Leserinnlegg

Arbeiderpartiets vingling i spørsmålet om snøscooter på Røros

av

Leserinnlegg av Ask Ibsen Lindal, Hanne Feragen og Nora Selnæs

I lokalvalgkampen i 2019 sa ordførerkandidat Busch i Arbeidets rett 16.05.2019 at han er positiv til utprøving av skuterleder. På denne tiden var det stor motstand mot skuterleder på Røros, og sentrale folk i Røros Ap tok til motmæle mot Busch i leserinnlegget «Arbeiderpartiet bør si nei til snøskuterled» i Fjell-ljom 05.09.2019.

Deretter uttalte Busch at det var umulig å ta standpunkt til skuterleder før det forelå et konkret forslag for kommuneledelsen. Dette var en gjennomsiktig bortforklaring på at det var stor uenighet internt i Ap.

Nå sier altså Busch det motsatte av i 2019; at Røros Ap må foreta en grundig prinsippdiskusjon i forkant av at eventuelle konkrete forslag foreligger kommuneledelsen.

Alle politiske partier på Røros unntatt Arbeiderpartiet og Senterpartiet klarte å ta et gjennomtenkt og prinsipielt standpunkt til snøskutersaken i lokalvalgkampen i 2019, slik at velgerne kunne slippe valglistene ned i urnen basert på et informert valg. Røros Ap har store ressurser som det største partiet på Røros, så det er kritikkverdig at de ikke ga velgerne et løfte om hva de kunne forvente etter valget i 2019.

Det er på høy tid at Arbeiderpartiet tar en avgjørelse i spørsmålet om fornøyelseskjøring med snøskuter og lytter til den store motstanden mot skuterleder på Røros. 

Å etablere skuterleder er ikke forenlig med kommunale planer om bærekraft og reiselivets ønske om å kunne markedsføre stille natur. Røros trenger ikke at de fine nærområdene blir forstyrret av støy og forurensing. 

På MDGs landsmøte i slutten av mars skal nytt partiprogram vedtas, og det foreslås å stramme inn regelverk og praksis med å tillate motorferdsel i naturen, også for nyttekjøring. Dette forslaget støtter vi helhjertet. Vi ønsker minimalt med naturinngrep og forstyrrelser i naturen, og den mest nødvendige nyttebruken må forbeholdes de som trenger den i arbeid, slik som reindrifta.

Vilt dyreliv fortrenges fra alle kanter; skogshogst, utbygging av hyttefelt, kjøpesenter og enormt kostbare veiprosjekter som øker klimagassutslippene. Fornøyelseskjøring med snøskuter og vannskuter bryter opp dyretrekk og revir ytterligere slik at dyrearter dør ut i alarmerende hastighet.

Ferdselen til fots på naturstier har økt kraftig under pandemien, og tilretteleggingen i fjellet øker i takt med den. Vi må være oppvakte og varsomme, og la naturen være i fred innenfor det minimale arealet som er igjen av inngrepsfri natur. 

Ask Ibsen Lindal, førstekandidat til stortingsvalget for Sør-Trøndelag 

Hanne Feragen, leder i MDG Røros 

Nora Selnæs, ungdomskandidat til stortingsvalget for Sør-Trøndelag

Vann må brukes der det brenner

av

Leserinnlegg av Ivar Østby

Vi rørosinga e et fornuftig folkeslag, og vi forstår at vatn må dit det brenn. Selvsagt så er det aller best å brannsikre hele samfunnet, fra den minste grend til den mest folksomme gate, men akkurat nå er det altså Oslos gater det brenner i. Smittetrykket er økende, og vanlige folk, akkurat som deg og meg, gjør det de kan hver eneste dag for å kjempe mot pandemien. Lockdownen i Oslo har vart i månedsvis, og den kommer antageligvis ikke til å slutte med det første. Når vaksinene da endelig ankommer Norge er det et lys i enden av tunnelen for Norges hovedstad. 

Det er og et lys i tunnelen for alle andre kommuner og fylker; spesielt er det et lys i enden av en veldig lang tunnel for oss, folk flest. Selv er jeg i en noe utsatt gruppe som diabetiker, og gleder meg til å ta vaksinen. Likevel så er det så viktig å anerkjenne: Røros, og fellesskapet som iligger min vakre kommune, har stilt opp for meg. Tross at regjeringa har vært sen med å stenge grensene for importsmitte, har folk i hele fylket klart å holde smitten så lav at jeg trygt kan ferdes på dagligvarehandelen, i tråd med smitteverntiltakene. På grunn av tilliten vi har i samfunnet, og en god dose flaks, har jeg berget så langt. 

Akkurat nå er det mange som er i ferd med å ikke berge i Oslo. Selv om Oslo har håndtert smittesporing, smittevern og tiltak i verdensklasse, har man ikke lyktes så godt som man skulle ønske. Det er tungt for Oslobyggen, men de holder ut og gjør sitt beste i kamp mot pandemi. Da er det vår plikt, ikke som borgere, men som medmennesker, å stå i solidaritet med dem; for det er helt innlysende at de ville stått i solidaritet med oss. Jeg har sagt og skrevet før at det er typisk Trøndersk å vått ke’n hell på med, men jeg er like overbevist om at det er like typisk for oss Rørosinga å hjelpe de som trenger det; uavhengig av om det er på fest eller i pandemi. 

Man kan og se kynisk på det: Det er gunstig for landet om vi klarer å redusere smitte i Oslo, for det minsker drastisk risikoen for at smitten sprer seg videre ut i landet. Jeg er selvsagt enig med fagmiljøet, og skal ikke påberope meg å vite bedre enn noen smittevernsekspert.

Likevel, kjenner jeg at det er noe som veier enda litt tyngre enn fagmiljøene sin vurdering: 

Hva vi gjorde for hverandre vil huskes når pandemien er ferdig, og jeg vil at en Rørosing og en Oslobygg skal kunne se hverandre i øynene når brannen er slukket og være enige om at man gjorde sitt beste. For, med mulig unntak av enkelte ordførere i Molde, så er jeg helt sikker på at det viktigste for folk flest er å beseire pandemien så fort som mulig og med minst mulig tap av liv. For hver dag som går kommer vi nærmere å være der, men det tar tid. Nå må vi heve oss over enkeltpolitikere som prøver å score billige politiske poeng på å spille by mot land og sikre at vi knuser pandemien, hand i hand. 

Jeg tenker med glede mot den dagen vi kan erklære pandemien overvunnet, og igjen kan ta fatt på å bygge det Norge vi ønsker å bo i. Mange sår må få tid til å gro, og mange arbeidsplasser må igjen skapes; men sammen er vi sterke, og sammen skal vi klare også dette. 

Ivar Østby, Medlem i Landstyret i AUF og Fagligpolitisk ansvarlig i AUF i Trøndelag

For ordens skyld: Ivar Østby er sønn av Tove og Tore Østby i Rørosnytt.

Boligtomter, barnehage og helhetstenking

av

Leserinnlegg av Kjell Magnus Krog

Byggeklare boligtomter har vært en stadig tilbakevendende utfordring i Røros kommune.

Nå har kommunen initiert ekspropriasjon av tomter i Gjøsvika. Fra Høyres side er ekspropriasjon et virkemiddel som bør brukes ytterst sjeldent. Det er en inngripen i råderett over egen eiendom som Høyre prinsipielt er imot.

Det spesielle i dette tilfellet er en grunnleggende mangel på dialog. Så fremmer Røros kommune varsel om ekspropriasjon nærmest på vegne av Røros Tomteselskap AS, som kommunen eier 60% sammen med RørosBanken (40%). 

Dette skjer samtidig med at det nå er andre områder hvor private eiere vil regulere og legge ut tomter. Jeg vil blant annet peke på områder mot Gullikstad/Orvos og områder i Vola, som vil egne seg ypperlig, og som vil dekke behovet for boligbygging i overskuelig framtid med den etterspørsel etter tomter det har vært de siste år.

For å tiltrekke oss nye innbyggere og arbeidsplasser er bolyst et begrep som pekes på som viktig, og som innebærer et variert tilbud av boenheter; eneboliger og leiligheter. 

Barnehage

Boligbygging i nevnte områder tilsier også at en ny barnehage bør legges i disse områder. 

Røroskommune har behov for, og har vedtatt bygging av ny(e) barnehage(er). Av ulike grunner, men spesielt planprosesser har dette tatt tid. Nå har det kommet et innspill om bygging på/ved Verket, som Røros kommune synes å ha funnet svært interessant

Etter min mening er dette en dårlig ide. 

Verket, eid av Røros kommune 73%, Røros Vekst AS 19%, Ren Røros AS 5% og Coop Midt Norge SA 2% skal, etter min mening ikke være en kommersiell aktør som skal bygge og leie ut barnehage til Røros kommune.  Jeg har trodd at Gymbygget, senere Verket, var bygget for å huse idrettslige aktiviteter. Det underbygges i vedtektene hvor det står»… utvikle, bygge og eie et kombinasjonsbygg i hovedsak for et mangfold av idrettsaktiviteter. Sekundært, og unntaksvis, kan eiendommen benyttes til ulike næringslivsarrangementer».

Jeg må minne om at bassenget som var i Gymbygget er nedstengt, og at alle unger i Røros kommune blir fraktet til Os for å få pålagt svømmeundervisning, jfr Læreplan-97 og kompetansemål.

Å få på plass et nytt og moderne svømmeanlegg må være Verkets prioritet framfor barnehageutbygging.

De trafikale forhold i området diskuteres til stadighet (skole, barnehage, industri (Flokk og Kjellmark), og er langt fra optimale. Nå har man en mulighet til å trekke barnehagetrafikken ut av området. Ikke la den gå ifra oss.

Hvilke andre områder for bygging av ny barnehage jobbes det med nå? For meg synes det slik at når det nå har dukket opp et alternativ, hopper kommunen på det nærmest uten å tenke konsekvenser og alternativer. Vi vet også at det er billigere å bygge og drifte en stor barnehage i stedet for to mindre. Administrasjonen i kommunen har under budsjettbehandlingen presisert at det da fremdeles var mulig å tenke en stor barnehage. 

Jeg mener at dette må være riktig ut fra kommunens anstrengte økonomi. 

Jeg er imidlertid redd for at det blir argumentert med at nye forslag nå hindrer framdrift og utsetter bygging. Det er meget mulig, men det er viktigere at vi tar de riktige beslutninger mht beliggenhet, økonomi og hva som vi tror vil være riktig på lang sikt. 

Oppsummert:

  • Stopp ekspropriasjon av arealer i Gjøsvika
  • Legg til rette for boliger i Vola
  • Bygg en stor barnehage i stedet for to mindre
  • Bygg barnehage i Vola
  • Planlegg svømmehall ved Verket

Tenk helhet og fram i tid!

Kjell Magnus Krog

Kommunestyrerepresentant Røros Høyre

GÆMHPOE JÅERHKIEMINIE – KAMPEN FORTSETTER

av

Leserinnlegg fra Gaebpien Hilde Marie Danielsen. Sv Samepolitisk råd / Røros Sv / 2 Kandidat stortingslista for Trøndelag Sv, valgkrets sør:

Slagord som « fitta er mi og ikke Erna sin sjakkbrikke» er en av mange slagord som er blitt brukt i kvinnekampen.

Dette slagordet kan kanskje virke ganske brutalt for noen.
Men jeg mener at slike slagord trenger vi! Vi må våkne! Vi må gå hardt til verks for å nå frem, også i 2021.

Derfor er dagens kvinnekamp like viktig å ha på dagsorden.
Vi har ennå en god del kamper å kjempe, både for og faktisk imot.
Vi har sett at dagens regjering har satt kvinner tilbake i sin førende politikk.
Det må vi kjempe imot.
Vi ser at vi ennå ikke er i mål med flere kvinnekamper, som feks.likestilling og likelønn, det må vi kjempe for.

Kvinnehelse har lenge hatt en lav status. Vi mangler kunnskap om kvinnens helse. Vi trenger forskning. Vi trenger bedre diagnostisering og behandling av lidelser som særlig rammer kvinner. Vi vet at dersom kvinners helse er dårlig,så har det ringvirkninger langt utover den enkelte kvinne.
Det berører også store felleskap,både sosial, kulturelt og økonomisk.

Norges kvinner, vi har det bra?
Ja vi har det bra, men ikke bra nok!

Våre formødre har kjempet og tråkket opp stien for oss fram til idag.
Idag er det vi som skal tråkke den videre for vår fremtids jenter og kvinner.
Full av respekt og takknemlighet til alle dere som kjemper for kvinner og jenter idag og for de som kjempet før oss.
Verden trenger dere alle. Feminisme er en styrke for verden!

«There can be no peace without women» pryder det på en vegg nede i Kabul.
UNICEF Norge kan melde: «hvor langt har vi kommet når millioner av jenter går glipp av utdanning på grunn av mensen?»

Globalt idag ser vi det jeg vil kalle en slagmark av jenter og kvinners rettigheter.
Jenter blir drept,voldtatt og kjønnslemlestet brukt som et våpen i krig.
Kvinner utestenges fra den offentlige samtale, utdanning får de ikke, de giftes bort som barnebruder, og brutale tall som 300.000 kvinner dør hvert år på grunn av komplikasjoner under svangerskap/ fødsler eller under ulovlige aborter.
Dette er noen av de eksempler på at vi trenger å rette blikket også globalt!

Vi kunne lese på Nrk i går at urfolket i Peru er blitt brutalt tvangssterilisert fordi de er av «feil» folk.
De ble overfalt av statsmakten på offentlige kontorer, dopet ned, tvangssteriliserte i uhygieniske forhold som igjen førte til infeksjoner og noen døde.
Dette fordi de ikke skulle få lov til å føde flere barn på bakgrunn av sin kulturelle levesett som urfolk!
Urfolk verden over står ennå i kamper, kamper for retten til sin eksistens som urfolk!

FN`s bærekraftmål nr 5 skal sikre likestilling mellom kjønnene innen 2030.
Jeg må være så ærlig å si at det tror jeg ikke er realistisk, satt i perspektivet vi har idag og det vi vet og ser idag i 2021.

Derfor trenger vi denne dagen, 8. Mars, vår internasjonale kvinnedag!
La oss alle stå sammen i solidaritet for alle kvinner verden over!

Lahkoe nyjsenebiejjine njoktjen 8.b.!
Gratulere med Kvinnedagen 8. Mars!

Jijnh heelsege / vennlig hilsen
Gaebpien Hilde Marie Danielsen. Sv Samepolitisk råd / Røros Sv / 2 Kandidat stortingslista for Trøndelag Sv, valgkrets sør.

Gi trønderske kvinner hele, faste stillinger nå

av

Leserinnlegg av Jakob H. Tidemann

Deltidsarbeid rammer økonomisk og det går utover den enkeltes frihet. Et viktig prinsipp for AUF i Trøndelag er muligheten til å leve frie liv. Det gjør du ikke dersom du er nødt til å sette livet ditt på vent fordi du må jakte ekstravakter for å få endene til å møtes.

Det er en kjensgjerning at det er flest kvinner som jobber deltid. Bare i Trøndelag jobber over dobbelt så mange kvinner som menn deltid. I anledning kvinnedagen ønsker derfor AUF i Trøndelag å løfte viktigheten av at trønderske kommuner prioriterer arbeidet med å få flere inn i hele, faste stillinger. Heltid er en av de viktigste sakene for Arbeiderpartiet i forkant av valget i høst og det er en viktig sak for oss i AUF.

I Røros kommune jobber 47,9% av kvinnelige arbeidstakere deltid, i alle sektorer. Med andre ord har vi en stor jobb foran oss når det gjelder å få flere kvinner inn i hele, faste stillinger.

Å prioritere hele, faste stillinger er også et økonomisk spørsmål for kommunene. Helst skulle vi sett at dagens regjering gjorde mer for å få flere, og da særlig kvinner, inn i 100% fast stilling. Det gjør de ikke. Derfor trenger vi en ny Arbeiderpartiledet-regjering i høst.

Vi har forståelse for at ikke alle ønsker å jobbe i 100% stilling. Dessverre er det slik at deltid avler deltid, slik at en 80% stilling for noen vil bety 20% stilling for noen andre. Røros AUF håper derfor at Røros kommune går gjennom hvilke faktorer som bidrar til at enkelte ønsker å jobbe i deltidsstillinger. I tillegg oppfordres kommunen til å se på muligheten for å slå sammen mindre stillingsprosenter, slik at de som ønsker det på sikt kan få tilbud om 100% fast ansettelse.

Jakob H. Tidemann 

Leder, Røros AUF og Fylkesstyremedlem, Trøndelag AUF

Noe så viktig burde markeres bedre

av

Leserinnlegg av Malin Østby

Flagget opp på 8. mars!

8. Mars er en viktig dag for meg, og mange kvinner og menn på Røros, i Norge, og over hele verden. Ikke bare fordi jeg er en jente er dagen viktig for meg men for å støtte opp de tøffe, sterke og modige kvinnene og mennene som har kjempet for at de selv og de neste generasjonene skal ha en lik framtid, ha de samme mulighetene, og et bedre liv uavhengig av kjønn. Det at kvinner i Norge i dag kan stemme, få bra utdanning og få bedre lønn har vi dem å takke. Nei vi er ikke helt i mål, men det er derfor vi må fortsette å markere den dagen her, minne hverandre på hvor viktig Kvinnedagen er, hvor viktig feminisme er. 

Selv om samfunnet vårt har forandret seg, er det kvinner over hele verden i dag som blir undertrykt, nektet å stemme, nektet å kjøre bil, nektet utdanning, nektet å ta abort, nektet å være sammen med dem den elsker, sett ned på i alle sammenhenger og slengt skjellsord etter seg. Det er land kvinner har levd sånn i generasjon etter generasjon, det er kvinner som lever i et bedre samfunn som Norge, men selv de beste landene med de beste rettighetene er ikke perfekt. Jeg ser det som viktig å huske hvor mye kvinner har vært igjennom bare for å stemme, gå på skole, bestemme sin egen fremtid og bestemme over sin egen kropp. 

Feminisme handler om at kvinner og menn skal stå helt likt uansett hva. Uten hadde samfunnet falt sammen. Norge og verden trenger både kvinners og menns kompetanse for å nå målene våre. Jeg vet at AUF vil kjempe til vi har krysset målstreken men flere må også kjempe. Akkurat derfor burde Røros kommune være med på å markere Kvinnedagen, ved å heise opp flagget markerer vi stolthet og viktigheten bak denne dagen.

Det er altfor mange forskjeller i mellom kvinner og menn fortsatt den dag i dag. Den du er skal ikke påvirke fremtiden din. Selv om du ikke ble det “rette” kjønnet skal du kunne få den utdanninga du vil, den jobben du vil, kunne elske hvem du vil og leve som du vil.

Det er liten tid vi har for å redde kloden vår og for å finne nye og bra løsninger på problemet. Samtidig må vi passe på så alle skoler har de beste tilbudene. Arbeidsplassen har bra arbeidsforhold, og at vi får skapt nye grønne arbeidsplasser. Vi må fortsette å være aktive i internasjonal politikk så hele verden kommer i bedre balanse. Vi er bare mennesker. Vi er ulike, men fortsatt så utrolig like. Vi må stå sammen for å beholde det vi har, men også gjøre samfunnet og menneskers liv enda bedre og mer likestilt.

Jeg vil anbefale alle, alle kommuner å flagge 8. mars, på den måten kan vi vise andre kommuner og fylker at dette her er viktig for oss, og påvirke land der kvinner fortsatt ikke kan stemme og ha samme rettigheter som menn. Der arbeidsforhold er dårlig, og der ikke mange barn får utdanning. Vi må vise alle som har kjempet for kvinners rettigheter, men også vise at de opp igjennom tidene ikke har kjempet forgjeves. Vi må vise at vi vil fortsette kampen. 

I noen land kunne jeg kanskje ikke skrevet dette innlegget. Fordi jeg er født jente. Jeg kunne vært født i et land der kvinner ikke har lov til å ha meninger, et land der kvinner ikke får lov til å kjøre bil. Et land der jeg ikke får bestemme over min egen kropp, et land der jeg ikke har tilgang til bind og tamponger. Men jeg vant lotteriet, jeg ble født i Norge, jeg har lov til å bruke stemmen min og det er nettopp det jeg gjør.

Som en stolt AUF-er og feminist vil jeg at vi skal flagge den 8. mars, som de gjør i Trondheim, Tyskland, Russland og mange andre byer og land. Det er faktisk et fåtall av land i norden som flagger på Kvinnedagen, som Sverige og Finland. Vi kan bli en inspirasjon hvis vi flagger 8. mars også her i Norge, også her på Røros. 

Kvinnedagen burde markeres mer tydelig og læres mer om på skolen, og ikke minst flagges for hvert eneste år for at vi ikke skal glemme. Den 8. mars er ikke bare en hvilken som helst dag, det er Kvinnedagen. En viktig dag for meg, deg og mange flere over hele verden. Så la oss flagge for feminismen, for de kvinnene som blir undertrykt, og ikke får bestemme over sitt eget liv, sin egen kropp. La oss vise at vi bryr oss, og står på deres side. Vise at vi ikke vil gi oss før kampen er vunnet. La oss innføre bare en flaggdag til, la oss flagge på Kvinnedagen! 

Malin Østby, styremedlem i Røros AUF 

Til orientering: Malin Østby er datter av Tove og Tore Østby i Rørosnytt.

FN-konvensjonen om funksjonshemmede sine rettigheter må bli norsk lov

av

Leserinnlegg fra Hilde Danielsen og Christian Elgaaen:

9. mars skal igjen vår tids viktigste likestillingssak opp i Stortinget. La det bli siste gang. 

Convention on the Rights of Persons with Disabilities (CRPD) er FNs konvensjon om personer med funksjonsnedsettelser sine rettigheter. CRPD er ikke en del av norsk lov i motsetning til Kvinnekonvensjonen, Barnekonvensjonen og konvensjonen mot rasediskriminering.

CRPD inneholder ikke særskilte rettigheter, men skal sikre at personer med funksjonsnedsettelse får innfridd menneskerettighetene sine på samme måte som alle andre. FNs mål med CRPD er at personer med funksjonsnedsettelse skal kunne leve selvstendige liv og kunne delta fullt ut på alle livets områder. Kampen for CRPD handler i bunn og grunn om at alle i Norge skal ha retten til å leve likestilte og gode liv.

SV har ved flere anledninger fremmet forslag om dette i Stortinget, men har dessverre blitt stemt ned hver gang. Høsten 2020 gjorde SV det igjen, og saken skal stemmes over 9. mars. SV har bedt regjeringen inkorporere FN-konvensjonen i menneskerettsloven, for å gi konvensjonen forrang i norsk rett. Organisasjoner for og av personer med funksjonsnedsettelse har ved gjentatte henvendelser til Stortinget pekt på urimeligheten av at Norge ikke har inkorporert FN-konvensjonen i menneskerettsloven, i motsetning til flere andre land. Norge er rett og slett en sinke på området. 

Dette kan i seg selv tolkes som diskriminering av personer med funksjonsnedsettelse. Det vil derfor være viktig at Norge, i likhet med andre nordiske land, gir personer med funksjonsnedsettelse samme rettsbeskyttelse som andre. En av forutsetningene for at Norge skal oppfylle menneskerettighetenes krav om å sikre likestilling for mennesker med funksjonsnedsettelser er at målgruppen har samme rettsposisjon som andre og likestilles på alle områder.

Vi håper og forventer at Stortinget støtter SVs forslag denne gangen.

Hilde Danielsen

kommunestyrerepresentant og stortingskandidat Røros SV

Christian Elgaaen

varaordfører og leder Røros SV

By og bygd

av

Leserinnlegg fra nestleder Industri- og Næringspartiet,  Trøndelag, Gunnar Hofstad:

Det pågår en stadig kamp om offentlige midler, hvor disse bør prioriteres og debatten mellom by og bygd går i de ulike medier.

Jeg har merket meg en tendens til at tilhengere av urbanisering og fortettning, oftere og oftere føler de må forklare bygdenorge, at de reelle verdiene ikke lengre skapes i distriktene, men derimot inne i de største byene våre, og da Oslo i særdeleshet.

Liketil de to gladguttene Ole-Martin Ihle,  og Nils Brenna, redaksjonsmedlemer i humor- og vitenskapsprogrammet Brille på TVN følte det var på sin plass å fortelle verden hvordan ståa virkelig er.

Videre så har Gunnar Stavrum, (adm dir. i Nettavisen)

Og Mats A Kirkebirkeland (Høyre) også utrykket sine bekymringer rundt samme tema.

Sistnevnte argumenterer med blandt annet, at man ikke kan tilskrive Olje og gass til distriktene,  da sokkelen ikke hører til noe distrikt.

Elektrisiteten produseres riktignok i distriktene, men konsumeres i Oslo og andre storbyer. Og distriktene tapper verdier ved å få subsidiert lavere strømpriser.

Fisken, – Han bekrefter at den riktig nok hentes opp langs kysten, Men viktigst – De finansielle og juridiske tjenestene, samt salg utføres fra byene.

Skogvirke – jo, her ligger Oslo og Akershus med høyest fylkesfordelt bruttoinntekt.

Mineraler og malm. – Kan ha potensiale,  men er ubetydelig. Også her trekkes det frem at det er byene som er forbrukere.

Turisme – her er også Oslo den klart foretrukne delen av landet å besøke, begrunnet med antall gjestedøgn.

Så oppsummerer den opprinnelige Bergenseren, at «han selv har flyttet til Oslo, og angrer ikke»

Gunnar Stavrum i sin tur, bygger mye av sin argumentasjon på at bygdenorge rett og slett er iferd med å dø ut, det bor snart kun pensjonister der, ungdommen har flyttet ut, og det er etterhvert alt for kostbart å subsidiere utkant-Norge med 40-50 milliarder pr år i støtteordninger.

Dessuten, så virker det i Stavrums hode, helt feil å bruke alle disse milliardene på å subsidiere folk som alikevel ikke ønsker å bo der, og snart alikevel dør ut.

For å bekrefte alvoret i situasjonen, så påpeker han at ikke en gang innvandrere ønsker å bo der lengre.

For å sette tallet 40-50 milliarder i kontekst,  sa tilsvarer dette Oslo sin forventede kommunale gjeld i 2021.

De udiskutable og overbevisende tallene, som viser brutto nasjonalprodukt pr. innbygger, skal være det trygge fakta å lene alle disse synspunktene på.

Og der kjære overnevnte skribenter, der bør dere virkelig tenke dere om.

For, jeg er helt sikker på at dere også forstår hva disse tallene sier dere.

Og det er intet annet, enn at alle våre ressurser megles,  styres, forsikres og finansieres i stor grad i Oslo.

Men, de hverken finnes, hentes, produseres eller foredles i deres kjære by, og vår alles hovedstad.

Så, om tall og ressurser skal balanseres, så er det desentralisering som er svaret på den økonomiske korrigeringen.

Jeg er helt med, på at urbanisering og stordriftsfordeler ved å sentralisere kan ha, og har økonomiske fordeler.

– Men man må også huske å legge inn utfordringene (integrering, miljø, kostnad og tilgjengelighet på bolig, håndtering av pandemier, sikkerhetsmessig sårbarhet, mangel på egne ressurser, kriminalitet mm.)

Jeg er også inneforstått med at enkelte administrative funksjoner kan ha nytte av å samles.

– Men, som den pågående pandemien har lært oss, i mye mindre grad enn vi trodde.

Samt at tidene her har faktisk endret seg i retning av at vi kan administrere mere spredt.

Jeg har også forståelse for at ungdom trekkes inn til byene, grunnet bedre sosiale tilbud,  utdanning,  jobb og urban tilværelse.

– Men, må huske på at dette er en konsekvens av at arbeidsplasser forsvinner fra bygdene, og derved sosiale tilbud (altså en forsterkende effekt)

Etter mitt hode, så finnes det ikke enten eller. Men, omvendt proporsjonalt i forhold til de tidligere overnevnte herrers påstander.

Byene er faktisk helt avhengig av distriktene,  i mye større grad enn hva bygden er av byen.

Gunnar Hofstad

Nestleder Industri- og Næringspartiet,  Trøndelag

Kulturminner slår natur for norske turister

av

Leserinnlegg av Tor Anders Bekken Martinsen

NRK meldte tirsdag 2. mars at det er kulturminner norske turister er ute etter! Landslaget for lokalhistorie synes dette er kjempespennende, og vi håper Visit Norway også tar med de frivillige historielagene idet de nå skal legge mer vekt på kulturminner! Rundt om i hele landet formidler våre medlemslag rotekte kultur – det være seg norsk, samisk eller kvensk lokalhistorie. De legger til rette for at du og jeg kan ta del i en liten bit av landet vårt og se det store i det lille. 

Takket være prosjektet «Kulturminne i kommunen» i regi av Riksantikvaren får lokale kulturminner- og miljøer økt oppmerksomhet og anerkjennelse. Og nå har vi også en undersøkelse som viser at dette er noe folk virkelig vil se og oppleve! Selvsagt kan du også få deg en god trimtur, de aller fleste historielag arrangerer vandringer i lokalmiljøet. Folkehelse med en særdeles lav terskel, og du vil helt garantert få fantastiske selfie-motiver!

Det drives det en aktiv og utadrettet virksomhet – fra Birkenes bygdemuseum i Agder, til Sámiid Vuorká-Dávviriid musea i Karasjok, fra Asker og Bærum historielag på Østlandet, til Skudenes historielag på Karmøy. Disse er bare noen eksempler blant hundrevis av frivillige som nedlegger tusenvis av dugnadstimer for at nettopp du kan få oppleve lokal historie. De viser frem og formidler håndverkstradisjoner, legger til rette for kulturstier, de kan fortelle deg om kystkultur og innlandsfiske, om hvordan det egentlig var på skolen for hundre år siden, ja, alt levd liv formidles av historielagene.

Alle disse lokalhistoriske formidlerne trenger besøkende så snart det blir mulig – etter en lang periode hvor smittevernet har måtte gått foran, håper vi nå at ikke bare de store institusjonene får oppmerksomhet. Legg gjerne turen innom et lokalt kulturminne i sommerferien. Støtt opp om ditt lokale historielag og bygdemuseum, bli kjent der du er og la deg overvelde av kunnskap og positive lokalhistoriske impulser.

Tor Anders Bekken Martinsen

Generalsekretær

Landslaget for lokalhistorie

Respons- og beredskapssenter

av

Leserinnlegg av Rob Veldhuis

I budsjettet for 2021 som er vedtatt av kommunestyret i november 2020 er det satt av investeringsmidler til realisering av et Respons- og beredskapssenter. Dette er noe som er veldig viktig i mange sammenhenger. Innholdet i bygget og ikke minst de som jobber der, trygger oss i lokalsamfunnet. I tillegg er det tenkt etablert en del funksjoner og tjenester som skal heve kvaliteten på driften av Øverhagaen Bo- og velferdssenter og hjemmetjenesten, og samtidig gjør den mer effektiv. 

I mange år har det blitt snakket om realisering av respons- og beredskapssenteret. Av ulike årsaker ble det forsinkelse på forsinkelse på tross av at kommunen over lang tid har vært kjent med påleggene fra Arbeidstilsynet på eksisterende bygg når det gjelder det fysiske arbeidsmiljøet. Det kommer da vel ikke som en overraskelse at etter flere utsettelser og dispensasjoner Arbeidstilsynet nå har varslet mulig tvangsmulkt.

Da nytt respons- og beredskapssenteret ble debattert i budsjettsammenheng, fikk vi vite at entreprenøren med vinnende anbudet var valgt og at samhandlingsfasen for å finne gode tekniske løsninger skulle settes i gang umiddelbart etter budsjettvedtaket i november 2020. Formannskapet skulle få en orientering om utseende og innholdet av bygget i månedsskiftet januar-februar. Dessverre har dette ikke skjedd, noe som har ført til at vi lokalpolitikere verken har sett eller hørt hva bygget faktisk skal fylles med. 

Er det kun funksjoner og tjenester som er lovpålagt som får plass der, eller er det funksjoner og tjenester som Røros kommunen strengt tatt ikke trenger lenger? Jeg tenker da for eksempel på kommunen sitt eget bilverksted, skal det reetableres i nybygget? Og til hvilken pris i så fall? Behovet for et slikt verksted er kanskje ikke lenger tilstede siden flere og flere biler leases i kommunen. 

Det jeg er redd for er at vi lokalpolitikere vil bli satt ut av spill i denne saken.  Orienteringen har latt vente på seg og samtidig nærmere det seg Arbeidstilsynets frist. Sannsynligvis vil det føre til at vårt politiske handlingsrom blir betydelig innskrenket. Noe som virkelig bekymrer meg! Særlig når jeg vet at vår politiske møtekalender bydde på mange muligheter for både orientering og debatt. Men dessverre ble det heller valgt å avlyse et arbeidsmøtet i planutvalget/formannskap 4. februar på grunn av at behovet ikke fantes for et slikt møte. 

Er det bare jeg som ikke forstår dette?

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.