Kronikk

Elektrifisering det beste svaret

av

Kronikk av Rune Jørgensen

Rørosbanen har fått en god del oppmerksomhet i sommer, og det er bra.

Selvsagt er det ikke moro å lese om badstulignende forhold i vognene, passasjerer som må stå over lengre strekninger og busser som kommer sent og kjører sakte – om de i det hele tatt dukker opp. Men det er gøy å registrere at lokale politikere fra mange partier engasjerer seg for at tilbudet må bli bedre!

Jernbaneforum Røros- og Solørbanen og Regionrådet for Fjellregionen, som jeg har det administrative ansvaret for, har i mange år arbeidet for flere togavganger både til og fra Trondheim og Hamar. Dette har ikke gitt nevneverdige resultater, og den viktigste forklaringen er mangelen på elektrifisering.

Sammen med NSB (nå Vy) er det mange år siden vi laget tidtabeller som ville gi et bedre tilbud. Dette har dessverre ikke vært mulig å gjennomføre. Hovedbegrunnelsen er at det ikke er materiell å sette inn for å løse denne utfordringen. Jeg tror det nå er om lag 10 år siden sentrale folk i NSB sa at det hastet med å skaffe flere nye togsett – fordi de dieseldrevne togene som fortsatt brukes burde vært skrotet. Ingenting har skjedd med skiftende regjeringer.

Det er ikke noe som tyder på at denne situasjonen endrer seg gjennom jernbanereformen og konkurranseutsettingen av persontransporten på Rørosbanen og andre dieseldrevne strekninger. Det svenske statsselskapet skal kjøre med akkurat de samme togene som i dag, og det blir ingen endringer i rutetilbudet før tidligst i 2021. Jeg har mine tvil om det i det hele tatt vil være mulig også da – om det ikke trylles fram flere gamle togsett med dieselmotorer.

Norske tog AS, som nå eier togene, har avtalt med den sveitsiske togprodusenten Stadler at 14 såkalte bimodale tog (som kan kjøre både med diesel og elektrisk strøm) skal leveres i 2021, mens det tidligere er lagt til grunn levering av to tog i 2021 og 10 senere. Jeg vil bli meget overrasket om vi vil se noen av disse på Rørosbanen, siden det er høyst uklart når Trønderbanen og Meråkerbanen vil bli elektrifisert. I hvert fall Trønderbanen vil bli prioritert når de nye togene skal tas i bruk . Derfor er det mest sannsynlig at det fortsatt er de gamle togsettene som skal frakte oss på Rørosbanen, om selskapet som vedlikeholder klarer å holde dem i drift med stor mangel på reservedeler.

Elektrifisering av både Røros- og Solørbanen er derfor det viktigste svaret på de utfordringene som er både i forhold til komfort, plass og rutetilbud på Rørosbanen. Det vil gi dobbeltspor mellom Oslo og Trondheim og gjøre det mulig både å gi et bedre passasjertilbud og frakte store mengder gods på bane i stedet for på vei – der RV3 gjennom Østerdalen er den viktigste strekningen for transporten mellom nord og sør. Med strøm kan tog som i dag står andre steder benyttes på disse banene, og man slipper å investere så mye i flere løsninger for å beholde tilbudene.

Mens noen av oss allerede hadde tatt sommerferie, fikk statssekretær Anders Werp i Samferdselsdepartementet overlevert en ny rapport om potensialet for å overføre gods fra vei til bane i den internasjonale godskorridoren mellom Europa og Nord-Norge. Røros- og Solørbanen kan benyttes til denne transporten med Kongsvinger som et sentralt nav.

Rapporten, som er laget av Flowchange på oppdrag fra Klosser Innovasjon og Jernbaneforum Røros- og Solørbanen med flere samarbeidspartnere, viser blant annet at transporten av gods kan fordobles med åtte nye godstog hver dag mellom nord og sør. 100.000 lastebiler i langtransport kan settes på toget og veiene spares for 400 lastebiler hver dag (og de fleste av disse benytter altså RV3). Dette forsvarer en investering på 30 milliarder kroner, viser regnestykkene. Dette er mye, mye mer enn hva det vil koste å elektrifisere Røros- og Solørbanen, som er en forutsetning for at dette skal være mulig.

Elektrifisering er derfor det beste svaret både for å flytte gods fra vei til bane og gi et bedre tilbud til passasjerene både på Rørosbanen og andre baner. Det er politikerne som bestemmer om dette skal skje!

Rune Jørgensen, daglig leder i Jernbaneforum Røros- og Solørbanen

Ønsker felles skolematordning

av
Guri Heggem, ordførerkandidat Røros Senterparti. Foto: Tom Gustavsen

Leserinnlegg av Guri Heggem

Senterpartiet ønsker en felles skolematordning. Sentralt har Sp fremmet forslag i Stortinget om at det skal legges en plan for gradvis innføring av et skolemåltid i grunnskolen, og gjeninnføre ordningen med gratis frukt. Røros Senterparti mener at lokalmathovedstaden Røros har alle forutsetninger til stede for å få til dette og vi vil jobbe for å få på plass et skolemåltid for alle barn og unge i grunnskolen. 

I forrige stortingsperiode I forrige periode avviklet regjeringen Solberg ordningen med gratis frukt og grønt daglig i grunnskolen, som den rødgrønne regjeringen innførte i 2005. Senterpartiets alternative budsjettforslag for 2019 foreslo å øke rammeoverføringene til kommunene, noe som omfattet 100 mill. kroner for å gjeninnføre gratis skolefrukt på alle ungdomsskoler og kombinerte barne- og ungdomsskoler fra høsten 2019. I juni 2019 fremmet Senterpartiet medlemmer i utdannings- og forskningskomiteen et forslag om å legge en plan for gradvis innføring av et skolemåltid i grunnskolen, og å gjeninnføre ordningen med gratis frukt. Forslaget inneholder konkrete krav og forutsetninger: 

  • Skoleeier skal utforme tilbudet i samarbeid med hjem, elever, skole og kommune.
  • Kommunene skal kompenseres for merutgiftene og det skal kunne kreves egenandel.
  • Kommunene skal legge til rette slik at alle elever omfattes av ordningen.

Skolemat er en viktig del av hverdagen til barn og unge i hele landet, mandag til fredag store deler av året. Det er viktig for ernæring og oppvekst og påvirker hvor rustet elevene er for å lære. Skolemat handler om folkehelse i skolen. Vi vet at matvanene våre påvirker hvordan vi kan yte. Både psykisk og fysisk helse blir påvirket av hva vi spiser. Et felles skolemåltid gir også bedre skolemiljø og påvirker relasjonene og det sosiale elevene imellom. Mat i skolen er et av mange verktøy for utdanning for bærekraftig utvikling.  

Røros kommune har i flere år hatt prosjekter som har handlet om skolemat. Prosjekter eid av kommunen, finansiert med bl.a. midler fra stiftelser og finansinstitusjoner og gjennomført i samarbeid med frivillige organisasjoner. Prosjektenes resultater er ganske entydige: Skolemat er positivt for elevene, ordningen er med på å gi et bedre læringsmiljø, øker konsentrasjonen og reduserer sosiale forskjeller. Skolematordningene er mer arbeidskrevende for lærere og ansatte og det kreves ekstra ressurser, både i form av penger, lokaliteter og hender. 

Senterpartiet på Røros mener at de som vokser opp i Norges lokalmathovedstad bør ha tilgang til en slik ordning permanent. En felles skolematordning sikrer at alle elevene får tilgang til sunn, god og næringsrik mat Dette er en viktig investering i våre barn og unge. Vi må bruke erfaringene fra prosjektene som nå er i gang og sikre at dette kan gjennomføres i praksis også etter at prosjektene er ferdige. I neste valgperiode vil vi jobbe for å se på hva som skal til for å etablere en vedvarende ordning for skolemat til alle elevene i grunnskolen i hele Røros kommune. 

Guri Heggem, ordførerkandidat Røros Senterparti.

Hva gjør deg glad?

av

Det svaret som ligger nærmest sannheten er ganske enkelt:. Hver gang en ny person sier at de bryr seg, bare bittelitt, om hvordan andre mennesker har det. 

Leserinnlegg av Ivar Østby

Nå, jeg antar jo at de fleste egentlig bryr seg om hverandre. Om familie, venner, lærere, klassekamerater, medarbeidere og kjærester. Antageligvis ligger det litt samfunnsengasjement i alle, sånn dypt nedi magen. Det er jo ganske ofte at jeg hører noen som tre setninger tidligere sa “jeg er ikke så politisk” plutselig bli voldsomt arg over at sjokoladen har blitt dobbelt så dyr. Eller at de ikke fikk barnehageplass. Eller at de ikke får nok hjelp på skolen. Eller at de ikke fikk den lærlingplassen de skulle ha for å komme inn i arbeidslivet.

Så spør jeg “vil du ikke gjøre noe med det, da?” 

For, jeg er så ufattelig heldig at jeg er valgt som leder i Røros AUF. Et lokallag bestående utelukkende av folk som også deler den samme gleden når noen endelig bretter opp armene og sier “Nei, jeg synes faktisk det er helt borti granskauen teit at helsebussen ble fjernet”. Vi er en gruppe ungdommer som kjenner og føler urettferdigheten som er i samfunnet, lokalt som nasjonalt. 

Sagt enda litt enklere: Vi er en gruppe venner som alle har lyst til å forandre verden. Noen vil redde den, og har et brennende ønske om å få kontroll på klimakrisa. Andre vil bli med på å bygge et arbeidsliv hvor alle er like glade når de går fra jobben, som de var når de kom. Enkelte igjen, har bare lyst til å henge med de som bryr seg litt for mye om NSB og AtB. 

Det gjør at enhver person man får inn i lokallaget blir en ny verdi, for de har nye tanker og nye meninger. De får nye muligheter til å faktisk forandre Røros. For mindre enn tre år siden gikk jeg i tiende trinn på grunnskolen, og for å være helt ærlig, var ikke helt fornøyd med det faktum at det gikk en rask time med på lekser etter at jeg gikk fra skolen. Da var jeg heller ikke med i AUF og tenkte at “det er bare sånn”.

Så ble jeg med i AUF, og en person jeg tenkte på som bare en unge sa til meg: “Du, kan vi ikke bare gå inn for leksefri, da?”. Så tok debatten fyr, og gjennom diskusjonen ble vi enige: På Røros skal man være fri fra skole og lekser etter skoleslutt. Dette har da Arbeiderpartiet stilt seg positive til, og det leder til det andre svaret på spørsmålet: 

Det som gjør meg glad, er når den enorme vennegjengen kalt AUF klarer å ta tak i verden, og forandre den; en leksefri kommune om gangen!

Ivar Østby, leder Røros AUF

Snakk om egen politikk, Sandvik!

av

Fylkesordføreren har de siste månedene hatt diverse innlegg i avisene i Trøndelag hvor han har kranglet med Senterpartiet om hvem de skal samarbeide med etter valget.

Det skal han få gjøre i fred for Høyre, men når han i samme slengen sprer usannheter om Høyre og de andre regjeringspartiene vil jeg som Høyres fylkesordførerkandidat si fra.

Skulle vi tro Sandvik er alt elendighet for Trøndelag under dagens regjering. Slik er det naturligvis ikke:

  • Arbeidsledigheten i Trøndelag er rekordlav
  • Sysselsettingsveksten er stor, 3000 flere sysselsatte i 2018
  • Sykehuskøene har gått ned mens de gikk opp under AP
  • Kommuneøkonomien er god. Ingen kommuner på Robeklista
  • Mindre dyrket jord bygges ned, mer jord nydyrkes
  • I 8 av 10 klagesaker får kommunene medhold mens bare halvparten så mange fikk det under AP
  • Konkurranseutsetting av jernbanen vil gi oss et mye bedre togtilbud på Trønderbanen, Meråkerbanen, Nordlandsbanen, Rørosbanen og Dovrebanen.
  • E6 blir bygges ut for mange milliarder
  • Klarsignal er gitt for ny NTNU-campus

I Fylkestinget har Høyre sagt nei til Arbeiderpartiets kutt i busstilbudet. Vi har ambisjoner for hele fylket. Og vi vil investere mer og tenke nytt når det gjelder fylkesveiene slik at vi kan stoppe det økende forfallet.

Vi vil styrke de videregående skolene i distriktene ved å satse på profilskoler, skoler hvor man satser særskilt på fag hvor man står sterkt og hvor det lokale arbeidslivet etterspør arbeidskraft.

Også for næringslivet og arbeidsplassene er dette det viktigste. Vi i Høyre har de siste månedene besøkt bedrifter i de fleste kommunene i fylket, og det er nettopp gode skoler og gode veier de etterspør. I tillegg til myndigheter som spiller på lag.

Trøndelag Høyre har «Muligheter for hele Trøndelag» som overskrift på programmet vårt. Det går vi til valg på.

Pål Sæther Eiden

Fylkesordførerkandidat (H)

– Kulturarven bør være en viktig valgkampsak

av
Karstugu, Fokstugu på Dovre, Oppland fylke. Foto: Einar Engen
Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet. Foto: Kulturminnefondet

Av Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet

Vi står overfor ett spennende kommune og fylkestingsvalg nå i høst. Vi skal velge politikerne som vil få ansvar for å ta vare på kulturarven i bygder og byer. Hittil har dette temaet fått liten oppmerksomhet i valgkampen.

La meg derfor gi noen grunner til at kulturarven bør være en viktig valgkampsak.

Vår felles hukommelse

I mer enn 10.000 år har det bodd folk i det området vi i dag kaller Norge. De har brukt naturen rundt seg, og satt sine fysiske spor i landskapet. De har bygget hus for å bo i, båter som fraktet varer, folk og fe, og samfunnshus for å samles til fest og møter. De har trasket langs de samme stiene og kjørt de samme kjerreveiene som folk i tidligere tider. Alt dette er en del av Norges felles hukommelse.

Bevaring av kulturminner gir oss kunnskap om tidligere tiders samfunn og levekår. Sporene etter bruk gir oss forståelse for og tolkning av fortida, og kan hjelpe oss å forme vår egen framtid. Ved å forvalte og forstå kulturarven, kan vi formidle til kommende generasjoner for at de også skal kjenne sin historie og være stolte av den. De som skal leve i framtida vil takke oss som lever i dag for hvert eneste kulturminne vi klarer å ta vare på. Ingen kan redde alle kulturminner, men alle politikere kan gjøre noe.

Kulturminnevern er godt miljøvern

Det er bedre for miljøet at vi setter i stand kulturminner som alt er bygd, enn at de rives for å bygge noe helt nytt. Bevaring og gjenbruk av opprinnelige bygningsdeler er høyt verdsatt ved restaurering av kulturminner. Det kommer ikke bare kulturminnet til gode, men også miljøet.

Miljøet spares ved at man unngår utslippene ved ny produksjon av materialer, mange av kulturminnene er bygget med kortreiste materialer, og man slipper transportbelastningen. I tillegg inneholder materialene lite eller ingen giftstoffer og krever heller ingen avfallshåndtering hvis de må skiftes ut.

SINTEF anslår at i 2050 er opp mot 80 prosent av bygningsmassen vi skal bruke, allerede bygget. Det betyr at store deler av disse bygningene allerede eksisterer, og Kulturminnefondet er en viktig aktør for å sikre en ressursbesparende bruk og ivaretakelse slik at miljøbelastningen blir minimal.

Vern gjennom bruk gir nye verdier

Et kulturminne får større verdi når folk bruker det, og når kulturminnet gir folk opplevelser. Mange av kulturminnene som er satt i stand med støtte fra Kulturminnefondet stod til forfall da jobben med restaurering startet, uten bruk. Flere av de tidligere forfalne kulturminnene har i dag en nytte i næringsvirksomhet som overnattingssted, restaurant eller kafé, museer og til utstillinger. Denne nytten er først og fremst til den private eieren, som har et bedre økonomisk grunnlag for å ta vare på kulturminnet inn i fremtiden, men det er også til nytte for besøkende, eller de som rett og slett liker å vite at våre kulturminner tas vare på.

Restaureringen av kulturminner gir også verdiskaping og næringsmessige virkninger lokalt. Det skaper aktivitet blant håndverkere med kunnskap om bevaring og restaurering av kulturminner, og det samme skjer hos leverandører av byggevarer. I tillegg fører restaureringen til økt aktivitet hos underleverandører som regnskapsførere, bensinstasjoner, butikker og vareleverandører. Gjennom «Vern gjennom bruk» skaper kulturminner store verdier inn i fremtiden.

Sluttord

Tenk deg om hjemstedet ditt ikke hadde noen synlige spor etter alle generasjoner som har levd sine liv der tidligere. Tenk deg en reise til en by, langs kysten eller til en fjord der alle minner etter våre forgjengere var borte. Tenk om alle spor etter mennesker var nye og laget i vår egen tid.

Kulturminnene forsvinner fortere enn vi aner dersom ingen ser verdien eller nytten i å ta vare på den arven vi har fått ansvaret for å forvalte.

Kulturminner er en ressurs som representerer kvaliteter av stor betydning for utviklingen av våre lokalsamfunn. Både som identitetsskaper og som grunnlag for sosial, økonomisk og kulturell verdiskaping. Dette håper jeg nyvalgte og gjenvalgte politiker tar tak når de nå skal sette seg sammen i kommunestyre og fylkestingsmøter etter valget.

Kulturminnefondet er Klima- og miljødepartementets viktigste virkemiddel for å ta vare på verneverdige kulturminner i privat eie. Vi står klare til å hjelpe til.

Med beste helsing

Simen Bjørgen
direktør

Kronikk: Digital beredskap vil redde flere liv!

av
NY TEKNOLOGI: Ny teknologi som droner i søk og redningsoperasjoner vil kunne føre redningstjenesten nærmere Redningsselskapets visjon "ingen skal drukne". Foto: RS

I likhet med resten av samfunnet må vi i beredskapssektoren ta ansvar for å styrke vår digitale kompetanse. Politikerne kan bidra gjennom å sette gode rammer og stille krav til digitalisering – også i redningstjenesten. En felles dugnad for den «Digitale Redningstjenesten» bør etableres av Statsrådene Ingvil Smines Tybring Gjedde og Nicolai Astrup.

Av Rikke Lind, Generalsekretær i Redningsselskapet og Martin Fuhr Bolstad, direktør for RS Akademiet. 

542 mennesker har de siste fem år druknet i Norge. Et liv tapt er et for mye. «Ingen skal drukne» er vår visjon, men skal denne nullvisjonen realiseres må vi alle ta i bruk ny teknologi. For å lykkes med dette, må en sterkere kultur for omstilling og nytekning etableres. Vi må være modige, tørre å prøve ukjente ting og si ifra at det er ok å gjøre feil. Vi lærer av våre feil, får verdifulle erfaringer som gjør at vi utvikler oss. En digital kultur, hvor vi går ut av siloene våre, i alle ledd av redningstjenesten er helt nødvendig for at vi sammen raskest mulig skal nå nullvisjonen.

Tidligere i sommer kom stortingsmeldingen «Samhandling for betre sjøtryggleik» hvor regjeringen skisserer hvordan vi skal styrke beredskapen i Norge. Et viktig poeng i stortingsmeldingen er nødvendigheten av digitale hjelpemidler og mer digital kompetanse. Vi må utvikle og implementere nye løsninger som kan brukes på våre redningsskøyter. Alt fra mer avanserte digitale kart, raskere og mer presis datadeling mellom båter og redningssentral, mer nøyaktig varsling og bedre navigeringssystemer er eksempler på hva som vil hjelpe. Jo raskere våre redningsskøyter kan nå frem, desto flere liv kan vi redde. På redningsoppdrag kan det ofte stå om minutter – til og med sekunder – for å redde liv.

De ulike aktørene i redningstjenesten sitter på enorme mengder med loggført dokumentasjon på hendelser. Ved å samordne og dele disse, kan man forutse og forhindre fremtidige ulykker. Teknologier som tar i bruk «big data» og kunstig intelligens vil bidra til å redde liv i fremtiden.

Regjeringen har nettopp fremmet en «Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor» hvor de blant annet beskriver viktigheten av at de ulike aktørene som leverer tjenester mot samme bruker må samhandle bedre. Ord må følges opp av konkret politikk. For eksempel er det slik at regulatoriske krav fra Sjøfartsdirektoratet kan sette en stopper for testing av ny teknologi. Det samme kan gjelde for avtaleverk og styring av hovedredningssentralene og Telenor Kystradio. Først når gode intensjoner og målsettinger omgjøres til regelverk, avtaleverk og støtteordninger som stimulerer til økt digitalisering, får poltikken kraft til å forandre Norge.

Jo raskere regjeringen kan levere gode rammer og konkrete regler, desto raskere kan vi få på plass nye løsninger. Redningstjenestene må også selv ta ansvar, sammen med privat næringsliv, akademia og organisasjoner for å utvikle nødvendig teknologi og ta den i bruk.

I Redningsselskapet har vi selv utviklet en ny «nødknapp» for kitere, padlere og andre myke trafikanter. Dette er et eksempel på hvordan ny teknologi styrker beredskapen, men flere løsninger for flere målgrupper vil bli nødvendig. Ny teknologi utfordrer eksisterende grenser. For eksempel bruker vi droner til søk etter mennesker i vann. Et felles regelverk for bruk av droner i beredskap finnes heller ikke, og forsinker implementeringen.

Vi vil utfordre samfunnssikkerhetsministeren og digitaliseringsministeren til å samle aktørene for å etablere den «digitale redningstjenesten». En felles dugnad der vi deler vår kunnskap og erfaringer med teknologi, og sammen se på hvordan ny teknologi og deling av data kan gjøre oss bedre i stand til å redde flere liv.

Vi tror på mulighetene som ligger i digital teknologi – og på at åpenhet og deling av kunnskap vil gjøre oss alle bedre. For oss står det mellom liv og død!

Hyppigere avganger på Rørosbanen

av

Leserinnlegg av Pål Sæther Eiden

Etter at Arbeiderpartiet i fylkestinget sørget for å svekke bussrutetilbudet i distriktene, blant annet mellom Røros og Trondheim, kan vi nå glede oss over at togtilbudet i regionen kan bli bedre etter at regjeringen har konkurranseutsatt driften av togene i regionen. Skal SJ tjene penger på togdriften må de rett og slett øke trafikken. Det er bra for alle som bor langs Rørosbanen. Og Høyre vil være en vakthund som sikrer at det vil skje. Vi har store forventninger til SJ og fikk Fylkesutvalget med oss på å invitere til et samarbeid.

I løpet av 10 år sparer staten seks milliarder kroner etter at SJ overtar togtrafikken på Dovrebanen, Rørosbanen, Raumabanen, Trønderbanen, Nordlandsbanen og Meråkerbanen. Og samtidig blir rutetilbudet og standarden bedre på alle strekningene. Man kan lure på hva NSB eller nå Vy har drevet med i alle de år når «konkurranse» med et «trylleslag» kan kutte kostnadene til en femtedel og samtidig forbedre rutetilbudet. Som en bonus vil mange som før har brukt bilen nå ta toget. Det gir en stor miljøgevinst.

Men vi skal være oppmerksom på at denne omleggingen av togpolitikken har møtt stor motstand fra Arbeiderpartiet og andre partier på venstresiden. Kritikken mot regjeringen fra venstresiden har vært stor, men nå ser vi at regjeringen har hatt rett. Også i Trøndelag fylke må vi være villige til å tenke nytt. Arbeiderpartiet har kuttet i kollektivtilbudet utenfor Trondheim mot Høyres stemmer. Dette vil vi snu hvis vi får makt etter fylkestingsvalget.

Og så må vi fortsette regjeringens storsatsing på oppgradering av jernbanenettet. Når vi frigjør mange milliarder i støtte til Vy er dette penger som kan brukes på å ta igjen mer av etterslepet i vedlikehold som økte så sterkt mens Arbeiderpartiet styrte.

Pål Sæther Eiden

Trøndelag Høyres fylkesordførerkandidat

Vi må løse klimakrisa sammen

av

Leserinnlegg av Christian Elgaaen

En av de største utfordringene verden står overfor er klimakrisa. Skal vi unngå farlige konsekvenser av klimaendringene som tørke, ekstremvær og flom, må vi kutte utslipp. Kommunen har i denne sammenheng en viktig rolle.

Røros SV går til valg på et miljø- og klimavennlig lokalsamfunn, vi har lansert begrepet miljøbergstaden. Klimakrisa er stor, men vi kan og må løse den bit for bit. Sammen skal vi ivareta naturen og miljøet.

SV vil ta ansvar for kommende generasjoner ved å ta kampen for klima og miljø i alle saker. Vi vil ha gode bomiljø, legge til rette for mer bruk av sykkel og kollektiv i by og bygd og vi må gjøre det enklere å lade el-bil.

Bruken av plast må kuttes og vi ønsker å tilrettelegge for økt bruk av solcelleteknologi. Kommunen kan også stimulere til og markedsføre ulike miljøtiltak som privatpersoner og næringslivet kan gjøre.

Vi må verne og bruke dyrka jord og kulturlandskap, ta hensyn til artsmangfold ved arealplanlegging, og SV sier klart nei til skuterløyper i Røros.

Kommunen er en stor innkjøper av varer og tjenester. SV vil stille strenge miljøkrav til nye innkjøp. Da kutter vi utslipp og får utvikla nye løsninger. Det er for eksempel spennende å se på muligheten for fossilfrie anleggsplasser, og dermed få fart på utviklinga av utslippsfrie anleggsmaskiner.

Skal vi klare å kutte utslipp, må vi ha en konkret plan. SV vil at kommunen skal ha et klimabudsjett med mål for hvor mye utslipp som skal kuttes, og hvilke tiltak som må til for å nå målet. Dette er en viktig oppfølgning av klima- og miljøplanen som ble vedtatt i fjor.

Valget i høst blir et miljøvalg. I år har vi sett et opprør blant barn og unge gjennom klimastreikene. Vi må lytte til dem, ta dem på alvor og gjennomføre en framtidsretta politikk. 

Leder og ordførerkandidat Røros SV, Christian Elgaaen.

Mamma og pappas lommebok

av

Leserinnlegg av Isak V Busch, Oskar T Lindstad og Rune Tørresvold

Størrelsen på mamma og pappas lommebok skal ikke være avgjørende for om du kan være med på noe på kveldstid!

Aktivitet er bra for oss! Det er bra for kroppen, og det er bra for psyken – uansett alder. Mange barn og unge har stor glede og stort utbytte av å delta på aktiviteter utenfor skoletid. Mange er med på ulike idretter, kulturskole og andre fritidstilbud. I tillegg er det masse uorganisert aktivitet som foregår. Vi er heldige som har så mange tilbud på Røros! Takk og hurra for dere som legger ned utallige dugnadstimer for at andre kan oppleve meningsfylt aktivitet og mestringsglede. 

Så er det ofte slik at organisert aktivitet koster penger for deltakeren. Det koster å drifte aktivitetstilbud, og det er ikke noe galt i at man må betale en rettferdig egenandel. Uorganisert aktivitet koster også ofte penger, dersom det kreves en bestemt type utstyr for å delta. Forskjellene i landet vårt er økende, og vi vet at mange må snu på krona både tre og fire ganger for å få ting til å gå rundt i hverdagen. Da er det ofte fritidsforlystelser og aktivitet det som først kuttes i familiebudsjettet. Alle må selvsagt selv prioritere hva de vil bruke penger på, for all del, men Arbeiderpartiet mener at alle barn og unge skal få mulighet til å delta på en fritidsaktivitet, uavhengig av familiens økonomi. Vi vil gjennom kommende kommunestyreperiode få på plass en ordning som sikrer nettopp dette. Alle barn og unge bosatt i Røros kommune skal kunne glede seg til noe etter skolen!

Arbeiderpartiet ønsker også å få på plass en ordning for utstyrsutlån til ulike formål. Mange kunne nok tenkt seg å delta på ulike aktiviteter og prøvd ut noe nytt, men kvier seg fordi man ikke har det riktige utstyret, eller det er for dyrt i innkjøp. Dette gjelder både barn og voksne. Se for deg at sønnen din blir invitert med på fisketur med noen kompiser. Du vet han har veldig lyst, men kvier seg siden han verken har fiskestang eller redningsvest. Du har ikke råd til å kjøpe dette nå, og vet heller ikke om du vil siden du ikke vet om han kommer til å bruke det i fremtida. Hva gjør du da? 

Ja, de aller fleste har kanskje både sykkel, telt og fiskestang hjemme. Men det er mange som ikke har det også. Stadig flere av aktivitetene vi bedriver krever mer eller mindre kostbart «spesialutstyr». Og det er ikke bare til rekreasjonsformål det kan være lurt å få lånt utstyr. Hva hvis du trenger en batteridrill noen timer, men naboens som du pleier å låne har gått i stykker? Hvorfor ikke låne en i en felles utstyrsbank? 

Lignende har vært gjort i mange kommuner før oss. Politikere i arbeiderpartistyrte kommuner som har lykkes med lignende ordninger deler gjerne av sine erfaringer. Hva er det viktigste suksesskriteriet for å lykkes man med dette? Man må sørge for at utstyr til utlån er i skikkelig stand og såpass godt at folk faktisk vil bruke det – fra Jørgen hattemaker til kong Salomo. 

En kan se for seg hvordan en felles utstyrsbank for eksempel kan legges i samme lokaler som det nye biblioteket. Det vil da være en glimrende anledning til økt aktivitet i det nye biblioteket allerede fra første stund. Driften kan kanskje frivilligsentral eller vår lokale vekstbedrift stå for? Her er mulighetene mange. 

Dette er bra for folkehelsa, bra for lommeboka di, bra for miljøet og bra for felleskapet! 

Isak V Busch, Ordførerkandidat Røros Arbeiderparti 

Oskar T Lindstad, listekandidat Røros Arbeiderparti

Rune Tørresvold, listekandidat Røros Arbeiderparti

Miljø, bærekraft og snøskuterkjøring

av

Leserinnlegg av Rob Veldhuis

Som ordførerkandidat havner man på mange mailinglister og får man mange henvendelser. Tiden strekker ikke til alt, så prioritering skal til. For noen uker siden prioriterte jeg NHO Reiseliv sin årskonferanse. Invitasjonen jeg fikk var grunnet Røros sin unike posisjon som turistdestinasjon. Røros Kommune en av de 3 kommuner i Trøndelag som får mest inntekter fra reiselivssysselsettingen fordelt på antall innbyggere. Noe vi alle bør tar innover oss!

Mange spennende foredrag om trender, utvikling og om bærekraft. Nå har jeg personlig i utgangspunkt en litt ambivalent holdning til ordet «bærekraft». I ulike debatter om ulike temaer rundt om kring også på Røros blir «bærekraft» ofte brukt, noen ganger for å argumentere FOR noe men vel mest for å argumentere MOT noe. Hva som virkelig ligger i ordet kan en lese her https://www.fn.no/Om-FN/FNs-baerekraftsmaal.

Når en stor del av turistnæringen jobber sammen om å få realisert en snøskuterløype fordi de mener at det vil bidra til økning av deres omsetning og dermed direkte bidrar til flere arbeidsplasser bør vi som politikere tar dette på alvor og bruke tid på de ulike standpunktene, konsekvensene, osv. og tar våre vurderinger deretter. Det har jeg også gjort, jeg har lest meg opp, har snakket med berørte og parter, har reflektert og konkludert: Jeg er for en prøveordning der det åpnes for å kjøre snøskuter innenfor strenge rammer som i varetar miljøet, friluftslivet og berørte næringslivaktørene (inkludert reindriftsnæringen) på best mulig måte. Denne gangen har det ikke vært enkel å bli enig med meg selv… derfor ønsker jeg å dele en del av mine refleksjonene for å forklare hvorfor jeg er for etablering av en snøskuterløype på Røros.

Miljø:

  • Støy og lukt av bensindrevne snøskuter vil være begrenset framover, det er bare et tidsspørsmål før el-skutere blir introdusert for fullt. Enkelte prøveprosjekter er i gang, bl.a. på sørsiden av Femunden. Samt er nyere skutere stillere enn før.
  • Dyreliv vil bli forstyret av snøskuterkjøring blir brukt som argument mot en snøskuterløype. Jeg opplevde selv at både rådyr og hare ikke lar seg forstyrer når man passerer med en snøskuter. Derimot springer de bort når en kommer til fots/på ski. Forstyrelser av dyrelivet vil det alltid være når vi mennesker ferdes i naturen. Dette er hovedgrunnen for at det finnes Nasjonalparker hvor det gjelder restriksjoner for både ferdsel og inngrep.

Omdømme:

  • Etablering av en snøskuterløype vil skade omdømme Røros har som bærekraftig reislivsdestinasjon nevnes ofte. Jeg ser poenget men mener at man da heller bør velge å være en snøskuterfri kommune, da kan dette markedsføres på en troverdigmåte. Turister ser nemlig ikke forskjellen mellom en fornøyelsestur og en såkalt nyttetur med en snøskuter.
    Å være en snøskuterfri kommune blir aldri aktuelt gitt klimaet og næringslivet på Røros, spør du meg.
  • Miljøaspektet rundt snøskuter i et større perspektiv. Jeg mener at forurensingen som etablering og bruk av en snøskuterløype vil medføre, ikke er avgjørende for turistens valg for Røros. Med andre ord de velger ikke bort Røros på grunn av snøskuterløypen mener jeg. Vi bør i så fall heller bekymrer oss for de forurensningene Røros Kobberverk etterlot seg i traktene våre og hvilke konsekvensene de vil få når miljøbevisstheten blant folket (turistene) øker. Her ser jeg for meg at en langsiktig plan kan være fornuftig, lurt å være forberedt når det handler om Røros sin eksistens. 

I Røros Høyre har vi landet på at vi er for en snøskuterløype som en del av næringsutviklingen og med strenge krav til hvor den skal legges og hvordan den skal driftes. Samtidig ønsker Røros Høyre å jobbe aktivt for etablering av en snødeponi for å forhindre at plast og søppel havner i elva. Det vil styrke Røros sin omdømme på en positiv måte og er direkte synlig for turistene og oss innbyggere. 

Rob Veldhuis, Ordførerkandidat Røros Høyre.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.