Håper på ro i og rundt Ren Røros

19 dager etter at han tiltrådte som ny konsernsjef deltok Hilmar Fredriksen i sin første generalforsamling i selskapet i kveld. I dagene som har gått, har Fredriksen blitt kjent med konfliktene og uroen i Ren Røros. Han var svært spent foran kveldens generalforsamling, og ikke så lite lettet da møtet var i havn.

Hilmar Fredriksen intervjuet av Tore Østby

Det blir ikke lenge til neste generalforsamling, siden det er innkalt til ekstraordinær generalforsamling 28. mai om ekstra utbytte. Generalforsamlingen i dag vedtok en utbytteutbetaling på 10 millioner kroner. Det betyr 6,7 millioner kroner til Røros kommune, og 3,3 millioner kroner fordeles på de andre aksjonærene.

Grunnlaget for utbytteutbetalinger er årets overskudd i Ren Røros konsern, som er på 14.684.000 kroner.

Om det blir ekstra utbetaling av utbytte, og hvor stort det i såfall blir bestemmes i den ekstraordinære generalforsamlingen. Da stiller den ferske konsernsjefen med betydelig større erfaring, med «en generalforsamling i beltet».

Stående konflikt mellom eierne

Engasjementet rundt Ren Røros er bare en våt drøm for flere andre selskaper som produserer vannkraft. Eierne brenner for E-verket sitt, og i kveld var flere enn 100 aksjonærer med i salen, eller på internett. Også i årets generalforsamling var det en tydelig kløft mellom den største aksjonæren Røros kommune og småaksjonærene.

Røros kommune eier 67% av aksjene, og den kommunen sender som representant til generalforsamlingen har med seg 67% av aksjene, om alle småaksjonærene stiller. Derfor er det alltid gitt at det er Røros kommune som avgjør alle valg.

Valgkomiteen kom i år som tidligere år opp med forslag både til styremedlemmer og styreleder, og småaksjonærene kom med et alternativt forslag. Leder i aksjonærforreningen Even Erlien foreslo mistillit til sittende styreleder Lars Stenvold Wik. Han fremmet forslag om Even Kokkvoll som ny styreleder, og nådde ikke opp med det. Han var ikke overrasket over utfallet. (Artikkelen fortsetter under TV-vinduet)

Even Erlien intervjuet av Tore Østby

Even Erlien var en av fire nåværende og tidligere ordførere på generaleforsamling i kveld. Sittende ordfører Sadmira Buljubasic stemte på vegne av Røros kommune, og de siste dagene fram mot generalforsamlingen har hun vært utsatt for massivt press. Dette var Sadmira Buljubasic sin første generalforsamling i Ren Røros.

Sadmira Buljubasic intervjuet av Tore Østby

Overlevde mistillitsforslag

Lars Stenvold Wik er gjenvalgt som styreleder i Ren Røros AS. Kveldens generalforsamling gikk pyntelig for seg til tross for flere ferske konfliktsaker og åpen personstrid. Til slutt kom det forslag om en ekstern granskning av det som har skjedd, og det så ut til at det var bred oppslutning om en slik granskning.

Det er varslet en ekstraordinær generalforsamling om kort tid, for å vurdere om det skal utbetales et ekstra utbytte i tillegg til det som ble vedtatt kveld. Om det formelt sett er i orden å endre dagsorden til det ekstraordinære møtet, vil også forslaget om en ekstern granskning bli behandlet da.

Som varslet på forhånd la de private aksjonærene fram et forslag om å vrake styreleder Lars Stenvold Wik, og i stedet velge Even Kokkvoll til ny styreleder. Tidligere daglig leder i Viermie AS Lars Hofstad tok ordet, og snakket om konflikten som endte med at han ble oppsagt tidligere i vår. Hofstads innlegg ble holdt i en fin tone, og han begrunnet sin mistillit til navnebror og styreleder Lars Stenvold Wik med et ønske om å skape ro.

I avstemningen sikret Røros kommune, som eier oppunder 67% av aksjene, fornyet tillit til Lars Stenvold Wik.

Lars Stenvold Wik intervjuet av Tore Østby

Ikke bekymret for brann i batteribygget

Det er ingen spesielle bekymringer hos brannvesenet knyttet til bygging av et nytt batterihus, eller til montering av et industribatteri i Stamphusveien. Avdelingsleder for brannforebyggende avdeling i Rørosregionen Brann og Redning, Kim Andre Nilsen, sier han ser positivt på etableringen av et stort industribatteri på Røros. Han sier det ikke er spesielle bekymringer knyttet til dette.

Det er Ren Røros batteri, som setter opp bygget og eier batteriet, og det er Viermie som står for oppkobling og drift av nettet som batteriet kobles opp mot. Begge virksomhetene hører inn under konsernet Ren Røros, som har sin generalforsamling i kveld.

Det er skapt et bilde av at det nye batteribygget vil skapet en brannfelle, som setter bygninger og liv i fare. Det er skapt et inntrykk av at brannvesenet ikke er informert om saken, og at brannvesenet ikke er forberedt hvis det skulle oppstå brann. Et intervju med Avdelingsleder for brannforebyggende avdeling i Rørosregionen Brann og Redning, Kim Andre Nilsen forteller en annen historie.

Derfor publiserer Rørosnytt denne artikkelen:

Rørosnytt har tatt på seg oppgaven å speile Rørossamfunnet som det er, hverken bedre eller verre. Det er skapt et bilde av både batteriprosjektet og brannsikkerheten knyttet til batteriet, som ikke samsvarer med det vi har funnet i vår research. Kim er også brukt som sannhetsvitne for en uansvarlig prosess. Det er heller ikke i samsvar med vår research, og det som kommer fram i intervjuet. Intervjuet er publisert i sin helhet og helt uredigert, for å vise intervjuets genuinitet.

Elever fra Røros videregående skole får prøve seg i arbeidslivet

Pressemelding fra Røros Videregående Skole:

Elever på studiespesialiserende program ved Røros videregående skole får i juni en unik mulighet til å oppleve arbeidslivet på nært hold. Gjennom jobbskygging og hospitering i lokale bedrifter skal elevene få innsikt i ulike yrker og karrieremuligheter i regionen.

Den 15. og 16. juni vil elevene være utplassert i bedrifter, der de følger ansatte gjennom arbeidsdagen og får et realistisk innblikk i hvordan ulike yrker faktisk utøves. Målet er å gi ungdom et bedre grunnlag for å ta valg om utdanning og framtidig yrkesvei.

Gjennom opplegget får elevene blant annet:

  • Kunnskap om arbeidsplasser og kompetansebehov i regionen
  • Innsikt i utdanningsveier knyttet til ulike yrker
  • Erfaring med arbeidslivets forventninger og rutiner
  • Mulighet til å knytte kontakt med lokalt næringsliv

Tiltaket er også viktig for næringslivet, som får anledning til å synliggjøre seg for framtidig arbeidskraft og bidra til å bygge kompetanse i regionen.

Under oppholdet vil elevene bli kjent med bedriftens virksomhet, møte ulike yrkesgrupper og følge en ansatt i arbeidshverdagen. De får også innblikk i arbeidsmiljø, karrieremuligheter og hva som kreves for å lykkes i ulike yrker.

– Dette er en veldig verdifull mulighet for oss elever. Vi får se hvordan arbeidslivet faktisk er, og det gjør det lettere å forstå hva vi kan tenke oss videre, sier elevrådsrepresentant fra 2ST Daniel Sundt Gravseth.

— Samarbeidet med lokalt næringsliv er helt avgjørende for å gi elevene relevant erfaring. Vi opplever stor velvilje, og håper enda flere virksomheter vil åpne dørene for våre elever, sier avdelingsleder Øyvind Sirnes.

Rektor ved skolen understreker betydningen av lokal deltakelse:

— Dette er et viktig tiltak for å knytte skole og arbeidsliv tettere sammen. Vi håper at det lokale næringslivet vil være imøtekommende og bidra ved å ta imot elever. Deres engasjement er avgjørende for at ungdom skal få innsikt i mulighetene som finnes i regionen, sier rektor Martin Løvø ved Røros videregående skole.

Batteri og brannfare

Den store snakkisen på Røros for tiden, er industribatteriet, som Ren Røros vil sette opp i Stamphusveien. Ifølge Ren Røros handler dette om strømsikkerhet.

– Hovedoppgaven til batteriet blir å levere tjenester inn i kraftmarkedet og det såkalte reservemarkedet. Kort forklart omfatter reservemarkedet markeder der Statnett kjøper kapasitet som kan bidra til å stabilisere kraftnettet ved ubalanser og frekvensendringer. Et batteri kan reagere svært raskt, og kan levere og ta imot strøm i løpet av sekunder dersom nettet trenger det, skriver Ren Røros i en uttalelse om saken.

For mange dreier dette seg om noe annet. Konspirasjonsteoriene har meldt sin ankomst, og et buska som går igjen, er at det nå settes opp noe som mest sannsynlig vil føre til at byen brenner ned. Rørosnytt har fått flere henvendelse om hvorfor vi ikke skriver om den store brannfaren batteriet vil utgjøre. Grunnen til at vi ikke har krevet om det, er at skrekk scenariene som er ute ikke har rot i virkeligheten.

Når det er skrevet, skal det tilføyes at enhver ny bygning, og enhver ny installasjon påvirker det helhetsbildet Røros brannvesen forholder seg til. Det er lett å forstå at det er bekymring rundt brannsikkerheten, og at det stilles spørsmål om hvorfor batteriet ikke plasseres lengre fra bebyggelsen. 10-15 meter er en vanlig norm for avstand til nærliggende objekter ved større, utendørs battericontainere som denne.  Der batterihuset settes opp, er avstanden til øvrig bebyggelse lengre enn det.

Det finnes erfaringer fra en brann i store batterier i Norge, det kan være verdt å se nærmere på. Det er svært uvanlig at store batterier brenner. Det viser s tatistikk fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Det finnes et eksempel på brann i et stort batteri i Norge.

I oktober 2025 var det brann i en stor battericontainer ved nye Drammen sykehus. Det er verdt å merke seg at brannen ikke spredte seg til nærliggende bygg. En annen battericonainer som sto like ved, tok heller ikke fyr. Det var mye røyk, og ventilasjonsanlegget ved sykehuset ble stengt ned, for å ikke trekke røyken inn. Denne røyken kan være giftig, men det er ikke meldt om noen personskader knyttet til batteribrannen i Drammen.

Batteriet som skal monteres på Røros er ikke helt likt med det som tok fyr i Drammen. Det som etter planen skal monteres i stamphusveien er bygd på litium-titanoksid (LTO)-teknologi, som er mindre antennelig og avgir færre farlige gasser enn tradisjonelle litium-ion-batterier.

Selv om det ikke er stor risiko for batteribrann, er det viktig å ha god beredskap. Bedrifter i området må få grundig informasjon, og brannvesenet må være forberedt. Røros har Norges beste brannvesen, og alle forutsetninger for å løse det på en god måte. 

Det eksisterer både forestillinger og vrangforestillinger om brann i batterier. En myte som dieselbilentusiastene har spredd er at brann i batterier er umulig å slukke. Det er ikke riktig. Brann i slike batterier slukkes med vann. Fordi temperaturen blir høy, trengs det store mengder vann. Det som kan utløse brann i slike batterier, er nettopp høy temperatur. Vann er effektivt både til å slukke flammer og til å kjøle ned batteribranner. Store mengder vann er løsningen.

Plasseringen i Stamphusveien gir brannvesenet tilgang på vann fra elva, i tillegg til det som hentes fra hydranter og det som brannvesenet bringer med seg. Det er vann som er slukkemiddelet ved batteribrann.

Det viktigste sikkerhetstiltaket et system for å detektere (Oppdage) brannfare før det begynner å brenne. Det er temperatur som er avgjørende for brannfaren først og fremst. Grenseverdiene for trygg og utrygg temperatur er kjent. God temperaturovervåkning er essensielt.

Det er et stykke tid fram til batteriet kan tas i bruk. Riving av huset som står der det nye batterihuset huset skal settes opp, er ikke i gang enda. Det er tid til å informere, og tid til å etablere sikkerhetstiltak og tid til å bygge opp beredskap.

Det er både spenning og usikkerhet knyttet til nye løsninger. Da Kuråsfossen ble satt i produksjon for 130 år siden, gikk vakter langs linja med korte mellomrom for å passe på. Det var nok en del bekymringer da også.

BAMA tilbakekaller epler

BAMA tilbakekaller røde Royal Gala-epler på grunn av for høye nivåer av plantevernmiddelet propargite. Det går fram av en pressemelding fra Mattilsynet. Tilbakekallingen gjelder røde Royal Gala-epler i løsvekt.

Varen er distribuert til NorgesGruppens butikker i hele Norge, bortsett fra Bergen og omegn, herunder Kiwi, Joker, Meny, Spar, Eurospar og Nærbutikken. Eplene kan også finnes i Bunnpris sine butikker.

Bama informerer om at varene er fjernet fra butikkene. Forbrukere som kan ha kjøpt epler fra det aktuelle partiet, bør ikke spise disse, men kaste dem.

Det er gjort funn av plantevernmiddelet propargite over grenseverdi i produktet, og helsefare kan derfor ikke utelukkes.

Striden om nattparkert fly er ikke over

I dag tidlig ble det kjent at et stortingsfleretall bestående av alle partiene på Stortinget bortsett fra Regjeringspartiet Arbeiderpartiet kommer til å kreve nattparkert fly på Røros. Varaordfører Christian Elgaaen er overbevist om at nattparkering blir vedtatt. Med Striden om helseanbud friskt i minne, er han ikke like sikker på at Regjeringen vil gjennomføre det kommende stortingsvedtaket.

Hektisk første uke som konsernsjef

Hilmar Fredriksen er på plass som ny konsernsjef for Ren Røros. Han forteller at det har vært en hektisk uke, og mye å ta tak i. Han forteller også om en bedrift med mange flinke folk, som står på og gjør jobben sin, selv om det er litt turbulent for tiden.  Tirsdag 19. mai er det generalforsamling i Ren Røros, og det kan jo bli en opplevelse for den nye konsernsjefen.

Hilmar Fredriksen intervjuet av Tore Østby

Hilmar Fredriksen kommer til Ren Røros fra stillingen som teknologileder i Tensio og han har lang fartstid fra energibransjen i ulike lederroller. Fredriksen er født i 1969, er fra Senja og utdannet fra NTNU i Trondheim – (Energi og miljø) og NHH (MBA økonomistyring og ledelse). Han har hatt en rekke stillinger innenfor kraftbransjen innenfor teknologi, strategi og ledelse – sist som CTO (teknologileder) i Tensio.

Lukket kraftmøte møte i Formannskapet

I dag var Formannskapet i Røros kommune samlet til et kraftmøte på Storstuggu. Møtet hadde en av de korteste sakslistene noen gang. På planen sto det en orientering om konsesjonskraft. Møtet ble lukket med en gang, og for lukkingen ble det vist til paragraf 23 i offentlighetsloven. (artikkelen fortsetter under TV-vinduet)

Sadmira Buljubasic intervjuet av Tore Østby

Formannskaps møter er i hovedregelen åpne. Paragraf 23 åpner for noen unntak. Et av unntakene er følgende (Lovtekst på nynorsk): Det kan gjerast unntak frå innsyn for opplysningar som gjeld forhandlingar om rammeavtalar med landbruks-, fiskeri- og reindriftsorganisasjonane når det er påkravd av omsyn til ei forsvarleg gjennomføring av forhandlingane.

Konsesjonskraft er en lovbestemt rettighet for kommuner og fylkeskommuner til å kjøpe inntil 10 % av kraften fra vannkraftutbygginger til en rimelig, selvkostbasert pris. Ordningen sikrer lokal verdiskapning og gir kommunene en forutsigbar inntekt ved videresalg i markedet. Nabokommunen Tydal og flere kommuner nyter svært god økonomi på grunn av dette.

Det er hvilke kommuner vassdragene som brukes i strømproduksjon går igjennom, som avgjør hvem som har krav på konsesjonspenger.

Etter en utbygging på Tolga, som Eidsiva står bak, har det begynt å komme inn konsesjonspenger til Røros kommune også. De tre kraftverkene der Ren Røros produserer strøm, kommer det ingen konsesjonspenger i kommunekassen. Årsaken til det er at Røros kommune betalte med konsesjonskraften da kommunen overtok 67% av aksjene i det lokale E-verket. Det igjen skjedde etter at Stortinget vedtok at alle kraftverk skulle ha statlige, fylkeskommunale eller kommunale eiere. Røros kommune eier 66,871% av aksjene i Ren Røros.

Eierskapet har gitt Røros kommune inntekter i form av utbytte. Ved flere anledninger er det stilt spørsmål ved om løsningen med at Ren Røros beholder konsesjonskraften selv er lovlig, og om dette skal gjøres om. Dette kan bli aktualisert ved at Ren Røros kommer for salg. Da må det klargjøres om ordningen kan overdras til nye eiere eller ikke.

I 2025 gikk daværende ordfører Isak V Busch og opposisjonsleder Kjell Magnus Krog i forhandlinger med Ren Røros om konsesjonskraften. I formannskapsmøtet i dag kom det kanskje en redegjørelse for hvordan det går med disse forhandlingene. 

Det nærmer seg også Generalforsamling i Ren Røros. Den avholdes tirsdag 19. mai. Det var ventet at det ville komme spørsmål fra formannskapets medlemmer knyttet til den begivenheten. Så langt er det ingen holdepunkter for å si om dette kom opp i dagens møte.