Her hver sommer i 78 år (+)

I 78 år har Ingrid Melien vært på Ljøsnåvollen seter. Første gang hun var på Ljøsnåvollen var hun bare tre måneder gammel. Etter det har hun vært på setra hver sommer. Mange har fått servert tradisjonsmat av vertinnen Ingrid.

Ljøsnåvollen er ei seter fra slutten av 1600-tallet. Fremdeles drives setra på den gamle måten med husdyr og budeie. De to siste somrene er det Karoline Grønvik som har vært budeie på setra. Om sommeren er det mulighet til å kjøpe seg tradisjonsmat hos Ingrid. Hun serverer spekemat, rømmegrøt, skjørost og rømme. Det er også mulighet for å overnatte på Ljøsnåvollen i enkle hytte uten innlagt vann eller strøm.

Den enkleste måten å komme til Ljøsnåvollen på er å sykle fra Feragen.

Ljøsnåvollen sommeren 2021. Foto: Tove Østby

Rørosmeieriet fikk i dag tildelt Røros kommunes miljøpris for 2021

Pressemelding fra Røros kommune:

Rørosmeieriet fikk idag Røros kommunes miljøpris for 2021. Prisen ble delt ut i forbindelse med meieriets 20-årsjubilieum som ble markert på Storstuggu.

Rørosmeieriet arrangerte idag, sammen med Landbrukets Økoløft en forbruker- og problemløserkonferanse med temaet klimakrise, tap av biologisk mangfold og pandemi. Det var i den forbindelse fungerende ordfører Christian Elgåen delte ut prisen.

Norges flotteste meieri

På Røros er vi så heldig å ha Norges flotteste meieri, sa fungerende ordfører Christian Elgåen under talen sin til Rørosmeieriet i dag. Rørosmeieriet bruker norske økologiske råvarer og foredler dem til smakfulle produkter som både store og små har glede av. De er tradisjonelle og nytenkende på samme tid, og produktene de lager er av svært høy kvalitet, fortsatte han. Røros kommunes klima- og miljøplan ønsker å bidra til at regionen, landet vårt og verden når FNs bærekraftsmål, og at vi løser både klima- og naturkrisa. Det er ikke er et valg om vi vil bli mer klimavennlige, men hvordan vi skal få det til.  Fungerende ordfører Christian Elgåen holder tale til Rørosmeieriet

Fungerende ordfører Christian Elgåen holder tale til Rørosmeieriet.

God miljøeffekt, holdningsskapende virkning og langvarig engasjement

I statuettene til Røros kommunes miljøpris står det at prisen kan tildeles enkeltpersoner, organisasjoner, bedrifter eller andre for tiltak som fremmer, følger opp eller kompletterer Røros kommunes miljøpolitikk. Pristildelingen bør reflektere god miljøeffekt, holdningsskapende virkning og/eller langvarig engasjement gjerne også utover kommunegrensen. Prisen tildeles av formannskapet, og består av et diplom og en gavesjekk på 15 000 kr.  Les mer begrunnelsen for årets tildeling her.

Rørosmeieriet er en bedrift i kommunen som bidrar til å finne løsningene for framtida.Meieriet påvirker, utfordrer og utvikler markedet i positiv retning, og jeg er takknemlig for det gode arbeidet dere gjør, avsluttet Elgåen. 

Vi gratulerer Rørosmeieriet med en velfortjent miljøpris og ønsker dere lykke til i årene som kommer!

20 år med matproduksjon i takt med naturen – feirer med problemløserkonferanse på Røros

Pressemelding fra Rørosmeieriet:

Det er nå 20 år siden TINE la ned meieriet på Røros og fire lokale gründere og økobønder våget å satse på økologisk melkeproduksjon fra regionen. Til tross for at mange var skeptiske, kan Rørosmeieriet vise til en eventyrlig suksess, og er i dag Norges ledende heløkologiske meieri.

– Vi ønsker ikke å bare se tilbake på de 20 årene som har vært. Vi ønsker å se fremover mot de neste 20 årene. Hva må vi gjøre i dag for å lykkes med klimaendringer og bærekraftsmål i 2041?, spør meieribestyrer på Rørosmeieriet, Trond Vilhelm Lund.

Meieribestyrer Trond V Lund. Foto Oi Trøndersk Mat og Drikke_Wil Lee-Wright_

Til tross for at han er stolt over reisen til Rørosmeieriet, mener han det er viktigere å se fremover enn bakover.

– Skal vi nå klimamål, bærekraftsmål og biodiversitetsmål har vi ingen andre valg enn å produsere maten vår på en annen måte enn det vi gjør i dag. Vi ønsker derfor å bruke anledningen til vår 20 årsfeiring til å diskutere de store spørsmålene om hvordan vi skal produsere maten vår i fremtiden, sier Lund.

– En viktig pådriver

For å svare på spørsmålene om hvordan vi skal produsere mat i fremtiden, har Rørosmeieriet sammen med Landbrukets Økoløft, invitert alle som vil til en problemløserkonferanse på Røros Hotell den 24. august.

Landbrukets Økoløft er hele landbrukets felles innsats for å øke norsk økologisk produksjon, omsetning og forbruk, møte etterspørselen etter norske økologiske produkter og bidra til utvikling av spydspissrollen til økologisk landbruk.

Marte Guttulsrød. Foto Åsmund Seip

– Rørosmeieriet er en viktig pådriver i utviklingen av mer bærekraftige metoder i landbruket, for eksempel ved at de premierer melkeprodusenter som har høyere grasandel og redusert kraftfôrbruk. Vi trenger flere økologiske melkebønder for å kunne dekke opp etterspørselen etter økologiske meierivarer, og for å sikre at økningen ikke blir dekket opp av import. Vi ser fram til en spennende konferanse med fokus på framtidas løsninger på Røros, sier Marte Guttulsrød, prosjektleder for Landbrukets Økoløft.

Skal stille de store og ubehagelige spørsmålene

Aktører fra hele verdikjeden for mat er invitert til Røros den 24. august, fra produsenter og aktører fra dagligvarebransjen og serveringsbransjen, til politikere og flere av Norges største miljøorganisasjoner.

– Alle må være med hvis vi skal komme opp med gode løsninger. Jeg håper vi kan se tilbake på denne dagen som starten på en ny begynnelse, sier Lund, og legger til:

– På konferansen skal vi tørre å stille de store og ubehagelige spørsmålene, og forhåpentligvis vil vi også komme opp med noen gode svar, avslutter han.

Tok med biene på markedet (+)

Vegard Mømb er blant de sørligste representantene i Rørosmat. Gården hans i Øvre Rendal ligger så vidt innenfor Circumferensen. Han har drevet med honningproduksjon siden 2004, og kom med i Rørosmat i 2015. De tre siste dagene har han deltatt under Trøndersk matfestival – et sted nær deg Røros, med markedets søteste innslag.

Vegard Mømb intervjuet av Tore Østby

Matfestival på historisk grunn (+)

Siste dag av Trøndersk matfestival på Malmplassen er godt i gang. Festivalen ble åpnet torsdag av ordfører Isak V. Busch, som ringte festivalen inn med hyttklokka. Matklokkene symboliserer måltidet, og fellesskapet og det å samles rundt matbordet. De ble i tidligere tider brukt til å varsle arbeidsfolket på åker og eng på gårdene om felles måltid.

I 2020 ble Trøndersk Matfestival annerledes. Det store matmarkedet i Trondheim ble avlyst og aktivitetene flyttet ut i hele Trøndelag. Det ble starten på noe nytt, en matfestival – et sted nær deg.

På Malmplassen er ti utstillere på plass, og byr på de beste smaksopplevelser, sier daglig leder i Rørosmat, Hilde Sorken og Eli Riset i Destinasjon Røros.

Varm mat varmer de handlende (+)

Magne Haugom har servert mange porsjoner med Souvas og reinsdyrsplølser under Trøndersk matfestival et sted nær deg Røros. Reinsdyrsburgerne ble utsolgt allerede på torsdag. Eva Nordfjell er godt fornøyd med responsen på en historisk plass, som er ny som markedsplass.

Eva Nordfjell intervjuet av Tore Østby

Rørosrein drives av en sørsamisk familie som til daglig har sittt virke som reindriftsutøvere i Rørosområdet. Slag ordet er en smak av evigheten, og familien ønsker å dele litt av denne spesielle tradisjonen med de som kommer på besøk til gården på Hagaen.

Tørket kjøtt er en markedsfavoritt (+)

Trøndersk Matfestival – Et sted nær deg Røros pågår på tredje dagen. Arrangementsformen med desentraliserte arrangement har tvunget seg fra på grunn av pandemibegrensninger. Det har vært nødvendig å tenke nytt, og dermed har Malmplassen blitt markedsplass for loklamat.

Under pandemien har det kommet et oppsving for mange produkter, og en vinner er tørket kjøtt i mange varianter. I dag arrangerer Stensåsen Reinsdyrslakteri pølsemakerkurs på hjemmebane, mens salget ruller videre på Malmplassen. I går ledet Magne Strickert salget av tørket kjøtt, som gikk unna også da himmelen åpnet seg ei lita stund.

Magne Strickert intervjuet av Tore Østby

Stensaas Reinsdyrslakteri ligger mellom Røros og Brekken og drives i dag av tredje generasjon Stensaas. Det som nå er en solid familiebedrift startet så smått med en reinhandel i ny og ne rundt 1890. Siden da og frem til i dag har Stensaasen utviklet seg til å bli et av landets største og mest moderne reinsdyrslakteri.

Ringer Matfestivalen inn (+)

Oi Trøndersk Mat og drikke, Rørosmat og Destinasjon Røros arrangerer Matfestivaler i skiftet juli / august, – en i Trondheim og en lokalt.

Trøndelag byr på matopplevelser i verdensklasse. De tar med seg Trøndersk Matfestival til store og små steder over hele fylket, for å feire matglede sammen.

I 2020 ble Trøndersk Matfestival annerledes. Det store matmarkedet i Trondheim ble avlyst og aktivitetene flyttet ut i hele Trøndelag. Det ble starten på noe som skal vedvare, nemlig en matfestival – et sted nær deg.

-Vi er i år heldige å ha et samarbeid med Rørosmuseet, og torsdag 5.august kl. 11.00 ringes Matfestivalen inn med Hyttklokka. Og ordfører Isak Busch utfører oppdraget, sier Eli Riset i
Destinasjon Røros.

Matklokkene symboliserer måltidet, og fellesskapet og det å samles rundt matbordet. De ble i tidligere tider brukt til å varsle arbeidsfolket på åker og eng på gårdene om felles måltid.

Nå samles hele vår region til gode matopplevelser i tre hele dager, og å ringe i klokkene gir et startskudd ingen har hørt maken til. 

275 bedrifter fra 34 av 38 kommuner i hele Trøndelag /Matriket Midt er med å skape nesten 300 aktiviteter i hele region. På Malmplassen er ti utstillere på plass, og byr på de beste smaksopplevelser. Lokale bidragsytere for å få til dette er Røros Kommune, Rørosbanken og Rørosmuseet.

Sterk vekst for Rørosmat (+)

Lokalmatprodusentenes salgsorganisasjon Rørosmat har fått ny sjef. Hilde Sorken startet i jobben første mars, og kom inn midt i det som var en tid for omstilling på grunn av pandemi. Den nye lederen har fått en god start, og hun gir mye av æren for det til sin forgjenger og arbeidet som er gjort tidligere.

– Rørosmat har jobbet godt i mange år for å gjøre seg gjeldende som det fyrtårnet vi er innenfor lokalmat i Norge, så det var med en dose ydmykhet jeg takket ja til jobben. Det har vært veldig hyggelig å bli kjent med så mange flinke mennesker. De ansatte i Rørosmat er en gjeng herlige damer med skikkelig stå-på-vilje og godt humør! Og for en matglad person som meg er det jo fantastisk å bli kjent med, og jobbe med så mange dyktige matentusiaster som vi har blant de 27 medlemmene til Rørosmat. Det er mye spennende som skjer i bransjen for tiden, og det er fint som nyansatt å høre gode skussmål om Rørosmat fra dagligvarekjeder og andre deler av mat-Norge, sier Hilde Sorken til Rørosnytt.

Lokalmat har styrket sin posisjon i Norge under pandemien. Det var mange, også blant lokalmatprodusentene i Rørosmat, som var svært bekymret for fremtiden en periode. De brettet opp ermene, og flere av dem slo igjennom i nye markeder.

– Rørosmat har hatt en fantastisk vekst gjennom annerledesåret 2020, og vi fortsetter med gode tall hittil i år. Omsetningsveksten fra 2019 til 2020 var på hele 25%. Dagligvarehandelen i Norge hadde en generell vekst på 17%, mens Rørosmat økte dagligvaresalget med hele 40%. Hos medlemmene har nok det siste året slått litt ulikt ut. Noen har hatt HORECA som sin primærmålgruppe, og det er klart at det kan bli vanskelig når flesteparten av kundene må stenge ned. Men mange av medlemmene har benyttet anledningen til å tenke nytt og satse mer på dagligvarehandelen. Trenden for lokalmat har vært svært positiv under pandemien, og det har nok hjulpet flere medlemmer at forbrukeren er på utkikk etter gode, lokale kvalitetsvarer, sier Sorken.

Gjennom året har det kommet en rekke nye produkter. I dette er de de store produsentene som leder an.

-Det er mange nyheter fra mange gode produsenter i år. Røros bryggeri satser videre på konseptet Fjellbreeze, og kom med en ny smaksvariant i mai – Ingefær, som allerede har blitt en storselger. Galåvolden Gård har hatt kjempesuksess med marengs; store og små bunner i tillegg til søte pikekyss. De jobber flere skift for å holde tritt med etterspørselen. Alle disse produktene har fått veldig god listing hos dagligvarekjedene, og vi gleder oss til fortsettelsen. Ellers har Røroskjøtt kommet med en serie med ferskt pålegg – her kan det bli litt konkurranse for noen av de litt større leverandørene. Stensaas har lansert tre typer tørket kjøtt, elg, rein og hjort – produkter som skapt for kos. Rørosrein har utviklet to saftige grillpølser og én middagspølse – spesialpølser som er perfekt på grillen gjennom hele sommeren. Og skulle du bli lei av grill, eller rett og slett ønsker en kjapp smakfull middag er tipset fra meg Viltgryte eller Byggotto fra Primar, sier Hilde Sorken.

Hilde Sorken har sterk tro på fremtiden, og mener lokalmatprodusentene og Rørosmat har mye å by på, og at det er ei bærekraftig satsing. 

– Det beste er at så mange produsenter i Røros-traktene jobber sammen for matglede, og brenner for å skape verdier ut av de lokale ressursene som finnes. Jeg er stolt, og ikke minst ydmyk, av å jobbe for så mange dyktige lokale matfolk. Røros står virkelig frem som en kulinarisk region, og er et fyrtårn innenfor lokalmat, sier Sorken.

God Fjellbreeze blåser over landet (+)

Da pandemien slo til, vakte det bekymring om sammenbrudd for mange, og slik var det også i Røros Bryggeri. Da visste ingen at det var et gjennombrudd, og ikke et sammenbrudd som sto for døra. Mange hotell og restauranter og hoteller måtte stenge, og festivaler ble avlyst. Det var på disse arenaene Røros Bryggeri hadde mye av sitt salg. 

Løsningen ble satsing på dagligvare, og der ble nedstengingen en venn i kampen. Stengte grenser og Harryhandel på pause, ga bryggerier det norske markedet tilbake, og det viste seg å være stort. Hos bryggerne i Havsjøveien er humøret på topp!

– Det er alltid god stemning hos oss. Vi har bra folk som lager bra varer, og nå er humøret ekstra godt. 

Det er gode grunner til det gode humøret på bryggeriet. Fjellbreeze er etablert som et populært produkt. Nå i mai lanserte bryggeriet Fjellbrid med vodka og ingefær. Dermed har Fjellbreeze med tyttebær og gin og Fjellbreeze rabarbra og gin fått en ny suksess i familien.

Røros Bryggeri gikk nylig til topps i en «prestisjetung øltest». Kraftnytt har prøvesmakt og rangert norsk øl i 25 år. I år har Øl-kjenneren Kjell Rønningsbakk rangert Summer of Pils fra Røros bryggeri aller øverst. På andreplass følger «Heads in clouds» fra Oslo Brewing Co, mens tredjeplassen går til Aas sommerøl. 

Den som har ledet bryggingen er bryggerimester Jones Mikkelsen. Han er fornøyd med anerkjennelsen, men tar ikke av for det. Nå er fokus rettet framover mot nye oppgaver.

– Nå er vi i gang med juleøl. Vi lager to varianter, der den ene skal ut i butikk og den andre er sterkere, og skal selges på polet. For butikkene lager vi samme øl som i fjor, og så kommer vi med en ny juleøl for salg på polet, sier Jones Mikkelsen til Sommermagasinet.

Per Grendstad er den som står for innsamlet av bryggeriets sine varer. En ekte ålbygg med talegaver kan være bra å ha med på laget. Grendstad er tydelig på at han trives med å selge bryggeriets produkter.

– Det er enda triveligere nå enn før. Røros bryggeri er enda bedre ansett enn det har vært. Produktene faller i smak både på design og innhold. Vi får betalt for satsinga på renhet og ekthet, og får gode tilbakemeldinger hele veien, sier Grenstad.

Røros Mineralvannfabrikk ble etablert på 1900-tallet med Oliver Langen – «Brus-Oliver» – som bestyrer. Senere kjøpte han fabrikken og moderniserte, og på full kapasitet kunne de etter hvert produsere hele 400 flasker per dag. Senere overtok og utviklet sønnen «Brus-Ole» og hans svigersønn «Brus-Erik» driften.

Tidlig på 1980-tallet ble det pause, men i 2009 våknet selskapet til liv da rørosinger med kjærlighet til mat, drikke og lokalområdet startet Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk AS. Blant eierne er etterkommere etter Brus-Oliver. I dag produseres både øl og mineralvann, og en 100 år gammel familietradisjon føres videre oppe på fjellet.

Dagens drivere har reist Europa rundt, og lært ølbrygging av de beste. Oppskriftene er nye, men basert på flere hundre år gamle øl-tradisjoner og bruk av lokale råvarer fra Rørostraktene.