+ Byggeskred, roboter og mygg

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

Vil ha mer ambisiøst jordvernmål

Pressemelding fra Fylkesmannen i Trøndelag

Det nasjonale jordvernmålet på omdisponering av maksimalt 4 000 dekar dyrka jord er nådd for tredje året på rad. Men fortsatt omdisponeres svært mye dyrka mark, ikke minst her i Trøndelag.

KOSTRA-tallene (Kommune-Stat-Rapportering) viser at 3 617 dekar dyrka jord ble vedtatt omdisponert til andre formål enn landbruk i 2019. Dette er omtrent på samme nivå som for 2018 og 2017, da omdisponeringen av dyrka jord var på henholdsvis ca. 3 600 og 3 900 dekar. På samme tid øker godkjente arealer for nydyrking, som i de tre foregående årene.

Det meste av omdisponeringen skjer i pressområdene Akershus/Oslo, Rogaland og Trøndelag. Store deler av arealene går til veibygging og andre samferdselstiltak.

Mer omdisponering i Trøndelag

For Trøndelag sin del økte omdisponeringen av dyrka jord i fjor, med 595 dekar mot 502 dekar i 2018. Størst var omdisponeringen i Rennebu kommune med 122 dekar. 
Der står samferdselstiltak for hovedtyngden av formål det ble omdisponert til, noe som har sammenheng med at det ble vedtatt reguleringsplan for ny E6 i 2019. Deretter kommer Steinkjer med 88 dekar og Malvik med 77 dekar.

– Samferdselstiltak er viktig for samfunnet, men matjorda som blir omdisponert er tapt for alltid. Det er på tide med et mer ambisiøst jordvernmål, sier landbruksdirektør Tore Bjørkli.

Økt nydyrking

Arealet som er godkjent for nydyrking er det høyeste siden KOSTRA-rapporteringen startet i 2005. I alt ble om lag 28 100 dekar godkjent for nydyrking i 2019. Størst er nydyrkingen i Trøndelag, Hedmark og Møre og Romsdal.

-Den omfattende nydyrkingen viser at det er behov for mer arealer for matproduksjon til en økende befolkning, men nydyrkingen veier imidlertid ikke opp for omdisponeringen som skjer,advarer Bjørkli.

Han viser også til at de beste arealene for nydyrking allerede er dyrka opp og at disse ligger rundt byene, der omdisponeringen er størst. Arealene som nydyrkes nå blir som regel ikke av like god kvalitet.

Jordflytting løser ikke omdisponeringen

I forbindelse med forslag om omdisponering av dyrka jord til andre formål blir det av og til argumentert med at man kan flytte matjorda til et areal som verken er dyrka eller dyrkbart. Erfaringene fra jordflytting tilsier at det er svært vanskelig å oppnå samme kvalitet på et nytt areal. Selv om det finnes eksempler på at tilsvarende kvalitet kan oppnås i forskningssammenheng, der alle forhold er optimalisert, vil det være store utfordringer med dette i større skala. På lik linje med at det er utfordrende å finne alternative arealer for utbyggingsformål, er det også utfordrende å finne arealer å flytte matjorda til i en klimasone som er minst like godt egna for matproduksjon som der jorda flyttes fra.

Vurderer å endre målet

Tallene og utviklingen på omdisponering er, på nasjonalt nivå, så god at landbruks- og matminister Olaug Bollestad vurderer å sette målet enda lavere ved neste korsvei. Samtidig takker hun kommunene og Fylkesmennene for innsatsen som er lagt ned for å nå jordvernmålet.

Landbruksdirektør Tore Bjørkli slutter seg til at det er på tide med et mer ambisiøst jordvernmål.

-Vi må ta vare på den dyrka jorda vi har. Dyrkajord utgjør ikke mer enn tre prosent av landarealet i Norge, sier han.

Han har dessuten store forventninger til at Regional plan for arealbruk, som Trøndelag fylkeskommune er godt i gang med å utarbeide, kan bidra til å løfte fram jordvernet. Fylkesutvalget vedtok i 2018 at jordvern skulle være en tydelig del av planen, og ses i sammenheng med den nasjonale jordvernpolitikken.

+ Air Leap tilbake etter permitteringer

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

Ny daglig leder i Røros Food & Beverage Group AS (Røros Bryggeri)

Pressemelding fra Røros Food & Beverage Group

«Etter en lang, men god prosess har vi endelig landet en solid leder til Bryggeriet», forteller styreleder Ottar Tollan.

Fra 1. september er det rørosingen Robert Holm som skal styre skuta til Røros Bryggeri. «Vi har hatt Robert Holm øverst på ønskelisten for denne rollen en stund og vi er veldig glade for at han har signert for akkurat oss. Robert er en dyktig leder og lagspiller og en særs entusiastisk og god selger som vi er helt sikre på kommer til å løfte bryggeriet videre», sier styreleder Tollan.

«Jeg har en god jobb og gode kollegaer i Tolga- Os Sparebank, men når denne muligheten dukket opp så kunne jeg ikke si nei. Røros Bryggeri har i løpet av det siste året bygd en merkevare som har blitt lagt merke til langt utenfor Midt-Norge og jeg gleder meg veldig til å være med å utvikle bryggeriet de neste årene. I tillegg har de særdeles dyktige medarbeidere som det blir godt å støtte seg på», forteller Holm.

Røros F&B Group har også et meget kompetent styre og eiergruppering som engasjerer seg og tenker langsiktig, og med Ottar Tollan som styreleder er jeg veldig trygg på å få den støtten jeg trenger for å kunne utvikle bryggeriet i enda mer positiv retning fremover», fortsetter Holm.

Avtroppende daglig leder Frank Norvik er veldig glad for at det er Robert som har fått jobben. «Jeg har kjent Robert i flere år, blant annet fra at vi har trent samme årskull i fotball i flere år, han gutter og jeg jenter. Makan til engasjert og motiverende fyr tror jeg nesten ikke at jeg har møtt, han er rett og slett et fyrverkeri. Jeg er også sikker på at våre medarbeidere vil trives godt med Robert som sjef, og han har en attityde som kommer til å passe veldig godt inn i bryggeribransjen. Han er rett og slett en likandes kar», forteller Frank Norvik.

Styreleder Tollan fortsetter med at å si at Robert blir en viktig brikke for at bryggeriet skal nå sine mål i fremtiden. «Vi har store ambisjoner på både kvalitet, vekst i omsetning og nyskaping. Blant annet lanserer bryggeriet to nye drikker i september, og sammen med nylanseringene kommer også produksjon og innsalg av julevarer.

Det betyr at Holm kommer inn i selskapet i en hektisk periode og får en bratt læringskurve. Heldigvis har Frank Norvik sagt ja til å være med oss ut september slik at overgangen blir forutsigbar for alle kunder og samarbeidspartnere, samtidig som Robert og resten av selskapet får den best tenkelige støtte av avtroppende daglig leder den første perioden. Vi er videre veldig fornøyde med at Frank Norvik har takket ja til å tiltre som styremedlem i selskapet fra 1.oktober. Og ikke minst er vi stolte og glade for at Robert velger å begynne hos oss», avslutter styreleder Tollan.

+ Avslo felling av ulv i Røros kommune

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

+ Åpner for fullt fra onsdag

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

Kompetanse Norge deler ut 35,6 millioner kroner til Kompetansepluss fagopplæring

Pressemelding fra Kompetanse Norge

På grunn av koronakrisen er kursene gjennom Kompetansepluss fagopplæring åpne både for voksne i arbeid, permitterte og arbeidsledige. Nytt i år er at bedrifter kan få rammetilsagn som skal gjøre dem bedre i stand til å raskere sette i gang opplæringen.

Kompetansepluss prøveordning med fagopplæring ble lansert i 2018. Ordningen gir deltakere opplæring i grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving, regning, muntlig, ikt og norsk eller samisk, i sammenheng med det yrket de ønsker å ta fagbrev mens de er i jobb. Målgruppen i ordningen er voksne arbeidstakere med lav formell utdanning, men lang erfaring innen faget sitt.

Rammetilsagn er en ny ordning der bedriftene får tildelt midler for å kunne sette i gang undervisning for ansatte uten en omfattende søknadsprosess.

— Arbeidstakere uten formell kompetanse kan ha stor nytte av opplæringen gjennom kompetansepluss fagopplæring. I tillegg gir rammetilsagn, som vi innvilger for første gang i år, en større fleksibilitet til bedriftene. Det gir dem mulighet til å sette i gang undervisningsopplegg langt raskere enn før, sier direktør Sveinung Skule i Kompetanse Norge.

På grunn av korona ble utlysningen ble fremskyndet til våren 2020, og ikke høsten 2020 som vanlig. Tildelingen skjer i juni.

Stor interesse for ordningen

Kompetanse Norge har innvilget 20 søknader om rammetilsagn. I tillegg har direktoratet mottatt og behandlet 66 søknader til enkeltprosjekt. Av disse ble det innvilget tilskudd til 53 prosjekter. Det er fagene innen bygg- og anleggsteknikk som har flest søknader, med mange ulike fagbrev.

— Det er tilsvarende spredning på fag i denne som i forrige utlysningsrunde. I tillegg har vi i år fått med fag som ikke har vært representert tidligere. Noen av prosjektene kombinerer fagbrev i ulike utdanningsprogram i samme kurs, noe som det også er interessant å erfare hvordan kan gjennomføres, sier Skule.

Fakta om Kompetansepluss

  • Kompetansepluss er en tilskuddsordning for opplæring i grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning, muntlig, ikt og norsk eller samisk. Virksomheter og frivillige organisasjoner kan søke om midler gjennom ordningen.
  • All opplæringen skjer i bedriften.
  • Praksiskandidatordningen er en dokumentasjonsordning for personer som har minimum 5 års erfaring innen et fagområde. Det innebærer at de ikke behøver noen form for opplæring før de går opp til fagprøven.
  •  Kompetanse Norge har mottatt 66 søknader til ordningen. Av disse er 53 kvalifisert.
  •  Alle de 20 søknadene om rammetilsagn som ble sendt var kvalifisert og ble innvilget.
  • Oversikt over de som har fått tildelt midler ligger på www.kompetansenorge.no/tildelinger

+ Ber næringsminister Iselin Nybø om hjelp

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

+ Håper på regn

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

Regelendringer for en bedre og moderne jernbane

Pressemelding fra Samferdselsdepartementet 

– Regjeringen har som mål å gjøre jernbanetransport mer attraktivt for både reisende og vareeiere. Det er i den sammenheng viktig at vårt høye sikkerhetsnivå opprettholdes, og at aktørene i markedet kan konkurrere på likeverdige vilkår. Forutsatt at et flertall på Stortinget vedtar å innføre EUs fjerde jernbanepakke, vil regelverksendringene som vi nå foreslår, sørge for å ivareta begge disse hensynene, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.

Regjeringen har nylig lagt frem forslag til lovendringer for Stortinget som bidrar til å gjennomføre EUs fjerde jernbanepakke i norsk rett. Samferdselsdepartementet foreslår nå tilhørende forskriftsendringer, og sender disse på høring. Det er nødvendige forskriftsendringer innenfor departementets myndighetsområde som høringen dekker.

Hovedtrekk i de foreslåtte regelverksendringene

Endringene som Samferdselsdepartementet foreslår, går i hovedtrekk ut på følgende:

  • For å sikre at jernbaneforetak kan drive på likeverdige vilkår uten å bli diskriminert, endres reglene om Bane NORs forvaltning av infrastrukturen. Disse reglene skal særlig sikre at beslutninger om fordeling av kapasitet, innkreving av avgifter og planlegging og gjennomføring av vedlikehold skjer på en god måte, med riktig involvering av berørte aktører.
  • Alle jernbaneforetak som har lisens og sikkerhetssertifikat for kjøring i Norge kan få tilgang til å kjøre på det nasjonale jernbanenettet. Departementet foreslår likevel begrensninger for å unngå «fløteskumming», det vil si at selskaper kommer inn og bare etablerer avganger på de mest innbringende tidene.
  • Kravene til hvordan Jernbanedirektoratet og fylkeskommunene går frem ved tildeling av kontrakter om offentlig tjeneste for kollektivtransport endres, bl.a. slik at det skal være tydelige betingelser for gjennomføring av anbudskonkurranser.
  • Kontrakter om offentlig persontogtjeneste skal som utgangspunkt settes ut på anbud, men det gjelder enkelte unntak fra dette. For de viktigste unntakene foreslår departementet at Statens jernbanetilsyn – som uavhengig markedsovervåkingsorgan – kan foreta en vurdering av om vilkårene er oppfylt.
  • Myndighetsbestemmelsene for Statens jernbanetilsyn trekkes opp slik at det går tydelig frem hva som er grensene mellom Statens jernbanetilsyns myndighet som nasjonal sikkerhetsmyndighet på jernbanen, og myndighetsutøvelsen til EUs jernbanebyrå ERA.

I tillegg vil Statens jernbanetilsyn fastsette en rekke forskrifter som gir nærmere spesifikasjoner og krav om tekniske og sikkerhetsmessige forhold, samt å regulere nærmere enkelte forhold som skal gi likeverdige vilkår for markedsaktørene.

Videre framdrift
Høringsfristen er satt til 25. september. Videre fremdrift er også avhengig av Stortingets behandling av lovforslaget om å innføre EUs fjerde jernbanepakke.