Leserinnlegg

Leserinnlegg fra Guri Heggem:

Flyrutene som binder vårt langstrakte land sammen er svært viktig infrastruktur, nesten like viktig som buss og trikk i tettbygde strøk. Luftfart gir næringslivet muligheter, bidrar til verdiskapning i reiselivet og bolyst ved at avstander minskes for folk i by og distrikt. Men det forutsetter at rutetilbudet er godt nok, anbudet må inneholde gode og gjennomtenkte løsninger! 

Kommunestyret i Røros behandlet før sommeren en sak om fremtidig utvikling av arbeidsplasser i regionen. Fast tilgang på god samferdsel, inkludert flyrute, er svært viktig for fremtidig bosetting og utvikling av arbeidsplasser i Rørosregionen. Røros Senterparti mener at vi har store muligheter til å bli et attraktivt bosted for mange etter pandemien, da hele omlandet til flyplassen vår har mye å by på. Men – da må tilbudet henge med. Vi må ha samme service på flyruten til Oslo, som lignende ruter andre steder i landet. Gjennomgående innsjekk av passasjerer og bagasje er en forutsetning for at dette skal fungere og være et attraktivt kollektivtilbud. 

Anbudet for flyruten Oslo – Røros for perioden 2020 – 2024 flys av flyselskapet Air Leap. Samferdselsdepartementet kjøper inn tjenesten, men utelot et sentralt og viktig punkt som sikrer størst mulig samfunnsnytte av flyforbindelsen – nemlig gjennomgående innsjekk av passasjerer og bagasje. Enkeltkunder, bedrifter og reiseliv virker å være samstemte i at det er en stor mangel, som må løses! I fjor sommer uttalte samferdselsminister Hareide, på spørsmål fra Senterpartiets Heidi Greni, at han var villig til å se på organiseringen av flyruten på nytt ved behov. Behovet virker å være der. Vi er også kjent med at Hareides eget departement satt som krav at det skal være gjennomgående innsjekk av passasjerer og bagasje til aktuelle innenlandske destinasjoner, etter at dette spørsmålet ble lagt fram for statsråden. 

Regjeringen har gjennom kraftige avgiftsøkninger siden 2013 gjort det vanskeligere å opprettholde et godt flytilbud i distriktene. Innretningen på avgiftene gjør at korte innenriks- flyvninger og flyvninger med mellomlandinger rammes langt hardere enn lange internasjonale flyreiser. Senterpartiet har i lang tid tatt til orde for en tiltakspakke målrettet inn mot norske flyselskap for å sikre norske arbeidsplasser og en levedyktig norsk luftfartsnæring. I NTP har vi foreslått å starte arbeidet med å tilpasse infrastrukturen på Avinors flyplasser til nullutslippsfly. 

Når vil Hareide sørge for at flyruten Oslo – Røros får den samme standard som andre ruter innenlands? «Vi jobber med saken» er ikke lenger et akseptabelt svar, når vil du rydde opp? Vi ønsker rask respons og innføring av gjennomgående innsjekk også på vår flyrute!

Guri Heggem

Røros Senterparti

8.kandidat Stortingsvalglista Sør-Trøndelag Valgkrets

Leserinnlegg skrevet av: 1. kandidat Maja Kristine Jåma, 2.kandidat Ole-Henrik B. Lifjell og 3.kandidat Lisa Marit Pentha-Stavsøien for NSR i sørsamisk valgkrets:

I våre fylker og lokalsamfunn utgjør vi en liten del av befolkningen, og mange av oss har kjent veldig på hva det vil si når vi for eksempel trenger samiskundervisning på skolen, samisk barnehageplass eller når reindrifta blir presset. 

Norske Samers Riksforbund (NSR) går til valg på at samer som trenger støtte skal få det av Sametinget. Derfor ønsker vi et sterkt Sameting med kapasitet til å kunne bistå. Vi vet godt hvor viktig den typen støtte er – fra kamper mot vindkraftverk på Fosen, for å bevare sameskolen i Hattfjelldal eller for å få et samiskspråklig tilbud i barnehagen. Vi mener at ingen skal måtte stå alene i det. 

Vi bor spredt i mange kommuner og tilbudet den samiske befolkningen har i de ulike kommunene varierer. Noen tar stort ansvar for samisk språk og er innlemmet i samisk språkforvaltningsområde. I andre steder er vi i god prosess om samarbeidsavtaler med bykommunene, slik som i Tråante. Vi opplever samarbeidet som godt når vi får på plass samiske barnehagetilbud, møteplasser og skilting av samiske stedsnavn. Sammen kan man finne gode løsninger som fremmer det samiske samfunnet. 

I andre kommuner er det mer utfordrende, særlig med tanke på arealinngrep i reindriftsområder. Når kommunene fatter vedtak som gjør det utfordrende for reindrifta, så kan vi ikke sitte stille i båten. I det sørsamiske området presses reindrifta ut av sine områder som følge av vedtak gjort i kommunene. Vi ser det gjennom vindkraftutbygginer på Fosen, Øyfjellet i Vefsn og Stokkfjellet i Selbu. Begrunnelsen er at de følger nasjonal politikk og er villig til å avsette arealer til det. Hva med de samiske innbyggerne, har de ikke rett til å opprettholde sitt livsgrunnlag?

I denne type saker, der samiske grupper kjemper mot både industrien, kommunen og nasjonale myndigheter, mener vi i NSR at Sametinget må stille seg sammen med dem. Når samer opplever urett på denne måten kan vi ikke ha et passivt Sameting. I et leserinnlegg fra Arbeiderpartiets kandidater til Sametinget har det vært påstått at det er aksjonisme. 

Om ikke vi som samiske folkevalgte støtter dem, hvem skal da gjøre det? Vi har vært ute blant folk i denne valgkampen og fått gode innspill på hva de mener er viktig. Det vi får høre er at de ønsker at vi skal stå sammen med dem.

Derfor vil NSR jobbe for et sterkere Sameting og vi mener at vår presidentkandidat Silje Karine Muotka har de musklene som trengs for å lede an det arbeidet. 

Vi vil støtte opp om de samer som trenger det. Fordi det er Sametingets oppgave, og fordi det er både riktig og nødvendig. 

Debattinnlegg fra Jon Lurås Stortingskandidat MDG Hedmark, Ask Lindal Stortingskandidat MDG Sør Trøndelag, Tommy Reinås Stortingskandidat MDG Nord Trøndelag og Karina Ødegård Stortingskandidat MDG Oppland:

Vi må tenke nytt om vi skal produsere maten vår på en måte som er bra for mennesker, miljø og dyr. 

25% av verdens befolkning har ikke tilgang på nok mat, og andelen øker i møte med klimakrisa og koronapandemien. Vi vet at vi står ovenfor en global klimakrise, men samtidig produserer vi i verden mat på en måte som utarmer jorda, ødelegger naturmangfoldet og bidrar ytterligere til global oppvarming. Det må vi snu og da skal vi se til Røros!

Matproduksjonen må være etisk forsvarlig og driftes i et evighetsperspektiv. God dyrevelferd, gode klimavalg og sikring av fruktbar jord og biologisk mangfold må ligge til grunn som rammer for all matproduksjon.

Selvforsyninga svekkes og effektiviseringsjaget går på helsa løs for bøndene, dyra og jorda. I vårt alternative jordbruksoppgjør satt vi en ny kurs for norsk matproduksjon.

i vårt alternative jordbruksoppgjør ga vi bøndene dobbelt så mye som de selv ba om!
Det er 3 ganger så mye som regjeringa tilbudte.

Vi vil redusere inntektsgapet mellom bønder og andre grupper og på sikt tette det helt. Vi skal ha en ny kurs hvor vi tar jorda i bruk for å sikre høyest mulig selvforsyning. Vi skal avslutte sentraliseringskursen og gi et særlig løft til små og mellomstore bruk. Vi skal også sikre at matproduksjonen er etisk forsvarlig og driftes i et evighetsperspektiv

MDG vil ha en statlig havarikommisjon for å finne ut hva som har gått galt med jordbrukspolitikken og hele verdikjeden. Vi foreslår også å flytte ansvaret for den samfunnskritiske jordbruksproduksjonen ut av næringskomiteen på Stortinget, og gjenopprette komiteen for landbruk som ble nedlagt i 1993.

Bondeopprøret som har oppstått roper et dramatisk varsko om arbeidspresset og den økonomiske situasjonen. Staten gjør likevel ikke noe forsøk verken på å svare opp inntektskravet som ligger i opprøret, eller ta tak i de strukturene som skapte situasjonen. Alt dette viser at utviklingen i jordbruket er på kollisjonskurs med Stortingets egne vedtatte mål når det gjelder matsikkerhet, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og et bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser

Vi kommer også til å innføre matkastelov og se på kjedemakta.

Gi oss tillit så skal vi være aktive bidragsytere til å bygge videre på prinsippet om å produsere «mat i takt med naturen», og videreutvikle alt det gode arbeidet som er gjort i Rørosregionen! 

Leserinnlegg fra Merika Jonassen:

Rovdyr, forvaltning og byråkrati truer livsgrunnlaget i reinbeitedistriktet (Svahken sijte), skriver Lokalavisa 05. august side 2. I distriktet er det 6 siidaandeler/ hushold. Det dramatiske oppslaget foranlediger et par bemerkninger. Nedenfor følger en oppsummering på produksjon m.m. Alle tall er hentet fra Landbruksdirektoratets hjemmeside under fanene Ressurs-regnskapet og Totalregnskapet. 

Antall tonn per år levert slakt: 

Til slakt 19/20: 

Tap til rovdyr 19/20: 

Oppsummert ser det ut til at rovdyrene dreper og spiser mer enn levert til slakt. Tapstallene kan likevel påvirkes av andre faktorer, f.eks. det totale antall dyr på beite, feil ved rapporteringen, værforholdene i kalvingstida, beitetilgangen før kalving, stress i forbindelse med tidlig kalvemerkingen m.v. Elgå er et av de få gjenværende distrikter i landet som ennå bruker en unødvendig dyrebelastende merkemetode. I tillegg kommer såkalte «privatslakt» som ikke registreres på samme måte som leveranser til offentlig slakteri. Merkemetoden fører dessuten til at mange kalver ikke blir merket. Disse slaktes til fordel for «heløringskassen» som er skattefri, jf skatteloven § 2-32. Offentlige tilskudd er blitt en stadig viktigere del av næringsgrunnlaget. Totalregnskapet s. 38 viser gjennomsnittlige inntektsoverføringer fra staten år 2019 på kr 268 000,- per siidaandel. Staten har dertil bidratt med slaktebuss til Mortensson/ og en Danielsen. Øvrige reineiere, inkl. nabodistriktene, leverer slaktet til Stensaas AS, Røros. Staten har bekostet gjerder og annet for å spare anstrengelser med voktingen, statlig kjøp av livdyr m.m. Systemet som sådant, samt byråkratiets støtte og bidrag til stadig større pengeoverføringer fra skattebetalerne, gjør at man neppe kan hevde at livsgrunnlaget er truet. 

Merika Jonassen – Tidligpensjonert reineier 

Leserinnlegg fra Hanne Hauge Kommunestyrerepresentant for Røros SV:

To ganger den siste måneden har jeg vært hos tannlegen. Et lite hull ble oppdaget på en rutinekontroll, og måtte fylles. Heldigvis for meg har jeg ikke større problemer med tannhelsen enn noen hull (og en noe irrasjonell og flau tannlegeskrekk). Jeg kunne derfor smile med alle tennene på veien ut, også etter å ha betalt regningen. 

Mange har mye større problemer med tennene enn et sjeldent hull, og trenger omfattende tannlegebehandling. Andre igjen lar vær å gå jevnlig til tannlegen for å slippe den økonomiske belastningen, og ender opp med store tannproblemer. Her snakker vi om utgifter som langt overgår fylling av et hull. 

SV går til valg på å fylle hullet i velferdsstaten. Vi har gode tannleger i landet vår, som gir svært gode tjenester til kundene sine. Men disse tjenestene må være tilgjengelig for alle! SV vil gjennomføre en tannhelsereform, slik at det ikke koster mer å gå til tannlegen enn å gå til legen. God tannhelse skal være for alle, uavhengig av familiesituasjon og økonomi. SV vil også innlemme kjeveortopedi i det offentlige helsetilbudet, og innføre regulerte priser på nødvendige kjeveortopediske tjenester.

Vi vil fylle hullet i velferdsstaten – for alle skal ha råd til å smile!

Hanne Hauge

Kommunestyrerepresentant for Røros SV

Leserinnlegg fra Stein Petter Haugen, leder Røros Senterparti:

Norge er et fantastisk land med fantastiske med innbyggere i både bygd og by. At det er bosetning både i by og land er viktig for å ha det fine landet vi er så glad i. Derfor må vi ha en politikk som gjør det mulig og attraktivt for folk og bosette seg ute i distriktene. God infrastruktur, beredskap, god eldreomsorg, gode skoler, barnehager, jobber og gode oppvekstmiljøer for barn og unge ute i distriktene er en forutsetning for bosetning for at det er folk i hele Norge. 

Landbruket er en viktig næring og sysselsetter mange mennesker ute i distriktene. Ikke bare sysselsetter den bonden, men et årsverk i landbruket generer en rekke andre arbeidsplasser. Alt fra slakteren, meieriarbeideren, tankbilsjåføren, butikkarbeideren og en rekke andre jobber er tilknyttet landbruket. 

Landbruket sørger også for at det er lys i glassene og at det er liv og røre i distriktene. Dette er viktig for bosetning og for distriktene i fremtiden. Kort sagt, Norsk landbruk er på mange måter en hovedpulsåre i mange lokalsamfunn rundt omkring i landet.

Norsk landbruk er også viktig i en beredskapssammenheng. Det at vi klarer og produsere nok mat selv og er i mest mulig grad selvforsynt er livsviktig Vi vet ikke når neste krise som vi har vært gjennom det siste 1,5 året kommer. Viktigheten av at vi har sterkt beredskapslager på både mat og smittevernsutstyr må være en sak som ikke kan prioriteres høyt nok.

For at vi skal klare og produsere nok mat er det noen grunnleggende ting som må på plass. For det første må det være noen som produserer maten. Derfor trenger vi en variert bruksstruktur på gårdsbrukene. Vi trenger store, små og mellomstore bruk. Alle er like viktig. Da må bonden få ordentlig betalt for det den enkelte leverer. Senterpartiet ser viktigheten av at det landbruk av hele landet og vil jobbe for at det blir en økonomisk jamstilling av landbruket og andre yrkesgrupper. Den skal ha en tidshorisont på 4-6 år. Råvarene prisene må økes. Bevilgningene over statsbudsjettet må brukes målrettet til de jordbrukspolitiske mål som markedsprisene ikke klarer og oppfylle. Vi vil også sikre bonden et avløsertilskudd som gjør at bonden også kan ta seg en velfortjent ferie på linje med andre yrkesgrupper. Dette tilskuddet må følge lønnsutviklingen som resten av samfunnet.

For det andre må det være matjord og produsere maten på. I dag står matjorda praktisk talt uten vern og bygges ned i stor skala. Vi må lære oss å verdsette matjorda i større grad enn i dag. Ikke bare for nåtidens bønder, men også for fremtidens bønder er det viktig at vi klarer å verne mere matjord. For å si det veldig enkelt. Ingen kan lage mat på asfalt. Matjord er en nasjonal ressurs og må derfor forvaltes nasjonalt. Hensynet til utbygging av industri, infrastruktur og boligeier må balanseres bedre opp mot hensynet til langsiktig matproduksjon. Mer matjord må dyrkes og mindre må bygges ned.

For det tredje må vi ha en mye mere aktiv utmarksbeite enn det vi har i dag. Utmarksbeite er viktig for å produsere mat, men også for og holde kulturlandskapet ved like. I dag har vi en situasjon der mange ikke tørr å slippe beitedyrene på utmarksbeite pga rovdyrskader og tapte beitedyr. Dette er en utvikling en ny regjering må snu. Vi trenger beitedyr overalt i hele landet. Derfor vil Senterpartiet flytte rovdyrforvaltningen fra klima og miljødepartementet over til landbruksdepartementet. Senterpartiet vil også at de regionale rovviltnemdene har rammer og verktøy som sikrer en effektiv forvaltning. Vi trenger at bonden føler en trygghet for at dyrene bonden slipper på beite kommer trygt hjem igjen fra beite. Og ha en aktiv bruk av utmarksbeite er viktig ikke bare i et matsikkerhet perspektiv, men også i et klimaperspektiv. Norsk kortreist mat som har vært på utmarksbeite er klimavennlig mat isteden for mat som har reist halve jordkloden før den kommer på din tallerken.

Til slutt vil jeg si at et strengt importvern er viktig for å opprettholde et levende landbruk. Importvernet er viktig for at vi også i fremtiden skal ha et norsk jordbruksvaremarked. Nye handelsavtaler som svekker importvernet og rammevilkårene for den norske landbruksproduksjonen skal ikke inngås. Vi må også utnytte handlingsrommet innenfor dagens WTO avtale som sier at det høyeste vernetoll, prosent eller kronetoll skal brukes til en hver tid. På den måten sikrer vi at vi fortsatt har et levende landbruk i Norge.

Som forbruker har du også en mulighet til å påvirke politikken. Tenk gjerne gjennom neste gang du er i butikken og skal et kjøttstykke, ost eller andre matvarer hvor det er produsert. Står valget mellom en Norsk ost eller en fransk ost så velg gjerne den norske osten. Det er ditt valg.

Mvh

Stein Petter Haugen

Leder Røros Senterparti