Næringsliv

Rørosmeieriet ser vekstmuligheter for økomelk, og har en langsiktig plan om å etablere et meieri til. Det går fram av brev fra Rørosmeieriet til Landbruks- og matdepartementet. Rørosmeieriet har presentert sine tanker for fremtiden i møte med statssekretær Widar Skogan.

Bakgrunnen for møtet var et ønske om at departementet skal se på rammebetingelsene for økologisk produksjon av melk. Rørosmeieriet har bygget en sterk og etterspurt merkevare basert på økologisk produksjon av melk. I et ellers fallende marked har Rørosmeieriet klart å beholde og ta markedsandeler. Meieriet har økt produksjon, omsetning og antall ansatte.

– Vi opplever også entusiasme hos bønder som leverer til oss. Kravene til økologisk
produksjon betyr at de må bruke mer grovfor, og mindre kraftfor i produksjon. Enkelte leier beiteareal av nabobønder for å få dekket behovet, og det virker på den måten positivt for å få utnyttet landbruksareal. Vi ser at produksjonen av økologisk melk er med på å løse viktige landbrukspolitiske mål og ikke minst
bærekraftsmål. Et krav om minst 60% grovfor i produksjonen er med på å øke bruken av beitemark som grunnlag for melkeproduksjon. Bøndene får økt kunnskap om dyrehelse og dyrevelferd, som følge av strengere krav, skriver Rørosmeieriet i brevet til Landbruks- og matdepartementet.

Det største hinderet i vekst for Rørosmeieriet ligger i rammevilkårene. Melken kjøpes fra Tine Råvare, som har ansvar for henting og transport, og som betaler økotilegg til melkebonden i tillegg til et prispåslag som skal dekke selskapets kostnader knyttet til rådgiving, transport, oppgjør og kvalitetskontroller hos bonde. Dette reguleres i en privatrettslig avtale. Det er varslet at Rørosmeieriet i 2020 må betale kr 1,80 per liter for disse tilleggene som er særskilt for Rørosmeieriet. Målprisen er kr 5,47 per liter, noe som gir Rørosmeieriet en råvarekostnad på over 30% mer for produksjon av økomelk.

– Vi deler regjeringens mål om å stimulere til økologisk produksjon som er etterspurt i markedet. Økomelk er i dag en av de få områdene hvor økologisk produksjon gir god lønnsomhet for bøndene, og fungerer etter vår mening som en spydspiss for økologisk drift på andre områder, skriver Rørosmeieriet i brevet til Landbruks- og matdepartementet.

Leder for teknisk avdeling i Røros kommune Dag Øyen planlegger i disse dager anbudskonkurransen for det nye tekniske senteret som kommer i Gjøsvika.

– Vi er i innspurten med konkurransedokumentene til anbudet, her har vi blant annet fått hjelp av Rambøll til å utforme dem. Vi håper at vi skal få lagt dem ut nå i februar. Det tar jo fort tre måneder før vi sitter med vinneren i forhold til reglementet for anskaffelser i det offentlige, sier Øyen.

På samme måte som det nye helsesenteret på Øverhagaen legges det opp til flere byggetrinn.

– Det blir flere byggetrinn, og vi ønsker at tilbyderne skal presentere ideer til løsninger, slik at vi legger ikke føringer på detaljnivå. Det blir opp til dem å tilby gode løsninger som kan være gunstig prismessig for dem og gi gode løsninger for oss, sier Øyen.

Det nye tekniske senteret skal være i Gjøsvika der vegstasjonen ligger i dag og hvor brann- og redningstjenesten holder til. Tomta er på cirka 20 dekar og det gir rom for mange potensielle løsninger sier Øyen.

– Det blir opp til tilbyderne i anbudskonkurransen om de skal rive det gamle bygget eller ta det i bruk videre. De kan vurdere om de vil gjenbruke det på et eller annet vis siden de står relativt fritt til å komme opp med løsninger, sier han.

Brann- og redningstjenesten, Røros parkering, sivilforsvaret, vaktmestere, hjelpemidler og uteseksjonen skal ha tilhold i det nye tekniske senteret i tillegg til de som jobber i administrasjonen i teknisk drift. Det vil si de som har ansvaret for vaktmestere og renhold. Øyen håper det nye tekniske senteret skal stå ferdig på slutten av 2021.

– Det hadde vært glimrende om det hadde stått ferdig i slutten av 2021, og det skal være realistisk. Det henger jo sammen med det nye prosjektet på Øverhagaen, vi bygger jo ikke noe verksted eller lager for hjelpemidler på det nye helsesenteret. Slike tjenester blir på det nye tekniske senteret. På de eksisterende sykehjemmene er det jo lager for slike ting og det er ikke de beste løsningene, men de nye fasilitetene i det tekniske senteret blir mye bedre, sier Øyen.

Finansieringen for det nye tekniske senteret ligger allerede i budsjettene, men utfallet av anbudskonkurransen kan påvirke prislappen sier Øyen.

– Vi vil se hvilken pris man lander på når man har gjennomført konkurransen og hvordan den forholder seg til det som ligger inne i budsjettene. Så vi må ha det opp til politisk behandling når vi har gjennomført konkurransen.  Vi kommer uansett til å fremme det politisk, selv om det vinnende anbudet ligger innenfor budsjettet. Slik at vi får det endelige politiske vedtaket, sier han.

Tidligere ordfører Hans Vintervold har fått seg ny jobb. Han er ansatt i RørosBanken. Hans Vintervold ledet Osloavdelingen, da han ble valgt som ordfører for vel 12 år siden. Nå går han tilbake til sin gamle arbeidsgiver.

– Vi er glad for å kunne dele den gode nyheten, Hans Vintervold er tilbake i RørosBanken etter 12 år som ordfører på Røros. Med dette får banken en ansatt med bred erfaring og et særdeles stor nettverk, skriver Rørosbanken i en mail til Rørosnytt i dag.

Hans Vintervold avsluttet sitt siste kommunestyremøte som ordfører med sang. Nå har han gjenfunnet melodien med sin gamle arbeidsgiver Rørosbanken.

Kiwi Røros oppgraderer kasseområdet sitt men beholder fortsatt bemannede kasser i overskuelig fremtid sier daglig leder Christer Løkås.

– Kiwi ønsker å oppgradere kasseområdene sine over hele landet, og oppgraderer kassene i de 680 butikkene over en periode på seks måneder. Rett og slett for å få en åpnere, og litt mer oversiktlig butikk både for kunder og kasserere, sier Løkås.

I en periode der trenden er flere selvbetjeningskasser i dagligvarehandelen sier Løkås at de fortsatt vil beholde folk i kassa.

– Vi har ingen intensjon om å gå over til selvbetjeningskasser. Kunden ønsker å ha kontakt med en servicemedarbeider, og vi vil fortsatt gi kundene våre den kontakten, sier han.

På spørsmålet om hvordan kundene vil merke oppgraderingen sier Løkås at han håper kundene vil syns det er en åpnere og triveligere butikk.

– Det blir bedre plass rundt kassene slik at det ikke blir så trangt, avisene havner inn i bladhylla, og vi har fått fjernet en del unødvendige stativ som sto på gulvet rundt kassene slik at det blir åpnere og triveligere. Vi har også fått en kontantfri kasse, det var en beslutning vi gjorde for vi så at den tredje kassen ble veldig sjelden brukt. Forhåpentligvis blir det mer strømlinjeformet og litt enklere for alle, sier Løkås.