Et fjorår med rekordomsetning gir tidenes største kjøpeutbytte til medlemmene i Coop Midt-Norge. Nå utbetales det 363 millioner kroner i kjøpeutbytte og medlemsfordeler for 2025.
Landsdelens største handelsaktør er eid av sine 293.000 medlemmer. Basert på handelen til det enkelte medlemmet, utbetales det kjøpeutbytte og medlemsfordeler i januar påfølgende år.
Stolt over rekordutbytte
-Vi er stolte over å kunne utbetale et rekordstort kjøpeutbytte på 363 millioner kroner til medlemmene våre. Formålet vårt er å skape medlemsnytte, og medlemmene som eiere er også våre beste kunder, sier Torbjørn Skei, administrerende direktør i Coop Midt-Norge.
I løpet av de siste ti årene har Coop Midt-Norge utbetalt hele 2.544 millioner kroner i kjøpeutbytte og medlemsfordeler til medlemmene sine. Kjøpeutbyttet overføres til den enkeltes medlemskonto.
-Vår visjon er at det skal lønne seg å velge Coop Midt-Norge, og det er besluttet å videreføre det høye kjøpeutbyttenivået på 3 prosent også for 2026. Delingsøkonomi er populært, og det er gledelig at stadig flere ser verdien av å være medlem hos oss. I løpet av året vil vi passere 300.000 medlemmer, sier Skei.
6 millioner til Røros
-I år går 6 millioner kroner inn på konto hos våre medlemmer i Røros. Coop er den norske dagligvarekjeden som er annerledes. Vi tror på deling med våre medlemmer og eiere i Trøndelag og på Helgeland. Hver og en har bidratt til at vi i år igjen kan betale ut et rekordstort kjøpeutbytte, sier Skei.
Omsetningsvekst i fjor
Coop Midt-Norge sine 131 butikker omsatte til sammen for 9,5 milliarder kroner i 2025. Dette er en vekst på 397 millioner kroner, eller 4,4 prosent mot året før.
– Vårt fokus har vært på å drive enda mer effektivt, og vi er fornøyde med det som tyder på å bli et godt årsresultat, sier Skei, som legger til at årsresultatet for 2025 først blir klart i april.
Coop Midt-Norge stilte med tomt. Trøndelag fylkeskommune gikk inn med penger og Ren Røros tok resten av investeringene. Dermed ble en ladestasjon for El-bil i Brekken en realitet.
Interim konsernsjef i Ren Røros Anne Strømmen Lycke er glad den nye ladestasjonen for El-bil i Brekken nå er offisielt åpnet.
Anne Strømmen Lycke intervjuet av Tore Østby
For ordens skyld: Referansen til der ingen skulle tru….var myntet på ladestasjonen. Etter journalistens syn er Brekken et strålende sted å bo.
Den største bidragsyteren i spleiselaget er Trøndelag fylkeskommune, som har gått inn med en halv million kroner. Dermed ble det Brekkentur på Fylkestingsrepresentant Guri Heggem.
Guri Heggem intervjuet av Tore Østby
Det var Røros kommune som tok initiativet til etableringen av en ladestasjon i Brekken. Fylkeskommunen hadde lyst ut midler til nye ladestasjoner, og kommunen oppfordret Ren Røros til å søke fylkeskommunen om tilskudd. Dermed ble åpning av en ladestasjon et av ordførerens første offisielle oppdrag i 2026.
Det var Sadmira Buljubasic som klipte snora til ladestasjonen hun mener er viktig både for Brekken og for miljøet.
I ettermiddag ble Brekkens første kommersielle ladestasjon for el-bil høytidelig åpnet ved hurtigladeren utenfor Coop Marked Brekken. Det var snorklipping ved ordfører Sadmira Buljubasic. Konsernsjef Anne Strømmen Lycke i Ren Røros, og Guri Heggem, fylkespolitiker og nestleder i hovedutvalg for samferdsel i Trøndelag fylkeskommune holdt taler for anledningen.
Coop Marked Brekken og Ren Røros serverte varm drikke, og Vauldalen fjellhotell og Kalsa leverte biteti og hjemmebakt.
Ren Røros ønsket samarbeidspartnere, naboer, bygdefolk og hyttefolk, hjertelig velkommen til en trivelig stund sammen for å markere at tllgjengelig og framtidsrettet infrastruktur er etablert i Brekken.
Mobilselskapet Ice ønsker å bedre sin mobildekning i Rørosområdet, og søkerom tillatelse til å sette opp ny mast ved Korssjøveien. Tiltaket innebærer oppføring av telekommunikasjonsmast på 42 meter med tilhørende utstyrshytte i et LNFR-område. Tiltaket er ikke i tråd med arealformålet i kommuneplanens arealdel/reguleringsplan, og det søkes derfor om dispensasjon fra arealplanen.
Det er tårnselskapet AS som er søker. Tårnseskapet har bygd master siden 2023, og selskapet er etablert av 23 forskjellige bredbåndsselskaper. Selskapet har som formål å står for utbygging av et nasjonalt 5G-mobilnett for Ice.
LNFR-formålet er satt for å verne om og sikre samfunnsinteresser knyttet til landbruk, naturverdier og friluftsliv. Dette sikrer bevaring av viktige naturressurser, økosystemer, og arealer for rekreasjon, samt å hindre spredt utbygging som kan svekke områdenes verdi for fremtidig bruk til landbruk, naturopplevelser og friluftsformål.
Tårnselskapet skriver i søknaden at den foreslåtte plasseringen av masten ikke vil føre til en forringelse av områdets karakter eller verdi. Masten vil ha en høyde på 42 m, beslaglegge et svært lite areal på bakkenivå.
Den er plassert med god avstand til eksisterende bebyggelse og andre viktige strukturer i området, Omsøkt plassering er nøye valgt basert på radiotekniske vurderinger for å sikre optimal dekning for telekommunikasjon i området.
Femundløpet AS har inngått samarbeid med togselskapet SJ Norge. I en pressemelding varsler Femundløpet at de mobiliserer frivillige på en klimasmart måte takket være det nye samarbeidet.
Røros gjør seg på nytt klar for hundekjørere, frivillige og tilskuere når Femundløpet går av stabelen 11. februar. Nytt av året er et samarbeid med togselskapet SJ Norge, som gjør det enklere for frivillige og publikum å reise klimavennlig til løpet.
Grønn mobilitet til Femundløpet
Som del av samarbeidet reiser Stiftelsen Medvandrerne med tog til og fra Røros for å stille opp som frivillige. Over 50 personer velger dermed bort bil og velger kollektivtransport – et viktig skritt for å redusere klimaavtrykket.
Stor betydning for klimaet
– Femundløpet har som mål å låne naturen og levere den tilbake like ren og vakker som vi fant den. Vi er stolte av å samarbeide med SJ Norge og Stiftelsen Medvandrerne om å gjøre reisen til løpet mer klimavennlig. Få transportformer er mer miljøvennlige enn toget, sier Jon Anders Kokkvoll, daglig leder i Femundløpet.
Sterk lokal forankring
– Det å kunne støtte Femundløpet i sitt arbeide med å bli mer bærekraftig var en enkel avgjørelse for oss i SJ. Femundløpet har gjennom flere år bidratt til å sette regionen og Røros på kartet både nasjonalt og internasjonalt, og vi gleder oss til årets hundeløp i de vakreste omgivelsenesier Ronny Reithe, markedssjef i SJ Norge
Togselskapet SJ Norge kjører syv vakre strekninger i Norge: Dovrebanen, Rørosbanen, Nordlandsbanen, Saltenpendelen, Raumabanen, Trønderbanen og Meråkerbanen.
Telenor har søkt Røros kommune om tillatelse til å skifte ut dagens antenner, for å bedre mobildekningen på Røros. Telenor har i dag tre antenneanlegg – hver bestående av to antenner – montert på yttervegg av Røros hotell. De gamle antenneenhetene er i ferd med å bli utdatert i forhold l den teknologiske utviklingen. Med de nye antennene på plass, kommer Telenors 5G-nett i Rørossentrum på plass.
De nye antennene har større kapasitet enn de gamle, og ved utskifting blir det totale antallet antenner redusert fra dagens seks antenner, til tre antenner. I forbindelse med denne oppgraderingen vil Telenor endre plassering av det ene anlegget, fra den søndre delen av hotellets vestre fasade, l det nordre hjørnet av samme bygg.
Samtlige antenner vil, på lik linje med eksisterende antenner bli malt eller foliert i samme farge som bakenforliggende vegg.
En av de som deltok på Rørosmeieriet sin 25 årsmarkering på mandag var ELT bakeri i Sollia. Driver av bakeriet Miro Van Vreckem delte ut smaksprøver. På jubileumsfeiringen leverte Miro Van Vreckem brød for første gang til butikken på Rørosmeieriet. Fremover blir det faste levereringer dit fra ELT bakeri.
Miro Van Vreckem startet bakeriet for snart fire år siden sammen med en venninne. Han kommer fra Belgia og savnet godt brød og da kom tanken om å starte eget bakeri. Han gikk videregående skole i Finnmark. Etter hvert flyttet Van Vreckem til Sollia sammen med sin samboer.
– Jeg savnet godt brød. Jeg har bakt hele livet. Hvorfor ikke begynne med et bakeri. Men det er selvfølgelig i Sollia. Lille Sollia. Vi har bare 60 fastboende, tror jeg. Så derfor viste jeg med en gang at jeg ikke kunne ha egen butikk dersom jeg skulle leve av det, sier Miro Van Vreckem.
Han valgte da å levere til butikker, for eksempel Kiwi Venabygdsfjellet og Joker Folldal. Nå leverer han til de fleste butikker og hoteller mellom Røros og Rena. Og i tillegg til Økoringen blant annet på Røros.
Miro Van Vreckem var veldig spent på hvordan brødet ble tatt imot på Røros. Han har tenkt lenge på hvordan de skulle få til å levere brød til Røros, for det er ofte transport som er et problem. Nå er det i orden. Og allerede på mandag var det stor respons på brødene til ELT bakeri.
Surdeig
Miro Van Vreckem har valgt å bake surdeigsbrød fordi han vil ha noe annet. Han bruker tre ingredienser: mel, vann og salt. Men den viktigste ingrediensen er tid. Det tar lengre tid å bake surdeigsbrød. Han har også surdeigskurs i bakeriet. Der ser man hvert steg. Alle kan bake med surdeig hjemme også.
– Det er mange som sliter med det, men det er egentlig ikke så vanskelig, sier Miro Van Vreckem.
På brødene liker Miro Van Vreckem å ha skinke og ost om pålegg. Eller bare smør, Røros smør. ELT bakeri har flere typer brød som bondebrød, landbrød, hvete og rug, speltbrød, chiabrød, dansk rugbrød, grovbrød, olivenbrød og solsikkebrød.
Mange trosset kulden i går og tok turen til Rørosmeieriet for å være med på feiringen av 25-årsjubileet. Dagen ble feiret med åpent hus. Dagen startet med gratis omvisning med en av gründerne til Rørosmeieriet, Arnt Langen. Økobønder var invitert. Uten økobønder som lager melk til meieriet har det ikke vært noe Rørosmeieri. Det var servering av tjukkmjølk-kake som var laget på Britannia. Meierist Anders Tingstad spilte trekkspill.
Meierist Anders Tingstad spilte trekkspill på jubileumsmarkeringen. Foto: Tove Østby
Flere av gründerne som var med å startet Rørosmeieriet i 2001 var innom. Meieribestyrer Trond Lund fortalte om Rørosmeieriet – 25 år i takt med naturen. På ettermiddagen kom det økologiske surdeigsbakeriet ELT bakeri på besøk og delte ut smaksprøver. Butikken og kafeen var åpen hele dagen. Dagens middagstilbud var Røros Rømmegrøt. Jubileumsdagen ble avsluttet med at MacHaggis spilte. Flere av de ansatte var også ned og snakket med de som var på besøk.
– Og så er det da å faktisk stoppe opp og kjenne litt på hva vi har vært med på å skape. 25 år og fire ansatte som har økt til 65. Vanligvis så innrømmer jeg selv at jeg kikker mest fremover, men det å stoppe opp noen ganger å kjenne på at man faktisk har vært med på å bidratt til en stor bedrift på Røros, sier meieribestyrer Trond Vilhelm Lund. Han legger til at en stor del av de som jobber hos Rørosmeieriet er tilflyttet til Røros. Meieriet er med på å skape og forynger befolkningen. Det er 50 – 60 familier som er avhengig av at Rørosmeieriet går.
– Det er jo litt ansvar da når du begynner å tenke slik på det, men vi skal egentlig bare tenke på at vi har det bra og tenke fremover. Fortsette å produsere produkter som forbrukerne setter pris på. Det er jo smaken, det ekte, rene og naturlige som er driveren, sier Lund.
Spennende dag
5. januar 2001 var en stor og spennende dag på meieriet på Røros, da ble Rørosmeieriet stiftet. Tidligere Tine ansatte hadde jobbet i flere år og forberedt seg på at det en dag kunne bli slutt på Tine-meieriet på Røros. De hadde sett på flere ulike løsninger og endte opp med at de måtte starte for seg selv sammen med økoprodusentene, Tine var også med. Og dermed så Rørosmeieriet dagens lys.
– Det var jo en veldig stor dag. Og spennende. Og en uviss fremtid egentlig. Det var det absolutt. Det var jo en del tunge tider og litt bedre tider. I forhold til økologi var vi kanskje noen år for tidlig ute. Det var ikke så veldig stor interesse for øko, men den kom mer og mer. Når den først blomstret så var vi i teten. Det var jo bra da da, sier gründer og første meieribestyrer for Rørosmeieriet Arnt Langen.
Suksessen kom litt gradvis i årene 2007 – 2011. Finanskrisen var ganske tung, men da var det en del andre bedrifter som som kafeer og restauranter som kanskje var med å reddet dem litt for de oppdaget produktene som Rørosmeieriet hadde. Det ble ikke så prisømfintlig.
Slutten på 2000 og dagene før de tidligere Tine ansatte startet selv var spennende og utrygge.
– Vi viste jo ganske tidlig på 1990-tallet at det kom til å gå mot slutten. Det var jo flere ganger det var foreslått fra Tine at det skulle stenges ned, men så ble det ble det nedstemt i årsmøtene på grunn av at vi hadde startet med økologisk melk. Og det var jo takket være økoprodusentene som kom på døren her tidlig på 90-tallet. Så det var mye om og men. Tilslutt så måtte vi nesten bare be om å bli lagt ned selv vi ansatte fordi det ble så mye utrygghet. Halvår og år og halvår og år, vi viste at den dagen kom så da var det bedre å trykke på knappen og sette seg litt i førersetet sammen med økoprodusentene, sier Arnt Langen.
I Tine-sammenheng på 1990-tallet var det 10 ansatte ved meieriet på Røros. Men det var ikke plass til 10 ansatte når de etablerte meieriet selv. Det var det ikke økonomi til, da var de fire ansatte som var med videre.
– Det var litt naivt kanskje for å drive et meieri med fira ansatte, det fant vi fort ut var en tøff oppgave, sier Langen. Den første tiden jobbet de nesten døgnet rundt.
Tidlig økologisk jordbruker
Kjell Anders Sandkjernan er økologisk gårdbruker og sier at det har vært ei rivende utvikling siden de begynte å snakke om Rørosmeieriet sist på 1980-tallet og først på 1990-tallet. Kjell Anders var med i styret for Tine-meieriet på Røros. Han var også med i en arbeidsgruppe for å ta vare på økomelken i Tine. Det var han sammen med en fra Nord-Trøndelag og en fra Ørland. De hadde jevnlige møter med en person i Tine-systemet. Sandkjernan hadde også mye kontakt med meieriet på Røros og de som jobbet der. Kona til Sandkjernan var blant annet med på meieriet og pakket skjørost hver sommer.
– Vi begynte å snakke om dette med å kunne få til foredling. Så det ble jo grundig interessant å jobbe med, sier Kjell Anders Sandkjernan.
I 2001 så de ikke for seg at Rørosmeieriet skulle bli så stort som det er i 2026. I første omgang var det å begynne å ta vare på den spesialproduksjonen som de drev med, slik at det kunne bli i markedet. Det var den første målsettingen. Etter det har det vært en rivende utvikling. Sandkjernan har vært ganske tett på hele tiden. Han har sett at det har vært nedlagt en enorm jobb for å få til anlegget som Rørosmeieriet har i dag.
For Sandkjernan sin del var det helt avgjørende at Rørosmeieriet ble startet opp for 25 år siden. Han overtok gården i 1984 og har drevet økologisk siden da. Faren til Kjell Anders Sandkjernan var gårdbruker, men det var ikke mye snakk om øko. Kjell Anders Sandkjernan kom i kontakt med personer i Sverige som drev økologisk. Og Erland Madsen i Forsøksringen på Tynset var begeistret for omleggingen av gården til Sandkjernan som kunne brukes som en case. Madsen var på besøk jevnt og trutt. Det ble testet og tatt prøver gjødsel og jordprøver rundt hele gården for å se utviklingen.
– Han gjorde en kjempejobb for øko, sier Sandkjernan, som var tidlig ute med økologisk. Han viste ikke om noen som hadde lagt om og drev heløkologisk dengangen.
– Det var et prosjekt, men jeg var så overbevist om at dette skulle være ikke minst økonomisk forsvarlig. Å kunne bedre økonomien også faktisk. Det var jeg overbevist om at skulle gå an. Økodriften den har jo like store avlinger på gården som det vi hadde før, selv om før omleggingen så brukte vi lite kunstgjødsel. Det var egentlig ikke noe dramatikk å kutte det helt. For vi hadde brukt husdyrgjødsel på all jorden årene før også med godt resultat, sier Sandkjernan. Han legger til at det siden 1984 har vært stabile, gode avlinger. Han har ikke angret en dag på at han gikk over til økologisk.
Feiret 25-årsjubileum. Meieribestyrer Trond Vilhelm Lund, økologisk gårdbruker Kjell Anders Sandkjernan og gründer Arnt Langen. Foto: Tove Østby
Vinneren av «Finn Rørosnytt-bamsen» hos Coop Mega i Domus Kjøpesenter Røros er trukket. Vinneren ble Lilas, som hadde tatt bilde av bamsen og sendt det til Rørosnytt. Premien hentes hos Coop Mega Røros. Gratulerer til Lilas!
Unicare har satset tungt på kvalitet i sin rehabilitering. Nå sier Konserndirektør Strategi, Marked og Prosjekter i Unicare Vidar Johansen de straffes for sin høye kvalitet. Både Unicare Røros Rehabiliteringssenter og Unicare Helsefort Rehabiliteringssenter er valgt bort av Helse Midt-Norge etter en anbudsrunde på rehabilitering av tidligere kreftsyke.
Dette har vakt sterke reaksjoner i fagmiljøet på rehabiliteringsområdet, og lokalt ved de to rehabiliteringsinstitusjonene. I går fikk Unicare politisk drahjelp fra SV og Sp, som tar det mange omtaler som anbudsskandalen, opp i Stortinget.
Konserndirektør Strategi, Marked og Prosjekter i Unicare, Vidar Johansen, gleder seg over den varme støtten og håper at klagene på anbudsrunden skal vinne fram.
Vidar Johansen intervjuet av Tore Østby
Unicare kjøpte Røros Rehabiliteringssenter av LHL 16 januar 2017. Nyheten slo ned som en bombe lokalt, og Unicare ble først møtt med stor skepsis. SV og SP var blant partiene som kom med sterkest kritikk mot virksomheten og eierne som de da kalte velferdsprofitører.
I årene som har gått, har Unicare fått større og større anerkjennelse både lokalt og blant politikere. Det har likevel vært en lang vei fra sterk kritikk til allianse for Unicare for både SV og Sp.
Nå står Unicare Røros Rehabiliteringssenter sammen i en klage prosess mot den siste anbudsrunden. Det har heller ikke alltid vært tilfelle. I 2017 ble den gamle militærforlegningen Hysnes Fort i Hasselvika helsefort. Den nyetablerte virksomheten vant et anbud om rehabilitering innen kronisk utmattelsessyndrom, hjerneslag og traumatiske hjerneskader, kronisk muskel- og bløtdelssmerte og sykelig overvekt. Etter den anbudsrunden måtte Betania Malvik og Røros LHL (senere oppkjøpt av Unicare) legge ned deler av sine tilbud.
