Økonomisk stjernesmell

Kommuneøkonomien i Røros kommune fikk en skikkelig smell i 2023. Et merforbruk på 52 millioner kroner, er det politikere og administrasjon tar med seg inn i planleggingen av videre drift. Dette er det største merforbruket Røros kommune har hatt på ett år noen gang.

Økonomien var likevel vanskeligere for noen år siden, da det var store overskridelser flere år på rad. Nå kommer smellen etter flere år med kommuneregnskap i pluss.

Årets smell er på mange måter en varslet katastrofe. I årsrapport etter årsrapport er økonomien i kommunen beskrevet som svak og sårbar. God skatteinngang, forskjellige overføringer fra staten, og gevinst i forhold til pensjon har reddet økonomien flere år på rad. Økonomisjef Roger Mikkelsen er bekymret for utviklingen.

– Det store merforbruket i 2023 skyldes blant annet store finanskostnader og at det har vært stang ut i forhold tilskudd utenfra. Vi fikk en smell i kostnadene til pensjon, der vi hadde et håp om at det skulle gå andre veien. Vi har større kostnader enn budsjett for flere av tjenestene, og vi ser at det er store økonomiske utfordringer i driften av kommunen og dens tjenester fremover. Vi går inn i en real fimbulvinter i norsk kommuneøkonomi, sier økonomisjef Roger Mikkelsen til Rørosnytt.

Fimbulvinter brukes ofte for å beskrive en vanskelig vinter med mye uvær. Opprinnelsen til uttrykket er å finne i norrøn mytologi. Fimbulvinter er den harde vinteren forut for ragnarok, som som gjør ende på alt levende etter tre års mannefall. Norske kommuner sliter om dagen, men de er er trolig ikke på vei mot sin undergang. Når det gjelder Røros kommune, er det også lyspunkter.

En av årsakene til at kommuneøkonomien er svært vanskelig nå, er de store investeringene som er gjennomført. De store nybyggene gir store utslag. Det er to årsaker til det: Bak disse bygningene ligger det store investeringer. Når en kommune gjør investeringer, gir det ikke store inntekter, slik investeringer i privat næringsliv skal gjøre. Rent praktisk deles de store investeringene på flere årsbudsjetter fremover. Dermed ligger det store kostnader knyttet til hver investering hvert år fremover, og 2023 er det året som har hatt den store kostnaden knyttet til investeringer så langt.

I tillegg til det, er det tatt opp rentebærende lån, som gir større utgifter, og effekten forsterkes av høyere rentenivå. I 2023 hadde vi høyere rente enn tidligere år, og det er ventet å fortsette slik noen år. 

Det er også slik at anleggstiden har positiv effekt for kommunen. Byggevirksomheten genererer aktivitet og skatteinntekter. Denne inntektsstrømmen blir borte når byggingen er over. 

Det er en fordel for kommunen at byggene innen skole, helse og tekniske tjenester er på plass, og at behovet for investeringer fremover er mindre. Hadde dette ikke vært løst i en periode med positiv økonomi, ville det vært vanskelig eller umulig å gjøre det nå.

Regnskapet for Røros kommune er ferdig fra økonomiavdelingens side, men ikke revidert enda. Det er ikke ventet at revisjonen vil finne feil som endrer bildet vesentlig. Arbeidet med årsberetningen er i gang, og når revisjonen har sett på dette, vil regnskap og årsberetning bli politisk behandlet. 

De store overskridelsene i regnskapet for 2023 river bort politikernes politiske handlingsrom i årene som kommer. Verre enn det, er at det synes uunngåelig at noen av innbyggernes tjenester rammes. En annen konsekvens er at en jobb i Røros kommune ikke lenger er så trygg som den var tidligere.

Foreslår uavhengig granskning av Fosen-saken

Stortingsrepresentant Hilde Danielsen (SV) foreslår sammen med partileder Kirsti Bergstø en uavhenging granskning av Fosensaken. De to vil ha med seg Stortinget i å be presidentskapet utarbeide mandat for en uavhengig granskning av Fosen-saken og oppnevne medlemmer til utvalget som skal gjennomføre den uavhengige granskningen. Den uavhengige granskningsrapporten skal, når den er ferdig, legges fram for Stortinget.

11. oktober 2021 slo en enstemmig Høyesterett fast at vedtaket om å gi konsesjon til Storheia og Roan vindkraftverk var et brudd på reindriftssamenes menneskeretter. Det var et brudd på konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 27. Granskningen er ment å omfatte det som skjedde før utbygging startet, under utbyggingen, i rettsprosessen etterpå, og hvordan dommen i høyesterett ble håndtert av myndighetene.

Store deler av statsapparatet har vært involvert i det som har skjedd. Dette gjelder både Stortinget og flere regjeringer. Forslagsstillerne vil at en gransking skal utføres av noen som er uavhengige av de prosessene som er gjennomført, og som ikke har vært delaktige i vedtakene. I tillegg bør de som skal gjennomføre granskningen, stilles fritt til å vurdere også andre sider ved saken.

Grunnen til at forslagsstillerne mener det er nødvendig med en slik granskning, er at man må lære av saken for å unngå at en havner i en slik situasjon igjen. Derfor blir en viktig oppgave for de som skal gjennomføre den uavhengige granskningen, å fremme forslag til tiltak som kan forbedre prosessene og sikre at man ikke havner i en slik situasjon igjen.

De første internasjonale advarslene om et mulig brudd på menneskerettene

Allerede i desember 2018 kom de første internasjonale varslene om at vindkraftverket på Storheia kunne være et brudd på menneskerettighetene. Da var vindkraftverket ikke ferdig bygget ennå. Reindrifta og Sametinget hadde tidligere påpekt disse menneskerettighetsbruddene.

I oktober 2018 klaget Sør-Fosen Sijte vindkraftutbyggingen på Storheia inn for FNs rasediskrimineringskomité (CERD). I brev av 10. desember 2018 fra FNs Høykommissær for menneskerettigheter, anmodet komiteen, som overvåker FNs konvensjon mot rasediskriminering (ICERD), den norske stat om å stanse byggingen av vindkraftverket på Storheia mens komiteen behandlet klagen fra reindriften.

Daværende olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg ble stilt et skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Lars Haltbrekken, om når statsråden ville følge anbefalingen fra FNs rasediskrimineringskomite om midlertidig stans i arbeidet med kraftutbyggingen på Storheia.

Rørosbanken har fått ny leder

Tone Hammer (48) er ansatt som ny administrerende banksjef i RørosBanken. Etter 182 års drift har Rørosbanken nå fått sin første kvinnelige banksjef. Tone Hammer kommer fra stillingen som administrerende banksjef i Bjugn Sparebank på Fosen. Hun har 24 års erfaring innen bank og finans, og er i dag administrerende banksjef i Bjugn Sparebank på Fosen.

Den nye banksjefen i Rørosbanken har både Røros og bank med seg fra barndommen. Selv tenker hun ikke så mye at hun er første kvinne i rollen.

Tone Hammer intervjuet av Tore Østby

Tone Hammer har sine aner fra Ålen. Hennes slekt på farssiden har sin opprinnelse fra gården Langland Søndre, og den nye banksjefen har tremenninger både i Ålen og på Røros. Hammer sin far er oppvokst på Røros.

Hun er godt kjent med banken som blir hennes nye arbeidsplass. Da hun ble salgssjef for Eika- gruppen i 2014 var det daværende banksjef i RørosBanken, Arild Hagen, som var pådriveren for å få henne inn i Eika-systemet. Tone var på dette tidspunktet markedssjef i Nordea Liv og pendlet allerede mye til både Bergen, Oslo og store deler av Trøndelag fra Røros.

– På dette tidspunktet bodde jeg allerede i Gjøsvika på Røros, og fikk derfor låne kontor i RørosBanken innimellom. Selv om dette er noen år siden, vil jeg nok møte på flere kjente ansikter i banken, sier Hammer.

Etter perioden som salgssjef i Eika Gruppen jobbet hun med å bygge opp et apparat for å styrke samhandling og gevinstrealisering mellom alle Eika-bankene og Eika alliansen.

I 2017 flyttet hun til ektemannen, Olav Heggset, sin hjemkommune Surnadal, og ble Leder for privatmarked i Surnadal Sparebank. Den banken, som også er en Eika Bank, fusjonerte med SB1 Nordvest i 2021 og Tone ble direktør Forretningsutvikling i den nye Sparebank 1 Nordmøre.

Styreleder i RørosBanken, John Birger Tronsaune, er fornøyd med å ha fått signert Tone Hammer.

– Vi har ansatt en administrerende banksjef som leverer på alle punkter i vår kravspesifikasjon. Hun har lang og bred erfaring fra bank, scorer høyt på ledelse og gjennomføring, kjenner Eika-systemet godt og alle tidligere arbeidsgivere trekker fram hennes svært høye arbeidskapasitet. At hun allerede kjenner til lokalmiljøet og banken er nærmest som ren bonus å regne, sier Tronsaune.

Skal ta imot mer avfall

Fjellregionen interkommunale avfallsselskap AS, FIAS AS, søker om økt ramme for mottak og mellomlagring av enkelte avfallsfraksjoner på Røros gjenvinningsstasjon.

Søknaden (tilgjengelig i menyen til høyre) redegjør for rammene for mottak og mellomlagring av avfall som det søkes om på anlegget. Endringene fra dagens tillatelse innebærer en større ramme for mottak av avfall, og økte rammer for mellomlagring av avfall, tekstiler, glass- og metallemballasje og impregnert trevirke. Statsforvalteren ønsker i tillegg å åpne for mottak av slakteavfall fra jakt og fallvilt på gjenvinningsstasjonen.

Opplagsplass for avfall krever særskilt tillatelse etter forurensningsloven. I en tillatelse settes det vilkår som skal ivareta ytre miljø, som blant annet grenseverdi til støy, kontroll på utslipp til vann, tiltak mot flygeavfall, og lignende.

Alle gitte tillatelser er tilgjengelig på www.norskeutslipp.no.

Robuste boliger klar til påske

Tre nye robuste boliger i Gjøsvika boligfelt på Røros. Tidligere sto det tre kommunale boliger på tomta, som etter års bruk var veldig nedslitt. Nå har kommunen satset på robuste boliger, som skal tåle bruk bedre, og ha lengre levetid. 

For hovedentreprenøren Røros Entreprenør bød det på noen nye utfordringer, og utprøving av nye metoder og materialer. Prosjektet har gått etter planen, og som planlagt er boligene ferdig nå før påske. Daglig leder ved Røros Entreprenør Benjamin Martens sier seg godt fornøyd med gjennomføringen. (Bilder fra prosjektet følger under TV-intervjuet).

Benjamin Martens intervjuet av Tore Østby
Dag Rune Mikalsen og Per Roger Bekken gjør ferdig gulvet i den ene boligen
Foto: Tore Østby
Rune Buraas under benken får en festeskrue av Eskil Øyen under oppvaskbenken.
Foto: Tore Østby
Samson Emmanuel Hailaeb gjør siste finish oppunder vindskia på det ene bygget.
Foto: Tore Østby

Strålende mottakelse for nytt produkt

Mens Europas beste kokker er på vei til Trondheim og prestisjetunge Bocuse D’or, presenterte Rørosrein sitt nye produkt på Obs City Syd i dag. Marit Mikkelsen delte ut smaksprøver, og produktet ble revet bort i frysedisken. Det nye produktet heter Joptse – Bidos, og er en suppe kokt på og med reinkjøtt, og grønnsaker. 

Joptse – Bidos har en del likhetstrekk med Trøndersodd, og retten trenger bare oppvarming for å være klar for servering.

Populært bruktmarked på Domus

I dag var fellesarealet i Domussenteret fylt med boder, mens butikkene som vanligvis selger sine varer der var stengt. Alle parkeringsplassene rundt senteret var fylt opp, og inne på bruktmarkedet var det mye folk. Mye folk var det også fredag, da Barnas Gjenbruksmarked ble arrangert.

Nesten 40 selgere sørget for et mangfoldig utvalg av brukte klær, sko og småting. Prisnivået på varene var meget behagelig for kundene. Anita Guldahl og Heidi Karidatter Leinum Bukkvoll  var blant dem som stilte med varer, og de fikk en fin dag på bruktmesse.

Milevis med skiløyper sikret

Alle som har sett lyset er med å betaler for det i Rørosområdet er med å betale regninga for et skiløypenett det ikke finnes maken til i verden. Ren Røros går inn med årlige tilskudd til løyeforeninger og idrettslag på 350.000,- kroner for å betale det løypekjøringa koster, utover en formidabel dugnadsinnsats, som også er en del av bildet.

Høye strømpriser har gitt store inntekter til strømprodusenten og netteieren Ren Røros. Ren Røros går bruker mye av overskuddet sitt på tiltak i sitt nærområde. Kommunikasjonsrådgiver i Ren Røros Torgeir Anda, mener det er en del av Ren Røros sitt samfunnsansvar.

Torgeir Anda intervjuet av Tore Østby

I de østlige delene av kommunen er det Brekken IL, som står for løypekjøring av 70 kilometer løyper. Disse løypene forbinder løypenettet i Rørosområdet med løypenettet på svensk side av Riksgrensen. 

Rune Johnsen, sier det er gode samarbeidspartnere i næringslivet, som gjør det mulig å opprettholde et så stort løypenett.

Rune Johnssen intervjuet av Tore Østby

Sør for Røros, i Os kommune, sørger Os turforening for at løypenettet på Røros henger sammen med løypenettet i Innlandet. Leder i Os turforening, Bjørn Fredheim, sier det gjøres en stor innsats for skiløypenettet der også, med blant annet tilskudd fra Ren Røros.

Bjørn Fredheim intervjuet av Tore Østby

Det er planer om å styrke samarbeidet mellom de forskjellige aktørene. En av pådriver for det, er nestleder i Røros Tur og løypeforening, Roar Aksdal.

Roar Aksdal intervjuet av Tore Østby

Satser 350.000 årlig på turglede

Ren Røros går inn med 350.000 kroner årlig til aktører som fremmer turglede. De neste tre årene går Ren Røros inn med 300.000,- kroner årlig i støtte til Røros tur- og løypeforening. Ren Røros går også inn med årlig støtte til Brekken IL, Os turforening, Stolpejakten i Røros og Røros Jeger og Fiskeforening. Konsernsjef i Ren Røros, presenterte de inngåtte avtalene for media i dag.

Lokalmat blir bare viktigere og viktigere

Selv om det er dyrtid, og de fleste bransjer opplever trangere tider, øker salget av lokalmat. Kjetil Kvarteig har arbeidet for å få lokalmat inn i Coop-butikkene i årevis, og gleder seg over utviklingen. Kvarteig mener det er helt nødvendig å satse mer på lokal mat fremover.

Dette handler om å få i seg sunn næring, det handler om å forvalte jorda godt for å holde matproduksjonen oppe samtidig som klimakrisen stagges. En del av dette bildet er matsikkerhet og selvforsyningsgrad i en urolig verden.

Kvarteig er veldig fornøyd med at Røros i dag og i morgen er sentrum for viktige diskusjoner om matproduksjon i konferansen «Tilbake til fremtiden». Konferansen samler deltakere fra flere land, og setter fokus på det Kvarteig har viet mye av sitt yrkesaktive liv til.