Kronikk

Nedrustning nå – kommunestyret avviste SVs forslag om støtte til FNs atomvåpenforbud

av

Leserinnlegg av Christian Elgaaen (SV)

USA og Russland har sagt opp INF-avtalen om mellomdistanseraketter i Europa fra 1987. Det gjør at vi nå står overfor det som kan bli et nytt atomvåpenkappløp mellom stormaktene. Opprusting, redusert tillit og flere autoritære ledere sammen med økte konflikter som følge av klimaendringer, gjør faren for bruk av atomvåpen større.

Samtidig har FN vedtatt et forbud mot atomvåpen som er i ferd med å bli gjeldende internasjonal rett. Norge har stilt seg utenfor flertallet av verdens land som støtter forbudet. SVs krav til regjeringen er at Norge må signere atomvåpenforbudet.

ICAN cities appeal et et initiativ der norske byer og lokalsamfunn kan markere sin støtte til FNs atomvåpenforbud. I Norge har blant annet Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø og Levanger blitt med. Røros SV foreslo i kommunestyret at også Røros skulle slutte seg til dette oppropet. Et flertall i kommunestyret gikk torsdag dessverre i mot dette.

Norge må sammen med andre europeiske ledere sørge for forpliktelsene som lå i INF-avtalen om at ingen mellomdistanseraketter skal utplasseres i Europa, videreføres. I tillegg vil SV utfordre Erna Solberg og Jens Stoltenberg til å ta initiativ til en global avtale om mellomdistanseraketter som et grunnlag for ytterligere forhandlinger om felles sikkerhet og nedrustning.

Å stanse det nye atomkappløpet handler om våre og våre etterkommeres muligheter for et godt liv. Nedrustning vil frigjøre milliarder, som heller må brukes til å fjerne årsakene til konflikt og krig, redusere de økende forskjellene mellom fattig og rik og løse klimakrisa mens det ennå er tid.

Christian Elgaaen, leder og ordførerkandidat Røros SV

Støvplage i Røros sentrum

av

Leserinnlegg av Jens Ivar Tronshart, Gunnar Selboe Rugelsjøen og Jan Fredrik Bjørnå

Mens sola har skint over snøkvite vidder har Røros sentrum nærmest vært nedstøvet i godværet. Og dette har pågått i flere uker etter at snøen smeltet og sanden fra i vinter har blitt blottlagt. Ingen som ferdes i Røros sentrum har unngått å registrere støvplagen etter at snøen ble bortte fra sentrumsgatene. Når det blåser, står det som ei skur med finkornet sand over alt og alle som ferdes i sentrum, likeens hver gang bilene kjører gjennom sentrumsgatene.  I løpet av vinteren lempes det på med sand så snart det kommer litt snø, og spesielt under martna’n teppelegges både gater og veiter med finkornet sand – i den gode hensikt å unngå benbrudd og det som verre er. Men sanden blir liggende også etter at arrangementet er over.  

Vi forstår at det kan være vanskelig å feie gatene midt på vinteren, men med midlere klima er det mulig å starte feiingen tidligere enn før. Det blir hevdet at kommunen ikke får kostet så lenge det er is i store deler av gateløpet eller fordi det er mye trafikk i sentrum(!). Det er ganske lenge siden det var is i gateløpet i Bergmannsgata – i Kjerkgata ble det kjørt på ny snø i forbindelse med filmopptak, så her går snø-og issmeltingen ekstra sakte i år (burde ikke noen ha ansvaret for å fjerne snø og is etter at filmopptaket var over?). Det er dessuten fullt mulig å stenge for biltrafikk de to-tre timene det tar å feie gata (dette gjøres også i andre byer). Det var varmegrader midt på dagen lenge før påske, så det kan heller ikke være minusgrader som gjør at sentrumsgatene blir nedstøvet. Det må da dessuten være mulig å skrape vekk det aller meste av grus-og sandlaget etter at martna’n er over. Er det videre ikke mulig å bruke mer grovkornet grus i stedet for finkornet sand? All unødvendig bilkjøring i sentrumsgatene, spesielt de to hovedgatene, bidrar dessuten i vesentlig grad til å forverre støvplagen for de som bor og ferdes i sentrum. Å begrense unødvendig biltrafikk i de to sentrumsgatene kan derfor være et effektivt tiltak for å minske støvplagen. 

Støvet legger seg over hus og parkerte biler og gjør det vanskelig å åpne vinduer fordi det fører til at støvet kommer innomhus. Å sitte ute i sentrum i denne perioden er en prøvelse. Det alvorligste er at støvplagene er et alvorlig helseproblem spesielt for de som bor i sentrum – ikke minst for allergikere. 

Som beboere i sentrum retter vi en innstendig henstilling til Røros kommune om å feie gater og veiter slik at sentrum kan bli både et sunt og hyggelig sted å bo og ferdes i.

Jens Ivar Tronshart, Gunnar Selboe Rugelsjøen og Jan Fredrik Bjørnå

Smak på ordet «verdensarv»

av

Leserinnlegg av Bjørn Salvesen

Røros Bergstad er et verdensarvkulturminne. UNESCO ser på det unike trehusmiljøet og arven etter gruvedriften som så viktig at det bør bevares og tas vare på i all overskuelig framtid. Da kaster man ikke gamle historiske vinduer. 
Derfor har Riksantikvaren og fylkesutvalget i Trøndelag satt foten ned for å ta bort grensen -1960- som et markant skille for vinduer med og uten historisk verdi. I planutvalget på Røros var det dessverre flertall for det motsatte.  Vinduer laget før denne tid har gjerne stor del av tradisjonelt håndverk i seg, og bør restaureres, det får man både faglig og økonomisk støtte til. Og resultatet blir utmerket. Utover på -60 tallet ble vindusproduksjonen industriell, og har derved mindre verneverdi. 
Inni i et hus i den antikvariske vernesona kan man forøvrig gjøre -akkurat- som man vil, hvis ikke huset er totalfredet, og det er det de færreste som er.

Den største utfordringen med at få mennesker bor i sentrum, er de ca.120 husa som er feriebolig, og dermed står tomme det meste av året. De fleste, men ikke alle, er faktisk lovlige feriehus pga untaket fra boplikten ved arv, det untaket må fjernes før Røros sentrum blir en spøkelsesby. Det betyr ikke at de som arver må bo der selv, men at minst en person må ha bostedsadresse der. Hus trenger folk, og folk trenger hus. 

Det argumenteres med at lokaldemokratiet settes til side hvis man ikke kan bestemme lokalt hvilke vinduer som kan skiftes. Vel, det samme prinsippet gjelder jo også f.eks. bemanningsnorm i barnehage og skole, at eldre på sykehjem skal ha enerom og eget bad ved nybygg, osv osv. Lista er nærmest uendelig. Og intensjonen er å sikre en nasjonal minstestandard uansett hvor du bor. 
Mange faglige føringer og forpliktelser ligger i bunn i det å være et verdensarvsted også, heldigvis. Det å bo i et verdensarvsted er et privilegium, riktignok med noen utfordringer, men utfordringer som har gode løsninger, hvis man vil se dem.


Bjørn Salvesen, Røros SV

Vinduer og verdensarv

av

Leserinnlegg av Sophie Gjesdahl Noach

Viser til leserinnlegget til Isak Veierud Busch den 09.04.19 i Rørosnytt vedrørende fylkeskommunens tilbakemelding på Planutvalgets vedtak til reguleringsbestemmelsen 12.1.6 i ny sentrumsplan. 

Heldigvis har vi i Norge organisert oss sånn, at når folkevalgte ikke tar vare på nasjonale verdier, og i dette tilfellet også verdier av interesse for hele verden, så griper Fylkeskommune og Riksantikvar inn.

Jeg bor selv i et gammelt hus innenfor vernesonen og opplever ikke at det er vanskelig å forholde seg til vernebestemmelsene slik de er i dag. Snarere tvert imot opplever jeg at kommunen har gode tilskuddsordninger som Uthusprosjektet og stor velvilje til å hjelpe en å ta vare på bygningene i verdensarven. 

Som Eli Høsøien skrev i et leserinnlegg i Retten for en tid tilbake har vi fått nye barnefamilier som naboer. Så vidt jeg kan se så tømmes ikke sentrum for beboere. Hvis man skal gjøre noe for at flere skal bo i sentrum vil det første være å følge opp boplikten. 

Det er viktig at vi har forutsigbare bestemmelser, så man vet hva man har å forholde seg til. Slik bestemmelsen er formulert, i ny sentrumsplan, skal det skjønnsmessig vurderes i hvert enkelt tilfelle hvilken verdi bygningsdelen har, og om en eventuell kopi av vinduene er en god nok kopi. Det gir lite forutsigbarhet for huseiere.

Når det gjelder verdensarven og ICOMOS handler det om autentisitet. Røros har mistet mange gamle vinduer. Det er derfor veldig viktig at vi tar godt vare på de få som er igjen. Vinduer er en viktig del av fasadeuttrykket og en bygning, og er verdifullt som kilde. 

Det er flere muligheter for hvordan vinduer kan oppnå bedre isoleringsevne uten at det gamle vinduet skiftes ut. Det er også mulig å få tilskudd til reparasjon og innsetting av varevinduer. Ved istandsetting av gamle vinduet er man med å bevarer viktige autentiske bygningsdeler og i tillegg sparer man miljøet for unødvendig CO2 belastning.

Sophie Gjesdahl Noach, 1. kandidat for Venstre.

Noen betraktninger av en påtroppende lokalpolitikker

av

Leserinnlegg Rob Veldhuis

Det er lov å gjøre feil og en bør da også få lov å rette opp igjen, det må gjelder alle. Det er åpenbart at noen feil har større konsekvenser enn andre. Særlig når man snakker om en feil som rammer en stor del av lokalbefolkningen og engasjerer en enda større del av lokalbefolkningen. Det jeg synes som er interessant med tanken på framtiden er hvordan i all verden er det mulig å havne opp i en situasjon som lokalsamfunnet (altså vi) har kommet i når det gjelder eiendomsskatten. Situasjonen viser seg å være enorm ressurskrevende og til tider ubehagelig for både administrasjonen, politikere og skattytere. Noe som flere har påpekt gjerne kunne være foruten og det skjønner jeg veldig godt. Men det som er enda verre, mener jeg, er at tilliten i ‘kommunen’ ble virkelig satt på spill. Som påtroppende lokalpolitikker tar jeg det på alvor, det er nemlig jeg som framtidig folkevalgt som skal få delansvaret for å forvalte akkurat denne tillitten.

Som forberedning til min framtidige rolle har jeg gjort meg noen betraktninger rundt hvordan vi som lokalsamfunn har kommet i akkurat denne situasjonen rundt eiendomsskatt.  En klassisk årsak-konsekvens spørsmål, spør du meg.

Jeg har fulgt lokalpolitikken på Røros over flere år og ble mer og mer fascinert over hvordan politiskstyring blir gjennomført her i Bergstaden og konsekvensene den får. Jeg har i perioder snakket med mange av de tidligere og nåværende politikkere på kryss og tvers av partiene, lest meg opp og ikke minst har reflektert selv. Det gjør vondt å måtte innrømme at jeg tviler på om lokaldemokratiet blir i vare tått godt nok på Røros og om det som vedtas er gjennomgått godt nok. For å ta det førstnevnte først, alle kommunestyre representanter må sitte til enhver tid på samme informasjonen (når det gjelder saker som kommer opp til beslutning) og saksdokumentene må sendes ut innenfor de gjeldene frister. Dette er en forutsetning som bør være ufravikelig. Jeg vil gå så langt at når det ikke er på plass at lokaldemokratiet ikke kan fungere. Jeg har sett ved flere anledninger i en del saker hvor det er påpekt fra opposisjonen at utsendelse av saksdokumentene ikke har vært fullstendig eller for sent og det er da bare de sakene opposisjonen har tatt opp under saksbehandlingen. Jeg ser det som en ren trussel for lokaldemokratiet siden en lokal folkevalgt jobber mer eller mindre på dugnad ved siden av en vanlig jobb, et familie og sosialt liv. For å kunne komme godt forberedt til et kommunestyremøte trenger en forutsigbarhet da en er nødt til å kunne planlegge for at tiden strekker til alt. Blir den muligheten fratatt oppstår det en informasjonsulikhet som ikke tjener demokratiet og begrenser samtidig mulighetene for en saklig debatt. Altså en tydelig sammenheng mellom årsak og konsekvens.

Da kommer jeg til andre punktet, jeg tviler om sakene som kommer opp i kommunestyre og som blir gjort en vedtak i er bestandig gjennomgått og belyst godt nok. Her er det en del aspekter som henger nær sammen med informasjonsflyten (fra administrasjonen) og muligheten til å sette seg inn i sakene (av folkevalgte) slik at det er mulig å stille de riktige spørsmålene og kommer til en saklig debatt. Den som sitter ved makten har et ekstra stort ansvar her, spør du meg og bør være veldig bevist på ansvaret, vedkommende blir nemlig lønnet til jobben og har dermed en større mulighet å sette seg inn i saker av naturlige årsaker. Jeg ble gjort oppmerksom på og har signalisert selv at opposisjonen ofte blir plassert i en situasjon der de ligger på etterskudd grunnet informasjonsulikhet med en fraværende saklig debatt som konsekvens (årsak og konsekvens igjen). I tillegg kan konsekvensene bli enda større, situasjonen rundt eiendomsskatt er her et tydelig eksempel på. Noen betraktninger jeg har gjort meg: Har saksframlegging vært fullstendig? Hva er f.eks. grunnen at i saksframleggingen det ikke har kommet tydelig fram om noen andre muligheter til å justere skatteverdigrunnlaget? Kommunen trengte ikke å taksere på nytt, de KAN gjøre det. Det er fult mulig å justere skatteverdigrunnlaget ved f.eks. en kontorjustering så vidt jeg vet. Eller tar ligningsverdien som utgangspunkt. Kanskje hadde det vært en enkel måte å unngå en krevende, vanskelig og kostbar runde med taksering. Nå er jeg absolutt ikke allvitende så kanskje det ligger plausible faglige grunner til grunn for å ikke går inn for en kontorjustering eller en ligningsverdimodell og er det derfor det ikke har vært tydelig belyst i saksframleggingen. Helt greit men da burde man legge til rette for at takseringer kan gjøres på en god måte gjennom f.eks. forsikrer seg at retningslinjene for taksering er gode nok. Det er noe jeg sterk i tvil om det har blitt gjort gitt de store feil utslag vi er nå vitne til…  

Jeg deler absolutt ordføreren sin bekymring å kunne miste retten til å kunne utskrive eiendomsskatt for 2019 i Røros kommune og konsekvensene det ville fa på kort sikt for hele samfunnet. Igjen en klassisk årsak – konsekvens spørsmål. Jeg ser det hele som en akkumulering av feilgrep som gjør at vi har kommet i den situasjonen der vi risikere å miste retten til å utskrive eiendomsskatt. Det er ikke forslaget fra opposisjonen som er fremmet i siste kommunestyremøtet som er trusselen her, spør du meg. Å utskrive eiendomsskatt som er så mangelfull at jeg kan tenke meg at det er tvilsomt om den fyller kravene til en gyldig utskriving i det hele tatt. Det som bekymrer meg enda mer er å nekte opposisjonen stemming over et fremmet forslag. Det er ikke et lokaldemokrati verdig, uansett konsekvensene. Man kan ikke ofre demokratiet til å rette opp sine egne feil. 

Her skal det store endringer til for å sikre at demokratiet fungerer som det skal, mener jeg. Endringer blir lettest å gjennomføre ved å ta drastiske valg, i politisk forstand snakker vi da om at det skal til et makt skifte der de som har sittet ved makten i flere tiår og handler kanskje ut fra en vane, flytter til opposisjonen sine benker. Da blir perspektivet annenledes for alle, jeg kan ikke se for meg noe annet at det bør være en berikelse for alle de det gjelder og noe jeg mener samfunnet vil ha godt av i en periode! Jeg synes at det er absolutt verdt å prøve og håper at det er flere av Røros sine innbyggere er enig i det! 

Da jeg takket ‘ja’ til å stille på Røros Høyres sin liste var jeg innstilt på å bruke en god del tid i neste perioden på lokalpolitikken og sette meg grundig inn i de ulike sakene som skal behandles, men det er noe en bare kan når forutsetningene er tilstede. Fra hvilken benk jeg kommer til å bruke tiden min på i lokalpolitikken er velgerne som bestemmer 9. september. 

Eiendomsskatt: Det finnes en enkel løsning

av

Kronikk/leder av Tore Østby

Kommunene har to valgmuligheter når det gjelder verdifastsettelse for eiendomsskatt. Røros har valgt å kjøre egne takseringsrunder. Det er også mulig å bruke en takst som Skatteetaten har gjort i forbindelse med skattemeldingen. Da ville takseringen vært en sak mellom Skatteetaten og skatteyteren, og kommunen kunne konsentrert seg om promillesatsen. I dette ligger det også en mulig redningsplanke.

Kommunestyret kan velge å bruke verditakstene som fremkommer i skattemeldinga, og eventuelt justere promillesatsen. Løsningen på krisen kommunen er inne i nå, ligger snublende nær om man snubler i rett retning.

Årsaken til at mange kommuner velger å kjøre egen takseringsrunde, er at det statistisk sett gir høyere takster. Dersom kommunen benytter Skatteetatens beregnede markedsverdier for boliger (boligverdi) ved utskriving av eiendomsskatt, vil eiendomsskatt som utskrives i 2019 bygge på boligverdier fra inntektsåret 2017. i perioder med sterk verdiøkning blir takstnivået hengende bak. Ved egen taksering hvert tiende år, blir imidlertid verdijusteringen hengende lengre bak, og det kommer et stort hopp i skattenivået når retaksering skjer.

En del av bildet er også at selve takseringen er en kostbar prosess, og kostnadene øker når mange klager. Takseringen stiller store krav til kompetanse. Hvis kommunen ikke benytter Skatteetatens beregnede markedsverdier for boliger ved utskriving av eiendomsskatt, må endring av grunnlaget for eiendomsskatt skje gjennom klage til kommunen.

Å bruke verdiene som ligger i skattemeldingene reduserer også risikoen knyttet til eiendomsskatt betydelig. Det blir da umulig å rode seg opp i mislykkede prosesser, som kan føre til ulovlige vedtak og tap av retten til å kreve inn eiendomsskatt et år. Det vil også ta bort den krisen som vil komme den dagen Stortinget bestemmer at verdien i skattemeldingen skal legges til grunn. Etter alle solemerker kommer det til å skje i løpet av få år.

Et vedtak nå, om å bruke verditaksten satt i skattemeldinga, kan være en redningsplanke ut av den situasjonen kommunen har kommet opp i nå. Inntektene til kommunen kan da samtidig reguleres opp, ved å endre promillen til høyeste lovlige sats.

Skatteetaten har forøvrig en forenklet klageprosess på eiendomstakster. Dersom kommunen bruker Skatteetatens beregnede markedsverdier for boliger som grunnlag for utskriving av eiendomsskatten, og du mener grunnaget er feil, kan du selv endre dette ved å endre i skattemeldingen. Du kan sende endringsmelding. Det er ikke lenger nødvendig å klage til Skatteetaten.

Ordfører kan ikke nekte votering om eiendomsskatten

av

Leserinnlegg av Ole Jørgen Kjellmark

I Røros kommunestyre torsdag 11. april ble forslaget fra 12 representanter om at eiendomsskatten for 2019 skulle utskrives etter samme verdier og satser som for utskrivningen for 2018, nektet tatt under votering av ordfører Hans Vintervold. Allerede under møtet varslet jeg om at dette grepet fra ordfører ville bli oversendt Fylkesmannen for lovlighetskontroll. 

Dette ble gjort allerede fredag morgen. En klar tilbakemelding kom senere samme dag om at dette har ikke ordfører rett til å gjøre. Så lenge det er utsendt lovlig innkalling til møte og saken står på dagsorden, så skal framsatte forslag voteres over. Etter å ha hørt innlegg i debatten fra tre representanter fra Ap, anser jeg det meget trolig at forslaget også ville blitt vedtatt dersom det hadde blitt stemt over.

Anke inn til Fylkesmannen har egne regler. Formell lovlighetskontroll krever at minst tre representanter står bak klagen. Dette glapp og ble ikke tilfelle denne gangen. Derfor ville ikke saksbehandler ved kommunal- og justisavdelingen, Ragnhild Grønvold skrive et formelt svar. Med høytiden for døra, de fleste ansatte på vei til Påskefjellet og kort frist til neste møte 25. april i Røros, kunne hun ikke gi en skriftlig tilbakemelding. Imidlertid forklarte hun i en 16 minutters telefonsamtale med meg på ettermiddagen fredag utførlig om regelverket som skal følges. Hun hadde da snakket med ordfører tidligere og underrettet ham om hva som er rett. Det må stemmes over saker som er oppført på saklista. Kommunelovens §34 sier at et flertall kan utsette behandlingen, men det må voteres. Ordfører kan ikke nekte avstemning. Fra Stjørdal kommunes reglement har jeg sakset følgende: «Er en sak tatt opp til behandling, kan møtet ikke heves før saken er avgjort ved avstemming, eller organet vedtar å utsette forhandlingene om den». Dette er en standard formulering som må følges her også.

Vårt forslag ville innebære at administrasjonen fikk arbeidsro til å lage et skikkelig saksdokument om eiendomsskatten. Røros kommune har innrettet seg slik at den kan ikke avskaffes over natta. Vårt forslag ville innebære at innbetaling ville blitt redusert med 3,5 million og føre til at avsetningen til disposisjonsfondet på 6 mill. ville blitt tilsvarende lavere. Men med 8 mill. i overskudd fra regnskapet for 2018, har vi mulighet til å bidra mer enn det.

Ordfører er ansvarlig for at saker i kommunestyret er forsvarlig belyst. Til møtet torsdag var det ingen saksvedlegg eller innstilling. Han framla en tolkning av en e-post fra KS som skulle få oss til å tro at forslaget om uendret skattegrunnlag var farlig for hele utskrivingen. Dette er en feil tolkning av ordfører. Han nevnte ikke med et ord de innspill advokat Hegle på vegne av Brekken Utmarkslag hadde oversendt. Andre uttalelser vi har fått fra jurist i KS sier at det skal svært mye til for at kommunen mister retten til å innkreve eiendomsskatt så lenge pålagte frister overholdes. Jeg imøteser ny runde om eiendomsskatten 25. april med en riktig saksbehandling som grunnlag for at vi kan ivareta innbyggernes interesser og ikke bare kommunekassa.

Ole Jørgen Kjellmark Høyre

FrP sier ja til et attraktivt og kostnadseffektivt kollektivtilbud i hele Trøndelag

av

Leserinnlegg av Lill Harriet Sandaune (Frp)

Diskusjonen om kollektivtilbudet i Trøndelag er nå i gang for fullt. Ambisjonene til fylkeskommunen og politikerne er høye, men samsvarer ikke med dagens og fremtidas kollektivtilbud i regionen vår. De rødgrønne styringskameratene AP, SP, SV, KRF og MDG går nå inn for reelle kutt i kollektivtilbudet over hele Trøndelag, og skylder på at man har en høyreregjering som struper den fylkeskommunale økonomien. 

Samtidig går de samme partiene inn for å fremme forslag om å utrede drift i egenregi når det gjelder busstjenester i Trøndelag. Dette vel vitende om at fylkesrådmannen ved flere anledninger har informert om at man da kan forvente seg en merkostnad på minst 10-15 prosent, og opp mot 50 millioner i økte kostnader med det forslaget som ble fremmet i første omgang. Hva er egentlig det viktigste for innbyggerne i regionen vår i denne saken? Er det å få til et kollektivtilbud som driftes etter sosialistiske prinsipper, offentlig eie og ideologiske kjepphester, der man får et dårligere kollektivtilbud? Eller er det et attraktivt og kostnadseffektivt kollektivtilbud til det beste for innbyggerne i hele Trøndelag?  

Å eie og drifte busser inngår ikke i fylkeskommunens kjernevirksomhet. Busstjenester er velegnet for anbud der det stilles krav om en virksom konkurranse, anbudene baseres på offentlig styring, gir frihet for oppdragsgiveren og er lett å følge opp kvalitetsmessig. Arbeidstagernes rettigheter blir også ivaretatt med anbudsordningen fordi man har regler for virksomhetsoverdragelse, og ansatte har krav på å bli med til ny operatør. Ansatte beholder lønns- og arbeidsvilkår ved bytte av operatør og man har tariffavtaler å forholde seg til. Fylkeskommunene i Norge sparer årlig over en milliard på å kjøpe busstjenester på anbud, og besparelsen kan brukes til å styrke kollektivtilbudet eller de videregående skolene.

Anbud sikrer AtB innflytelse, styring og fleksibilitet – og gir derfor fylkeskommunen en mulighet til å rendyrke bestillerrollen. Det trengs solid kompetanse og en god organisasjon for drift av kollektivtransport, og anbudsordningen sikrer det beste tilbudet, ut ifra en effektiv konkurranse. Fylkeskommunen bør derfor konsentrere seg om å øke kollektivtrafikkens attraktivitet, produktivitet og fremkommelighet, fremfor å bruke tid og ressurser på offentlig drift i egenregi, til en langt høyere pris enn det private aktører kan tilby. Reisetid og hyppige avganger er vesentlig for at folk skal velge kollektivtransport og at man kan nå målet om at enda flere innbyggere skal reise kollektivt. Når det gjelder prisene på kollektivreiser viser det seg i undersøkelser at høyere pris foretrekkes blant de reisende fremfor kutt i tilbudene, og FrP mener derfor at man heller bør vurdere dette. 

FrP har fremmet, både i fylkesting og hovedutvalg for transport, et forslag for i størst mulig grad å sikre et kollektivtilbud tilsvarende dagens nivå i Trøndelag, og med muligheter til effektiviseringsgevinster og bedre kundetilpasninger. Men dette ble nedstemt av de rødgrønne fordi de med sine prioriteringer heller ønsker en reduksjon i kollektivtilbudet i distriktene. FrP mener at veien til et samlet Trøndelag går gjennom et styrket tilbud innenfor kollektivtransporten og ikke gjennom kutt og reduksjon i tilbudene, slik AP, SP, SV, KrF og MDGs politikk faktisk legger opp til. 

Lill Harriet Sandaune

Gruppeleder for FrP

Takk for at du gir håp

av

Det er fremdeles flere kreftformer som svært få overlever. Ditt bidrag til Krafttak mot kreft er med på å endre denne alvorlige situasjonen.

Av: Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen og Eva Faanes, distriktssjef i Kreftforeningen Midt-Norge.

Under årets innsamlingsaksjon Krafttak mot kreft har over 20.000 bøssebærere banket på dører fra nord til sør, og det norske folk har åpnet både dør og lommebok. Nordmenn har også vist sin enorme giverglede på Vipps, på SMS og gjennom innsamlinger på Facebook. Alle har ønsket å gjøre en forskjell for de som rammes av en kreftform med lav overlevelse. 

Vi ønsker å rette en stor takk til deg som har gått med bøsse, organisert innsamlinger, solgt vafler, arrangert løp, konserter og russerevyer. Din innsats er uvurderlig. Tusen takk for at du har gitt av deg og din tid til årets aksjon! 

Engasjementet i Trøndelag har vært enormt. En ekstra stor honnør til russen ved Røros videregående skole som til sammen samlet inn nesten 33 000 kr til kreftsaken. Russen står for over 80 prosent av det vi samler inn, de gjør en kjempejobb! 

Ikke minst, tusen takk til deg som ga et bidrag til årets aksjon. Ditt bidrag er med på å gi flere kreftpasienter den aller beste følelsen i livet. At de får leve videre. 

I Trøndelag har det blitt samlet inn over fire millioner kroner. Og på landsbasis har dette så langt resultert i nærmere 40 millioner kroner. Rett og slett helt fantastisk. Vi lover å forvalte pengene godt. 

I dag overlever syv av ti nordmenn kreft, men bak statistikken skjuler det seg store forskjeller. Det er fremdeles flere kreftformer som svært få overlever. Lungekreft og bukspyttkjertelkreft er blant disse. To av ti overlever lungekreft og færre enn én av ti overlever bukspyttkjertelkreft.

Mer kunnskap bidrar til å oppdage og stille riktig diagnose tidligere, og utvikle mer presis og effektiv behandling. Historien har vist oss gang på gang at det er mulig, men fremskrittene kommer ikke av seg selv. Nye gjennombrudd krever midler og knallhardt arbeid over tid. Takk for at dere har bidratt til kommende fremskritt. 

PS! Du kan fortsatt gi din støtte via nettsiden og på Vipps. Sammen skaper vi håp.

Eiendomsskatt

av

Leserinnlegg av Aage Aas, Gard Erik Sandbakken og Per Arne Gjelsvik

Røros Venstre støtter kravet fra Brekken utmarkslag, Høyres Ole Jørgen Kjellmark og tidligere ordfører John Helge Andersen om umiddelbart å stoppe vedtatt innkreving av økt eiendomsskatt i Røros kommune. Det politiske vedtaket er basert på et saksframlegg fra administrasjonen som ikke kan ha vært tilstrekkelig kvalitetssikret. Dette har medført takstverdier vesentlig over det som er reelle markedsverdier på en rekke eiendommer. 

Spesielt framstår verditaksten på landbrukseiendommer urimelig høy, og det virker som om administrasjonen har glemt at landbrukstakst er verdistyrende for denne type eiendom. Nivået på eiendomsskatten i Røros er nå i den absolutte Norgestoppen. Denne skatteformen har den minst sosiale profil av alle skatter. Dette fordi den ikke hensyntar betalingsevne og den rammer de med dårligst økonomi hardest.

Administrasjonen og den politiske ledelse i kommunen har hittil ikke villet erkjenne at saksbehandlingen inneholder flere feil og mangler og at vedtaket vil medføre alvorlige økonomiske belastninger for mange av kommunens innbyggere.

Slik saken nå står, vil de negative konsekvensene i vesentlig grad overskygge den økonomiske gevinsten kommunen oppnår. Vi oppfordrer administrasjon og politisk ledelse til snarest å fremme forsalg om videreføring av samme skattenivå som i 2018 samtidig som administrasjonen pålegges å legge fram saken i forbedret og kvalitetssikret versjon for 2020.

Vi mener følgende tilleggsmomenter er av betydning for vårt standpunkt i saken:

1 Folk som til vanlig lever nøkternt og har orden på økonomien forteller at de ikke makter rekninga på eiendomsskatt som kommer i mai. Røros Legesenter har våren 2018 på oppdrag av NAV/SINTEF og SIFO utført et forskningsarbeid i Røros kommune der det ble kartlagt om dårlig helse medførte dårlig økonomi og omvendt. Knapt 600 innbyggere over 18 år ble spurt og det ble funnet at ca. 11 % bekreftet dette.

Dette tallet er litt større enn det som tidligere er funnet i store nasjonale undersøkelser. Vi fant at aldersgruppa 30-39 år var den med de største utfordringene. Økonomiske vansker disponerer for dårlig helse. Dette er kortreist og relevant forskning. Det er grunn til å forvente at antall personer med helseplager og dårlig økonomi vil øke i vår kommune som en konsekvens av skattevedtaket. 

2 Vi ønsker at folk skal flytte til Røros kommune.  Fra før sliter vi med et lite variert og begrenset tomtetilbud. Nivået på eiendomsskatt vil virke ytterligere negativt.

3 Økt eiendomsbeskatning av næringsbygg vil virke dempende på investering og satsing i næringslivet.

4 Betydelig økning av eiendomsskatt på hytter/fritidsboliger medfører at vi lett mister viktige «Rørosambassadører».  

5.Ordføreren oppfordrer de som mener de er for høgt beskattet til å klage. Det er grunn til å tro at hans oppfordring vil bli etterkommet. Klagebehandlingen vil utløse en vesentlig kostand for kommunen. 

6. Sist og aller viktigst: Hva med de som av ulike grunner ikke klager?  I denne gruppa må en forvente at de svakeste og mest resursfattige befinner seg. Hvis vedtaket om økt eiendomsskatt i Røros kommune ikke reverseres, vil denne gruppa av innbyggere utsettes for et historisk offentlig overgrep.

Røros Venstre 

Ved Aage Aas, Gard Erik Sandbakken og Per Arne Gjelsvik

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.