Kronikk

Av Runa Finborud

Sametinget har gjennom en uttalelse etter møte i Selbu 6.6.2019 utfordret blant annet undertegnede. Som ordfører ønsker jeg å komme med en uttalelse. Ifølge invitasjonen til møtet i Selbu ble blant annet politikere i Os invitert til møtet. (Jeg har lest den i sosiale medier i ettertid.) Undertegnede har ikke registrert noen invitasjon og har derfor ikke kunne reagere på bruken av innledere i forkant av møtet.

Jeg er meget skeptisk til at representanter fra EDL ble invitert til møtet. Organisasjonen er meget omstridt, og jeg mener det tilligger ansvarlig arrangør å tenke gjennom følgene av å invitere representanter fra EDL. Vi trenger at folk i ledende verv bidrar til å redusere konfliktnivået, ikke øke det. Som flere har vært inne på i innlegg etter møtet, hadde det vært fullt mulig å ha en balansert tilnærming til informasjon om endringer i Sameloven og virkninger av den, for nettopp å bidra til mer kunnskap og større forståelse.

Arrangementet slik det ble gjennomført bidrar til en forverring av debattklimaet knyttet til samiske saker i det sørsamiske området. Både jordbruk og reindrift er avhengig av et godt samarbeid- og trygge og forutsigbare rammer- for å sikre arbeidsplasser og matproduksjon i distriktene. Et unødvendig høyt konfliktnivå er ressurskrevende for begge næringer og tar lett fokus bort fra det som er viktig verdiskaping. Vi er flere sentrale aktører som har som mål å arbeide ryddig med konfliktspørsmål knyttet til reindrift, jordbruksdrift og arealspørsmål, for eksempel gjennom prosjektet «Fremtidsrettet rein- og jordbruksdrift i områder med arealkonflikter i Hedmark og Trøndelag.» Gjensidig respekt og forståelse, dialog og tillit er sentrale begreper.

Tillit skapes ikke over natta. Å gjennomføre slike møter som i Selbu vil indirekte gjøre arbeidet vårt mer krevende. Det påligger oss politikere et spesielt ansvar og politisk ledelse i særdeleshet å være oss bevisste på utøvelse av egen rolle i konfliktspørsmål. Det kan sikkert være besnærende å tilfredsstille de som til enhver tid mater konflikter. Jeg tror ikke det fører til inkluderende fellesskap og gode lokalsamfunn på sikt. Jeg tar med dette innlegget avstand fra at en samisk grunneier ble forsøkt nektet adgang til møtet og diskriminerende atferd som ble utvist. Jeg vil fortsatt aktivt bidra til et best mulig samarbeidsklima i konfliktspørsmål – gjennom ord, handling og rammer som legges. Det ligger kraft i både ord og kroppsspråk.

Runa Finborud, ordfører i Os kommune.

Leserinnlegg av Vidar Andersen

Selbu Utmarksråd og Roltdalen Almenningsstyre arrangerte møte forgrunneiere og politikere 6. juni. Det er også kjent at lokale politikere som også har ansvar for den samiske befolkningen deltok på møtet. Hovedtema var konsultasjoner i samiske saker, og det ville da vært naturlig å invitert egnede fagfolk for dette formålet.  Arrangørene valgte i stedet å invitere personer fra EDL, en organisasjon som jobber mot samiske rettigheter til å holde innlegg som omhandler nettopp samiske rettigheter. Organisasjonen er også kjent for å spre konspirasjoner om samiske forhold. 

Det kom også fram senere at en samisk grunneier ble nektet å delta, men fikk til slutt delta under visse forutsetninger. Konspirasjoner og utestenging på etnisk grunnlag er regelrett rasisme. Rasisme er alvorlig. Å kjempe mot dette betyr at vi tar oss selv og vårt samfunn på alvor. Vi får håpe dette er siste gang dette skjer, og at budskapet synker inn: Dette er uakseptabelt. 

I sørlige deler av det samiske bosetningsområdet har samer i mange generasjoner erfart rasisme og mye motstand. De har måttet tåle mange rettssaker, arealinngrep, desinformasjon fra historikere, for ikke å snakke om det som har vært kjent som finnjaging – regelrett organisert forfølgelse av samer. 

Sametingets plenum reagerte – i sjeldent tydelige ordelag ble det uttalt i et vedtak 7. juni: «Sametinget tar skarpt avstand fra det anti-samiske arrangementet, som synes å ha som formål å spre konspirasjonsteorier og desinformasjon om samer, samiske rettigheter og Sametinget.» Det er sjeldent Sametinget må bruke slike sterke ord, men å påtale rasisme mot enkeltmennesker, og rasisme i form av spredning av konspirasjoner om samer og samiske forhold er dessverre helt nødvendig. 

Samene har alltid vært en del av Trøndelag, selv om majoritetssamfunnets historieskrivere og beslutningstakere ikke alltid har villet det slik. Til dels har offentlige institusjoner som NTNU vært en arena for feilinformasjon, Trøndelags historie som kom ut i 2005 var et eksempel hvor samisk tilstedeværelse i regionen ikke var godt ivaretatt. Et annet eksempel er hvordan fortellingen om Stiklestad og iveren etter å skape en nasjonalstat har har ofret urfolk og minoritetenes plass i samfunnet og vel så det. Et resultat av dette er assimileringspolitikk som langt fra har vært til gavn for samfunnet. Til alt overmål, fortellingen om Stiklestad skal reproduseres til jubileet i 2030. Det kan stilles spørsmål om hvilken plass samene da skal få i historien om Trøndelag og Norge? 

Det er svært bra at de største mediene og ledende fylkespolitikere i Trøndelag er tydelige mot dette som har skjedd. Samtidig, dette handler ikke bare om et enkelt møte, men det handler også om hvordan samer møtes av offentlige myndigheter i Trøndelag i sin alminnelighet.  Og her har myndighetene enda en lang vei å gå, selv om en viss vilje har blitt vist de siste årene. På nåværende tidspunkt er det viktig å påminne om at politikere i Trøndelag har et betydelig ansvar i å være tydelige mot rasistiske utspill. 

Det mangler ikke på verktøy for arbeid med samiske saker: Samenes rettigheter er godt funderte i Grunnloven, nærmere definert i sameloven. Videre er lovverket solid støttet i internasjonalt forpliktet lovverk, konvensjoner, som ILO 169, konvensjonen om sivile og politiske rettigheter og barnekonvensjonen. Det er et offentlig ansvar at fakta om samenes urfolksstatus blir kjent blant beslutningstakere på alle nivå. 

Utfra de nevnte midlene er mye lagt til rette for at et godt samisk samfunn i sørsamisk språkområde kan være mulig. Dette betyr at samene selv skal være med å bestemme sin egen nåtid og framtid. Og skrive sin egen historie. 

Vidar Andersen

Politisk nestleder Norske Samers Riksforbund

Leserinnlegg av Gro Mari Engen Hanem, Hilde Danielsen, Rakel Skårslette Trondal, Bjørn Salvesen og Siv Furunes.

Det burde være unødvendig å forklare hvorfor urfolk trenger særrettigheter. Allmenn kjent historie både her i Norge og på verdensbasis viser at urfolks kultur og levemåte trenger beskyttelse for å bestå. Dette handler ikke om stakkarsliggjøring, slik EDL påstår, men om å bevare et folks verdifulle kultur, livsvilkår, språk og tradisjoner. Det handler om respekt.

Rasesjekk forbinder vi med f.eks. 2. verdenskrig, Sør-Afrika og USA for en god del år siden. At en samisk grunneier blir stoppet i døra på vei inn til et åpent møte, er nettopp samehets. At han ikke hadde meldt seg på, er et vikarierende motiv for utestenging all den tid det var flere andre som kom inn uten å være påmeldt. Å ilegge vedkommende munnkurv er under enhver kritikk, og viser tydelig at møtet helt fra første stund hadde slagside. I tillegg var innholdet på møtet ren propaganda.

På nettsidene til EDL brukes begreper som «raserenhet» og «blandingsrase» helt ukritisk. 

EDL benekter at samer er urfolk, med grunnlag i en misforstått definisjon av hva urfolk er. De har ikke plass for urfolks eksistens, rettigheter eller framtid.

Hellesvik viser til stadighet til boka «Sametinget- Institusjonalisering av en ny Samepolitikk» av professor Per Selle (UiB og UiT) og seniorrådgiver ved Sametinget, Torvald Falch, for å underbygge sine påstander. Denne boka har imidlertid en svakhet i at den er vel bastant ut i fra empirien som ligger til grunn. Blant annet hevdes det i boka at det er «lite som tyder på at norsk og samisk offentlighet i dag fremstår som konkurrerende» (s. 63), noe som møtet i Selbu i seg selv motbeviser.

Sametinget har enstemmig tatt avstand fra det som skjedde, og utfordret ordførerne i Værnesregionen i tillegg til statsministeren om å ta aktivt avstand fra denne type hatfremmende atferd. Lars Haltbrekken, stortingsrepresentant for Trøndelag SV, vil følge opp denne utfordringen til Erna Solberg på Stortinget.

Heldigvis hadde Trønderavisa en tydelig leder lørdag 8. juni.
Trøndelag SV tar sterk avstand fra samehets, vi har kommet til 2019 nå.

Gro Mari Engen Hanem, Leder for Selbu SV
Hilde Danielsen, samepolitisk koordinator for Trøndelag SV
Rakel Skårslette Trondal, gruppeleder for SV på fylkestinget
Bjørn Salvesen, varaordfører i Røros og nestleder i Trøndelag SV
Siv Furunes, leder i Trøndelag SV

Leserinnlegg av Jarl Hellesvik

I et leserinnlegg i Rørosnytt den 9.6.19 går Sara Kristine Bransfjell og Hanne Magga til et aggressivt og sjikanøst angrep på Etnisk og Demokratisk Likeverd(EDL). Hensikten med dette er å skremme kritikere av visse sider ved den samepolitikken som føres og forfektes til taushet. I Troms og Finnmark har vi opplevd dette lenge, nå manifesterer dette seg også i Midt-Norge.  Også deres debattinnlegg synliggjør hvilken udemokratisk mentalitet som har vokst fram innen samelandsbevegelsen.

Hva mener så EDL?

Vårt formål er å motarbeide samepolitisk, motiverte lover og ordninger som vi mener undergraver det etniske og demokratiske likeverdet i Norge, samt motarbeide planer om å innføre flere slike lover og ordninger. Dette blir av NSR og co framstilt som om vi er antisamiske, rasistiske osv.  

Å hevde at det å kritisere visse sider av den politikken som Sametinget, NSR og dets støttespillere, forfekter og fører, er det samme som å være samefiendtlig, er likeså tøvete som å hevde at det å kritisere visse sider ved den politikken som dagens Regjering eller Høyre fører og forfekter, er å være norskfiendtlig.

Dessuten så er det slik at Sametinget slettes ikke har noen stor oppslutning blant samene. I boka «Sametinget Institusjonalisering av en ny Samepolitikk» som er skrevet i felleskap av professor Per Selle(UiB og UiT) og seniorrådgiver ved Sametinget, Torvald Falch, kan en blant lese at «Det er ingen tvil om at Sametinget har lav legitimitet i sine nære omgivelser.»(s.197) og «Man kunne forledes til å tro at den altomfattende rollen Sametinget har i den samiske offentligheten, skulle gjøre at det oppfattes som sterkt med stor tillit. Tilliten til Sametinget er imidlertid kritisk lav.»(s.198) og «Sametinget har heller ikke selv en bred legitimitet, heller ikke blant samiske rettighetshavere.»(s.273). Så når NSR og Sametinget, og nå også Sara Kristine Bransfjell og Hanne Magga påberoper seg å agere på vegne av samene så finnes det ikke noe belegg for denne påstanden. 

I propagandaen til NSR og Sametinget blir samene i Norge til stadighet stakkarsliggjort. («har det så fælt») Dette brukes som et bakteppe for kravene om at Sametingssystemet må tilføres stadig mer penger og makt for å bøte på dette. 

EDL framhever det motsatte. På møtet i Selbu viste vi for eksempel til nevnte bok skrevet av Selle og Falch med disse sitatene: «Samene framstår ikke som marginaliserte verken politisk eller sosialt.»….. «Samene framstår med andre ord i dag som sterkt integrerte i det norske samfunnet og ikke som en svak og marginalisert gruppe.» (s.17) og «samene (er) ikke politisk, økonomisk og sosialt marginaliserte i det norske samfunnet,»(s.22) De viser også til en undersøkelse som er gjort blant samer som står i Sametingets valgmanntall, samer utenfor manntallet og ikke-samer og skriver at undersøkelse viser at «Igjen ligger de som står i Sametingets valgmanntall, høyest, en gruppe som framstår som særlig politisk interessert og ressursrike.» (s.184)

Er det å framheve at samene i Norge står på like fot med den øvrige befolkningen i Norge, å være samefiendtlig og rasistisk? Selvsagt ikke. Å fremheve at samene ikke står tilbake, verken kulturelt, sosiologisk eller på andre måter, skal ikke tåles av denne samepolitiske bevegelsen. Hvorfor? Jo, fordi at da faller bunnen ut av argumentasjonsrekken om at samene «har det så fælt» at de trenger stadig mer særskilt politisk makt og penger for å kunne klare seg på lik linje med den øvrige befolkningen i Norge. 

Hovedargumentet for at Sametingssystemet må få tildelt stadig mer penger og makt er imidlertid at Norge er folkerettslig forpliktet til å gjøre det fordi at Norge har ratifisert ILO-konvensjon nr.169 og at samene i Norge er en «ILO-169-gruppe».

På møtet i Selbu stilte jeg derfor forsamlingen følgende spørsmål: «Er det noe som tilsier at i 1989 var ILO opptatt av å lage og vedta en konvensjon som har til hensikt å gi beskyttelse til velutdannede, velintegrerte, urbane, ressursrike mennesker, slik som samene i Norge er i dag?»

Og for å avslutte: Jeg for min del synes at det er skammelig at en rekke velutdannede, veltilpassede, ressursrike, urbane mennesker, prøver å tilsnike seg en rekke politiske særrettigheter og andre særrettigheter med henvisning til innholdet i ILO-konvensjon nr. 169. En konvensjon som er ment å gjelde for avsondrete og marginaliserte befolkningsgrupper.

Jarl Hellesvik, Leder i EDL

Leserinnlegg av Sara Kristine Bransfjell og Hanne Magga

Avisa Selbyggens oppsummerer grunneiermøtet i Selbu 6 juni som lite dramatisk, bortsett fra at en samisk grunneier ble forsøkt nektet å delta. Men Selbu Utmarksråd hadde opplevd hets, både før og etter møtet. 

Vi har til gode å se at det har forekommet hets fra samisk side. Vi antar at Selbu Utmarksråd reagerer så sterkt fordi ordet rasisme er blitt brukt av mange.

Til Nrk Sápmi uttalte de at «Selbu Utmarksråd tar sterk avstand fra alle rasistiske ytringer og vil ikke under noen omstendigheter assosieres med hets pga etnisitet». 
Det spiller i denne sammenheng liten rolle. De assosieres med rasistiske ytringer og hets pga etnisitet, fordi de gjennom dette møtet assosieres med EDL, som nettopp driver med rasistiske ytringer og hets pga etnisitet.

Hvorfor oppfatter hele det samiske samfunnet det som rasistisk at Selbu Utmarksråd inviterer ledelsen i EDL til å informere om samiskrelaterte temaer? 

Rasismen her ligger i at Utmarksrådet velger å invitere representanter for omstridte antisamiske ekstremister, til å dele sine konspirasjonsteorier og løgner om samer, Sametinget, reindrifta o.l. uten å stille spørsmål om hva slags tankegods EDL står for.

Når Utmarksrådet inviterer til et møte for å belyse juridiske og folkerettslige prosesser, vil folk flest ta som en selvfølge at de har invitert fagfolk på sitt felt med bred erfaring med å legge frem fakta og analysere kompliserte juridiske prosesser. Varaordføreren i Haltdalen var av politikerne som ukritisk takket for god og nyttig informasjon fra ekstremistene, til tross for at den ikke var sannferdig eller faktabasert. Det er skremmende. 

Styremedlem Stokke, en bankmann, ville aldri engasjert en sofasitter uten dokumentert kompetanse og ikke-faktabaserte meninger om bankens økonomistyring, lånegiving eller rentesatser, til å forelese for en forsamling som skal ta store økonomiske avgjørelser. 

Foredragsholder, som vi har på bånd, uttaler at det ikke finnes noen politikere i Norges land overhodet, ingen byråkrater, jurister eller høyesterettsdommere som forstår hva dette egentlig dreier seg om. Det gjør kun EDL. Ringer det noen bjeller? 

To folkevalgte politikere stilte kritiske spørsmål til arrangørene av møtet. Leder for Selbu Venstre ville vite om utmarksrådet hadde tatt seg bryet å undersøke hvem de faktisk hadde invitert.  Leder Mogård sa det ikke var problematisk og at hva EDL gjorde på sosiale medier ikke angikk dem. 

En samefiendtlig organisasjon som diskuterer raserenhet på nett er kanskje innafor? Eller at urfolk er stakkarslige og mistilpassede? Tru hvordan dette ville bli mottatt av andre urfolksgrupper? 

Vi minner om at det ikke er mange år siden Røros Skogeierlag argumenterte på lignende vis med at samene i regionen var for intelligente og samfunnsengasjerte til å være urfolk, og foreslo tvungen gentesting av blant annet Fjellheimfamilien. Les gjerne Sverre Fjellheim sin bok om Gåebrien Sijte. Å ta inn over seg den historien vil kanskje være en øyeåpner for mange, selv om historien er svært ubehagelig.

Hva var intensjonen med møtet? Et hint er kanskje at en samisk grunneier og reineier ble nektet inngang. Deler av denne hendelsen ble filmet av MDG politikeren. Forklaringen fra utmarksrådet i etterkant er at dette ikke var et dialogmøte med reindrifta, og forhåndspåmelding gjaldt. Ingen samiske grunneiere hadde fått invitasjon. 

Man ønsket altså et samefritt møte. Dette er dramatisk i samiske øyne. Utestengelse og forskjellsbehandling av mennesker pga etnisitet eller kulturell tilhørighet kalles rasisme. Under trusler om offentliggjøring av videoen fra MDG politikeren, slapp den samiske grunneieren inn, med munnkurv. Ingen andre ble nektet å snakke i spørsmålsrunden.

Vi finner det legitimt å spørre om det er slik at Selbu Utmarksråd har lett etter argumentasjon fra ekstremister fordi dette passer inn i den virkelighetsfortellingen de ønsker seg, og ønsker å diskreditere Sametinget og reindrifta for med hensikt å svekke en brysom næring. Det er rene klondikestemningen innenfor Vindkraft og gruvedrift, og når det kommer til næringsutvikling og mulighet til å tjene penger, så sitter ledelsen i Selbu Utmarksråd på en gullgruve i uutnyttede og unike fjellområder som de som noen få vil kunne tjene store penger på. Det er bare det at det også finnes andre rettighetshavere i de samme områdene, nemlig reindrifta.

Hadde utmarksrådet hatt et reelt ønske om saklig og kvalitetssikret informasjon, kunne de fint ha fått dit juridisk kompetanse innen feltet, spurt departementet, eller sågar invitert Sametinget til en konstruktiv samtale om konsultasjonsloven. Så virker ikke å være tilfelle. Isteden har de valgt en fremgangsmåte som øker mistenksomheten og hever konfliktnivået. 

Sara Kristine Bransfjell og Hanne Magga, tilknyttet Saanti Sijte og Gåebrien Sijte

Leserinnlegg av Jarl Hellesvik og Karl-Wilhelm Sirkka.

EDL var invitert av «Selbu utmarksråd og Roltdalen allmenningsstyre» til Selbu i Trøndelag den 6.6.19, for å orientere om sitt syn innen temaene «Er samene i Norge berettiget til å bli beskyttet av ILO konvensjon nr. 169?» og «Konsekvensene av lovfestet konsultasjonsplikt og mulige endringer av reindriftsloven». Det først, nevnte foredraget ble holdt av leder. Det andre foredraget ble holdt av nestleder.

I debatten etter foredragene uttalte Hellesvik at ledelsen i «NSR haret svakt utviklet demokratisk sinnelag» med å vise til at Sametingspresident Keskitalo har kritisert Stortinget for å ha vedtatt at «Prop.116L Endringer i sameloven mv. (konsultasjoner)» skal sendes ut på allmenn høring. Sametinget er den eneste berørte part som har fått anledning til å komme med en høringsuttalelse til proposisjonen. (Med innlagt vetorett!) Dette skjedde før Stortingsbehandlingen.

På plenumsmøtet til Sametinget den 7.6.19, vedtok Sametinget under ledelse av NSR, i sterkt sjikanerende ordelag, at EDL var invitert som foredragsholder til det nevnte møtet i Selbu.

Sametinget har lenge arbeidet for å få et hegemoni over, og et nakketak på de politiske organisasjonene og de politiske organene.  Nå har de utvidet dette til også å gjelde det sivile samfunnet.

Med sin uttalelse synliggjør de at det skal være slik her i landet at det er Sametinget som skal avgjøre hvem som skal kunne få lov til å holde foredrag om samepolitisk relaterte saker i lag og foreninger.  

Sametinget har med dette også signalisert at de lag og foreninger som måtte invitere en organisasjon eller en person som de misliker, risikerer å bli utsatt for grov og sjikanøs kritikk fra Sametinget. Dette i form av formuleringer som «anti-samiske arrangementet», «fordommer og rasisme.» og «denne type hatfremmende adferd.»

Dette en framferd og holdning som vi kjenner igjen kun ifra autoritære stater. Sametingets demokratiforståelse er så fraværende at det er skremmende. 

Men de nøyer seg ikke med dette. Det ber i tillegg at «statsminister Erna Solberg, og ansvarlige politikere i området» om å ta avstand fra at EDL var blitt invitert til dette møtet.

Med dette uttrykker Sametinget at det vil ha en utvikling i Norge hvor politiske organer skal begynne å blande seg opp i hvem lag og foreninger velger å invitere som foredragsholdere når det gjelder samepolitisk relaterte saker.

Hvis politikerne og samfunnet for øvrig, ikke sier ifra om at en slik udemokratisk framferd og praksis, vil vi ikke ha noe av, så går demokratiet i Norge en dyster framtid i møte.

Jarl Hellesvik, leder i Etnisk og Demokratisk Likeverd (EDL) og Karl-Wilhelm Sirkka, nestleder i EDL

Leserinnlegg av Reidun Roland, Rune Kurås og Marit Ose

Da Selbu Utmarkslag og Roltdalen Almenningsstyre inviterte til grunneiermøte i Selbu den 6. juni 2019 med tema «Er grunneierretten i ferd med å forvitre» følte vi et gufs av en mørk og svart fortid. Friskt i minne ligger også  Skogeielag-saken i Røros der det ble sådd tvil om samenes ekthet.

Grunneiere, ordførere og sentrale politikere i bl.a. Røros skulle etter hva som står i skrivet ha vært invitert. Nå er det så vidt RL har kjennskap til ingen politikere i Røros som har mottatt denne innbydelsen. Så hvorfor skriver de i invitasjonen at disse er adressater?

På møte er det to innledere; En som er leder i Etnisk og Demokratisk likeverd og nestelederen  har skrevet en bok hvor han fremstiller samene som et folk konstruert i en stor konspirasjon. Hvor i all verden kan tanker som former slike ord oppstå!!!

Organisasjonen vil bekjempe det de kaller «særrettigheter for en etnisk gruppe»

Hva er det de selv setter fokus på ved dette møte;

Er grunneierretten i ferd med å forvitre. Er ikke det en særrettighet for en etnisk gruppe, som i deres øyne synes å være mer demokratisk og etnisk enn andre folk. Hvilken forskning gir dem rett til å hevde det?

Det er en stor krenkelse av den samiske befolkninga at disse herrene får taletid her i vårt område.

Konfliktnivået vil bli høyere etter som debatten nå vil bli enda mer brunfarget av EDL’s teorier om etnisitet og deres alternative historier. Isteden for å være  i konstruktiv dialog med reindriftsnæringen blir nå hele den samiske befolkningen rammet av krenkelser fra disse innlederne.

Vi mener at det må bli et folkekrav at det skal være felles beiterett for alle beitedyr i utmark, samme hvem som eier grunnen. Det er ingen forvitring av grunneierretten tvert om.

Alle de beitedyr vi har som sau, geit, ku, hest, rein beiter på en måte som utfyller hverandre, derfor vil disse dyrene foredle og bruke utmarka til det den er der for.

Utmarka er innlandets gull, som havet er kystens gull. Begge deler tilhører Norges befolkning som samene er en verdig og viktig del av.

Røros kommune har nettopp blitt et Sør-Samisk forvaltningsområde så RL forutsetter at politikerne i Røros kommune vil motarbeide slike møter eller liknende og alt som miner om en begynnelse på hetsing av en norsk folkegruppe vil bli kraftig i møtegått.

Ingen folk er bedre enn andre, samene er like etnisk og demokratisk som vi andre. Det er ingen som har behandlet naturen så bra og uten store stygge naturinngrep som reindriftssamene. Derfor har de dessuten mange ganger hatt problemer med å kunne dokumentere at de har vært her lenge før vi fastboende kom.

RL lurer på hvor mange av oss innbyggere i Røros, utenom de som er direkte berørt, som er klar over det «rasehatet» som har blitt og blir utvist overfor en liten minoritet i vår kommune. 

Det tror RL er mange, så vi håper at som sørsamisk forvaltningsområde vil det komme mye god informasjon som gir alle rørosinger et godt innblikk i samenes fortid og nåtid her i Rørosregionen.

Vi er alle like mennesker som trenger hverandre, ingen er bedre enn andre. Vi er like god på godt og vondt.

Røroslista vil i all fall stå på for « ingen skal så inderlig vel tåle den urett som ikke angår deg selv».  ( skrev Arnulf Øverland i diktet Du må ikke sove….) 

Reidun Roland, Rune Kurås og Marit Ose – Røroslista

Fornøyelseskjøring med snøscooter hører ikke med til det friluftslivet vi vil legge til rette for i Røros.

Røros kommune vedtok i 2018 en klima- og miljøplan som setter opp høye mål for utviklingen i Røros. Der står det blant annet at «planen har gitt oss en mulighet til å tenke helhetlig og langsiktig, både innen arealplanlegging, næringsutvikling og i sammenheng med kultur og folkehelsesatsing». Vi mener at målsettingene i den planen ikke er forenlig med etablering av snøscooterløype til fornøyelseskjøring i Røros kommune.

Fornøyelseskjøring med snøscooter vil lett komme i konflikt med reindrifta. Det har vi nylig sett i Holtålen. Vi ønsker ikke slike konflikter og vi er klar i vår prioritering; reindriftsnæringa og næringsgrunnlaget for reindriftssamene i vårt område må gå foran fornøyelseskjøring med motorkjøretøy i utmarka.

På Rørosvidda i april kan en glede seg over et rikt dyreliv. Elg, rein og rådyr er sårbare etter en lang vinter, og når kalvinga står for døra vil snøscootertrafikken kunne få store negative følger. Trane og andre fuglearter som hekker i våre høyfjells- og våtmarksområder er sårbare. Det de trenger aller minst er mer motorisert ferdsel.

Vi trenger naturen. Opplevelse av opprinnelig natur og dyreliv og fravær av støy, er viktig for vår mentale helse og er rekreasjon. Friluftslivet er også en viktig faktor for god folkehelse gjennom variert fysisk aktivitet. Fotturer og skiturer i vår flotte natur på Rørosvidda gir helsebot for kropp og sjel, og må sikres for framtidige generasjoner. Økt motorferdsel i utmarka vil komme i konflikt med dette, og frata oss mange viktige naturopplevelser.

I en FN-rapport som ble offentliggjort 6. mai 2019 slås det fast at artsmangfoldet på jorda er truet av menneskelig aktivitet. Situasjonen er verre enn tidligere antatt. Rapporten tegner et dystert bilde for vår natur som livsgrunnlag for oss alle. Forskerne mener det kreves rask omlegging av vår bruk av energi og arealer til transport og monokulturer som truer artsmangfoldet.

Destinasjon Røros sammen med flere gikk i vinter bredt ut for å skape grunnlag for at Røros skal kunne beholde Innovasjon Norges merke som «Bærekraftig reisemål». Definisjonen på bærekraftig er at virksomheten skal kunne gjentas uten at viktige naturressurser forringes eller ødelegges. Det følger av våre argumenter over at fornøyelseskjøring med snøscooter ikke er bærekraftig reiseliv.

Røros SV gjorde på sitt årsmøte i januar et enstemmig vedtak om å si nei til snøscooterløype i Røros. Vi er glade for at Røros fjellstyre også sier nei til snøscooterløype i Røros. Kan alle politiske partier i Røros klargjøre sitt syn i saken før valget?

Christian Elgaaen

Hanne Hauge

Hilde Danielsen

Marianne Moseng Breigutu

Signe Nordermoen

Røros SV