljøprisen ATW Eco-Airline of the Year 2022. Prisen er tildelt Widerøe for det arbeidet de gjør, sammen med sine samarbeidspartnere, for å få det norske kortbanenettet fossilfritt. 

– Vi er utrolig fornøyde over å være tilbake etter pandemien, sier Adm.Dir i Widerøe Stein Nilsen.

 – Starten av året var usedvanlig tøff med full nedstenging samtidig som omtrent alt av hjelpetiltak var nedmontert. Nå har vi forhåpentligvis noen gode måneder foran oss som vil avhjelpe en dårlig start på året. Pandemien har også gitt muligheter som Widerøe har grepet. Utvidelsen av flåten med ytterligere to Q400 vil gi oss større handlingsrom til å fortsette å gi å betjene de litt tynnere trafikkstrømmene som er skreddersydd for våre 78-seters fly, avslutter Nilsen.

Inviterer til innovasjons-seminar 

Fire lokale næringssammenslutninger samarbeider om et helt nytt seminar som går av stabelen på  Røros 13. juni.

Med arrangementet «Nye veier, nye mål» ønsker de å gi næringslivet i Fjellregionen økt kunnskap om hva innovasjon er, og om hvordan innovasjon kan bli en del av bedriftens DNA. 

Næringslivet er avhengig av innovasjon for å endre seg i takt med kundens behov og forventninger.  Innovasjon er ofte forbundet med de grensesprengende tankene og den helt enestående ideen. Men når bedriftene har hendene fulle med daglig drift, og rammebetingelsene er trange, hvordan skal  man da ha tid og ressurser til overs for nytenking, er spørsmålet de stiller seg. 

Ufarliggjøring  

– Dette dilemmaet er noe de fleste bedrifter kan kjenne seg igjen i. Med seminaret 13. juni ønsker vi  derfor å ufarliggjøre innovasjon, som faktisk kan være så mangt – fra mindre endringer av prosesser  til revolusjonerende produkter og tjenester, understreker styringsgruppa på vegne av arrangørene  Rørosklyngen, Benefit/Sintef, Næringsforum i Fjellregionen og Rørosregionen Næringshage, i en pressemelding.  

Å gi deltakerne faglig påfyll og inspirasjon, uavhengig av størrelsen på bedriften man jobber i, er det  viktigste målet for dagen, forteller seminarets styringsgruppe, som består av Ottar Tollan (Flokk),  Kristin Bendixvold (Røros Næringshage), Tor Lømo-Hansen (Røros Dør og Vindu) og Lars Skjelstad  (Benefit/Sintef). 

Innovasjonskjendiser 

– Vi har fått på plass et program vi er stolte av. Vi kan by på svært dyktige foredragsholdere med  solid faglig tyngde, og de skal blant annet gi oss innsikt i hvordan vi alle kan drive innovasjon i egen  bedrift, opplyser styringsgruppa og fortsetter: 

– Tyske Frank Piller er en entusiastisk og kunnskapsrik «innovasjonskjendis» som kombinerer  akademisk kunnskap med praktiske eksempler fra næringslivet. Daglig leder i Klosser Innovasjon,  Frank Larsen, vil forklare hvorfor god kjennskap til markedet er en forutsetning for innovasjon, og  han skal også fortelle om hvordan innovasjonsprosesser kan finansieres. I tillegg skal Sjur Dagestad,  som har over 30 års erfaring fra gründervirksomhet, ledelse og bedriftsutvikling, bidra med tips og  råd til bedrifter som ønsker å knekke innovasjonskoden. 

Å møtes fremmer nytenking 

Men kanskje like viktig som faglig påfyll er det at seminaret gir næringslivet i regionen vår muligheten  til å møtes igjen. – De gode møteplassene har vært savnet under hele covid-perioden. Og for å koble dette til  seminarets tema: Bedrifter som lykkes med innovasjon stiller spørsmål, observerer, diskuterer og bygger og bruker nettverk på tvers av tradisjonelle bransjebarrierer. Det er slik man gjerne finner den  gode innovasjonen, og lærer av hverandre, sier arrangørene.

150.000 kroner i støtte til Røros Konserter

Røros Konserter har fått innvilget sin søknad til Trøndelag fylkeskommune om støtte til kulturtiltak og har mottatt 150.000 kroner.

Midlene skal gå til å sikre anstendig honorar til de involverte og gjøre det mulig for Røros Konserter å gjennomføre sitt ordinære konsertprogram. 

Røros Konserter AS er en nyetablert konsertarrangør som arbeider med å skape et mer variert lokalt konserttilbud. Konsertarrangøren tilbyr også å være total-leverandør for firma-events, produktlanseringer og små og store kulturearrangement.

Røros Konserter har tidligere arrangert konserter med blant andre Spidergawd og Bakrus på Storstuggu 23. april, og Motosrpsycho 27. november 2021 på samme scene. 

Gjentar fjorårets suksess på Frøya

Rolf Ericson og Jonas Kuraas fra Røros Kunstformidling planlegger nok en gang å gjennomføre ei utstilling på Frøya Hotell. I mai pakker de med seg og viser malerier av kunstnere som Håkon Bleken, Hariton Pushwagner, Jacob Weidemann, Kai Fjell og mange fler.

Røros Kunstformidling flytter store deler av inventaret for en langhelg og stiller ut mange av godbitene sine på Frøya. De har planlagt et stort program som blant annet inkluderer kunstsamtale mellom Marvin Wiseth og Håkon Bleken, og kunstvandring med Øyvind Storm Bjerke, professor i kunsthistorie ved UIO. 

Utstillinga går fra 12.mai til og med 16.mai, og Kuraas og Ericson tror de kommer til å overgå fjorårets utstilling, for da var det litt mer usikkert hva de gikk til.

– Det var jo litt nerver ute og gikk, om det skulle komme folk eller ikke. Treffer vi på spikeren eller treffer vi ikke i det hele tatt? Så ble det den stjernetreffen, og det er klart at da har det skapt store forventninger for i år, men vi har et mye større program i år enn det var i fjor. Det blir nesten litt som Royal Albert Hall for oss, med ti mann som er engasjert til å være med på arrangementet, forklarer Ericson

Malerier skal fraktes til Frøya og noen skal hentes i Oslo. Store malerier som ikke kan fraktes på en hvilken som helst måte, men som må stå og monteres fast før de skal på veien.

Kuraas og Ericson har jobbet med å planlegge prosjektet siden etter nyttår, med en intens planleggingsperiode de siste 3-4 ukene. Kuraas mener at utstillinga klart er et høydepunkt i året.

– Vi flytter jo hele galleriet vårt omtrent. Vi skal jo ha noe igjen her, men vi har plukka ut godbitene og skal presentere det beste vi har på et annet område enn Røros. Vi har også tenkt å gjøre det til et familievennlig opplegg, så folk kan ta med seg ungene sine og få en hyggelig dag, sier Jonas Kuraas