Leserinnlegg

Hessjøgruva i ferd med å lande intensjonsavtale

av

Pressemelding fra Hessjøgruva AS

Hessjøgruva AS, som er heleid av Holtålen kommune, besitter en utvinningsrett i det kjente Hessjøfeltet sørvest i kommunen. Covid-fasen har vært begrensende også for utvikling av mineralressurser og samarbeid over landegrenser. Men, Hessjøgruva kan nå annonsere at vi er i ferd med å lande en intensjonsavtale med Capella Minerals Norway AS. Selskapet er registrert i Oslo og er et datterselskap av kanadiske Capella Minerals Limited. – Det er verdt å nevne at selskapet allerede har lokalt ansatte i dalføret, med kompetanse og kunnskap om lokale forhold, sier styreleder Gudbrand Rognes i Hessjøgruva AS. 

Foto: Gudbrand Rognes

– Vi trenger tilgang på geologikompetanse og kapital for å bringe Hessjøprosjektet videre. En intensjonsavtale med konkrete milepæler er et viktig skritt fremover for selskapet vårt, uttaler styret i Hessjøgruva AS

– Hessjøgruva inneholder viktige ressurser av kobber, sink og kobolt. Dette er metaller som brukes blant annet i batterier og elektriske biler. Behovet for kobber øker stadig på global skala som et resultat av skiftet til en renere energikilde, og Hessjøgruva har potensialet til å bli en viktig leverandør av kobber på det norske markedet, sier Eric Roth, CEO i Capella Minerals Limited. «

Uansvarlig, naiv og ansvarsfraskrivelse ?

av

Leserinnlegg av Hilde Fjorden og Jon Anders Kokkvoll

Det er ord høyres representant Rob Veldhuis bruker i leserinnlegg om medlemmer av
kommunestyret som fikk flertall for budsjettforslaget sitt. Takk for den!

Vi syns det er på grensen til drøyt å kalle flertallet i kommunestyret for uansvarlige og naive. Denne type verbal sjargong fortjener heller ikke politikere. Det er ingen som tar lett på budsjettprosessen, og det er mange runder internt i de ulike partiene for å bli enige om prioriteringene. Jobben med budsjettet og økonomiplan begynte politisk allerede i vår under dialogkonferanse 1.

Det han har rett i, er at politikk handler om å prioritere, og det å måtte velge.

Det handler også om verdivalg.

Røros Arbeiderparti stemte i 2020 for å opprettholde en desentralisert skolestruktur i Røros
kommune. Det er et prioritert valg som ble gjort, noe vi den dag i dag mener var riktig.

Gjennom budsjettprosessen, som starter med dialogmøtet vi har i mai, signaliserte vi også at vi ønsker å prioritere Røros skole i budsjettbehandlingen og jobbe for å øke overføringene. Det er også riktig og villet. Så har administrasjonen fremmet sitt forslag til budsjett, der en har valgt å skjerme Røros skole for kutt. Gjennom tilleggsproposisjonen fra statsbudsjettet er det også tildelt 500 000 pr skole i kommunen, noe en i sin helhet har valgt å legge inn i budsjettet til Røros skole, nettopp for å bedre økonomien. Hvordan skolen velger å bruke disse midlene er opp til virksomheten. Røros skole
er altså prioritert med ca. 1,5 millioner ekstra i vårt budsjett for 2022. Dette vil gi økt bemanning ved Røros skole og på eller litt over lærernorm i 2022.

Røros skole har knapt med midler, det er vi ikke uenig i, men de stadige forsøkene på å fremstille Røros skole som en dårlig skole vil vi ikke godta. De ansatte ved Røros skole gjør en formidabel innsats og leverer en god tjeneste til elevene ved skolen. Det viser også undersøkelser som er gjennomført.

Røros Høyre foreslår i sin økonomiplan å flytte 3 millioner fra virksomhet tekniske tjenester samt Stab og støtte. Dette foreslår de uten å kjenne noe til konsekvensene det vil få for driften og tjenestetilbudet her. Kan dette sies å være mer ansvarsfullt? Vi er ikke av den oppfatning.

Hvis det hadde vært så enkelt, hadde vel administrasjonen foreslått å kutte i egne rammer.

Tekniske områder, stab og støtte, leverer også tjenester som kommer befolkningen til gode og er også lovpålagte oppgaver.

At Høyre i sitt alternative budsjett også foreslo å kutte en halv million innenfor eldreomsorgen i økonomiplanperioden nevner ikke høyres gruppeleder i sitt leserinnlegg. Når vi vet at det kommer til å bli flere eldre med hjelpebehov kan man jo lure på hvilke av ordene i høyres retorikk som passer best; «uansvarlig», «naivt» eller «ansvarsfraskrivelse»? Kanskje alle sammen.

Røros Høyre har prioritert ned bibliotek i planperioden for å øke finansieringen til Røros skole.

Biblioteket trenger nye lokaler. De ansatte som jobber der fortjener nye lokaler, og ikke minst fortjener Røros sentrum den styrkningen et moderne bibliotek faktisk innebærer.Arbeidet med å realisere nytt bibliotek har pågått i flere år. Å nå skulle stoppe opp arbeidet med å få på plass nye biblioteklokaler vil være et stort tilbakeskritt.

Røros Arbeiderparti har programfestet realisering av et nytt folkebibliotek i inneværende periode, noe vi vil fortsette å jobbe for. Det bør ikke overraske Høyre at vi holder fast på dette.

Budsjettet for 2022 er vedtatt ut fra at dette er til beste for lokalbefolkningen, unge som voksne. Arbeidet med budsjettet for 2023 er allerede i gang.


Varaordfører Hilde Fjorden (AP) og partileder Røros AP Jon Anders Kokkvoll

I Norge pryder vi oss med tittelen verdens beste demokrati

av

Leserinnlegg fra Jon Tokle Yri:

Det er der vi skal være, men dette må ikke være en hvilepute. Demokratiet kan alltid utvides, og nå har fylkestinget i Trøndelag en gylden mulighet til dette.

I dag er det en stor gruppe mennesker som ikke har mulighet til å delta i den demokratiske prosessen, ungdommen. Det er 32 000 ungdommer i Trøndelag, som ikke får sin stemme hørt på lik linje med andre. Det finnes en enkel løsning på dette demokratiske hinderet, nemlig at Ungdommens fylkesutvalg får møte og talerett. Med denne retten får ungdommen muligheten til å fremme sine syn på styre og stell i fylket vårt.

Trøndelag er og skal være en foregangsregion. Men nå henger vi etter. I Agder og Nordland har allerede ungdommen møte og talerett, og ungdommen gjør en fremragende jobb der. Vi i Trøndelag kan aldri akseptere at vår rett til å delta i demokratiet er avhengig av bostedsadressa di. Her må fylkestingspolitikerene stå på rett side av historien.

Mange vil jo stille spørsmål om ungdommen skal ha muligheten til å ytre seg i fylkestinget. Men for ordens skyld, la oss ta et eksempel. Kommuner som Inderøy, Lierne, Melhus og Indre fosen har hatt ungdomsråd i flere år, med gode resultat. I disse kommunene har ungdommen møte og talerett i kommunestyret. Denne retten er hjemlet i forskrift for medvirkningsordninger. Forskriften skiller ikke på ungdomsråd for fylker og kommuner. Så hvorfor skal ungdommen ikke ha muligheten til å påvirke i fylkeskommunen og kun kommunen? Det blir i beste fall dobbeltmoralsk.

Jeg håper at når fylkestinget settes på onsdag, så velger fylkestinget å gå i front for demokratiet og ungdommen. Gi ungdommens fylkesutvalg møte og talerett, og Trøndelag blir igjen demokratiets forpost.

Vaksinering i Verket

av

Leserinnlegg av Erling Mjelva

Onsdag 8. desember var det «drop-in» for tredje dose med koronavaksine i Verket på Røros. Målgruppe var alle over 65 år, samt en del med underliggende sykdom, alt annonsert innenfor en veldig snau tidsramme. Hadde de virkelig lagt opp til så stor kapasitet at dette skulle gå greit, eller var det en oppskrift på kaos? Det ble verre. I ti kuldegrader og iskald sno sto folk ute og venta i inntil to timer. De som holdt ut fikk sin vaksine til slutt, stivfrosne og forbanna.

Naturlig nok er det kommet mange kommentarer på et så skandaløst dårlig opplegg. Tor Enget har en fyldig kommentar med mange gode momenter i Retten 10. desember. Kommunalsjef Jan Roger Wold svarer på kritikken ved å rette pekefingeren mot de som var til stede, de «må ta ansvar og holde avstand». Han framstiller kvelden som en suksess, med over 600 vaksinerte, og forklarer at Røros ikke kan innføre timebestilling som større byer gjør.

Arrangementet og tilsvaret fra kommunalsjefen etterlater et inntrykk av manglende respekt for de innbyggerne det gjelder. Er det virkelig greit at så mange skal stå ute så lenge og fryse «ræva av seg» på grunn av dårlig organisering? Hvor mange som ble syke i ettertid får kanskje fastlegene et inntrykk av? Det vitner også om manglende forståelse for smittespredning, en person med omikronvarianten kunne fort ha gitt hundre nysmitta personer i køen. Og hva gjør det med oppslutningen om vaksineprogrammet? Mange valgte å snu, kommer de tilbake?

Det er selvfølgelig ikke slik at kommunen må være stor for å avvikle vaksinasjon i ordna former. Jeg kan anbefale kommunalsjefen å ta en telefon til Risør kommune, som er sammenlignbar med Røros både i folketall og alderssammensetning. De har ingen problemer med å gi time til revaksinering i ordnede former.

Jeg håper virkelig kommunen går gjennom rutinene sine, til beste for innbyggerne og oppslutningen om vaksinasjon. Hvis problemet er kapasiteten kan de også ta en prat med våre to stedlige apotek, der er det til sammen et betydelig antall godkjente vaksinatører.

Erling Mjelva, 10. desember 2021

PS: Jeg var heldig og hadde alt fått vaksina ved et besøk på legesenteret. Så heldig var ikke min ektefelle.  

Kommuneøkonomi, prioritering og ansvar

av

Leserinnlegg av Rob Veldhuis

Det har gått litt over ei uke siden budsjett 2022 og økonomiplan 2023-25 ble behandlet i kommunestyret. Det er ikke ofte at jeg hver eneste dag tenker på et vedtak kommunestyret har gjort, men denne gangen er det ord som hele tiden duker opp i hodet mitt; ‘uansvarlig’ , ‘naiv’ og ‘ansvarsfraskrivelse’

Kommunedirektøren og økonomisjefen har hele veien vært tydelig på det økonomiske utfordringsbildet i Røros Kommune. Altså VET vi politikere om utfordringene. Samtidig er det også slik at økonomiplanen er viktigere enn budsjettet for neste år. Mye er gitt til neste års budsjett, mens økonomiplanen er grunnlaget for kommende budsjetter.  Da synes jeg det er merkelig at ingen andre partier enn Røros Høyre har kommet med strukturelle endringer i økonomiplanen for å bedre handlingsrommet i fremtidige budsjetter. Jeg mener det er naivt å tro at Staten kommer til å redde kommuneøkonomien på Røros i de årene som kommer. Kommuneøkonomien er lokalpolitikerens ansvar. Vi politikere skal til enhver tid forholde oss til de rammene som finnes. Vi kan i en viss grad styre hvor pengene brukes ved å prioritere. Prioritering handler ikke bare om å velge og satse på noe. Det sier seg selv at når en velger det ene, så er en nødt til å velge bort noe annet.

I økonomiplanen, grunnlaget for framtidige budsjetter, er det tatt inn 3 mill. årlig i driftsrammen fra aksjeutbytte. Røros Høyre mener det ikke er forsvarlig å ta aksjeutbytte inn i driftsbudsjett til kommunen. Det er penger vi ikke vet om vi får. Røros Høyre har derfor valgt å ta den posten ut av økonomiplanen. Finansiering av denne endringen er redegjort for i Røros Høyre sitt alternative budsjett som finnes her: https://pub.framsikt.net/2022/roros/ps-2022-røros_høyre,_alternativt_budsjett_2022_og_økonomip/#/polsim/politicalsimulation/

I korte trekk går det ut på å kutte rammen til området ‘stab og støtte’ samt ‘tekniske områder’.

 
I formannskapsbehandlingen av budsjettet 18. november kom det fram at de 3 mill. i årlig aksjeutbytte var tenkt å komme fra RENRØROS etter signaler fra selskapet i et avhold eiermøte.  I nylig framlagt eierskapsmelding kan vi imidlertid lese på side 15 om RENRØROS:
Samlet har konsernet en egenkapitalandel som er for lav. Den gir ikke rom for større låneopptak eller store investeringer. Det er derfor nødvendig å styrke konsernets egenkapital.
Jeg får det ikke til å stemme med det jeg fikk opplyst i formannskapsmøte 18. november. Jeg anser det som en bekreftelse at det var riktig fra Røros Høyre å ta forventet aksjeutbytte ut av framtidige budsjetter. Det krever prioritering, og det har Røros Høyre gjort mens andre partier har valgt å skyve utfordringene fram i tid og håper at det løser seg. Ansvarsfraskrivelse kalles det, spør du meg.

Så burde vel alle være klar over at Rørosskole er underfinansiert og at tjenesten er pålagt å spare inn mye i årene som kommer. Per i dag er det i praksis ikke nok penger til vikarer slik at barna får fullverdig undervisning istedet for en slags underholdning med TV og film når det oppstår fravær. I tillegg er grunnbemanningen så lav at lærernormen knapt oppnås, for ikke å snakke om de eldgamle lærebøker som brukes.

I flere runder har politikere fra andre partier med Arbeiderpartiet i spissen lovet ekstra penger til Rørosskole. Under budsjettbehandlingen har det ikke kommet et eneste forslag fra Arbeiderpartiet eller de andre partier, til endring i økonomiplanen som sikrer mer penger til Rørosskole over tid.

Mye snakk har det vært, men ingen konkrete løsninger eller forslag med reell inndekning ble presentert.

Røros Høyre har i sitt alternativt budsjett prioritert Rørosskole i hele planperioden og har prioritert ned et nytt bibliotek for å frigjøre de nødvendige midlene. Ingen konkrete motforslag kom og noen debatt ble det ikke heller. Røros Høyre sitt alternativt budsjett ble bare stemt ned. Tror det kan bli en kort vei til en Robek-plassering. Men verst blir det uten tvil for ansatte, elever og foreldrene ved Rørosskole…

Rob Veldhuis, Medlem i formannskap og kommunestyrerepresentant i Røros Kommune og gruppeleder for Røros Høyre.

Din stjerne kan redde liv

av

Leserinnlegg fra Tom Anders Stenbro, distriktsleder i Kreftforeningen Midt-Norge:

Kreftsyke Adrian og samboeren Emilie vet ikke hvor lang tid de har sammen. Når du kjøper en stjerne i desember, gir du par som dem et nytt håp om en felles framtid. 

Hver desember inviterer Kreftforeningen mennesker over hele landet til å gi håp til jul ved å kjøpe en stjerne. Når du kjøper stjerner, henger vi dem opp på det sykehuset eller sykehjemmet du velger. Julestjernen er et symbol på håp, både for dem som må tilbringe julen på sykehus, men også for alle andre som har fått eller vil få kreft. Kreftforeningens stjerneaksjon handler nemlig ikke bare om å lyse opp sykehus i en mørk førjulstid, men vel så mye om å støtte forskning, slik at flere skal få komme hjem til jul, nyttår og alle andre dager i året.   

28 år gamle Adrian levde et helt vanlig liv da han fra et sekund til et annet gikk fra å være student til å bli kreftpasient. Adrian hadde uflaks. Bare tre av en million mennesker får en så sjelden kreftform. I dag blir halvparten av dem som rammes av kreft i blindtarmen med spredning til bukhinnen, friske av en operasjon. Men for Adrian og den andre halvparten finnes det ingen behandling som kan gjøre dem kreftfrie. De vet ikke hvor mange flere julefeiringer de får sammen med sine nærmeste. Adrian og kjæresten Emilie drømmer om barn, men tør ikke satse før de vet at han kan leve en god stund sammen med dem. «Det er veldig vanskelig å være i etableringsfasen og skulle ta store livsvalg når jeg har en sykdom jeg ikke vet om jeg kan bli frisk av», forteller Adrian. 

Heldigvis har et nytt håp dukket opp. Takket være alle dere som kjøpte stjerner av Kreftforeningen i desember i fjor, kan forsker og kirurg Kjersti Flatmark endelig starte arbeidet med å utvikle en helt ny immunterapi for pasienter som Adrian med spredning til bukhinnen. Målet hennes er klart: Hun vil lage en helbredende behandling som gjør dem helt friske. Hvis alt går som det skal, vil hun gjennom forskningsprosjektet sitt kunne tilby en splitter ny kreftvaksine i kombinasjon med immunterapi om bare et par år. Uten støtten fra nordmenn ville det ikke vært mulig! Husk det når du kjøper en stjerne til et sykehus i år. Din stjerne gir lys, varme og håp, men den kan også redde liv. 

Air Leap – En varslet katastrofe på Røros flyplass

av

Leserbrev fra Bjørn Salvesen:

Røros flyplass håndteres i dag av tidenes fiaskoflyselskap. Her er som eksempel den nedlatende håndteringen av passasjerene onsdag ettermiddag 24.november:

FØRST plukket Air Leap ut seks passasjerer med billett, ved noe så gøyalt som loddtrekning, som absolutt ikke fikk være med fra Røros til Oslo på grunn av vektbegrensninger. Altså ikke fordi det ikke var plass. De klemte i tillegg til med å la være å ta med 210 kg gods.

SÅ snudde returflighten fra Oslo til Røros samme kveld like før ankomst med 15 passasjerer ombord da de plutselig oppdaga at de var for tunge til å lande på en snøkledd rullebane på Røros. Snø på Røros, jøss, når kom den? Og med kun halvfullt fly!? 

Men dette er i praksis villet politikk da det er et direkte resultat av anbudspolitikken til både Høyre og AP med flere; det billigste anbudet vinner ruta, ikke nødvendigvis det beste som bygger opp næringsliv og turisme i distriktet. Og hvert fjerde år må man gjennom denne utrolig frustrerende anbudsmølla. Som i de siste åra har blitt rigget nettopp slik at tulleselskaper med både noen få fly som og begrenset erfaring skal vinne anbudet for å spare noen kroner. Det blir jo derved fullstendig håpløst å bygge opp et langsiktig tilbud man kan stole på, og som folk kjenner til.

Om noen få år betjenes forhåpentligvis denne ruta med el-fly fra Widerøe eller et annet selskap med muskler, det er da blitt et miljøvennlig kollektivtilbud i distriktet. Men hele flyplassen kan da være lagt ned hvis tilbudet fra Air Leap og lignende udugelige selskaper fortsetter. Det de tilbyr er både utrolig dyrt og ditto dårlig, en uslåelig kombi for å kvitte seg med passasjerer. Og uten passasjerer ingen flyrute. Det er bare noen få år siden det ble diskutert seriøst å legge ned tilbudet og flyplassen fordi vi hadde en annen flyplass «i nærheten», på Vernes.

Nå må politikere i hele Rørosregionen våkne å ikke bare sutre over Air Leap, men ta et politisk oppgjør med anbudsregimet som kommer i forkant for å kreve substans der som peker mot gode langsiktige løsninger for næringsliv og turisme. Den kampen var jeg med som varaordfører på Røros å kjempe ved forrige anbudsrunde, og tapte så det sang overfor FrP som da hadde rattet i samferdselsdepartementet. Subsidiering av kollektivtilbud i distriktet var ikke greia må vite. Det kom heller ikke et pip fra Høyre i samme regjering. Jeg var skeptisk til Air Leap da de vant anbudet, og fikk dessverre rett.

Oppdatering: På grunn av nevnte retur av flyet tilbake til Oslo onsdag kveld, blir det heller ingen morgenavgang torsdag 25.november. Gøy på landet.

Bjørn Salvesen

Røros

Flyruta Røros-Oslo

av

Leserinnlegg av Runa Finborud

Som ordfører i Os kommune er jeg svært opptatt av gode og effektive kommunikasjoner til og fra regionen vår. Det er med stor bekymring jeg registrerer at flyselskapet Air Leap har store utfordringer med leveransen på flyruta Røros – Oslo. I dag har Rørosbanken arrangert sin årlige næringskonferanse, hvor luftfart og gode kommunikasjoner framheves som viktig for framtida. Næringslivet i vår region trenger ei velfungerende flyrute. Det samme gjør reiselivet. Og folk flest.

For å opprettholde verdiskapingen, og skape en akseptabel folketallsutvikling, er ei effektiv flyrute noe vi må satse på framover. Den avgåtte Solberg-regjeringen virker å ha gjort en dårlig jobb med å velge Air Leap som tilbyder på flyruta vår. I den sammenheng viser jeg til utallige presseoppslag og flere bekymringsmeldinger fra brukere av flyruta.

Det som imidlertid bekymrer meg aller mest, er flyselskapets måte å kommunisere med kundene på. Framfor å ta ansvar og sørge for en stabil leveranse, virker bortforklaringer og det å peke på andre som den eneste løsningen de har. Som ordfører i nabokommunen Os, støtter jeg ordfører Elgaaen i Røros. Tålmodigheten er slutt, kundene må settes i fokus – nå!

Det er tilbudet som i stor grad styrer bruken av ruta. Slik jeg ser det, sørger Air Leap nå i praksis for at stadig færre bruker flyruta, og da reduseres samfunnsnytten av å ha en flyplass betraktelig. Dette advarer jeg sterkt mot, og ber Samferdselsdepartementet ta grep. Det rimer dårlig med å ta hele Norge bruk.

Runa Finborud Ordfører i Os kommune

HV-soldat: Du er viktig!

av

Når Heimevernet nå fyller 75 år, er det på sin plass å rose HV-soldatene.

Av generalmajor Elisabeth Michelsen, sjef Heimevernet

Jubileet markeres blant annet med «uniform på jobben-dagen». I fjor var det mange soldater som kledde på seg HV-uniformen og dro på sin sivile jobb eller studiested over hele landet. 

Jeg vil at soldatene i Heimevernet skal bære sin uniform med stolthet, og håper «uniform på jobben-dagen» vil vise arbeidsgivere, kollegaer, venner, familie, medstudenter og andre innbyggere i landet at HV er en del av den nasjonale beredskapen og på den måten få anerkjennelse for den innsatsen de gjør som HV-soldater. 

Og for en innsats våre soldater har vist gjennom 75 år. Den det har kanskje vært spesielt synlig den siste tiden med måten Heimevernet har bistått samfunnet under korona-pandemien. Jeg har selv besøkt soldater på de mange grensestasjonene HV har bistått politiet med grensekontroll og latt meg imponere over den innsatsen som   er lagt ned. Mange av de som var permittert fra sine sivile jobber, meldte seg frivillig til tjenesten. 

Jeg synes HV-soldat i Nord-Hålogaland heimevernsdistrikt (HV-16), Tom-Erik Larsen, oppsummerte det veldig fint da han på kort varsel kunne møte til grensekontroll på Bjørnfjell i Nordland fylke: «Jeg synes det gir mening å være med på dette oppdraget. Nå kan vi vise frem at HV kan brukes ved en nasjonal krise. Samtidig er det spesielt å få være med på å bekjempe et farlig virus. Kanskje vi kan begrense smitten og dermed berge noens liv med å stå her på grensen», sa Larsen – og jeg kunne ikke være mer enig.

Også under det tragiske raset på Gjerdrum fikk Forsvaret, og da spesielt Heimevernet, vist for en fantastisk organisasjon vi er og hvor flinke soldater vi har. På kort tid stilte Heimevernet med personell som blant annet støtte politiet med arbeidet som ble gjort i timene og dagene etter skredet som dessverre tok ti menneskeliv.

En historie som har rørt meg i den saken er HV-soldat Kenneth Løwe. Bare noen timer etter at raset hadde gått 200 meter fra hans eget hus, stilte han opp sammen med innsatsstyrke Derby i Oslo- og Akershus heimevernsdistrikt (HV-02) for blant annet å hjelpe sine nærmeste naboer i en fortvilet situasjon.

Det siste halvåret har aktiviteten i Heimevernet igjen tatt seg opp, med årlige treninger og kurs i hele landet. HV-soldater har gjennomført nødvendig trening og oppfriskning av militære ferdigheter for neste gang å kunne bidra for Norge dersom situasjonen krever det.

Nå skal vi feire at HV er 75 år og det gjør vi blant annet med «uniform på jobben-dagen» 6. desember. Jeg håper flest mulig av dere blir med på dagen for å vise frem at vi er 40.000 soldater og befal spredt over hele landet og at vi tilhører alle samfunnslag og yrkesgrupper.

Overalt – alltid!

Hel stilling og bedre psykisk helse

av

Leserinnlegg fra Mikkel Sibe – Senterungdommen:

Med hurdalsplattformen ble det klart hva den nye regjeringen skal jobbe for å oppnå de neste fire år. Senterungdommen har jobbet gjennom, og fått mange gjennomslag i denne plattformen. Dette er blant annet gjort på punkter som psykisk helse og arbeidsliv. Blant annet skal vi sikre at unge under 30 år som står utenfor arbeid, raskest mulig får tilbud om jobb, utdanning eller kompetansegivende opplæring, samt at de gjennom flere ungdomsteam og ungdomsveiledere blir sikret tett oppfølging. Vi fikk også gjennomslag for et psykisk helseløft, noe som innebærer å fjerne egenandelen for pasienter til og med 25 år for behandling i offentlig psykisk helsevern.

Dette er store gjennomslag, som vil sikre at unge blir bedre ivaretatt i samfunnet. Det er de unge som er fremtiden, og det er nå vi må ta et grep slik at de blir sikret støtte tidlig i livet. Vi må ha et system som raskt tar tak i ungdom som står utenfor, gir dem psykisk helsehjelp for de som trenger det, og gir dem mulighet for fast og trygg inntekt.

Vi kunne lese for en kort stund siden at det var utlyste stillinger med 3% engasjement. Hvordan skaper dette gode rammer for fast og trygg inntekt? Hvordan gjør dette at ungdom føler seg sett og hørt? Dette skaper kun utfordringer, vanskeligheter og en ustabilitet. Sånn kan vi ikke ha det. Vi må ha systemer som plukker opp hver og en, ser hvert et behov, og sikrer god psykisk helsehjelp til unge. For det er de unge som er fremtiden.