+ Støtte til matfestivaler

Høyres landsbruksnettverk jobber med å få til en økonomisk kompensasjon til matfestivalene i blant annet Trøndelag.

-Matfestivalene er viktige utstillingsvindu for småskala- og lokalproduksjon og vi må sørge for å sikre deres framtid under og etter korona. Gladmatfestivalen og andre matfestivaler som Trøndersk Matfestival, Bryggerifestivalen og Bergen Matfestival er viktige festivaler som fremmer den norske matkulturen, sier Guro Angell Gimse, leder av Høyres landbruksnettverk i en pressemelding.

Flere rørosbedrifter bruker hvert år å være med på Trøndersk Matfestival. I år ble Trøndersk Matfestival desentralisert på grunn av koronatiltakene, og ble også arrangert på Røros.

-Siden pandemien brøt ut i mars har regjeringen  jobbet hardt for å avhjelpe bedrifter, idretten, festivaler og andre berørte av krisen. Veldig mange har fått hjelp, men noen har falt utenfor ulike ordninger. Matfestivalene i Trondheim, Bergen og Stavanger er blandt dem som ennå ikke har fått en kompensasjonsordning. Dette vil vi gjøre noe med, fortsetter stortingsrepresentant Elin Agdestein, som sitter i finanskomitéen. 

-Landbruksnettverket i Høyre jobber nå tett med regjeringen for å finne en løsning for matfestivalene. Vår ambisjon er at det kommer en ordning som skal bidra til å hjelpe festivalene ut av den vanskelige økonomiske situasjonen, sier Guro Angell Gimse.

-I tillegg til å arrangere festivaler jobber aktørene med å løfte fram kunnskap om norsk matproduksjon og produsentene, rekruttering til matfag på videregående skole, mer lokalmat på institusjoner og mer relevant forskning for jordbruket. Oi Trøndersk Mat og Drikke har betydd enormt mye for innovasjonen i trøndersk landbruk, som har gjort Trøndelag til landets ledende lokalmatregion. De har også en stor del av æren for at Trøndelag er Europeisk matregion i 2021, sier Elin Agdestein. 

-Festivalene har tapt millioner av inntekter på grunn av arrangmentsforbudet. Dette er dramatisk for disse små organisasjonene som skaper mye med små ressurser, fortsetter Elin Agdestein. 

-Høyres landbruksnettverk er glad for at matfestivalene nå skal få en kompensasjon som gjør det lettere å komme seg gjennom den krevende økonomiske situasjonen de befinner seg i, avslutter Guro Angell Gimse.

+ Lagbyggeren Robert Holm

Robert Holm har begynt i ny jobb som daglig leder for Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk. Som fersk leder sier han at setter pris på folkene han har rundt seg i den nye jobben.

– Vi har vel alle lyst til å være med å skape noe, og alle pilene peker i riktig retning for Bryggeriet. Jeg er en engasjert kar og en lagbygger, og setter veldig pris på at folk er stolt av det de gjør. I Røros Bryggeri så er både eiere, styre og ansatte veldig opptatt av å utvikle seg og på den måten er jeg veldig heldig med laget jeg har med meg, sier Holm.

Plassryss

Holm vokste opp på Røros og har drevet med fotball siden han var barn. Han sier at folk brydde seg om fotballen på den tiden og at de var ofte direkte i sine tilbakemeldinger.

– Jeg hadde en god oppvekst med mye fotball og endte opp med å spille på a-laget til Røros i tredje og fjerde divisjon i en god del år. Det var stas fordi folk brydde seg veldig om fotball og det var mye folk på Øra. Du fikk tilbakemeldinger både på godt og vondt for si det slik, og det var nå greit det, ler han.

Holm har to barn og har vært trener for dem på aldersbestemte lag innen røros fotballen. I tillegg sitter han i valgutvalget som jobber for å finne nye styremedlemmer til fotballgruppa. Men det er Barcelona og Messi som er de han følger utenfor Røros.

– Jeg har en forkjærlighet for Barcelona så jeg har en tøff tid nå for å si det sånn. Generelt så er jeg glad i god fotball, og ser mye fotball, uten at jeg har giftet meg med et spesielt lag. Jeg og junior hadde egentlig planlagt at vi måtte til Barcelona for å se Messi før han la opp, men det ser ut som det toget har gått, sier Holm og peker på ryktet om at Messi skal til Man City for å gjenforenes med Pep Guardiola.

Holm er utdannet førskolelærer og jobbet som det i to år før han syns de magre budsjettene ble for ille, og rammeforutsetningene for å gjøre en god jobb for dårlige.

– Det å jobbe med ungene er veldig givende, men det er svært lite ressurser i den sektoren der. Så jeg ble fratatt veldig mange muligheter i den jobben jeg hadde rundt år 2000 på grunn av nedskjæringer, sier han.

En salgsmanns fødsel

Telenor hadde på den tiden åpne intervju i forbindelse med en salgsjobb som Holm så på som en mulig vei videre.

– Jeg fikk jobben etter tre intervjurunder og da endte jeg opp som selger for Gule Sider på internett i år 2000. Alle som har respekt for seg selv bør jo prøve seg som selger, humrer Holm.

Han fortsatte hos Telenor på Tyholt i Trondheim i ni år. To av dem som selger og syv som salgsleder. Etter 14 år i Trondheim flyttet Holm med familie tilbake til Røros.

– Vi bestemte oss for å flytte tilbake til Røros i 2009, Nils Martin Tidemann som da var redaktør for Arbeidets Rett overtalte meg til å begynne der som salgssjef, sier han.

Holm jobbet for retten i tre år før han byttet til stillingen som daglig leder for Verket Røros. Der var han også i tre år før han byttet til Tolga-Os Sparebank og var der i fire år. For to dager siden begynte han hos Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk som daglig leder.

Ottar Tollan styreleder, Robert Holm ny daglig leder og Frank Norvik avtroppende daglig leder for Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk. Foto: Røros Bryggeri.

– Er det noe spesielt du ser frem mot av de arbeidsoppgavene du begynner med nå?

– Jeg ser egentlig frem til alt, man får jo mye ansvar som daglig leder i bryggeriet så jeg har jo muligheten til å lære mye nytt. Men da er vi tilbake til det med lag, her er folk veldig dedikert til det de er satt til å gjøre, så det bekymrer meg ikke i det hele tatt. Så jeg er sikker vi finner gode løsninger sammen med de ansatte og et særdeles kompetent og fremoverlent styre, sier Holm. 

– Du blir ikke sittendes hele dagen å smake på øl nå da?

– Jeg blir nok ikke det, men litt ølsmaking blir det nok for å lære seg produktene. En liten hemmelighet er jo at jeg aldri har vært noe særlig glad i øl heller, selv om smaken for det har kommet mer og mer de siste årene, ler Holm.

+ Ettermiddagscruise med god mat og drikke

På lørdag arrangerte Slow Food Røros Mat og ølcruise på Fæmund II. Rundt 30 deltakere deltok på turen som startet med buss fra Røros stasjon til Synnervika. Slow Food Røros hadde leid skipet denne ettermiddagen. Ombord ble det servert lokal mat og øl.

Leder for Slow Food Røros, Hilde Bergebakken er glad for at så mange var med på cruiset, som var det første etter koronastengingen i mars.

https://vimeo.com/453282303
Hilde Bergebakken

– Folk har koset seg. Likte det nye ølet til Røros Bryggeri veldig godt, og maten falt veldig godt i smak, sier Hilde.

Brygger Jørgen Langeng og Morten Hermo fra Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk var med på cruiset og fortalte om den store omstillingen de har vært gjennom og presenterer nye produkter. Til ølsmakingen ble det servert en Femundsplanke fra Femundsmat, og turdeltakerne fikk høre historien om Fæmund II, fortalt av Atle Fæmundshytten. Turfølget var tilbake på Røros kl 19.

Røros Slow Food har tre -fire arrangement i løpet av et år. Men på grunn av koronastenging ble mat og ølcruiset det første arrangementet på ei stund.

Utover høsten er det planlagt flere treff. I oktober er det planlagt et arrangement som handler om ost og honning fra Fjellregionen.

– Det gleder vi oss veldig til, sier Bergebakken.

I november blir det tradisjonelle rakfisklaget arrangert. Da blir det smaking av 10 – 15 forskjellige rakfisktyper med godt øl og akevitt til. Alle arrangementene til Slow Food Røros er åpent for både medlemmer og ikke medlemmer. På lørdagens tur var det med 1/3 medlemmer og 2/3 var nye folk.

Her er noen glimt fra cruiset:

Atle Fæmundshytten. Foto: Tove Østby
Femundsplanke fra Femundsmat. Foto: Tove Østby
Klare for tur med Fæmund II. Foto: Tove Østby
På tur. Foto: Tove Østby
Ølsmakercruise. Foto: Tove Østby
Ombord. Foto: Tove Østby
Tilbake i Synnervika etter en fin tur. Foto: Tove Østby

+ I delfinalen med to produkter

Galåvolden Gård er i delfinalen i Det Norske Måltid med to produkter. Det er i kategorien Årets meieriprodukt Galåvolden Gård er med to istyper, fløteis med krokan og fløteis med multer.

De andre som er i delfinalen i denne kategorien er: Smør fra Valsnes Gård i Østerdalen, Karamell-iskrem fra Reins Kloster A/S, Lofot-youghurt med blåbær fra LivLand gård, Saltet karamell gelato med havsnød salt fra Siddis Gelato, Rømmegraut fra Heidal Ysteri og Fersk gårdsmelk fra Kolnes Gård.

+ Nominert til delfinalen i Det Norske Måltid

Stensaas Reinsdyrslakteri er nominert til delfinalen i Det Norske Måltid innen kategorien kjøtt med produktet Reinsdyr Ribeye Cap.

– Det er alltid utrolig gøy å se hvor mange forskjellige godsaker som blir presentert under denne konkurransen. Jeg skjønner godt at det er vanskelig for juryen å måtte velge vekk noe av det, men da vet vi jo at de valgte delfinalistene har kommet med noe skikkelig spesielt, sier leder for Det Norske Måltid, Kristin Austigard i en pressemelding.

Årets delfinaler arrangeres på litt annerledes vis enn tidligere år, på grunn av ulike restriksjoner som følge av Covid-19. Derfor arrangeres årets delfinaler i Oslo 15.-17. september, hvor delfinalistene skal konkurrere på nytt, og 3 finalister i hver kategori blir utnevnt, totalt 39 finalister.

Den endelige finalen går av stabelen i det som kan kalles en stjernehelg innen mat i Norge  5. og 6. februar.

+ Lemsesommer

Kalsa gårdsbakeri har hatt så mye besøk på gården i sommer at de har solgt ut varene sine så fort de blir bakt.

– Vi baker hver eneste dag men varene blir solgt ut hele tiden slik at vi ikke får til å bygge opp noe lager. Det har vært et voldsomt trykk på varene våre, sier Tove Iren Gløtheim Ryttervoll.

I sommer så har Ryttervoll og de andre jentene hatt åpen kafé hver dag mot normalt bare på søndagene tidligere somre.

– Folk har vært så fornøyd og det har vært en vanvittig sommer. Vi har aldri hatt åpent andre dager enn søndagene, men i sommer har vi hatt åpent hver dag. Den siste dagen med kafé blir nå på søndag 16. august, sier hun.

De har vært fire stykker på jobb i sommer, to bakere og to utenom for å hjelpe til sier Ryttervoll.

– Slik det er nå har vi to faste som går på timer i tillegg til meg selv gjennom hele året, og i sommer har det vært seks forskjellige skolejenter fra distriktet her som har jobbet i kaféen og hjulpet til med bakingen. Hvis det ikke hadde vært for jentene så hadde det ikke gått så bra i sommer, de er kjempeflinke, sier hun.

 – Hvor mye baker dere om dagen?

– Jeg holder på hele dagen så det blir vel mellom 40 og 60 lemseleiver, jentene baker pjalt mens jeg baker lemser.  Det er en bra kombinasjon som fungerer og det er morsomt for folk å se hvordan vi baker, de liker å se at vi gjør det manuelt på gamlemåten, sier Ryttervoll.

Det har vært  turister fra hele landet og i alle aldre innom hos Ryttervoll og gården i sommer. Noen stopper på impuls, mens andre kommer tilbake flere dager på rad for å slappe av og smake på det som kanskje er norges beste lemse.

– Det er overraskende mye yngre folk, vi tenkte i utgangspunktet at vi var mest interessant for litt eldre folk men det er folk i alle aldre fra alle deler av landet. Vi har hatt barnefamilier som har kommet tilbake tre dager på rad uten at de hadde tenkt seg hit i utgangspunktet og det er jo veldig morsomt, sier hun.

Besøksgård

Det står ikke at Kalsa gårdsbakeri er en besøksgård men i virkeligheten fungerer det som det sier Ryttervoll som har planer om å endre konseptet.

– Nå skal vi ha en ny design og ny logo. Det blir kanskje Kalsa gård i stedet for Kalsa gårdsbakeri. Vi har jo ei smie oppe på jordet her og den er jo snart ferdig. Så har vi jo sommerfjøset som vi holder på med. Så når de bygningene er satt i stand så skal vi ta i mot grupper og servere spekemat, skjørost og rømmegrøt og sånt. Slik at da blir vi å bruke hele området, sier hun.

Ryttervoll håper at de har kommet langt med planene til neste sommer, og selv om hun ikke vet hva neste sommer bringer med seg av reiserestriksjoner er hun optimistisk.

– Uthusprosjektet har restaurert husene så nå mangler vi innredningen og sette inn peis og slikt. Den siste finpussen, og det skal vi klare å få til til neste sommer. Jeg har snakket med mange som mener at det kanskje fortsetter på denne måten med at det blir mer vanlig å feriere i eget land. Kanskje ikke med så  stort trykk som det har vært i sommer men til en viss grad ihvertfall. Da håper jeg at de turistene som har vært her i sommer kommer tilbake og tar med seg nye folk hit for å vise frem plassen, sier hun.

+ Lille København i Kirkegata

Grillhuset Røros drives av Poul Lysdal og er en av få restauranter i regionen der man kan få autentisk dansk lunsj.

Poul er født i København og vokste opp med en mor som var smørbrødskokk og som gikk på skole med Ida Davidsen som har Danmarks mest kjente smørbrødsresturant. Han vokste rett og slett opp med dansk lunsj.

– Jeg var ikke spesielt flink på skolen og kjedet meg lett, så jeg ble med mamma på jobb og ble satt på kjøkkenbenken. Det er måten jeg lærte å lage mat på ved å se at min mor lagde smørbrød. Hver gang folk finner ut hva min bakgrunn er så ender jeg opp med å lage dansk smørbrød, ler Lysdal.

Dansk smørbrød har en lang lang tradisjon og har noen grunnprinsipper for hva som skal være med av ingredienser og garnityr. Lysdal setter pris på de gode lokale råvarene som er tilgjengelig.

– Man får lov til å leke mye med uttrykk og det kreative er i høysetet når man lager smørbrød. Det som er gøy med å jobbe med smørbrød på Røros er de helt sinnsykt gode råvarene som finnes her, sier han.

Lysdal har som mål å ha lokale råvarer både på lunsj- og middagsmenyen.

– Mitt mål med det her er at likedan som på vår middagsmeny så skal det være noe lokalt på lunsjmenyen også. Vi setter det lokale i sentrum og bygger smørbrødet rundt det. Vi håper at det blir et lite stykke København på Røros hvor man kan komme ned å få en god dansk lunsj med smørbrød. Vi har hatt en del gjester som kommer ned og skal ha dansk smørbrød med en øl og en snaps til, ler Lysdal som mener det hører med.

– Det er litt kulturen i Danmark man får en plate med smørbrød og så hører det nesten alltid med en øl og snaps. Man må ikke men det er en tradisjon, sier han.

Det pyntede og høye “festsmørrebrødet” anses som spesielt dansk. Det ble utviklet på slutten av 1800-tallet. En av dem som gjorde danske smørrebrød kjent, var vinhandler og restauratør Oskar Davidsen. Han ble berømt for sin meny som inneholdt opp til 178 varianter av smørbrød og hadde en lengde på 140 cm. Noe for enhver smak med andre ord.

Ekste dansk smørrebrød. Foto: Poul Lysdal.

– Går man bare 20 år tilbake i tiden så var det nesten ingen smørbrødsresturanter i København. Det var ikke populært, men i dag er det trendy, sier Lysdal som selv går på Restaurant Schønnemann når han skal spise dansk smørbrød i København.

Fantastisk sommer

– Det har vært en fantastisk sommer, vi har hatt en helt fantastisk respons. Det er ikke noen tvil at Røros har tjent stort på denne sommeren, det merker vi. Med fullt belegg på alle hotellene og det eneste problemet for resturantene har vært å få tak i nok personell. For oss som har 22 plasser har vi vært fire til fem personer på jobb hver dag, sier Lysdal.

Han har som mål om å ha den beste servicen og maten på Røros.

– Vi har en målsetning om at vi skal være best på Røros. Vi skal ha den beste servicen og vi skal ha den beste maten. Det er vår helt klare målsetning. En slik målsetning er ikke mulig uten dyktig personell og man skal ha tid til hver gjest. Når du kommer hit ned til oss så skal du føle at du slapper av og har det rolig med dansk hygge og god mat, avslutter Lysdal.

+ Bergtatt av bier

Vegard Mømb og Solsiden Honning er en av utstillerne på Trøndersk Matfestival Røros. Vegard kommer fra Øvre Rendal, der har han drevet med honningproduksjon siden 2004. Solsiden Honning er medlem i Rørosmat.

I dag var Vegard Mømb og noen av biene på Rørostur.

Vegard Mømb ble intervjuet av Tove Østby

– Jeg flyttet til Rendalen i 2001. Jeg har alltid vært interessert i natur og den slags. Jeg så etter muligheter på hva jeg kunne begynne ned på det bruket jeg bor, og da falt jeg for å begynne med bier, så jeg kjøpte først tre bikuber i 2004 etter å ha gått på kurs. Jeg ble rett og slett bergtatt, veldig fascinert av det, sier Vegard Mømb.

+ Signerte Trøndersk Matmanifest

Ordførere fra hele fylket sto for felles snorklipping, da Trøndersk Matfestival ble åpnet i Trondheim i dag. Røros og Rennebu kommuner signerte Trøndersk Matmanifest.

Fylkesvaraordfører Thomas Iver Hallem innledet om Trøndersk Matmanifest, som er en felles erklæring for å jobbe for trøndersk mat og drikke. Dette har hatt stor betydning for utvikling av det samholdet som nå er i Trøndelag rundt mat, og har inspirert flere andre regioner til å gjøre det samme. 

Ordførerne Isak Veierud Busch fra Røros og Ola Øie fra Rennebu signerte Trøndersk Matmanifest på vegne av sine kommuner.

– Trøndelag er landets viktigste matregion, og Røros er en del av dette, sa Isak Veierud Busch. – Det at vi signerer Trøndersk Matmanifest vil løfte arbeidet videre og synliggjør det som skjer hos oss. Det forplikter også, og vi i kommunen må følge opp dette arbeidet videre, sa Busch. Han ga også uttrykk for en oppriktig stolthet over å være en del av den trønderske matregionen, som han understreket har en meget høy kvalitet.

Ordfører Ola Øie fra Rennebu bemerket at de er en av landets kommuner som er mest avhengig av landbruk. – Jeg håper dette kan sette våre lokale råvarer i fokus, og løfte våre produsenter ytterligere. 

De to er også leder og nestleder i Region Sør, som bevilget 240 000 kroner til lokale matprosjekt.

-Samarbeid er nøkkelen for å lykkes med dette. Region Sør har et tydelig ønske om å jobbe med lokal matproduksjon, og det viser denne bevilgningen, sier Øie. 

+ Programmet for Trøndersk Matfestival Røros

Trøndersk Matfestival åpner torsdag kl. 11 på Torvet i Trondheim. Men i år kommer også festivalen til Røros. Over 100 festivalaktiviteter foregår over hele Trøndelag denne helga. I Røros blir det lokalmatmarked med 20 produsenter i sentrum, du kan hilse på en bidronning og være med på lokalmatsafari.

Dette kan du oppleve på Trøndersk Matfestival Røros:

Gårdsbesøk på Galåvolden Gård – besøk gården og gårdsmatutsalget

Besøk hos Rørosrein og Koia, opplev stemningen, maten og historien

Matfest på Røros – mangfoldig matmarked med 20 utstillere

Tørresvangen Gård – demo av brunostproduksjon, fra fersk melk til ost

Hils på bi-dronninga – se bier i mange stadier, kanskje også bidronninga

Lokalmatsafari i Bergstaden – unik vandring i Røros, der mat og smak har fokus

Guidet omvisning på Galåvolden Gård – opplev de mange aktivitetene på gården

Stage Dolls skaper liv i Bergstaden – utekonsert med Stage Dolls

Gårdsbesøk hos Kalsa Gårdsbakeri – kafè og utsalg på Kalsa Gårdsbakeri

– I år måtte Trøndersk Matfestival gjøre noe annet enn å samle 225 000 mennesker i Trondheim sentrum. Nå kommer festivalen til deg. Sammen med venner og familie kan folk finne fram til lokalmatopplevelsen og lage sin egen festivalstemning. Vi oppfordrer vårt publikum til å oppsøke de lokale arrangementene denne helga. Vi har laget en egen oversikt over hva som skjer i vår aktivitetskalender på matriketmidt.no, sier daglig leder Aslaug Rustad i Oi! Trøndersk Mat og Drikke, som arrangerer Trøndersk Matfestival.  

– I mange år har det vært jobbet godt og strategisk med å bygge en sterk matregion i Trøndelag. Det å vise fram og gjøre tilgjengelig variasjonen i dette fantastiske matfatet er viktig. Derfor er jeg svært glad for at Trøndersk matfestival blir gjennomført i år og på en måte som hensyntar de utfordringene vi står oppe i. Du vil i år få festivalopplevelsen nærmere deg, sier fylkesordfører Tore O. Sandvik. 

Trøndersk Matfestival arrangeres av Oi! Trøndersk Mat og Drikke, et nonprofit aksjeselskap som jobber for å skape mersmak og merverdi for mat og drikke i Trøndelag. Festivalen ble første gang arrangert i 2005, og har siden vokst til å bli landets største lokalmatfestival. Sammen med våre samarbeidspartnere løfter vi Matriket Midt. Partnere for årets Trøndersk Matfestival er Sparebank1 SMN, TrønderEnergi, Trøndelag fylkeskommune, Innovasjon Norge og Trondheim kommune. I tillegg er det lokale partnere for de ulike arrangementene.