Tibægga er en ungdomsbedrift ved Røros Videregående skole. Bedriften selge bærekraftige handlenett/totebags. Designet er norsk, Rørosinspirert og egenprodusert. Totebagene selges til lokalbefolkningen og besøkende på Røros.
I følge Tibægga er handlenett bra for miljøet, og kan brukes flere ganger. I tillegg er de praktiske og trendy, og setter søkelys på det lokale.
Amalie Sivertsgård Holmgren i Tibægga UB forteller hvordan de har jobbet med produktet:
Forrige uke deltok bedriften på Regionmesterskapet for ungdomsbedrifter i Fjellregionen. Det synes ungdommene var artig å være med på. De synes det er morsomt å se hva andre har laget, og hvor interessert de er i deres produkt. Bedriften fikk gode tilbakemeldinger, blant annet fordi de setter bærekraft høyt, og at man kan erstatte plastposer og plastbager med noe som er bærekraftig.
Ti bægga har et samarbeid med Røros Hotell, som har bestilt opp masse forskjellige handlenett. De hadde også laget et eget design til Rørosmartnan, men på grunn av at martnan ble avlyst i år, ble det ikke noe av. Det synes Tibæggagjengen var skuffende.
Ungdomsbedriften har planer om å utvikle produktet med å blant annet refleks på handlenettet, slik at det blir trykt, og barn for eksempel kan ha det med i barnehagen. De har også ideer om lommer og glidelås med mer.
Tibægga under premieutdelingen på Regionmesterskapet. Her ble det pris for beste ide. Foto: Tove Østby
Sara Holøien og Sara Sandnes driver ungdomsbedriften Fræmde UB. Bedriften tilbyr heldigital markedsføring for lokale bedrifter, som ønsker å nå yngre målgrupper. De tar bilder og videoer som bedriftene kan bruke på sosiale medier.
Fræmde UB var med på innovasjonscampen på Røros Videregående skole i fjor høst. Da begynte de to jentene å tenke på at det er ganske mye aktiviteter, opplevelser og ting som skjer på Røros, men det er ikke så godt markedsført for de yngre og som ikke leser lokalavisen hver dag.
-Vi kom frem til det, at for at du skal klare å nå unge så er du nødt til å markedsføre deg på plattformer de er tilgjengelige på. Da blir det jo Instagram, Facebook, TicToc, og Snap chat i liten grad, sier Sara Sandnes.
For å få oppdrag sender jentene e-post til de som de tror kan være interessert. Det går an å kontakte Fræmde UB på sosiale media.
Sara og Sara har god erfaring med ungdomsbedrift fra i fjor, da de fikk gullbillett til NM med bedriften Epleskrell.
– Det er absolutt en fordel. Det var selvsagt litt annerledes i fjor på grunn av pandemien og litt sånn. Nå som det er åpnet opp igjen er det litt annerledes, men konkurranse-kriteriene og det som vi skal vise frem og slik, det er det samme. Så det var absolutt en fordel at vi hadde gått igjennom dette en gang før, sa Sara Sandnes etter at Fræmde UB hadde vært inne hos juryen om å bli årets ungdomsbedrift i regionmesterskapet på onsdag.
Sara Holøien og Sara Sandnes går Salg og reiseliv vg 2 ved Røros Videregående skole. Klassen består kun at av de to jentene. Dette skoleåret lærer de blant annet om markedsføring, bedriftsøkonomi, personlig økonomi og vertskapsrollen.
Stort sett er det greit å være bare to i klassen.
Jentene har laget en egen logo til bedriften sin.
Under Regionmesterskapet ble det premier til Fræmde UB. Foto: Tove Østby
Høydepunktet på dagens regionmesterskap for ungdomsbedrifter i Fjellregionen var premieutdelingen. Flere av premiene gikk til bedrifter fra Røros Videregående skole. Men det var Storsteigen som stakk av med den gjeveste prisen til slutt. Hestejentene på Storsteigen fikk prisen og pokalen for beste ungdomsbedrift.
Regionmesterskap for ungdomsbedrifter i Fjellregionen ble arrangert i Storstuggu i dag. Her møttes regionens gründerspirer – for å få vise frem sine bedriftsideer, og konkurrerte om pengepremier.
Rådgiver og entreprenørentusiast Tea Karoline Uhlen Aasmundstad og rådgiver Kristin Aas-Berntsen i Ungt Entreprenørskap Innland, var glade for at de fikk til å arrangere regionmesterskapet.
Det var kun elever fra videregående som deltok på regionmesterskapet.
– Vi måtte ta en bestemmelse tidlig i januar om vi skulle kjøre vanlig SUM-messe eller ikke. Da var fortsatt hele Norge nedstengt omtrent, og det var mye restriksjoner. Da torde vi ikke ta noe annet valg enn å gjøre et mindre arrangement, sier Kristin Aas-Berntsen.
Ungdomsbedriftene ble skilt ut, og hadde sin arena i Storstuggu i dag i regionmesterskapet. Ungdomsskolene i regionen skal få sin store dag 6. april i Verket Røros, som en skaperfest.
Premieutdeling
Dagens arrangment ble avsluttet med premieutdeling, og mange glade elever.
– Det tror jeg er det beste med å være med på mesterskapet, sier Tea Karoline.
Alle skolene fikk premier. Det var jevn fordeling mellom , Røros, Tynsert og Storsteigen. Men det var Storsteigen som stakk av med den gjeveste prisen til slutt. Hestejentene på Storsteigen fikk prisen og pokalen for beste ungdomsbedrift. Det til tross for at de egentlig ikke skulle ha ungdomsbedrift i år fordi det ikke lå i pensum.
Aas-Berntsen er glad for at næringslivet er på, og støtter opp om regionmesterskapet. De tar seg god tid til elevene og gir dem masse tilbakemeldinger. Hun tror det er årsaken til at alltid gjør det så bra under fylkesmesterskapene, og har med elever til NM.
– Fjellregionen har et engasjement rundt de unge som er uvurderlig for videre, sier Tea Karoline.
Kristin synes at det var gode bedrifter som deltok i dag. Gode på team. Gode på samarbeid med næringslivet. Gode på sosiale media.
I dag, 15. februar skulle Rørosmartnan 2022 blitt åpnet. Hyttklokka skulle ha ringt og Røros-sangen skulle markert åpningen av årets martna. Ingen polsdansere og og ingen taler. Klokken 12 i dag var det stille på Malmplassen. For andre året på rad er Rørosmartnan avlyst.
Den første Rørosmartna ble holdt i 1854. En kongelig resolusjon fra 1853 sier følgende: ”Fra 1854 av skal der i Røros avholdes et marked der begynder næst siste tirsdag i februar Måned og varer til den påfølgende fredag.” Senere ble det utvidet til lørdag.
Neste år skal Rørosmartnan no. 168 etter planen arrangeres 21. – 25. februar. Her er et glimt fra Rørosmartnan før koronapandemien. Forhåpentligvis er det slik igjen neste år.
Slik så det ut på Malmplassen under åpningen av Rørosmartnan i 2019. Foto: Tove Østby
I går feiret driver av Røros Bandasje, Liv Berit Luksengård, at hun og butikken har vært 20 år på Domus Kjøpesenter. De siste par ukene har butikken flyttet fra sine tidligere lokaler. Mens Domussenteret bygges om, blir Røros Bandasje å finne i lokalene ved rulletrappen.
Liv Berit vet foreløpig ikke hvor Røros Bandasje blir å finne på Domussenteret etter at senteret er ferdig oppusset.
Det er den gode gamle Røros Bandasje Liv Berit har flyttet på. Nå håper hun at kundene finner igjen henne i den andre enden av kjøpesenteret.
-Jeg håper at folk gjør det, og at det er lett tilgjengelig egentlig å komme hit også på lik linje med det andre, sier Liv Berit. Hun legger til at vareutvalget er det samme.
Helsefaghandel
Røros Bandasje er en offentlig godkjent helsefaghandel. Butikken er medlem i Bandakjeden, som er ei kjede for alle landets bandasjister. Det er ca. 50 butikker, spredt utover hele Norge. De fleste bandasjist butikkene blir drevet av personer med sykepleierutdanning. Liv Berit utdannet seg til sykepleier for snart 40 år siden.
Butikkene formidler sykepleieartikler og næringsmidler på blåresept. Hos Banda finner man også helseartikler for forebygging og velvære, samt utstyr til de som jobber i helsevesenet som støtte- og kompresjonsstrømper og sko.
Bandas grunnfilosofi er at de skal ha faglig dyktige medarbeidere som kan gi den beste oppfølgingen og servicen til pasientene. Banda-butikkene er en naturlig del av lokalsamfunnet. De har fokus på nærhet, tilgjengelighet og en god kontakt med primærhelsetjenesten samt lokale pasientorganisasjoner.
Liv Berit Luksengård feiret med kaker til kundene. Foto: Ingvill Kaasin Montgomery
Nå får alle hytteeiere i Rørosregionen Hytteguiden i postkassen. Rørosnytt har som årlig tradisjon å produsere og sende den ut på nyåret.
Arkitekt: August Schmidt
I guiden får lokalt nærlingsliv vist seg fram til hyttefolket, og i guiden er det mange portretter og reportasjer om aktiviteter, kultur og historie.
I årets hytteguiden kan hytteeierene lese om Statskogs UFO-hytte på Slætthælet i Hessdalen. Den arkitekttegnede hytta er formet som en svevende UFO med panoramautsikt over fjellet Skarvan og vannet Øyungen. 40 tonn hytte nærmest svever over bakken.
Tolga har et svært innholdsrikt Caltex-museum. Foto: Tove Østby
YX Tolga er ikke en vanlig bensinstasjon, det er også et museum. Det er mye historie innenfor veggene på dette spesielle stoppestedet, som ble åpnet i 1962. Tolgingen, Bjørn Arve Lunheim, drev bensinstasjonen fra 1983 frem til han døde i 2020. Han bygde opp et svært innholdsrikt museum, og nå er det broren Arne Lunheim som har tatt over ansvaret.
Der man ikkje skulle tru at nokon kunne bu” finner man rørosjenta Ann Kristin Solsten med kamera over skuldra klar for å fange de magiske øyeblikkene som kan dukke opp i nærområdet.
Ann Kristin Solsten med tamreinen Jovis. Foto: Evelina Solsten
Du kan også lese hytteguiden digitalt her på Rørosnytt.no.
Widerøe er i ferd med å komme for fullt tilbake på rullebanen etter pandemien. To uker etter at selskapet kom tilbake på flyruta, har Widerøe nå vunnet anbudet om å fly i Nord-Norge, med unntak av Lakselv, de neste to årene.
I en pressemelding skriver Widerøe at Nord-Norge er en viktig del av Widerøes identitet gleden er stor for å få lov til å fly trøndere og nordlendinger også de neste to årene. Billetter til avganger på rutene ligger allerede ute for salg. Det svært reduserte trafikkprogrammet som har vært gjeldende i forbindelse med nedstengning og koronarestriksjoner, vil være tilbake til normalt fra 1. april.
– Vi gleder oss til å komme tilbake for fullt igjen og satser på tidenes reiselivssommer. Det er mye oppdemmet reiselyst i markedet og et velfungerende transporttilbud er avgjørende for at norske destinasjoner skal være attraktivt og tilgjengelig, sier Kommersiell Direktør i Widerøe Christian Skaug.
– Widerøes nettverk gjør det enkelt å reise sømløst, både med start i Norge og Europa. Widerøe har et omfattende samarbeid med flyselskap fra hele verden, noe som gjør at våre passasjerer kan sjekke inn bagasjen sin i London og hente den ut i Berlevåg, avslutter Skaug.
Etter 20 år i de samme lokalene på Domus Kjøpesenter, er Liv Berit Luksengård og Røros Bandasje på flyttefot. I dag var det nyåpning i nye foreløpige lokaler.
-Nå er jeg langt inne i gangen, innunder rulletrappen. I de tidligere lokalene til Fjell-Ljom, sier driver av Røros Bandasje, Liv Berit Luksengård.
Oppussing
Butikken skal være i de nye lokalene mens kjøpesenteret blir pusset. opp. Liv Berit synes det er rart å flytte etter å ha vært i de samme lokalene i 20 år. Nå er hun i en annen del av huset.
Flyttingen startet forrige mandag, og det har vært ei hektis uke.
-Det har vært ei travel uke, men slik er det det. I flytteprosessen så er det mye som skal flyttes på, ryddes bort og gjerne kastes i tillegg etter mange år. De fleste av oss samler opp ganske mye opp igjennom årene, sier Luksengård.
Liv Berit vet foreløpig ikke hvor Røros Bandasje blir å finne på Domussenteret etter at senteret er ferdig oppusset.
Det er den gode gamle Røros Bandasje Liv Berit har flyttet på. Nå håper hun at kundene finner igjen henne i den andre enden av kjøpesenteret.
-Jeg håper at folk gjør det, og at det er lett tilgjengelig egentlig å komme hit også på lik linje med det andre, sier Liv Berit. Hun legger til at vareutvalget er det samme.
I kveld ble finalen i Det Norske Måltid overført på Matkanalen. Den planlagte prisutdelings-festen ble avlyst på grunn av gjeldende smitteverntiltak. Dermed ble det samling på låven ved Galåvolden Gård. Det ble en skikkelig matfest, med tre førsteplasser til lokalmat fra Røros.
Galåvolden Gård stakk av med to seire henholdsvis i klassen «Årets søtsak» og Årets meieriprodukt,» mens Røros Knekks spelt og havsalt fra Rørosbakern dro avgårde med seieren i «Årets bakst.»
Det var rikelig med godsaker å kose seg med på Galåvolden gård, mens produktene gikk til topps i Det Norske Måltid. Foto: Inga Petrine Grøtte
Rørosnytt var tilstede på Galåvolden for å kjenne på stemningen denne kvelden. Stor var gleden når vinnerne i de siste kategoriene ble lansert.
– Vi har jo vært i Stavanger fem år tidligere, også nominert – så dette var en utrolig gledelig overraskelse, sier en rørt daglig leder Ingulf Galåen.
Assisterende daglig Anita Rennemo kan røpe at de har visst om seieren i to uker, og er nå glad for å slippe å holde på hemmeligheten.
«Årets søtsak»,- marengsbunnen er blitt et populært produkt?
– Ja, da vi starta med den, så var intensjonen å få brukt eggehviten vi hadde til overs. Vi bruker i hovedsak mye plommer i både majones, eggelikør og isen vår. Før vi utvikla og starta med marengsproduksjon så kasta vi tre tonn eggehvite. I samarbeid med Meny og Menylauget så spurte vi litt, fikk litt innsikt i dagligvare og fant en mulighet her med nytenkning, forteller Rennemo.
Dette produktet er ekte handverk, og Sandra Masaitiene former disse for hånd hver dag i lokalene i Havsjøveien.
Alle ansatte fikk en uforglemmelig kveld ved Galåvolden! Foto: Inga Petrine Grøtte
Stor arbeidsplass i bygda
Galåvolden gård har blitt en hjørnesteinsbedrift i Galåen, med mange gode arbeidsplasser.
– Nå har vi 12 stykker, med eggpakkeri og familie, så vi har utvida staben i det siste, sier Anita Rennemo.
Råstoffene som er grunnlaget for matsuksessen kommer fra egen gård. Eggene fra Galåvolden stikker seg ut med god smak og varmgule plommer.
– Vi bestiller spesiallaget, vegetabilsk for med ekstra mais når vi forer hønene så det gir oss ekstra smakfulle plommer – som igjen gir en ekstra fylde både til isen og egglikøren vår, sier Anita Rennemo.
Rasa Augustinaviciene er en av de som har vært med fra starten av Galåvolden Gård AS, blant annet med å utvikle multeisen. Hovedansvarlig for isproduksjonen, er Gendra Šamšonė.
Nominasjonene har, i følge Rennemo, økt salget på både multeis og marengsbunnen, som også utmerker seg som porsjonsbunn, i tillegg til at det er ekte handverk.
Daglig leder Ingulf Galåen (9.generasjon) og Gunn Brønnum Assisterende daglig leder Anita Rennemo og Lars Galåen (10.generasjon) Foto: Inga Petrine Grøtte
– Den har vært finalist i «Det Norske Måltid» tidligere og her spares det ikke på multene, sier en engasjert Rennemo.
Rørosmat var også på besøk til en av sine eiere denne kvelden og gleden over seirene var stor også her. Marit Evanger og Marit Monsen påpeker at å være med å markere og feire er stort for det er jo samhandling og samarbeid som er fokus i Rørosmat. Salg og distribusjon av produkter fra Trøndelag og Innlandet er deres største aktivitet, samt markedsføring, merkevarebygging og nettverkssamarbeidet. Rørosmat har totalt 27 produsenter der fåtall er gårder .
Kvelden, som forøvrig bød på nydelig mat og drikke, endte altså i spontan glede for både ansatte og eiere. Det Norske Måltid honorerte
Kvelden, som forøvrig bød på nydelig mat og drikke, endte altså i spontan glede for både ansatte og eiere. Det Norske Måltid honorerte Galåvolden Gård for bærekraftig produksjon og innovativ tenkning,- og da gikk champagnekorkene i taket.
