I Olavsgruva lå inntil i går noen tønner av eik med et spesifikt og for noen velduftende innhold. Etter gårsdagen er de på jakt etter et nytt sted å være.
Vanligvis er det turister som fyller gruvegangene i Olavsgruva. I går var det både lokale folk fra Røros og det man i Finnmark vil kalt for “Søringer”. Ingen av dem var der i turistøyemed men de var der for å tappe akevitten “Olav” som har vært lagret i to år i gruva.
Daglig leder Romain Jourdan og destillatør Halvor Heuch sammen med sønnen Rasmus fra Atlungstad Brenneri var i Olavsgruva for å hente ut akevitten “Olav”. Den har vært lagret på amerikanske eiketønner et stykke ned i fjellet på Røros.
– Årsaken til at vi lagrer akevitten i Olavsgruva er at her er luftfuktigheten perfekt for å modne akevitt. Hvis det er for tørr luft fordamper vannet og man får for sterk blanding med for mye alkohol. Er det riktig luftfuktighet som her, så fordamper alkoholen raskere enn vannet og dermed får man et bedre resultat, sier Halvor Heuch.
Halvor Heuch er mannen som kanskje har betydd mest for nordmenns forhold til akevitt. Han er ridder av 1. klasse av St. Olavs orden for sin innsats for norsk matkultur og akevitt-tradisjon og driver Atlungstad Brenneri på Stange sammen med Jourdan og sønnen Rasmus.
Atlungstad samarbeider med Røros Bryggeri- og Mineralvannfabrikk om salg og produksjon av denne akevitten. Akevitten “Olav” fører seg inn i rekken av småskala serier med akevitt som brenneriet på Stange har gitt ut.
Mens tappingen fra eikefatene over til de spesiallagde plastdunkene skjedde, fortrengte lukten av karve med et hint av vanilje lukten av kald og fuktig gruveluft med innslag av mugg.
– Vi bruker fat av amerikansk eik som har vært brukt til å lagre bourbon. Det gir akevitten mer smak av vanilje enn hvis vi har brukt andre treslag, forteller Heuch.
Denne serien med akevitt ender opp på kanskje 1600 flasker totalt. Til den neste runden med akevitt må Atlungstad finne et nytt gruvelokale til lagring. Blandingen turistattraksjon og akevittlagring er ikke like egnet som karve og vanilje forteller Jourdan.
– Rørosmuseet har sagt at vi må finne et annet sted å lagre akevitten på grunn av den store strømmen av turister i Olavsgruva. Vi håper at vi kan finne en annen gruve på Røros hvor vi kan lagre akevitten siden det er perfekt luftfuktighet her, legger han til.
Hvis alt går som planlagt kommer akevitten “Olav” i salg i desember. Den perfekte julegave til akevittinteresserte i regionen?
