Pressemelding fra Mattilsynet

Det er svært få funn av radioaktivitet over grenseverdiene i norsk lokalmat selv om maten er produsert i de områdene som ble hardest rammet av nedfall etter Tsjernobylulykken i 1986. Det viser et overvåkningsprogram som Mattilsynet har gjennomført.

I perioden 2016-2018 er 2169 prøver av matvarer analysert for radioaktivt cesium (cesium-137). Hovedkategorien av prøver var kjøtt fra sau og tamrein, melkeprodukter og annen lokalmat. Prøvene ble i hovedsak tatt ut i høstsesongen etter at dyra har gått på beite, men noen ble tatt i forbindelse med reinsdyrslaktingen på vinteren. Prøvene er tatt ut i hele landet, med flest prøver fra de områdene som ble berørt av Tsjernobyl-ulykken i 1986.
I underkant av 1700 prøver var kjøtt fra sau og tamrein. I tillegg er lokalbaserte melkeprodukter, som brunost og dravle, ferskvannsfisk, honning og diverse spiseklar mat som grønnsaker, bær og syltetøy analysert. I 31 prøver av sauekjøtt og 5 prøver av brunost og dravle ble det funnet prøver med radioaktivt cesium over grenseverdiene. Ellers lå nivåene godt under grenseverdiene.

– Resultatene fra Mattilsynets overvåkningsprogram viser at nivåene av cesium-137 i lokalmat jevnt over er lave, selv om det ble lagt vekt på å ta ut prøver fra belastede områder, hvor vi kan forvente høyere nivå av radioaktivitet. De få prøvene som viste nivåer over gjeldende grenseverdier er fulgt opp av Mattilsynet. Dette er første gang vi har fått resultater fra ulike typer lokalmat produsert i områdene med radioaktiv forurensing. Det er svært lav helserisiko forbundet med å spise mat med de målte nivåene, sier seniorrådgiver Torild Agnalt Østmo i Mattilsynet.

Rapporten er en del av Mattilsynets overvåkningsprogram Radioaktivitet i næringsmidler, som også har som formål å sikre en operativ beredskap ved at vi har et nasjonalt laboratorienettverk med kapasitet og kompetanse til å analysere matprøver og drikkevann. Dette nettverket har blitt bygget systematisk ut siden 2015. Veterinærinstituttet er en del av laboratorienettverket og vært med i utarbeidingen av rapporten. Programmet sikrer også at vi kjenner dagens radioaktivitetsstatus for ulike matvarer, og kan følge utviklingen i matvarer fra forurensede områder over en lengre periode. Dette gir viktig kunnskap om de langvarige forurensingsproblemstillingene som vi har hatt etter Tsjernobyl-ulykken i 1986.

Resultatene fra undersøkelsen viser jevnt over lavere nivåer i mat enn det Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) la til grunn i sin risikovurdering fra 2017. VKM konkluderte med lav helserisiko fra radioaktivitet i mat og drikke.

Radioaktivitet i mat

Norge fikk betydelig nedfall etter Tsjernobyl-ulykken i 1986. Radioaktivt cesium (137Cs) har vært det største problemet på grunn av halveringstiden på 30 år.
Høyfjellsområdene i Gudbrandsdalen, Valdres, indre deler av Trøndelagsfylkene, samt sydlige deler av Nordland var de områdene som ble hardest rammet av radioaktivt nedfall. Nedfallet skaper særlig problemer for småfe på utmarksbeite og for reinsdyr.
Folk flest trenger ikke å tenke på radioaktivitet når de planlegger kostholdet sitt. Det ble utarbeidet egne kostholdsråd for de som spiste mye viltkjøtt og ferskvannsfisk eller plukker mye sopp og bær i områder som fikk mye radioaktivt nedfall etter Tsjernobylulykken.